Forvaltningsloven § 6 tar sikte på ekteskap eller forlovelse. En offiser kan heller ikke delta i en disiplinærundersøkelse eller utøve disiplinærmyndighet mot egen ektefelle eller samboer. Saken skal da sendes til nærmeste foresatte til avgjørelse. Dette skal også gjøres når ekteskapet er oppløst eller forlovelsen eller samboerforholdet er brutt eller det foreligger omstendigheter som gjør det utilrådelig at offiseren selv behandler saken. Forvaltningsloven § 6 skal ikke forstås slik at en refsende sjef normalt er inhabil overfor undergitte i egen avdeling. Offiserens avgjørelse om egen habilitet er ikke gjenstand for særskilt klage. Foreligger forhold som nevnt i første ledd, behandles saken av offiserens nærmeste foresatte.

En offiser kan ikke behandle disiplinærsaker mot egen ektefelle, samboer eller tidligere partnere. Slike saker skal avgjøres av offiserens nærmeste foresatte. Det er normalt ikke inhabilitet mellom en sjef og undergitte i egen avdeling.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 6 første ledd

Kapittel 2. Hvilke handlinger det kan ilegges refselse for

§ 3

Tjenesteplikten som fremgår av forsvarsloven § 65 første ledd, omfatter enhver generell regel eller særskilt befaling som gjelder den militære tjeneste eller har en saklig tilknytning til tjenesten.

Tjenesteplikten gjelder for alle generelle regler og spesielle ordrer som angår den militære tjenesten, eller som har en saklig sammenheng med denne.AI

Se ogsåForsvarsloven § 65

§ 4

Den som overtrer forsvarsloven § 62 om pliktmessig avhold og forskrift fastsatt med hjemmel i § 62, kan refses etter forsvarslovens disiplinærbestemmelser i kapittel 8.

Personer som bryter reglene om pliktmessig avhold, kan bli refset etter forsvarslovens disiplinærbestemmelser.AI

Se ogsåForsvarsloven § 62

§ 5

Med andre straffbare forhold forstås forhold som er omtalt i straffeloven eller i en straffebestemmelse i andre lover enn den militære straffeloven og forsvarsloven.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som andre straffbare forhold i denne sammenhengen. Det gjelder handlinger som er nevnt i straffeloven eller i straffebestemmelser i andre lover, bortsett fra den militære straffeloven og forsvarsloven.AI

referert av 1 →

§ 6

Andre straffbare forhold kan bare avgjøres ved refselse dersom: a) de disiplinære sider ved handlingen er de fremtredende og b) forholdet ikke er anmeldt eller forelagt for påtalemyndigheten etter forsvarsloven § 70 eller der det er avgjort at forholdet ikke vil bli straffeforfulgt. Det er som hovedregel bare mindre overtredelser av andre straffebestemmelser enn i den militære straffeloven og forsvarsloven som kan avgjøres ved refselse. Refselse kan ilegges selv om fornærmede i en sak som gjelder forhold som nevnt i § 5, ikke ønsker å forfølge saken.

Visse straffbare forhold kan avgjøres med refselse hvis de disiplinære sidene er viktigst og saken ikke er anmeldt eller straffeforfulgt. Som hovedregel gjelder dette mindre overtredelser av andre straffebestemmelser enn i den militære straffeloven og forsvarsloven.AI

Se ogsåForsvarsloven § 70 Disiplinærforskriften § 5

§ 7

En sjef som har foreleggelsesplikt til påtalemyndigheten etter forsvarsloven § 70, skal rådføre seg med Forsvarets jurister, jf. denne forskrifts § 93, ved tvil om hvorvidt saken skal forelegges for påtalemyndigheten eller ikke.

En sjef som plikter å melde saker til påtalemyndigheten, skal be om juridisk veiledning fra Forsvarets jurister dersom det er usikkerhet om saken skal meldes eller ikke.AI

Se ogsåForsvarsloven § 70 Disiplinærforskriften § 93referert av 1 →

Kapittel 3. Skyldkravet

§ 8

Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom. Uaktsomhetskravet gjelder selv om straffebestemmelsen bare rammer den forsettlige handling.

En person regnes som uaktsom dersom vedkommende har opptrådt uforsvarlig og kan bebreides ut fra sine personlige forutsetninger. Dette uaktsomhetskravet gjelder selv i tilfeller der straffebestemmelsen kun nevner forsettlige handlinger.AI

§ 9

Straffelovens grunnvilkår om medvirkning, nødrett, nødverge, selvtekt, skyldevne, skyldkrav, forsett, uaktsomhet, uforsettlig følge, faktisk uvitenhet og rettsuvitenhet gjelder i disiplinærsaker. Straffelovens grunnvilkår om forsøk i § 16 gjelder også, men uten at det stilles krav om at lovbruddet kan medføre fengsel i 1 år eller mer.

Reglene fra straffeloven om skyld, forsett og uaktsomhet gjelder også i disiplinærsaker. Dette inkluderer regler om medvirkning, nødverge og forsøk.AI

Se ogsåStraffeloven § 16

Kapittel 4. Disiplinærlovgivningens virkeområde i tid

§ 10

Tjenestetiden er den tid vedkommende gjør militærtjeneste. Den omfatter den tid som medgår til reise til og fra tjenestestedet, i alle fall minst 24 timer før fremmøte og like lang tid etter dimisjon. Tjenestetiden omfatter også fritid, inkludert permisjon. For militært tilsatte er tjenestetiden den tid vedkommende er tilsatt i Forsvaret, men for å kunne ilegges refselse, må handlingen eller dens konsekvenser ha en saklig tilknytning til tjenesten.

Bestemmelsen forklarer når man regnes for å være i militærtjeneste. For vanlige soldater gjelder dette også reisetid, fritid og permisjon. For militært ansatte kreves det en saklig tilknytning til tjenesten for at man skal kunne få refselse.AI

§ 11

For forhold utvist utenfor tjenestetiden, kan refselse ilegges for overtredelse eller forsømmelse av tjenesteplikter som kan straffes etter forsvarsloven § 84. Dette er i hovedsak: -) plikt til å melde flytting, bortreise eller tilbakekomst til riket -) plikt til å gi melding eller søke om tillatelse til utvandring eller mønstring i utenriksfart -) plikt til ved personlig fremmøte eller skriftlig å gi opplysninger av betydning for deres verneplikts- eller tjenesteforhold -) plikt til å la seg undersøke av lege og underkaste seg andre undersøkelser og prøver til bedømmelse av tjenestedyktighet og øvrige forutsetninger for tjenesten -) plikt til å erkjenne mottagelsen av innkallinger mv., til å sørge for ettersending av tjenstlige meddelelser og til å melde forfall -) plikt til å møte til tjeneste, og plikt til ikke å forlate tjenestestedet uten gyldig grunn -) plikter med hensyn til oppbevaring av våpen og annet utstyr som man er pålagt å ta vare på i medhold av forsvarsloven § 63.

Personer kan få refselse for brudd på visse tjenesteplikter selv om handlingen skjedde utenfor tjenestetiden. Dette gjelder blant annet plikter knyttet til flytting, oppmøte, helseundersøkelser og oppbevaring av utstyr.AI

Se ogsåForsvarsloven § 84 Forsvarsloven § 63

§ 12

Med offentlig sted menes et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som et offentlig sted. Det gjelder steder som er laget for at folk skal ferdes der, eller steder hvor folk faktisk ferdes.AI

§ 13

Forsvarsloven § 68 andre ledd bokstav d tar sikte på unnlatelse av å besvare tjenstlige henvendelser om forhold som er oppstått i tjenestetiden og som ikke omfattes av bokstav a. Som eksempel nevnes spørsmål om erstatning, tapte effekter og lignende økonomiske og andre forhold.

Bestemmelsen gjelder når man unnlater å svare på tjenstlige henvendelser om forhold som har oppstått i tjenestetiden. Dette inkluderer for eksempel spørsmål om erstatning eller tapte gjenstander.AI

Se ogsåForsvarsloven § 68

§ 14

Forsvarsloven § 68 andre ledd bokstav e tar sikte på misbruk av militært utstyr og bekledning, jf. forsvarsloven § 63 og vernepliktsforskriften § 87.

Bestemmelsen omhandler misbruk av militært utstyr og bekledning.AI

Se ogsåForsvarsloven § 68 Forsvarsloven § 63 Vernepliktsforskriften § 87

§ 15

At vedkommende har dimittert eller på annen måte har avsluttet sitt tjenesteforhold i Forsvaret er ikke til hinder for at refselse kan ilegges, så lenge det refsbare forholdet er utvist i tjenestetiden og øvrige vilkår for ileggelse av refselse er til stede.

