Forskrift om kapitalkrav og gjennomføring av CRR/CRD-regelverket

Denne forskrift gjelder for banker, kredittforetak, finansieringsforetak og holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern. Denne forskrift gjelder også for verdipapirforetak, forvaltningsselskaper for verdipapirfond med tillatelse til å yte aktiv forvaltning, forvaltere av alternative investeringsfond med tillatelse til å yte aktiv forvaltning og morselskap til slike foretak som er omfattet av verdipapirhandelloven § 9-46 første ledd nr. 3. Finanstilsynet kan bestemme at regler i denne forskrift også skal gjelde annet eierforetak som nevnt i finansforetaksloven § 17-6 annet ledd bokstav c.

EØS-avtalen vedlegg IX Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 om tilsynskrav for kreditt- og verdipapirforetak og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 (CRR), som endret ved a) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2395 b) delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/62 c) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1014 d) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/630 e) delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/2188 f) delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/405 g) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/876 h) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/873 i) delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/424 j) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2160 k) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/1623 l) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/2795 m) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2401 n) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/558 o) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2025/1215 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Når det i lov eller forskrift vises til CRR menes forordning nr. (EU) 575/2013 som gjennomført i første punktum. Følgende utfyllende forordninger gjelder som norsk forskrift med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig: 1) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 241/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for krav til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for institusjoner, som endret ved: a) delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/488 b) delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/850 c) delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/923 d) delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/2176 e) delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/827. 2) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/61 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til krav til likviditetsreserve for kredittinstitusjoner, som endret ved: a) delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/1620 b) delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/786. 3) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/585 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for angivelse av marginrisikoperioder 4) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/100 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for spesifisering av den felles beslutningsprosess med hensyn til søknader om visse tilsynsmessige tillatelser i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013, som endret ved: a) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2025/2338 5) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/101 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for forsvarlig verdsetting i henhold til artikkel 105 nr. 14, som endret ved: a) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/866. 6) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 710/2014 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for vilkårene for anvendelse av den felles beslutningsprosessen for institusjonsspesifikke tilsynskrav i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU 7) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 926/2014 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for standardskjemaer, -maler og -framgangsmåter for meldinger knyttet til utøvelse av etableringsretten og adgang til å yte tjenester i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU, som endret ved: a) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/193 8) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1151/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for opplysninger som skal meldes ved utøvelse av etableringsretten og adgangen til å yte tjenester, som endret ved: a) delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/192 9) EØS-avtalen vedlegg IX Delegert kommisjonsforordning (EU) 2025/791 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer de alminnelige vilkårene for tilsynskollegienes virkemåte og om oppheving av delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/98 10) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2025/790 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for anvendelsen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tilsynskollegiers virkemåte 11) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 183/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 om tilsynskrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for å spesifisere beregningen av spesifikke og generelle kredittrisikojusteringer, som endret ved: a) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/954 12) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 523/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for fastsettelse av hva som utgjør en nær sammenheng mellom verdien av en institusjons obligasjoner med fortrinnsrett og verdien av institusjonens eiendeler 13) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 525/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som definerer begrepet «marked» 14) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 526/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for fastsettelse av en tilnærmet verdi og et begrenset antall mindre porteføljer i forbindelse med kredittverdijusteringsrisiko 15) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 527/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer de klassene av instrumenter som i tilstrekkelig grad gjenspeiler en institusjons kredittkvalitet ved fortsatt drift og er egnet til å bli brukt til variabel godtgjøring 16) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 528/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for annen risiko enn deltarisiko knyttet til opsjoner i forbindelse med standardmetoden for markedsrisiko, som endret ved: a) delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/861 17) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 529/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for vurdering av vesentligheten av utvidelser og endringer av den interne kredittvurderingsmetoden og metoden med avansert måling, som endret ved: a) delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/942 18) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 530/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for presisering av vesentlige eksponeringer og terskler for interne metoder for spesifikk risiko i handelsporteføljen 19) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 591/2014 om forlengelse av overgangsperiodene for kravene til ansvarlig kapital for eksponeringer overfor sentrale motparter i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 og (EU) nr. 648/2012 20) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 602/2014 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for å lette tilnærmingen av tilsynspraksis med hensyn til anvendelsen av ytterligere risikovekter i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 21) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 625/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 gjennom tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kravene til investorer, organisatorer, opprinnelige långivere og initiativtakende institusjoner i forbindelse med eksponeringer mot overført kredittrisiko, som endret ved a) delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/1798 22) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 650/2014 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for formatet, strukturen, innholdsfortegnelsen og den årlige datoen for offentliggjøring av de opplysningene som skal offentliggjøres av vedkommende myndigheter i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU, som endret ved a) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/912 b) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2024/796 23) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1152/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for fastsettelse av den geografiske beliggenheten til relevante kreditteksponeringer med henblikk på beregning av institusjonsspesifikk motsyklisk kapitalbuffer 24) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 945/2014 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for relevante tilstrekkelig diversifiserte indekser i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013, som endret ved: a) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/125. b) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2023/2056. 25) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1187/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for fastsettelse av den samlede eksponeringen mot en motpart eller en gruppe av innbyrdes tilknyttede motparter når det gjelder transaksjoner med underliggende eiendeler 26) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/233 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for valutaer der sentralbankens kriterier for å godkjenne sikkerheter er svært snevre i henhold til europaparlamentsog rådsforordning (EU) nr. 575/2013 27) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/1556 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for behandling i overgangsperioden av egenkapitaleksponeringer i henhold til metoden med interne modeller 28) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/2197 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for valutaer som er nært korrelert, i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013, som endret ved: a) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1580. b) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/2091. c) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/249. d) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2023/1718. 29) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/2344 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for valutaer der likvide eiendeler er tilgjengelige i et begrenset omfang, i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 30) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/709 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for spesifisering av vilkårene for anvendelse av unntak for valutaer der likvide eiendeler er tilgjengelige i et begrenset omfang 31) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/1646 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder med hensyn til hovedindekser og anerkjente børser i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 om tilsynskrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, som endret ved: a) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/1650. 32) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/1799 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for tilordning av eksterne kredittvurderingsinstitusjoners kredittvurderinger med hensyn til kredittrisiko i samsvar med artikkel 136 nr. 1 og 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013, som endret ved: a) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/634 b) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/2028 c) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/2005 d) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2024/1872. 33) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/1801 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for tilordning av eksterne kredittvurderingsinstitusjoners kredittvurderinger med hensyn til verdipapirisering i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013, som endret ved: a) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2365 34) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/72 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer vilkårene for unntak fra datakravet 35) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/208 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for ytterligere utgående pengestrømmer tilsvarende behovet for sikkerhet som følge av virkningen av et negativt markedsscenario på institusjonens derivattransaksjoner 36) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1222/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for spesifisering av metodene for å identifisere globalt systemviktige institusjoner og definere underkategorier av globalt systemviktige institusjoner, som endret ved: a) delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1608 b) delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/539 37) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/2070 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for maler, definisjoner og IT-løsninger som institusjonene skal bruke ved rapportering til Den europeiske banktilsynsmyndighet og til vedkommende myndigheter i samsvar med artikkel 78 nr. 2 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU, som endret ved: a) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/1486 b) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/439 c) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/688 d) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/1971 e) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/2017 f) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/951 g) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2023/313 h) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2024/348 i) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2025/379. 38) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/180 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for standarder for vurdering av referanseporteføljer og prosedyrer for utveksling av vurderinger 39) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 1317/2014 om forlengelse av overgangsperiodene for kravene til ansvarlig kapital for eksponeringer overfor sentrale motparter i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 og (EU) nr. 648/2012 40) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/880 om forlengelse av overgangsperiodene for kravene til ansvarlig kapital for eksponeringer overfor sentrale motparter i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 og (EU) nr. 648/2012 41) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/2326 om forlengelse av overgangsperiodene for kravene til ansvarlig kapital for eksponeringer overfor sentrale motparter i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 og (EU) nr. 648/2012 42) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/892 om forlengelse av overgangsperiodene for kravene til ansvarlig kapital for eksponeringer overfor sentrale motparter i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 og (EU) nr. 648/2012 43) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/2227 om forlengelse av overgangsperiodene for kravene til ansvarlig kapital for eksponeringer mot sentrale motparter fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 og (EU) nr. 648/2012 44) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/954 om forlengelse av overgangsperiodene for kravene til ansvarlig kapital for eksponeringer mot sentrale motparter fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 og (EU) nr. 648/2012 45) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/1230 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer de ytterligere objektive kriteriene for anvendelse av en gunstigere sats for inn- eller utgående pengestrømmer på grensekryssende uutnyttede kreditt- eller likviditetsfasiliteter innenfor et konsern eller en institusjonell beskyttelsesordning 46) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 524/2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer de opplysningene som hjemstaters og vertsstaters vedkommende myndigheter skal gi hverandre 47) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 620/2014 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for utveksling av opplysninger mellom hjemstaters og vertsstaters vedkommende myndigheter i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU 48) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/461 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder med hensyn til felles framgangsmåter, skjemaer og maler for samrådet mellom berørte vedkommende myndigheter i forbindelse med planlagt erverv av kvalifiserende eierandeler i kredittinstitusjoner, som omhandlet i artikkel 24 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU. 49) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/171 om supplering av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for vesentlighetsterskler for forfalte kredittforpliktelser 50) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/728 om supplering av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for prosedyrer for å ekskludere transaksjoner med ikke-finansielle motparter etablert i en tredjestat fra kapitalkravet for risikoen for kredittverdijustering 51) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/959 om supplering av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for spesifisering av vurderingsmetoden som vedkommende myndigheter benytter når institusjoner gis tillatelse til å bruke metoder med avansert måling for operasjonell risiko 52) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/2241 om forlengelse av overgangsperiodene for kravene til ansvarlig kapital for eksponeringer mot sentrale motparter fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 og (EU) nr. 648/2012 53) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/815 om forlengelse av overgangsperiodene for kravene til ansvarlig kapital for eksponeringer mot sentrale motparter fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 og (EU) nr. 648/2012 54) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1889 om forlengelse av overgangsperiodene for kravene til ansvarlig kapital for eksponeringer mot sentrale motparter fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 og (EU) nr. 648/2012. 55) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/598 om utfylling av europaparlamentets- og rådsforordning med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for tilegning av risikovekter for spesialiserte låneeksponeringer 56) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/930 om utfylling av europaparlamentets- og rådsforordning med hensyn til reguleringstekniske standarder som spesifiserer typen, alvorligheten og varigheten av en økonomisk nedgangsperiode omhandlet i forordningens artikkel 181 nr. 1 b og 182 nr. 2 b i nevnte forordning 57) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/451 av 17. desember 2020 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til institusjoners tilsynsrapportering og om oppheving av gjennomføringsforordning (EU) nr. 680/2014, som endret ved forordning (EU) 2022/1994 og forordning (EU) 2024/855. 58) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/453 av 15. mars 2021 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til de særlige rapporteringskravene for markedsrisiko, rettet ved EUT L 106 av 26.3.2021, s. 71. 59) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/923 av 25. mars 2021 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som fastsetter kriterier for å definere ledelsesansvar, kontrollfunksjoner, vesentlige forretningsenheter og vesentlig innvirkning på en vesentlig forretningsenhets risikoprofil, og som fastsetter kriterier for å identifisere ansatte eller kategorier av medarbeidere hvis arbeidsoppgaver har en innvirkning på institusjonens risikoprofil som er like vesentlig som den til ansatte eller kategorier av medarbeidere som er nevnt i artikkel 92 nr. 3 i nevnte direktiv. 60) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/676 av 3. desember 2021 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for spesifisering av betingelsene for når konsolidering skal foretas i tilfellene omhandlet i nevnte forordnings artikkel 18 nr. 3–6 og nr. 8. 61) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/637 om tekniske gjennomføringsstandarder med hensyn til institutters offentliggjøring av opplysninger som er omtalt i del 8, avsnitt II og III, i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013, som endret ved: a) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/1018. b) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/631. c) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453. d) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2024/3172. 62) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/439 av 20. oktober 2021 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for spesifisering av vurderingsmetoden som kompetente myndigheter skal benytte ved vurdering av kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks samsvar med kravene til bruk av den interne kredittvurderingsmetoden. 63) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/2580 av 17. juni 2022 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som angir hvilke opplysninger som skal gis i søknaden om tillatelse som kredittinstitusjon, og som angir forhold som kan hindre vedkommende myndigheter i å føre effektivt tilsyn 64) EØS-avtalen vedlegg IX kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2581 av 20. juni 2022 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for anvendelse av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til hvilke opplysninger som skal gis i søknader om tillatelse som kredittinstitusjoner 65) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/2058 av 28. februar 2022 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for likviditetsperioder for den alternative metoden med interne modeller som omhandlet i artikkel 325bd nr. 7. 66) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/2059 av 14. juni 2022 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som presiserer de tekniske detaljene for krav til ettertesting og resultatanalyse i henhold til artikkel 325bf og 325bg i forordning (EU) nr. 575/2013), som endret ved forordning (EU) 2025/878 67) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/2060 av 14. juni 2022 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kriteriene for vurdering av risikofaktorenes modellerbarhet etter metoden med interne modeller og hyppigheten av denne vurderingen i henhold til artikkel 325be nr. 3 i nevnte forordning,som endret ved forordning (EU) 2025/878 68) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/2257 av 11. august 2022 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til de tekniske reguleringsstandardene som presiserer beregningsmetodene for bruttobeløp ved plutselig mislighold for eksponeringer mot gjelds- og egenkapitalinstrumenter og for eksponeringer mot misligholdsrisikoen som oppstår fra visse derivatinstrumenter, og som spesifiserer fastsettelsen av nominelle beløp for andre instrumenter enn de som er nevnt i artikkel 325w nr. 4 i forordning (EU) nr. 575/2013. 69) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/2328 av 16. august 2022 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til de tekniske reguleringsstandardene som spesifiserer eksotiske underliggende instrumenter og instrumenter utsatt for restrisiko med hensyn til beregningen av krav til ansvarlig kapital for restrisiko. 70) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/931 av 1. mars 2021 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer metoden for å identifisere derivattransaksjoner med én eller flere vesentlige risikodrivere med henblikk på artikkel 277 nr. 5, formelen for beregning av tilsynsbasert delta for kjøps- og salgsopsjoner som er tilordnet renterisikokategorien, og metoden for å avgjøre om en transaksjon er en lang eller kort posisjon i den primære risikodriveren eller i den mest vesentlige risikodriveren i den aktuelle risikokategorien med henblikk på artikkel 279a nr. 3 bokstav a) og b),som endret ved forordning (EU) 2025/855 71) EØS-avtalen vedlegg IX kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/1043 av 24. juni 2021 om forlengelse av overgangsbestemmelsene knyttet til kravene til ansvarlig kapital for eksponeringer mot sentrale motparter fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 72) EØS avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/1011 av 10. mars 2022 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer hvordan de indirekte eksponeringene mot en motpart som følge av derivat- og kredittderivatkontrakter, skal fastsettes dersom kontrakten ikke ble inngått direkte med motparten, men det underliggende gjelds- eller egenkapitalinstrumentet ble utstedt av denne motparten 73) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/511 av 24. november 2022 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for beregning av risikovektede eksponeringsbeløp for innretninger for kollektiv investering i henhold til den mandatbaserte metoden 74) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/206 av 5. oktober 2022 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer hvilke typer faktorer som skal tas i betraktning ved vurderingen av hensiktsmessigheten av risikovekter for eksponeringer med fast eiendom som sikkerhet, og hvilke vilkår det skal tas hensyn til ved vurderingen av hensiktsmessigheten av minsteverdier for tapsgrad ved mislighold for eksponeringer med fast eiendom som sikkerhet. 75) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/1577 av 20. april 2023 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for beregning av krav til ansvarlig kapital for markedsrisiko for posisjoner utenfor handelsporteføljen som er utsatt for valutarisiko eller varerisiko, og behandlingen av disse posisjonene i forbindelse med de lovpliktige kravene til ettertesting og kravet til resultatanalyse i henhold til den alternative metoden med en intern modell, som endret ved forordning (EU) 2025/878 76) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/1578 av 20. april 2023 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kravene til den interne metoden eller de eksterne kildene som brukes i henhold til den interne modellen for misligholdsrisiko til å estimere misligholdssannsynlighet og tapsgrad ved mislighold. 77) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/1622 av 17. mai 2022 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for nye markeder og avanserte økonomier. 78) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/2779 av 6. september 2023 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer kriteriene for identifisering av skyggebankvirksomheter referert til i artikkel 394 nr. 2 i forordning (EU) nr. 575/2013. 79) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/397 av 20. oktober 2023 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for beregning av det stresscenariobaserte risikomålet. 80) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/856 av 1. desember 2023 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer sjokkscenarioene i forbindelse med tilsyn, de felles modell- og parameterantakelsene og hva som utgjør en stor nedgang. 81) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/857 av 1. desember 2023 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer en standardisert metode og en forenklet standardisert metode for å vurdere risikoene som oppstår som følge av potensielle endringer i rentesatser som påvirker både den økonomiske verdien av egenkapitalen og nettorenteinntektene fra institusjonens virksomhet utenfor handelsporteføljen. 82) EØS-avtalen vedlegg IX delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/1728 av 6. desember 2023 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer under hvilke omstendigheter kriteriene for identifisering av grupper av tilknyttede motparter er oppfylt. 83) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/1085 av 13. mars 2024 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for den vurderingsmetoden som vedkommende myndigheter benytter for å kontrollere om en institusjon oppfyller kravene til å bruke interne modeller for markedsrisiko 84) Delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/1780 av 13. mars 2024 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som angir på hvilke vilkår institusjoner kan beregne KIRB i forbindelse med de underliggende eksponeringene i en verdipapiriseringstransaksjon. 85) EØS-avtalen vedlegg IX kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2024/3117 av 29. november 2024 om rapportering til tilsynsmyndighetene og opphevelse av de gjennomføringsmessige tekniske standarder fastsatt i gjennomføringsforordning (EU) 2021/451, som endret ved: a) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2025/2475. 86) EØS-avtalen vedlegg IX Delegert kommisjonsforordning (EU) 2025/789 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer vilkårene og indikatorene som EBA skal bruke for å avgjøre om det har inntruffet særlige omstendigheter i henhold til artikkel 325az nr. 5 og artikkel 325bf nr. 6 i nevnte forordning 87) EØS-avtalen vedlegg IX Delegert kommisjonsforordning (EU) 2025/1265 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer metoden for å identifisere en posisjons viktigste risikodriver og for å fastslå om en transaksjon utgjør en lang eller en kort posisjon som omhandlet i artikkel 94 nr. 3, artikkel 273a nr. 3 og artikkel 325a nr. 2 88) EØS-avtalen vedlegg IX Delegert kommisjonsforordning (EU) 2025/1311 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer vilkårene for å vurdere vesentligheten av utvidelser og endringer i bruken av alternative interne modeller og endringer i delsettet av de modellerbare risikofaktorene Følgende likeverdighetsbeslutninger gjelder som norsk forskrift med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig: 1) EØS-avtalen vedlegg IX Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2014/908/EU om likeverdigheten av tilsyns- og reguleringskravene i visse tredjestater og territorier med henblikk på behandlingen av eksponeringer i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013, som endret ved: a) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/230 b) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/2358 c) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2019/536 d) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2019/2166 e) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1753. For verdipapirforetak gjelder CRR del fire om store engasjementer også for verdipapirforetak som har tillatelse til å yte investeringstjenestene som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 2, 8 og 9. CRR del seks om likviditet gjelder ikke for verdipapirforetak. Forordning om krav til likviditetsreserve gjelder ikke finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere. Forordning om krav til uvektet kjernekapitalandel gjelder ikke verdipapirforetak som ikke har tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 3 eller 6, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere. Finanstilsynet kan unnta finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere fra andre bestemmelser i forordningene dersom disse blir uforholdsmessig krevende i lys av aktiviteten som drives.

