Hopp til innhold
Forskrift
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Forskrift om domenenavn under norske landkodetoppdomener

Domeneforskriften

forskrift/2003-08-01-990·13 paragrafer·Sist endret 3. mai 2019·Utforsk grafen
I kraft 2003-10-01Kunngjort 2003-08-01Sist endret ved forskrift/2019-05-03-560

Formål

Formålet med denne forskriften er å fastlegge offentligrettslige rammebetingelser for virksomhet som tildeler domenenavn under norske landkodetoppdomener.

Innhold13 paragrafer

Formål

Formålet med denne forskriften er å fastlegge offentligrettslige rammebetingelser for virksomhet som tildeler domenenavn under norske landkodetoppdomener.

Denne forskriften bestemmer de offentlige reglene for selskaper som tildeler norske domenenavn.AI

Definisjoner

I denne forskrift menes med: a) landkodetoppdomene: det øverste domenet i hierarkiet i det globale domenenavnsystemet i henhold til 2-bokstavkoder under ISO 3166-1 standarden, b) registerenhet: ethvert foretak som i henhold til overenskomst med den internasjonale forvalter av toppdomener, har rett til å fordele domenenavn under norske landkodetoppdomener, c) registrar: en virksomhet som har inngått avtale med en registerenhet om adgang til å sende inn søknader og endringsmeldinger til registerenheten på vegne av søkere/innehavere av domenenavn under de norske landkodetoppdomenene, d) Domeneklagenemnda: en klagenemnd for domenenavn under de norske landkodetoppdomenene, e) registreringsdata: data om søker og søkers virksomhet som avkreves i forbindelse med søknad og endringsmeldinger.

Bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr i domeneforskriften. Den definerer hvem som kan fordele domenenavn, hvem som kan sende inn søknader, og hva registreringsdata er.AI

Regler for tildeling av domenenavn

Hvert norske landkodetoppdomene administreres av kun én registerenhet som fastsetter regler for tildeling av domenenavn (navnepolitikk) for dette landkodetoppdomenet. Registerenheten utøver ikke forvaltningsmyndighet og tildelingen skjer etter privatrettslige regler. Tildelingsreglene skal være offentlig tilgjengelig og som et minimum utformes slik at de: a) sikrer kostnadseffektivitet, b) sikrer høy teknisk kvalitet, c) er ikke-diskriminerende, d) ivaretar åpenhet, e) ivaretar forutberegnelighet, f) ivaretar interessene til internettbrukere, enkeltvis og som fellesskap, og g) ivareta nasjonale interesser og tar hensyn til internasjonal utvikling på Internett-området. Før vedtakelse og vesentlig endring av tildelingsreglene skal det innhentes synspunkter fra brukernes representanter og myndighetene. Post- og teletilsynet skal informeres om alle endringer.

Hvert norsk landkodetoppdomene styres av én registerenhet som lager reglene for hvem som får domenenavn. Tildelingen skjer etter private regler, ikke som et offentlig vedtak. Reglene skal være åpne, rettferdige og ta hensyn til både brukere og nasjonale interesser.AI

referert av 2

Egenerklæring

Registerenheten skal kreve at den som søker om registrering av domenenavn under de norske landkodetoppdomener avgir en erklæring som inneholder søkers bekreftelse på at registrering og/eller bruk av navnet som søkes registrert: a) ikke er i strid med tildelingsreglene, jf. § 3, b) ikke er i strid med norsk rett, c) ikke er i strid med tredjepersons rettigheter, d) ikke uberettiget gir inntrykk av å angå offentlig forvaltning eller myndighetsutøvelse. Registerenheten skal sørge for at søkeren i egenerklæringen samtykker til at a) tvister skal kunne behandles av en domeneklagenemnd, b) registerenheten skal kunne trekke tilbake et tildelt domenenavn når det er åpenbart at tildelingen er i strid med første ledd. I kontrakten mellom registerenheten og søkeren skal det tas inn bestemmelser som begrenser registerenhetens bruk av registreringsdataene i forbindelse med registrering og opprettholdelse av domenenavn.