Personer som har sluttet i Forsvaret kan fortsatt få refselse. Dette gjelder dersom forholdet skjedde mens de var i tjeneste og andre vilkår er oppfylt.AI

§ 16

Foreldelsesfristen regnes fra det tidspunkt handlingen fant sted, uansett når den ble oppdaget. Gjelder det et sammenhengende refsbart forhold, regnes fristen fra det tidspunkt forholdet opphørte. At forholdet er foreldet etter denne bestemmelse, er ikke til hinder for at saken blir rettslig forfulgt som straffesak.

Fristen for når en sak ikke lenger kan følges disiplinært, teller fra handlingen skjedde eller fra et sammenhengende forhold sluttet. Selv om saken er foreldet etter disse reglene, kan den fortsatt gå som en straffesak.AI

Kapittel 5. Refselsesmidlene

§ 17

Det regnes ikke som reaksjon i refselseshensikt at dårlig utført eller forsømt tjeneste blir pålagt utført eller pålagt gjentatt. Kollektive reaksjoner i refselseshensikt er forbudt.

Det er ikke en straffereaksjon at man må gjøre en oppgave på nytt hvis den var dårlig utført eller forsømt. Det er forbudt å bruke kollektive reaksjoner i refselseshensikt.AI

§ 18

Refselse som ilegges, må stå i passende forhold til den refsbare handling og til gjerningspersonens skyld og tidligere oppførsel. Ved valg av refselsesmiddel kan det blant annet legges vekt på lokale forhold, tjenestens art og praktiske hensyn, som ofte vil være utslagsgivende. I skjerpende retning kan det tas hensyn til: a) tidligere refselser som ikke er mer enn fem år gamle, særlig hvis dette gjelder tilsvarende forhold b) at vedkommende er offiser, befal, befalselev eller for øvrig har et særlig ansvar c) andre konkrete forhold som tilsier at saken behandles strengere enn vanlig. Under spesielle omstendigheter kan et tilfelle behandles mildere enn vanlig. Dette kan for eksempel være at vedkommende selv har bidratt til oppklaring av saken. At vedkommende ikke er refset tidligere, er normalt ikke formildende.

Straffen for et regelbrudd skal passe til det som har skjedd, personens skyld og tidligere oppførsel. Lokale forhold og tjenestens art kan påvirke valget av straff. Enkelte forhold kan gjøre straffen strengere eller mildere.AI

§ 19

Irettesettelse gis normalt i enerom med ett vitne til stede. En alminnelig tilrettevisning er ikke refselse.

En irettesettelse skal vanligvis skje i et eget rom med ett vitne til stede. En vanlig tilrettevisning regnes ikke som refselse.AI

§ 20

Overtredelsesgebyret fastsettes slik på grunnlag av tjenestetillegget som gjelder for menig inne til førstegangstjeneste: a) Overfor tjenestepliktige inne til førstegangstjeneste: inntil 20 ganger tjenestetillegget b) Overfor øvrige tjenestepliktige: inntil 100 ganger tjenestetillegget.

Bestemmelsen fastsetter hvordan overtredelsesgebyr beregnes for tjenestepliktige. Gebyret baseres på tjenestetillegget for menig inne til førstegangstjeneste.AI

§ 21

Ved fastsettelse av overtredelsesgebyrets størrelse kan det i begrunnede tilfeller tas hensyn til betalingsevnen til den som skal refses.

Når det skal bestemmes hvor stort et overtredelsesgebyr skal være, kan det i begrunnede tilfeller tas hensyn til hvor mye penger den som skal betale har.AI

§ 22

Overtredelsesgebyret skal fastsettes til et rundt kronebeløp, avrundet til nærmeste hundre kroner, innenfor de til enhver tid gjeldende maksimalsatser.

Overtredelsesgebyret skal være et rundt beløp som er avrundet til nærmeste hundre kroner. Gebyret må holde seg innenfor de gjeldende maksimalsatsene.AI

§ 23

Frihetsinnskrenkning skal ikke gå ut over den refsedes rett til permisjon slik dette er fastsatt i gjeldende permisjonsdirektiv. Se for øvrig forsvarsloven § 79 om iverksetting.

Tiltak som begrenser bevegelsesfriheten som straff, skal ikke påvirke retten til permisjon slik dette er bestemt i gjeldende direktiv.AI

Se ogsåForsvarsloven § 79

§ 24

Tid og område for fullbyrdelsen av frihetsinnskrenkning kan fastsettes i lokal instruks eller i den enkelte refselsesordre. Området kan være mindre enn leirområdet, men frihetsinnskrenkningen må ikke ha karakter av arrest og ikke innebære innlåsing eller lignende. Når forholdene tilsier det, kan frihetsinnskrenkningen gis som forbud mot å besøke visse steder til visse tider eller for hele det tidsrom refselsen gjelder.

Reglene bestemmer hvor og når en begrensing i bevegelsesfriheten skal gjennomføres som straff. Begrensningen kan gjelde spesifikke områder eller tider, men kan ikke være en arrest eller innebære innlåsing.AI

§ 25

I stående ordre kan det fastsettes kontrolltiltak, blant annet meldeplikt, for å sikre at frihetsinnskrenkningen etterleves.

I en stående ordre kan det bestemmes hvilke kontrolltiltak som skal gjelde. Dette kan for eksempel være meldeplikt for å sikre at frihetsinnskrenkningen blir fulgt.AI

§ 26

For samme forhold kan bare ett av refselsesmidlene brukes. Blir refselse ilagt for flere forhold som det ikke tidligere har vært ilagt refselse for, skal refselsen fastsettes samlet med bruk av ett refselsesmiddel innenfor rammen av det som er bestemt i eller i medhold av forsvarsloven § 69. Når det refses for et forhold som i tid ligger forut for et eller flere tidligere refselsesvedtak, utmåles det en felles refselse for samtlige forhold innenfor rammen av det som er bestemt i eller i medhold av forsvarsloven § 69. Dette gjelder både for de tilfeller der refselse er ilagt, men ikke iverksatt og for de tilfeller der en refselse allerede er iverksatt.

Det kan bare brukes ett refselsesmiddel for samme forhold. Hvis det er flere forhold, skal det fastsettes en samlet refselse. Dette gjelder også om noen av forholdene skjedde før tidligere vedtak om refselse.AI

Se ogsåForsvarsloven § 69

§ 27

Tidspunktet for ileggelse av refselsen er avgjørende for hvorvidt det skal foretas fellesutmåling. Med tidspunktet for ileggelse menes det tidspunktet da refselsesvedtaket (refselsesordren) ble underskrevet, ikke underretningen til refsede. Begås nye handlinger mens en refselse er under klagebehandling, kan derfor disse avgjøres uten at reglene om fellesutmåling gjelder.

Det er tidspunktet for når et vedtak om refselse ble underskrevet som avgjør om flere forhold skal vurderes samlet. Nye handlinger som skjer mens en sak behandles som klage, regnes ikke som en del av denne samlede vurderingen.AI

§ 28

Når det ilegges refselse for flere forhold, skal reaksjonen være strengere enn for det alvorligste, men mildere enn summen av refselsene hvis forholdene hadde vært avgjort hver for seg. Refselsen kan ikke overstige maksimum for det refselsesmiddel som brukes. Dette gjelder uansett om man gir en fellesrefselse (fellesutmåling) eller en tilleggsrefselse.

Når man blir straffet for flere ting samtidig, skal reaksjonen være strengere enn for det verste forholdet, men mildere enn om alle straffene ble lagt sammen. Straffen kan uansett ikke være høyere enn det maksimale nivået for det valgte refselsesmiddelet.AI

§ 29

Ved utmåling av fellesrefselse hvor refselse allerede er ilagt, men ikke iverksatt gjelder: a) Refsende sjef kan oppheve den først ilagte refselse og på fritt grunnlag ilegge en fellesrefselse. b) Om nødvendig skal vedkommende sende saken til høyere sjef. c) Hvis refsende sjef vil bruke samme refselsesmiddel, kan vedkommende avgjøre saken med en tilleggsrefselse.