Med store foretak etter finansforetaksloven § 1-5 tiende ledd menes foretak som nevnt i § 1 første ledd som oppfyller vilkårene i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 146. Med mindre og ikke-komplekse foretak etter finansforetaksloven § 1-5 ellevte ledd menes foretak som nevnt i § 1 første ledd som oppfyller vilkårene i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 145.

Beregningsgrunnlaget for bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer som angitt i finansforetaksloven § 14-3 og verdipapirhandelloven § 9-42 følger av CRR artikkel 92(3). Foretakene skal beregne sine foretaksspesifikke krav til systemrisikobuffer og motsyklisk kapitalbuffer. For engasjementer i Norge skal satsene som fastsatt i § 27 og § 33 anvendes. For engasjementer i andre EØS-stater anvendes systemrisikobuffersatsen som er fastsatt av myndighetene i vedkommende stat, såfremt kravet er rettet mot systemrisiko i staten og gjelder for alle foretak. For engasjementer i EØS-stater som har fastsatt et annet systemrisikobufferkrav enn det nevnt i første punktum, skal systemrisikobuffersatsen være 0 prosent. Annet punktum gjelder tilsvarende for engasjementer i EØS-stater som ikke har fastsatt et systemrisikobufferkrav. For engasjementer i andre EØS-stater anvendes den motsykliske kapitalbuffersatsen som er fastsatt av myndighetene i vedkommende stat. For engasjementer i stat som ikke omfattes av EØS-avtalen, gjelder tredje ledd tilsvarende. For engasjementer i stat som ikke omfattes av EØS-avtalen og som ikke har fastsatt et krav til motsyklisk kapitalbuffer, gjelder likevel satsen for engasjementer i Norge, med mindre Norges Bank fastsetter en annen sats, jf. § 33. Finansdepartementet kan fastsette en annen sats for systemrisikobuffer for engasjementer i stat som ikke omfattes av EØS-avtalen. Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler om beregningen av foretaksspesifikke krav til systemrisikobuffer og motsyklisk kapitalbuffer.

