Forskrift
Landbruks- og matdepartementet
Forskrift om dyrehelse
Dyrehelseforskriften
I kraft 2022-04-28Kunngjort 2022-04-28Sist endret ved forskrift/2025-06-15-1033
HjemmelMyndighetsfordeling etter matlovenDeleg. til Mattilsynet etter matlovenDelegering til Mattilsynet etter veterinærloven§ 17Dyrehelsepersonelloven§ 23Dyrehelsepersonelloven§ 24Dyrehelsepersonelloven§ 27Dyrehelsepersonelloven§ 37Dyrehelsepersonelloven§ 10Matloven§ 11Matloven§ 12Matloven§ 13Matloven§ 14Matloven§ 15Matloven§ 17Matloven§ 19Matloven§ 23Matloven§ 28Matloven§ 29Matloven§ 3Matloven§ 33Matloven§ 6Matloven§ 7Matloven§ 8Matloven
Formål
Forskriften skal fremme forebygging og bekjempelse av dyresykdommer som kan overføres til dyr eller mennesker.
Innhold329 paragrafer
Kapittel I. Formål, virkeområde og gjennomføring
Formål
Forskriften skal fremme forebygging og bekjempelse av dyresykdommer som kan overføres til dyr eller mennesker.
Denne forskriften skal bidra til å hindre og bekjempe sykdommer hos dyr. Dette gjelder sykdommer som kan smitte mellom dyr eller fra dyr til mennesker.AI
Saklig virkeområde
Denne forskriften får anvendelse på:
a) holdte og ville dyr,
b) avlsmateriale,
c) produkter av animalsk opprinnelse,
d) animalske biprodukter og avledede produkter, uten hensyn til reglene fastsatt i forordning (EF) nr. 1069/2009,
e) fasiliteter, transportmidler, utstyr og alle andre smitteveier og materialer som bidrar eller kan bidra til spredning av smittsomme dyresykdommer,
f) smittsomme sykdommer, herunder zoonoser, i den utstrekning det ikke allerede er fastsatt særlige regler som gjennomfører de rettsaktene angitt i forordning (EU) 2016/429 artikkel 2 (2).
Denne forskriften gjelder for både tamme og ville dyr, samt avlsmateriale og produkter fra dyr. Den omfatter også ting som kan spre dyresykdommer, inkludert lokaler og transportmidler, samt smittsomme sykdommer.AI
Stedlig virkeområde
Forskriften gjelder for norsk land- og sjøterritorium, på norske luft- og sjøfartøyer og innretninger på norsk kontinentalsokkel og i Norges økonomiske sone.
Denne forskriften gjelder på norsk land og i norsk sjøterritorium. Den gjelder også på norske fly, skip og installasjoner på kontinentalsokkelen og i den økonomiske sonen.AI
Dyrehelseforordningen
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13 (forordning (EU) 2016/429 som endret ved forordning (EU) 2017/625 og forordning (EU) 2018/1629) om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseforordningen») gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EU-regler om smittsomme dyresykdommer gjelder som forskrift i Norge. Reglene følger EØS-avtalen med visse tilpasninger.AI
Liste med kategorisering av sykdommer og relevante arter
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13a (forordning (EU) 2018/1882 som endret ved forordning (EU) 2022/925 og forordning (EU) 2024/216) om anvendelsen av visse regler for forebygging og bekjempelse av sykdom som skal gjelde for kategorier av listeførte sykdommer og om opprettelse av en liste over arter og grupper av arter som utgjør en betydelig risiko for spredning av disse listeførte sykdommene gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Bestemmelsen fastslår at EU-regler om forebygging og bekjempelse av dyresykdommer gjelder i Norge. Dette inkluderer en liste over sykdomskategorier og arter som utgjør en risiko for spredning av sykdommer.AI
Endret 10. desember 2024 · i kraft 9. desember 2024
Endringshistorikk (2)
- 10. desember 2024Endr. i dyrehelseforskriften
- 21. mars 2023Endr. i dyrehelseforskriften
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 20 mars 2023 nr. 363, 9 des 2024 nr. 2995.
Kapittel II. Utfyllende nasjonale bestemmelser for akvatiske dyr – listeføring og meldeplikt
Nasjonal liste og kategorisering av sykdommer hos akvatiske dyr
Nasjonal liste for sykdommer hos akvatiske dyr og kategorisering er som følger:
Navn på nasjonalt listet sykdom – akvatiske dyr Nasjonal kategori Art/gruppe av arter
Bakteriell nyresyke (BKD, Renibacterium salmoninarum) F Familie: Laksefisk
Infeksjon med Gyrodactylus salaris F Atlanterhavslaks (Salmo salar), regnbueørret (Oncorhynchus mykiss), arktisk røye (Salvelinus alpinus), nordamerikansk bekkeørret (Salvelinus fontinalis), harr (Thymallus thymallus), canadarøye (Salvelinus namaycush) og sjøørret (Salmo trutta)
Furunkulose (Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida) F Familie: Laksefisk
Pankreassykdom (PD, Salmonid alfavirus) F Atlanterhavslaks (Salmo salar), regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) og sjøørret (Salmo trutta)
Systemisk infeksjon med Flavobacterium psychrophilum F Regnbueørret (Oncorhynchus mykiss)
Francisellose (Francisella sp.) F Torsk (Gadus morhua)
Krepsepest (Aphanomyces ataci) F Ferskvannskreps
Infeksjon med Lepeophtheirus salmonis (Lakselus) F Familie: Laksefisk
Viral nervøs nekrose (VNN) / Viral encephalo- og retinopati (VER) Nodavirus G Marine fiskearter
Piscirickettsiose (Piscirickettsia salmonis) G Familie: Laksefisk, Marine fiskearter
Bestemmelsen inneholder en liste over sykdommer hos akvatiske dyr som er nasjonalt listeførte. Den viser hvilke sykdommer som gjelder for ulike arter og hvilken kategori sykdommene tilhører.AI
Endret 17. juni 2025 · i kraft 15. juni 2025
Endringshistorikk (2)
- 17. juni 2025Endr. i dyrehelseforskriften
- 6. juli 2022Forskrift om endring i dyrehelseforskriften, landdyrforflytningsforskriften, akvabiosikkerhetsforskriften, landdyrsporbarhetsforskriften, avlsmaterialeforskriften, dyresykdomsbekjempelsesforskriften, vedhenget til dyrehelseovervåkningsforskriften og forskrift om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 1 juli 2022 nr. 1300, 15 juni 2025 nr. 1033.
Meldeplikt for akvatiske dyr
Ved grunn til mistanke om forekomst eller ved påvisning av en listeført sykdom hos akvatiske dyr som nevnt i vedlegg II til forordning (EU) 2016/429, eller i nasjonal sykdomsliste for akvatiske dyr i § 6, unntatt lakselus, skal driftsansvarlige og enhver fysisk eller juridisk person umiddelbart melde fra til Mattilsynet.
Ved unormal dødelighet, andre tegn på sykdom eller vesentlig redusert produksjonstakt av ukjent årsak hos akvakulturdyr, skal driftsansvarlige så snart som praktisk mulig sikre at veterinær eller fiskehelsebiolog vurderer helsesituasjonen i hele anlegget og gjennomfører relevante undersøkelser og prøveuttak for å fastslå årsaken. Dersom forholdene vedvarer, skal ny vurdering gjennomføres innen 14 dager med mindre årsaksforholdene er entydig og avklart. Driftsansvarlige skal så snart som praktisk mulig melde fra til Mattilsynet dersom årsaksforholdene fortsatt er uavklart etter at ny vurdering er gjennomført.
Ved unormal dødelighet og andre tegn på alvorlig sykdom hos viltlevende akvatiske dyr, skal enhver fysisk eller juridisk person så snart som praktisk mulig melde fra til Mattilsynet.
Melding skal gis på den måten Mattilsynet anviser.
Det er plikt til å melde fra til Mattilsynet ved mistanke om eller påvisning av listeførte sykdommer hos akvatiske dyr. Ved unormal dødelighet eller sykdom hos oppdrettsdyr må fagfolk vurdere situasjonen, og Mattilsynet skal varsles dersom årsaken forblir uavklart. Alvorlig sykdom hos viltlevende akvatiske dyr skal også meldes.AI
Se ogsåDyrehelseforskriften § 6
Kapittel III. Utfyllende nasjonale bestemmelser – tiltak for kategori E-sykdom og nasjonalt listet sykdom hos akvatiske dyr
Nasjonale tiltak mot kategori E-sykdom
Mattilsynet kan treffe tiltak for å forebygge, begrense eller utrydde sykdom listeført som kun E-sykdom hos akvatiske dyr, i tråd med vilkårene i forordning (EU) 2016/429 artikkel 226 (1), som gjennomført i § 4.
Mattilsynet kan iverksette tiltak for å forebygge, begrense eller utrydde sykdommer som er kategorisert som kategori E-sykdom hos akvatiske dyr.AI
Se ogsåDyrehelseforskriften § 4
Nasjonale restriksjoner på å ta akvatiske dyr ut eller inn
Dersom det er grunn til mistanke om eller påvist en sykdom listeført som kun E-sykdom eller sykdom listeført på nasjonal liste, kategori F, hos akvatiske dyr i et akvakulturanlegg, skal driftsansvarlige sikre at akvatiske dyr ikke tas ut av eller inn til anlegget. Kravet gjelder ikke for lakselus. Mattilsynet kan gi tillatelse til at akvatiske dyr tas ut av eller inn til anlegget.
Kravet i første ledd gjelder inntil Mattilsynet har fått avkreftet mistanken.
Ved mistanke om eller påvist sykdom av kategori E eller nasjonal kategori F i et akvakulturanlegg, er det forbudt å ta akvatiske dyr ut av eller inn til anlegget. Forbudet gjelder ikke for lakselus, og Mattilsynet kan gi dispensasjon.AI
Nasjonale restriksjoner på avl og reproduksjon
Akvakulturdyr i eller fra akvakulturanlegg der det er grunn til mistanke om eller påvist en kategori F-sykdom, skal ikke brukes til avl og reproduksjon. Det samme gjelder for viltlevende akvatiske dyr fra vassdrag der det er mistanke om eller påvist en kategori F-sykdom. Mattilsynet kan gi tillatelse til avl og reproduksjon dersom smitte ikke kan overføres vertikalt og dersom virksomheten har smittemessige rutiner som sikrer mot krysskontaminering. Forbudet gjelder inntil Mattilsynet har fått avkreftet mistanken. Forbudet gjelder ikke for lakselus.
Akvakulturdyr og viltlevende akvatiske dyr som har kliniske tegn til smittsom sykdom, skal ikke brukes til avl og reproduksjon.
Dyr fra anlegg eller vassdrag med mistanke om eller påvist kategori F-sykdom kan ikke brukes til avl og reproduksjon. Det samme gjelder dyr med kliniske tegn til smittsom sykdom. Mattilsynet kan gi unntak under visse vilkår, men forbudet gjelder ikke for lakselus.AI
Opprettelse av restriksjonssoner – kategori F-sykdom
Når det er påvist kategori F-sykdom hos akvatiske dyr, kan Mattilsynet for å hindre spredning av sykdommen fastsette forskrift om opprettelse av restriksjonssone. Forskriften kan inneholde påbud, forbud og tiltak som er nødvendige for å begrense eller bekjempe sykdommen, herunder om:
a) flytting av akvatiske dyr eller akvatiske organismer, herunder smittebærende arter inn i, rundt inne i eller ut av området,
b) utsett av akvatiske dyr og andre akvatiske organismer,
c) flytting av akvatiske dyr og organismer mellom akvakulturanlegg og mellom vassdrag eller deler av vassdrag,
d) transport, transportmidler og ballastvann,
e) særskilte laboratorieundersøkelser mv.,
f) smitteskille mellom fiskegrupper, herunder brakklegging av lokaliteter,
g) adgangsbegrensninger for personer som kan føre med seg smitte til akvakulturanlegg, og om plikt til å la sin person og medbrakte gjenstander desinfiseres, og
h) ferdsel og aktiviteter i og ut av sonen.
Forskrifter som er fastsatt med hjemmel i denne bestemmelsen, er ikke til hinder for at Mattilsynet ved enkeltvedtak kan pålegge mer vidtgående tiltak eller lempe på tiltakene overfor det enkelte akvakulturanlegg, dersom dette er nødvendig for å begrense eller bekjempe sykdommen.
Mattilsynet kan opprette restriksjonssoner for å hindre spredning av kategori F-sykdom hos akvatiske dyr. Dette kan innebære ulike forbud og påbud for å bekjempe sykdommen, og Mattilsynet kan også gi spesielle pålegg eller lettelser for enkelte anlegg.AI
Fjerning, slakting, avliving og destruering – kategori F-sykdom
Når det er påvist en kategori F-sykdom i et akvakulturanlegg, unntatt lakselus, skal døde akvakulturdyr fjernes fra anlegget fortløpende og destrueres. Mattilsynet kan fatte vedtak om hvordan øvrige akvakulturdyr skal håndteres, herunder om de skal slaktes, avlives eller destrueres, og innen hvilken tid. Håndtering og tidsramme skal fastsettes etter en vurdering av hvilken fare for spredning av sykdommen som foreligger. I vurderingen skal det tas hensyn til omkringliggende akvakulturanlegg, drift av akvakulturanlegget, helsetilstanden til akvakulturdyrene, hvilket livsstadium akvakulturdyrene er i og det omkringliggende miljø.
Slakting, fjerning og destruksjon skal ikke settes i verk før Mattilsynet har gitt tillatelse. I tillatelsen kan det stilles krav til valg av transportrute, transportenhet, slakteri eller annet som er nødvendig for å ivareta hensynet til å hindre spredning av sykdommen.
Ved påvist kategori F-sykdom i et akvakulturanlegg skal døde dyr fjernes og destrueres fortløpende, med unntak av lakselus. Mattilsynet bestemmer hvordan øvrige dyr skal håndteres og når dette skal skje for å hindre smitte. Ingenting kan slaktes eller fjernes uten tillatelse fra Mattilsynet.AI
Brakklegging – kategori F-sykdom
Akvakulturanlegg hvor det har vært påvist kategori F-sykdom, unntatt lakselus, skal brakklegges i en periode etter at anlegget er tømt, rengjort og desinfisert. Nøtene skal tas opp.
Brakklegging, rengjøring og desinfeksjon skal gjennomføres i henhold til plan som er godkjent av Mattilsynet.
Oppdages det kategori F-sykdom i et akvakulturanlegg, må anlegget brakklegges. Dette skjer etter at anlegget er tømt, rengjort og desinfisert, og nøtene er tatt opp. Tiltakene skal følge en plan godkjent av Mattilsynet.AI
Behandling eller avliving mv. ved påvisning av kategori F-sykdom hos viltlevende akvatiske dyr
Når en kategori F-sykdom er påvist hos viltlevende akvatiske dyr, kan Mattilsynet bestemme at akvatiske dyr i vassdrag eller sjø, skal behandles eller avlives dersom det er grunn til å tro at slike tiltak vil ha vesentlig betydning for å begrense eller utrydde sykdommen.
Eier av grunn i eller rundt vassdrag eller sjø skal gi Mattilsynet tilgang til vassdrag eller sjø hvor det er påvist kategori F-sykdom, slik at nødvendig behandling eller avliving kan gjennomføres.
Mattilsynet kan for øvrig gi pålegg om å iverksette tiltak som er nødvendige for å hindre spredning av sykdommen. Herunder kan Mattilsynet for å forebygge spredning av sykdommen, gi pålegg om ekstra sikkerhetstiltak i akvakulturanlegg som ligger spesielt utsatt til eller som kan påvirke resultatet av en planlagt behandling av vassdrag.
Mattilsynet kan bestemme at viltlevende akvatiske dyr skal behandles eller avlives dersom det er påvist kategori F-sykdom og tiltaket kan begrense eller utrydde sykdommen. Grunneiere plikter å gi tilgang for gjennomføring av dette. Mattilsynet kan også pålegge tiltak for å hindre spredning.AI
Nasjonale tiltak mot kategori G-sykdom
Sykdommer som kategoriseres som G-sykdom skal overvåkes av Mattilsynet.
Kategorisering som G-sykdom er ikke til hinder for at Mattilsynet kan iverksette tiltak når det er grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser og tiltak er nødvendig for å hindre innføring eller for å bekjempe spredning av sykdommen.
Sykdommer i kategori G skal overvåkes av Mattilsynet. Mattilsynet kan iverksette tiltak ved mistanke om smittsom dyresykdom som kan få store samfunnsmessige konsekvenser, for å hindre innføring eller spredning.AI
Kapittel IV. Utfyllende nasjonale bestemmelser – generelle tiltak for viltlevende akvatiske dyr
Nasjonale restriksjoner på flytting mv. av viltlevende akvatiske dyr
Uten tillatelse fra Mattilsynet er det forbudt å flytte levende eller døde viltlevende akvatiske dyr til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag.
Fanget kreps skal ikke lagres utenfor fangstplassen.
Det er forbudt å flytte levende eller døde viltlevende akvatiske dyr mellom ulike vassdrag eller deler av samme vassdrag uten tillatelse fra Mattilsynet. Fanget kreps skal ikke lagres utenfor stedet der det ble fanget.AI
Tørking og desinfeksjon av fiskeutstyr, båter og andre gjenstander
Fiskeutstyr, båter og andre gjenstander som er brukt i ett vassdrag, skal tørkes eller desinfiseres før de flyttes til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag. Brukt krepseredskap skal i tillegg tørkes og desinfiseres før ny sesong. Mattilsynet kan forby slik flytting dersom hensynet til å hindre smittespredning taler for det.
Utstyr og båter som er brukt i et vassdrag må tørkes eller desinfiseres før flytting til et nytt område. Brukt krepseredskap skal både tørkes og desinfiseres før ny sesong. Mattilsynet kan forby flytting for å hindre smitte.AI
Kapittel V. Utfyllende nasjonale bestemmelser for landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr – listeføring og meldeplikt
Nasjonal liste og kategorisering av sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr
Nasjonal liste for sykdommer hos landdyr, reptiler og amfibier og sjøpattedyr med virkning for nasjonal meldeplikt og håndtering følger av vedlegg 1.
Det finnes en nasjonal liste over sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr. Denne listen bestemmer hvilke sykdommer som skal meldes og hvordan de skal håndteres.AI
Meldeplikt for sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr
Ved grunn til mistanke om forekomst eller ved påvisning av nasjonal liste 1- eller 2-sykdommer i vedlegg 1 eller B-sal hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr, skal driftsansvarlige og enhver fysisk eller juridisk person umiddelbart melde fra til Mattilsynet.
Ved påvisning av dyresykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr av nasjonal liste 3-sykdommer i vedlegg 1, foruten B-sal hos salamander, skal driftsansvarlige og enhver fysisk eller juridisk person melde fra til Mattilsynet så snart som praktisk mulig. For rabies hos flaggermus og varroainfeksjon hos honningbier, skal mistanke også meldes til Mattilsynet. Plikten til å melde ifra om mistanke eller påvisning av varroainfeksjon gjelder ikke for tilfeller i «region C» som angitt i vedlegg II til landdyrforflytningsforskriften, der sykdommen er endemisk. Plikten til å melde ifra om påvisning av trakémiddinfeksjon gjelder ikke for tilfeller i «sone B1» som angitt i vedlegg II til landdyrforflytningsforskriften, der sykdommen er endemisk.
Ved unormal dødelighet, andre tegn på alvorlig sykdom eller vesentlig redusert produksjonstakt av ukjent årsak hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr, skal driftsansvarlige så snart som praktisk mulig melde fra til veterinær med henblikk på ytterligere undersøkelser.
Ved unormal dødelighet og andre tegn på alvorlig sykdom hos viltlevende landdyr, reptiler og amfibier og viltlevende sjøpattedyr, skal enhver fysisk eller juridisk person så snart som praktisk mulig melde fra til Mattilsynet.
Meldeplikt for sykdom hos kjæledyr og meldeplikt for nasjonal liste 3-sykdommer gjelder ikke for den som har meldt ifra til veterinær om mistanke om eller påvisning av sykdommen. Det er likevel ikke unntak fra meldeplikten ved mistanke om eller ved påvisning av Bsal hos salamander, rabies hos flaggermus eller varroainfeksjon hos honningbier.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 21 aug 2024 nr. 1995 (i kraft 1 sep 2024).
Meldeplikt som ledd i overvåkningen av brucellose
Som ledd i overvåkningen av brucellose hos storfe skal den driftsansvarlige eller veterinæren melde ifra til Mattilsynet hvis det i løpet av en periode på 12 måneder er mer enn 2 kyr i besetningen som aborterer fra og med femte drektighetsmåned og fram til 14 dager før forventet kalving.
Den driftsansvarlige eller veterinæren må melde fra til Mattilsynet hvis mer enn 2 kyr i en besetning aborterer innenfor en periode på 12 måneder. Dette gjelder aborter fra femte drektighetsmåned og frem til 14 dager før kalving.AI
Meldeplikt som ledd i overvåkningen av TSE
Som ledd i overvåkningen av TSE hos storfe, hjort og småfe skal driftsansvarlig, praktiserende veterinær eller transportør umiddelbart melde ifra til Mattilsynet om storfe eldre enn 48 måneder, hjort eldre enn 12 måneder og småfe eldre enn 18 måneder, som har dødd eller blitt avliva. Meldeplikten gjelder ikke dyr som har blitt slaktet for humant konsum. Meldingen kan også gis til veterinæren som tar prøver etter avtale med Mattilsynet.
Slakteriet skal på forhånd underrette Mattilsynet om at storfe eldre enn 48 måneder, hjort eldre enn 12 måneder og småfe eldre enn 18 måneder skal slaktes.
Driftsansvarlige skal underrette slakteriet senest tre arbeidsdager før storfe, hjort og småfe som er innført fra utlandet, sendes til slakteri.
Visse typer husdyr og vilt som dør eller avlives må meldes til Mattilsynet som ledd i overvåkning av TSE. Dette gjelder ikke dyr som slaktes for menneskemat. Det er også krav om varsling til Mattilsynet og slakteri ved slakting av visse dyr og importdyr.AI
Kapittel VI. Utfyllende nasjonale bestemmelser – ytterligere tiltak for sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr
Driftsansvarliges plikter ved mistanke om eller påvisning av nasjonal liste 1- eller 2-sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr
Ved mistanke om eller påvisning av sykdom, som er listeført som nasjonal liste 1- sykdom angitt i vedlegg 1, skal driftsansvarlig iverksette relevante tiltak angitt i forordning (EU) 2020/687 artikkel 5, som gjennomført i dyresykdomsbekjempelsesforskriften § 3, inntil annet er bestemt. Inngang til bygninger, adkomstveier og eiendomsgrenser skal merkes med varselskilt etter anvisning fra Mattilsynet.
Ved mistanke om eller påvisning av sykdom som er listeført som nasjonal liste 2-sykdom angitt i vedlegg 1, gjelder følgende inntil annet er bestemt:
1) Dyr av arter som er mottakelige for sykdommen skal ikke føres ut av anlegget.
2) Driftsansvarlig skal, så langt råd er, iverksette tiltak for å hindre smittespredning og bekjempe sykdommen.
3) Uvedkommende personer skal ikke gis adgang til dyrerom hvor dyr av arter som er mottakelige for sykdommen oppholder seg. Inngang til driftsbygninger skal være merket med Mattilsynets varselskilt.
4) Sørge for at anleggets journaler over produksjon, helse og sporbarhet ajourføres.
Den som er ansvarlig for driften må iverksette tiltak og merke innganger med varselskilt ved mistanke om eller påvisning av nasjonale liste 1-sykdommer. Ved liste 2-sykdommer skal smitte hindres, adgang begrenses og journaler holdes oppdaterte.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 21 aug 2024 nr. 1995 (i kraft 1 sep 2024).
Driftsansvarliges plikter ved kliniske tegn på nasjonal liste 3-sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr
Driftsansvarlig skal påse at landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr med kliniske tegn på nasjonal liste 3-sykdom ikke bringes i kontakt med dyr fra andre anlegg inntil annet er bestemt.
Første ledd er likevel ikke til hinder for at driftsansvarlig kan omsette eller flytte honningbier med kliniske tegn på varroainfeksjon innenfor «region C», som angitt i vedlegg II til landdyrforflytningsforskriften, der sykdommen er endemisk. Første ledd er heller ikke til hinder for at driftsansvarlig kan omsette eller flytte honningbier med kliniske tegn på trakémiddinfeksjon innenfor «sone B1», som angitt i vedlegg II til landdyrforflytningsforskriften, der sykdommen er endemisk.
Den som er ansvarlig for drift, skal sørge for at dyr med tegn på sykdommer på nasjonal liste 3 ikke kommer i kontakt med dyr fra andre anlegg. Det finnes unntak for flytting av honningbier med varroainfeksjon i region C og trakémiddinfeksjon i sone B1.AI
Ytterligere tiltak i Norge for å forebygge, begrense eller utrydde sykdommer som opptrer hos eller spres med landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr
Mattilsynet kan treffe tiltak for å forebygge, begrense eller utrydde sykdommer, herunder antibiotikaresistens, som kan opptre hos eller spres med landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr.
Mattilsynet har myndighet til å iverksette tiltak for å stoppe, begrense eller utrydde sykdommer hos utvalgte dyrearter. Dette inkluderer også tiltak mot antibiotikaresistens.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 21 aug 2024 nr. 1995 (i kraft 1 sep 2024).
Soneforskrifter
Som ledd i å forebygge, begrense eller utrydde sykdommer, kan Mattilsynet gi forskrift om opprettelse, endring og oppheving av soner og tiltak i sonene.
Mattilsynet kan vedta forskrifter etter første ledd uten forutgående høring, og kunngjøre disse på særskilt måte.
Mattilsynet kan opprette, endre eller fjerne soner med spesielle tiltak for å stoppe sykdommer hos dyr. Slike regler kan vedtas og kunngjøres uten at det først gjennomføres en høring.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 21 aug 2024 nr. 1995 (i kraft 1 sep 2024).
Prøvetaking og undersøkelser
Mattilsynet kan tillate at prøver tatt av dyr, fôr, gjødsel m.m. kan undersøkes for andre smittestoffer enn de som var den opprinnelige årsaken til at prøvene ble tatt.
Mattilsynet kan ved mistanke om nasjonal liste 1- og liste 2-sykdom pålegge driftsansvarlige og kjæledyrholdere å få avlivet dyr for å gjennomføre spesielle undersøkelser. De kan også pålegges å sende dyret eller prøver av dyret for å undersøkes videre ved en diagnostisk institusjon.
Resultatene av Mattilsynets undersøkelser skal være tilgjengelige for den driftsansvarlige eller kjæledyrholderen.
Mattilsynet kan undersøke prøver for andre smittestoffer enn først planlagt. Ved mistanke om visse sykdommer kan de pålegge avlivning for undersøkelser eller krav om utsending av dyr og prøver. Resultatene fra undersøkelsene skal gjøres tilgjengelige for eieren.AI
Beordring i regionen
Mattilsynet kan pålegge enhver veterinær i det geografiske området til Mattilsynets region å gjennomføre de tiltak og utføre de oppgaver det finner nødvendig for å bekjempe nasjonal liste 1-sykdommer.
Mattilsynet kan pålegge veterinærer i sin region å utføre nødvendige oppgaver og tiltak for å bekjempe sykdommer på nasjonal liste 1.AI
Kapittel VII. Utfyllende nasjonale bestemmelser – generelle forebyggende tiltak i anlegg der landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr holdes
Definisjoner
Definisjoner av dyrearter i landdyrforflytningsforskriften gjelder i tillegg til definisjoner gitt i denne forskriften.
I dette kapittelet menes med:
a) «bigård»: anlegg der honningbier holdes i én eller flere bikuber som den driftsansvarlige har stilt opp innenfor en radius på maksimum 100 meter. Én driftsansvarlig kan ha flere bigårder.
b) «besøksgård»: anlegg der husdyr hovedsakelig holdes for å bli vist fram til publikum.
c) «bikubemateriell»: bikuber og kubedeler, herunder bunnbrett, kasser, rammer uten voks, dronninggitter og dekkbrett, og annet utstyr til bruk i bigårder.
d) «dyreansamling»: ethvert organisert arrangement som innebærer at dyr fra forskjellige anlegg samles midlertidig på ett anlegg, herunder utstillinger, kåringssjå, stevner, markeder, konkurranser og totalisatorløp. Begrepet omfatter ikke sirkus, dyrehager, besøksgårder, anlegg for oppsamling av dyr og fellesbeiter inkludert samlekveer.
e) «anlegg med næringsrettet dyrehold»: anlegg der storfe, sau, geit, svin, oppdrettshjort, pelsdyr eller fjørfe holdes av en driftsansvarlig som mottar produksjonstilskudd for dyrehold eller har en omsetning som overstiger grensen for å være merverdiavgiftspliktig for dyrehold. Alle anlegg der dyr av kamelfamilien holdes omfattes av reglene for anlegg med næringsrettet dyrehold. Begrepet omfatter ikke dyreansamlinger, dyrehager, sirkus eller besøksgårder.
f) «åpen gård»: et arrangement som innebærer at et anlegg med næringsrettet dyrehold holdes midlertidig åpent for publikum.
Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr når det gjelder forebyggende tiltak for dyr. Den definerer blant annet hva som regnes som en bigård, en besøksgård, en dyreansamling og et anlegg med næringsrettet dyrehold.AI
Håndtering og behandling av syke dyr
Den driftsansvarlige eller kjæledyrholderen skal sikre at syke dyr tas hånd om og får forsvarlig behandling for å hindre smittespredning til andre dyr eller til mennesker. Hvis det er nødvendig, skal den driftsansvarlige eller kjæledyrholderen kontakte en veterinær.
Den som har ansvaret for dyr eller eier kjæledyr, må sørge for at syke dyr får riktig behandling. Dette skal gjøres for å hindre at smitte sprer seg til andre dyr eller mennesker. Det skal kontaktes veterinær hvis det er nødvendig.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 21 aug 2024 nr. 1995 (i kraft 1 sep 2024).
Hygiene
Den driftsansvarlig skal sørge for at varmt og kaldt vann er tilgjengelig i anlegget. Det skal være mulig å rengjøre hender, støvler, overtrekkstøy og utstyr. Kravet om tilgjengelig vann gjelder ikke for utmark eller lignende steder.
Den driftsansvarlig skal sørge for at utstyr, innredning og andre gjenstander som kan spre smitte, er tilstrekkelig rengjort og om nødvendig desinfisert før de blir tatt inn til områder på anlegget der dyrene holdes eller kan komme i kontakt med.
Personer som har besøkt anlegg med klovdyr eller fjørfe i utlandet, kan ikke besøke anlegg med klovdyr eller fjørfe før det har gått 48 timer etter besøket i anlegget i utlandet. Når det gjelder besøk i anlegg med svin, vises det i tillegg til forskrift 14. februar 2018 nr. 247 om smitteforebyggende tiltak mot visse antibiotikaresistente bakterier hos svin.
Driftsansvarlige for honningbier er unntatt fra bestemmelsene i første ledd, men skal likevel sørge for nødvendig rengjøring eller utskifting av brukt bikubemateriell, utbygde vokstavler, klær, fottøy og annet utstyr som brukes i bigården. Bikuber som ikke inneholder levende honningbier og utbygde vokstavler som ikke er i bruk, skal oppbevares slik at ikke honningbier har tilgang til dem.
Den som er ansvarlig for anlegget skal sørge for tilgang til vann for rengjøring av hender, klær og utstyr. Utstyr som kan spre smitte må være rent eller desinfisert før bruk hos dyrene. Det er ventetid for personer som har besøkt anlegg med klovdyr eller fjørfe i utlandet.AI
Særskilte hygienekrav i anlegg med næringsrettet dyrehold
For å forebygge smitte, skal driftsansvarlige i anlegg med næringsrettet dyrehold sørge for at følgende innretningene er hensiktsmessig plassert i anlegget:
a) et sted som er delt i tydelige soner der personer kan sluses inn og ut av området der dyrene holdes. I denne smitteslusa skal personer rengjøre hender og medbragt utstyr, skifte fottøy og klær eller ta på overtrekkstøy. Om nødvendig skal både personer og utstyr desinfiseres. Hvilke personer som skal bruke smitteslusa, skal framgå av smittevernplanen etter § 32.
b) en særskilt dør eller en port som brukes til å laste dyr inn eller ut. Kravet gjelder ikke for pelsdyr eller for besetninger i driftsbygninger eller lignende som ble bygget før 1. januar 2020, og som ikke har blitt vesentlig ombygget etter 1. januar 2020.
c) i et melkeproduksjonsanlegg, en dør eller en annen innretning som bare brukes av tankbilsjåfører som henter melk.
Inngangen til bygninger med dyr skal være merket med oppslag om at det bare er adgang hvis den driftsansvarlige tillater det.
Den driftsansvarlige må sørge for at dyretransportører som må inn i et tilholdsrom for å hente dyr, har rent og ved behov desinfisert fottøy og overtrekkstøy. Hvis transportøren bruker fottøy eller overtrekkstøy som hører til i anlegget, må dette vaskes og ved behov desinfiseres etter bruk.
Materialene og innredningen i tilholdsrommet for dyrene, smitteslusen og fôrlageret skal kunne rengjøres. Rommene skal holdes ryddige og rene og desinfiseres ved behov. Rommene skal også så langt det er praktisk mulig, være sikret mot gnagere og ville fugler. Fôr skal oppbevares hygienisk forsvarlig.
Toaletter skal ikke ha avløp til eller tømmes i gjødsellageret. Dette gjelder ikke toaletter som er installert før 1. januar 2020.
Næringsdrift med dyr skal ha faste tiltak for å hindre smitte. Dette inkluderer bruk av smittesluser, egne porter for lasting av dyr og krav til rengjøring av lokaler og utstyr. Det er strenge regler for hygiene, fôr og avløp fra toaletter.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 1 juli 2022 nr. 1300.
Se ogsåDyrehelseforskriften § 32
Rutiner for smittevern
Driftsansvarlige i anlegg med næringsrettet dyrehold skal ha rutiner som sikrer godt smittevern.
Rutinene skal beskrives i en skriftlig smittevernplan. Den skal inneholde en plantegning over dyre- og persontrafikken, være tilpassa hvert enkelt dyrehold og omfatte hele driftsopplegget. Smittevernplanen skal blant annet beskrive hvordan
a) dyr tas inn og ut av dyreholdet, inkludert til og fra beite
b) god dyrehelse sikres ved livdyrkjøp, inkludert mulighet for å oppstalle dyrene separat
c) melk og egg leveres
d) mulig smitte fra egen og innleid arbeidskraft hindres
e) persontrafikken inn og ut av anlegget foregår, med særlige krav til veterinærer og andre som er tilknytta eller i mulig kontakt med andre anlegg
f) kadaver, gjødsel og avfall håndteres og hentes
g) fôrhygiene, vanningsanlegg, strø, redskap og utstyr sikres
h) desinfeksjonsmiddel er tilgjengelig
i) risikoen for å spre smitte ved krysstrafikk mellom dyr, mennesker og kjøretøy i nærheten av tilholdsrom for dyr kan reduseres.