Reglene beskriver hva som skjer når en person allerede har fått en refselse som ikke er gjennomført, og det skal gis en ny refselse. Sjefen kan enten oppheve den gamle refselse, sende saken videre oppover eller gi en tilleggsrefselse.AI

§ 30

Er refselsen helt eller delvis iverksatt, gjelder: Vil man bruke samme refselsesmiddel, kan det ilegges en tilleggsrefselse. Dersom allerede iverksatt refselse og tilleggsrefselse til sammen overskrider refsende sjefs kompetanse, skal tilleggsrefselsen ilegges av høyere sjef. På tilsvarende måte skal saken forelegges Forsvarets jurister, jf. § 93 dersom grensene i § 38 overskrides på grunn av en tilleggsrefselse. Vil man bruke et annet refselsesmiddel ved felles- eller tilleggsrefselse enn det som tidligere er iverksatt, skal følgende gjelde: a) Hvis første refselse er irettesettelse, oppheves denne, og ny fellesrefselse ilegges. b) Hvis første refselse er overtredelsesgebyr, oppheves denne, overtredelsesgebyret tilbakebetales og fellesrefselse kan ilegges på fritt grunnlag. c) Hvis første refselse som oppheves er frihetsinnskrenkning som er fullbyrdet, skal det tas hensyn til denne ved at overtredelsesgebyr eller frihetsinnskrenkningen forholder seg til hverandre slik at to dagers tjenestetillegg som overtredelsesgebyr tilsvarer tre dagers frihetsinnskrenkning. d) Det er ved vurderingen av tilleggsrefselse anledning til å la være å refse et forhold når i) det er naturlig å avgjøre det siste forhold med en mindre refselse og det er brukt et strengere middel for første forhold ii) vedkommende er dimittert og forholdet er mindre alvorlig. Opplysninger om uønskede forhold som ikke har medført refselse, kan påføres refselsesvedtaket.

Reglene forklarer hvordan det skal gjøres når man skal gi tilleggsrefselse eller endre en tidligere refselse. Det beskrives hvem som kan ilegge straffen og hvordan tidligere sanksjoner, som gebyrer eller frihetsinnskrenkning, håndteres ved endringer.AI

Se ogsåDisiplinærforskriften § 93 Disiplinærforskriften § 38

§ 31

Det skal fremgå av refselsesvedtaket (refselsesordren) om det er ilagt en ny fellesrefselse eller en tilleggsrefselse.

Et vedtak om refselse skal tydelig vise om det er snakk om en ny fellesrefselse eller en tilleggsrefselse.AI

§ 32

Hvis det oppdages under den juridiske kontrollen at det er ilagt flere refselser for forhold som skulle vært oppgjort under ett, gjelder reglene foran så langt det passer, men likevel slik at reaksjonen samlet ikke kan skjerpes.

Hvis det blir oppdaget at flere straffereaksjoner er gitt for saker som burde vært behandlet sammen, skal reglene for samlet oppgjør brukes. Den totale reaksjonen kan likevel ikke bli strengere enn det som opprinnelig ble bestemt.AI

Kapittel 6. Plikt til å forelegge forhold for påtalemyndigheten

§ 33

Stedlig påtalemyndighet skal motta saken til vurdering etter forsvarsloven § 70, jf. straffeprosessloven § 224 og § 225.

Saker skal sendes til den stedlige påtalemyndigheten for vurdering.AI

Se ogsåForsvarsloven § 70 Straffeprosessloven § 224 Straffeprosessloven § 225

§ 34

Dersom det i en sak er en personlig fornærmet som ønsker å anmelde forholdet til påtalemyndigheten, skal sjefen med foreleggelsesplikt etter forsvarsloven § 70 legge til rette for det. Med personlig fornærmet menes den som gjennom den utførte handling er rammet som person og ikke som innehaver av en tjenestestilling. Den personlig fornærmede skal gjøres kjent med forskjellen på disiplinærrettslig og strafferettslig behandling av saken, normalt ved hjelp av Forsvarets jurister, jf. § 93. Dersom den personlig fornærmede ikke ønsker å anmelde saken til påtalemyndigheten, skal dette noteres i saken. Sjefen med foreleggelsesplikt etter forsvarsloven § 70 skal likevel forelegge saken for påtalemyndigheten hvis det følger av riksadvokatens retningslinjer. Ved tvil skal sjefen be Forsvarets jurister om råd, jf. § 7.

Hvis en person er personlig rammet i en sak og ønsker å anmelde forholdet, skal sjefen legge til rette for dette. Personen skal få informasjon om forskjellen på disiplinær- og strafferettslig behandling. Saken kan likevel anmeldes dersom riksadvokatens retningslinjer krever det.AI

Se ogsåForsvarsloven § 70 Disiplinærforskriften § 93 Disiplinærforskriften § 7

Kapittel 7. Hvem som har disiplinærmyndighet

§ 35

Disiplinærmyndighet følger kommandomyndighet og kan bare utøves overfor en som er undergitt av den som er foresatt på det tidspunkt refselsen ilegges.

Rettigheten til å gi disiplinære reaksjoner følger kommandomyndigheten. Det betyr at man bare kan gi refselse til personer man er foresatt for på det tidspunktet reaksjonen gis.AI

§ 36

Enhver som er berettiget til å gi ordre som skal adlydes av en annen (den undergitte), er dennes foresatte. Dette gjelder også når personell er stilt under kommando utenfor egen avdeling.

En person som har rett til å gi ordrer som andre skal følge, regnes som dennes foresatte. Dette gjelder også når personell er plassert under kommando i en annen avdeling.AI

§ 37

Disiplinærmyndigheten må utøves personlig. Den sjef som har disiplinærmyndighet, kan likevel la en annen offiser, befal eller militærpoliti oppta forklaring, samle inn opplysninger mv.

Den som har disiplinærmyndighet må utøve denne personlig. Det er likevel lov å la andre offiserer, befal eller militærpoliti hjelpe til med å samle informasjon og ta forklaringer.AI

§ 38

Den som fører kompanisjefs eller tilsvarende kommando, har begrenset disiplinærmyndighet og kan ilegge overtredelsesgebyr på inntil 50 ganger tjenestetillegget og for øvrig ilegge alle refselser. Den som innehar høyere kommando, har full disiplinærmyndighet og kan ilegge alle refselser.

Bestemmelsen forklarer hvem som kan gi straffereaksjoner i tjenesten. Kompanisjefs nivå har begrenset myndighet til å gi gebyr og refselser, mens høyere kommando har full myndighet til alle refselser.AI

referert av 3 →

§ 39

Forsvarssjefen bestemmer hvilke sjefer som har begrenset disiplinærmyndighet og hvilke sjefer som har full disiplinærmyndighet, innenfor rammen av forsvarsloven § 71. Sjefer med høyere kommando, jf. § 38 andre ledd, vil som hovedregel være sjefer på bataljonssjefsnivå og tilsvarende. Forsvarssjefen kan delegere beslutningen etter første ledd til sjefene for Forsvarets driftsenheter.

Forsvarssjefen bestemmer hvilke sjefer som har full eller begrenset disiplinærmyndighet. Dette kan Forsvarssjefen gi videre til sjefer for Forsvarets driftsenheter. Sjefer på bataljonssjefsnivå og tilsvarende er som hovedregel sjefer med høyere kommando.AI

Se ogsåForsvarsloven § 71 Disiplinærforskriften § 38referert av 1 →

§ 40

Den nærmeste foresatte med disiplinærmyndighet skal som regel utøve denne. Den skal utøves etter offiserens overbevisning om hva som er sant etter bevisene og rett etter loven. Foresatte kan ikke gi pålegg om hvordan myndigheten skal utøves i det enkelte tilfelle, men kan beslutte å overta en disiplinærsak fra undergitt sjef med disiplinærmyndighet. Finner en offiser at det bør brukes strengere refselse enn vedkommende selv kan ilegge, skal saken overlates til offiserens foresatte. Det samme gjelder dersom særlige grunner taler mot at offiseren selv avgjør saken. Særlige grunner tar sikte på andre tilfeller hvor det kan reises tvil om habiliteten, for eksempel at det foreligger et særlig motsetningsforhold eller særlig vennskap mellom den som skal refses og refsende sjef. Å unnlate å refse kan etter omstendighetene være straffbart, jf. militær straffelov § 65.

Nærmeste leder med disiplinærmyndighet skal normalt avgjøre disiplinærsaker basert på bevis og loven. Lederen skal være uavhengig i enkeltsaker, men kan overta saker fra underordnede sjefer. Saker flyttes oppover hvis det kreves strengere straff eller dersom lederen er inhabil.AI

Se ogsåMilitær Straffelov § 65referert av 1 →

§ 41

Utøvelsen av disiplinærmyndighet overfor norsk militært personell i en alliert eller annen internasjonal tjeneste er et nasjonalt ansvar, og myndigheten skal tilligge norske sjefer.