Fra 1. januar 2025 og frem til og med 30. juni 2025 skal foretak som benytter IRB-metode, ha en gjennomsnittlig risikovekt for eksponeringer med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge som ikke er lavere enn 20 prosent. Fra 1. juli 2025 og frem til og med 31. desember 2026 skal den gjennomsnittlige risikovekten for slike eksponeringer ikke være lavere enn 25 prosent. Fra 1. januar 2025 og frem til og med 31. desember 2026 skal foretak som benytter IRB-metode, ha en gjennomsnittlig risikovekt for eksponeringer med pantesikkerhet i næringseiendom i Norge som ikke er lavere enn 35 prosent.

Ren kjernekapital kan bestå av følgende poster: 1) Innbetalt ordinær aksjekapital 2) Innbetalt ordinær egenkapitalbeviskapital i foretak som ikke har medlemsinnskudd 3) Medlemsinnskudd etter godkjennelse av Finanstilsynet 4) Overkursfond 5) Utjevningsfond 6) Kompensasjonsfond 7) Sparebankens fond, herunder grunnfond 8) Gavefond 9) Fond for urealiserte gevinster 10) Fond for vurderingsforskjeller 11) Annen innskutt og opptjent egenkapital som fastsatt i CRR eller i forskrifter gitt til utfylling av CRR.

Eksponering med pantesikkerhet i næringseiendom som omfattes av CRR artikkel 126 nr. 1, skal gis risikovekt etter CRR artikkel 126 nr. 2 første ledd. Eksponering med pantesikkerhet i landbrukseiendom kan likevel gis risikovekt etter CRR artikkel 126 nr. 1, jf. CRR artikkel 126 nr. 2 tredje ledd. Eksponering med pantesikkerhet i næringseiendom i annen EØS-stat kan gis den risikovekt som vedkommende nasjonale myndigheter tillater for slike eksponeringer. Eksponering med pantesikkerhet i fritidseiendom i Norge innenfor 40 prosent av verdigrunnlag fastsatt etter CRR artikkel 229, skal gis risikovekt 20 prosent.

CRR artikkel 229 nr. 1 bokstav e gjelder ikke ved fornyelse av verdigrunnlaget for fast eiendom som stilles som sikkerhet for lån som inngår i sikkerhetsmassen for OMF.

Hvorvidt en forfalt kredittforpliktelse etter CRR artikkel 178 nr. 1 bokstav b er vesentlig, skal vurderes opp mot følgende terskelverdier: a) for massemarkedseksponeringer skal den absolutte og den relative komponenten ikke overstige hhv. 1000 kroner og 1 prosent, jf. forordning (EU) 2018/171 artikkel 1, jf. § 2 annet ledd nr. 49 i forskriften her. b) for andre eksponeringer skal den absolutte og den relative komponenten ikke overstige hhv. 2000 kroner og 1 prosent, jf. forordning (EU) 2018/171 artikkel 2, jf. § 2 annet ledd nr. 49 i forskriften her.

Dersom et foretak skulle komme i brudd med minstekravene til ansvarlig kapital, gjelder reglene i finansforetaksloven kapittel 20 eller 21.

Dersom et foretak ikke oppfyller det kombinerte kapitalbufferkravet, jf. finansforetaksloven § 14-3 og verdipapirhandelloven § 9-42, skal en plan for økning av ren kjernekapitaldekning oversendes Finanstilsynet senest fem virkedager etter at manglende oppfyllelse foreligger. Planen skal minst inneholde følgende: 1) estimat over inntekter og kostnader og en prognose for balansen, og 2) en plan og tidsramme for å øke foretakets kapitaldekning for å oppfylle det kombinerte bufferkravet. Dersom et foretak ikke oppfyller det kombinerte bufferkravet kan disponeringer som nevnt i leddet her bare foretas innen rammen av et maksimalt disponeringsbeløp beregnet etter tredje ledd. Følgende disponeringer skal være begrenset til maksimalt disponeringsbeløp: a) utbetaling av utbytte eller konsernbidrag, b) innløsning eller tilbakekjøp av egne aksjer eller egenkapitalbevis, c) tilbakebetaling av innbetalte beløp i forbindelse med aksjer eller egenkapitalbevis, d) utdeling av annen innbetalt eller opptjent ren kjernekapital, e) avtale å betale variabel godtgjørelse eller særskilte pensjonsytelser, eller f) betaling av rente på annen kjernekapital (fondsobligasjoner). Maksimalt disponeringsbeløp er summen av delårsresultat og årsresultat som ikke er inkludert i ren kjernekapital, fratrukket utbetalinger som nevnt i annet ledd bokstav a, d, e og f og påregnelig betalbar skatt gitt at resultatene holdes tilbake, multiplisert med en faktor. Faktoren skal fastsettes ut fra hvilken andel ren kjernekapital utover minstekrav og tilleggskrav til kapital etter finansforetaksloven § 14-1 og verdipapirhandelloven § 9-40 utgjør i prosent av det kombinerte kapitalbufferkravet, slik at faktoren skal være: a) 0 når andelen er fra 0 inntil 25 prosent, b) 0,2 når andelen er fra 25 inntil 50 prosent, c) 0,4 når andelen er fra 50 inntil 75 prosent, og d) 0,6 når andelen er fra 75 inntil 100 prosent. Disposisjoner som nevnt i annet ledd kan ikke foretas før foretaket har gitt Finanstilsynet følgende informasjon: a) foretakets kapital inndelt i ren kjernekapital, annen kjernekapital og tilleggskapital, b) delårsresultat og årsresultat, c) maksimalt disponeringsbeløp beregnet etter fjerde ledd, og d) planlagt disponering av overskudd fordelt mellom disponeringene beskrevet i andre ledd.

Styret skal fastsette en likviditetsstrategi som tilfredsstiller kravene i denne forskrift. Strategien skal tilpasses alle relevante forretningsområder, med intern fordeling av risiko og kostnader. Strategien skal omfatte retningslinjer og rammer for likviditetsrisiko og risikotoleranse, retningslinjer for beholdning av likvide eiendeler, retningslinjer for stabil langsiktig finansiering, og metoder og rutiner for risikomåling, prognoser og overvåking, inkludert stresstester. Strategien skal også inneholde planer for organisering og ansvarsforhold og bestemmelser om styre- og ledelsesrapportering og om uavhengig kontroll. Styret skal minst en gang i året vurdere strategien og etterlevelsen av denne. Styrets vurdering og konklusjon skal framgå av styreprotokollen.

Rammene for likviditetsrisiko og risikotoleranse skal fastsettes for ulike tidsrom, herunder intradag. Foretaket skal ha tilfredsstillende regler og prosedyrer for å kontrollere og begrense likviditetsrisiko. Foretakets rammer skal også sikre at foretaket har tilstrekkelig likvide eiendeler sett i forhold til kortsiktig gjeld. Det skal tas hensyn til mulige forsinkelser i innbetalinger og utbetalinger.

Foretaket skal ha en beredskapsplan med prosedyrer for å håndtere bortfall av likviditet for foretaket og likviditetssvikt i markedet. Styret skal jevnlig oppdatere beredskapsplanen på bakgrunn av stresstester.

