Delegering av myndighet og overføring av oppgaver etter lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. til kommunene

Myndighet hjemlet direkte i lov § 12 første ledd (Tiltak i krisesituasjoner) § 25 andre ledd siste punktum, tredje og femte ledd (felles forvaltning, driftsplan og bruksordning for vassdrag) § 27 første ledd andre punktum og tredje ledd (gi pålegg om salg av fiskekort) § 28 andre og fjerde ledd (pålegg om fiskekulturtiltak) § 31 første ledd, bokstav a–d og andre ledd tilsvarende (fastsetting av grenser m.v.) § 36 tredje ledd (pålegg om gjenoppretting av friløp) Myndighet hjemlet i sentral forskrift Forskrift 15. juni 1993 nr. 532 om fiskeravgift § 3 (dispensere fra avgiftsplikten) I tillegg legges følgende oppgaver til kommunene: § 15 andre ledd første setning (merking av sonegrenser i elv) § 47 andre ledd (ta vare på verdien av ulovlig fanget fisk)

Departementet anser at en overføring av myndighet og oppgaver som angitt i dette brevet vil styrke forvaltningen ved at en del beslutninger tas i de lokalmiljøer som er direkte berørt. Vi ser det imidlertid som ønskelig at det holdes nær kontakt med fylkesmennenes miljøvernavdelinger. I den forbindelse vises til pågående arbeid med utvikling av rapporteringsrutiner fra kommunene til fylkesmennene innenfor miljøvern. Vi vil i samråd med Kommunenes Sentralforbund komme tilbake til dette.

For den myndighet som herved delegeres til kommunene har den øvrige fiskeforvaltningen ordinær faglig kontroll- og instruksjonsmyndighet. Vedkommende fylkesmannsembete er klageinstans, jf. forvaltningslovens § 28 andre ledd tredje punktum.

Med unntak for § 25 trer delegering av myndighet og overføring av oppgaver i kraft den 1. februar 1996. Departementet vil i løpet av 1996 gi nærmere informasjon om tidspunkt for ikrafttreden og retningslinjer for praktisering når det gjelder § 25 . Denne bestemmelsen trenger nærmere presisering på en del sentrale punkter før delegeringen kan iverksettes, bl.a. er det nødvendig at betydningen av formuleringen «den enkeltes andel i fisket» avklares nærmere. Denne formuleringen er av avgjørende betydning i forhold til rettighetshavernes muligheter for å treffe flertallsvedtak, og til fordeling av inntekter og utgifter i forbindelse med iverksetting av tiltak.