Den driftsansvarlige skal sikre at alle som arbeider på anlegget, kjenner og følger smittevernplanen. Den skal oppdateres årlig og legges fram når Mattilsynet ber om det.
De som driver næringsrettet dyrehold skal ha en skriftlig smittevernplan med rutiner for å hindre smitte. Planen skal være tilpasset det enkelte dyreholdet, oppdateres hvert år og følges av alle ansatte.AI
Varmebehandling av bivoks og tiltak mot sverming fra bigårder
Den driftsansvarlige skal sikre at bivoks som utvinnes fra utbygde vokstavler for ny bruk i birøkt, blir varmebehandlet til minst 120 grader i 30 minutter.
Driftsansvarlige for honningbier skal gjennomføre tiltak som er egnet til å forebygge sverming fra bigården.
Bivoks som skal brukes på nytt i birøkt, må varmebehandles til minst 120 grader i 30 minutter. Den driftsansvarlige må også iverksette tiltak for å hindre at bier svermer fra bigården.AI
Fangst og mottak av bisvermer
Det er kun driftsansvarlige for honningbier med rett til å foreta undersøkelser som nevnt i § 37 som kan sette ut bikuber for å fange inn bisvermer eller ta imot innfangede bisvermer.
Den driftsansvarlige skal stille opp bikubene som brukes til fangst eller mottak av bisvermene i en registrert bigård som er opprettet kun til dette formålet, en såkalt svermebigård, som ligger minst 300 meter fra andre registrerte bigårder eller bigårdsplasser. Bikubene skal være nye eller rengjorte og kan inneholde tavler med eller uten byggevoks.
Etter at en bisverm er holdt i fangst- eller mottakerkuben i fire dager, skal den driftsansvarlige flytte bisvermen over i en ny eller rengjort bikube som inneholder tavler med byggevoks. Det gamle vokset i fangst- eller mottakerkuben skal fjernes fra denne og håndteres etter animaliebiproduktforskriften.
Den driftsansvarlige kan fange inn eller motta bisvermer i svermebigården fra og med 1. mai til og med 31. juli.
Etter at siste bisverm er fanget inn eller mottatt for sesongen, skal den driftsansvarlige sørge for at undersøkelsene som kreves for å kunne flytte honningbiene til en annen bigård i Norge, jf. landdyrforflytningsforskriften § 13, blir gjennomført i alle bikubene snarest mulig. Undersøkelsene skal gjennomføres selv om honningbiene ikke skal flyttes.
Den driftsansvarlige må ha fjernet alle honningbier, som stammer fra bisvermer fanget inn eller mottatt en foregående sesong, fra svermebigården før den kan brukes til fangst eller mottak av nye bisvermer.
Den driftsansvarlige skal sikre at utstyr som brukes i en svermebigård ikke blir brukt i andre bigårder.
Bare driftsansvarlige for honningbier med særskilt rett kan fange eller ta imot bisvermer. Dette skal skje i en egen, registrert svermebigård med spesifikke krav til avstand, utstyr og hygiene. Det er tidsbegrensninger for når fangst og mottak kan foregå.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 1 juli 2022 nr. 1300.
Se ogsåDyrehelseforskriften § 37Landdyrforflytningsforskriften § 13 første ledd
Dyreansamlinger og åpne gårder
Den driftsansvarlige skal sikre at en dyreansamling eller åpen gård gjennomføres på en måte som i størst mulig grad hindrer smitteoverføring.
Den driftsansvarlige skal melde fra til Mattilsynet om arrangementet senest 7 dager i forveien. Meldingen skal inneholde opplysninger om registreringsnummeret til anlegget der arrangementet skal finne sted, tidsrommet for arrangementet og hvilke tiltak som er planlagt for å hindre smitteoverføring.
Dyreansamlinger skal være smittemessig skilt fra steder der dyr holdes permanent.
Den driftsansvarlige for dyreansamlingen skal sikre at dyrene følges av en egenerklæring fra den som er driftsansvarlig for dyrene i anlegget de kommer fra. Dyr fra andre fylker enn der dyreansamlingen foregår, skal i tillegg følges av en veterinærattest. Egenerklæringen og veterinærattesten skal dokumentere at dyrene ikke viser tegn på smittsom sykdom, og at de kommer fra anlegg som ikke er omfattet av offentlige restriksjoner på grunn av en sykdom dyrene er mottakelige for. Dokumentasjonen er gyldig i 7 dager fra utstedelsesdatoen. Dokumentasjonen skal oppbevares hos arrangøren i ett år og legges fram når Mattilsynet ber om det.
Fjerde ledd gjelder ikke for hester, hunder og katter. Det gjelder heller ikke mindre pattedyr og burfugler som holdes som kjæledyr.
Den som arrangerer dyreansamlinger eller åpne gårder må hindre smitteoverføring og melde fra til Mattilsynet på forhånd. Dyrene skal være smittemessig skilt fra permanente dyrehold, og det kreves dokumentasjon på helsetilstanden til dyrene.AI
Krav til registreringspliktige anlegg for oppsamling av dyr
Registreringspliktige anlegg for oppsamling av dyr fra anlegg med næringsrettet dyrehold skal være skilt fra andre anlegg med dyr. Dyr som skal videre til slakteri, kan oppstalles i anlegget, men ikke samtidig med livdyr.
Den driftsansvarlige skal sikre at livdyr som kommer til anlegget følges av en veterinærattest. Attesten skal dokumentere at dyrene ikke viser tegn på smittsom sykdom, og at de kommer fra et anlegg som ikke er omfattet av offentlige restriksjoner på grunn av en sykdom dyrene er mottakelige for. Veterinærattesten er gyldig i 7 dager fra utstedelsesdatoen.
Anlegg som samler opp dyr fra næringsdrift skal være skilt fra andre dyreanlegg. Livdyr må ha en veterinærattest som bekrefter at de er friske og ikke kommer fra et område med restriksjoner. Dyr på vei til slakteri kan ikke stå sammen med livdyr.AI
Kunnskapskurs om dyrehelse
Driftsansvarlige i anlegg med næringsrettet dyrehold skal ha gjennomført et kurs i dyrehelse, og må ta oppdateringskurs ved behov. Nye driftsansvarlige skal ha gjennomført kurset i løpet av det første året som driftsansvarlig.
Driftsansvarlige for honningbier, som kan dokumentere at de er over 18 år og har gjennomgått og bestått et kompetansekurs godkjent av Mattilsynet, kan foreta den kliniske undersøkelsen og varroaundersøkelsen som kreves etter landdyrforflytningsforskriften § 13 i sine egne bigårder. For å beholde retten må de bestå fornyet prøve minst hvert tiende år.
Kravet om kurs etter første ledd gjelder ikke driftsansvarlige i anlegg med næringsrettet dyrehold som kan dokumentere kompetanse i dyrehelse på agronomnivå eller høyere.
Driftsansvarlige i anlegg med næringsrettet dyrehold må gjennomføre et kurs i dyrehelse. Personer med agronomkompetanse eller høyere er fritatt fra dette kravet. Driftsansvarlige for honningbier kan utføre visse undersøkelser i egne bigårder dersom de oppfyller spesifikke krav til alder og kurs.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 1 juli 2022 nr. 1300.
Se ogsåLanddyrforflytningsforskriften § 13 første leddreferert av 2 →
Kapittel VIII. Utfyllende nasjonale bestemmelser – veterinærers og laboratoriers plikter i forbindelse med melding om sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr
Hastemeldingsplikt for veterinærer og laboratorier
Veterinærer og laboratorier skal sende hastemelding etter § 19 første ledd om nasjonal liste 1- og 2-sykdom eller Bsal hos landdyr, reptiler, amfibier eller sjøpattedyr skriftlig via Mattilsynets meldesystem. For nasjonal liste 1-sykdommer og andre sykdommer som Mattilsynet bestemmer skal meldingen også skje muntlig.
Veterinærer og laboratorier plikter også umiddelbart å melde fra til Mattilsynet på samme måte ved påvisning av, eller grunn til mistanke om, at landdyr, reptiler, amfibier eller sjøpattedyr har sykdom som oppfyller ett eller flere av disse vilkårene:
a) kan medføre fare for død eller alvorlig helseskade hos mennesker
b) kan føre til at et større antall dyr blir utsatt for sykdom
c) kan utløse store økonomiske tap for samfunnet
d) kan gi andre vesentlige samfunnsmessige konsekvenser
e) antas ikke å forekomme i Norge
f) har uvanlig utbredelse
g) svekker dyrets helsetilstand på uvanlig måte eller i uvanlig høy grad.
Plikten til å gi hastemelding gjelder ikke nye tilfeller i samme sykdomshendelse.
Veterinærer og laboratorier må sende skriftlig hastemelding til Mattilsynet om visse sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr. Enkelte sykdommer skal også meldes muntlig. Plikten gjelder også ved mistanke om sykdommer med alvorlige konsekvenser for mennesker, dyr eller samfunnet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 1 juli 2022 nr. 1300.
Melding for veterinærer og laboratorier
Laboratorier som påviser nye tilfeller av sykdom hos landdyr, reptiler, amfibier eller sjøpattedyr i anlegg som Mattilsynet har pålagt restriksjoner, skal gi Mattilsynet skriftlig melding innen 24 timer etter påvisningen.
Laboratorier som påviser antibiotikaresistente bakterier som fastsatt i vedlegget over nasjonal liste 3-sykdommer, skal sende melding etter § 19 annet ledd skriftlig til Mattilsynet. Meldingen skal sendes senest innen 7 dager etter påvisningen. Dette gjelder likevel ikke dersom det er inngått avtale mellom laboratoriet og Mattilsynet om at melding skal gis på en annen måte eller på et annet tidspunkt.
Veterinærer som påviser nasjonal liste 3-sykdom hos landdyr, andre dyr som lever på land eller sjøpattedyr, foruten Bsal, skal sende melding etter § 19 annet ledd skriftlig til Mattilsynet. Meldingen skal sendes senest 7 dager etter påvisningen. Når prøver sendes til analyse for undersøkelse i laboratorium utenfor Norge, skal skriftlig melding sendes av veterinær som er ansvarlig for prøvetakingen.
Laboratorier og veterinærer må sende skriftlig melding til Mattilsynet når de påviser bestemte sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier eller sjøpattedyr. Det gjelder også ved funn av visse antibiotikaresistente bakterier.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 1 juli 2022 nr. 1300.
Nødvendige opplysninger i meldinger
Når veterinærer og laboratorier sender meldinger etter § 19 eller dette kapittel skal meldingen inneholde nødvendige opplysninger om
a) melderen
b) sykdommen, herunder symptomer og eventuell diagnose
c) stedet dyrene holdes og art
d) dyrene som er rammet av sykdommen
e) tidspunktet for mistanke eller påvisning.
Veterinærer og laboratorier må oppgi spesifikk informasjon når de melder om sykdom hos visse dyrearter. Meldingen skal inneholde detaljer om hvem som melder, sykdomstegn, hvor dyrene er og hvilke dyr det gjelder.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 1 juli 2022 nr. 1300.
Isolater og nye prøver
Laboratorier skal på anmodning fra Mattilsynet sende bakterieisolater til Veterinærinstituttet.
Laboratorier plikter å sende bakterieprøver videre til Veterinærinstituttet dersom Mattilsynet ber om dette.AI
Tilgang til opplysninger
Driftsansvarlige og kjæledyreiere skal ha tilgang til opplysninger om hvilke tilfeller av sykdom hos egne dyr som er meldt til Mattilsynet.
Veterinærer og laboratorier skal ha tilgang til opplysninger om hvilke tilfeller av sykdom som de selv har meldt til Mattilsynet.
Referanselaboratorier skal ha tilgang til opplysninger om hvilke tilfeller av sykdom innen deres ansvarsområde som er meldt til Mattilsynet.
De som er ansvarlige for dyr eller eier kjæledyr, har rett til å vite om sykdommer hos egne dyr som er meldt til Mattilsynet. Dette gjelder også for veterinærer, laboratorier og referanselaboratorier for de meldingene de selv har sendt eller som faller innen deres ansvarsområde.AI
Kapittel IX. Administrative bestemmelser
Tiltak, tilsyn og vedtak
Mattilsynet gjennomfører tiltak, fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften.
Mattilsynet kan gjennomføre tiltak, føre tilsyn og fatte nødvendige vedtak. Formålet er å sikre at reglene i forskriften blir fulgt.AI
Dispensasjon
Mattilsynet kan i særskilte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
Mattilsynet kan gi unntak fra reglene i forskriften i spesielle tilfeller. Dette er mulig så lenge unntaket ikke bryter med internasjonale avtaler eller EØS-avtalen.AI
Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft fra den dato den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.
Denne forskriften begynner å gjelde fra den dagen den blir publisert i Norsk Lovtidend.AI
Kapittel I
Artikkel 10
Ansvarsområder innen dyrehelse og biosikkerhetstiltak
1. Driftsansvarlige skal
a) når det gjelder holdte dyr og produkter de har ansvar for, ha ansvar for i) helsen til holdte dyr, ii) forsiktig og ansvarlig bruk av legemidler til dyr, med forbehold for veterinærenes rolle og ansvar, iii) å redusere risikoen for at sykdommer spres, iv) godt husdyrhold,
b) om det er relevant, treffe slike biosikkerhetstiltak med hensyn til holdte dyr og produkter de har ansvar for, som kreves for i) artene og kategoriene av holdte dyr og produkter, ii) produksjonstypen, og iii) tilknyttede risikoer, idet det tas hensyn til -) geografisk beliggenhet og klimaforhold, og -) lokale forhold og lokal praksis,
c) der det er relevant, treffe biosikkerhetstiltak med hensyn til viltlevende dyr.
2. Fagpersoner innen dyrefag skal treffe tiltak for å redusere risikoen for spredning av sykdommer når de i forbindelse med sitt arbeid kommer i kontakt med dyr eller produkter.
3. Nr. 1 bokstav a) får også anvendelse på kjæledyrholdere.
4. Biosikkerhetstiltakene nevnt i nr. 1 bokstav b) skal gjennomføres etter behov, gjennom
a) fysiske vernetiltak, som kan omfatte i) innhegning, inngjerding, tildekking med tak eller nett, alt etter hva som er relevant, ii) rengjøring, desinfisering og bekjempelse av insekter og gnagere, iii) når det gjelder akvatiske dyr, dersom det er relevant -) tiltak med hensyn til forsyning og utslipp av vann, -) naturlige eller kunstige barrierer mot nærliggende vassdrag som hindrer akvatiske dyr i å komme inn i eller forlate det aktuelle anlegget, herunder tiltak mot oversvømmelse og vanninntrenging fra nærliggende vassdrag,
b) driftsmessige tiltak, som kan omfatte i) framgangsmåter for hvordan dyr, produkter, kjøretøyer og personer kommer inn i og ut fra anlegget, ii) framgangsmåter for bruk av utstyr, iii) vilkår for forflytning på grunnlag av tilknyttede risikoer, iv) vilkår for innførsel av dyr eller produkter til anlegget, v) karantene, isolasjon eller atskillelse av nylig ankomne eller syke dyr, vi) et system for sikker destruksjon av døde dyr og andre animalske biprodukter.
5. Driftsansvarlige, fagpersoner innen dyrefag og kjæledyrholdere skal samarbeide med vedkommende myndighet og veterinærer om anvendelsen av tiltakene for forebygging og bekjempelse av sykdom som fastsettes i denne forordningen.
6. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette de minstekravene som er nødvendige for å sikre ensartet anvendelse av denne artikkelen.
Slike gjennomføringsrettsakter skal gjenspeile forholdene nevnt i nr. 1 bokstav b).
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Artikkel 11
Kunnskap om dyrehelse
1. Driftsansvarlige og fagpersoner innen dyrefag skal ha tilstrekkelig kunnskap om
a) dyresykdommer, herunder de som kan overføres til mennesker,
b) prinsipper for biosikkerhet,
c) samspillet mellom dyrs helse og velferd og menneskers helse,
d) godt husdyrhold for de dyreartene de har omsorg for,
e) resistens mot behandling, herunder antimikrobiell resistens, og følgene av slik resistens.
2. Det kunnskapsinnholdet og -nivået som kreves i samsvar med nr. 1, skal avhenge av
a) artene og kategoriene av holdte dyr eller produkter de berørte driftsansvarlige og fagpersoner innen dyrefag har ansvar for, og den typen yrkesmessig kontakt de har med disse dyrene eller produktene,
b) produksjonstypen,
c) de oppgavene som utføres.
3. Kunnskapen nevnt i nr. 1 skal tilegnes gjennom enten
a) yrkeserfaring eller -utdanning,
b) eksisterende programmer i landbruks- eller akvakultursektoren som er relevante for dyrehelse,
c) formell utdanning, eller
d) annen erfaring eller utdanning som fører til samme kunnskapsnivå som nevnt i bokstav a), b) eller c).
4. driftsansvarlige som selger eller på annen måte overdrar eiendomsretten til framtidige kjæledyr, skal gi den framtidige kjæledyrholderen grunnleggende opplysninger om forholdene nevnt i nr. 1, i samsvar med det som er relevant for det aktuelle kjæledyret.
De som har ansvar for dyr eller jobber med dyr, må ha nødvendig kunnskap om dyrehelse, velferd og sykdommer. Hvor mye kunnskap som kreves, avhenger av hvilke dyr og oppgaver det er snakk om. Kunnskapen kan skaffes gjennom utdanning eller erfaring.AI
Artikkel 12
Ansvarsområder for veterinærer og fagpersoner på området akvatiske dyrs helse
1. Veterinærer skal innenfor rammen av den virksomheten som omfattes av denne forordningen
a) treffe alle hensiktsmessige tiltak for å forebygge innføring, utvikling og spredning av sykdommer,
b) treffe tiltak for å sikre tidlig påvisning av sykdommer ved å gjennomføre diagnostisering og differensialdiagnostisering for å utelukke eller bekrefte en sykdom,
c) delta aktivt når det gjelder i) å øke bevisstheten om dyrehelse og om samspillet mellom dyrs helse og velferd og menneskers helse, ii) forebygging av sykdom, iii) tidlig påvisning av og rask reaksjon på sykdommer, iv) å øke bevisstheten om resistens mot behandling, herunder antimikrobiell resistens, og følgene av slik resistens,
d) samarbeide med vedkommende myndighet, driftsansvarlige, fagpersoner innen dyrefag og kjæledyrholdere om iverksettingen av de tiltakene for forebygging og bekjempelse av sykdom som fastsettes i denne forordningen.
2. Fagpersoner på området akvatiske dyrs helse kan når det gjelder akvatiske dyr, påta seg oppgaver som i henhold til denne forordningen tilhører veterinærer, dersom de har tillatelse til dette av den berørte medlemsstaten i henhold til nasjonal rett. I så fall får nr. 1 anvendelse på alle slike fagpersoner på området akvatiske dyrs helse.
3. Veterinærer og fagpersoner på området akvatiske dyrs helse skal vedlikeholde og utvikle sin faglige kompetanse når det gjelder de av deres oppgaver som omfattes av virkeområdet for denne forordningen.
Veterinærer og godkjente fagpersoner skal forebygge, oppdage og bekjempe sykdom hos akvatiske dyr. De skal samarbeide med myndigheter og dyreeiere, bidra til økt kunnskap om dyrehelse og holde sin faglige kompetanse oppdatert.AI
Artikkel 13
Medlemsstatenes ansvarsområder
1. For å sikre at vedkommende dyrehelsemyndighet er i stand til å treffe nødvendige og hensiktsmessige tiltak og gjennomføre de aktivitetene som kreves i henhold til denne forordningen, skal hver medlemsstat sikre, på hensiktsmessig administrativt nivå, at vedkommende myndighet har
a) kvalifisert personell, lokaler, utstyr, finansielle midler og en effektiv organisasjon som dekker hele medlemsstatens territorium,
b) tilgang til laboratorier med kvalifisert personell, lokaler, utstyr og nødvendige finansielle midler til å sikre rask og nøyaktig diagnostisering og differensialdiagnostisering av listeførte sykdommer og nye sykdommer,
c) veterinærer med nødvendig utdanning for å utføre oppgavene nevnt i artikkel 12.
2. Medlemsstatene skal oppmuntre driftsansvarlige og fagpersoner innen dyrefag til å skaffe seg, vedlikeholde og utvikle tilstrekkelig kunnskap om dyrehelse i henhold til artikkel 11 gjennom relevante programmer i landbruks- og akvakultursektoren eller gjennom formell utdanning.
Hvert medlemsland må sørge for at dyrehelsemyndighetene har nok kvalifisert personell, utstyr, penger og lokaler til å gjøre jobben sin. De skal ha tilgang til laboratorier for rask sykdomsdiagnostikk og utdannede veterinærer. Landene skal også oppmuntre fagfolk og driftsansvarlige til å holde kunnskapen om dyrehelse oppdatert.AI
Artikkel 14
Delegering fra vedkommende myndighet av offisielle oppgaver
1. Vedkommende myndighet kan delegere én eller flere av følgende oppgaver til andre veterinærer enn offentlige veterinærer:
a) Praktisk iverksetting av tiltak i forbindelse med utryddelsesprogrammene fastsatt i artikkel 32.
b) Støtte til vedkommende myndighet ved gjennomføring av overvåking som fastsatt i artikkel 26, eller i tilknytning til overvåkingsprogrammer som fastsatt i artikkel 28.
c) Oppgaver i forbindelse med i) bevissthet om, beredskap mot og bekjempelse av sykdom som fastsatt i del III, som gjelder -) prøvetakingsaktiviteter og gjennomføring av epidemiologiske og andre undersøkelser innenfor rammen av artikkel 54, artikkel 55 nr. 1 bokstav b)–g) og artikkel 57, 73, 74, 79 og 80 ved mistanke om forekomst av en sykdom, og alle gjennomføringsrettsakter og delegerte rettsakter vedtatt i henhold til nevnte artikler, -) gjennomføring av aktiviteter knyttet til tiltakene for sykdomsbekjempelse ved utbrudd av en sykdom med hensyn til aktivitetene angitt i artikkel 61, artikkel 65 nr. 1 bokstav a), b), e), f) og i), artikkel 70 nr. 1, artikkel 79 og 80 og artikkel 81 nr. 1 og 2, og alle gjennomføringsrettsakter og delegerte rettsakter vedtatt i henhold til disse artiklene, -) gjennomføring av nødvaksinasjon i samsvar med artikkel 69. ii) Registrering, godkjenning, sporbarhet og forflytning som fastsatt i del IV. iii) Utstedelse og utfylling av identifikasjonsdokumentene for kjæledyr som fastsatt i artikkel 247 bokstav c), artikkel 248 nr. 2 bokstav c), artikkel 249 nr. 1 bokstav c) og artikkel 250 nr. 2 bokstav c). iv) Påsetting og bruk av identifikasjonsmerker som nevnt i artikkel 252 nr. 1 bokstav a) ii).
2. Medlemsstatene kan gi fysiske eller juridiske personer tillatelse til å gjennomføre aktivitetene nevnt i nr. 1 bokstav a), b) og c) i), ii) og iv) når det gjelder særskilt identifiserte oppgaver som disse personene har tilstrekkelig særlig kunnskap om. I så fall skal nr. 1 i denne artikkelen og ansvarsområdene fastsatt i artikkel 12 gjelde for disse personene.
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder andre aktiviteter som kan delegeres til veterinærer, i tillegg til de som er fastsatt i nr. 1, og ved behov angi nødvendige omstendigheter og vilkår for slik delegering.
Når Kommisjonen vedtar disse delegerte rettsaktene, skal den ta hensyn til aktivitetenes art og til relevante internasjonale standarder.
Artikkel 15
Opplysninger til offentligheten
Dersom det er rimelig grunn til å mistenke at dyr eller produkter med opprinnelse i Unionen eller som innføres til Unionen kan utgjøre en risiko, skal vedkommende myndighet treffe hensiktsmessige tiltak for å informere offentligheten om risikoens art og hvilke tiltak som er truffet eller skal treffes for å forebygge eller bekjempe risikoen, idet det tas hensyn til risikoens art, grad og omfang samt offentlighetens interesse av å bli informert.
Myndighetene skal informere publikum dersom det er mistenkt risiko knyttet til dyr eller produkter fra eller til EU. Informasjonen skal forklare hva risikoen er og hvilke tiltak som gjøres for å håndtere den.AI
Artikkel 16
Forpliktelser for laboratorier, lokaler og andre som håndterer sykdomsagenser, vaksiner og andre biologiske produkter
1. Laboratorier og lokaler og andre fysiske og juridiske personer som håndterer sykdomsagenser med henblikk på forskning, utdanning, diagnostisering eller produksjon av vaksiner og andre biologiske produkter, skal samtidig som de tar hensyn til eventuelle relevante internasjonale standarder
a) treffe hensiktsmessige tiltak for biosikkerhet og biologisk inneslutning for å forhindre at sykdomsagenser spres og kommer i kontakt med dyr utenfor laboratoriet eller andre lokaler der sykdomsagenser håndteres til disse formålene,
b) sikre at det ved forflytning av sykdomsagenser, vaksiner og andre biologiske produkter mellom laboratorier eller andre lokaler ikke oppstår noen risiko for spredning av listeførte eller nye sykdommer.
2. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder sikkerhetstiltak for forebygging og bekjempelse av listeførte og nye sykdommer, hva angår de laboratoriene og lokalene og andre fysiske eller juridiske personer som håndterer sykdomsagenser, vaksiner og andre biologiske produkter i forbindelse med
a) biosikkerhet og biologisk inneslutning,
b) krav til forflytning av sykdomsagenser, vaksiner og andre biologiske produkter.
Laboratorier og andre som jobber med sykdomsagenser, vaksiner og biologiske produkter, må hindre at smitte sprer seg til dyr. De må ha tiltak for biosikkerhet og sikre trygg transport av produktene.AI
Artikkel 17
Dyrehelselaboratorier
1. Offisielle dyrehelselaboratorier, som består av Unionens referanselaboratorier, nasjonale referanselaboratorier og offisielle dyrehelselaboratorier, skal når de utfører sine oppgaver og ivaretar sine ansvarsområder, samarbeide med et nettverk av dyrehelselaboratorier i Unionen.
2. Laboratoriene nevnt i nr. 1 skal samarbeide under samordning av Unionens referanselaboratorier for å sikre at overvåking, melding og rapportering av sykdommer, utryddelsesprogrammer, fastsettelse av sykdomsfri status og forflytning av dyr og produkter innenfor Unionen, innførsel til Unionen og eksport til tredjeland eller territorier som fastsatt i denne forordningen, er basert på solide og pålitelige laboratorieanalyser, -undersøkelser og -diagnoser i samsvar med det nåværende utviklingstrinn i teknikken.
3. Resultatene og rapportene fra de offisielle laboratoriene skal være underlagt prinsippene om taushetsplikt og fortrolighet og meldingsplikten til vedkommende myndighet som har utpekt dem, uavhengig av hvilken fysisk eller juridisk person som har bedt om laboratorieanalysene, -undersøkelsene eller -diagnosene.
4. Dersom et offisielt laboratorium i en medlemsstat utfører diagnostiske analyser av prøver fra dyr med opprinnelse i en annen medlemsstat, skal nevnte offisielle laboratorium melde til vedkommende myndighet i medlemsstaten der prøvene har sin opprinnelse
a) umiddelbart om resultater som tyder på mistanke om eller påvisning av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a),
b) uten unødig opphold om resultater som tyder på mistanke om eller påvisning av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav e), som ikke er nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a).
Offisielle dyrehelselaboratorier skal samarbeide for å sikre pålitelige analyser av dyresykdommer ved flytting av dyr og produkter. Resultatene er underlagt taushetsplikt, men må rapporteres til myndighetene. Ved funn av visse sykdommer skal myndighetene i landet prøven kommer fra varsles.AI
1
Artikkel 1
Formål og mål
1. Denne forordningen fastsetter regler for forebygging og bekjempelse av dyresykdommer som kan overføres til dyr eller mennesker.
Reglene gjelder
a) prioritering og kategorisering av sykdommer av betydning i Unionen og fastsettelse av ansvarsområder for dyrehelse (del I: artikkel 1–17),
b) tidlig påvisning, melding og rapportering av sykdommer, overvåking, utryddelsesprogrammer og sykdomsfri status (del II: artikkel 18–42),
c) bevissthet om, beredskap mot og bekjempelse av sykdom (del III: artikkel 43–83),
d) registrering og godkjenning av anlegg og transportører, forflytning av og sporbarhet for dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse i Unionen (del IV: artikkel 84–228, og del VI: artikkel 244–248 og 252–256),
e) innførsel av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse til Unionen og eksport av slike forsendelser fra Unionen (del V: artikkel 229–243, og del VI: artikkel 244–246 og 252–256),
f) ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr til en medlemsstat fra en annen medlemsstat eller et tredjeland eller et territorium (del VI: artikkel 244–256),
g) nødtiltak som skal treffes ved en nødssituasjon som skyldes sykdom (del VII: artikkel 257–262).
2. Reglene nevnt i nr. 1
a) har som mål å sikre i) bedre dyrehelse for å bidra til en bærekraftig landbruks- og akvakulturproduksjon i Unionen, ii) at det indre marked fungerer på en tilfredsstillende måte, iii) en reduksjon av skadevirkningene på dyrehelsen, folkehelsen og miljøet av -) visse sykdommer, -) tiltakene som treffes for å forebygge og bekjempe sykdommer,
b) tar hensyn til i) forholdet mellom dyrehelsen og -) folkehelsen, -) miljøet, herunder biologisk mangfold og verdifulle genetiske ressurser, samt virkningene av klimaendring, -) næringsmiddel- og fôrtrygghet, -) dyrevelferd, herunder at dyr skal forskånes mot all smerte, belastning og lidelse som kan unngås, -) antimikrobiell resistens, -) matvaresikkerhet, ii) økonomiske, samfunnsmessige, kulturelle og miljømessige konsekvenser som følger av anvendelsen av tiltak for forebygging og bekjempelse av sykdom, iii) relevante internasjonale standarder.
I denne forordningen menes med
1) «kategori A-sykdom» en listeført sykdom som normalt ikke forekommer i Unionen, og som det må treffes umiddelbare utryddelsestiltak mot så snart den påvises, som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2016/429,
2) «kategori B-sykdom» en listeført sykdom som må bekjempes i alle medlemsstater, med mål om at den skal utryddes i hele Unionen, som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) i forordning (EU) 2016/429,
3) «kategori C-sykdom» en listeført sykdom som har betydning for enkelte medlemsstater, og som det er nødvendig å innføre tiltak mot for å forhindre spredning til deler av Unionen som er offisielt sykdomsfrie eller som har utryddelsesprogrammer for den aktuelle listeførte sykdommen, som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) i forordning (EU) 2016/429,
4) «kategori D-sykdom» en listeført sykdom som det er nødvendig å innføre tiltak mot for å forhindre spredning i forbindelse med innførsel til Unionen eller forflytning mellom medlemsstater, som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) i forordning (EU) 2016/429,
5) «kategori E-sykdom» en listeført sykdom som det er nødvendig å overvåke i Unionen, som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav e) i forordning (EU) 2016/429.
Bestemmelsen definerer fem ulike kategorier av sykdommer (A til E) som gjelder for dyr. Hver kategori bestemmer hvilke tiltak som skal settes inn for å forebygge, bekjempe eller overvåke sykdommene i Unionen.AI
Artikkel 2
Virkeområde
1. Denne forordningen får anvendelse på
a) holdte og viltlevende dyr,
b) avlsmateriale,
c) produkter av animalsk opprinnelse,
d) animalske biprodukter og avledede produkter, uten hensyn til reglene fastsatt i forordning (EF) nr. 1069/2009,
e) lokaler, transportmidler, utstyr og alle andre smitteveier og materialer som bidrar eller kan bidra til å spre smittsomme dyresykdommer.
2. Denne forordningen får anvendelse på smittsomme sykdommer, herunder zoonoser, uten å berøre reglene fastsatt i
a) beslutning nr. 1082/2013/EU,
b) forordning (EF) nr. 999/2001,
c) direktiv 2003/99/EF,
d) forordning (EF) nr. 2160/2003.
Reglene for forebygging og bekjempelse av listeførte sykdommer nevnt i artikkel 9 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429 skal gjelde for kategoriene av listeførte sykdommer for de listeførte artene og gruppene av listeførte arter som er angitt tabellen i vedlegget til denne forordningen.
Artikkel 3
Virkeområde for del IV, V og VI
1. Del IV avdeling I (artikkel 84–171) får anvendelse på
a) landdyr og andre dyr enn landdyr som kan overføre sykdommer som rammer landdyr,
b) avlsmateriale fra landdyr,
c) produkter av animalsk opprinnelse fra landdyr.
2. Del IV avdeling II (artikkel 172–226) får anvendelse på
a) akvatiske dyr og andre dyr enn akvatiske dyr som kan overføre sykdommer som rammer akvatiske dyr,
b) produkter av animalsk opprinnelse fra akvatiske dyr.
3. Del IV avdeling III (artikkel 227 og 228) får anvendelse på
a) andre dyr,
b) avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse fra andre dyr nevnt i bokstav a).
4. Del IV og V får ikke anvendelse på ikke-kommersielle forflytninger av kjæledyr som nevnt i nr. 6 i denne artikkelen, eller på ikke-kommersielle forflytninger av kjæledyr innenfor en medlemsstat.
5. Andre forflytninger av kjæledyr enn ikke-kommersielle forflytninger skal oppfylle kravene til dyrehelse som fastsatt i del IV og V.
Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder nødvendige tilpasninger for å sikre at del IV og V får korrekt anvendelse på kjæledyr, særlig for å ta hensyn til at kjæledyr holdes i husholdninger av kjæledyrholdere.
6. Del VI får bare anvendelse på ikke-kommersielle forflytninger av kjæledyr som oppfyller kravene i artikkel 245 og 246 med hensyn til det høyeste antallet dyr som kan ledsage sin eier, og det høyeste antallet dager som kan forløpe mellom eierens forflytning og forflytningen av dyret.
Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 21. april 2021.
Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel 3. desember 2018.
