Delegering av myndighet etter politiloven

Etter politiloven § 17 er den enkelte lensmann eller politistasjonssjef namsmann i sitt distrikt med mindre oppgaven ivaretas av en namsfogd. Ved lov 11. mai 2017 nr. 26 ble det åpnet opp for at Kongen kan bestemme at en lensmann, politistasjonssjef eller namsfogd kan ivareta oppgaven som namsmann for flere lensmanns- eller politistasjonsdistrikter i samme politidistrikt. Kongens myndighet til å fastsette inndelingen i namsdistrikter er delegert til Justis- og beredskapsdepartementet ved kongelig resolusjon 1. september 2017 nr. 1350 .

I Prop.33 L (2016–2017) om Endringer i rettergangslovgivningen mv. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet) er det uttalt at myndigheten lagt til Kongen kan delegeres til Justis- og beredskapsdepartementet, som igjen vil kunne delegere myndigheten til Politidirektoratet. Myndigheten delegeres herved videre til Politidirektoratet i tråd med dette. Politidirektoratet kan delegere myndigheten videre til politimestrene.

Organisering av namsoppgavene i større distrikter er ledd i politireformen og etablering av mer hensiktsmessige driftsenheter for de sivile rettspleieoppgavene i politiet. Større namsmannsdistrikter innenfor det enkelte politidistrikt vil sikre bredere kompetanse og mindre sårbarhet ved den enkelte enhet. Det vil også bidra til å kunne heve kvaliteten på arbeidet som utføres, fremme rettssikkerheten og en mer ensartet praksis. Det uttales i Innst.200 L (2016–2017) at det er viktig med ensartet og oversiktlig organisering av namsmannsfunksjonen, med kompetente og effektive enheter.

Beslutninger om inndeling i større namsmannsdistrikter må vurderes i henhold til lokale forhold. Departementet viser her til at kommunene har en viktig rolle i gjennomføringen av de de sivile rettspleieoppgavene og at et godt samarbeid mellom kommunene og politiet er sentralt. Det uttales i Prop.33 L (2016–2017) om Endringer i rettergangslovgivningen at ved eventuelle strukturendringer må berørte kommuner involveres i prosessen.