Norske sjefer har ansvaret for disiplinærsaker når norsk militært personell er i internasjonal eller alliert tjeneste. Dette er et nasjonalt ansvar.AI

Kapittel 8. Plikt til å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst

§ 42

Den som forfølgningen er rettet mot, skal som hovedregel gis anledning til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter på ethvert trinn av saken, jf. forvaltningsloven § 18 flg. Avslag på krav om innsyn skal være skriftlig og opplyse om retten til å klage. Den som har satt frem kravet, kan påklage avslaget. Klagen behandles av klagenemnda.

Personen saken gjelder for har som hovedregel rett til å se dokumentene i saken hele tiden. Hvis man får avslag på innsyn, skal dette være skriftlig og inneholde informasjon om klagerett.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 18referert av 1 →

§ 43

Den som utøver disiplinærmyndighet, har plikt til å frembringe opplysninger om formildende eller skjerpende omstendigheter som kan være av betydning for refselsesutmålingen.

Den som bestemmer over disiplinærsaker, må hente inn informasjon om forhold som taler både for og imot en strengere straff. Dette er for å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst før det bestemmes hvilken refselse som skal gis.AI

§ 44

En forklaring i en disiplinærsak kan være muntlig eller skriftlig (rapport). En muntlig forklaring mottas av den som har disiplinærmyndighet eller den han eller hun bemyndiger. Er vedkommende ikke militærpoliti, skal han eller hun være offiser eller befal og overordnet den som avhøres. En muntlig forklaring skal straks nedtegnes av den som mottar forklaringen. I særlige tilfeller kan det søkes bistand hos politiet ved innhenting av forklaringer.

Forklaringer i disiplinærsaker kan gis enten muntlig eller skriftlig. Muntlige forklaringer skal tas opp av en overordnet offiser eller befal, eller av militærpoliti, og skal skrives ned med en gang. Politiet kan i noen tilfeller hjelpe til med å hente inn forklaringer.AI

§ 45

Når flere skal forklare seg, innhentes forklaring hos én person om gangen. Det skal ikke gis adgang til å høre andres forklaring.

Når flere personer skal forklare seg i en sak, skal dette skje én person om gangen. Det er ikke lov å høre på hva andre har forklart.AI

§ 46

Den som skal forklare seg, skal gjøres kjent med hva saken gjelder og om han eller hun avhøres som den undersøkelsen retter seg mot (gjerningsperson) eller som vitne. Den undersøkelsen retter seg mot skal gjøres oppmerksom på at han eller hun ikke er forpliktet til å avgi forklaring. Vedkommende skal deretter oppfordres til å gi en sammenhengende forklaring om det han eller hun vet om saken. For ytterligere oppklaring kan særskilte spørsmål stilles. Når hensynet til disiplinærundersøkelsen krever det, kan vedkommende forelegges hva andre har forklart. Ønsker ikke vedkommende å forklare seg, skal dette anmerkes i sakens dokumenter, eventuelt i merknad på refselsesblanketten.

Personer som skal forklare seg i en sak, skal få vite hva saken gjelder og om de er vitner eller den mistenkte. Den som er undersøkt, har ikke plikt til å forklare seg. Det skal noteres i saken dersom personen velger å være taus.AI

§ 47

Andre enn militært personell kan avhøres til oppklaring av saken, men har ingen plikt til å avgi forklaring for disiplinærmyndigheten.

Personer som ikke er militært personell kan bli avhørt for å oppklare en sak. De har imidlertid ingen plikt til å forklare seg for disiplinærmyndigheten.AI

§ 48

Den som forklarer seg, må spesielt oppfordres til å angi kilden for sine opplysninger.

Personer som gir forklaring, må bli bedt om å fortelle hvor de har fått informasjonen sin fra.AI

§ 49

Den som opptar forklaring, må opptre rolig og hensynsfullt og må ikke ved løfter, trusler, tvangsmidler eller uriktige opplysninger søke å få vedkommende til å forklare seg i en bestemt retning. Det må ikke stilles ledende spørsmål, dvs. spørsmål som peker mot et bestemt svar.

Den som tar imot forklaringer, skal være rolig og hensynsfull. Det er forbudt å bruke press, løfter eller ledende spørsmål for å styre hva personen svarer.AI

§ 50

Den nedskrevne forklaring skal leses opp for den avhørte til vedtakelse. Det skal fremgå av forklaringen at dette er gjort. Eventuelle rettelser og/eller tillegg skrives også ned og leses opp til vedtakelse. Deretter forelegges den endelige forklaring for avhørte til gjennomlesning og underskrift.

Når en forklaring er skrevet ned, skal den leses opp for personen som er avhørt. Eventuelle endringer skal også skrives ned og leses opp. Til slutt skal personen lese gjennom og signere den endelige forklaringen.AI

§ 51

Det skal fremgå av rapporten når og hvor avhøret ble innhentet. Klokkeslett for avhørets begynnelse og avslutning skal fremgå av rapporten. Dersom avhøret varer flere timer eller sakens art tilsier det, skal rapporten også inneholde opplysninger om avhørtes tilstand under forklaringen og om vedkommende ble gitt måltider og pauser.

Rapporten fra et avhør skal vise tid og sted for gjennomføringen, samt når avhøret startet og sluttet. Hvis avhøret er langt eller spesielt, skal det også stå hvordan personen hadde det og om vedkommende fikk mat og pauser.AI

§ 52

Rapporten skal underskrives av den som har opptatt avhøret. Vedkommendes grad og tjenestestilling skal oppgis.

En rapport fra et avhør må være signert av personen som gjennomførte avhøret. Det skal også stå hva slags grad og tjenestestilling denne personen har.AI

§ 53

Rapporten om avhør gis normalt på egen blankett.

Rapporter fra avhør skal vanligvis skrives på et eget skjema.AI

§ 54

Reglene i påtaleinstruksen § 8-2 (avhør av mistenkte) og § 8-10 til § 8-13 (avhør av vitne) og forvaltningsloven § 48 (orientering om taushetsrett mv.) gjelder tilsvarende så langt de passer.

Saken skal være tilstrekkelig opplyst. Reglene om avhør av mistenkte og vitner, samt orientering om taushetsrett, gjelder for disse sakene.AI

Se ogsåPåtaleinstruksen § 8-2 første ledd Påtaleinstruksen § 8-10 Påtaleinstruksen § 8-13 Forvaltningsloven § 48

Kapittel 9. Rett til bistand

§ 55

Den som gjerningspersonen har valgt til å bistå seg, har rett til å være til stede under avhør som avholdes til oppklaring av saken, stille spørsmål til den som avhøres, begjære ytterligere bevisførsel og uttale seg om saken før avgjørelse treffes. Forvaltningsloven § 12 tredje og fjerde ledd gjelder kun dersom bistandspersonen er advokat.

Den som er mistenkt for et regelbrudd, kan ha med seg en bistandsperson. Denne personen har rett til å være med på avhør, stille spørsmål, be om flere bevis og uttale seg før saken avgjøres.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 12

§ 56

Den undersøkelsen retter seg mot (gjerningspersonen) har ikke krav på å la seg bistå av andre enn de som er nevnt i forsvarsloven § 73. Vedkommende person bør fortrinnsvis hentes fra egen avdeling eller eget tjenestested bortsett fra når vedkommende er advokat.

Personen som er under undersøkelse har ikke krav på bistand fra andre enn de personene som er nevnt i forsvarsloven § 73. Bistanden bør i utgangspunktet komme fra personens egen avdeling eller tjenestested, med mindre det er snakk om en advokat.AI

Se ogsåForsvarsloven § 73

§ 57

Dersom den refsende sjef i særegne tilfeller finner det rimelig og valget av bistandsperson ikke vesentlig forsinker saken, kan sjefen bestemme at utgiftene til advokat skal dekkes av Forsvaret.

I spesielle tilfeller kan sjefen bestemme at Forsvaret skal betale for advokat. Dette gjelder dersom sjefen mener det er rimelig og at det ikke fører til store forsinkelser i saken.AI

Kapittel 10. Underretning om avgjørelse og klageadgang

§ 58

Med avgjørelse i saken menes vedtak om refselse eller avgjørelse om ikke å ilegge refselse i en sak der det har vært åpnet disiplinærundersøkelse. Når en disiplinærundersøkelse avsluttes uten at refselse ilegges, skal eventuelle gjerningspersoner og personlig fornærmede underrettes om dette. Grunnlaget for at saken avsluttes, skal samtidig angis. Underretning skal gis av den myndighet (refsende sjef) som beslutter å henlegge forholdet. Dersom det er en personlig fornærmet i en sak hvor avgjørelsen i saken er at det ikke ilegges refselse, skal vedkommende få informasjon om retten til å klage på avgjørelsen, jf. forsvarsloven § 76 andre ledd.