For Kommisjonen
Jean-Claude Juncker
President
Artikkel 4
Definisjoner
I denne forordningen menes med
1) «dyr» virveldyr og virvelløse dyr,
2) «landdyr» fugler, landpattedyr, bier og humler,
3) «akvatiske dyr» dyr i alle livsstadier, herunder egg, sæd og gameter, av a) fisk som tilhører overklassen Agnatha og klassene Chondrichthyes, Sarcopterygii og Actinopterygii, b) bløtdyr som lever i vann, og som tilhører rekken Mollusca, c) krepsdyr som lever i vann, og som tilhører underrekken Crustacea,
4) «andre dyr» dyr av andre arter enn dem som faller inn under definisjonen av landdyr eller akvatiske dyr,
5) «holdte dyr» dyr som holdes av mennesker, herunder, dersom det gjelder akvatiske dyr, akvakulturdyr,
6) «akvakultur» hold av akvatiske dyr der dyrene forblir én eller flere fysiske eller juridiske personers eiendom i alle oppdretts- eller dyrkingsfasene til de er høstet, bortsett fra høsting eller fangst for konsum av viltlevende akvatiske dyr som deretter holdes midlertidig i påvente av slakting uten å bli fôret,
7) «akvakulturdyr» alle akvatiske dyr som er gjenstand for akvakultur,
8) «viltlevende dyr» dyr som ikke er holdte dyr,
9) «fjørfe» fugler som oppdrettes eller holdes i fangenskap med sikte på a) produksjon av i) kjøtt, ii) konsumegg, iii) andre produkter, b) gjenoppbygging av fugleviltbestand, c) oppdrett av fugler som anvendes for produksjonstypene nevnt i bokstav a) og b),
10) «fugler i fangenskap» andre fugler enn fjørfe som holdes i fangenskap av andre årsaker enn nevnt i nr. 9, herunder slike som holdes med henblikk på skuer, løp, utstillinger, konkurranser, avl eller salg,
11) «kjæledyr» et holdt dyr av artene oppført i vedlegg I som holdes for private ikke-kommersielle formål,
12) «kjæledyrholder» en fysisk person, som også kan være en kjæledyreier som holder et kjæledyr,
13) «kjæledyreier» en fysisk person som er angitt som eier i identifikasjonsdokumentet nevnt i artikkel 247 bokstav c), artikkel 248 nr. 2 bokstav c), artikkel 249 nr. 1 bokstav c) og artikkel 250 nr. 2 bokstav c),
14) «ikke-kommersiell forflytning» enhver forflytning av et kjæledyr som ledsager sin eier, og a) hvis formål ikke er salg eller annen form for overdragelse av eiendomsretten til det berørte kjæledyret, og b) som inngår i kjæledyreierens forflytning, i) enten under dennes direkte ansvar eller ii) under ansvaret til en person med fullmakt dersom kjæledyret er fysisk atskilt fra sin eier,
15) «person med fullmakt» enhver fysisk person som har skriftlig tillatelse fra kjæledyreieren til å foreta den ikke-kommersielle forflytningen av kjæledyret på kjæledyreierens vegne,
16) «sykdom» forekomst av infeksjoner og parasittangrep hos dyr, med eller uten kliniske eller patologiske symptomer, forårsaket av én eller flere sykdomsagenser,
17) «sykdomsagens» et patogen som kan overføres til dyr eller mennesker, og som kan forårsake sykdom hos dyr,
18) «listeførte sykdommer» sykdommer som er oppført på listen i samsvar med artikkel 5 nr. 1,
19) «sykdomsprofil» kriteriene for en sykdom i samsvar med artikkel 7 bokstav a),
20) «listeførte arter» en dyreart eller gruppe dyrearter som er oppført på listen i samsvar med artikkel 8 nr. 2, eller dersom det gjelder nye sykdommer, en dyreart eller gruppe dyrearter som oppfyller kriteriene for listeførte arter fastsatt i artikkel 8 nr. 2,
21) «fare» en sykdomsagens i eller en tilstand hos et dyr eller et produkt som kan ha en skadevirkning på menneskers eller dyrs helse,
22) «risiko» sannsynligheten for at en skadevirkning på dyrehelsen eller folkehelsen oppstår, og det sannsynlige omfanget av de biologiske og økonomiske konsekvensene av en slik skadevirkning,
23) «biosikkerhet» summen av driftsmessige og fysiske tiltak som har som formål å begrense risikoen for innføring, utvikling og spredning av sykdommer til, fra og i a) en dyrepopulasjon eller b) et anlegg, en sone, et segment, transportmiddel eller et hvilket som helst annet lokale, en eiendom eller et sted,
24) «driftsansvarlig» enhver fysisk eller juridisk person som har ansvar for dyr eller produkter, herunder for et begrenset tidsrom, med unntak av kjæledyrholdere og veterinærer,
25) «transportør» en driftsansvarlig som transporterer dyr for egen regning eller for tredjeparts regning,
26) «fagperson innen dyrefag» en fysisk eller juridisk person som i sitt arbeid kommer i kontakt med dyr eller produkter, bortsett fra driftsansvarlige og veterinærer,
27) «anlegg» ethvert lokale, enhver bygning eller ved utedrift ethvert miljø eller sted der dyr eller avlsmateriale holdes enten midlertidig eller permanent, med unntak av a) husholdninger som holder kjæledyr, b) veterinærpraksiser eller -klinikker,
28) «avlsmateriale» a) sæd, oocytter og embryoer beregnet på kunstig reproduksjon, b) rugeegg,
29) «produkter av animalsk opprinnelse» a) næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder honning og blod, b) levende muslinger, levende pigghuder, levende sekkedyr og levende sjøsnegler beregnet på konsum, og c) andre dyr enn dyrene nevnt i bokstav b), som skal klargjøres med sikte på å leveres levende til sluttforbrukeren,
30) «animalske biprodukter» hele kropper eller deler av dyr, produkter av animalsk opprinnelse eller andre produkter fra dyr, som ikke er beregnet på konsum, herunder avlsmateriale,
31) «avledede produkter» produkter som er framstilt ved én eller flere behandlinger, omdanninger eller trinn i bearbeidingen av animalske biprodukter,
32) «produkter» a) avlsmateriale, b) produkter av animalsk opprinnelse, c) animalske biprodukter og avledede produkter, ►M1
33) «offentlig kontroll» enhver form for kontroll som gjennomføres i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625, ◄M1
34) «helsestatus» sykdomsstatus med hensyn til listeførte sykdommer som er relevante for en bestemt listeført art, når det gjelder a) et dyr, b) dyr i i) en epidemiologisk enhet, ii) et anlegg, iii) en sone, iv) et segment, v) en medlemsstat, vi) et tredjeland eller et territorium,
35) «sone» a) for landdyr, et område i en medlemsstat, et tredjeland eller et territorium med en nøyaktig geografisk avgrensning, med en delpopulasjon av dyr med en særskilt helsestatus med hensyn til én eller flere bestemte sykdommer som er gjenstand for hensiktsmessige tiltak for overvåking, sykdomsbekjempelse og biosikkerhet, b) for akvatiske dyr, et sammenhengende hydrologisk system med en særskilt helsestatus med hensyn til én eller flere bestemte sykdommer, som utgjør et område og kan beskrives på en av følgende måter: i) et helt nedbørfelt fra en vannveis kilde til elvemunningen eller innsjøen, ii) mer enn ett nedbørfelt, iii) en del av et nedbørfelt fra en vannveis kilde til en barriere som hindrer innføring av én eller flere bestemte sykdommer, iv) en del av et kystområde med en nøyaktig geografisk avgrensning, v) en elvemunning med nøyaktig geografisk avgrensning,
36) «nedbørfelt» et landområde eller en forsenkning i terrenget som avgrenses av naturlige elementer i landskapet som åser eller fjell, og som alt vann renner ut i,
37) «segment» en delpopulasjon av dyr på ett eller flere anlegg, og når det gjelder akvatiske dyr, i ett eller flere akvakulturanlegg, som omfattes av et felles forvaltningssystem for biosikkerhet med en særskilt helsestatus med hensyn til én eller flere bestemte sykdommer som omfattes av hensiktsmessige tiltak for overvåking, sykdomsbekjempelse og biosikkerhet,
38) «karantene» isolasjon av dyr slik at de ikke har noen direkte eller indirekte kontakt med dyr utenfor den epidemiologiske enheten, for å sikre at det ikke forekommer spredning av én eller flere angitte sykdommer mens de isolerte dyrene er under observasjon i et nærmere fastsatt tidsrom og ved behov gjennomgår undersøkelser og behandling,
39) «epidemiologisk enhet» en gruppe dyr som har like stor sannsynlighet for å bli eksponert for en sykdomsagens,
40) «utbrudd» offisielt bekreftet forekomst av en listeført sykdom eller en ny sykdom hos ett eller flere dyr på et anlegg eller annet sted der dyr holdes eller befinner seg,
41) «restriksjonssone» en sone der det gjelder restriksjoner på forflytninger av visse dyr eller produkter og andre tiltak for sykdomsbekjempelse for å hindre spredning av en bestemt sykdom til områder som ikke er underlagt restriksjoner; en restriksjonssone kan, dersom det er relevant, omfatte verne- og overvåkingssoner,
42) «vernesone» en sone rundt og iberegnet stedet for et utbrudd, der tiltak for sykdomsbekjempelse anvendes for å hindre at sykdommen sprer seg fra denne sonen,
43) «overvåkingssone» en sone som er opprettet rundt vernesonen, og der tiltak for sykdomsbekjempelse anvendes for å hindre at sykdommen sprer seg fra vernesonen,
44) «rugeegg» egg lagt av fjørfe eller fugler i fangenskap, beregnet på utklekking,
45) «hov- og klovdyr» dyrene oppført i vedlegg III,
46) «anlegg for avlsmateriale» a) i forbindelse med sæd, et anlegg der sæd tas ut, produseres, bearbeides eller oppbevares, b) i forbindelse med oocytter og embryoer, en gruppe fagpersoner eller en bygning som overvåkes av en ansvarlig gruppeveterinær som er kvalifisert til å ta ut, produsere, bearbeide og oppbevare oocytter og embryoer, c) i forbindelse med rugeegg, et rugeri,
47) «rugeri» et anlegg der egg samles inn, oppbevares, utruges og utklekkes med henblikk på levering av a) rugeegg, b) daggamle kyllinger eller nyklekte unger av andre arter,
48) «avgrenset anlegg» et fast, geografisk avgrenset anlegg som er opprettet på frivillig grunnlag og godkjent for forflytning av dyr som a) holdes eller avles med henblikk på utstillinger, utdanning, artsbevaring eller forskning, b) holdes avgrenset og atskilt fra det omliggende miljøet, og som c) er gjenstand for overvåking av dyrehelsen og biosikkerhetstiltak,
49) «oppsamling» oppsamling av landdyr holdt av mennesker, fra mer enn ett anlegg for et kortere tidsrom enn den påkrevde oppholdsperioden for den berørte dyrearten,
50) «oppholdsperiode» den minsteperioden som er nødvendig for å sikre at et dyr som er innført i et anlegg, ikke har dårligere helsestatus enn dyrene på det aktuelle anlegget, ►M1
51) «TRACES» en systemkomponent som integreres i IMSOC som nevnt i artikkel 131–136 i forordning (EU) 2017/625, ◄M1
52) «næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr» et næringsmiddelforetak godkjent i samsvar med artikkel 179, ►M1
53) «offentlig veterinær» en offentlig veterinær som definert i artikkel 3 nr. 32 i forordning (EU) 2017/625, ◄M1
54) «offentlig veterinær i et tredjeland eller et territorium» en veterinær i et tredjeland eller et territorium som tilsvarer en offentlig veterinær som nevnt i nr. 53, ►M1
55) «vedkommende myndighet» en medlemsstats sentrale veterinærmyndighet som har ansvar for å organisere offentlig kontroll og all annen offentlig virksomhet i samsvar med denne forordning og forordning (EU) 2017/625, eller enhver annen myndighet som dette ansvaret er delegert til, ◄M1
56) «vedkommende myndighet i et tredjeland eller et territorium» myndigheten i et tredjeland eller et territorium som tilsvarer vedkommende myndigheter nevnt i nr. 55.
►M1
►M1
2
Artikkel 5
Listeføring av sykdommer
1. De sykdomsspesifikke reglene for forebygging og bekjempelse av sykdommer som er fastsatt i denne forordningen, gjelder for
a) listeførte sykdommer, nærmere bestemt i) munn- og klovsyke, ii) klassisk svinepest, iii) afrikansk svinepest, iv) høypatogen aviær influensa, v) afrikansk hestepest og
b) de listeførte sykdommene angitt i listen i vedlegg II.
2. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder endringer i listen nevnt i nr. 1 bokstav b).
3. En sykdom skal oppføres på listen nevnt i nr. 1 bokstav b) dersom den er vurdert i samsvar med artikkel 7 og oppfyller følgende:
a) Samtlige av følgende kriterier: i) Vitenskapelig dokumentasjon viser at sykdommen er smittsom. ii) Det finnes dyrearter i Unionen som er mottakelige for sykdommen, eller er vektorer eller reservoarer for den. iii) Sykdommen har skadevirkninger på dyrehelsen eller utgjør en risiko for folkehelsen på grunn av sine zoonotiske egenskaper. iv) Det finnes diagnoseverktøyer for sykdommen. v) Risikoreduserende tiltak og dersom det er relevant, overvåkingen av sykdommen har virkning og står i forhold til risikoene sykdommen utgjør i Unionen, og
b) Minst ett av følgende kriterier: i) Sykdommen har eller kan ha betydelige skadevirkninger i Unionen på dyrehelsen eller utgjør eller kan utgjøre en vesentlig risiko for folkehelsen fordi den er zoonotisk. ii) Sykdomsagensen har utviklet resistens mot behandling og utgjør en betydelig fare for folkehelsen og/eller dyrehelsen i Unionen. iii) Sykdommen har eller kan ha betydelige negative økonomiske konsekvenser for landbruks- eller akvakulturproduksjonen i Unionen. iv) Sykdommen har potensial til å skape en krise, eller sykdomsagensen kan brukes til bioterrorisme. v) Sykdommen har eller kan ha en betydelig skadevirkning på miljøet, herunder det biologiske mangfoldet, i Unionen.
4. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder fjerning av en sykdom fra listen nevnt i nr. 1 bokstav b), når denne sykdommen ikke lenger oppfyller kriteriene fastsatt i nr. 3.
5. Kommisjonen skal gjennomgå listeføringen av hver enkelt sykdom på bakgrunn av siste tilgjengelige signifikante vitenskapelige data.
Artikkel 6
Nye sykdommer
1. Reglene for forebygging og bekjempelse av sykdommer skal gjelde for nye sykdommer som fastsatt i denne forordningen.
2. En annen sykdom enn en listeført sykdom skal anses som en ny sykdom («ny sykdom») dersom den potensielt kan oppfylle kriteriene for listeføring av sykdommer i artikkel 5 nr. 3, og
a) er resultatet av en utvikling eller endring av en eksisterende sykdomsagens,
b) er en kjent sykdom som spres til et nytt geografisk område, en ny art eller en ny populasjon,
c) diagnostiseres for første gang i Unionen, eller
d) skyldes en ukjent eller tidligere ukjent sykdomsagens.
3. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter treffe nødvendige tiltak for en ny sykdom som oppfyller kriteriene angitt i nr. 2. Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
4. I behørig begrunnede, tvingende hastetilfeller knyttet til en sykdom som utgjør en ny, svært betydelig risiko, skal Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter med umiddelbar virkning i samsvar med prosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 3.
5. Enhver forpliktelse for driftsansvarlige i forbindelse med en ny sykdom, som angitt i denne forordningen, skal bare gjelde dersom Kommisjonen har vedtatt en gjennomføringsrettsakt for nevnte sykdom i samsvar med nr. 3, eller dersom sykdommen omfattes av en beredskapsplan i samsvar med artikkel 43.
Reglene for forebygging og bekjempelse av sykdommer gjelder også for nye sykdommer. En sykdom regnes som ny hvis den for eksempel sprer seg til et nytt område, en ny art eller er ukjent. Tiltak mot slike sykdommer vedtas av Kommisjonen.AI
Artikkel 7
Vurderingsparametrer for listeføring av sykdommer
Kommisjonen skal bruke følgende vurderingsparametrer for å bestemme om en sykdom oppfyller vilkårene som kreves for å bli listeført i samsvar med artikkel 5 nr. 2:
a) Sykdomsprofilen, som skal omfatte følgende: i) De dyreartene som berøres av sykdommen. ii) Sykelighet og dødelighet som sykdommen forårsaker i dyrepopulasjoner. iii) Sykdommens zoonotiske egenskaper. iv) Resistens mot behandling, herunder antimikrobiell resistens. v) Sykdommens persistens i en dyrepopulasjon eller i miljøet. vi) Hvordan og med hvilken hastighet sykdommen overføres mellom dyr og når det er relevant, mellom dyr og mennesker. vii) Fravær av sykdommen eller dens forekomst og utbredelse i Unionen og dersom sykdommen ikke finnes i Unionen, risikoen for at den innføres i Unionen. viii) Tilgjengelige verktøyer for diagnostisering og bekjempelse av sykdommen.
b) Sykdommens innvirkning på følgende: i) Landbruksproduksjon, akvakulturproduksjon og andre deler av økonomien når det gjelder -) nivået av sykdommens forekomst i Unionen, -) produksjonstapet som skyldes sykdommen, -) andre tap. ii) Menneskers helse når det gjelder -) overførbarhet mellom dyr og mennesker, -) overførbarhet mellom mennesker, -) hvor alvorlig sykdommen er for mennesker, -) tilgangen til effektiv forebygging eller medisinsk behandling for mennesker. iii) Dyrevelferd. iv) Biologisk mangfold og miljøet.
c) Sykdommens potensial til å framkalle en krise og dens eventuelle bruk i bioterrorisme.
d) Om følgende tiltak for forebygging og bekjempelse av sykdom er gjennomførbare, tilgjengelige og effektive: i) Diagnoseverktøyer og -kapasitet. ii) Vaksinasjon. iii) Medisinsk behandling. iv) Biosikkerhetstiltak. v) Restriksjoner på forflytning av dyr og produkter. vi) Avliving av dyr. vii) Destruksjon av skrotter og andre relevante animalske biprodukter.
e) Virkningene av tiltak for forebygging og bekjempelse av sykdom med hensyn til følgende: i) Direkte og indirekte kostnader for de sektorene som er rammet, og for økonomien som helhet. ii) Samfunnets aksept av tiltakene. iii) Velferden hos rammede delpopulasjoner av holdte og viltlevende dyr. iv) Miljøet og biologisk mangfold.
Artikkel 8
Listeføring av arter
1. De sykdomsspesifikke reglene for listeførte sykdommer fastsatt i denne forordningen og reglene som vedtas i henhold til denne forordningen, skal gjelde for listeførte arter.
2. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter utarbeide en liste over arter som nevnt i nr. 1, som oppfyller kriteriene angitt i nr. 3. Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Nevnte liste skal omfatte de dyreartene eller gruppene av dyrearter som utgjør en betydelig risiko for spredning av bestemte listeførte sykdommer, på grunnlag av følgende kriterier:
a) Mottakeligheten hos den risikoutsatte dyrepopulasjonen.
b) Lengden på inkubasjonstiden og infeksjonstiden for de berørte dyrene.
c) De berørte dyrenes evne til å være bærere av disse bestemte sykdommene.
3. Dyrearter eller grupper av dyrearter skal tilføyes på listen dersom de er rammet, eller dersom de utgjør en risiko for spredning av en bestemt listeført sykdom fordi
a) de er mottakelige for en bestemt listeført sykdom, eller vitenskapelig dokumentasjon viser at slik mottakelighet er sannsynlig, eller
b) de er vektorarter eller reservoarer for nevnte sykdom, eller vitenskapelig dokumentasjon viser at en slik rolle er sannsynlig.
4. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fjerne dyrearter eller grupper av dyrearter fra listen når
a) den berørte listeførte sykdommen i forbindelse med hvilken den berørte dyrearten eller gruppen av dyrearter er blitt listeført, er blitt fjernet fra listen over sykdommer, eller
b) vitenskapelig dokumentasjon viser at artene eller gruppen av arter som er berørt, ikke lenger oppfyller kriteriene angitt i nr. 3.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Artikkel 9
Regler for forebygging og bekjempelse av sykdom som skal gjelde for ulike kategorier listeførte sykdommer
1. Reglene for forebygging og bekjempelse av sykdom skal gjelde for listeførte sykdommer som følger:
a) Når det gjelder listeførte sykdommer som normalt ikke forekommer i Unionen, og som det må treffes umiddelbare utryddelsestiltak mot så snart de påvises, skal følgende regler gjelde, alt etter hva som er relevant: i) Reglene for holdningsskapende tiltak og beredskap fastsatt i del III avdeling I (artikkel 43–52). ii) Tiltakene for sykdomsbekjempelse i del III avdeling II kapittel 1 (artikkel 53–71). iii) Reglene for segmentinndeling i artikkel 37 nr. 1. Tiltakene nevnt i bokstav b) og tiltakene nevnt i bokstav d) og e), alt etter som, skal også gjelde for nevnte listeførte sykdommer når det er relevant.
b) Når det gjelder listeførte sykdommer som skal bekjempes i alle medlemsstater med mål om at de skal utryddes i hele Unionen, skal følgende regler gjelde, alt etter hva som er relevant: i) Reglene for obligatoriske utryddelsesprogrammer i artikkel 31 nr. 1. ii) Reglene for sykdomsfrie medlemsstater og soner i artikkel 36. iii) Reglene for segmentinndeling i artikkel 37 nr. 2. iv) Tiltakene for sykdomsbekjempelse i artikkel 72–75, 77–79 samt 81 og 83. Tiltakene nevnt i bokstav d) og e) skal også gjelde for nevnte listeførte sykdommer, alt etter hva som er relevant.
c) Når det gjelder listeførte sykdommer som har betydning for enkelte medlemsstater, og som det er nødvendig å innføre tiltak mot for å forhindre spredning til deler av Unionen som er offisielt sykdomsfrie eller som har utryddelsesprogrammer for den berørte listeførte sykdommen, skal følgende regler gjelde, alt etter hva som er relevant: i) Reglene for frivillig utryddelse i artikkel 31 nr. 2. ii) Reglene for sykdomsfrie medlemsstater og soner i artikkel 36. iii) Reglene for segmentinndeling i artikkel 37 nr. 2. iv) Reglene for tiltak for sykdomsbekjempelse i artikkel 76, 77, 78, 80, 82 og 83. Tiltakene nevnt i bokstav d) og e) skal også gjelde for nevnte listeførte sykdommer, alt etter hva som er relevant.
d) Når det gjelder listeførte sykdommer som det er nødvendig å innføre tiltak mot for å forhindre spredning i forbindelse med innførsel til Unionen eller forflytning mellom medlemsstatene, skal følgende regler gjelde, alt etter hva som er relevant: i) Reglene for forflytning innenfor Unionen i avdeling I kapittel 3–6 (artikkel 124–169), del IV avdeling II kapittel 2 og 3 (artikkel 191–225) og del VI kapittel 2 og 3 (artikkel 247–251). ii) Reglene for innførsel til Unionen og eksport fra Unionen i del V (artikkel 229–243). De listeførte sykdommene nevnt i bokstav a), b) og c) skal også anses som listeførte sykdommer i henhold til denne bokstaven, i tillegg til de som er nevnt i bokstav e), dersom risikoen som den aktuelle sykdommen utgjør, kan begrenses på en effektiv og forholdsmessig måte gjennom tiltak for forflytning av dyr og produkter.
e) Når det gjelder listeførte sykdommer som det er nødvendig å overvåke i Unionen, skal følgende regler gjelde, alt etter hva som er relevant: i) Reglene for melding og rapportering i del II kapittel 1 (artikkel 18–23). ii) Reglene for overvåking i del II kapittel 2 (artikkel 24–30). De listeførte sykdommene nevnt i bokstav a), b) og c) skal også anses som listeførte sykdommer i henhold til denne bokstaven.
2. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette anvendelsen av reglene for forebygging og bekjempelse av sykdom nevnt i nr. 1 på de respektive listeførte sykdommene på grunnlag av kriteriene angitt i vedlegg IV, også på bakgrunn av siste tilgjengelige signifikante vitenskapelige data.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
3. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter endre anvendelsen av reglene for forebygging og bekjempelse av sykdom nevnt i nr. 2 på de respektive listeførte sykdommene når den aktuelle sykdommen ikke lenger oppfyller kriteriene angitt i det relevante avsnittet i vedlegg IV, også på bakgrunn av siste tilgjengelige signifikante vitenskapelige data.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
4. I behørig begrunnede, tvingende hastetilfeller knyttet til en listeført sykdom som utgjør en ny, svært betydelig risiko, skal Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter med umiddelbar virkning i samsvar med prosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 3.
Kapittel II
1
Artikkel 18
Melding i medlemsstatene
1. Medlemsstatene skal sikre at driftsansvarlige og andre relevante fysiske eller juridiske personer
a) umiddelbart melder til vedkommende myndighet dersom det er noen grunn til mistanke om forekomst hos dyr av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), eller dersom forekomst av en slik sykdom påvises hos dyr,
b) så snart som praktisk mulig melder til vedkommende myndighet dersom det er noen grunn til mistanke om forekomst hos dyr av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav e), som ikke er nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), eller dersom forekomst av en slik sykdom påvises hos dyr,
c) melder til en veterinær om unormal dødelighet og andre tegn på alvorlig sykdom eller vesentlig redusert produksjonstakt av ubestemt årsak med henblikk på ytterligere undersøkelser, herunder prøvetaking for undersøkelse i laboratorium når situasjonen krever det.
2. Medlemsstatene kan bestemme at meldingene fastsatt i nr. 1 bokstav c) kan sendes til vedkommende myndighet.
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) kriterier for å fastslå om det foreligger omstendigheter som krever melding i henhold til nr. 1 bokstav c),
b) nærmere regler for ytterligere undersøkelser som fastsatt i nr. 1 bokstav c).
De som har ansvar for drift med dyr må melde fra til myndighetene ved mistanke om eller påvisning av visse listeførte sykdommer. Ved unormal dødelighet eller alvorlig sykdom av ukjent årsak skal det meldes til veterinær.AI
Artikkel 19
Melding i Unionen
1. Medlemsstatene skal umiddelbart melde til Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om ethvert utbrudd av listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav e), som krever umiddelbar melding for å sikre at nødvendige risikohåndteringstiltak gjennomføres raskt, idet det tas hensyn til sykdomsprofilen.
2. Meldingen nevnt i nr. 1 skal inneholde følgende opplysninger om utbruddet:
a) Sykdomsagens og eventuelt undertype.
b) Relevante datoer, særlig datoen for mistanke om og bekreftelse av utbruddet.
c) Utbruddets type og sted.
d) Eventuelle tilknyttede utbrudd.
e) Dyr som er berørt av utbruddet.
f) Alle tiltak for sykdomsbekjempelse som er truffet i forbindelse med utbruddet.
g) Den listeførte sykdommens mulige eller kjente opprinnelse.
h) Diagnostiske metoder som er brukt.
Medlemsstatene må straks varsle EU-kommisjonen og andre medlemsstater ved utbrudd av visse listeførte sykdommer. Dette gjøres for at nødvendige tiltak skal kunne iverksettes raskt. Meldingen skal inneholde detaljert informasjon om sykdommen, dyrene og tiltakene som er tatt.AI
Artikkel 20
Rapportering i Unionen
1. Medlemsstatene skal rapportere til Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om listeførte sykdommer nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav e) som
a) ikke er omfattet av krav om umiddelbar melding om utbrudd i henhold til artikkel 19 nr. 1,
b) er omfattet av krav om umiddelbar melding om utbrudd i henhold til artikkel 19 nr. 1, men som det skal gis ytterligere opplysninger om, til Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om i) overvåking i samsvar med reglene fastsatt i en gjennomføringsrettsakt vedtatt i samsvar med artikkel 30, ii) et utryddelsesprogram i samsvar med reglene fastsatt i en gjennomføringsrettsakt vedtatt i samsvar med artikkel 35.
2. Rapportene fastsatt i nr. 1 skal inneholde opplysninger om
a) påvisningen av de listeførte sykdommene nevnt i nr. 1,
b) resultatene av overvåkingen, dersom dette kreves i samsvar med reglene vedtatt i samsvar med artikkel 29 bokstav d) ii) eller artikkel 30 nr. 1 bokstav b) ii),
c) resultatene av overvåkingsprogrammer, dersom dette kreves i samsvar med artikkel 28 nr. 3 og reglene vedtatt i samsvar med artikkel 29 bokstav d) ii) eller artikkel 30 nr. 1 bokstav b) ii),
d) utryddelsesprogrammer, dersom dette kreves i samsvar artikkel 34 og reglene fastsatt i en gjennomføringsrettsakt vedtatt i samsvar med artikkel 35.
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder bestemmelser som utfyller kravene i nr. 2, og rapportering om andre forhold som gjelder overvåking og utryddelsesprogrammer, når det er nødvendig for å sikre effektiv anvendelse av reglene for forebygging og bekjempelse av sykdom fastsatt i denne forordningen.
Medlemsstatene skal rapportere til Kommisjonen og andre medlemsstater om visse listeførte sykdommer. Rapportene skal inneholde informasjon om påvisning av sykdommer, samt resultater fra overvåking og utryddelsesprogrammer.AI
Artikkel 21
Meldings- og rapporteringsregioner
Medlemsstatene skal opprette meldings- og rapporteringsregioner for melding og rapportering i henhold til artikkel 19 og 20.
Medlemsstatene plikter å opprette egne områder for melding og rapportering. Dette gjøres for å følge reglene om varsling og rapportering.AI
Artikkel 22
Databasert informasjonssystem for melding og rapportering av sykdom i Unionen
Kommisjonen skal opprette og forvalte et databasert informasjonssystem for de ordningene og verktøyene som skal benyttes i forbindelse med meldings- og rapporteringskravene fastsatt i artikkel 19, 20 og 21.
EU-kommisjonen skal lage og styre et digitalt system. Dette systemet skal brukes til å melde fra om og rapportere sykdom i EU.AI
Artikkel 23
Gjennomføringsmyndighet med hensyn til melding og rapportering i Unionen og det databaserte informasjonssystemet
Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for kravene til melding og rapportering og det databaserte informasjonssystemet fastsatt i artikkel 19–22 når det gjelder
a) de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav e), som medlemsstatene skal melde fra om umiddelbart, og de nødvendige tiltakene som hører sammen med meldingen i samsvar med artikkel 19,
b) opplysningene som medlemsstatene skal gi i rapporteringen fastsatt i artikkel 20,
c) prosedyrer for opprettelse og bruk av det databaserte informasjonssystemet fastsatt i artikkel 22, og overgangstiltak for overføring av data og opplysninger fra eksisterende systemer til det nye systemet slik at det er fullt ut funksjonsdyktig,
d) formatet for og strukturen på de dataene som skal legges inn i det databaserte informasjonssystemet fastsatt i artikkel 22,
e) fristene og hyppighet for melding og rapportering i henhold til artikkel 19 og 20, som skal finne sted på tidspunkter og med en hyppighet som sikrer åpenhet og rask iverksetting av nødvendige risikohåndteringstiltak, med utgangspunkt i sykdomsprofilen og typen utbrudd,
f) fortegnelsen over meldings- og rapporteringsregioner i henhold til artikkel 21.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Kommisjonen bestemmer reglene for hvordan medlemsstatene skal melde fra om og rapportere dyresykdommer. Dette inkluderer hvordan det digitale informasjonssystemet skal brukes og utformes, samt hvilke frister og regioner som gjelder.AI
2
Artikkel 24
Driftsansvarliges overvåkingsplikt
For å påvise forekomst av listeførte sykdommer og nye sykdommer skal driftsansvarlige
a) observere helsen og atferden til dyr som de har ansvar for,
b) observere eventuelle endringer av normale produksjonsparametrer for anlegg, dyr eller avlsmateriale de har ansvar for, og som kan gi grunn til mistanke om at endringene skyldes en listeført sykdom eller en ny sykdom,
c) se etter unormal dødelighet og andre tegn på alvorlig sykdom hos dyr som de har ansvar for.
De som har ansvaret for driften skal følge med på dyrenes helse og oppførsel. De må se etter unormal dødelighet og endringer i produksjonen som kan tyde på nye eller listeførte sykdommer.AI
Artikkel 25
Dyrehelsebesøk
1. Driftsansvarlige skal sørge for at anlegg som de har ansvar for, får dyrehelsebesøk av en veterinær når det er nødvendig av hensyn til de risikoene som det aktuelle anlegget utgjør, idet det tas hensyn til
a) anleggstypen,
b) artene og kategoriene av dyr som holdes i anlegget,
c) den epidemiologiske situasjonen i sonen eller regionen når det gjelder listeførte og nye sykdommer som dyrene på anlegget er mottakelige for,
d) annen relevant overvåking eller offentlig kontroll som de holdte dyrene og anleggstypen er omfattet av.
Slike dyrehelsebesøk skal skje med en hyppighet som står i forhold til risikoene det berørte anlegget utgjør.
De kan kombineres med besøk for andre formål.
2. Dyrehelsebesøkene nevnt i nr. 1 skal avlegges med henblikk på sykdomsforebygging, særlig gjennom
a) rådgivning til den berørte driftsansvarlige om biosikkerhet og andre dyrehelsespørsmål alt etter hva som er relevant for anleggstypen og de artene og den kategorien av dyr som holdes der,
b) påvisning av og opplysninger om tegn som kan tyde på forekomst av listeførte eller nye sykdommer.
3. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette de minstekravene som er nødvendige for å sikre ensartet anvendelse av denne artikkelen.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
De som har ansvaret for et anlegg, må sørge for at en veterinær kommer på dyrehelsebesøk når det er nødvendig. Hvor ofte dette skal skje, avhenger av risikoen ved anlegget. Besøkene skal bidra til å forebygge sykdom.AI
Artikkel 26
Vedkommende myndighets overvåkingsplikt
1. Vedkommende myndighet skal utføre overvåking for å oppdage forekomst av listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav e), og relevante nye sykdommer.
2. Overvåkingen skal utformes slik at den sikrer rask påvisning av forekomst av listeførte sykdommer nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav e) og nye sykdommer, gjennom innsamling, sammenstilling og analyse av relevante opplysninger om sykdomssituasjonen.
3. Når det er mulig og hensiktsmessig, skal vedkommende myndighet benytte resultatene av overvåkingen som utføres av driftsansvarlige, og opplysningene fra dyrehelsebesøk i samsvar med henholdsvis artikkel 24 og 25.
4. Vedkommende myndighet skal sikre at overvåkingen oppfyller kravene i artikkel 27 og i eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 29 bokstav a).
5. Vedkommende myndighet skal sørge for at opplysningene fra overvåkingen fastsatt i nr. 1, samles inn og benyttes på en effektiv og formålstjenlig måte.