Den som søker om et norsk domenenavn må erklære at navnet følger reglene, ikke bryter loven eller andres rettigheter, og ikke gir et feilaktig inntrykk av å være en offentlig myndighet. Søkeren må også godta at tvister kan behandles av en klagenemnd og at navnet kan trekkes tilbake ved regelbrudd.AI

Se ogsåDomeneforskriften § 3referert av 1

Registrarer

Registerenheten skal overlate deler av registreringsprosessen, herunder formidling av søknader og endringsmeldinger på vegne av søkere og innehavere av domenenavn, til registrarer, og skal fremme konkurranse mellom disse ved å gi samme vilkår til alle registrarer.

Registerenheten skal la registrarer håndtere søknader og endringer av domenenavn. Det skal være lik konkurranse ved at alle registrarer får de samme vilkårene.AI

Sikkerhetskopi

Registerenheten skal sørge for nødvendige sikkerhetseksemplarer av alle registreringsdata. Sikkerhetseksemplarene skal håndteres på en sikker måte og slik at brukerne ikke blir unødig skadelidende.

Den som holder registeret skal ta nødvendige sikkerhetskopier av alle registreringsdata. Kopiene skal håndteres sikkert for å hindre at brukerne blir unødig skadelidende.AI

Klageordninger

Registerenheten er forpliktet til å etablere en domeneklagenemnd. Dersom det er flere registerenheter skal de etablere en felles klagenemnd. Klagenemnda skal gis mandat til å behandle klager: a) fra søker over registerenhetens avgjørelser, b) fra innehaver over registerenhetens avgjørelser, c) fra registerenheten over at navn er registrert i strid med egenerklæringen, jf. § 4 første ledd, d) fra tredjeperson, jf. § 4 første ledd bokstav c, e) fra offentlige organ, jf. § 4 første ledd bokstav d, og f) fra Post- og teletilsynet over at domenenavn er registrert i strid med denne forskriften. Klagenemnda skal gis anledning til å avvise en klage etter nærmere fastsatte regler. Registerenheten har plikt til umiddelbart å rette seg etter klagenemndas avgjørelser. Registerenheten skal sørge for at domenenavnet ikke kan overdras dersom mekling er begjært og mens saken er til behandling for Domeneklagenemnda. Registerenheten kan finansiere Domeneklagenemnda gjennom et påslag på registreringsgebyret og egenandel fra klageren. Registerenheten gir prosedyrer for klagenemnda i tråd med prinsippene i denne forskriften. Registerenheten skal innhente synspunkter fra brukernes representanter og myndighetene før vedtakelse og vesentlig endring av prosedyrene og før nemndas medlemmer utpekes. Post- og teletilsynet skal informeres om alle endringer. Klagenemndas avgjørelser er offentlige, med unntak av opplysninger som gjelder tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drift- og forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Klagenemnda skal behandle tvister knyttet til domenenavn registrert etter at denne forskriften har trådt i kraft.

Det skal finnes en klagenemnd som behandler tvister om domenenavn. Registerenheten må følge nemndas avgjørelser, og domenenavnet kan ikke overdras mens en sak behandles. Avgjørelsene er som hovedregel offentlige.AI

Se ogsåDomeneforskriften § 4referert av 2

Klagefrist

Klager etter § 7 annet ledd bokstav a og b må fremsettes innen en måned fra søker eller innehaver fikk melding om registerenhetens avgjørelse. Andre klager etter § 7 annet ledd må fremsettes senest 3 år etter at domenenavnet ble registrert.

Det er tidsfrister for når man kan klage på en avgjørelse eller en domeneregistrering. Noen klager må sendes innen en måned etter melding om avgjørelse, mens andre klager må fremsettes senest 3 år etter registrering.AI

Se ogsåDomeneforskriften § 7

Tilsyn og kontroll

Post- og teletilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes, jf. ekomloven § 10-1. Dersom en registerenhet ikke oppfyller kravene i denne forskriften kan Post- og teletilsynet påby at ulovlige forhold rettes, eller at virksomheten skal opphøre, innen en fastsatt frist, jf. ekomloven § 10-6.