Foretaket skal ha metoder for å identifisere, måle og overvåke netto innlånsbehov og finansieringsposisjoner til enhver tid basert på poster i og utenom balansen, som skal brukes til å identifisere, måle og overvåke likviditetsrisikoen. Foretaket skal utarbeide prognoser for fremtidig likviditetsbehov. Styret og ledelsen skal minst hvert kvartal behandle en helhetlig og oppdatert rapport om foretakets likviditetssituasjon og likviditetsstyring.

Foretaket skal regelmessig gjennomføre stresstester for å vurdere likviditetssituasjonen. Stresstestene skal omfatte alternative scenarier med ulike tidshorisonter som dekker selskapsspesifikke hendelser, markedsrelaterte hendelser samt kombinasjoner av disse. Scenarier for likviditetsutviklingen skal dekke poster i og utenom balansen. Foretaket skal regelmessig vurdere forutsetningene som benyttes i analysene. Erfaringene fra stresstestene skal hensyntas i likviditetsstrategi, retningslinjer og rammer for likviditetsrisiko, samt beredskapsplan.

Foretaket skal minst årlig vurdere alternative scenarier for likviditetsposisjoner og risikoredusering, samt de forutsetninger som ligger til grunn for finansieringsposisjonen.

Bestemmelsene i denne delen gjelder ikke for holdingforetak i finanskonsern som i tillegg til å eie foretak som nevnt i § 1 første ledd, også eier forsikringsforetak, hvis forsikringsvirksomheten utgjør hoveddelen av konsernets virksomhet og holdingforetaket er underlagt reglene om forsikringsgrupper i Solvens II-forskriften. Forsikringsvirksomhet skal anses å utgjøre hoveddelen av et konserns virksomhet når minst 60 prosent av konsernets konsoliderte forvaltningskapital og kapitalkrav kommer fra forsikringsforetak i konsernet. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak bestemme at reglene i denne del helt eller delvis likevel skal gjelde for holdingforetak som nevnt i første punktum når vesentlige tilsynsmessige eller soliditetsmessige hensyn taler for det. Bestemmelsene i denne delen gjelder ikke for holdingforetak i finanskonsern som i tillegg til å eie foretak som nevnt i § 1 første ledd, også eier forsikringsforetak, hvis a) forsikringsvirksomheten og b) summen av kredittinstitusjonsvirksomheten og verdipapirforetaksvirksomheten hver for seg står for minst 40 prosent av konsernets konsoliderte forvaltningskapital og kapitalkrav, og holdingforetaket er underlagt reglene i forskrift om konsolidering mv. i tverrsektorielle grupper. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak bestemme at reglene i denne del helt eller delvis likevel skal gjelde for holdingforetak som nevnt i første punktum når vesentlige tilsynsmessige eller soliditetsmessige hensyn taler for det. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsene i denne delen for holdingforetak i finanskonsern som i tillegg til å eie foretak som nevnt i § 1 første ledd, også eier forsikringsforetak, dersom holdingforetaket er underlagt reglene om forsikringsgrupper i Solvens II-forskriften eller reglene i forskrift om konsolidering mv. i tverrsektorielle grupper og disse reglene gir et tilfredsstillende bilde av soliditeten i gruppen. Holdingforetak som har unntak etter annet eller tredje ledd har også unntak fra kapitalkravsregler for banker mv. på foretaksnivå. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak bestemme at holdingforetak som er unntatt etter fjerde ledd, også unntas fra kapitalkravsregler for banker mv. på foretaksnivå. For foretak som nevnt i § 18 og som skal konsolideres etter CRR artikkel 11 til 24, kommer ikke finansforetaksloven § 18-2 første ledd bokstav a, annet og tredje ledd til anvendelse.

Som felles ledelse regnes der to eller flere foretak har de samme personene som utgjør flertallet i foretakenes styrende eller kontrollerende organer. Som deltakende foretak regnes et foretak som er morselskap til, har deltakerinteresser i eller er underlagt felles ledelse med annet foretak. Som gruppe regnes i denne forskriften den gruppe av foretak som skal konsolideres etter § 20.

Foretak som har deltakerinteresse i eller er underlagt felles ledelse med annen institusjon, finansinstitusjon eller foretak som yter tilknyttede tjenester som definert i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 3, 26 og 18, skal foreta konsolidering etter CRR artikkel 11 til 24. Foretaket skal foreta full konsolidering dersom det har felles ledelse med annen institusjon, finansinstitusjon eller foretak som yter tilknyttede tjenester som definert i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 3, 26 og 18. Plikten til å foreta konsolidering gjelder også deltakende foretak i delkonsern og finansforetak som deltar i samarbeidende gruppe, jf. finansforetaksloven § 17-13 annet ledd. Finanstilsynet kan gjøre unntak fra plikten til konsolidering for delkonsern.

Foretak som har deltakerinteresse i eller er underlagt felles ledelse med annen institusjon, finansinstitusjon eller foretak som yter tilknyttede tjenester som definert i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 3, 26 og 18, skal foreta konsolidering etter bestemmelsene i forskriften her ved anvendelse av soliditets- og sikkerhetskravene som følger av finansforetaksloven § 13-7, § 13-12, § 14-1 til § 14-4 og § 14-6 tredje ledd bokstav b og verdipapirhandelloven § 9-40, § 9-41, § 9-42, § 9-43, § 9-45 og § 9-47 sjette ledd. Finansforetak som deltar i samarbeidende gruppe, skal i tillegg foreta forholdsmessig konsolidering av eierandeler i finansforetak som forestår den virksomhet samarbeidet omfatter, og som ikke er forsikringsforetak eller morselskap til forsikringsforetak Det konsoliderte kapitalkravet kan ikke være lavere enn summen av startkapitalkravene inkludert eventuelle påslag i samsvar med verdipapirfondforskriften § 2-2 annet ledd og AIF-loven § 2-7 første ledd bokstav a. Ved konsolidering skal kapital- og bufferkrav for foretaket som foretar konsolidering gjelde på konsolidert basis, unntatt for morselskap som nevnt i verdipapirhandelloven § 9-46 første ledd nr. 3 der kravene for det største datterforetaket skal gjelde. Beregningsmetodene som gjelder for de ulike virksomhetsområdene på foretaksnivå, skal gjelde på konsolidert basis. Finanstilsynet kan beslutte ved enkeltvedtak at andre kapitalkrav og beregningsmetoder skal gjelde på konsolidert basis.

Konsolidert ansvarlig kapital og beregningsgrunnlag skal beregnes etter samme prinsipper som ved konsolidering etter regnskapsreglene, men slik at forholdsmessig konsolidering benyttes i stedet for egenkapitalmetoden. Konsolideringen skal omfatte ikke-balanseførte forpliktelser. Ikke-balanseførte interne poster mellom foretakene skal elimineres. Dersom et engasjement er sikret ved garanti fra et annet konsernforetak, skal det på konsolidert basis bare beregnes kapitalkrav for risikoen på tredjepart.

Finansforetaksloven § 13-6 første til tredje ledd og verdipapirhandelloven § 9-47 første til tredje ledd gjelder på konsolidert basis for øverste norske foretak i en gruppe. Dokumentasjonen av vurderingene etter finansforetaksloven § 13-6 og verdipapirhandelloven § 9-47 skal vise risiko og kapitalbehov for gruppen under ett og for de enkelte foretakene i gruppen. Plikten til å foreta konsolidering etter første ledd gjelder også foretak som har deltakerinteresser i et foretak som er etablert utenfor EØS.

Morselskap i konsern som ikke driver annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet, skal ikke gjøre fradrag for ansvarlig kapital i andre foretak i finansiell sektor på foretaksnivå, med mindre annet fastsettes av Finanstilsynet ved enkeltvedtak.