Myndighetene plikter å overvåke forekomsten av listeførte og nye sykdommer hos dyr. Formålet er å oppdage slike sykdommer raskt ved å samle inn og analysere opplysninger.AI
Artikkel 27
Overvåkingsmetoder, -hyppighet og -intensitet
Utforming, midler, diagnostiske metoder, hyppighet, intensitet, målpopulasjon og prøvetakingsmønstre for overvåkingen i henhold til artikkel 26 skal være hensiktsmessig(e) og stå i forhold til målene for overvåkingen, samtidig som det tas hensyn til
a) sykdomsprofil,
b) relevante risikofaktorer,
c) helsestatus i i) den medlemsstaten eller den sonen eller det segmentet av denne som er omfattet av overvåkingen, ii) de medlemsstatene og tredjeland eller territorier som enten har grense til, eller som dyr og produkter innføres fra, til medlemsstaten eller en sone eller et segment av denne,
d) overvåking som utføres av driftsansvarlige i samsvar med artikkel 24, herunder dyrehelsebesøk som nevnt i artikkel 25, eller av andre offentlige myndigheter.
Reglene for hvordan dyr skal overvåkes for sykdom må være hensiktsmessige. Metodene og hyppigheten skal stå i forhold til målene for overvåkingen, og ta hensyn til sykdomsprofil, risiko og helsestatus.AI
Artikkel 28
Unionens overvåkingsprogrammer
1. Vedkommende myndighet skal utføre overvåkingen i henhold til artikkel 26 nr. 1 innenfor rammen av et overvåkingsprogram når en sykdom er relevant for Unionen i samsvar med artikkel 29 bokstav c).
2. Medlemsstater som oppretter et overvåkingsprogram i samsvar med nr. 1, skal legge det fram for Kommisjonen.
3. Medlemsstater som gjennomfører et overvåkingsprogram i samsvar med nr. 1, skal legge fram regelmessige rapporter om resultatene av gjennomføringen av nevnte program for Kommisjonen.
Myndighetene skal gjennomføre overvåking av sykdommer som er relevante for EU gjennom egne programmer. Disse programmene skal legges fram for Kommisjonen, og det skal sendes regelmessige rapporter om resultatene.AI
Artikkel 29
Delegering av myndighet
Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) utforming, midler, diagnostiske metoder, hyppighet, intensitet, målpopulasjon og prøvetakingsmønstre for overvåking i henhold til artikkel 27,
b) kriteriene for offisiell bekreftelse og kasusdefinisjoner av listeførte sykdommer nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav e), og dersom det er relevant, nye sykdommer,
c) kriteriene for å fastslå om en sykdom på bakgrunn av sykdomsprofil og relevante risikofaktorer skal omfattes av et overvåkingsprogram som er relevant for Unionen i samsvar med artikkel 30 nr. 1 bokstav a),
d) krav til overvåkingsprogrammer i henhold til artikkel 28 nr. 1 når det gjelder i) innholdet i overvåkingsprogrammer, ii) opplysninger som skal tas med ved framlegging av overvåkingsprogrammer i samsvar med artikkel 28 nr. 2, og av regelmessige rapporter i samsvar med artikkel 28 nr. 3, iii) overvåkingsprogrammenes anvendelsestid.
Kommisjonen har myndighet til å bestemme detaljene rundt overvåking av dyresykdommer. Dette gjelder blant annet hvordan prøver skal tas, hvilke sykdommer som skal overvåkes og hva et overvåkingsprogram skal inneholde.AI
Artikkel 30
Gjennomføringsmyndighet
1. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette krav til overvåking og overvåkingsprogrammer i henhold til artikkel 26 og 28 samt reglene vedtatt i henhold til artikkel 29 når det gjelder
a) fastsettelse av hvilke av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav e) som skal omfattes av overvåkingsprogrammer i samsvar med artikkel 28, herunder programmenes geografiske dekning,
b) formatet og framgangsmåten for i) framlegging av nevnte overvåkingsprogrammer til orientering for Kommisjonen og øvrige medlemsstater, ii) rapportering til Kommisjonen om resultatene av overvåkingen.
2. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette de kriteriene som skal brukes til vurdering av overvåkingsprogrammene nevnt i artikkel 28.
3. Gjennomføringsrettsaktene nevnt i nr. 1 og 2 skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Kommisjonen bestemmer hvilke listeførte sykdommer som skal overvåkes og hvordan dette skal gjøres. De fastsetter også reglene for rapportering av resultater og hvordan overvåkingsprogrammene skal vurderes.AI
3
Artikkel 31
Obligatoriske og frivillige utryddelsesprogrammer
1. Medlemsstater som ikke er eller ikke er dokumentert fri for én eller flere av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) på hele sitt territorium eller i soner eller segmenter av dette, skal
a) opprette et program med sikte på å utrydde nevnte listeførte sykdom eller vise at medlemsstaten er fri for denne sykdommen, som skal gjennomføres i dyrepopulasjoner som berøres av sykdommen, og som omfatter relevante deler av medlemsstatens territorium eller relevante soner eller segmenter av dette («obligatorisk utryddelsesprogram»), og som skal benyttes inntil vilkårene for å erklære sykdomsfri status for det territoriet eller den sonen som er berørt i medlemsstaten, i samsvar med artikkel 36 nr. 1, eller segment, i samsvar med artikkel 37 nr. 2, er oppfylt,
b) legge fram utkastet til obligatorisk utryddelsesprogram for Kommisjonen for godkjenning.
2. Medlemsstater som ikke er eller ikke er dokumentert fri for én eller flere av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c), og som beslutter å opprette et program for utryddelse av nevnte listeførte sykdom som skal gjennomføres i dyrepopulasjoner som berøres av den aktuelle sykdommen, og som omfatter relevante deler av medlemsstatenes territorium eller soner eller segmenter av dette («frivillig utryddelsesprogram»), skal legge fram et utkast til programmet for Kommisjonen for godkjenning dersom den berørte medlemsstaten ber om anerkjennelse i Unionen av dyrehelsegarantier for den aktuelle sykdommen med henblikk på forflytning av dyr eller produkter.
Et slikt frivillig utryddelsesprogram skal benyttes inntil
a) vilkårene for å erklære sykdomsfri status for det territoriet i medlemsstaten eller den sonen som er berørt, i samsvar med artikkel 36 nr. 1, eller segment, som fastsatt i artikkel 37 nr. 2, er oppfylt, eller
b) det er fastslått at vilkårene for å erklære sykdomsfri status ikke kan oppfylles, og at programmet ikke lenger tjener sitt formål, eller
c) den berørte medlemsstaten trekker programmet tilbake.
3. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter godkjenne
a) utkast til obligatoriske utryddelsesprogrammer som den forelegges for godkjenning i samsvar med nr. 1,
b) utkast til frivillige utryddelsesprogrammer som den forelegges for godkjenning i samsvar med nr. 2,
dersom vilkårene fastsatt i dette kapittelet er oppfylt.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
4. I behørig begrunnede, tvingende hastetilfeller knyttet til en listeført sykdom som utgjør en svært betydelig risiko, skal Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter med umiddelbar virkning som fastsatt i nr. 3 bokstav a), i samsvar med prosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 3.
Kommisjonen kan av behørig berettigede grunner ved hjelp av gjennomføringsrettsakter godkjenne en endring som er foreslått av den berørte medlemsstaten, eller tilbakekalle godkjenningen av utryddelsesprogrammer som er godkjent i samsvar med nr. 3 bokstav a) og b). Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
5. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) strategier for sykdomsbekjempelse, delmål og hovedmål for bestemte sykdommer og anvendelsestid for utryddelsesprogrammene,
b) unntak fra kravet om framlegging av utryddelsesprogrammer for godkjenning som fastsatt i nr. 1 bokstav b) og i nr. 2, dersom slik godkjenning ikke er nødvendig fordi det er vedtatt regler for slike programmer i samsvar med artikkel 32 nr. 2 og artikkel 35,
c) de opplysningene medlemsstatene skal gi til Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om unntak fra kravet om godkjenning av utryddelsesprogrammer, som fastsatt i bokstav b) i dette nummeret.
Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 for å endre eller oppheve regler vedtatt i henhold til bokstav b) i dette nummeret.
Artikkel 32
Tiltak i obligatoriske og frivillige utryddelsesprogrammer
1. Utryddelsesprogrammene skal omfatte minst følgende tiltak:
a) Tiltak for sykdomsbekjempelse for å utrydde sykdomsagensen i anlegg, segmenter og soner der en sykdom forekommer, og for å hindre ny infeksjon.
b) Overvåking som skal utføres i samsvar med reglene fastsatt i artikkel 26–30 for å godtgjøre i) effektiviteten av tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i bokstav a), ii) fravær av den listeførte sykdommen.
c) Tiltak for sykdomsbekjempelse som skal treffes ved positive overvåkingsresultater.
2. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder følgende elementer, for å sikre at utryddelsesprogrammene er virkningsfulle:
a) Tiltak for sykdomsbekjempelse som fastsatt i nr. 1 bokstav a).
b) Tiltak for sykdomsbekjempelse som skal treffes for anlegg, soner eller segmenter for å hindre ny infeksjon i målpopulasjonen av den aktuelle sykdommen.
c) Overvåkingens utforming, midler, diagnostiske metoder, hyppighet, intensitet, målpopulasjon og prøvetakingsmønstre.
d) Tiltak for sykdomsbekjempelse som skal treffes ved positive overvåkingsresultater for den listeførte sykdommen i henhold til nr. 1 bokstav c).
e) Kriterier for vaksinasjon, dersom det er relevant og hensiktsmessig for den aktuelle sykdommen eller dyrearten.
Programmer for å utrydde dyresykdommer skal inneholde tiltak for å bekjempe sykdommen og hindre ny smitte. Det skal gjennomføres overvåking for å sjekke om tiltakene virker og om sykdommen er borte, samt tiltak når prøver er positive.AI
Artikkel 33
Innholdet i obligatoriske og frivillige utryddelsesprogrammer som legges fram for Kommisjonen for godkjenning
Medlemsstatene skal ta med følgende opplysninger i søknader om godkjenning av obligatoriske og frivillige utryddelsesprogrammer som legges fram for Kommisjonen for godkjenning i samsvar med artikkel 31 nr. 1 og 2:
a) En beskrivelse av den epidemiologiske situasjonen for den listeførte sykdommen som omfattes av det aktuelle obligatoriske eller frivillige utryddelsesprogrammet.
b) En beskrivelse og avgrensning av det geografiske og administrative området eller segmentet som omfattes av utryddelsesprogrammet.
c) En beskrivelse av tiltakene for sykdomsbekjempelse i utryddelsesprogrammet som fastsatt i artikkel 32 nr. 1, og i reglene vedtatt i henhold til artikkel 32 nr. 2.
d) En beskrivelse av organisasjonen og overvåkingen av de partene som deltar i utryddelsesprogrammet samt deres roller.
e) Anslått varighet for utryddelsesprogrammet.
f) Delmålene og strategiene for sykdomsbekjempelse ved gjennomføring av utryddelsesprogrammet.
Bestemmelsen fastslår hvilken informasjon som må være med i en søknad om godkjenning av programmer for å utrydde dyresykdommer. Den gjelder både for obligatoriske og frivillige programmer som sendes til Kommisjonen.AI
Artikkel 34
Rapportering
Medlemsstater som gjennomfører utryddelsesprogrammer, skal legge fram for Kommisjonen
a) rapporter som gir Kommisjonen mulighet til å overvåke om delmålene for de pågående utryddelsesprogrammene som nevnt i artikkel 33 bokstav f), er oppfylt,
b) en sluttrapport etter at det aktuelle utryddelsesprogrammet er gjennomført.
Medlemsstater som har programmer for utryddelse av sykdommer, må sende rapporter til Kommisjonen. Dette inkluderer rapporter som viser om delmål er nådd, samt en sluttrapport når programmet er ferdig.AI
Artikkel 35
Gjennomføringsmyndighet
Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for kravene til opplysninger, format og framgangsmåter fastsatt i artikkel 31–34 når det gjelder
a) framlegging av utkast til obligatoriske og frivillige utryddelsesprogrammer for godkjenning,
b) resultatindikatorer,
c) rapportering til Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om resultatene av gjennomføringen av de obligatoriske og frivillige utryddelsesprogrammene.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Kommisjonen bestemmer hvordan opplysninger skal gis, hvilket format som skal brukes og hvilke framgangsmåter som gjelder for utryddelsesprogrammer. Dette gjelder både for utkast til programmer, resultatindikatorer og rapportering om gjennomføringen.AI
4
Artikkel 36
Sykdomsfrie medlemsstater og soner
1. En medlemsstat kan søke Kommisjonen om godkjenning av sykdomsfri status for én eller flere av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) og c), for én eller flere av de berørte dyreartene, for hele sitt territorium eller for én eller flere soner av dette, forutsatt at ett eller flere av følgende vilkår er oppfylt:
a) Ingen av de listeførte artene for den sykdommen som søknaden om sykdomsfri status gjelder, finnes noe sted på den berørte medlemsstatens territorium eller i den eller de relevante sonene som omfattes av søknaden.
b) Det er kjent at sykdomsagensen ikke kan overleve på medlemsstatens territorium eller i den eller de relevante sonene søknaden gjelder, i samsvar med kriteriene nevnt i artikkel 39 bokstav a) ii).
c) Når det gjelder listeførte sykdommer som bare kan overføres gjennom vektorer, og ingen vektorer er til stede, eller dersom det er kjent at ingen vektorer kan overleve på medlemsstatens territorium eller i den eller de relevante sonene søknaden gjelder, i samsvar med kriteriene nevnt i artikkel 39 bokstav a) ii).
d) Fravær av den listeførte sykdommen er godtgjort gjennom i) et utryddelsesprogram som oppfyller reglene fastsatt i artikkel 32 nr. 1, og reglene vedtatt i henhold til nr. 2 i nevnte artikkel, ii) historiske data og overvåkingsdata.
2. Medlemsstatenes søknader om sykdomsfri status skal inneholde dokumentasjon som viser at vilkårene for sykdomsfri status fastsatt i nr. 1, er oppfylt.
3. En medlemsstat kan i visse særlige tilfeller søke Kommisjonen om godkjenning av sykdomsfri status for én eller flere av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), og særlig om godkjenning av ikke-vaksinert status for hele territoriet eller for én eller flere soner av dette, forutsatt at ett eller flere av følgende vilkår er oppfylt:
a) Fravær av den listeførte sykdommen er godtgjort gjennom i) et utryddelsesprogram som oppfyller reglene fastsatt i artikkel 32 nr. 1, og reglene vedtatt i henhold til nr. 2 i nevnte artikkel, ii) historiske data og overvåkingsdata.
b) Det er godtgjort at vaksinasjon mot sykdommen ville medføre høyere kostnader enn kostnadene ved å opprettholde fravær av sykdom uten vaksinasjon.
4. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter, som om nødvendig kan endres, godkjenne medlemsstatenes søknader om sykdomsfri status eller ikke-vaksinert status når vilkårene nevnt i nr. 1 og 2 og ved behov nr. 3, er oppfylt.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Artikkel 37
Segmenter
1. En medlemsstat kan søke Kommisjonen om anerkjennelse av sykdomsfri status for segmenter med hensyn til listeførte sykdommer nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) og om vern av sykdomsfri status i et slikt segment ved utbrudd av én eller flere av de nevnte listeførte sykdommene på sitt territorium, under følgende forutsetninger:
a) Innføringen av den eller de listeførte sykdommene søknaden gjelder, effektivt kan forebygges på segmentplan samtidig som det tas hensyn til sykdomsprofilen.
b) Segmentet søknaden gjelder, er underlagt ett enkelt, felles forvaltningssystem for biosikkerhet utformet for å sikre sykdomsfri status for alle anlegg som inngår i det.
c) Segmentet søknaden gjelder, er godkjent av vedkommende myndighet med henblikk på forflytning av dyr og produkter i samsvar med i) artikkel 99 og 100 for segmenter der landdyr og produkter av disse holdes, ii) artikkel 183 og 184 for segmenter der akvakulturdyr og produkter av disse holdes.
2. En medlemsstat kan søke Kommisjonen om anerkjennelse av sykdomsfri status for segmenter med hensyn til én eller flere av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) og c), under følgende forutsetninger:
a) Innføringen av den eller de listeførte sykdommene søknaden gjelder, effektivt kan forebygges på segmentplan samtidig som det tas hensyn til sykdomsprofilen.
b) Ett eller flere av følgende vilkår er oppfylt: i) Vilkårene fastsatt i artikkel 36 nr. 1 er oppfylt. ii) Anleggene i segmentet søknaden gjelder, har påbegynt eller gjenopptatt sine aktiviteter og har fastsatt et felles forvaltningssystem for biosikkerhet som er utformet for å sikre fravær av sykdom i segmentet.
c) Segmentet søknaden gjelder, er underlagt ett enkelt, felles forvaltningssystem for biosikkerhet utformet for å sikre sykdomsfri status for alle anlegg som inngår i det.
d) Segmentet søknaden gjelder, er godkjent av vedkommende myndighet med henblikk på forflytning av dyr og produkter i samsvar med i) artikkel 99 og 100 for segmenter der landdyr og produkter av disse holdes, ii) artikkel 183 og 184 for segmenter der akvakulturdyr og produkter av disse holdes.
3. Medlemsstatenes søknader om anerkjennelse av sykdomsfri status for segmenter i samsvar med nr. 1 og 2, skal inneholde dokumentasjon som viser at vilkårene i nevnte numre er oppfylt.
4. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter
a) anerkjenne sykdomsfri status for segmenter når vilkårene i nr. 1 eller 2 og i nr. 3 er oppfylt, med forbehold for eventuelle nødvendige endringer,
b) fastsette for hvilke av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), b) og c), sykdomsfrie segmenter kan opprettes.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
5. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder utfyllende bestemmelser til denne artikkelen om
a) kravene til anerkjennelse av sykdomsfri status for segmenter i henhold til nr. 1 og 2 på bakgrunn av sykdomsprofilen for de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), b) og c), når det gjelder i) overvåkingsresultater og annen dokumentasjon som kreves for å dokumentere fravær av sykdom, ii) biosikkerhetstiltak,
b) nærmere regler for godkjenning fra vedkommende myndighet av sykdomsfri status for segmenter i henhold til nr. 1 og 2, og
c) regler for segmenter som ligger på mer enn én medlemsstats territorium.
Artikkel 38
Lister over sykdomsfrie medlemsstater, soner eller segmenter
Hver medlemsstat skal opprette og ajourføre en liste over sitt territorium eller sine soner med sykdomsfri status i henhold til artikkel 36 nr. 1 og 3, og over sine segmenter med sykdomsfri status i henhold til artikkel 37 nr. 1 og 2, når det er relevant.
Medlemsstatene skal offentliggjøre disse listene. Kommisjonen skal bistå medlemsstatene med å gjøre opplysningene i disse listene tilgjengelige for offentligheten ved å legge ut lenker på sitt eget nettsted til medlemsstatenes internettbaserte informasjonssider.
Hvert medlemsland skal lage og oppdatere lister over områder eller grupper som er erklært sykdomsfrie. Disse listene skal være offentlige, og Kommisjonen skal hjelpe til med å gjøre dem tilgjengelige via lenker på sine nettsider.AI
Artikkel 39
Delegering av myndighet når det gjelder sykdomsfri status i medlemsstater og soner
Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) nærmere regler for sykdomsfri status i medlemsstater og soner av disse, på grunnlag av de ulike sykdomsprofilene når det gjelder i) de kriteriene som skal brukes for å underbygge påstander fra medlemsstatene om at ingen listeførte arter forekommer eller kan overleve på deres territorium, og den dokumentasjonen som kreves for å underbygge slike påstander, i samsvar med artikkel 36 nr. 1 bokstav a), ii) de kriteriene som skal brukes og den dokumentasjonen som kreves for å underbygge påstander om at en sykdomsagens eller vektor ikke kan overleve, som fastsatt i artikkel 36 nr. 1 bokstav b) og c), iii) de kriteriene og vilkårene som skal gjelde for å fastsette fravær av den aktuelle sykdommen, som nevnt i artikkel 36 nr. 1 bokstav d), iv) overvåkingsresultater og annen dokumentasjon som kreves for å dokumentere fravær av sykdom, v) biosikkerhetstiltak, vi) restriksjoner på og vilkår for vaksinasjon i sykdomsfrie medlemsstater og soner av disse, vii,) fastsettelse av soner som skiller de sykdomsfrie sonene eller sonene i utryddelsesprogrammet fra restriksjonssonene («buffersoner»), viii) soner som ligger på mer enn én medlemsstats territorium,
b) unntak fra kravet om godkjenning fra Kommisjonen av sykdomsfri status for én eller flere av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) og c) i samsvar med artikkel 36 nr. 1, dersom slik godkjenning ikke kreves fordi det er fastsatt nærmere regler for fravær av sykdom i regler vedtatt i henhold til bokstav a) i denne artikkelen,
c) de opplysningene som medlemsstatene skal gi til Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene for å underbygge erklæringer om sykdomsfri status, uten at en gjennomføringsrettsakt er vedtatt i samsvar med artikkel 36 nr. 4 i henhold til bokstav b) i denne artikkelen.
Artikkel 40
Gjennomføringsmyndighet
Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette detaljerte krav til de opplysningene som medlemsstatene skal gi til Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene for å underbygge erklæringer om sykdomsfri status for territorier, soner og segmenter i samsvar med artikkel 36–39, og formatet og framgangsmåtene for
a) søknader om anerkjennelse av sykdomsfri status for hele territoriet til den berørte medlemsstaten, eller soner eller segmenter av dette,
b) utveksling av opplysninger mellom medlemsstatene og Kommisjonen om sykdomsfrie medlemsstater, eller soner og segmenter av disse.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Kommisjonen skal bestemme nøyaktig hvilken informasjon landene må gi for å bevise at områder er frie for sykdom. Dette gjelder både for søknader om anerkjennelse og for utveksling av opplysninger mellom landene og Kommisjonen.AI
Artikkel 41
Opprettholdelse av sykdomsfri status
1. Medlemsstatene kan bare opprettholde sykdomsfri status for sine territorier eller soner eller segmenter av disse så lenge
a) vilkårene for sykdomsfri status fastsatt i artikkel 36 nr. 1 og artikkel 37 nr. 1 og 2 og reglene fastsatt i henhold til nr. 3 i denne artikkelen og artikkel 39, er oppfylt,
b) det foretas overvåking, idet det tas hensyn til kravene fastsatt i artikkel 27, for å kontrollere at territoriet, sonen eller segmentet det gjelder, fortsatt er fritt for den listeførte sykdommen sykdomsfri status ble godkjent eller anerkjent for,
c) det anvendes restriksjoner på forflytninger av dyr og eventuelt produkter av disse, av listeførte arter for den listeførte sykdommen som sykdomsfri status ble godkjent eller anerkjent for, inn i territoriet, sonen eller segmentet det gjelder, i samsvar med reglene fastsatt i del IV og V,
d) andre biosikkerhetstiltak benyttes for å forhindre innføring av den listeførte sykdommen som sykdomsfri status ble godkjent eller anerkjent for.
2. En medlemsstat skal umiddelbart informere Kommisjonen dersom vilkårene nevnt i nr. 1 for å opprettholde sykdomsfri status, ikke lenger er oppfylt.
3. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder følgende vilkår for å opprettholde sykdomsfri status:
a) Overvåking som fastsatt i nr. 1 bokstav b).
b) Biosikkerhetstiltak som fastsatt i nr. 1 bokstav d).
Medlemsstater kan beholde status som sykdomsfrie for sine områder dersom visse vilkår er oppfylt. Dette innebærer overvåking, restriksjoner på flytting av dyr og produkter, samt bruk av biosikkerhetstiltak. Landet må straks gi beskjed hvis vilkårene ikke lenger er oppfylt.AI
Artikkel 42
Midlertidig oppheving, tilbakekalling og gjeninnføring av sykdomsfri status
1. Dersom en medlemsstat får kjennskap til eller har begrunnet mistanke om at et av vilkårene for å opprettholde statusen som sykdomsfri medlemsstat eller sone eller segment av denne, er brutt, skal den umiddelbart
a) dersom det er relevant og avhengig av risikoen, midlertidig stanse eller begrense forflytninger av de listeførte artene, når det gjelder den listeførte sykdommen som sykdomsfri status er godkjent eller anerkjent for, til andre medlemsstater, soner eller segmenter med bedre helsestatus for den listeførte sykdommen,
b) dersom det er relevant for å forhindre spredning av en listeført sykdom som sykdomsfri status er godkjent eller anerkjent for, iverksette tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i del III avdeling II.
2. Tiltakene fastsatt i nr. 1 skal oppheves dersom ytterligere undersøkelser bekrefter at
a) det mistenkte bruddet på vilkår ikke har funnet sted, eller
b) det mistenkte bruddet på vilkår ikke har hatt en betydelig innvirkning, og den berørte medlemsstaten kan garantere at vilkårene for å opprettholde sykdomsfri status igjen er oppfylt.
3. Dersom den berørte medlemsstaten ved ytterligere undersøkelser bekrefter at det har forekommet et utbrudd av den listeførte sykdommen som sykdomsfri status ble gitt for, eller at det har forekommet andre betydelige brudd på vilkårene for å opprettholde sykdomsfri status som nevnt i artikkel 41 nr. 1, eller det er stor sannsynlighet for at dette har forekommet, skal medlemsstaten umiddelbart informere Kommisjonen om dette.
4. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter uten unødig opphold tilbakekalle godkjenningen av sykdomsfri status for en medlemsstat eller sone, gitt i samsvar med artikkel 36 nr. 4, eller anerkjennelsen av sykdomsfri status for et segment, gitt i samsvar med artikkel 37 nr. 4, etter å ha innhentet opplysninger fra den berørte medlemsstaten om at vilkårene for å opprettholde sykdomsfri status ikke lenger er oppfylt.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
5. I behørig begrunnede, tvingende tilfeller av ekstrem hast knyttet til en listeført sykdom nevnt i nr. 3 som sprer seg raskt og kan ha en betydelig innvirkning på dyrehelsen eller folkehelsen, økonomien eller samfunnet, skal Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter med umiddelbar virkning i samsvar med prosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 3.
6. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder bestemmelser som utfyller reglene om midlertidig oppheving, tilbakekalling og gjeninnføring av sykdomsfri status som angitt i nr. 1 og 2.
Kapittel III
Artikkel 53
Forpliktelser for driftsansvarlige og andre relevante berørte fysiske og juridiske personer
1. Ved mistanke om en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) hos holdte dyr, skal medlemsstatene, i tillegg til å oppfylle meldingsplikten fastsatt i artikkel 18 nr. 1 og i påvente av at vedkommende myndighet treffer eventuelle tiltak for sykdomsbekjempelse i samsvar med artikkel 54 nr. 1 og artikkel 55 nr. 1, treffe tiltak for å sikre at driftsansvarlige og andre relevante berørte fysiske og juridiske personer treffer hensiktsmessige tiltak for sykdomsbekjempelse som fastsatt i artikkel 55 nr. 1 bokstav c), d) og e), for å forhindre spredning av nevnte listeførte sykdom fra dyr, anlegg og steder som er rammet og som de har ansvar for, til andre dyr som ikke er rammet, eller til mennesker.
2. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til nærmere regler som utfyller tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i nr. 1.
De som har ansvar for dyr og anlegg skal iverksette tiltak for å bekjempe listeførte sykdommer ved mistanke. Formålet er å hindre at sykdommen sprer seg til andre dyr eller til mennesker.AI
Artikkel 54
Undersøkelse utført av vedkommende myndighet ved mistanke om en listeført sykdom
1. Ved mistanke om en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) hos holdte dyr skal vedkommende myndighet umiddelbart gjennomføre en undersøkelse for å bekrefte eller utelukke forekomst av nevnte listeførte sykdom.
2. Med henblikk på undersøkelsen fastsatt i nr. 1 skal vedkommende myndighet når det er nødvendig, sørge for at
a) offentlige veterinærer gjennomfører en klinisk undersøkelse av et representativt utvalg av de holdte dyrene av listeførte arter for den aktuelle listeførte sykdommen,
b) offentlige veterinærer tar hensiktsmessige prøver av de holdte dyrene av listeførte arter og andre prøver for undersøkelse i laboratorier som vedkommende myndighet har utpekt til dette formålet,
c) slike utpekte laboratorier gjennomfører undersøkelser for å bekrefte eller utelukke forekomst av den aktuelle listeførte sykdommen.
3. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til nærmere regler som utfyller reglene for vedkommende myndighets undersøkelser i henhold til nr. 1.
Hvis det er mistanke om en listeført sykdom hos holdte dyr, skal myndighetene straks undersøke om sykdommen faktisk finnes. Dette kan innebære kliniske undersøkelser av utvalgte dyr og laboratorietester av prøver.AI
Artikkel 55
Vedkommende myndigheters foreløpige tiltak for sykdomsbekjempelse
1. Dersom vedkommende myndighet har mistanke om forekomst av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) hos holdte dyr, skal den gjennomføre følgende foreløpige tiltak for sykdomsbekjempelse, med forbehold for nasjonale krav om adgang til privatboliger, i påvente av resultatene av undersøkelsen fastsatt i artikkel 54 nr. 1 og gjennomføringen av tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i artikkel 61 nr. 1:
a) Sette det berørte anlegget, næringsmiddel- eller fôrforetaket eller anlegget for animalske biprodukter under offentlig overvåking, og ethvert annet sted der det er mistanke om sykdommen, herunder steder der sykdommen det er mistanke om, kan ha oppstått.
b) Opprette en fortegnelse over i) de dyrene som holdes i det berørte anlegget, næringsmiddel- eller fôrforetaket eller anlegget for animalske biprodukter eller ethvert annet sted, ii) produktene i nevnte anlegg, næringsmiddel- eller fôrforetaket eller anlegget for animalske biprodukter eller ethvert annet sted, dersom det er relevant for spredningen av nevnte listeførte sykdom.
c) Sikre at hensiktsmessige biosikkerhetstiltak iverksettes for å forhindre spredning av nevnte listeførte sykdomsagens til andre dyr eller til mennesker.
d) Når det er nødvendig for å forhindre ytterligere spredning av sykdomsagensen, sikre at de holdte dyrene av arter som er listeført for nevnte listeførte sykdom, isoleres, og at de hindres i å komme i kontakt med viltlevende dyr.
e) Begrense forflytningen av holdte dyr, produkter og dersom det er relevant, mennesker, kjøretøyer og alle materialer og andre midler som kan ha spredt sykdomsagensen til eller fra anlegget, næringsmiddel- eller fôrforetaket eller anlegget for animalske biprodukter eller fra ethvert annet sted der det er mistanke om nevnte listeførte sykdom, i den grad det er nødvendig for å forhindre at den sprer seg.
f) Treffe alle andre nødvendige tiltak for sykdomsbekjempelse idet det tas hensyn til tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i avsnitt 4 i dette kapittelet, når det gjelder i) vedkommende myndighets iverksetting av undersøkelsen i henhold til artikkel 54 nr. 1 og tiltakene for sykdomsbekjempelse i henhold til bokstav a)–d) i dette nummeret på andre anlegg, næringsmiddel- eller fôrforetak eller anlegg for animalske biprodukter eller ethvert annet sted, ii) opprettelsen av egnede midlertidige restriksjonssoner som tar hensyn til sykdomsprofilen.
g) Iverksette den epidemiologiske undersøkelsen som er fastsatt i artikkel 57 nr. 1.
2. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til nærmere regler som utfyller reglene fastsatt i nr. 1 når det gjelder særskilte og detaljerte tiltak for sykdomsbekjempelse som skal treffes, avhengig av den listeførte sykdommen nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), på grunnlag av risikoene for
a) artene eller kategoriene av berørte dyr,
b) den aktuelle produksjonstypen.
Artikkel 56
Gjennomgang og forlengelse av foreløpige tiltak for sykdomsbekjempelse
Tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i artikkel 55 nr. 1 skal
a) ved behov gjennomgås av vedkommende myndighet på grunnlag av resultatene av i) undersøkelsen i henhold til artikkel 54 nr. 1, ii) den epidemiologiske undersøkelsen i henhold til artikkel 57 nr. 1,
b) om nødvendig utvides til andre steder som nevnt i artikkel 55 nr. 1 bokstav a).
Myndighetene kan vurdere og endre foreløpige tiltak for å bekjempe sykdom. Dette skjer basert på resultater fra undersøkelser, og tiltakene kan utvides til andre steder om nødvendig.AI
Artikkel 57
Epidemiologisk undersøkelse
1. Vedkommende myndighet skal gjennomføre en epidemiologisk undersøkelse ved bekreftet forekomst av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), hos dyr.
2. Den epidemiologiske undersøkelsen nevnt i nr. 1, skal ha som mål å
a) identifisere den sannsynlige opprinnelsen til den aktuelle listeførte sykdommen og hvordan den er blitt spredt,
b) beregne hvor lenge det er sannsynlig at den listeførte sykdommen har forekommet,
c) identifisere anlegg og epidemiologiske enheter i disse, næringsmiddel- eller fôrforetak eller anlegg for animalske biprodukter eller andre steder der dyr av listeførte arter for den mistenkte listeførte sykdommen kan ha blitt smittet,
d) innhente opplysninger om forflytninger av holdte dyr, personer, produkter, kjøretøyer, eventuelle materialer og andre midler som kan ha spredt sykdomsagensen i det relevante tidsrommet forut for meldingen om mistanke om eller bekreftet forekomst av den listeførte sykdommen,
e) innhente opplysninger om den sannsynlige utbredelsen av den listeførte sykdommen i omgivelsene, herunder forekomst og spredning av sykdomsvektorer.
Myndighetene skal gjennomføre en undersøkelse når det er bekreftet at dyr har en listeført sykdom. Målet er å finne ut hvor sykdommen kom fra, hvordan den har spredt seg og hvem eller hva som kan ha blitt smittet.AI
Artikkel 58
Offisiell bekreftelse fra vedkommende myndighet av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a)
1. Vedkommende myndighet skal basere en offisiell bekreftelse av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), på følgende opplysninger:
a) Resultatene av de kliniske undersøkelsene og laboratorieundersøkelsene i henhold til artikkel 54 nr. 2.
b) De foreløpige eller endelige resultatene av den epidemiologiske undersøkelsen i henhold til artikkel 57 nr. 1.
c) Andre tilgjengelige epidemiologiske data.
2. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til de kravene som skal oppfylles for den offisielle bekreftelsen nevnt i nr. 1.