Post- og teletilsynet kontrollerer at reglene i forskriften blir fulgt. Hvis en registerenhet bryter reglene, kan tilsynet kreve at feilene blir rettet eller at virksomheten stenges innen en bestemt frist.AI

Se ogsåEkomloven § 10-1 første leddEkomloven § 10-6

Avvikling

Ved avvikling av virksomheten skal registerenheten legge til rette for at registreringsvirksomheten i størst mulig grad kan fortsette som før. Registerenheten skal sørge for at alle registreringsdata overføres til en ny registerenhet som oppfyller forskriftens krav. Dersom det på avviklingstidspunktet ikke foreligger et foretak som oppfyller forskriftens krav, skal Post- og teletilsynet selv overta registerenhetens oppgaver inntil en ny registerenhet er etablert. Post- og teletilsynet kan selv avgjøre om driften i interimsperioden skal foregå i samsvar med den avviklede registerenhetens tildelingsregler, jf. § 3, og regler om klageorgan, jf. § 7, eller om det skal fastsettes nye. I interimsperioden er Post- og teletilsynet bundet av denne forskriften så langt den passer.

Når en registerenhet avvikles, skal driften i størst mulig grad fortsette som før. Alle data skal flyttes til en ny registerenhet. Hvis ingen ny enhet finnes, overtar Post- og teletilsynet oppgavene midlertidig.AI

Se ogsåDomeneforskriften § 3Domeneforskriften § 7

Dispensasjon

Post- og teletilsynet kan dispensere fra bestemmelser i denne forskrift når særlige hensyn tilsier det.

Post- og teletilsynet har mulighet til å gi unntak fra reglene i denne forskriften. Dette kan skje dersom det foreligger særlige hensyn.AI

Sanksjoner

Post- og teletilsynet kan ilegge tvangsmulkt etter ekomloven § 10-7. Brudd på forskriften straffes etter ekomloven § 12-4.

Post- og teletilsynet kan pålegge tvangsmulkt ved brudd på forskriften. Brudd på reglene kan i tillegg straffes.AI

Se ogsåEkomloven § 12-4

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. oktober 2003.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. oktober 2003.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne forskriften?

Denne forskriften bestemmer de offentlige reglene for selskaper som tildeler norske domenenavn.

Åpne § 1
Hva er et landkodetoppdomene?

Bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr i domeneforskriften. Den definerer hvem som kan fordele domenenavn, hvem som kan sende inn søknader, og hva registreringsdata er.

Åpne § 2
Hvor mange registerenheter kan administrere et norsk landkodetoppdomene?

Hvert norsk landkodetoppdomene styres av én registerenhet som lager reglene for hvem som får domenenavn. Tildelingen skjer etter private regler, ikke som et offentlig vedtak. Reglene skal være åpne, rettferdige og ta hensyn til både brukere og nasjonale interesser.

Åpne § 3
Hva må jeg bekrefte når jeg søker om et norsk domenenavn?

Den som søker om et norsk domenenavn må erklære at navnet følger reglene, ikke bryter loven eller andres rettigheter, og ikke gir et feilaktig inntrykk av å være en offentlig myndighet. Søkeren må også godta at tvister kan behandles av en klagenemnd og at navnet kan trekkes tilbake ved regelbrudd.

Åpne § 4
Hvem skal ta imot søknader om domenenavn?

Registerenheten skal la registrarer håndtere søknader og endringer av domenenavn. Det skal være lik konkurranse ved at alle registrarer får de samme vilkårene.

Åpne § 5
Blir det tatt sikkerhetskopi av registreringsdata?

Den som holder registeret skal ta nødvendige sikkerhetskopier av alle registreringsdata. Kopiene skal håndteres sikkert for å hindre at brukerne blir unødig skadelidende.

Åpne § 6
Hvem kan klage på avgjørelser fra registerenheten?

Det skal finnes en klagenemnd som behandler tvister om domenenavn. Registerenheten må følge nemndas avgjørelser, og domenenavnet kan ikke overdras mens en sak behandles. Avgjørelsene er som hovedregel offentlige.

Åpne § 7
Hvor lang tid har jeg på å klage etter at jeg fikk melding om avgjørelsen?

Det er tidsfrister for når man kan klage på en avgjørelse eller en domeneregistrering. Noen klager må sendes innen en måned etter melding om avgjørelse, mens andre klager må fremsettes senest 3 år etter registrering.

Åpne § 8