I grupper der morselskapet er et eierforetak som definert i finansforetaksloven § 17-6 annet ledd bokstav c og i grupper med verdipapirforetak der morselskapet er et eierforetak som ikke omfattes av verdipapirhandelloven § 9-47 første ledd nr. 3, skal alle betydelige transaksjoner mellom foretakene i gruppen og eierforetaket rapporteres til Finanstilsynet.

Denne delen fastsetter satsen for systemrisikobuffer for engasjementer i Norge, og angir fremgangsmåten for myndighetenes arbeid med å vurdere og fastsette satsen. Formålet med systemrisikobufferen er å gjøre foretakene mer solide og robuste overfor utlånstap og andre forstyrrelser som kan oppstå som følge av strukturelle sårbarheter i økonomien og annen systemrisiko av varig karakter.

For engasjementer i Norge er satsen for systemrisikobufferen 4,5 prosent.

Finansdepartementet skal annethvert år treffe beslutning om nivået på systemrisikobuffersatsen for engasjementer i Norge. Beslutninger om å øke satsen skal normalt tidligst tre i kraft 12 måneder etter at beslutningen er fattet. I særlige tilfeller kan tidligere ikrafttredelse besluttes. Satsen skal endres i trinn på én eller flere ganger 0,5 prosentpoeng.

Denne delen fastsetter fremgangsmåte og kriterier for å fastsette hvilke foretak som skal pålegges et høyere krav til ren kjernekapital, fordi de er systemviktige og har særlig stor betydning for det finansielle systemet og realøkonomien. Slike systemviktige foretak skal ha et høyere krav til ren kjernekapital for å ha en større tapsbærende evne, og dermed redusere sannsynligheten for at foretakene får økonomiske problemer som kan ha alvorlige negative konsekvenser for det finansielle systemet og realøkonomien.

Finansdepartementet skal hvert år treffe beslutning om hvilke foretak som skal anses som systemviktige i Norge. Beslutningen skal normalt tidligst tre i kraft 12 måneder etter at beslutningen er fattet. I særlige tilfeller kan tidligere ikrafttredelse besluttes. Foretak som oppfyller minst ett av følgende kriterier, skal anses som systemviktige og ha en særskilt kapitalbuffer på 1 prosent: a) foretak som ved utgangen av det foregående år hadde forvaltningskapital som utgjorde mer enn 10 prosent av Fastlands-Norges BNP, b) foretak som ved utgangen av foregående år hadde utlån til publikum i Norge som utgjorde mer enn 5 prosent av samlede utlån til publikum i Norge. Foretak som oppfyller minst ett av følgende kriterier, skal anses som systemviktige og ha en særskilt kapitalbuffer på 2 prosent: a) foretak som ved utgangen av det foregående år hadde forvaltningskapital som utgjorde mer enn 20 prosent av Fastlands-Norges BNP, b) foretak som ved utgangen av foregående år hadde utlån til publikum i Norge som utgjorde mer enn 10 prosent av samlede utlån til publikum i Norge. Kriteriene skal bygge på foretakenes konsernregnskap og Fastlands-Norges BNP for det foregående år. For foretak som har eierandeler i kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, skal deres forholdsmessige andel regnes med i grunnlaget for beregningen av foretakets forvaltningskapital og utlån til publikum. Finansdepartementet kan i særlige tilfelle bestemme at foretak som oppfyller kriteriene i annet eller tredje ledd, ikke skal anses som systemviktige. Finansdepartementet kan også fastsette at andre foretak enn de som oppfyller minst ett av kriteriene i annet eller tredje ledd, likevel skal anses som systemviktige. Ved denne vurderingen skal Finansdepartementet legge vekt på kriteriene som er angitt i § 31 og råd fra Finanstilsynet.

Finanstilsynet skal hvert år innen utgangen av første kvartal gi et begrunnet råd til Finansdepartementet om hvilke foretak som bør anses som systemviktige i Norge, og oppfylle et særskilt bufferkrav på 1 eller 2 prosent. Råd etter første punktum skal baseres på en vurdering av blant annet foretakets størrelse, foretakets omfang av virksomhet i Norge og i andre land, foretakets kompleksitet, foretakets rolle i den finansielle infrastrukturen og i hvilken grad foretaket er sammenvevet med resten av det finansielle systemet, jf. også § 30 annet og tredje ledd.

Denne delen fastsetter satsen for motsyklisk kapitalbuffer for engasjementer i Norge. Formålet med den motsykliske kapitalbufferen er å gjøre foretakene mer solide og robuste overfor utlånstap i en framtidig lavkonjunktur og dempe faren for at foretakene skal bidra til å forsterke en eventuell nedgangskonjunktur ved å redusere sin kredittgivning.

For engasjementer i Norge er satsen for motsyklisk kapitalbuffer 2,5 prosent.

Norges Bank treffer hvert kvartal beslutning om nivået på den motsykliske kapitalbuffersatsen for engasjementer i Norge, jf. § 33. Beslutning om å øke satsen skal normalt tre i kraft 12 måneder etter at beslutningen er fattet. I særlige tilfeller kan tidligere ikrafttredelse besluttes. Den motsykliske kapitalbuffersatsen skal som hovedregel være mellom 0 og 2,5 prosent. I særlige tilfeller kan satsen settes høyere enn 2,5 prosent. Satsen skal endres i trinn på én eller flere ganger 0,25 prosentpoeng. Beslutning om å redusere satsen kan tre i kraft umiddelbart.

Foretakets styre skal godkjenne og regelmessig vurdere retningslinjer for å påta foretaket risikoer og for å identifisere, styre, overvåke og kontrollere risikoer som foretaket er eller kan bli eksponert for, herunder risikoer knyttet til makroøkonomiske forhold. Styret skal sikre seg tilgang til risikoinformasjon og fastsette omfang, format og frekvens på rapporteringen. Styret skal fastsette retningslinjer for å sikre tilstrekkelig arbeidsdeling og for å unngå interessekonflikter. Styret skal sikre at foretakets kontrollfunksjoner kan ivareta sine arbeidsoppgaver på en effektiv og uavhengig måte ved å påse at: a) personer som er involvert i foretakets kontrollfunksjon ikke involveres i utøvelsen av de tjenester eller funksjoner de skal kontrollere, og b) personer som er involvert i foretakets kontrollfunksjon ikke får fastsatt sin godtgjørelse på en måte som påvirker, eller er egnet til å påvirke, deres objektivitet. Styret skal evaluere sitt arbeid og sin kompetanse knyttet til foretakets risikostyring og internkontroll minimum årlig.