Saken avsluttes med et vedtak om refselse eller beslutning om ingen refselse. Ved henleggelse skal gjerningspersoner og fornærmede få beskjed om dette og grunnen for det. Fornærmede skal også informeres om klageretten.AI

Se ogsåForsvarsloven § 76

§ 59

Et vedtak som går ut på refselse, skal være skriftlig, underskrevet og datert og inneholde: a) den refsedes navn, grad og tjenestested b) opplysning om hvilken lov, reglement, instruks, direktiv, forskrift eller rettmessig ordre som menes overtrådt c) en dekkende beskrivelse av det forhold refselsen gjelder d) opplysninger som ellers har betydning for utmålingen av refselsen. Det skriftlige vedtaket utstedes på blankett som betegnes refselsesordre.

Et vedtak om refselse skal være skriftlig, underskrevet og datert. Det skal inneholde informasjon om hvem som refses, hva som er brutt, en beskrivelse av hendelsen og andre relevante opplysninger. Vedtaket skal utstedes på en blankett kalt refselsesordre.AI

§ 60

Den refsede skal leveres kopi av vedtaket. Når vedtaket er underrettet, skal den refsede spørres om vedkommende vedtar refselsen eller tar betenkningstid. Betenkningstiden er i så fall to virkedager etter reglene i domstolloven § 148–§ 149. Refsedes beslutning skal påføres refselsesordren. Samtidig skal vedkommende få skriftlig informasjon om retten til å klage på vedtaket for klagenemnda, jf. forsvarsloven § 76, fristen for slik klage, hvem klagen skal fremsettes for og hvordan man ellers skal gå frem.

Personen som får en refselse skal ha en kopi av vedtaket. Vedkommende kan velge å godta refselsen med en gang eller be om betenkningstid. Det skal gis skriftlig informasjon om hvordan man klager på vedtaket.AI

Se ogsåDomstolloven § 148 Domstolloven § 149 Forsvarsloven § 76

§ 61

Underretning om refselse gis vanligvis ved opplesning i nærvær av tjenestepliktige i samme avdeling. Slik opplesning unnlates dersom det vil være særlig lite hensynsfullt overfor refsede eller den personlig fornærmede. Underretning til den refsede kan også skje ved at den refsede mottar et eksemplar av refselsesordren. Refselsesordren kan leveres refsede ved militærpoliti, offiser eller befal.

En avgjørelse om refselse blir vanligvis lest opp for tjenestepliktige i samme avdeling. Dette kan unngås hvis det er lite hensynsfullt. Den refsede kan også få beskjed ved at en ordre blir levert personlig.AI

referert av 1 →

§ 62

Kan den refsede ikke treffes personlig uten å reise, kan refselsesordren sendes i rekommandert brev. Hvis ordren ikke vil kunne bli betryggende meddelt ved rekommandert brev og personlig meddelelse vil være forbundet med ulempe eller vesentlig utgifter for det offentlige, søkes politiets bistand.

Regelen forklarer hvordan en refselsesordre skal leveres dersom personen ikke kan møtes personlig. Den kan sendes som rekommandert brev, eller politiet kan bistå hvis andre metoder er vanskelige eller dyre for det offentlige.AI

§ 63

Den som meddeler ordren personlig til refsede, skal på blanketten bekrefte meddelelsen med underskrift og angi sted, dato og klokkeslett.

Når en disiplinærreaksjon blir meddelt personlig, skal personen som gir beskjed signere på et skjema. Vedkommende må også opplyse om hvor, når og på hvilket klokkeslett dette skjedde.AI

referert av 1 →

§ 64

Blir en refselse opphevet eller omgjort etter forsvarsloven § 75 første ledd eller opprettholdt, opphevet eller omgjort av klagenemnda, jf. denne forskrifts § 75, skal den refsende sjef så vidt mulig underrette refsede om avgjørelsen på samme måte som det opprinnelige vedtaket. Er refsede dimittert når en slik avgjørelse foreligger, skal den også kunngjøres for avdelingen hvis ordren er kunngjort for avdelingen tidligere.

Hvis en refselse blir endret eller opprettholdt, skal den som ga refselsen informere den berørte om avgjørelsen på samme måte som ved det første vedtaket. Dersom refselse tidligere ble kunngjort for avdelingen og personen nå er dimittert, skal avgjørelsen også kunngjøres der.AI

Se ogsåDisiplinærforskriften § 75 Forsvarsloven § 75referert av 1 →

§ 65

Underretning etter forsvarsloven § 74 tredje ledd skal gis av den myndighet som beslutter å forelegge forholdet. Underretningen skal dokumenteres.

Den myndigheten som bestemmer at et forhold skal forelegges, skal gi underretning om dette. Det skal dokumenteres at underretningen er gitt.AI

Se ogsåForsvarsloven § 74

§ 66

En refselse som er vedtatt, kan iverksettes uten opphold. Dersom refsede ikke påklager refselsen innen fristens utløp, kan refselsen iverksettes, jf. forsvarsloven § 79. En eventuell klage skal likevel sendes til klagenemnda selv om klagefristen er oversittet.

En vedtatt refselse kan gjennomføres med en gang. Hvis det ikke kommer en klage innen fristen, kan refselsen iverksettes. Klager skal sendes til klagenemnda selv om fristen er ute.AI

Se ogsåForsvarsloven § 79

§ 67

Krav i eller i medhold av loven her om at forklaring, rapport, meddelelse, samtykke, eller annet skal være skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Krav om rekommandert brev er ikke til hinder for elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at meldingen er mottatt. Bruk av elektronisk kommunikasjon ved underretning om et vedtak er bare tillatt når den vedtaket retter seg mot, uttrykkelig har godtatt dette.

Krav om skriftlig kommunikasjon eller rekommandert brev kan oppfylles elektronisk dersom metoden sikrer at meldingen er mottatt. Elektronisk melding om et vedtak krever imidlertid at mottakeren har sagt ja til dette.AI

Kapittel 11. Adgang til å oppheve og omgjøre en avgjørelse i saken

§ 68

Refselsen kan bare skjerpes når opplysninger som senere er kommet frem, gjør det utvilsomt at forholdet er vesentlig grovere enn tidligere antatt.

En refselse kan bare bli strengere dersom det kommer frem nye opplysninger. Det må være helt sikkert at forholdet er betydelig grovere enn man først trodde.AI

§ 69

Når en ilagt refselse omgjøres, begynner ny betenkningstid på to virkedager å løpe, jf. reglene i domstolloven § 148–§ 149. Det samme gjelder ved omgjøring i forbindelse med tilsyn og legalitetskontroll etter § 97, jf. forsvarsloven § 81, jf. § 75.

Hvis en refselse blir omgjort, starter en ny betenkningstid på to virkedager. Dette gjelder også ved omgjøringer som skjer i forbindelse med tilsyn og legalitetskontroll.AI

Se ogsåDomstolloven § 148 Domstolloven § 149 Disiplinærforskriften § 97 Forsvarsloven § 81

Kapittel 12. Klage til Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvaret

§ 70

Klagen kan være skriftlig eller muntlig og settes frem for den refsende sjef. En skriftlig klage skal være undertegnet av den refsede og bør inneholde opplysning om hvilket refselsesvedtak det gjelder. Den bør angi hvorfor det klages og hvilken endring som ønskes. Er klagen muntlig, nedskrives og undertegnes den straks av den foresatte. Dersom klagen ikke kan innleveres til noen foresatt, må den være avsendt innen fristens utløp.

En klage på refselse kan leveres både skriftlig og muntlig til den sjefen som ga refselsen. En skriftlig klage skal være signert, og en muntlig klage skal skrives ned og signeres med en gang.AI

§ 71

Synes fristen på to virkedager å være oversittet, skal den som mottar klagen søke å klarlegge årsaken og gi påtegning om det. Saken skal tas under behandling av den refsende sjef dersom særlige omstendigheter foreligger eller oversittelsen av fristen ikke kan legges den refsede til last og klagen er satt frem innen to virkedager etter at den refsede fikk adgang til det.