Myndighetene skal bruke kliniske undersøkelser, laboratorieprøver og epidemiologiske data for å bekrefte om en listeført sykdom foreligger.AI
Artikkel 59
Oppheving av foreløpige tiltak for sykdomsbekjempelse når forekomsten av en listeført sykdom har blitt utelukket
Vedkommende myndighet skal fortsette å anvende de foreløpige tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i artikkel 55 nr. 1 og artikkel 56, inntil forekomsten av den aktuelle listeførte sykdommen nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) har blitt utelukket på grunnlag av opplysningene nevnt i artikkel 58 nr. 1 eller reglene vedtatt i henhold til artikkel 58 nr. 2.
Midlertidige tiltak for å bekjempe sykdom skal opprettholdes frem til det er bekreftet at den aktuelle sykdommen ikke forekommer.AI
Artikkel 60
Umiddelbare tiltak for sykdomsbekjempelse som skal treffes av vedkommende myndighet
Ved en offisiell bekreftelse i samsvar med artikkel 58 nr. 1 av et utbrudd av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) hos holdte dyr, skal vedkommende myndighet umiddelbart
a) offisielt erklære det rammede anlegget, næringsmiddel- eller fôrforetaket, anlegget for animalske biprodukter eller annet sted som infisert med nevnte listeførte sykdom,
b) opprette en restriksjonssone som er hensiktsmessig for nevnte listeførte sykdom,
c) gjennomføre beredskapsplanen fastsatt i artikkel 43 nr. 1 for å sikre fullstendig samordning med tiltakene for sykdomsbekjempelse.
Når det er bekreftet utbrudd av en listeført sykdom hos holdte dyr, skal myndighetene erklære stedet som infisert. De skal også opprette en passende restriksjonssone og gjennomføre beredskapsplanen for å bekjempe sykdommen.AI
Artikkel 61
Rammede anlegg og andre steder
1. Ved utbrudd av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), hos holdte dyr, skal vedkommende myndighet umiddelbart treffe ett eller flere av følgende tiltak for sykdomsbekjempelse, med forbehold for nasjonale krav om adgang til privatboliger, i et anlegg, et næringsmiddel- eller fôrforetak, et anlegg for animalske biprodukter eller ethvert annet sted nevnt i artikkel 60 bokstav a), for å hindre ytterligere spredning av nevnte listeførte sykdom:
a) Innføre restriksjoner på forflytninger av personer, dyr, produkter, kjøretøyer eller andre materialer eller stoffer som kan være smittet eller kontaminert og bidra til å spre den listeførte sykdommen.
b) Avlive og destruere eller slakte dyr som kan være smittet eller bidrar til å spre den listeførte sykdommen.
c) Destruere, bearbeide, omdanne eller behandle produkter, fôr eller andre stoffer, eller behandle utstyr, transportmidler, planter eller planteprodukter, eller vann som kan være kontaminert, i den utstrekning det er nødvendig for å sikre at alle sykdomsagenser og vektorer for sykdomsagensen ødelegges.
d) Vaksinere eller behandle holdte dyr med andre legemidler til dyr i samsvar med artikkel 46 nr. 1 og artikkel 69, og delegerte rettsakter vedtatt i samsvar med artikkel 47.
e) Isolere, sette i karantene eller behandle dyr og produkter som kan være smittet eller kontaminert og bidra til å spre den listeførte sykdommen.
f) Rengjøre, desinfisere, bekjempe insekter og gnagere eller treffe andre nødvendige biosikkerhetstiltak som skal iverksettes i det rammede anlegget, næringsmiddel- eller fôrforetaket, anlegget for animalske biprodukter eller andre steder for å redusere risikoen for spredning av den listeførte sykdommen.
g) Ta så mange prøver som er nødvendig for å gjennomføre den epidemiologiske undersøkelsen i henhold til artikkel 57 nr. 1.
h) Undersøke prøvene i laboratorium.
i) Alle andre hensiktsmessige tiltak.
2. Ved fastsettelse av hvilket eller hvilke av tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i nr. 1 som bør treffes, skal vedkommende myndighet ta følgende i betraktning:
a) Sykdomsprofil.
b) Produksjonstype og epidemiologiske enheter i det rammede anlegget, næringsmiddel- eller fôrforetaket, anlegget for animalske biprodukter eller på et annet sted.
3. Vedkommende myndighet skal bare tillate gjeninnsetting i berørte anlegg eller andre steder dersom
a) alle hensiktsmessige tiltak for sykdomsbekjempelse og laboratorieundersøkelser fastsatt i nr. 1, er vellykket gjennomført,
b) det har gått tilstrekkelig lang tid til å forhindre at det rammede anlegget, næringsmiddel- eller fôrforetaket, anlegget for animalske biprodukter eller annet sted kontamineres på nytt med den listeførte sykdommen som forårsaket utbruddet nevnt i nr. 1.
Artikkel 62
Epidemiologisk forbundne anlegg og steder
1. Vedkommende myndighet skal utvide tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i artikkel 61 nr. 1 til andre anlegg, epidemiologiske enheter i disse, næringsmiddel- eller fôrforetak eller anlegg for animalske biprodukter eller ethvert annet sted eller transportmidler når den epidemiologiske undersøkelsen fastsatt i artikkel 57 nr. 1, eller resultatene av de kliniske undersøkelsene, laboratorieundersøkelsene eller andre epidemiologiske data gir anledning til å mistenke at den listeførte sykdommen nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), som disse tiltakene ble vedtatt for, er blitt spredt til, fra eller gjennom dem.
2. Dersom den epidemiologiske undersøkelsen i henhold til artikkel 57 nr. 1 viser at den sannsynlige opprinnelsen til den listeførte sykdommen nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) er en annen medlemsstat, eller dersom det er sannsynlig at nevnte listeførte sykdom har spredt seg til en annen medlemsstat, skal vedkommende myndighet umiddelbart informere nevnte medlemsstat og Kommisjonen.
3. Dersom noen av hendelsene nevnt i nr. 2 skulle inntreffe, skal vedkommende myndigheter i de ulike medlemsstatene samarbeide om en ytterligere epidemiologisk undersøkelse og om å iverksette tiltakene for sykdomsbekjempelse.
Myndighetene kan utvide tiltak mot dyresykdommer til flere anlegg, transportmidler eller bedrifter dersom det er mistanke om smittespredning. Ved mistanke om smitte fra eller til andre EU-land, skal dette meldes, og landene skal samarbeide om undersøkelser og tiltak.AI
Artikkel 63
Delegering av myndighet når det gjelder tiltak for sykdomsbekjempelse i rammede og epidemiologisk forbundne anlegg og andre steder
Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til nærmere regler for tiltak for sykdomsbekjempelse som skal treffes av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 61 og 62, i rammede og epidemiologisk forbundne anlegg, næringsmiddel- eller fôrforetak eller anlegg for animalske biprodukter og andre steder når det gjelder enhver av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), herunder regler for hvilke tiltak for sykdomsbekjempelse nevnt i artikkel 61 nr. 1 som skal anvendes på hver av de listeførte sykdommene.
De nærmere reglene skal omfatte følgende:
a) Vilkårene for og kravene til tiltak for sykdomsbekjempelse fastsatt i artikkel 61 nr. 1 bokstav a)–e).
b) Framgangsmåtene for rengjøring, desinfisering, bekjempelse av insekter og gnagere eller andre nødvendige biosikkerhetstiltak i henhold til artikkel 61 nr. 1 bokstav f), og angivelse ved behov av hvilke biocidprodukter som skal brukes til disse formålene.
c) Vilkårene for og kravene til prøvetaking og laboratorieundersøkelser i henhold til artikkel 61 nr. 1 bokstav g) og h).
d) Nærmere vilkår for og krav til gjeninnsetting i henhold til artikkel 61 nr. 3.
e) Gjennomføringen av nødvendige tiltak for sykdomsbekjempelse i henhold til artikkel 62, i epidemiologisk forbundne anlegg, andre steder og transportmidler.
Kommisjonen kan vedta detaljerte regler for hvordan sykdommer hos dyr skal bekjempes. Dette gjelder tiltak på berørte anlegg, i fôr- og matbedrifter og på transportmidler.AI
Artikkel 64
Vedkommende myndighets opprettelse av restriksjonssoner
1. Vedkommende myndighet skal ved behov opprette en restriksjonssone som nevnt i artikkel 60 bokstav b), rundt det rammede anlegget, næringsmiddel- eller fôrforetaket, anlegget for animalske biprodukter eller annet sted når en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) er brutt ut hos holdte dyr, idet det tas hensyn til
a) sykdomsprofil,
b) geografiske forhold i restriksjonssonen,
c) økologiske og hydrologiske faktorer i restriksjonssonen,
d) værforhold,
e) forekomst, utbredelse og type vektorer i restriksjonssonen,
f) resultatene av den epidemiologiske undersøkelsen i henhold til artikkel 57 nr. 1 og andre studier som er gjennomført, og epidemiologiske data,
g) resultater av laboratorieundersøkelser,
h) tiltak for sykdomsbekjempelse som er gjennomført,
i) andre relevante epidemiologiske faktorer.
Restriksjonssonen skal når det er relevant, omfatte en verne- og overvåkingssone av en definert størrelse og form.
2. Vedkommende myndighet skal fortløpende vurdere og gjennomgå situasjonen og dersom det er hensiktsmessig for å forhindre spredning av den listeførte sykdommen nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a)
a) justere grensene for restriksjonssonen,
b) opprette ytterligere restriksjonssoner.
3. Dersom restriksjonssonene i henhold til nr. 1 ligger i mer enn én medlemsstat, skal vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene samarbeide om å opprette dem.
4. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til nærmere regler for opprettelse og endring av restriksjonssoner, herunder verne- og overvåkingssoner.
Myndighetene skal opprette restriksjonssoner rundt steder der det er påvist visse listeførte sykdommer hos holdte dyr. Sonene kan justeres eller utvides for å hindre at sykdommen sprer seg. Myndigheter i ulike land skal samarbeide dersom sonen krysser landegrenser.AI
Artikkel 65
Tiltak for sykdomsbekjempelse i restriksjonssoner
1. Med forbehold for nasjonale krav om adgang til privatboliger skal vedkommende myndighet sørge for at ett eller flere av følgende tiltak for sykdomsbekjempelse treffes i den berørte restriksjonssonen for å forhindre ytterligere spredning av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a):
a) Identifisere anlegg, næringsmiddel- eller fôrforetak, anlegg for animalske biprodukter eller andre steder med holdte dyr av arter som er listeført for nevnte listeførte sykdom.
b) Besøke anlegg, næringsmiddel- eller fôrforetak, anlegg for animalske biprodukter eller andre steder med holdte dyr av arter som er listeført for nevnte listeførte sykdom, og ved behov foreta undersøkelser, prøvetaking og laboratorieundersøkelse av prøvene.
c) Innføre vilkår for forflytning av personer, dyr, produkter, fôr, kjøretøyer og alle andre materialer eller stoffer som kan være smittet eller kontaminert eller bidra til å spre den listeførte sykdommen, innenfor og ut fra restriksjonssonen og ved transport gjennom restriksjonssonen.
d) Biosikkerhetskrav til i) produksjon, bearbeiding og distribusjon av produkter av animalsk opprinnelse, ii) innsamling og destruksjon av animalske biprodukter, iii) uttak, oppbevaring og håndtering av avlsmateriale.
e) Vaksinasjon og behandling av holdte dyr med andre legemidler til dyr i samsvar med artikkel 46 nr. 1 og delegerte rettsakter vedtatt i samsvar med artikkel 47.
f) Rengjøring, desinfeksjon, bekjempelse av insekter og gnagere eller andre nødvendige biosikkerhetstiltak.
g) Utpeking eller om det er relevant, godkjenning av et næringsmiddelforetak med henblikk på slakting av dyr eller behandling av produkter av animalsk opprinnelse fra restriksjonssonen.
h) Identifikasjons- og sporbarhetskrav til forflytning av dyr, avlsmateriale eller produkter av animalsk opprinnelse.
i) Andre nødvendige biosikkerhetstiltak og risikoreduserende tiltak for å redusere risikoen for spredning av den listeførte sykdommen.
2. Vedkommende myndighet skal
a) treffe alle nødvendige tiltak for å informere personer i restriksjonssonen fullt ut om gjeldende restriksjoner og arten av tiltakene for sykdomsbekjempelse,
b) pålegge driftsansvarlige de nødvendige forpliktelsene for å forhindre ytterligere spredning av den aktuelle listeførte sykdommen.
3. Ved fastsettelse av hvilket eller hvilke av tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i nr. 1 som skal treffes, skal vedkommende myndighet ta følgende i betraktning:
a) Sykdomsprofil.
b) Produksjonstyper.
c) Om nevnte tiltak for sykdomsbekjempelse er gjennomførbare, tilgjengelige og effektive.
Artikkel 66
Driftsansvarliges forpliktelser med hensyn til forflytninger i restriksjonssoner
1. I restriksjonssoner i henhold til artikkel 64 nr. 1 skal driftsansvarlige bare flytte holdte dyr og produkter etter tillatelse fra vedkommende myndighet og i samsvar med eventuelle instrukser fra denne myndigheten.
2. Driftsansvarlige som holder dyr og oppbevarer produkter i en restriksjonssone i henhold til artikkel 64 nr. 1, skal melde planlagte forflytninger av holdte dyr og produkter innenfor eller ut av den aktuelle restriksjonssonen til vedkommende myndighet. Dersom vedkommende myndighet har innført meldingsplikt i samsvar med artikkel 65 nr. 2 bokstav b), skal de berørte driftsansvarlige melde i samsvar med dette.
I restriksjonssoner må ansvarlige ha tillatelse fra myndighetene for å flytte dyr og produkter. Planlagte flyttinger skal meldes fra til myndighetene, og eventuelle instrukser må følges.AI
Artikkel 67
Delegering av myndighet når det gjelder tiltak for sykdomsbekjempelse i restriksjonssoner
Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til nærmere regler for tiltak for sykdomsbekjempelse som skal treffes for restriksjonssoner i henhold til artikkel 65 nr. 1, for hver listeført sykdom nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), herunder regler for hvilke av tiltakene for sykdomsbekjempelse nevnt i artikkel 65 nr. 1 som skal anvendes for hver av de listeførte sykdommene.
De nærmere reglene skal omfatte følgende forhold:
a) Vilkårene for og kravene til tiltak for sykdomsbekjempelse fastsatt i artikkel 65 nr. 1 bokstav a), c), d), e), g), h) og i).
b) Framgangsmåtene for rengjøring, desinfisering, bekjempelse av insekter og gnagere eller andre nødvendige biosikkerhetstiltak i henhold til artikkel 65 nr. 1 bokstav f), og ved behov angivelse av hvilke biocidprodukter som skal brukes til disse formålene.
c) Den nødvendige overvåkingen som skal utføres etter anvendelsen av tiltakene for sykdomsbekjempelse og laboratorieundersøkelsene i henhold til artikkel 65 nr. 1 bokstav b).
d) Andre særlige tiltak for sykdomsbekjempelse for å begrense spredningen av bestemte listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a).
Kommisjonen skal fastsette detaljerte regler for hvordan sykdommer skal bekjempes i restriksjonssoner. Dette inkluderer krav til tiltak, metoder for rengjøring og biosikkerhet, samt nødvendig overvåking og laboratorieundersøkelser.AI
Artikkel 68
Opprettholdelse av tiltak for sykdomsbekjempelse i restriksjonssoner, og delegerte rettsakter
1. Vedkommende myndighet skal fortsette å anvende tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i dette avsnittet inntil følgende vilkår er oppfylt:
a) De tiltakene for sykdomsbekjempelse som er hensiktsmessige for den listeførte sykdommen nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), og som restriksjonene er blitt fastsatt for, er gjennomført.
b) Endelig rengjøring, desinfisering, bekjempelse av insekter og gnagere eller andre nødvendige biosikkerhetstiltak er blitt gjennomført med hensyn til i) den listeførte sykdommen nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) som tiltakene for sykdomsbekjempelse er anvendt på, ii) de rammede artene av holdte dyr, iii) produksjonstypen.
c) Nødvendig overvåking som er hensiktsmessig for den listeførte sykdommen nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) som tiltakene for sykdomsbekjempelse er anvendt på, og for den typen anlegg eller sted som er berørt, er blitt gjennomført i restriksjonssonen og bekrefter at nevnte listeførte sykdom er blitt utryddet.
2. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til nærmere regler for tiltak for sykdomsbekjempelse som skal treffes av vedkommende myndighet, som fastsatt i nr. 1, når det gjelder
a) framgangsmåtene for endelig rengjøring, desinfisering, bekjempelse av insekter og gnagere eller andre nødvendige biosikkerhetstiltak, og ved behov angivelse av hvilke biocidprodukter som skal brukes til disse formålene,
b) utforming, midler, metoder, hyppighet, intensitet, målpopulasjon og prøvetakingsmønstre for overvåking med henblikk på å gjeninnføre sykdomsfri status etter utbruddet,
c) gjeninnsetting i den berørte restriksjonssonen etter at tiltakene for sykdomsbekjempelse nevnt i nr. 1 er gjennomført, idet det tas hensyn til vilkårene for gjeninnsetting fastsatt i artikkel 61 nr. 3.
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til nærmere regler for tiltak for sykdomsbekjempelse som skal treffes av vedkommende myndighet som fastsatt i nr. 1, når det gjelder andre tiltak for sykdomsbekjempelse som er nødvendige for å gjeninnføre sykdomsfri status.
Artikkel 69
Nødvaksinasjon
1. Dersom det er relevant for effektiv bekjempelse av en listeført sykdom nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), som tiltak for sykdomsbekjempelse gjelder for, kan vedkommende myndighet
a) utarbeide en vaksinasjonsplan,
b) opprette vaksinasjonssoner.
2. Når vedkommende myndighet treffer beslutning om vaksinasjonsplanen og om opprettelsen av vaksinasjonssoner i henhold til nr. 1, skal den ta hensyn til følgende:
a) Kravene til nødvaksinasjon angitt i beredskapsplanene fastsatt i artikkel 43.
b) Kravene til bruken av vaksiner som fastsatt i artikkel 46 nr. 1 og delegerte rettsakter vedtatt i henhold til artikkel 47.
3. Vaksinasjonssonene i henhold til nr. 1 bokstav b) skal oppfylle kravene i delegerte rettsakter vedtatt i samsvar med artikkel 47 nr. 1 bokstav c) og d) til risikoreduserende tiltak for å forhindre spredning av listeførte sykdommer samt overvåking.
Myndighetene kan innføre tvungen vaksinering og opprette egne vaksinasjonssoner for å bekjempe visse listeførte dyresykdommer. Ved slike beslutninger skal det tas hensyn til gjeldende beredskapsplaner og regler for bruk av vaksiner.AI
Artikkel 70
Viltlevende dyr
1. Dersom vedkommende myndighet i en rammet medlemsstat har mistanke om eller offisielt bekrefter forekomst av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) hos viltlevende dyr, skal den
a) dersom det er relevant for den bestemte listeførte sykdommen, foreta overvåking i populasjonen av viltlevende dyr,
b) treffe nødvendige tiltak for forebygging og bekjempelse av sykdom.
2. Tiltakene for å forebygge og bekjempe sykdom angitt i nr. 1 bokstav b), kan omfatte ett eller flere av tiltakene fastsatt i artikkel 53–69 og skal ta hensyn til sykdomsprofilen og de rammede viltlevende dyrene og risikoen for å overføre sykdommer til dyr og mennesker.
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) kriterier og framgangsmåter for overvåking i henhold til nr. 1 bokstav a) ved offisiell bekreftelse av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), i samsvar med artikkel 27,
b) nærmere regler som utfyller tiltakene for forebygging og bekjempelse av sykdom, som skal treffes i henhold til nr. 1 bokstav b) ved offisiell bekreftelse av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a).
Når Kommisjonen vedtar disse delegerte rettsaktene, skal den ta hensyn til sykdomsprofilen og de listeførte artene for den listeførte sykdommen nevnt i nr. 1.
Myndighetene skal overvåke og iverksette tiltak for å forebygge og bekjempe visse listeførte sykdommer hos viltlevende dyr. Tiltakene skal tilpasses sykdommen, dyrene og risikoen for smitte til andre dyr og mennesker.AI
Artikkel 71
Ytterligere tiltak for sykdomsbekjempelse, samordning av tiltak og midlertidige særlige regler for sykdomsbekjempelse for avsnitt 1–5 (artikkel 53–70)
1. Medlemsstatene kan treffe ytterligere tiltak for sykdomsbekjempelse ut over tiltakene fastsatt i artikkel 55, artikkel 61 nr. 1, artikkel 62, artikkel 65 nr. 1 og 2 og artikkel 68 nr. 1 og i delegerte rettsakter vedtatt i henhold til artikkel 63, artikkel 67 og artikkel 68 nr. 2, forutsatt at slike tiltak overholder reglene fastsatt i denne forordningen og er nødvendige og forholdsmessige for å bekjempe spredningen av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), idet det tas hensyn til
a) særlige epidemiologiske omstendigheter,
b) den typen anlegg, andre steder og produksjon som berøres,
c) de artene og kategoriene av dyr som berøres,
d) økonomiske og sosiale forhold.
2. Medlemsstatene skal umiddelbart informere Kommisjonen om
a) de tiltakene for sykdomsbekjempelse som vedkommende myndighet har truffet i henhold til artikkel 58, 59, 61, 62, 64 og 65, artikkel 68 nr. 1, artikkel 69 og artikkel 70 nr. 1 og 2 og i delegerte rettsakter vedtatt i henhold til artikkel 63 og 67, artikkel 68 nr. 2 og artikkel 70 nr. 3,
b) eventuelle ytterligere tiltak for sykdomsbekjempelse som de har truffet i henhold til nr. 1.
3. Kommisjonen skal gjennomgå sykdomssituasjonen og tiltakene for sykdomsbekjempelse som vedkommende myndighet har truffet og eventuelle ytterligere tiltak for sykdomsbekjempelse som den berørte medlemsstaten har truffet i samsvar med dette kapittelet, og kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette særlige tiltak for sykdomsbekjempelse for et begrenset tidsrom, på vilkår som står i forhold til den epidemiologiske situasjonen dersom
a) nevnte tiltak for sykdomsbekjempelse ikke anses å være egnet for den epidemiologiske situasjonen,
b) den listeførte sykdommen nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) synes å spre seg til tross for de tiltakene for sykdomsbekjempelse som er truffet i samsvar med dette kapittelet.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
4. I behørig begrunnede, tvingende hastetilfeller knyttet til en sykdom som utgjør en ny, svært betydelig risiko, skal Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter med umiddelbar virkning i samsvar med prosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 3.
Artikkel 72
Forpliktelser for driftsansvarlige og andre relevante berørte fysiske og juridiske personer i forbindelse med listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b)
1. Ved mistanke om en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) hos holdte dyr skal medlemsstatene i tillegg til å oppfylle meldingsplikten fastsatt i artikkel 18 nr. 1 og i påvente av at vedkommende myndighet skal treffe eventuelle tiltak for sykdomsbekjempelse i samsvar med artikkel 74 nr. 1, treffe tiltak for å sikre at driftsansvarlige og andre relevante berørte fysiske og juridiske personer treffer tiltakene for sykdomsbekjempelse som nevnt i artikkel 74 nr. 1 bokstav a) og i delegerte rettsakter vedtatt i henhold til artikkel 74 nr. 4, for å forhindre spredning av nevnte listeførte sykdom fra rammede dyr, anlegg og andre steder som de har ansvar for, til andre dyr som ikke er rammet, eller til mennesker.
2. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til nærmere regler for å utfylle tiltakene for sykdomsbekjempelse som fastsatt i nr. 1.
Ved mistanke om visse listeførte sykdommer hos dyr, skal ansvarlige personer iverksette tiltak for å bekjempe sykdommen. Formålet er å hindre at sykdommen sprer seg fra dyr, anlegg og andre steder til friske dyr eller mennesker.AI
Artikkel 73
Undersøkelse utført av vedkommende myndighet ved mistanke om en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b)
1. Ved mistanke om en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) hos holdte dyr, skal vedkommende myndighet umiddelbart gjennomføre en undersøkelse for å bekrefte eller utelukke forekomst av nevnte listeførte sykdom.
2. Med henblikk på undersøkelsen fastsatt i nr. 1 skal vedkommende myndighet sørge for at
a) offentlige veterinærer gjennomfører en klinisk undersøkelse av et representativt utvalg av de holdte dyrene av listeførte arter for den aktuelle listeførte sykdommen,
b) offentlige veterinærer tar hensiktsmessige prøver fra disse holdte dyrene av listeførte arter og andre prøver for undersøkelse i laboratorier som vedkommende myndighet har utpekt til dette formålet,
c) slike utpekte laboratorier gjennomfører undersøkelser for å bekrefte eller utelukke forekomst av den aktuelle listeførte sykdommen.
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til nærmere regler som utfyller reglene for undersøkelser som fastsatt i nr. 1.
Myndighetene skal umiddelbart undersøke holdte dyr hvis det er mistanke om visse listeførte sykdommer. Dette gjøres gjennom kliniske undersøkelser av offentlige veterinærer og laboratorieprøver for å bekrefte eller utelukke sykdommen.AI
Artikkel 74
Foreløpige tiltak for sykdomsbekjempelse truffet av vedkommende myndighet med hensyn til listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b)
1. Dersom vedkommende myndighet har mistanke om en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) hos holdte dyr, skal den gjennomføre følgende foreløpige tiltak for sykdomsbekjempelse, med forbehold for nasjonale krav om adgang til privatboliger, i påvente av resultatene av undersøkelsen fastsatt i artikkel 73 nr. 1 og gjennomføringen av tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i artikkel 79:
a) Iverksette tiltak for sykdomsbekjempelse for å begrense spredningen av nevnte listeførte sykdom fra det rammede territoriet, anlegget, næringsmiddel- eller fôrforetaket, anlegget for animalske biprodukter eller annet sted.
b) Ved behov iverksette en epidemiologisk undersøkelse idet det tas hensyn til reglene for slik undersøkelse fastsatt i artikkel 57 nr. 1.
2. I tillegg til tiltakene nevnt i nr. 1 kan vedkommende myndighet i tilfellene nevnt i samme nummer, treffe ytterligere foreløpige tiltak for sykdomsbekjempelse, forutsatt at slike tiltak overholder bestemmelsene i denne forordningen og er i samsvar med unionsretten.
3. De foreløpige tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i nr. 1 og 2 skal være hensiktsmessige og stå i forhold til den risikoen som den aktuelle listeførte sykdommen utgjør, idet det tas hensyn til følgende:
a) Sykdomsprofilen.
b) De holdte dyrene som er rammet.
c) Helsestatus i medlemsstaten, sonen, segmentet eller anlegget der det er mistanke om at den listeførte sykdommen forekommer.
d) De foreløpige tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i artikkel 55 nr. 1, artikkel 56 og i delegerte rettsakter vedtatt i samsvar med artikkel 55 nr. 2.
4. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til regler for listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b), som utfyller reglene fastsatt i nr. 1 i denne artikkelen, idet det tas hensyn til forholdene nevnt i nr. 3 når det gjelder
a) de foreløpige tiltakene for sykdomsbekjempelse som skal treffes for å forhindre spredning av den listeførte sykdommen, som nevnt i nr. 1 bokstav a),
b) anvendelsen av de foreløpige tiltakene for sykdomsbekjempelse i henhold til nr. 1 bokstav a) på andre anlegg, epidemiologiske enheter i disse, næringsmiddel- eller fôrforetak og anlegg for animalske biprodukter eller andre steder,
c) opprettelsen av midlertidige restriksjonssoner som er hensiktsmessige på bakgrunn av sykdomsprofilen.
Artikkel 75
Gjennomgang og utvidelse av de foreløpige tiltakene for sykdomsbekjempelse for listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b)
Tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i artikkel 74 nr. 1 skal
a) ved behov gjennomgås av vedkommende myndighet på grunnlag av resultatene av undersøkelsen fastsatt i artikkel 73 nr. 1 og eventuelt den epidemiologiske undersøkelsen fastsatt i artikkel 74 nr. 1 bokstav b),
b) om nødvendig utvides til andre steder som nevnt i artikkel 74 nr. 4 bokstav b).
Myndighetene kan gå gjennom de foreløpige tiltakene for sykdomsbekjempelse basert på resultater fra undersøkelser. Tiltakene kan også utvides til andre steder dersom det er nødvendig.AI
Artikkel 76
Forpliktelser for driftsansvarlige og andre relevante berørte fysiske og juridiske personer og tiltak som skal treffes av vedkommende myndighet ved mistanke om listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c)
1. Ved mistanke om en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c), i en medlemsstat som har valgt et utryddelsesprogram som omfatter de relevante delene av sitt territorium eller soner eller segmenter av dette som fastsatt i artikkel 31 nr. 2, skal nevnte medlemsstat treffe tiltak for å sikre at driftsansvarlige og andre relevante berørte fysiske og juridiske personer treffer hensiktsmessige tiltak i henhold til artikkel 72 nr. 1, i påvente av at vedkommende myndighet skal treffe tiltak for sykdomsbekjempelse i samsvar med nr. 2 i denne artikkelen.
2. Dersom vedkommende myndighet i en medlemsstat som har valgt å utrydde en listeført sykdom som nevnt i nr. 1, har mistanke om forekomst av den aktuelle sykdommen hos holdte dyr, skal den
a) umiddelbart gjennomføre en undersøkelse for å bekrefte eller utelukke forekomst av nevnte listeførte sykdom i samsvar med artikkel 73 nr. 1 og 2,
b) i påvente av resultatene av undersøkelsen fastsatt i bokstav a) og av gjennomføringen av tiltakene for sykdomsbekjempelse i samsvar med artikkel 80 nr. 1, gjennomføre de foreløpige tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i artikkel 74 nr. 1 og 2.
3. Vedkommende myndighet skal gjennomgå og utvide de foreløpige tiltakene for sykdomsbekjempelse nevnt i nr. 2 bokstav b) i samsvar med artikkel 75.
4. Nummer 1, 2 og 3 i denne artikkelen får også anvendelse på medlemsstater eller soner som har fått sykdomsfri status, for å opprettholde nevnte status i samsvar med artikkel 36, eller på segmenter i samsvar med artikkel 37 nr. 2.
5. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til nærmere regler som utfyller reglene når det gjelder
a) tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i nr. 1,
b) undersøkelsen fastsatt i nr. 2 bokstav a),
c) de foreløpige tiltakene for sykdomsbekjempelse som skal treffes for å forhindre spredning av den listeførte sykdommen som nevnt i nr. 2 bokstav b).
Artikkel 77
Offisiell bekreftelse av sykdom fra vedkommende myndighet
1. Vedkommende myndighet skal basere en offisiell bekreftelse av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) eller c), på følgende opplysninger:
a) Resultatene av de kliniske undersøkelsene og laboratorieundersøkelsene i henhold til artikkel 73 nr. 2.
b) Den epidemiologiske undersøkelsen i henhold til artikkel 74 nr. 1 bokstav b), dersom det er relevant.
c) Andre tilgjengelige epidemiologiske data.
2. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til de kravene som skal oppfylles for den offisielle bekreftelsen nevnt i nr. 1.
Myndighetene skal bruke kliniske undersøkelser, laboratorieprøver og epidemiologiske data for å bekrefte om en listeført sykdom foreligger. Det er fastsatt regler for hvilke krav som må være oppfylt for at en slik bekreftelse skal være gyldig.AI
Artikkel 78
Oppheving av foreløpige tiltak for sykdomsbekjempelse når forekomst av en sykdom har blitt utelukket
Vedkommende myndighet skal fortsette å anvende de foreløpige tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i artikkel 74 nr. 1, artikkel 75 og artikkel 76 nr. 2 bokstav b) inntil forekomst av den aktuelle listeførte sykdommen har blitt utelukket i samsvar med artikkel 77 nr. 1 og eventuelle regler fastsatt i henhold til artikkel 77 nr. 2.
Foreløpige tiltak for å bekjempe sykdom skal opprettholdes frem til det er fastslått at den aktuelle sykdommen ikke forekommer.AI
Artikkel 79
Tiltak for sykdomsbekjempelse truffet av vedkommende myndighet med hensyn til listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b)
Ved en offisiell bekreftelse i samsvar med artikkel 77 nr. 1 av et utbrudd av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) hos holdte dyr, skal vedkommende myndighet i en medlemsstat, en sone eller et segment, alt etter hva som er relevant for utbruddet,
a) iverksette tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i det obligatoriske utryddelsesprogrammet i henhold til artikkel 31 nr. 1 for nevnte listeførte sykdom, eller
b) dersom medlemsstaten, sonen eller segmentet har fått sykdomsfri status i samsvar med henholdsvis artikkel 36 eller 37, i) treffe ett eller flere av tiltakene fastsatt i artikkel 53–69 som står i rimelig forhold til den risikoen som den aktuelle listeførte sykdommen utgjør, og ii) ved behov iverksette det obligatoriske utryddelsesprogrammet for den listeførte sykdommen.
Når en listeført sykdom er offisielt bekreftet hos holdte dyr, skal myndighetene iverksette tiltak for å bekjempe sykdommen. Dette kan skje gjennom et obligatorisk utryddelsesprogram eller andre tiltak som står i rimelig forhold til risikoen.AI
Artikkel 80
Tiltak for sykdomsbekjempelse som skal treffes av vedkommende myndighet med hensyn til listeførte sykdommer nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c)
1. Ved en offisiell bekreftelse i samsvar med artikkel 77 nr. 1 av et utbrudd av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c), hos holdte dyr i en medlemsstat som har valgt et utryddelsesprogram som omfatter de relevante delene av sitt territorium eller soner eller segmenter av dette, som fastsatt i artikkel 31 nr. 2, avhengig av hva som er relevant for den listeførte sykdommen og dette utbruddet, skal vedkommende myndighet iverksette tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i det frivillige utryddelsesprogrammet.
2. Vedkommende myndighet kan treffe ytterligere tiltak for sykdomsbekjempelse ut over de tiltakene som er fastsatt i nr. 1, som kan omfatte ett eller flere av tiltakene fastsatt i artikkel 53–69, og skal stå i forhold til risikoen den aktuelle listeførte sykdommen utgjør og skal ta hensyn til
a) sykdomsprofil,
b) de holdte dyrene som er rammet,
c) økonomiske og sosiale virkninger.
3. Ved en offisiell bekreftelse i samsvar med artikkel 77 nr. 1 av et utbrudd av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) hos holdte dyr i en medlemsstat, en sone eller et segment som har fått sykdomsfri status i samsvar med artikkel 36 eller 37, skal vedkommende myndighet, for å opprettholde nevnte status, treffe ett eller flere av tiltakene fastsatt i artikkel 53–69. Disse tiltakene skal stå i forhold til risikoen den aktuelle listeførte sykdommen utgjør og skal ta hensyn til
a) sykdomsprofil,
b) de holdte dyrene som er rammet,
c) økonomiske og sosiale virkninger.