Foretakets retningslinjer og rutiner for styring og kontroll av risiko skal minst omfatte følgende risikoer: a) kreditt- og motpartsrisiko, b) restrisiko, c) konsentrasjonsrisiko, d) risikoer knyttet til verdipapiriseringsaktiviteter, e) markedsrisiko, f) renterisiko i portefølje for annen virksomhet enn handelsportefølje, g) operasjonell risiko, h) likviditetsrisiko og i) risiko knyttet til uforsvarlig gjeldsoppbygging. Kredittgivning skal være basert på forsvarlige og klart definerte kriterier. Kredittporteføljene skal diversifiseres i samsvar med foretakets markedsmålsetting og overordnede kredittstrategi. Retningslinjene for kreditt- og motpartsrisiko skal minst omfatte prosedyrer for bevilgning, endring, fornyelse og refinansiering av kreditt, prosedyrer for identifisering og håndtering av problemengasjementer og prosedyrer for verdireguleringer og nedskrivinger. Retningslinjer for konsentrasjonsrisiko skal dekke enkeltmotparter, grupper av samhørende motparter, sektorkonsentrasjon og geografisk konsentrasjon, samt konsentrasjonsrisiko relatert til sikkerhetsstillelse. Ved verdipapirisering som omfatter trekkrettigheter med adgang til førtidig innfrielse, skal det tas hensyn til likviditetssituasjonen både ved avtalt og ved førtidig innfrielse. Retningslinjene for operasjonell risiko skal omfatte beredskapsplaner for å sikre at driften kan videreføres og tap begrenses ved alvorlige driftsforstyrrelser. Foretaket skal sørge for en forsvarlig likviditetsstyring i samsvar med kravene i denne forskrift del V. Retningslinjene for risikostyring skal omfatte en rutine for å identifisere og evaluere risikoer forbundet med nye og vesentlige endringer i produkter, tjenester og andre aktiviteter, herunder utkontraktering. Kontrollfunksjonene for risikostyring og etterlevelse skal involveres i risikovurderingene. Utkontrakteringsavtalen skal sikre at Finanstilsynet gis tilgang til opplysninger fra og tilsyn med virksomheten der Finanstilsynet finner det nødvendig. Foretaket skal sørge for at organisasjonen besitter tilstrekkelig kompetanse til å håndtere utkontrakteringsavtalen.

Foretakets system for styring og kontroll med renterisiko skal særlig omfatte risiko som følge av mulige endringer i rentesatser og kredittrisikotillegg fra aktiviteter utenfor handelsporteføljen. Foretaket skal særlig hensynta renterisikoens påvirkning på den økonomiske verdien av egenkapitalen og netto renteinntekter. Foretaket kan benytte standardmetoder som fastsatt i forskrift for å oppfylle kravet i første ledd. Foretak som oppfyller kravene i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 145 kan benytte forenklet standardmetode. Finanstilsynet kan pålegge foretak å benytte standardmetoden hvis foretakets eget system for styring og kontroll med risiko som nevnt i første ledd ikke er tilfredsstillende eller hvis tilsynets vurdering er at bruk av forenklet standardmetode ikke beregner foretakets renterisiko på tilfredsstillende måte.

Ledere på alle vesentlige virksomhetsområder skal løpende vurdere gjennomføringen av internkontrollen. Det skal minst én gang årlig foretas en oppsummerende vurdering av om internkontrollen har vært gjennomført på en tilfredsstillende måte og om det er behov for nye tiltak. Vurderingene etter første og andre ledd skal dokumenteres. Daglig leder skal, minimum én gang årlig, utarbeide en samlet vurdering etter første og andre ledd som skal forelegges styret til behandling. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst tre år, og være tilgjengelig for Finanstilsynet

Risikokontrollfunksjonen skal sikre at alle vesentlige risikoer i foretaket er identifisert, målt og rapportert av de relevante organisatoriske enhetene. Risikokontrollfunksjonen skal være involvert i utarbeidelsen av foretakets risikotoleranse, risikostrategi og overordnede rammer for risikotagning. Risikokontrollfunksjonen skal være involvert i vurderinger som har vesentlig betydning for foretakets samlede risiko. Foretaket skal ha en uavhengig risikokontrollfunksjon med tilstrekkelig kompetanse og ressurser. Risikokontrollfunksjonen skal ha en leder som skal rapportere til daglig leder. Leder av risikokontrollfunksjonen skal ikke kunne avsettes uten samtykke fra styret. I mindre foretak med mindre kompleks struktur, kan en leder med andre ansvarsområder i tillegg ha ansvaret for risikokontrollfunksjonen dersom interessekonflikter unngås. Risikokontrollfunksjonen skal kunne rapportere direkte til styret i tilfeller der styret ikke får nødvendig informasjon om vesentlige risikoer via den alminnelige rapporteringen samt varsle styret i tilfeller der identifiserte risikoer påvirker eller kan påvirke foretaket.

Foretaket skal ha retningslinjer og prosedyrer for å avdekke risiko for at foretaket ikke oppfyller sine forpliktelser etter lov og forskrift. Foretaket skal iverksette forebyggende tiltak og prosedyrer for å begrense slik risiko. Foretaket skal ha en uavhengig kontrollfunksjon med tilstrekkelig kompetanse og ressurser, som skal: a) kontrollere at foretaket oppfyller sine forpliktelser etter første ledd, b) regelmessig vurdere om de nevnte retningslinjer, prosedyrer og tiltak er tilstrekkelig effektive, c) vurdere eventuelle tiltak som iverksettes for å avhjelpe manglende etterlevelse av regelverket. Kontrollfunksjonen skal ha en leder som skal rapportere til daglig leder. Leder av kontrollfunksjonen skal ikke kunne avsettes uten samtykke fra styret. I mindre foretak med mindre kompleks struktur, kan en leder med andre ansvarsområder i tillegg ha ansvaret for kontrollfunksjonen dersom interessekonflikter unngås.

Styret skal godkjenne internrevisjonens ressurser og planer på årlig basis. Internrevisjonen skal ha rett til å møte i styremøtene. Internrevisjonen skal gjennomføres i henhold til anerkjente standarder.

Store foretak og foretak som har tillatelse til å benytte IRB-metode, må ha egne kontrollfunksjoner for henholdsvis risikokontroll og etterlevelse som rapporterer til daglig leder.

Finanstilsynet kan fastsette annen hyppighet og format på offentliggjøringen av informasjonen enn det som fremgår av CRR del 8. Finanstilsynet kan kreve at morforetak årlig publiserer en beskrivelse av juridisk struktur, organisasjonsstruktur og virksomhetsstyring for konsernet i tråd med direktiv 2013/36/EU (CRD IV) artikkel 14(3), 74(1) og 109(2). Oppfyllelse av likviditetsreservekravet samlet og for hver signifikante valuta skal offentliggjøres kvartalsvis sammen med foretakets regnskapsrapportering.

Foretak skal for hvert land de er etablert i opplyse om følgende på konsolidert basis: a) navn på foretak, virksomhetsområde(r) og geografisk beliggenhet b) omsetning c) antall årsverk d) resultat før skatt e) skatt f) mottatte offentlige tilskudd/subsidier. Opplysningene skal revideres i henhold til lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer. Opplysningene skal, om mulig, publiseres som et vedlegg til foretakets årsregnskap. Første og annet ledd gjelder ikke for foretak som er omfattet av forskrift 23. august 1999 nr. 957 om årsregnskap for verdipapirforetak m.m. dersom årsregnskapet ikke utarbeides i samsvar med regnskapsloven § 3-9 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.

Ved anvendelse av CRR artikkel 395(1) kan følgende engasjementer unntas helt eller delvis med: a) 90 prosent av engasjementsbeløpet for obligasjoner med fortrinnsrett som oppfyller kravene i CRR artikkel 129 (1), (3) og (6) forutsatt at samlet engasjement med en motpart ikke overstiger 250 prosent av foretakets kjernekapital. Dette gjelder ikke for engasjementer nevnt i bokstav c. b) 85 prosent av engasjementsbeløpet for norske kommuner og selskaper omfattet av lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper. Engasjementer med regionale og lokale myndigheter i andre EØS-stater kan unntas etter regler bestemt av vedkommende nasjonale myndigheter. c) 100 prosent av engasjementsbeløpet for datterselskaper og 85 prosent for øvrige finansforetak i samme konsern, forutsatt at foretakene er undergitt tilsyn på konsolidert grunnlag. d) 100 prosent av engasjementsbeløpet dersom engasjementet er med et finansforetak som gjøres opp innen påfølgende virkedag, forutsatt at engasjementet er notert i NOK, DKK eller SEK, og ikke inngår i motpartens ansvarlige kapital.