Hvis en klage kommer for sent, skal mottakeren prøve å finne ut hvorfor. Klagen kan likevel behandles dersom det er spesielle grunner til forsinkelsen, eller hvis det ikke var den ansattes feil og klagen kom innen to virkedager etter at vedkommende fikk tilgang til saken.AI

referert av 1 →

§ 72

Klagen skal snarest leveres den sjef som ila refselsen, som straks skal påføre dato og klokkeslett for mottagelsen samt erkjenne mottagelsen med navn, grad og tjenestestilling. Vedkommende kan ta klagen til følge etter forsvarsloven § 75 eller sende saken gjennom Forsvarets jurister, jf. denne forskrifts § 94, som skal gi uttalelse innen syv dager, til klagenemnda sammen med sakens dokumenter og andre relevante opplysninger. Dersom det foreligger opplysninger som ikke tidligere er gjort kjent for klageren, skal dette fremgå av sakens dokumenter. Dersom en personlig fornærmet klager på en avgjørelse om ikke å ilegge refselse, jf. forsvarsloven § 76 andre ledd, skal sjefen som har tatt avgjørelsen, orientere sin høyere foresatte sjef om klagen.

En klage på refselse skal leveres til sjefen som ga straffen. Sjefen kan enten endre avgjørelsen selv eller sende saken videre til Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvaret for vurdering.AI

Se ogsåForsvarsloven § 75 Disiplinærforskriften § 94 Forsvarsloven § 76referert av 1 →

§ 73

Klagen sendes til klagenemnda selv om fristen er oversittet. Klagenemnda avgjør om klagen likevel skal behandles, jf. § 71. Dersom klagen avvises uten realitetsbehandling, skal klageren straks underrettes.

Klager kan sendes til klagenemnda selv om fristen er ute. Nemnda bestemmer om klagen likevel skal behandles. Hvis klagen blir avvist uten at saken blir vurdert, skal personen få beskjed med en gang.AI

Se ogsåDisiplinærforskriften § 71

§ 74

Saksbehandlingsreglene i eller i medhold forsvarsloven § 72 og § 73 gjelder klagenemnda så langt de passer.

Reglene for saksbehandling i forsvarsloven gjelder også for Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvaret i den grad det er hensiktsmessig.AI

Se ogsåForsvarsloven § 72 Forsvarsloven § 73

§ 75

Klagenemnda kan prøve alle sider av saken. Nemndas avgjørelse kan gå ut på at refselsen opprettholdes, oppheves eller omgjøres eller at forholdet anmeldes til påtalemyndigheten. Ved klage fra en personlig fornærmet over en avgjørelse om ikke å ilegge refselse, kan klagenemnda prøve lovligheten ved avgjørelsen.

Klagenemnda kan vurdere alle deler av en sak. De kan bestemme om en refselse skal stå, fjernes eller endres, eller om saken skal sendes til påtalemyndigheten. Ved klage fra en fornærmet kan nemnda sjekke om avgjørelsen om å ikke gi refselse var lovlig.AI

referert av 1 →

§ 76

Avgjørelsen treffes etter følgende regler: a) En ilagt refselse som er lovlig og passende, opprettholdes uforandret. b) Dersom refselsen er uhjemlet, skal den oppheves. Er den for streng, skal den nedsettes eller avgjøres ved et annet refselsesmiddel. c) Dersom refselsen er åpenbart for mild, kan den skjerpes. d) Dersom det er begått saksbehandlingsfeil ved ileggelse av refselsen gjelder reglene i forvaltningsloven § 41. e) Klagenemnda kan også beslutte at saken skal forelegges påtalemyndigheten. Opphevelse er ikke til hinder for at det senere ilegges en ny refselse for det samme forholdet dersom hjemmelsmangelen eller saksbehandlingsfeilen er avhjulpet. Klageadgangen løper da på nytt. Klagenemnda skal begrunne sin avgjørelse.

Klagenemnda avgjør om en refselse skal stå, endres, oppheves eller skjerpes. De kan også sende saken til påtalemyndigheten. En opphevet refselse kan gis på nytt hvis feilen er rettet.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 41

§ 77

For underretning om klagenemndas avgjørelse gjelder § 61–§ 63 tilsvarende. Se også § 64. I underretningen om avgjørelsen i en klagesak skal klagenemda gi opplysning om adgangen til å reise søksmål, hvordan den refsede i så fall skal forholde seg og at søksmål må reises innen 2 måneder etter at den refsede fikk underretning om avgjørelsen og om fristen til å reise søksmål. Søksmål har ikke oppsettende virkning for fullføring av refselsen.

Klagenemnda skal informere den refsede om muligheten for å gå til søksmål og hvordan dette gjøres. Det opplyses også om fristen for å reise søksmål. Et søksmål stopper ikke gjennomføringen av refselsen.AI

Se ogsåDisiplinærforskriften § 61 Disiplinærforskriften § 63 Disiplinærforskriften § 64

§ 78

Klagenemnda skal ha én leder og to andre medlemmer, alle med to personlige vararepresentanter. Lederen og dennes vararepresentanter skal være jurister, fortrinnsvis med dommererfaring, og ikke ha tilknytning til Forsvaret. Av de øvrige medlemmer skal ett medlem være offiser eller befal og ett medlem være vernepliktig i tjeneste.

Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvaret består av én leder og to medlemmer, med egne vararepresentanter. Lederen skal være en ekstern jurist, mens de andre medlemmene skal være henholdsvis en offiser eller befal og en vernepliktig i tjeneste.AI

§ 79

Klagenemndas medlemmer og vararepresentanter oppnevnes av Kongen. Offisersmedlemmet og dennes vararepresentanter oppnevnes etter forslag fra forsvarssjefen. Det vernepliktige medlem med vararepresentanter oppnevnes etter forslag fra Tillitsvalgtordningen i Forsvaret. Lederen og dennes vararepresentanter oppnevnes for fire år av gangen og de øvrige for to år.

Denne bestemmelsen forklarer hvem som utnevner medlemmene i Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvaret. Den beskriver også hvem som foreslår enkelte medlemmer og hvor lenge de ulike rollene varer.AI

§ 80

Et medlem av klagenemnda må ikke delta i behandlingen av en klagesak når a) medlemmet selv har utøvet disiplinærmyndighet i saken eller b) medlemmet er inhabilt etter forvaltningsloven § 6. Når klagenemnda avgjør om et medlem ikke skal delta i behandlingen av en sak, er lederens stemme avgjørende ved stemmelikhet. Et medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre medlemmet inhabilt. Før spørsmålet avgjøres, bør vararepresentant innkalles til å møte ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad.

Reglene bestemmer når et medlem av klagenemnda ikke kan delta i behandlingen av en sak. Dette gjelder dersom medlemmet selv har tatt en avgjørelse i saken eller er ugild. Lederen avgjør saken ved stemmelikhet om et medlem er ugild.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 6 første ledd

§ 81

Lederen tilrettelegger klagenemndas arbeid og leder saksforberedelsen og møtene. Lederen skal dra omsorg for at saken blir tilstrekkelig opplyst.

Lederen har ansvaret for å organisere arbeidet i klagenemnda og styre møter og saksforberedelser. Lederen skal sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst.AI

§ 82

Klagenemnda skal vurdere om de foreliggende opplysningene er tilstrekkelige og om nødvendig sørge for å få saken ytterligere belyst før den tar standpunkt til klagen. Klageren skal gjøres kjent med eventuelle nye opplysninger og gis anledning til å uttale seg om dem. Hvis det kommer frem nye opplysninger som antas å ha betydning for hvorvidt det bør refses eller for refselsesutmålingen, kan uttalelse innhentes fra refsende sjef om dennes standpunkt til refselsen i lys av de nye opplysningene.

Klagenemnda skal sjekke om de har nok informasjon før de avgjør en klagesak og hente inn mer informasjon om nødvendig. Personen som klager skal få vite om nye opplysninger og få uttale seg. Nemnda kan også be om uttalelse fra sjefen som ga refselsen.AI

§ 83

Dersom den refsende sjef eller den høyere foresatte ønsker å oppheve refselsen etter forsvarsloven § 75 etter at den er avsendt til klagenemnda, fatter ikke klagenemnda realitetsvedtak. Saken sendes da tilbake slik at det kan fattes et nytt refselsesvedtak som i sin tur vil kunne påklages.

Hvis en leder ønsker å fjerne en refsel etter at saken er sendt til klagenemnda, vil ikke nemnda avgjøre saken. Saken sendes i stedet tilbake slik at det kan tas en ny beslutning som kan påklages på nytt.AI

Se ogsåForsvarsloven § 75

Kapittel 13. Iverksetting av refselse

§ 84

Blir det innen klagefristen på to virkedager klaget over en refselse som går ut på overtredelsesgebyr eller frihetsinnskrenkning, skal refselsen ikke iverksettes før klagen er avgjort. Refselse som går ut på overtredelsesgebyr, kan likevel iverksettes dersom den refsede dimitterer før klagen er avgjort. Refselse på frihetsinnskrenkning i inntil syv dager kan iverksettes uten opphold. Dersom iverksetting uten opphold vil være til ulempe for tjenesten eller ha åpenbart urimelige følger for den refsede eller for noen av den refsedes pårørende, bør den utsettes. Det samme gjelder når iverksetting uten opphold ikke vil tjene det som er refselsens hensikt. Iverksetting kan også utsettes hvis refselsen er ilagt i utlandet og særlige grunner taler for det. Vedtak om iverksetting uten opphold skal begrunnes i refselsesordren og kan ikke påklages.