Når visse dyresykdommer er bekreftet hos holdte dyr, skal myndighetene iverksette tiltak for å bekjempe sykdommen. Dette kan skje gjennom et utryddelsesprogram eller andre risikobaserte tiltak for å opprettholde sykdomsfri status.AI
Artikkel 81
Tiltak for sykdomsbekjempelse for listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) hos viltlevende dyr
Dersom vedkommende myndighet i en rammet medlemsstat har mistanke om eller offisielt bekrefter utbrudd av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) hos viltlevende dyr, skal den på hele sitt territorium eller i det berørte området eller i den berørte sonen, alt etter hva som er relevant for utbruddet,
a) iverksette tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i det obligatoriske utryddelsesprogrammet i henhold ►C1 til artikkel 31 nr. 1 ◄C1 for nevnte listeførte sykdom, eller
b) iverksette et obligatorisk utryddelsesprogram dersom utryddelsesprogrammet i henhold til artikkel 31 nr. 1 for nevnte listeførte sykdom ikke ennå er iverksatt fordi sykdommen ikke tidligere har forekommet eller fravær av sykdom har vært konstatert, og dersom det er nødvendig med tiltak for viltlevende dyr for å bekjempe og forhindre spredning av sykdommen.
Myndighetene skal iverksette tiltak for å bekjempe og hindre spredning av visse listeførte sykdommer hos viltlevende dyr. Dette skjer enten gjennom et eksisterende eller et nytt obligatorisk utryddelsesprogram i det berørte området.AI
Artikkel 82
Tiltak for sykdomsbekjempelse for listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) hos viltlevende dyr
1. Dersom en vedkommende myndighet mistenker eller offisielt bekrefter en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) hos viltlevende dyr, og den rammede medlemsstaten har valgt å utrydde den aktuelle sykdommen, og forutsatt at det frivillige utryddelsesprogrammet fastsatt i artikkel 31 nr. 2 for nevnte listeførte sykdom inneholder tiltak for viltlevende dyr, skal vedkommende myndighet iverksette tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i det frivillige utryddelsesprogrammet på hele medlemsstatens territorium eller i hele området eller sonen som er berørt, alt etter hva som er relevant for denne mistanken eller offisielle bekreftelsen.
2. Vedkommende myndighet kan treffe ytterligere tiltak for sykdomsbekjempelse ut over de tiltakene som er fastsatt i nr. 1, som kan omfatte ett eller flere av tiltakene fastsatt i artikkel 53–69, og skal stå i forhold til risikoen den aktuelle listeførte sykdommen utgjør og skal ta hensyn til
a) sykdomsprofil,
b) de rammede viltlevende dyrene og risikoen for å overføre sykdommer til dyr og mennesker, og
c) økonomiske, sosiale og miljømessige virkninger.
3. Ved en offisiell bekreftelse av et utbrudd av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) hos viltlevende dyr i en medlemsstat, en sone eller et segment som har fått sykdomsfri status i samsvar med artikkel 36 eller 37, skal vedkommende myndighet, for å opprettholde nevnte status, treffe ett eller flere av tiltakene fastsatt i artikkel 53–69. Disse tiltakene skal stå i forhold til risikoen den aktuelle listeførte sykdommen utgjør og skal ta hensyn til
a) sykdomsprofil,
b) de rammede viltlevende dyrene og risikoen for å overføre sykdommer til dyr og mennesker,
c) betydningen av forekomsten av sykdommen hos viltlevende dyr for helsestatusen hos holdte dyr, og
d) økonomiske, sosiale og miljømessige virkninger.
Artikkel 83
Kommisjonens samordning av tiltak og midlertidige særlige regler for avsnitt 1–4
1. Medlemsstatene skal informere Kommisjonen om
a) tiltakene for sykdomsbekjempelse som deres vedkommende myndighet har truffet i samsvar med artikkel 77 nr. 1, artikkel 78, 79 og 81 og delegerte rettsakter vedtatt i henhold til artikkel 77 nr. 2 når det gjelder en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b),
b) tiltakene for sykdomsbekjempelse som deres vedkommende myndighet har truffet i samsvar med artikkel 77 nr. 1, artikkel 78, artikkel 80 nr. 1 og artikkel 82 og delegerte rettsakter vedtatt i henhold til artikkel 77 nr. 2 når det gjelder en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c).
2. Kommisjonen skal gjennomgå sykdomssituasjonen og tiltakene for sykdomsbekjempelse som vedkommende myndighet har truffet i samsvar med dette kapittelet, og kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette særlige regler for tiltak for sykdomsbekjempelse for et begrenset tidsrom når det gjelder en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) eller c), på vilkår som står i forhold til den epidemiologiske situasjonen, dersom
a) tiltakene for sykdomsbekjempelse som den aktuelle vedkommende myndigheten har truffet, viser seg å være uegnet for den epidemiologiske situasjonen,
b) den listeførte sykdommen synes å spre seg til tross for tiltakene for sykdomsbekjempelse som er truffet i samsvar med dette kapittelet.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
3. I behørig begrunnede, tvingende hastetilfeller knyttet til en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) eller c) som utgjør en ny, svært betydelig risiko, skal Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter med umiddelbar virkning i samsvar med prosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 3.
1
Artikkel 43
Beredskapsplaner
1. Medlemsstatene skal etter hensiktsmessig samråd med eksperter og berørte parter utarbeide og ajourføre beredskapsplaner og om nødvendig detaljerte veiledninger som fastsetter de tiltakene som skal treffes i den berørte medlemsstaten ved forekomst av en listeført sykdom nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), eller dersom det er relevant, en ny sykdom, for å sikre et høyt nivå av bevissthet om og beredskap mot sykdom samt evnen til å reagere raskt.
2. Beredskapsplanene, og eventuelt de detaljerte veiledningene, skal dekke minst følgende forhold:
a) Opprettelse av en kommandokjede hos vedkommende myndighet og hos andre offentlige myndigheter for å sikre en rask og effektiv beslutningsprosess på nasjonalt, regionalt og lokalt plan.
b) Rammen for samarbeid mellom vedkommende myndighet og øvrige offentlige myndigheter og relevante berørte parter for å sikre at tiltak treffes på en sammenhengende og samordnet måte.
c) Tilgang til i) lokaler, ii) laboratorier, iii) utstyr, iv) personale, v) beredskapsfond, vi) alle andre hensiktsmessige materialer og ressurser som er nødvendige for å sikre rask og effektiv utryddelse av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) eller av nye sykdommer.
d) Tilgang til følgende sentre og grupper med nødvendig sakkunnskap til å bistå vedkommende myndighet: i) Et fungerende sentralt senter for sykdomsbekjempelse. ii) Regionale og lokale sentre for sykdomsbekjempelse, alt etter hva som er hensiktsmessig ut fra forvaltningsmessige og geografiske forhold i den berørte medlemsstaten. iii) Operative ekspertgrupper.
e) Gjennomføring av tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i avdeling II kapittel I for de listeførte sykdommene som er nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) og for nye sykdommer.
f) Bestemmelser om nødvaksinasjon, dersom det er relevant.
g) Prinsipper for geografisk avgrensning av restriksjonssonene opprettet av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 64 nr. 1.
h) Samordning med nabomedlemsstater og nabotredjeland og -territorier, dersom det er relevant.
Artikkel 44
Gjennomføringsmyndighet for beredskapsplaner
Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette de tiltakene som er nødvendige for å gjennomføre bedredsskapsplanene i medlemsstatene, i henhold til artikkel 43 nr. 1.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Kommisjonen bestemmer hvilke tiltak som er nødvendige for å gjennomføre beredskapsplaner i medlemsstatene. Dette skjer gjennom spesifikke gjennomføringsrettsakter.AI
Artikkel 45
Simuleringsøvelser
1. Vedkommende myndighet skal sikre at simuleringsøvelsene for beredskapsplanene fastsatt i artikkel 43 nr. 1 gjennomføres regelmessig eller med passende mellomrom for å
a) sikre et høyt nivå av bevissthet om og beredskap mot sykdom og evne til å reagere raskt i den berørte medlemsstaten,
b) kontrollere at beredskapsplanene fungerer.
2. Dersom det er mulig og hensiktsmessig bør simuleringsøvelser gjennomføres i nært samarbeid med vedkommende myndigheter i nabomedlemsstater og nabotredjeland og -territorier.
3. Medlemsstatene skal på anmodning gi Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene tilgang til en rapport om de viktigste resultatene av de simuleringsøvelsene som er gjennomført.
4. Når det er hensiktsmessig og nødvendig, skal Kommisjonen ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for den praktiske gjennomføringen av simuleringsøvelser i medlemsstatene med hensyn til
a) simuleringsøvelsenes hyppighet,
b) simuleringsøvelser som omfatter mer enn én av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a).
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Myndighetene skal jevnlig gjennomføre simuleringsøvelser for å teste at beredskapsplaner mot sykdom fungerer. Dette gjøres for å sikre rask reaksjonsevne og høy bevissthet. Øvelser kan skje i samarbeid med naboland.AI
2
Artikkel 46
Bruk av legemidler til dyr for å forebygge og bekjempe sykdom
1. Medlemsstatene kan treffe tiltak som gjelder bruk av legemidler til dyr for listeførte sykdommer for å sikre at forebyggingen og bekjempelsen av disse sykdommene skjer så effektivt som mulig, forutsatt at slike tiltak er hensiktsmessige eller nødvendige.
Disse tiltakene kan omfatte følgende:
a) Forbud mot og restriksjoner på bruk av legemidler til dyr.
b) Obligatorisk bruk av legemidler til dyr.
2. Medlemsstatene skal ta følgende kriterier i betraktning når de fastsetter om og hvordan legemidler til dyr skal brukes som tiltak for å forebygge og bekjempe en bestemt listeført sykdom:
a) Sykdomsprofilen.
b) Den listeførte sykdommens utbredelse i i) den berørte medlemsstaten, ii) Unionen, iii) nabotredjeland og -territorier, dersom det er relevant, iv) tredjeland og territorier som dyr og produkter bringes inn til Unionen fra.
c) Om de aktuelle legemidlene til dyr er tilgjengelige og effektive samt risikoene ved dem.
d) Om diagnostiske prøver for å påvise infeksjoner hos dyr som er behandlet med de aktuelle legemidlene til dyr, er tilgjengelige.
e) Økonomiske, sosiale, dyrevelferdsmessige og miljømessige konsekvenser ved bruk av de aktuelle legemidlene til dyr sammenlignet med andre tilgjengelige strategier for forebygging og bekjempelse av sykdom.
3. Medlemsstatene skal treffe hensiktsmessige forebyggende tiltak for å verne dyrehelsen og folkehelsen når legemidler til dyr brukes i vitenskapelige undersøkelser, eller når de utvikles og prøves under kontrollerte forhold.
Myndighetene kan bestemme hvordan legemidler skal brukes for å forebygge og bekjempe listeførte dyresykdommer. Dette kan innebære både forbud, restriksjoner eller krav om bruk av medisiner. Det skal tas hensyn til sykdommens utbredelse, medisinens effekt og konsekvenser for miljø og dyrevelferd.AI
Artikkel 47
Delegering av myndighet når det gjelder bruk av legemidler til dyr
1. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder hva som kan utgjøre hensiktsmessige og nødvendige tiltak som angitt i artikkel 46, med hensyn til følgende:
a) Forbud mot og restriksjoner på bruk av legemidler til dyr.
b) Særlige vilkår for bruk av legemidler til dyr for en bestemt listeført sykdom.
c) Risikoreduserende tiltak for å forhindre at listeførte sykdommer spres gjennom dyr som behandles med legemidler til dyr, eller gjennom produkter fra slike dyr.
d) Overvåking av bestemte listeførte sykdommer etter bruk av vaksiner eller andre legemidler til dyr.
2. Kommisjonen skal ta hensyn til kriteriene angitt i artikkel 46 nr. 2 når den fastsetter reglene i henhold til nr. 1.
3. Dersom det ved nye risikoer foreligger tvingende hasteårsaker, skal framgangsmåten fastsatt i artikkel 265 gjelde for reglene vedtatt i henhold til nr. 1.
Kommisjonen kan bestemme reglene for bruk av legemidler til dyr. Dette gjelder blant annet forbud, restriksjoner, vilkår ved spesielle sykdommer og tiltak for å hindre smittespredning.AI
3
Artikkel 48
Opprettelse av Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker
1. Kommisjonen kan for de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) som det ikke er forbudt å vaksinere mot i henhold til en delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 47, opprette og ha ansvar for forvaltningen av Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker for oppbevaring og erstatning av beholdningene av ett eller flere av følgende biologiske produkter:
a) Antigener.
b) Vaksiner.
c) Partier av virusstammer for produksjon av vaksiner.
d) Diagnosereagenser.
2. Kommisjonen skal sikre at Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker i henhold til nr. 1
a) har tilstrekkelige lagre av hensiktsmessig type av antigener, vaksiner, partier av virusstammer for produksjon av vaksiner, og diagnosereagenser for den aktuelle listeførte sykdommen, idet det tas hensyn til medlemsstatenes behov slik disse er anslått i forbindelse med utarbeidingen av beredskapsplanene i henhold til artikkel 43 nr. 1,
b) regelmessig tar imot leveranser og raskt erstatter beholdningene av antigener, vaksiner, partier av virusstammer for produksjon av vaksiner, og diagnosereagenser,
c) vedlikeholdes og flyttes i samsvar med relevante krav til biosikkerhet og biologisk inneslutning fastsatt i artikkel 16 nr. 1 og i samsvar med delegerte rettsakter vedtatt i henhold til artikkel 16 nr. 2.
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) forvaltning, oppbevaring og erstatning av beholdninger i Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker i henhold til nr. 1 og 2,
b) kravene til biosikkerhet og biologisk inneslutning ved drift av nevnte banker, som oppfyller kravene i artikkel 16 nr. 1 og tar hensyn til de delegerte rettsaktene som er vedtatt i henhold til artikkel 16 nr. 2.
Artikkel 49
Tilgang til Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker
1. Kommisjonen skal på anmodning sørge for at Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker leverer de biologiske produktene nevnt i artikkel 48 nr. 1, forutsatt at de finnes på lager,
a) først og fremst til medlemsstatene ►EØS og Norge◄EØS, og
b) til tredjeland eller territorier, forutsatt at leveransen først og fremst er beregnet på å forhindre at sykdom sprer seg til Unionen.
2. Er beholdningene begrenset, skal Kommisjonen prioritere tilgang til de beholdningene som skal leveres i henhold til nr. 1, på grunnlag av
a) de sykdomsomstendighetene som anmodningen framsettes under,
b) om det finnes en nasjonal antigen-, vaksine- og diagnosereagensbank i den medlemsstaten, tredjelandet eller det territoriet som framsetter anmodningen,
c) om det finnes unionstiltak for obligatorisk vaksinasjon fastsatt i delegerte rettsakter vedtatt i henhold til artikkel 47.
►EØS
◄EØS
EU-kommisjonen kan levere ut biologiske produkter fra sine banker for antigen, vaksiner og diagnosereagenser ved forespørsel. Norge og EU-land prioriteres, mens andre land kan få leveranser dersom det bidrar til å hindre smittespredning til EU.AI
Artikkel 50
Gjennomføringsmyndighet som gjelder Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker
1. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker, som for de biologiske produktene nevnt i artikkel 48 nr. 1 skal angi
a) hvilke av de nevnte biologiske produktene som skal inngå i Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker, og for hvilke av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a),
b) typene biologiske produkter som skal inngå i Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker, og i hvilke mengder for hver enkelt av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) som den aktuelle banken er opprettet for,
c) kravene til forsyning, oppbevaring og erstatning av nevnte biologiske produkter,
d) leveransen av nevnte biologiske produkter fra Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker til medlemsstater og til tredjeland og territorier,
e) kravene til framgangsmåter og tekniske krav for å inkludere nevnte biologiske produkter i Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker og for å be om tilgang til dem.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
2. I behørig begrunnede, tvingende hastetilfeller knyttet til en listeført sykdom nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) som utgjør en svært betydelig risiko, skal Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter med umiddelbar virkning i samsvar med prosedyren fastsatt i artikkel 266 nr. 3.
EU-kommisjonen skal lage regler for hvordan Unionens banker for antigen, vaksiner og diagnosereagenser skal fungere. Dette inkluderer regler for hvilke produkter som skal være der, hvordan de skal oppbevares og hvordan de skal leveres.AI
Artikkel 51
Fortrolig behandling av opplysninger om Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker
Opplysninger om mengder og undertyper av biologiske produkter nevnt i artikkel 48 nr. 1 som oppbevares i Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker, skal behandles av Kommisjonen som graderte opplysninger og skal ikke offentliggjøres.
Opplysninger om mengder og typer biologiske produkter i Unionens banker for antigen, vaksiner og diagnosereagenser skal behandles som graderte opplysninger. Informasjonen skal ikke gjøres offentlig.AI
Artikkel 52
Nasjonale antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker
1. Medlemsstater som har opprettet nasjonale antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker for listeførte sykdommer nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) som Unionen har antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker for, skal sikre at deres nasjonale antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker oppfyller kravene til biosikkerhet og biologisk inneslutning, fastsatt i artikkel 16 nr. 1 bokstav a) og i delegerte rettsakter vedtatt i samsvar med artikkel 16 nr. 2 og artikkel 48 nr. 3 bokstav b).
2. Medlemsstatene skal gi Kommisjonen ajourførte opplysninger om
a) det er opprettet eller skal opprettes nasjonale antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker som nevnt i nr. 1,
b) de typene og mengdene av antigener, vaksiner, partier av virusstammer for produksjon av vaksiner, og diagnosereagenser som finnes i slike banker,
c) eventuelle endringer i driften av slike banker.
Disse opplysningene skal behandles som graderte opplysninger av Kommisjonen og skal ikke offentliggjøres.
3. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler som angir innhold, hyppighet og format for framleggingen av opplysningene fastsatt i nr. 2.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Land som har nasjonale banker for antigener, vaksiner og diagnosereagenser for visse sykdommer, må følge bestemte krav til biosikkerhet. Landene skal gi Kommisjonen opplysnings om slike banker, og denne informasjonen skal holdes hemmelig.AI
Kapittel IV
Artikkel 84
Driftsansvarliges plikt til å registrere anlegg
1. Driftsansvarlige for anlegg som holder landdyr eller tar ut, produserer, bearbeider eller oppbevarer avlsmateriale, skal gjøre følgende for å få sine anlegg registrert i samsvar med artikkel 93, og før de starter driften:
a) Informere vedkommende myndighet om ethvert slikt anlegg som de har ansvar for.
b) Framlegge følgende opplysninger for vedkommende myndighet: i) Den driftsansvarliges navn og adresse. ii) Anleggets beliggenhet og beskrivelse av dets lokaler. iii) Kategoriene, artene og antallet eller mengden av holdte landdyr eller avlsmateriale som de har til hensikt å holde på anlegget, og anleggets kapasitet. iv) Anleggstype. v) Andre sider ved anlegget som er relevante for å fastsette hvilken risiko det utgjør.
2. Driftsansvarlige for anleggene nevnt i nr. 1 skal informere vedkommende myndighet om følgende:
a) Eventuelle endringer ved anlegget med hensyn til forholdene nevnt i nr. 1 bokstav b).
b) Opphør av den driftsansvarliges eller anleggets aktiviteter.
3. Anlegg som skal godkjennes i samsvar med artikkel 94 nr. 1, skal ikke være forpliktet til å legge fram opplysningene nevnt i nr. 1.
Den som er ansvarlig for anlegg med landdyr eller avlsmateriale, må registrere anlegget hos myndighetene før driften starter. Man må gi informasjon om anlegget, dyrene og risiko, samt melde fra om endringer eller når driften opphører.AI
Artikkel 85
Unntak fra driftsansvarliges plikt til å registrere anlegg
Som unntak fra artikkel 84 nr. 1 kan medlemsstatene frita visse kategorier av anlegg som utgjør en uvesentlig risiko, fra registreringskravet i henhold til en gjennomføringsrettsakt vedtatt i samsvar med artikkel 86 nr. 2. Medlemsstatene skal informere Kommisjonen om slike unntak.
Enkelte typer anlegg kan få fritak fra kravet om registrering dersom de utgjør en uvesentlig risiko. Medlemsstatene må informere Kommisjonen om slike unntak.AI
Artikkel 86
Gjennomføringsmyndighet med hensyn til driftsansvarliges plikt til å registrere anlegg
1. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for de opplysningene som driftsansvarlige skal legge fram med henblikk på registrering av anlegg som fastsatt i artikkel 84 nr. 1, herunder fristene for å legge fram slike opplysninger.
2. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for hvilke typer anlegg medlemsstatene kan unnta fra registreringskravet i henhold til artikkel 85, på grunnlag av
a) artene og kategoriene av og antallet holdte landdyr og avlsmateriale på det aktuelle anlegget og anleggets kapasitet,
b) anleggstype,
c) forflytninger av holdte landdyr eller avlsmateriale inn og ut av anlegget.
3. Gjennomføringsrettsaktene nevnt i denne artikkelen skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Kommisjonen bestemmer hvilke opplysninger som må leveres når anlegg skal registreres, og setter frister for dette. De bestemmer også hvilke typer anlegg som kan slippe unna kravet om registrering.AI
Artikkel 87
Registreringsplikt for transportører av holdte hov- og klovdyr, og delegerte rettsakter
1. Transportører som transporterer holdte hov- og klovdyr mellom medlemsstater, eller mellom en medlemsstat og et tredjeland, skal gjøre følgende for å kunne bli registrert i samsvar med artikkel 93, og før de starter driften:
a) Informere vedkommende myndighet om sine aktiviteter.
b) Oversende til vedkommende myndighet opplysninger om følgende: i) Den berørte transportørens navn og adresse. ii) Kategoriene og artene av og antallet holdte hov- og klovdyr som det planlegges transport for. iii) Typen transport. iv) Transportmiddel.
2. Transportørene nevnt i nr. 1 skal informere vedkommende myndighet om følgende:
a) Eventuelle endringer i forholdene nevnt i nr. 1 bokstav b).
b) Opphør av transportvirksomheten.
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 som utfyller reglene fastsatt i nr. 1 i denne artikkelen, når det gjelder forpliktelsen for andre typer transportører hvis transportvirksomhet utgjør en særlig og vesentlig risiko for visse arter eller kategorier av dyr, om å legge fram relevante opplysninger med henblikk på registrering av deres virksomhet.
Transportører av holdte hov- og klovdyr må registrere seg hos myndighetene før de starter transport mellom land. De må gi opplysninger om virksomheten og melde fra om endringer eller når driften opphører.AI
Artikkel 88
Unntak fra registreringsplikten for transportører av holdte hov- og klovdyr
Som unntak fra artikkel 87 nr. 1 kan medlemsstatene frita visse kategorier av transportører hvis transportvirksomhet utgjør en uvesentlig risiko, fra registreringskravet i henhold til en gjennomføringsrettsakt vedtatt i samsvar med artikkel 89 nr. 2. Medlemsstatene skal informere Kommisjonen om slike unntak.
Enkelte transportører av hov- og klovdyr kan bli fritatt fra plikten til å registrere seg. Dette gjelder hvis transportvirksomheten utgjør en uvesentlig risiko.AI
Artikkel 89
Gjennomføringsmyndighet med hensyn til transportørers registreringsplikt
1. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for de opplysningene som transportører skal legge fram for å registrere sin virksomhet i henhold til artikkel 87 nr. 1 og 3, herunder frister for å legge fram slike opplysninger.
2. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for hvilke typer transportører medlemsstatene kan unnta fra registreringskravet i henhold til artikkel 86, på grunnlag av
a) avstandene de aktuelle hov- og klovdyrene transporteres, og
b) kategoriene og artene av og antallet hov- og klovdyr de transporterer.
3. Gjennomføringsrettsaktene nevnt i denne artikkelen skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Kommisjonen kan bestemme hvilke opplysninger transportører må gi for å registrere virksomheten sin. De kan også fastsette hvilke transportører som slipper dette kravet basert på dyreart, antall dyr og transportavstand.AI
Artikkel 90
Registreringsplikt for driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling uavhengig av et anlegg
1. Driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling av holdte hov- og klovdyr og fjørfe uavhengig av et anlegg, herunder de som kjøper og selger dyr, skal for å kunne bli registrert i samsvar med artikkel 93 og før de starter driften, gi vedkommende myndighet opplysninger om følgende:
a) Den driftsansvarliges navn og adresse.
b) Artene og kategoriene av holdte hov- og klovdyr og fjørfe som omfattes av deres aktiviteter.
2. Driftsansvarlige nevnt i nr. 1 skal informere vedkommende myndighet om følgende:
a) Eventuelle endringer i forholdene nevnt i nr. 1.
b) Opphør av den driftsansvarliges aktiviteter.
Personer som samler inn hov- og klovdyr eller fjørfe uten å ha et fast anlegg, må registrere seg hos myndighetene. Man må opplyse om navn, adresse og hvilke dyrearter man holder. Endringer eller opphør av aktiviteten skal også meldes fra om.AI
Artikkel 91
Unntak fra registreringsplikten for driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling
Som unntak fra artikkel 90 nr. 1 kan medlemsstatene frita visse kategorier av driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling som utgjør en uvesentlig risiko, fra registreringskravet i henhold til en gjennomføringsrettsakt vedtatt i samsvar med artikkel 92 nr. 2. Medlemsstatene skal informere Kommisjonen om slike unntak.
Enkelte ansvarlige som driver med oppsamling av dyr kan få fritak fra plikten til å registrere seg dersom risikoen er uvesentlig. Medlemsstatene må informere Kommisjonen om slike unntak.AI
Artikkel 92
Gjennomføringsmyndighet med hensyn til registreringsplikten for driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling
1. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for de opplysningene som driftsansvarlige skal legge fram med henblikk på registrering som fastsatt i artikkel 90 nr. 1, herunder fristene for å legge fram slike opplysninger.
2. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for de typene driftsansvarlige som medlemsstatene kan unnta fra registreringskravet i henhold til artikkel 91, forutsatt at de driftsansvarliges aktiviteter utgjør en uvesentlig risiko, og på grunnlag av de artene og kategoriene av og antallet holdte landdyr som omfattes av deres aktiviteter.
3. Gjennomføringsrettsaktene nevnt i denne artikkelen skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Kommisjonen kan bestemme hvilke opplysninger driftsansvarlige som driver med oppsamling må registrere og når dette skal skje. Det kan også fastsettes regler for hvem som kan slippe unna registreringskravet hvis risikoen er uvesentlig.AI
Artikkel 93
Vedkommende myndighets registreringsplikt
En vedkommende myndighet skal registrere
a) anlegg i registeret fastsatt i artikkel 101 nr. 1 dersom den berørte driftsansvarlige har lagt fram de opplysningene som kreves i samsvar med artikkel 84 nr. 1,
b) transportører i registeret fastsatt i artikkel 101 nr. 1 dersom den berørte transportøren har lagt fram de opplysningene som kreves i samsvar med artikkel 87 nr. 1 og 3,
c) Driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling uavhengig av et anlegg, i registeret i henhold til artikkel 101 nr. 1 dersom den berørte driftsansvarlige har lagt fram de opplysningene som kreves i samsvar med artikkel 90 nr. 1.
Vedkommende myndighet skal gi hvert enkelt anlegg, transportør og driftsansvarlig som nevnt i bokstav a)–c) et unikt registreringsnummer.
Myndighetene skal registrere anlegg, transportører og driftsansvarlige som driver med oppsamling i et register. Dette skjer når de berørte partene har levert de nødvendige opplysningene. Alle som blir registrert skal få et unikt registreringsnummer.AI
Artikkel 94
Godkjenning av visse anlegg, og delegerte rettsakter
1. Driftsansvarlige som driver følgende typer anlegg, skal søke vedkommende myndighet om godkjenning i samsvar med artikkel 96 nr. 1 og skal ikke starte driften før anlegget er godkjent i samsvar med artikkel 97 nr. 1:
a) Anlegg for oppsamling av hov- og klovdyr og fjørfe, som dyr flyttes fra til en annen medlemsstat, eller som tar imot dyr fra en annen medlemsstat.
b) Anlegg for avlsmateriale fra storfe, svin, sauer, geiter og hestedyr, som avlsmateriale fra disse dyrene flyttes fra, til en annen medlemsstat.
c) Rugerier som rugeegg eller fjørfe flyttes fra, til en annen medlemsstat.
d) Anlegg som holder fjørfe, som fjørfe beregnet til andre formål enn slakting eller rugeegg flyttes fra, til en annen medlemsstat.
e) Enhver annen type anlegg for holdte landdyr som utgjør en vesentlig risiko, og som skal godkjennes i samsvar med reglene fastsatt i en delegert rettsakt vedtatt i samsvar med nr. 3 bokstav b).
2. Driftsansvarlige skal stanse driften ved et anlegg som nevnt i nr. 1 dersom
a) vedkommende myndighet tilbakekaller eller midlertidig opphever sin godkjenning i samsvar med artikkel 100 nr. 2, eller
b) det aktuelle anlegget ved betinget godkjenning gitt i samsvar med artikkel 99 nr. 3, ikke oppfyller de utestående kravene nevnt i artikkel 99 nr. 3 og ikke får en endelig godkjenning i samsvar med artikkel 97 nr. 1.
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) unntak fra kravet om at driftsansvarlige som driver de typene anlegg som er nevnt i nr. 1 bokstav a)–d), må søke vedkommende myndighet om godkjenning, dersom disse anleggene utgjør en uvesentlig risiko,
b) de typene anlegg som må godkjennes i samsvar med nr. 1 bokstav e),
c) særlige regler for opphør av aktiviteter for anlegg for avlsmateriale som nevnt i nr. 1 bokstav b).
4. Når Kommisjonen vedtar delegerte rettsakter i henhold til nr. 3, skal den legge følgende kriterier til grunn:
a) Artene og kategoriene av holdte landdyr eller avlsmateriale i et anlegg.
b) Antallet arter og antallet holdte landdyr eller avlsmateriale i et anlegg.
c) Anleggstype og produksjonstype.
d) Forflytningene av holdte landdyr eller avlsmateriale inn og ut av nevnte typer anlegg.
Artikkel 95
Godkjenning av status som avgrenset anlegg
Driftsansvarlige for anlegg som søker om status som avgrenset anlegg, skal
a) søke vedkommende myndighet om godkjenning i samsvar med artikkel 96 nr. 1,
b) flytte holdte dyr til eller fra anlegget i samsvar med kravene fastsatt i artikkel 137 nr. 1 og delegerte rettsakter vedtatt i samsvar med artikkel 137 nr. 2, først etter at deres anlegg har fått godkjenning for slik status av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 97 og 99.
De som ønsker at anlegget deres skal få status som avgrenset anlegg, må søke myndighetene om dette. Dyr kan først flyttes til eller fra anlegget når statusen er offisielt godkjent.AI
Artikkel 96
Driftsansvarliges plikt til å legge fram opplysninger for å få godkjenning, og gjennomføringsrettsakter
1. I forbindelse med søknaden om godkjenning av anlegg i henhold til artikkel 94 nr. 1 og artikkel 95 bokstav a) skal driftsansvarlige framlegge følgende opplysninger for vedkommende myndighet:
a) Den driftsansvarliges navn og adresse.
b) Anleggets beliggenhet og beskrivelse av dets lokaler.
c) Kategoriene og artene av og antallet holdte landdyr eller avlsmateriale som er relevant for godkjenningen, og som holdes i anlegget.
d) Anleggstype.
e) Øvrige opplysninger om anlegget med hensyn til dets spesifikke egenskaper, som er relevante for å fastsette hvilken risiko det eventuelt kan utgjøre.
2. Driftsansvarlige for anleggene nevnt i nr. 1 skal informere vedkommende myndighet om følgende:
a) Eventuelle endringer ved anlegget med hensyn til forholdene nevnt i nr. 1 bokstav a), b) eller c).
b) Opphør av den driftsansvarliges eller anleggets aktiviteter.
3. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for de opplysningene som driftsansvarlige skal legge fram i sin søknad om godkjenning av anlegget i samsvar med nr. 1, og om fristene for å legge fram opplysningene nevnt i nr. 1 og i nr. 2 bokstav b).
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Den som er ansvarlig for et anlegg må gi myndighetene spesifikke opplysninger for å få godkjenning. Det skal også gis beskjed dersom visse forhold ved anlegget endres eller hvis aktiviteten opphører.AI
Artikkel 97
Godkjenning av og vilkårene for godkjenning av anlegg, og delegerte rettsakter
1. Vedkommende myndigheter skal bare godkjenne anlegg i henhold til artikkel 94 nr. 1 og artikkel 95 bokstav a) som
a) oppfyller følgende krav, alt etter hva som er relevant, når det gjelder i) karantene, isolasjon og andre biosikkerhetstiltak, idet det tas hensyn til kravene i artikkel 10 nr. 1 bokstav b) og eventuelle regler vedtatt i samsvar med artikkel 10 nr. 2, ii) overvåkingskrav i henhold til artikkel 24 og dersom det er relevant for den berørte anleggstypen og den tilknyttede risikoen, artikkel 25, iii) journalføring i henhold til artikkel 102 og 103 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 106 og 107,
b) har lokaler og utstyr som i) i tilstrekkelig grad begrenser risikoen for innføring og spredning av sykdommer til et akseptabelt nivå, idet det tas hensyn til den berørte anleggstypen, ii) har tilstrekkelig kapasitet i forhold til antallet holdte landdyr eller mengden av avlsmateriale,
c) ikke utgjør en uakseptabel risiko med hensyn til spredning av sykdommer, idet det tas hensyn til de risikoreduserende tiltakene som er innført,
d) har et personale med nødvendig utdanning for aktiviteten ved det berørte anlegget,
e) har innført et system som gjør at den driftsansvarlige kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at den oppfyller bokstav a)–d).
2. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) karantene, isolasjon og andre biosikkerhetstiltak som nevnt i nr. 1 bokstav a) i),
b) overvåking som nevnt i nr. 1 bokstav a) ii),
c) lokaler og utstyr som nevnt i nr. 1 bokstav b),
d) personalets og veterinærenes ansvarsområder, kompetanse og spesialiserte utdanning i henhold til nr. 1 bokstav d), for aktiviteter i anlegg for avlsmateriale og anlegg for oppsamling av hov- og klovdyr og fjørfe,
e) vedkommende myndighets nødvendige tilsyn med anlegg for avlsmateriale og anlegg for oppsamling av hov- og klovdyr og fjørfe.
3. Når Kommisjonen utarbeider de reglene som skal fastsettes i delegerte rettsakter, som skal vedtas i henhold til nr. 2, skal følgende forhold tas i betraktning:
a) Risikoene som den enkelte typen anlegg utgjør.
b) Artene og kategoriene av holdte landdyr som er relevante for godkjenningen.
c) Den aktuelle produksjonstypen.
d) Typiske forflytningsmønstre for den typen anlegg og de artene og kategoriene av dyr som holdes i disse anleggene.