Finanstilsynet skal minst hvert tredje år ettergå foretakenes bruk av internmodeller for kapitalkravsberegning. Dersom kravene i denne forskriften ikke anses oppfylt, kan Finanstilsynet pålegge tiltak eller trekke tillatelsen tilbake.

Finanstilsynet kan pålegge et foretak å ha ytterligere ansvarlig kapital etter finansforetaksloven § 13-6 syvende ledd andre punktum dersom: a) foretaket er utsatt for vesentlige risikoer eller risikoelementer som ikke, eller bare delvis, er dekket av kravene til ansvarlig kapital etter CRR tredje, fjerde og syvende del, b) foretaket ikke oppfyller kravene i finansforetaksloven § 13-5 første ledd om styring og kontroll, finansforetaksloven § 13-6 om vurdering av risiko og samlet kapitalbehov, eller CRR artikkel 393 om store engasjementer, og det ikke anses sannsynlig at andre tiltak vil være tilstrekkelige for å oppfylle kravene innenfor en hensiktsmessig tidsramme, c) foretakets retningslinjer og rutiner for justeringer i verdivurderingen av posisjoner eller porteføljer i handelsporteføljen etter CRR art. 105 er utilstrekkelige til at foretaket kan selge eller sikre sine posisjoner innenfor en kort periode uten å pådra seg vesentlige tap under normale markedsforhold, d) foretakets manglende etterlevelse av kravene og vilkårene knyttet til bruk av interne modeller vil føre til et utilstrekkelig kapitalnivå, e) foretaket gjentatte ganger har unnlatt å etablere eller opprettholde en tilstrekkelig margin til kapitalkravene, som meddelt etter § 47 annet ledd, eller f) andre foretaksspesifikke forhold gir grunnlag for vesentlig tilsynsmessig bekymring. Krav om ytterligere kapital etter første ledd kan bare pålegges for å dekke risiko og elementer ved risiko som foretaket kan utsettes for som følge av sin virksomhet eller risikoprofil, og som ikke, eller bare delvis, er dekket av de øvrige kravene til ansvarlig kapital, herunder bufferkrav, etter lov og forskrift. Finanstilsynet kan bestemme at kravet om ytterligere kapital skal gjelde midlertidig eller inntil nærmere angitte vilkår er oppfylt. Ytterligere kapitalkrav etter første ledd bokstav a kan ikke pålegges for å dekke risikoer eller risikoelementer omfattet av CRR tredje, fjerde og syvende del som er undervurdert, i den utstrekning risikoene eller risikoelementene er omfattet av overgangsregler i CRR. Pålegg om ytterligere kapital etter første ledd kan fastsettes både som et foretaksspesifikt vektet kapitalkrav og som et foretaksspesifikt krav til uvektet kjernekapitalandel som skal dekke risiko for overdreven gjeldsoppbygging. Foretaksspesifikt vektet kapitalkrav pålegges som andel av beregningsgrunnlaget etter CRR artikkel 92 nr. 3. Foretaksspesifikt krav til uvektet kjernekapitalandel fastsettes som andel av eksponeringsmål for uvektet kjernekapitalandel etter CRR artikkel 429 nr. 4. Foretaksspesifikt vektet kapitalkrav skal oppfylles med minst tre fjerdedeler kjernekapital, og minst tre fjerdedeler av kjernekapitalen skal være ren kjernekapital. Foretaksspesifikt krav til uvektet kjernekapitalandel skal oppfylles med kjernekapital. Dersom det er nødvendig på grunn av særlige, foretaksspesifikke forhold, kan Finanstilsynet beslutte at foretaksspesifikke kapitalkrav skal oppfylles med en høyere andel kjernekapital eller ren kjernekapital enn det som følger av første og andre punktum. Kapital som benyttes til å oppfylle foretaksspesifikt kapitalkrav etter denne paragrafen, kan ikke benyttes til å dekke andre kapitalkrav, kapitalbufferkrav eller forventning til kapitalkravsmargin som nevnt i § 47. Foretaksspesifikke kapitalkrav fastsatt av Finanstilsynet i enkeltvedtak (vedtak om pilar 2-krav) som er datert før 1. juni 2022, kan med virkning fra 31. desember 2023 oppfylles i tråd med kravene til kapitalsammensetning som følger av femte ledd.

Foretaket skal i tråd med finansforetaksloven § 13-6 fastsette et nivå for ansvarlig kapital som er tilstrekkelig til å dekke alle risikoer som foretaket er eller kan bli eksponert for, og som sikrer at den ansvarlige kapitalen kan dekke potensielle tap som følger av stresscenarioer. Foretakets vurdering av behovet for en margin over minstekrav, foretaksspesifikt kapitalkrav fastsatt etter § 46 og kombinerte bufferkrav utgjør den foretaksvurderte kapitalkravsmarginen. Finanstilsynet skal føre tilsyn med og vurdere om det nivået for ansvarlig kapital som foretaket har fastsatt etter første ledd, herunder den foretaksvurderte kapitalkravsmarginen, er tilstrekkelig for å dekke alle risikoer som foretaket er eller kan bli eksponert for, og sikre at den ansvarlige kapitalen kan dekke potensielle tap som følger av stresscenarioer. Finanstilsynet skal meddele foretaket om Finanstilsynet forventer at foretaket opererer med: a) den foretaksvurderte kapitalkravsmarginen, eller b) en høyere kapitalkravsmargin enn den foretaksvurderte kapitalkravsmarginen. Forventningen som formidles etter annet ledd, kan omfatte risikoer og elementer ved risikoer som inngår i de kapitalkrav som er pålagt etter § 46, men bare i den utstrekning disse risikoene eller elementer ved risikoene ikke allerede er dekket av kapitalkrav som er pålagt etter § 46. Forventningen som formidles etter annet ledd, skal være foretaksspesifikk og kan uttrykkes både som andel av beregningsgrunnlaget etter CRR artikkel 92 nr. 3 (vektet kapitalkravsmargin), og som andel av eksponeringsmålet for uvektet kjernekapitalandel etter CRR artikkel 429 nr. 4 (uvektet kapitalkravsmargin). Kapital som benyttes til å holde en kapitalkravsmargin etter denne paragrafen, kan ikke benyttes til å oppfylle minstekrav, foretaksspesifikt kapitalkrav fastsatt etter § 46 eller kombinerte bufferkrav. Finanstilsynets meddelelse etter annet ledd anses som et forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16 om hva som skal anses som en tilstrekkelig margin til kapitalkravene etter § 46 første ledd bokstav e. Dersom et foretak ikke følger forventningen som er meddelt foretaket etter annet ledd, men oppfyller de relevante kravene til ansvarlig kapital, utløses ikke begrensningene i finansforetaksloven § 14-3 femte ledd eller denne forskriftens § 10.

Forskriften trer i kraft 30. september 2014.

CRR artikkel 138 bokstav g skal gjelde fra og med 1. juli 2026.