Hvis man klager på gebyr eller frihetsinnskrenkning innen fristen, skal dette normalt ikke gjennomføres før klagen er avgjort. Unntaket er korte straffer med frihetsinnskrenkning, som kan iverksettes med en gang.AI

§ 85

En beslutning om utsettelse tas av den refsedes nærmeste foresatte med disiplinærmyndighet eller av høyere foresatt. Når det haster, kan foreløpig utsettelse unntaksvis besluttes av en lavere foresatt, som snarest skal innhente nærmere bestemmelse fra kompetent sjef.

Beslutningen om utsettelse skal tas av den nærmeste lederen med disiplinærmyndighet eller en høyere leder. I hastesaker kan en lavere leder beslutte foreløpig utsettelse, men må raskt få bekreftelse fra en kompetent sjef.AI

referert av 1 →

§ 86

Den refsedes nærmeste foresatte med disiplinærmyndighet på tidspunktet for iverksetting er ansvarlig for at refselsen blir iverksatt uten unødig opphold når den er endelig avgjort eller beslutter den iverksatt, og at refselsen blir notert i refsedes militære rulleblad, også når den ikke kan fullbyrdes på grunn av oversittelse av fristen i forsvarsloven § 79 første ledd annet punktum.

Den nærmeste lederen med disiplinærmyndighet har ansvaret for at en straffereaksjon blir gjennomført uten unødig opphold. Lederen skal også sørge for at straffen blir ført inn i personens militære rulleblad.AI

Se ogsåForsvarsloven § 79

§ 87

Refselse skal ikke iverksettes overfor personer som ikke lenger er tjenestepliktige.

Det kan ikke gis refselse til personer som ikke lenger er tjenestepliktige.AI

§ 88

Overtredelsesgebyret skal innfordres av den refsedes militære avdeling og kan skje ved trekk i tjenestetillegg, dimisjonsgodtgjørelse eller lønn. Hos vernepliktige i førstegangstjeneste trekkes ved hver utbetaling inntil halvparten av de løpende tjenestetillegg. Det samme gjelder for inntil halve dimisjonsgodtgjørelsen. Hos militært tilsatte trekkes overtredelsesgebyret, med de begrensninger som følger av dekningsloven § 2-7, i lønn. Uten samtykke fra den refsede kan ved hver utbetaling uansett ikke mer enn en fjerdedel av lønnen tilbakeholdes til dekning av overtredelsesgebyret. Skal overtredelsesgebyret inndrives etter tjenestetidens slutt, kan den inndrives på begjæring fra vedkommende militære myndighet. Begjæringen sendes til Innkrevingsmyndigheten, som krever inn krav som nevnt i denne paragraf. Sammen med begjæringen sendes også kopi av refselsesordren. Krav som nevnt i denne paragraf og som ikke blir brakt inn for domstolene, er alminnelig tvangsgrunnlag, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 andre ledd bokstav b, og kan tvangsfullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven.

Overtredelsesgebyr kreves inn av den militære avdelingen gjennom trekk i lønn eller tillegg. For vernepliktige og militært ansatte er det grenser for hvor mye som kan trekkes per utbetaling. Gebyret kan også kreves inn etter endt tjeneste.AI

Endret 3. september 2025 · i kraft 1. januar 2026

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 2 sep 2025 nr. 1770 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåDekningsloven § 2-7 Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 første ledd

§ 89

Overtredelsesgebyr som er innkrevd av Innkrevingsmyndigheten, sendes Forsvaret til regnskapsføring.

Penger som er betalt i overtredelsesgebyr til Innkrevingsmyndigheten, blir sendt videre til Forsvaret for å bli ført i regnskapet.AI

Endret 3. september 2025 · i kraft 1. januar 2026

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 2 sep 2025 nr. 1770 (i kraft 1 jan 2026).

Kapittel 14. Erstatning

§ 90

Når en refselse blir opphevet, skal det i underretningen til den refsede opplyses om adgangen til å få erstatning. Det skal opplyses om at kravet skal fremsettes gjennom vedkommendes avdeling, men stiles til Forsvarsdepartementet.

Hvis en refselse blir opphevet, skal personen få beskjed om at det er mulig å kreve erstatning. Det skal gis informasjon om at kravet må sendes via egen avdeling til Forsvarsdepartementet.AI

§ 91

Dersom frihetsinnskrenkning allerede er gjennomført når en refselse oppheves, gis det oppreisning som tilsvarer en dags tjenestetillegg per dag frihetsinnskrenkning.

Hvis en straff som innebar frihetsinnskrenkning blir opphevet etter at den er gjennomført, skal det betales oppreisning. Beløpet tilsvarer ett dags tjenestetillegg for hver dag med frihetsinnskrenkning.AI

§ 92

Selv om ikke erstatning gis, kan den refsede i særlige tilfeller gis hel eller delvis dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å ivareta dennes interesser i tilknytning til erstatningskravet dersom det anses rimelig.

Selv om man ikke får erstatning, kan man i spesielle tilfeller få dekket nødvendige og vesentlige kostnader for å ivareta sine interesser. Dette gjelder dersom det anses som rimelig.AI

Kapittel 15. Rådgivning, tilsyn og kontroll

§ 93

Forsvarets jurister bistår de militære sjefer ved utøvelsen av og tilsynet med disiplinærmyndigheten, jf. forsvarsloven § 81 og denne forskrifts § 94–§ 96. Forsvarets jurister gjennomfører også en månedlig legalitetskontroll av ilagte refselser, jf. forsvarsloven § 81 tredje ledd. Forsvarssjefen bestemmer hvem som skal være Forsvarets jurister i disiplinærsaker og deres tjenestested. Forsvarets jurister er uavhengige i sin rådgivning og er ikke underlagt forsvarssjefens kommando – og instruksjonsmyndighet ved utøvelsen av oppgaver som nevnt i denne bestemmelsen.

Forsvarets jurister hjelper militære sjefer med disiplinærsaker og kontrollerer hver måned at straffereaksjoner er lovlige. Juristene er uavhengige og kan ikke instrueres av forsvarssjefen i dette arbeidet.AI

Se ogsåForsvarsloven § 81 Disiplinærforskriften § 94 Disiplinærforskriften § 96referert av 3 →

§ 94

Den som har disiplinærmyndighet, kan alltid innhente råd i disiplinærsaker fra Forsvarets jurister. Refselse på frihetsinnskrenkning over 15 dager kan ikke ilegges uten at saken har vært forelagt for Forsvarets jurister. Er det av særlige grunner nødvendig at slik refselse blir ilagt straks, kan det i stedet gis melding om saken til Forsvarets jurister så snart som mulig etter at refselsen er ilagt. Refselse på overtredelsesgebyr som overstiger 50 ganger tjenestetillegget, kan ikke ilegges uten at saken har vært forelagt for Forsvarets jurister. Refselse ilagt i strid med reglene her faller bort for den del som overstiger grensen i første punktum. I alle andre saker bør refsende sjef forelegge saken for Forsvarets jurister dersom vedkommende sjef finner saken tvilsom eller av andre grunner ønsker råd i saken.

Den som har disiplinærmyndighet kan be Forsvarets jurister om råd i disiplinærsaker. Enkelte strenge straffereaksjoner krever at saken er lagt fram for juristene først. Straffer som gis i strid med dette, faller bort for den delen som overstiger grensen.AI

referert av 2 →

§ 95

Når en disiplinærsak forelegges Forsvarets jurister, gir denne råd om hvordan saken bør avgjøres. Råd kan gis ved både disiplinærundersøkelsen og tilsynet. Rådet kan gis muntlig eller skriftlig og skal nedtegnes i saksdokumentene. Blir saken forelagt skriftlig, må den ikke forsinkes unødig. Råd skal normalt gis innen syv dager. Før oversendelse til klagenemnda skal det foreligge skriftlig uttalelse fra Forsvarets jurister, jf. § 72.

Forsvarets jurister skal gi råd om hvordan disiplinærsaker bør avgjøres. Dette gjelder både under undersøkelser og tilsyn. Før en sak sendes til klagenemnda, kreves det en skriftlig uttalelse fra juristene.AI

Se ogsåDisiplinærforskriften § 72referert av 1 →

§ 96

Selv om en sak skal forelegges for Forsvarets jurister, jf. § 95, kan dette unnlates når særlige grunner gjør det nødvendig. Særlige grunner foreligger når vesentlige disiplinære hensyn krever at det ilegges refselse straks. Saken skal da omgående sendes Forsvarets jurister til kontroll selv om refselsen er iverksatt, og det skal redegjøres for grunnen til at saken ikke ble forelagt på forhånd. Finner Forsvarets jurister at særlige grunner ikke foreligger, sender han eller hun saken til refsende sjefs foresatte med sin tilråding.

Saker skal normalt behandles av Forsvarets jurister, men refselse kan gis straks hvis det er nødvendig av disiplinære hensyn. Saken må uansett sendes til juristene for kontroll i ettertid, med en forklaring på hvorfor det ble gjort.AI

Se ogsåDisiplinærforskriften § 95referert av 1 →

§ 97

Finner en foresatt sjef det klart at en ilagt refselse er ufortjent eller for streng, kan vedkommende sjef oppheve, omgjøre eller nedsette den. Refselsen kan ikke skjerpes. Den foresatte kan beslutte å forelegge forholdet for påtalemyndigheten, jf. forsvarsloven § 70. Før en refselse blir opphevet eller omgjort, eller dersom forholdet forelegges eller anmeldes til påtalemyndigheten, skal Forsvarets jurister ha gitt uttalelse. Legalitetskontrollen gjennomføres av Forsvarets jurister. Viser det seg under tilsynet eller legalitetskontrollen at en refselse er ilagt for et forhold som ikke lovlig kan avgjøres på denne måte, skal refselsen oppheves.

En leder kan fjerne eller mildne en refselse hvis den er ufortjent eller for streng, men kan ikke gjøre den strengere. Hvis refselse er gitt for noe som ikke lovlig kan avgjøres slik, skal den oppheves. Forsvarets jurister skal uttale seg før endringer skjer eller saken anmeldes.AI

Se ogsåForsvarsloven § 70referert av 1 →

§ 98

Formålet med tilsynsplikten er å sikre ensartet og forsvarlig utøvelse av disiplinærmyndigheten. En foresatt sjef skal gi undergitte sjefer med disiplinærmyndighet slik veiledning som tilsynet gir grunn til, med de begrensninger som følger av § 40 første ledd. Sjefer som er gitt full disiplinærmyndighet etter § 38 og § 39, er ansvarlige for å sende refselser sjefen selv har ilagt og refselser som undergitte sjefer har ilagt, til Forsvarets jurister for legalitetskontroll, jf. forsvarsloven § 81. Dette skal skje senest en uke etter månedens utløp.

Tilsynsplikten skal sikre at disiplinærmyndighet brukes likt og forsvarlig. Sjefer skal veilede underordnede sjefer i dette arbeidet. Refselser skal sendes til Forsvarets jurister for kontroll av lovligheten.AI

Se ogsåDisiplinærforskriften § 40 Disiplinærforskriften § 38 Disiplinærforskriften § 39 Forsvarsloven § 81referert av 1 →

§ 99

Forsvarssjefen bestemmer hvordan høyere sjefer i Forsvaret skal føre tilsyn med disiplinærmyndighetsutøvelsen ut over det som følger av § 98 og hvordan statistikkføringen skal gjennomføres.

Forsvarssjefen avgjør hvordan tilsyn med bruk av disiplinærmyndighet skal utføres for høyere sjefer. Forsvarssjefen bestemmer også hvordan statistikk skal føres.AI

Se ogsåDisiplinærforskriften § 98

§ 100

En sjef på høyere kommandotrinn og Forsvarets jurister kan når som helst kreve å få en disiplinærsak til kontroll.

Sjefer på høyere kommandotrinn og jurister i Forsvaret har rett til å kreve kontroll av en disiplinærsak når som helst.AI

Kapittel 16. Særregler i krigstid eller når krig truer

§ 101

I krig eller når krig truer gjelder følgende særregler: a) Bestemmelsene om begrenset disiplinærmyndighet gjelder ikke. Den som har disiplinærmyndighet, kan ilegge alle refselser. b) Overtredelsesgebyr fastsettes slik på grunnlag av tjenestetillegget som gjelder for menig inne til førstegangstjeneste: i) Overfor tjenestepliktige inne til førstegangstjeneste: inntil 50 ganger tjenestetillegget ii) Overfor øvrige tjenestepliktige: inntil 200 ganger tjenestetillegget. c) Frihetsinnskrenkning kan brukes i inntil 60 dager, inkludert som frihetsberøvelse dersom det er derogert fra den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 5, jf. artikkel 15. d) Krig eller at krig truer er en skjerpende omstendighet ved reaksjonsutmålingen. e) Reglene om plikt til å innhente råd eller uttalelse fra Forsvarets jurister gjelder ikke. Saken skal i stedet legges frem for Forsvarets jurister når det antas å være særlig grunn til det. f) Reglene i § 85 om utsatt iverksetting ved klage gjelder ikke. En klage har bare oppsettende virkning på iverksettingen dersom den som har ilagt refselsen eller høyere myndighet beslutter det. g) Avslag på krav om innsyn i sakens dokumenter etter § 42 andre ledd kan ikke påklages. h) Utøvelse av disiplinærmyndighet overfor krigsfanger skjer med de begrensninger som følger av tredje Genève-konvensjon. Den militære sjefen for krigsfangeleiren har disiplinærmyndighet.

I krig eller når krig truer gjelder særregler for disiplinærsaker. Dette innebærer blant annet utvidet myndighet til å ilegge refselser, endrede regler for gebyrer og frihetsinnskrenkning, samt færre krav til juridisk rådgivning.AI

Se ogsåDisiplinærforskriften § 85 Disiplinærforskriften § 42

§ 102

Før en refselsessak overfor en krigsfange eller en internert avgjøres, skal saken undersøkes i form av en disiplinærundersøkelse. En krigsfange har krav på tolk. Vedkommende har ikke plikt til å gi andre opplysninger enn navn, grad, fødselsdato og militært nummer. Refselsen kan påklages til refsende sjefs nærmeste foresatte sjef. Saksbehandlingsreglene i forsvarsloven § 72–§ 75 gjelder så langt de passer.

En krigsfange eller internert skal ha en disiplinærundersøkelse før en refselsessak avgjøres. Krigsfanger har rett til tolk og plikt til å oppgi kun navn, grad, fødselsdato og militært nummer. Vedtaket kan påklages til den nærmeste foresatte sjefen.AI

Se ogsåForsvarsloven § 72 Forsvarsloven § 75

§ 103

Adgangen til å iverksette refselse faller bort en måned etter at refselsesvedtaket er blitt endelig. Kontroll med disiplinærmyndighetens utøvelse skjer ved at foresatte sjefer eller juridiske rådgivere kan kreve å få saken forelagt.

En refselse kan ikke lenger iverksettes hvis det har gått en måned etter at vedtaket ble endelig. Sjefer eller juridiske rådgivere kan kreve å få saken forelagt for å kontrollere utøvelsen av disiplinærmyndigheten.AI

Kapittel 17. Ikrafttredelse

§ 104

Forskriften trer i kraft 1. juli 2024.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. juli 2024.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Gjelder forvaltningsloven kapittel 2 ved disiplinærundersøkelser?

Reglene i forvaltningsloven kapittel 2 gjelder for alle som er involvert i en disiplinærundersøkelse.

Åpne § 1

Kan en offiser behandle en sak mot sin egen samboer?

Åpne § 2

Hva innebærer tjenesteplikten?

Tjenesteplikten gjelder for alle generelle regler og spesielle ordrer som angår den militære tjenesten, eller som har en saklig sammenheng med denne.

Åpne § 3

Hva skjer hvis man bryter reglene om pliktmessig avhold?

Personer som bryter reglene om pliktmessig avhold, kan bli refset etter forsvarslovens disiplinærbestemmelser.

Åpne § 4

Hva regnes som andre straffbare forhold?

Åpne § 5

Kan refselse brukes for straffbare forhold?

Åpne § 6

Hva skal en sjef gjøre hvis det er tvil om en sak skal sendes til påtalemyndigheten?

En sjef som plikter å melde saker til påtalemyndigheten, skal be om juridisk veiledning fra Forsvarets jurister dersom det er usikkerhet om saken skal meldes eller ikke.

Åpne § 7

Hva skal til for at noen regnes som uaktsom?

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2025
- 3. september 2025i kraft 1. januar 2026Endr. i disiplinærforskriften2 §§ endret: § 88, § 89Forsvarsdepartementet