Artikkel 98
Virkeområde for godkjenning av anlegg
Vedkommende myndighet skal uttrykkelig angi i godkjenningen av et anlegg gitt i henhold til artikkel 97 nr. 1, etter søknad inngitt i samsvar med artikkel 94 nr. 1 eller artikkel 95 bokstav a),
a) hvilken type anlegg i henhold til artikkel 94 nr. 1 og artikkel 95 og bestemmelsene vedtatt i henhold til artikkel 94 nr. 3 bokstav b), godkjenningen gjelder,
b) hvilke arter og kategorier av holdte landdyr eller avlsmateriale av nevnte arter godkjenningen gjelder.
Når et anlegg blir godkjent, skal myndighetene tydelig skrive hva slags anlegg det er. Det skal også stå spesifisert hvilke dyrearter og kategorier av dyr eller avlsmateriale godkjenningen gjelder for.AI
Artikkel 99
Framgangsmåter for vedkommende myndighets godkjenning
1. Vedkommende myndighet skal fastsette framgangsmåter som driftsansvarlige skal følge når de skal søke om godkjenning for sine anlegg i samsvar med artikkel 94 nr. 1, artikkel 95 eller artikkel 96 nr. 1.
2. Når vedkommende myndighet mottar en søknad om godkjenning fra en driftsansvarlig, skal den i samsvar med artikkel 94 nr. 1 eller artikkel 95 bokstav a) foreta et besøk på stedet.
3. Dersom kravene nevnt i artikkel 97 og nr. 1 og 2 i denne artikkelen er oppfylt, skal vedkommende myndighet gi godkjenningen.
4. Dersom et anlegg ikke oppfyller alle kravene til godkjenning som nevnt i artikkel 97, kan vedkommende myndighet gi et anlegg en betinget godkjenning dersom det på grunnlag av søknaden fra den berørte driftsansvarlige og besøket på stedet i henhold til nr. 2, viser seg at anlegget oppfyller alle de viktigste kravene, som gir tilstrekkelige garantier for at anlegget ikke utgjør noen vesentlig risiko.
5. Dersom vedkommende myndighet har gitt en betinget godkjenning i samsvar med nr. 4, skal den bare gi full godkjenning dersom det etter et nytt besøk på anlegget avlagt innen tre måneder etter datoen for den betingede godkjenningen, eller det ut fra dokumentasjon som den driftsansvarlige legger fram innen tre måneder fra nevnte dato, framgår at anlegget oppfyller alle kravene til godkjenning i henhold til artikkel 97 nr. 1 og reglene vedtatt i samsvar med artikkel 97 nr. 2.
Dersom besøket på stedet eller dokumentasjonen nevnt i første ledd viser at det er gjort tydelige framskritt, men at anlegget fortsatt ikke oppfyller alle kravene, kan vedkommende myndighet forlenge den betingende godkjenningen. Betinget godkjenning kan imidlertid ikke gis for en periode som til sammen varer i mer enn seks måneder.
Artikkel 100
Vedkommende myndighets gjennomgang, midlertidige oppheving og tilbakekalling av godkjenninger
1. Vedkommende myndighet skal gjennomgå de godkjenningene av anlegg som er gitt i samsvar med artikkel 97 og 99 med passende mellomrom på grunnlag av relevante risikoer.
2. Dersom vedkommende myndighet oppdager alvorlige mangler på et anlegg med hensyn til oppfyllelsen av kravene fastsatt i artikkel 97 nr. 1 og reglene vedtatt i henhold til artikkel 97 nr. 2, og den driftsansvarlige for anlegget ikke kan legge fram tilstrekkelige garantier for at manglene vil bli utbedret, skal vedkommende myndighet sette i gang prosessen med å tilbakekalle godkjenningen av anlegget.
Vedkommende myndighet kan imidlertid velge å oppheve midlertidig framfor å tilbakekalle en godkjenning av et anlegg dersom den driftsansvarlige kan garantere at manglene vil bli utbedret innen rimelig tid.
3. Godkjenning kan bare gis etter tilbakekalling eller utstedes på nytt etter midlertidig oppheving i samsvar med nr. 2 dersom vedkommende myndighet finner det godtgjort at anlegget fullt ut oppfyller alle kravene i denne forordningen til den aktuelle typen anlegg.
Myndighetene skal regelmessig kontrollere godkjenninger av anlegg basert på risiko. Alvorlige mangler som ikke utbedres kan føre til at godkjenningen trekkes tilbake eller oppheves midlertidig. Ny godkjenning krever at alle krav er fullt ut oppfylt.AI
Artikkel 101
Registre som skal føres av vedkommende myndighet
1. Hver vedkommende myndighet skal opprette og ajourføre registre over
a) alle anlegg og driftsansvarlige som er registrert hos den i henhold til artikkel 93,
b) alle anlegg som den har godkjent i samsvar med artikkel 97 og 99.
Den skal gjøre registrene nevnt i første ledd bokstav a) og b) tilgjengelige for Kommisjonen og vedkommende myndigheter i øvrige medlemsstater i den utstrekning opplysningene i registrene er relevante for forflytninger av holdte landdyr og avlsmateriale av disse mellom medlemsstater.
Den skal gjøre registeret over godkjente anlegg som nevnt i første ledd bokstav b) tilgjengelig for offentligheten i den utstrekning opplysningene i registeret er relevante for forflytninger av holdte landdyr og avlsmateriale av disse mellom medlemsstater.
2. Dersom det er hensiktsmessig og relevant, kan en vedkommende myndighet kombinere registreringen nevnt i nr. 1 første ledd bokstav a) og godkjenningene nevnt i nr. 1 første ledd bokstav b) med registrering for andre formål.
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder nærmere opplysninger som skal føres inn i registrene i henhold til nr. 1 første ledd bokstav a) og b), og offentlighetens tilgang til registeret i henhold til nr. 1 første ledd bokstav b).
Myndighetene skal ha oppdaterte registre over anlegg og driftsansvarlige, samt godkjente anlegg. Opplysninger som er relevante for flytting av landdyr og avlsmateriale mellom medlemsstater skal være tilgjengelige for EU-kommisjonen, andre medlemsstater og offentligheten.AI
Artikkel 102
Plikt for driftsansvarlige for andre anlegg enn anlegg for avlsmateriale, til å føre journaler
1. Driftsansvarlige for anlegg som omfattes av registreringskravet i samsvar med artikkel 93 eller godkjenning i samsvar med artikkel 97 nr. 1, skal føre og oppbevare registre som inneholder minst følgende opplysninger:
a) Artene, kategoriene, antallet og eventuelt identifikasjon av landdyr som holdes i anlegget.
b) Forflytninger av holdte landdyr inn og ut av anlegget, eventuelt med angivelse av i) deres opprinnelses- eller bestemmelsessted, ii) datoen for slike forflytninger.
c) Dokumenter som skal ledsage holdte landdyr som ankommer eller forlater anlegget i samsvar med artikkel 112 bokstav b), artikkel 113 nr. 1 bokstav b), artikkel 114 nr. 1 bokstav c), artikkel 115 bokstav b), artikkel 117 bokstav b), artikkel 143 nr. 1 og 2, artikkel 164 nr. 2 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 118 og 120 og artikkel 144 nr. 1 bokstav b) og c).
d) Dødelighet for landdyr som holdes i anlegget.
e) Biosikkerhetstiltak, overvåking, behandlinger, testsresultater og andre relevante opplysninger for i) artene og kategoriene av landdyr som holdes i anlegget, ii) produksjonstypen, iii) anleggets type og størrelse.
f) Resultatene av eventuelle dyrehelsebesøk i samsvar med artikkel 25 nr. 1.
Registrene skal føres og oppbevares på papir eller elektronisk.
2. Den berørte medlemsstaten kan frita anlegg som utgjør en lav risiko for spredning av listeførte eller nye sykdommer, fra kravet om å føre registre over alle eller noen av opplysningene angitt i nr. 1.
3. Driftsansvarlige for anlegg skal oppbevare registrene nevnt i nr. 1 og 2 på det berørte anlegget og skal
a) på anmodning umiddelbart gjøre dem tilgjengelige for vedkommende myndighet,
b) oppbevare dem i en minsteperiode som skal fastsettes av vedkommende myndighet, men som skal være minst tre år.
4. Som unntak fra nr. 3 kan driftsansvarlige unntas fra plikten til å føre registre over alle eller noen av forholdene angitt i nr. 1 dersom den berørte driftsansvarlige
a) har tilgang til den elektroniske databasen nevnt i artikkel 109 for de relevante artene, og databasen allerede inneholder de opplysningene som skal føres inn i registrene, og
b) registrerer ajourførte opplysninger direkte i databasen.
Artikkel 103
Plikt for anlegg for avlsmateriale til å føre journaler
1. Driftsansvarlige som driver anlegg for avlsmateriale, skal føre og oppbevare registre som inneholder minst følgende opplysninger:
a) Rase, alder og identifikasjon av og helsestatus hos donordyr som brukes til produksjon av avlsmateriale.
b) Tidspunkt og sted for uttak samt for bearbeiding og oppbevaring av uttatt, produsert eller bearbeidet avlsmateriale.
c) Identifikasjon av avlsmateriale sammen med opplysninger om dets bestemmelsessted, dersom det er kjent.
d) Dokumentene som skal ledsage avlsmateriale som ankommer eller forlater det aktuelle anlegget i samsvar med artikkel 162 og artikkel 164 nr. 2, og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 162 nr. 3 og 4.
e) Dersom det er relevant, resultatene av kliniske undersøkelser og laboratorieundersøkelser.
f) Laboratorieteknikker som har blitt brukt.
2. Den berørte medlemsstaten kan frita anlegg som utgjør en lav risiko for spredning av listeførte eller nye sykdommer, fra kravet om å føre registre over alle eller noen av opplysningene angitt i nr. 1.
3. Driftsansvarlige for anlegg for avlsmateriale skal oppbevare registrene nevnt i nr. 1 og 2 på anlegget og skal
a) på anmodning umiddelbart gjøre dem tilgjengelige for vedkommende myndighet,
b) oppbevare dem i en minsteperiode som skal fastsettes av vedkommende myndighet, men som skal være på minst tre år.
De som driver anlegg for avlsmateriale må føre og oppbevare registre med informasjon om donordyr, produksjon og transport av avlsmateriale. Registrene skal være tilgjengelige for myndighetene og oppbevares i minst tre år.AI
Artikkel 104
Plikt for transportører til å føre journaler
1. Transportører skal føre og oppbevare registre som inneholder minst følgende opplysninger:
a) Hvilke anlegg de har besøkt.
b) Kategoriene og artene av og antall holdte landdyr som de har transportert.
c) Hvordan transportmiddelet som er brukt, har blitt rengjort og desinfisert og hvilke tiltak mot skadedyr og parasittangrep som har blitt iverksatt.
d) Nærmere opplysninger om dokumenter som ledsager de berørte dyrene, herunder dokumentnumre.
Registrene skal føres og oppbevares på papir eller elektronisk.
2. Den berørte medlemsstaten kan frita transportører som utgjør en lav risiko for spredning av listeførte eller nye sykdommer, fra kravet om å føre registre over alle eller noen av opplysningene angitt i nr. 1.
3. Transportørene skal oppbevare registrene i henhold til nr. 1 og 2
a) på en slik måte at vedkommende myndighet på anmodning umiddelbart kan få tilgang til dem,
b) i en minsteperiode som skal fastsettes av vedkommende myndighet, men som skal være på minst tre år.
Transportører av landdyr må føre registre over besøkte anlegg, dyrearter, antall dyr og rengjøring av transportmiddelet. Opplysningene om ledsagende dokumenter skal også logges. Registrene kan føres digitalt eller på papir.AI
Artikkel 105
Plikt for driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling, til å føre journaler
1. Driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling og omfattes av registreringskravet fastsatt i artikkel 93, skal føre og oppbevare registre som inneholder minst følgende opplysninger:
a) Artene og kategoriene samt antallet og identifikasjon av holdte landdyr som de har ansvar for.
b) Forflytninger av holdte landdyr som de har ansvar for, eventuelt med angivelse av i) deres opprinnelses- og bestemmelsessted, ii) datoen for slike forflytninger.
c) Dokumentene som skal ledsage holdte landdyr som flyttes under deres ansvar i samsvar med artikkel 112 bokstav b), artikkel 113 nr. 1 bokstav b), artikkel 114 nr. 1 bokstav c), artikkel 115 bokstav b), artikkel 117 bokstav b), artikkel 143 nr. 1 og 2, artikkel 164 nr. 2 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 118 og 120 og artikkel 144 nr. 1 bokstav b) og c).
d) Dødeligheten hos holdte landdyr som de har ansvar for.
e) Biosikkerhetstiltak, overvåking, behandlinger, testresultater og andre relevante opplysninger for de artene og kategoriene av holdte landdyr som de har ansvar for.
Registrene skal føres og oppbevares på papir eller elektronisk.
2. Den berørte medlemsstaten kan frita driftsansvarlige hvis virksomhet utgjør en lav risiko for spredning av listeførte eller nye sykdommer, fra kravet om å føre registre over alle eller noen av opplysningene angitt i nr. 1.
3. Driftsansvarlige skal
a) på anmodning gjøre registrene nevnt i nr. 1 tilgjengelige for vedkommende myndighet,
b) oppbevare dem i en minsteperiode som skal fastsettes av vedkommende myndighet, men som skal være på minst tre år.
Driftsansvarlige som samler inn landdyr og er underlagt registreringskrav, må føre journal over dyrene. Dette inkluderer informasjon om antall, flytting, dødelighet og helsetiltak. Registrene kan være på papir eller elektronisk.AI
Artikkel 106
Delegering av myndighet når det gjelder journalføring
1. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til nærmere regler som utfyller kravene om journalføring fastsatt i artikkel 102, 103, 104 og 105, når det gjelder
a) opplysninger som skal registreres i tillegg til det som er angitt i artikkel 102 nr. 1, artikkel 103 nr. 1, artikkel 104 nr. 1 og artikkel 105 nr. 1,
b) ytterligere krav om journalføring for avlsmateriale som tas ut, produseres eller bearbeides i anlegg for avlsmateriale etter at driften ved anlegget er avsluttet.
2. Når Kommisjonen utarbeider de reglene som skal fastsettes i de delegerte rettsaktene i henhold til nr. 1, skal følgende forhold tas i betraktning:
a) Risikoene som den enkelte typen anlegg eller aktivitet utgjør.
b) Artene og kategoriene av holdte landdyr eller avlsmateriale på det berørte anlegget, eller som transporteres til eller fra dette anlegget.
c) Typen produksjon på anlegget eller typen aktivitet.
d) Typiske forflytningsmønstre og kategorier av berørte dyr.
e) Antall holdte landdyr eller mengden av avlsmateriale som den berørte driftsansvarlige har ansvar for.
Kommisjonen kan vedta utfyllende regler for journalføring av dyr og avlsmateriale. Når slike regler lages, skal man vurdere faktorer som risiko, dyrearter, type produksjon, forflytningsmønstre og mengden dyr eller avlsmateriale.AI
Artikkel 107
Gjennomføringsmyndighet med hensyn til unntak fra kravene om journalføring
Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for hvilke typer anlegg og driftsansvarlige som medlemsstatene kan unnta fra kravene om journalføring i henhold til artikkel 102, 103, 104 og 105, med hensyn til
a) anlegg som holder eller driftsansvarlige som håndterer eller transporterer et mindre antall holdte landdyr eller en mindre mengde avlsmateriale,
b) artene eller kategoriene av holdte landdyr eller avlsmateriale.
Når Kommisjonen vedtar nevnte gjennomføringsrettsakter, skal kriteriene fastsatt i artikkel 106 nr. 2 legges til grunn.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Kommisjonen kan bestemme hvilke anlegg og driftsansvarlige som slipper å føre journal. Dette kan gjelde anlegg med få dyr eller små mengder avlsmateriale, samt spesifikke dyrearter.AI
Artikkel 108
Medlemsstatenes plikt til å opprette et system for identifikasjon og registrering av holdte landdyr
1. Medlemsstatene skal ha et system for identifikasjon og registrering av de artene holdte landdyr som det kreves et slikt system for, i henhold til denne forordningen og eventuelle regler som vedtas i henhold til den. Et slikt system skal dersom det er relevant, sikre registrering av forflytninger av slike dyr.
2. Når medlemsstatene oppretter systemet nevnt i nr. 1, skal følgende tas i betraktning:
a) Artene eller kategoriene av berørte holdte landdyr.
b) Risikoen som nevnte art eller kategori utgjør.
3. Systemet nevnt i nr. 1 skal inneholde følgende elementer:
a) Merker for å identifisere hvert enkelt landdyr eller grupper av holdte landdyr.
b) Identifikasjonsdokumenter, transportdokumenter og andre dokumenter for identifikasjon og sporing av holdte landdyr som nevnt i artikkel 110.
c) Ajourførte registre i anlegg i henhold til artikkel 102 nr. 1 bokstav a) og b).
d) En database over holdte landdyr i henhold til artikkel 109 nr. 1.
4. Systemet nevnt i nr. 1 skal være utformet på en slik måte at det
a) sikrer at tiltakene for forebygging og bekjempelse av sykdom som fastsatt i denne forordningen, kan anvendes på en effektiv måte,
b) gjør det enkelt å spore holdte landdyr og forflytninger av dem innenfor og mellom medlemsstater, og innførselen av dem til Unionen,
c) sikrer effektiv samvirkingsevne, integrasjon og kompatibilitet mellom de ulike delene av systemet,
d) sikrer at systemet i den grad det er hensiktsmessig, er tilpasset i) Unionens databaserte informasjonssystem for melding og rapportering i henhold til artikkel 22, ii) TRACES,
e) sikrer en sammenhengende tilnærming til de ulike dyreartene som omfattes av systemet.
5. Medlemsstatene kan når det er hensiktsmessig,
a) bruke hele eller deler av systemet i henhold til nr. 1 for andre formål enn formålene nevnt i nr. 4 bokstav a) og b),
b) integrere identifikasjonsdokumenter, transportdokumenter og andre dokumenter nevnt i artikkel 110 med helsesertifikater eller egenerklæringsdokumentet i henhold til artikkel 143 nr. 1 og 2 og artikkel 151 nr. 1 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 144 nr. 1 bokstav b) og c) og artikkel 151 nr. 3 og 4,
c) utpeke en annen myndighet eller bemyndige et annet organ eller en fysisk person til å sikre den praktiske anvendelsen av identifikasjons- og registreringssystemet i henhold til nr. 1, herunder utstedelse av identifikasjonsdokumenter og utarbeiding av maler i henhold til artikkel 110 nr. 1 bokstav a), b) og c).
Artikkel 109
Medlemsstatenes plikt til å opprette og vedlikeholde en database over holdte landdyr
1. Medlemsstatene skal opprette og vedlikeholde en database for registrering av minst følgende:
a) Følgende opplysninger om holdt storfe: i) Individuell identifikasjon i henhold til artikkel 112 bokstav a). ii) Anleggene der de holdes. iii) Forflytninger av dem til og fra nevnte anlegg.
b) Følgende opplysninger om holdte sauer og geiter: i) Opplysninger om identifikasjon i henhold til artikkel 113 nr. 1 bokstav a) og antall dyr i anlegget der de holdes. ii) Anleggene der de holdes. iii) Forflytninger av dem til og fra nevnte anlegg.
c) Følgende opplysninger om holdt svin: i) Opplysninger om identifikasjon i henhold til artikkel 115 og antall dyr i anlegget der de holdes. ii) Anleggene der de holdes. iii) Forflytninger av dem til og fra nevnte anlegg.
d) Følgende opplysninger om holdte hestedyr: i) Deres unike kode i henhold til artikkel 114. ii) Identifikasjonsmetode i henhold til artikkel 114 nr. 1 bokstav b) som knytter det berørte dyret til identifikasjonsdokumentet nevnt i punkt iii), dersom det er relevant. iii) Relevante identifikasjonsopplysninger fra identifikasjonsdokumentet i henhold til artikkel 114 nr. 1 bokstav c), som fastsatt i reglene vedtatt i henhold til artikkel 118 og 120. iv) Anleggene der dyrene vanligvis holdes.
e) Opplysninger om holdte landdyr av andre arter enn dem som er nevnt i bokstav a), b), c) og d), når dette er fastsatt i reglene vedtatt i henhold til nr. 2.
2. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder registrering av opplysninger om andre dyrearter enn dem som er nevnt i nr. 1 bokstav a), b), c) og d), i databasen fastsatt i nevnte nummer, dersom det er nødvendig på grunn av særlige og vesentlige risikoer som disse artene utgjør, for å
a) sikre at tiltakene for forebygging og bekjempelse av sykdom som fastsatt i denne forordningen, kan anvendes på en effektiv måte,
b) gjøre det enkelt å spore holdte landdyr og forflytninger av dem mellom medlemsstater og innførselen av dem til Unionen.
Artikkel 110
Vedkommende myndighets plikt med hensyn til identifikasjonsdokumenter, transportdokumenter og andre dokumenter for identifikasjon og sporing av holdte landdyr
1. Den enkelte vedkommende myndighet skal
a) utstede identifikasjonsdokumenter for holdte landdyr når slike dokumenter kreves i henhold til artikkel 114 nr. 1 bokstav c) og artikkel 117 bokstav b) samt regler vedtatt i henhold til artikkel 118 og 120,
b) utstede identifikasjonsdokumenter for storfe i samsvar med artikkel 112 bokstav b), med mindre medlemsstatene utveksler elektroniske data med andre medlemsstater innenfor rammen av et elektronisk utvekslingssystem fra den datoen Kommisjonen har erklært systemet fullt funksjonsdyktig,
c) utarbeide maler for transportdokumenter og andre dokumenter for identifikasjon og sporing av holdte landdyr når dette kreves i henhold til artikkel 113 nr. 1 bokstav b), artikkel 115 bokstav b), artikkel 117 bokstav b) og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 118 og 120.
2. Nummer 1 bokstav b) berører ikke medlemsstatenes rett til å vedta nasjonale regler for utstedelse av pass for dyr som ikke er beregnet på forflytning mellom medlemsstatene.
Myndighetene har plikt til å utstede identifikasjonsdokumenter for holdte landdyr når dette er påkrevd. De skal også lage maler for dokumenter som brukes til transport, identifikasjon og sporing av disse dyrene.AI
Artikkel 111
Offentlig tilgang til opplysninger om identifikasjonsmerker
Hver vedkommende myndighet skal informere Kommisjonen og gjøre offentlig tilgjengelig opplysninger om
a) kontaktpunkter for de databasene som medlemsstatene har opprettet i samsvar med artikkel 109 nr. 1,
b) hvilke myndigheter og organer som har ansvar for å utstede identifikasjonsdokumenter, transportdokumenter og andre dokumenter i samsvar med artikkel 110, idet det tas hensyn til artikkel 108 nr. 5 bokstav c),
c) de identifikasjonsmerkene som skal brukes for hver art og kategori av holdte landdyr i samsvar med artikkel 112 bokstav a), artikkel 113 nr. 1 bokstav a), artikkel 114 nr. 1, artikkel 115 bokstav a), artikkel 117 bokstav a) og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 118 og 120,
d) det foreskrevne formatet for utstedelse av identifikasjonsdokumenter og andre dokumenter nevnt i artikkel 110.
Myndighetene skal sørge for at informasjon om dyreidentifikasjon er offentlig tilgjengelig. Dette gjelder kontaktinformasjon til databaser, hvem som utsteder dokumenter, hvilke merker som skal brukes på ulike dyr og hvordan dokumentene skal se ut.AI
Artikkel 112
Driftsansvarliges plikter med hensyn til identifikasjon av holdt storfe
Driftsansvarlige som holder storfe, skal
a) sørge for at de holdte dyrene er individuelt merket med et fysisk identifikasjonsmerke,
b) sørge for at et identifikasjonsdokument er utstedt for de holdte dyrene av den vedkommende eller utpekte myndigheten eller det godkjente organet i opprinnelsesmedlemsstaten når dyrene flyttes mellom medlemsstater, med mindre vilkårene fastsatt i artikkel 110 nr. 1 bokstav b) er oppfylt,
c) sikre at identifikasjonsdokumentet i) blir oppbevart, fylles ut korrekt og ajourføres av den berørte driftsansvarlige, og ii) ledsager de holdte landdyrene på tidspunktet for forflytningen, når slikt dokument kreves i henhold til bokstav b),
d) oversende opplysningene om forflytninger av de holdte dyrene til og fra det berørte anlegget samt opplysninger om alle dyr som fødes og dør i anlegget, til databasen fastsatt i artikkel 109 nr. 1.
Den som er ansvarlig for drift av storfe, må sørge for at dyrene er merket fysisk. Det skal finnes korrekte identifikasjonsdokumenter ved flytting mellom land. Opplysninger om fødsler, dødsfall og flytting av dyr skal sendes til en database.AI
Artikkel 113
Driftsansvarliges plikter med hensyn til identifikasjon av holdte sauer og geiter
1. Driftsansvarlige som holder sauer og geiter, skal
a) sørge for at de holdte dyrene er individuelt merket med et fysisk identifikasjonsmerke,
b) sørge for at de holdte dyrene ledsages av et korrekt utfylt transportdokument på grunnlag av malen utarbeidet av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 110, når de flyttes fra anlegget der disse dyrene holdes i den berørte medlemsstaten,
c) oversende opplysningene om forflytninger av de holdte dyrene til og fra anlegget, til databasen fastsatt i artikkel 109 nr. 1.
2. Medlemsstatene kan frita driftsansvarlige fra kravet om å sørge for at holdte sauer og geiter ledsages av transportdokumenter under forflytninger innenfor deres territorium, forutsatt at
a) opplysningene inntatt i det relevante transportdokumentet inngår i databasen fastsatt i artikkel 109 nr. 1,
b) systemet for identifikasjon og registrering av holdte sauer og geiter sikrer et sporbarhetsnivå som tilsvarer det som oppnås med transportdokumenter.
De som har ansvar for sauer og geiter, må sørge for at dyrene er merket fysisk. Ved flytting skal dyrene ha med seg et korrekt utfylt transportdokument, og alle flyttinger skal rapporteres til en database. I visse tilfeller kan kravet om transportdokument frafalles.AI
Artikkel 114
Driftsansvarliges plikter med hensyn til identifikasjon og registrering av holdte hestedyr
1. Driftsansvarlige som holder hestedyr, skal sørge for at hvert enkelt dyr kan identifiseres ved
a) en unik kode som er registrert i databasen fastsatt i artikkel 109 nr. 1,
b) et fysisk identifikasjonsmerke eller annen metode som entydig knytter det holdte dyret til identifikasjonsdokumentet i henhold til bokstav c), og er utstedt av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 110,
c) ett enkelt, korrekt utfylt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid.
2. Driftsansvarlige som holder hestedyr, skal sørge for at opplysningene om disse dyrene oversendes til databasen i henhold til artikkel 109 nr. 1.
Den som er ansvarlig for hestedyr, må sørge for at hvert dyr har en unik kode, et fysisk merke og et gyldig identifikasjonsdokument. Opplysningene om dyrene skal sendes til en bestemt database.AI
Artikkel 115
Driftsansvarliges plikter med hensyn til identifikasjon og registrering av holdt svin
Driftsansvarlige som holder svin, skal
a) sørge for at de holdte dyrene er individuelt merket med et fysisk identifikasjonsmerke,
b) sørge for at de holdte dyrene ledsages av et korrekt utfylt transportdokument på grunnlag av malen utarbeidet av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 110 nr. 1 bokstav b), når de flyttes fra anlegget der disse dyrene holdes i den berørte medlemsstaten,
c) oversende opplysningene om anlegget der disse dyrene holdes, til databasen i henhold til artikkel 109 nr. 1.
Den som er ansvarlig for drift av svin, må sørge for at hvert dyr har et fysisk merke. Svin skal ha med korrekt transportdokument ved flytting fra anlegget. Opplysninger om anlegget skal sendes til en database.AI
Artikkel 116
Unntak med hensyn til forflytninger av holdt svin
Som unntak fra artikkel 115 bokstav b) kan medlemsstater unnta driftsansvarlige fra kravet om å sørge for at holdt svin ledsages av korrekt utfylte transportdokumenter på grunnlag av malen utarbeidet av vedkommende myndighet for forflytninger innenfor den berørte medlemsstaten, forutsatt at
a) opplysningene inntatt i slike transportdokumenter inngår i databasen opprettet av nevnte medlemsstat i samsvar med artikkel 109 nr. 1,
b) systemet for identifikasjon og registrering av holdte landdyr av arten svin gir et sporbarhetsnivå som tilsvarer det som oppnås med transportdokumenter.
Svin som flyttes innenfor en medlemsstat kan i visse tilfeller flyttes uten transportdokumenter. Dette er mulig hvis informasjonen finnes i en database og sporbarheten er like god som med dokumenter.AI
Artikkel 117
Driftsansvarliges plikt med hensyn til identifikasjon av andre holdte landdyr enn storfe, sauer, geiter, svin og hestedyr
Driftsansvarlige skal sørge for at andre holdte landdyr enn storfe, sauer, geiter, svin og hestedyr oppfyller følgende krav, dersom dette kreves i henhold til reglene vedtatt i henhold til artikkel 118 og 120:
a) De kan identifiseres, enten individuelt eller i grupper.
b) De ledsages av korrekt utfylte og oppdaterte identifikasjonsdokumenter, transportdokumenter eller andre dokumenter for identifikasjon og sporing av dyr, alt etter hva som er hensiktsmessig for den berørte dyrearten.
Den som er ansvarlig for driften skal sørge for at landdyr som ikke er storfe, sau, geit, svin eller hest kan identifiseres. Dyrene skal ha riktige og oppdaterte dokumenter for identifikasjon og sporing dersom reglene krever det.AI
Artikkel 118
Delegering av myndighet når det gjelder identifikasjon og registrering
1. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) detaljerte krav til identifikasjonsmerker og -metoder for holdte landdyr i henhold til artikkel 112 bokstav a), artikkel 113 nr. 1 bokstav a), artikkel 114 nr. 1, artikkel 115 bokstav a) og artikkel 117 bokstav a), herunder deres påsetting og bruk,
b) regler for opplysninger som skal registreres i i) databasene fastsatt i artikkel 109 nr. 1 bokstav a)–d), ii) identifikasjons- og transportdokumentene fastsatt i artikkel 112 bokstav b), artikkel 113 nr. 1 bokstav b), artikkel 114 nr. 1 bokstav c) og artikkel 115 bokstav b),
c) regler for elektronisk datautveksling mellom medlemsstatenes databaser som nevnt i artikkel 110 nr. 1 bokstav b).
2. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 om
a) detaljerte krav til andre identifikasjonsmerker og -metoder enn dem som er nevnt i nr. 1 bokstav a), samt unntak og særlige bestemmelser om visse kategorier av dyr eller omstendigheter og vilkår for slike unntak,
b) særlige bestemmelser om identifikasjons- eller transportdokumenter som fastsatt i artikkel 112 bokstav b), artikkel 113 nr. 1 bokstav b), artikkel 114 nr. 1 bokstav c), artikkel 115 bokstav b) og artikkel 117 bokstav b), som skal ledsage dyr når de flyttes,
c) detaljerte krav til identifikasjon og registrering av andre holdte landdyr enn storfe, sauer, geiter, svin og hestedyr, idet det tas hensyn til risikoene de berørte artene utgjør, for å i) sikre at tiltakene for forebygging og bekjempelse av sykdom som fastsatt i denne forordningen, kan anvendes på en effektiv måte, ii) gjøre det enkelt å spore holdte landdyr og forflytninger av dem innenfor og mellom medlemsstater og innførselen av dem til Unionen,
d) regler for opplysninger som skal registreres i i) databasene fastsatt i artikkel 109 nr. 1 bokstav e), ii) identifikasjons- og transportdokumentene fastsatt i artikkel 117 bokstav b),
e) regler for identifikasjon og registrering av holdte landdyr som nevnt i artikkel 112–117, etter at de er innført til Unionen.
3. Når Kommisjonen utarbeider de reglene som skal fastsettes i delegerte rettsakter i henhold til denne artikkelen, skal vurderingene fastsatt i artikkel 119 nr. 2 tas i betraktning.
Artikkel 119
Delegering av myndighet når det gjelder unntak fra sporbarhetskravene
1. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder unntak for driftsansvarlige fra identifikasjons- og registreringskravene fastsatt i artikkel 112, 113, 114 og 115,
a) i tilfeller der ett eller flere av elementene angitt i artikkel 108 nr. 3 ikke er nødvendige for å oppfylle kravene fastsatt i artikkel 108 nr. 4 bokstav a) og b), og
b) når andre sporbarhetstiltak som er innført i medlemsstaten, sikrer at sporbarhetsnivået for de berørte dyrene ikke svekkes,
samt de overgangstiltakene som kreves for den praktiske anvendelsen av slike unntak.
2. Når Kommisjonen utarbeider de reglene som skal fastsettes i de delegerte rettsaktene i henhold til nr. 1, skal følgende vurderinger tas i betraktning:
a) Artene og kategoriene av berørte holdte landdyr.
b) Risikoene for de holdte landdyrene.
c) Antallet dyr i berørte anlegg.
d) Typen produksjon i anlegg der slike landdyr holdes.
e) Forflytningsmønstre for de berørte artene og kategoriene av holdte landdyr.
f) Vurderinger med hensyn til vern og bevaring av arter av de berørte holdte landdyrene.
g) Effektiviteten av øvrige sporbarhetselementer i systemet for identifikasjon og registrering av holdte landdyr som nevnt i artikkel 108 nr. 3.
Kommisjonen kan bestemme at enkelte driftsansvarlige slipper å følge vanlige krav til identifikasjon og registrering av dyr. Dette gjelder hvis andre tiltak sikrer at sporbarheten for dyrene ikke blir dårligere.AI
Artikkel 120
Gjennomføringsmyndighet med hensyn til sporbarhet for holdte landdyr
1. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta regler
a) for ensartet tilgang til data registrert i databasene, og tekniske spesifikasjoner og praktiske regler for databasene nevnt i artikkel 109 nr. 1 bokstav a)–d),
b) om tekniske forhold og spesifikasjoner for elektronisk datautveksling mellom databaser i medlemsstatene og anerkjennelse av at datautvekslingssystemene er fullt funksjonsdyktige som nevnt i artikkel 110 nr. 1 bokstav b).
2. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta regler
a) for ensartet bruk av identifikasjons- og registreringssystemet i henhold til artikkel 108 nr. 1 for ulike arter eller kategorier av holdte landdyr for å sikre at systemet fungerer effektivt,
b) for ensartet anvendelse av artikkel 108 nr. 5 bokstav c) om godkjente organer eller fysiske personer nevnt i artikkel 108 nr. 5 og vilkårene for utpeking av disse,
c) om tekniske spesifikasjoner og framgangsmåter, formater, utforming og praktiske regler for identifikasjonsmerker og -metoder, herunder i) frister for bruk av identifikasjonsmerker og -metoder, ii) fjerning, endring eller utskifting av identifikasjonsmerker og -metoder og frister for dette, og iii) oppbyggingen av identifikasjonskoden,
d) om tekniske spesifikasjoner, formater og praktiske regler for identifikasjons- og transportdokumentene i henhold til artikkel 112 bokstav b), artikkel 113 nr. 1 bokstav b), artikkel 114 nr. 1 bokstav c), artikkel 115 bokstav b) og artikkel 117 bokstav b),
e) for ensartet tilgang til data registrert i databasene, og tekniske spesifikasjoner og praktiske regler for databasene nevnt i artikkel 109 nr. 1 bokstav e),
f) om frister, plikter og prosedyrer for oversending av opplysninger fra driftsansvarlige eller andre fysiske eller juridiske personer og for registrering av holdte landdyr i databasene,
g) om veiledninger og framgangsmåter for elektronisk identifikasjon av dyr, dersom det er relevant,
h) om den praktiske anvendelsen av unntak fra kravene om identifikasjon og registrering fastsatt i reglene vedtatt i henhold til artikkel 119 nr. 1.
3. Gjennomføringsrettsaktene nevnt i denne artikkelen skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Artikkel 121
Sporbarhetskrav til avlsmateriale av holdt storfe og holdte sauer, geiter, svin og hestedyr
1. Driftsansvarlige som produserer, bearbeider eller oppbevarer avlsmateriale, skal merke avlsmateriale fra holdt storfe og holdte sauer, geiter, svin og hestedyr på en slik måte at det klart kan spores til
a) donordyrene,
b) uttaksdatoen og
c) anleggene for avlsmateriale der det ble tatt ut, produsert, bearbeidet og oppbevart.
2. Merkingen angitt i nr. 1 skal være utformet slik at den sikrer
a) at tiltakene for forebygging og bekjempelse av sykdom som fastsatt i denne forordningen, kan anvendes på en effektiv måte,
b) sporbarheten for avlsmaterialet og forflytninger av det innenfor og mellom medlemsstatene samt innførselen av det til Unionen.
Avlsmateriale fra storfe, sau, geit, svin og hest skal merkes slik at det kan spores tilbake til donordyret, datoen det ble tatt ut og anleggene som har håndtert det. Merkingen skal sikre effektiv sykdomsbekjempelse og oversikt over flytting av materialet.AI
Artikkel 122
Delegering av myndighet når det gjelder sporbarhetskrav til avlsmateriale
1. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder sporbarhetskrav til avlsmateriale fra holdte landdyr av arten storfe, geit, sau, svin og hestedyr som utfyller reglene fastsatt i artikkel 121.
2. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder sporbarhetskrav til avlsmateriale fra andre holdte landdyr enn storfe, geiter, sauer, svin og hestedyr, dersom det er nødvendig for
a) at tiltakene for forebygging og bekjempelse av sykdom som fastsatt i denne forordningen, kan anvendes på en effektiv måte,
b) sporbarheten for nevnte avlsmateriale og forflytninger av det innenfor og mellom medlemsstatene samt innførsel av det til Unionen.
3. Når Kommisjonen vedtar de delegerte rettsaktene fastsatt i nr. 1, skal følgende forhold tas i betraktning:
a) Hvilke arter av holdte landdyr avlsmaterialet stammer fra.
b) Donordyrenes helsestatus.
c) Risikoen som er forbundet med slikt avlsmateriale.
d) Typen avlsmateriale.
e) Typen uttak, produksjon, bearbeiding eller oppbevaring av avlsmateriale.
f) Forflytningsmønstre for de berørte artene og kategoriene av holdte landdyr og deres avlsmateriale.
g) Vurderinger med hensyn til vern og bevaring av arter av holdte landdyr.
h) Andre elementer som kan bidra til sporbarhet for avlsmateriale.
Kommisjonen kan vedta utfyllende regler for sporbarhet av avlsmateriale fra holdte landdyr. For enkelte arter skal spesifikke forhold som helsestatus, risiko og type avlsmateriale tas i betraktning.AI
Artikkel 123
Gjennomføringsmyndighet med hensyn til sporbarhetskrav til avlsmateriale
Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for
a) de tekniske kravene og spesifikasjonene for merking i henhold til artikkel 121 nr. 1,
b) de praktiske kravene til sporbarhet i henhold til delegerte rettsakter vedtatt i henhold til artikkel 122 nr. 1.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
EU-kommisjonen skal bestemme de tekniske reglene for hvordan avlsmateriale skal merkes. De skal også fastsette de praktiske kravene til hvordan dette materialet skal kunne spores.AI
Artikkel 124
Generelle krav til forflytninger av holdte landdyr
1. Driftsansvarlige skal treffe hensiktsmessige forebyggende tiltak for å sikre at forflytningen av holdte landdyr ikke setter helsestatusen i fare på bestemmelsesstedet, med hensyn til følgende:
a) De listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d).
b) Nye sykdommer.
2. Driftsansvarlige skal bare flytte holdte landdyr fra sine anlegg og ta imot slike dyr dersom de berørte dyrene oppfyller følgende vilkår:
a) De kommer fra anlegg som er blitt i) registrert av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 93, eller ii) godkjent av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 97 nr. 1 og artikkel 98, dersom dette kreves i henhold til artikkel 94 nr. 1 eller artikkel 95, eller iii) er gitt unntak fra registreringskravet fastsatt i artikkel 84.
b) De oppfyller identifikasjons- og registreringskravene fastsatt i artikkel 112, 113, 114, 115 og 117 og reglene vedtatt i henhold til artikkel 118 og 120.
De som er ansvarlige for drift skal sørge for at flytting av landdyr ikke sprer sykdommer. Dyr kan kun flyttes fra eller til anlegg som er registrerte, godkjente eller har unntak, og dyrene må være riktig identifiserte og registrerte.AI
Artikkel 125
Sykdomsforebyggende tiltak i forbindelse med transport
1. Driftsansvarlige skal treffe hensiktsmessige og nødvendige forebyggende tiltak for å sikre at
a) de holdte landdyrenes helsestatus ikke svekkes under transport,
b) transporten av holdte landdyr ikke medfører mulig spredning av listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), til mennesker og dyr,
c) utstyr og transportmidler rengjøres og desinfiseres og insekter og gnagere bekjempes, samt at andre hensiktsmessige biosikkerhetstiltak treffes med hensyn til risikoene forbundet med transporten.
2. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) vilkårene for og kravene til rengjøring og desinfisering og bekjempelse av insekter og gnagere med hensyn til utstyr og transportmidler og bruk av biocidprodukter til disse formålene,
b) andre hensiktsmessige biosikkerhetstiltak i henhold til nr. 1 bokstav c).
De som har ansvaret for dyrehold, må iverksette tiltak for at landdyr ikke skal bli syke under transport. De skal hindre spredning av smittsomme sykdommer til folk og dyr, samt sørge for rengjøring og desinfeksjon av transportmidlene.AI
Artikkel 126
Generelle krav til forflytninger av holdte landdyr mellom medlemsstatene
1. Driftsansvarlige skal bare flytte holdte landdyr til en annen medlemsstat dersom de berørte dyrene oppfyller følgende vilkår:
a) De har ingen symptomer på sykdom.
b) De kommer fra et registrert eller godkjent anlegg i) der det ikke forekommer noen unormal dødelighet av ubestemt årsak, ii) som ikke omfattes av forflytningsrestriksjoner som berører de artene som skal flyttes i samsvar med reglene fastsatt i artikkel 55 nr. 1, artikkel 61 nr. 1 bokstav a), artikkel 62, artikkel 65 nr. 1 bokstav c), artikkel 74 nr. 1 og artikkel 79 samt reglene vedtatt i henhold til artikkel 55 nr. 2, artikkel 63 og 67, artikkel 71 nr. 3, artikkel 74 nr. 4, og artikkel 83 nr. 2 eller nødtiltakene fastsatt i artikkel 257 og 258 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 259, med mindre det er gitt unntak fra forflytningsrestriksjonene i samsvar med nevnte regler, iii) som ikke ligger i en restriksjonssone i samsvar med reglene fastsatt i artikkel 55 nr. 1 bokstav f) ii), artikkel 64 og 65, artikkel 74 nr. 1, artikkel 79 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 67, artikkel 71 nr. 3, artikkel 74 nr. 4 og artikkel 83 nr. 2 eller nødtiltakene fastsatt i artikkel 257 og 258 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 259, med mindre det er gitt unntak i samsvar med nevnte regler.
c) De har i et tilstrekkelig langt tidsrom før den planlagte forflytningen til en annen medlemsstat ikke vært i kontakt med holdte landdyr som er omfattet av forflytningsrestriksjonene nevnt i bokstav b) ii) og iii), eller holdte landdyr som tilhører en listeført art med dårligere helsestatus, noe som reduserer sannsynligheten for å spre sykdom, samtidig som det tas hensyn til følgende forhold: i) Inkubasjonstiden og smitteveiene for de aktuelle listeførte sykdommene og nye sykdommene. ii) Den berørte typen anlegg. iii) Artene og kategoriene av de holdte landdyrene som flyttes. iv) Andre epidemiologiske faktorer.
d) De oppfyller de relevante kravene fastsatt i avsnitt 3–8 (artikkel 130–154).
2. Driftsansvarlige skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at holdte landdyr som flyttes til en annen medlemsstat, sendes direkte til bestemmelsesstedet i den andre medlemsstaten, med mindre de av hensyn til dyrenes velferd er nødt til å stanse et sted for å hvile.
Artikkel 127
Plikter for driftsansvarlige på bestemmelsesstedet
1. Driftsansvarlige for anlegg og slakterier som mottar holdte landdyr fra en annen medlemsstat, skal
a) kontrollere at i) identifikasjonsmerkene eller -metodene fastsatt i artikkel 112 bokstav a), artikkel 113 nr. 1 bokstav a), artikkel 114 nr. 1 bokstav a) og b), artikkel 115 bokstav a) og artikkel 117 bokstav a) samt reglene vedtatt i henhold til artikkel 118 og 120 benyttes, ii) identifikasjonsdokumentene fastsatt i artikkel 112 bokstav b), artikkel 113 nr. 1 bokstav b), artikkel 114 nr. 1 bokstav c), artikkel 117 bokstav b) og reglene vedtatt i henhold til artikkel 118 og 120 foreligger og er korrekt utfylt,
b) kontrollere at helsesertifikatene fastsatt i artikkel 143 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 144 nr. 1 bokstav b) og c) eller egenerklæringsdokumenter i henhold til artikkel 151 og reglene vedtatt i henhold til artikkel 151 nr. 3 og 4 foreligger,
c) etter å ha kontrollert de mottatte holdte landdyrene, informere vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet om eventuelle uregelmessigheter med hensyn til i) de holdte landdyrene som er mottatt, ii) identifikasjonsmerkene eller -metodene nevnt i bokstav a) i), iii) dokumentene nevnt i bokstav a) ii) og bokstav b).
2. Ved et avvik som nevnt i nr. 1 bokstav c) skal den driftsansvarlige isolere de dyrene som er berørt av avviket inntil vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet har truffet en beslutning med hensyn til dyrene.
De som er ansvarlige for anlegg og slakterier som mottar landdyr fra andre medlemsstater, må kontrollere at dyrene har riktig merking og dokumentasjon. Ved feil skal myndighetene informeres, og dyrene må isoleres til myndighetene har tatt en beslutning.AI
Artikkel 128
Forbud mot forflytning av holdte landdyr utenfor en medlemsstats territorium med henblikk på utryddelse av sykdom
Driftsansvarlige skal ikke flytte holdte landdyr som er beregnet på slakting med henblikk på utryddelse av sykdom som ledd i et utryddelsesprogram som fastsatt i artikkel 31 nr. 1 eller 2, til en annen medlemsstat, med mindre bestemmelsesstaten og eventuelt den medlemsstaten som dyrene passerer gjennom, på forhånd tillater forflytningen.
Det er forbudt å flytte landdyr som skal slaktes for å utrydde sykdom til en annen medlemsstat. Flytting er kun tillatt dersom staten dyrene skal til, og eventuelle transitstater, har gitt tillatelse på forhånd.AI
Artikkel 129
Alminnelige krav til driftsansvarlige ved forflytning av holdte landdyr som passerer gjennom medlemsstater, men som er beregnet på eksport fra Unionen til tredjeland eller territorier
Driftsansvarlige skal sørge for at holdte landdyr som er beregnet på eksport til et tredjeland eller et territorium, og som passerer gjennom en annen medlemsstats territorium, oppfyller kravene fastsatt i artikkel 124, 125, 126 og 128.
De som har ansvaret for landdyr som skal eksporteres ut av EU, må sørge for at dyrene oppfyller bestemte krav når de fraktes gjennom andre EU-land.AI
Artikkel 130
Forflytninger av holdte hov- og klovdyr og fjørfe til andre medlemsstater
Driftsansvarlige skal bare flytte holdte hov- og klovdyr og fjørfe fra et anlegg i én medlemsstat til en annen medlemsstat dersom de berørte dyrene oppfyller følgende vilkår med hensyn til de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d):
a) De har ingen kliniske symptomer eller tegn på listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) på tidspunktet for forflytningen.
b) De har gjennomgått en oppholdsperiode som er hensiktsmessig for disse listeførte sykdommene, tatt i betraktning de artene og kategoriene av holdte hov- og klovdyr og fjørfe som skal flyttes.
c) I et tidsrom som er hensiktsmessig for disse listeførte sykdommene og artene og kategoriene av hov- og klovdyr eller fjørfe som skal flyttes, er det ikke ført holdte hov- og klovdyr eller fjørfe inn på opprinnelsesanlegget, der dette er et krav i henhold til reglene vedtatt i samsvar med artikkel 131 eller 135.
d) De antas ikke å utgjøre en vesentlig risiko for spredning av nevnte listeførte sykdommer på bestemmelsesstedet, på grunnlag av i) helsestatus med hensyn til sykdommer som er relevante for de artene eller kategoriene av holdte hov- og klovdyr og fjørfe som flyttes, idet det tas hensyn til helsestatus på bestemmelsesstedet, ii) resultatet av laboratorieundersøkelser eller andre undersøkelser som kreves for å gi garantier om den helsestatusen som kreves for den aktuelle forflytningen, iii) anvendelsen av vaksinasjon eller andre sykdomsforebyggende eller risikoreduserende tiltak som har som mål å begrense spredningen av den relevante sykdommen til bestemmelsesstedet eller områder som dyrene passerer gjennom.
Hov- og klovdyr samt fjørfe kan bare flyttes mellom medlemsstater dersom dyrene er friske og oppfyller visse helsekrav. De må ikke ha symptomer på listeførte sykdommer og skal ha hatt en passende oppholdsperiode før flytting.AI
Artikkel 131
Delegering av myndighet når det gjelder forflytning av holdte hov- og klovdyr og fjørfe til andre medlemsstater
1. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) oppholdsperioder som nevnt i artikkel 130 bokstav b),
b) det tidsrommet som er nødvendig for å begrense innførselen av holdte hov- og klovdyr eller fjørfe til anlegg før forflytning som fastsatt i artikkel 130 bokstav c),
c) tilleggskrav for å sikre at holdte hov- og klovdyr og fjørfe ikke utgjør en vesentlig risiko for spredning av listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), som fastsatt i artikkel 130 bokstav d),
d) andre nødvendige risikoreduserende tiltak som utfyller kravene fastsatt i artikkel 130.
2. Når Kommisjonen utarbeider de reglene som skal fastsettes i de delegerte rettsaktene i henhold til nr. 1, skal følgende vurderinger tas i betraktning:
a) De listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) som er relevante for de listeførte artene eller kategorien av holdte hov- og klovdyr eller fjørfe som skal flyttes.
b) Helsestatus for de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) i opprinnelses- og bestemmelsesanleggene, -segmentene, -sonene og -medlemsstatene.
c) Den berørte anleggstypen og produksjonstypen på opprinnelses- og bestemmelsesstedet.
d) Den gjeldende typen forflytning.
e) Artene og kategoriene av holdte hov- og klovdyr eller fjørfe som skal flyttes.
f) Alderen på de holdte hov- og klovdyrene eller fjørfeet som skal flyttes.
g) Andre epidemiologiske faktorer.
Kommisjonen kan vedta regler for flytting av hov- og klovdyr og fjørfe mellom medlemsstater. Reglene skal hindre spredning av listeførte sykdommer gjennom ulike risikoreduserende tiltak.AI
Artikkel 132
Holdte hov- og klovdyr og fjørfe som flyttes til en annen medlemsstat og er beregnet på slakting
1. Driftsansvarlige som driver slakterier som tar imot holdte hov- og klovdyr og fjørfe fra en annen medlemsstat, skal slakte disse dyrene så snart som mulig etter ankomst og senest innen en frist som skal fastsettes i delegerte rettsakter vedtatt i henhold til nr. 2.
2. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder tidspunktet for slakting i henhold til nr. 1.
Dyr som flyttes fra et annet EU/EØS-land for å bli slaktet, skal slaktes så raskt som mulig etter ankomst. Den nøyaktige tidsfristen for slakting bestemmes gjennom egne regler fra Kommisjonen.AI
Artikkel 133
Unntak med hensyn til oppsamling
1. Som unntak fra artikkel 126 nr. 2 kan driftsansvarlige gjøre holdte hov- og klovdyr og fjørfe til gjenstand for høyst tre oppsamlinger i løpet av en forflytning fra en opprinnelsesstat til en annen medlemsstat.
2. Oppsamlingene i henhold til nr. 1 skal bare skje i anlegg som er godkjent til dette formålet i samsvar med artikkel 97 nr. 1 og artikkel 99 nr. 3 og 4.
Opprinnelsesmedlemsstaten kan imidlertid på sitt territorium tillate at oppsamling skjer med et transportmiddel som henter holdte hov- og klovdyr eller fjørfe direkte fra opprinnelsesanleggene, forutsatt at slike dyr ikke lastes av igjen under oppsamlingen og før de ankommer
a) anlegget eller det endelige bestemmelsesstedet, eller
b) for senere oppsamling i et anlegg som er godkjent til dette formålet i samsvar med artikkel 97 nr. 1 og artikkel 99 nr. 4 og 5.
Hov- og klovdyr samt fjørfe kan samles opp maksimalt tre ganger under transport mellom medlemsstater. Oppsamling skal normalt skje i godkjente anlegg, men kan i visse tilfeller skje direkte i et transportmiddel.AI
Artikkel 134
Krav til sykdomsforebygging under oppsamling
Driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling, skal sørge for følgende:
a) Oppsamlede hov- og klovdyr og fjørfe skal ha samme helsestatus; dersom de ikke har samme helsestatus, skal laveste helsestatus legges til grunn for alle dyr oppsamlingen gjelder.
b) Holdte hov- og klovdyr og fjørfe skal oppsamles og flyttes til sitt endelige bestemmelsessted i en annen medlemsstat så snart som mulig etter at de har forlatt opprinnelsesanlegget, og senest innen en frist som skal fastsettes i delegerte rettsakter vedtatt i henhold til artikkel 135 bokstav c).
c) Nødvendige biosikkerhetstiltak skal treffes for å sikre at holdte hov- og klovdyr og fjørfe som oppsamles i) ikke kommer i kontakt med holdte hov- og klovdyr eller fjørfe som har en lavere helsestatus, ii) ikke utgjør en vesentlig risiko for at de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) spres til holdte hov- og klovdyr eller fjørfe på stedet der oppsamlingen skjer.
d) Holdte hov- og klovdyr og fjørfe skal identifiseres når dette kreves i denne forordningen, og ledsages av følgende dokumenter: i) Identifikasjons- og transportdokumentene i henhold til artikkel 112 bokstav b), artikkel 113 nr. 1 bokstav b), artikkel 114 nr. 1 bokstav c), artikkel 115 bokstav b) og artikkel 117 bokstav b) samt eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 118 og 120, med mindre det er gitt unntak i samsvar med artikkel 113 nr. 2 og artikkel 119. ii) Helsesertifikatene i henhold til artikkel 143 og artikkel 144 nr. 1 bokstav c) med mindre reglene vedtatt i henhold til artikkel 144 nr. 1 bokstav a) åpner for unntak. iii) Egenerklæringsdokumentet nevnt i artikkel 151.
De som samler inn hov- og klovdyr og fjørfe, må sikre at dyrene har lik helsestatus eller følge den laveste statusen. Det stilles krav til biosikkerhet for å hindre smitte og at dyrene har nødvendige identifikasjons- og helsedokumenter.AI
Artikkel 135
Delegering av myndighet når det gjelder oppsamling
Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) særlige regler for oppsamling dersom det er innført andre risikoreduserende tiltak i tillegg til tiltakene fastsatt i artikkel 134 bokstav b) og c),
b) kriterier for når opprinnelsesmedlemsstatene kan tillate at oppsamling skjer på transportmidler, som fastsatt i artikkel 133 nr. 2 annet ledd,
c) hvor lang tid som kan gå fra avsendelsen av holdte hov- og klovdyr eller fjørfe fra deres opprinnelsesanlegg og avsendelsen fra oppsamlingen, til deres endelige bestemmelsessted i en annen medlemsstat, som nevnt i artikkel 134 bokstav b),
d) nærmere regler med hensyn til biosikkerhetstiltakene fastsatt i artikkel 134 bokstav c).
Kommisjonen bestemmer detaljene for hvordan dyr skal samles opp. Dette gjelder spesielle regler ved ekstra tiltak, bruk av transportmidler til oppsamling, tidsbruk ved transport til andre land og regler for biosikkerhet.AI
Artikkel 136
Forflytning av andre holdte landdyr enn hov- og klovdyr og fjørfe til andre medlemsstater, og delegerte rettsakter
1. Driftsansvarlige skal bare flytte andre holdte landdyr enn hov- og klovdyr og fjørfe fra et anlegg i én medlemsstat til en annen medlemsstat dersom de berørte dyrene ikke utgjør en vesentlig risiko for spredning av listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), på bestemmelsesstedet.
2. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til nærmere regler for å sikre at andre holdte landdyr enn hov- og klovdyr eller fjørfe ikke utgjør en vesentlig risiko for å spre listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), i henhold til nr. 1.
3. Når Kommisjonen utarbeider de nærmere reglene som skal fastsettes i de delegerte rettsaktene i henhold til nr. 2, skal følgende vurderinger tas i betraktning:
a) De listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) som er relevante for de listeførte artene eller kategorien av holdte landdyr som skal flyttes.
b) Helsestatus med hensyn til de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) i opprinnelses- og bestemmelsesanleggene, -segmentene, -sonene og -medlemsstatene.
c) Typene anlegg og produksjon på opprinnelses- og bestemmelsesstedet.
d) Typene forflytning med hensyn til sluttbruk av dyrene på bestemmelsesstedet.
e) Artene og kategoriene av holdte landdyr som skal flyttes.
f) Alderen på de holdte landdyrene som skal flyttes.
g) Andre epidemiologiske faktorer.
Visse holdte landdyr kan kun flyttes mellom medlemsstater dersom dyrene ikke utgjør en vesentlig risiko for å spre listeførte sykdommer til stedet de skal til. Kommisjonen kan vedta nærmere regler for å sikre dette.AI
Artikkel 137
Holdte landdyr beregnet på avgrensede anlegg, og delegerte rettsakter
1. Driftsansvarlige skal bare flytte holdte landdyr til et avgrenset anlegg dersom de berørte dyrene oppfyller følgende vilkår:
a) De kommer fra et annet avgrenset anlegg.
b) De utgjør ikke en vesentlig risiko for spredning av listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), til listeførte arter eller kategorier av dyr i det avgrensede anlegget på bestemmelsesstedet, med mindre den aktuelle forflytningen er godkjent for vitenskapelige formål.
2. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) nærmere regler for forflytning av holdte landdyr til avgrensede anlegg, i tillegg til anleggene fastsatt i nr. 1,
b) særlige regler for forflytning av holdte landdyr til avgrensede anlegg der de risikoreduserende tiltakene som er innført, sikrer at forflytningen ikke utgjør en vesentlig risiko for helsen til holdte landdyr i nevnte avgrensede anlegg og omkringliggende anlegg.
Landdyr kan kun flyttes til et avgrenset anlegg dersom de kommer fra et annet avgrenset anlegg. Dyrene må ikke utgjøre en vesentlig risiko for spredning av listeførte sykdommer, med mindre flyttingen er godkjent for vitenskapelige formål.AI
Artikkel 138
Forflytning av holdte landdyr for vitenskapelige formål, og delegerte rettsakter
1. Med forbehold for samtykke fra vedkommende myndighet på opprinnelsesstedet kan vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet tillate forflytning for vitenskapelige formål av holdte landdyr til bestemmelsesmedlemsstatens territorium i tilfeller der forflytningen ikke oppfyller kravene i avsnitt 1–5 (artikkel 124–136), med unntak av artikkel 124 og 125, artikkel 126 nr. 1 bokstav b) ii) og artikkel 127.
2. Vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet skal bare gi unntak i henhold til nr. 1 på følgende vilkår:
a) Vedkommende myndigheter på opprinnelses- og bestemmelsesstedet i) er blitt enige om vilkårene for slike forflytninger, ii) har sikret at nødvendige risikoreduserende tiltak er innført slik at forflytningen ikke setter helsestatusen i fare på steder underveis og på bestemmelsesstedet med hensyn til de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), og iii) når det er relevant, har meldt til vedkommende myndigheter i de medlemsstatene som dyrene passerer gjennom, om det unntaket som er gitt og på hvilke vilkår det er gitt.
b) Forflytningen av dyrene finner sted under tilsyn av vedkommende myndigheter på opprinnelses- og bestemmelsesstedet og ved behov, vedkommende myndigheter i de medlemsstatene som dyrene passerer gjennom.
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til regler for unntak som gis av vedkommende myndigheter, og som utfyller reglene fastsatt i nr. 1 og 2.
Det er mulig å få tillatelse til å flytte landdyr for vitenskapelige formål selv om vanlige krav ikke er oppfylt. Dette krever samtykke og avtale mellom myndighetene der dyrene kommer fra og der de skal til, samt at risikoreduserende tiltak er på plass.AI
Artikkel 139
Unntak for rekreasjonsformål, idretts- og kulturarrangementer, arbeid i nærheten av grenser og beiting
1. Vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet kan gi unntak fra kravene i avsnitt 2–5 (artikkel 126–136), med unntak av artikkel 126 nr. 1 bokstav a), b) og c) og artikkel 127 og 128, for forflytninger innenfor Unionen av holdte landdyr mellom medlemsstatene dersom formålet med forflytningen er
a) rekreasjon i nærheten av en grense,
b) utstillinger, idretts- eller kulturarrangementer og tilsvarende arrangementer i nærheten av en grense,
c) beite for holdte landdyr på beiteområder som medlemsstater har felles, eller
d) arbeid som utføres av holdte landdyr i nærheten av en medlemsstats grenser.
2. Unntak som gis av vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet for forflytningen av holdte landdyr for formålene i nr. 1, skal avtales mellom opprinnelses- og bestemmelsesmedlemsstatene, og hensiktsmessige risikoreduserende tiltak skal treffes for å sikre at slike forflytninger ikke utgjør en vesentlig risiko.
3. Medlemsstatene nevnt i nr. 2 skal informere Kommisjonen om unntak som er gitt i samsvar med nr. 1.
4. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til regler for unntak som gis av vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet, som utfyller reglene i nr. 1.
Myndighetene på stedet man reiser til kan gi unntak fra visse krav ved flytting av holdte landdyr mellom EU-land. Dette gjelder for rekreasjon, beite, arbeid eller arrangementer i nærheten av grenser.AI
Artikkel 140
Delegering av myndighet når det gjelder sirkuser, utstillinger, idrettsarrangementer, rekreasjonsformål, zoologiske hager, dyrebutikker, dyremottak og grossister
Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder følgende:
a) Særlige krav som utfyller reglene fastsatt i avsnitt 2–5 (artikkel 126–136) for forflytning av holdte landdyr for følgende formål: i) Sirkuser, zoologiske hager, dyrebutikker, dyremottak og grossister. ii) Utstillinger, idretts- eller kulturarrangementer og tilsvarende arrangementer.
b) Unntak fra avsnitt 2–5 (artikkel 126–136), med unntak av artikkel 126 nr. 1 bokstav a), b) og c) og artikkel 127 og 128, for forflytning av holdte landdyr som nevnt i bokstav a) i denne artikkelen.
Kommisjonen kan vedta utfyllende regler eller unntak for transport av landdyr. Dette gjelder dyr som brukes i sirkus, dyrebutikker, zoologiske hager, utstillinger og lignende arrangementer.AI
Artikkel 141
Gjennomføringsmyndighet til å vedta midlertidige regler for forflytning av bestemte arter eller kategorier av holdte landdyr
1. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette midlertidige regler som tillegg eller alternativ til reglene i dette kapittelet, for forflytning av bestemte arter eller kategorier av holdte landdyr dersom
a) kravene til forflytning i henhold til artikkel 130, artikkel 132 nr. 1, artikkel 133 og 134, artikkel 136 nr. 1, artikkel 137 nr. 1, artikkel 138 nr. 1 og 2 og artikkel 139 samt reglene vedtatt i henhold til artikkel 131 nr. 1, artikkel 132 nr. 2, artikkel 135, artikkel 136 nr. 2, artikkel 137 nr. 2, artikkel 138 nr. 3, artikkel 139 nr. 4 og artikkel 140 ikke faktisk reduserer risikoene ved forflytning av disse dyrene, eller
b) en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) synes å spre seg til tross for kravene til forflytning fastsatt i samsvar med avsnitt 1–6 (artikkel 124–142).
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
2. I behørig begrunnede, tvingende hastetilfeller knyttet til sykdommer som utgjør en svært betydelig risiko, og idet det tas hensyn til forholdene nevnt i artikkel 142, skal Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter med umiddelbar virkning i samsvar med prosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 3.
Kommisjonen kan vedta midlertidige regler for transport av visse landdyr. Dette kan skje dersom eksisterende regler ikke reduserer risikoen nok, eller hvis en listeført sykdom sprer seg. Ved svært stor risiko og hastebehov kan reglene få umiddelbar virkning.AI
Artikkel 142
Forhold som skal tas i betraktning ved vedtakelse av delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter i henhold til dette avsnittet
Når Kommisjonen utarbeider de reglene som skal fastsettes i de delegerte rettsaktene og gjennomføringsrettsaktene i henhold til artikkel 137 nr. 2, artikkel 138 nr. 3, artikkel 139 nr. 4, artikkel 140 og 141, skal følgende forhold tas i betraktning:
a) Risikoene ved forflytningene nevnt i bestemmelsene.
b) Helsestatus med hensyn til de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) på opprinnelsesstedet, på de stedene dyrene passerer gjennom, og på bestemmelsesstedet.
c) Listeførte dyrearter for de listeførte sykdommene som er nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d).
d) Biosikkerhetstiltak som er innført på opprinnelsesstedet, på de stedene dyrene passerer gjennom, og på bestemmelsesstedet.
e) Eventuelle særlige vilkår i anlegg der holdte landdyr holdes.
f) Særlige forflytningsmønstre for typen anlegg og de berørte artene og kategoriene av holdte landdyr.
g) Andre epidemiologiske faktorer.
Bestemmelsen fastslår hva Kommisjonen skal vurdere når de lager regler for flytting av dyr. Dette inkluderer risiko, sykdomsstatus, biosikkerhet og dyreartene det gjelder.AI
Artikkel 143
Driftsansvarliges plikt til å sikre at dyrene ledsages av et helsesertifikat
1. Driftsansvarlige skal bare flytte følgende arter og kategorier av holdte landdyr til en annen medlemsstat dersom de berørte dyrene ledsages av et helsesertifikat utstedt av vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten i samsvar med artikkel 149 nr. 1:
a) Hov- og klovdyr.
b) Fjørfe.
c) Andre holdte landdyr enn hov- og klovdyr og fjørfe, beregnet på et avgrenset anlegg.
d) Andre holdte landdyr enn dem som er nevnt i bokstav a), b) og c), dersom dette kreves i samsvar med delegerte rettsakter vedtatt i henhold til artikkel 144 nr. 1 bokstav c).
2. I tilfeller der holdte landdyr tillates å forlate en restriksjonssone i henhold til artikkel 55 nr. 1 bokstav f) ii), artikkel 56, artikkel 64 nr. 1 og er underlagt tiltak for sykdomsbekjempelse i henhold til artikkel 55 nr. 1, artikkel 65 nr. 1, artikkel 74 nr. 1, artikkel 79 eller 80, eller regler vedtatt i henhold til artikkel 55 nr. 2, artikkel 67, artikkel 71 nr. 3 og artikkel 74 nr. 4, artikkel 83 nr. 3 eller artikkel 259, og de berørte dyrene er av arter som er underlagt disse tiltakene for sykdomsbekjempelse, skal driftsansvarlige bare flytte slike holdte landdyr innenfor en medlemsstat eller fra én medlemsstat til en annen medlemsstat dersom dyrene som skal flyttes, ledsages av et helsesertifikat utstedt av vedkommende myndighet i opprinnelsesmedlemsstaten i samsvar med artikkel 149 nr. 1.
Vedkommende myndighet kan beslutte at et slikt sertifikat ikke trenger å bli utstedt for forflytning av holdte landdyr innenfor den aktuelle medlemsstaten når myndigheten anser at et alternativt system sikrer at forsendelsen av slike dyr er sporbar, og at disse dyrene oppfyller kravene til dyrehelse for slike forflytninger.
3. Driftsansvarlige skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at helsesertifikatet nevnt i nr. 1 ledsager de holdte landdyrene fra deres opprinnelsessted til deres endelige bestemmelsessted, med mindre bestemte tiltak er fastsatt i regler vedtatt i henhold til artikkel 147.
Artikkel 144
Delegering av myndighet når det gjelder driftsansvarliges plikt til å sikre at dyrene ledsages av et helsesertifikat
1. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder følgende:
a) Unntak fra kravene om utstedelse av helsesertifikat i henhold til artikkel 143 nr. 1 for forflytning av holdte landdyr som ikke utgjør en vesentlig risiko for spredning av sykdom, på grunn av i) artene eller kategoriene av holdte landdyr som flyttes, og de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) som de er listeførte arter for, ii) metodene for dyrehold og typen produksjon av disse artene og kategoriene av holdte landdyr, iii) den tilsiktede bruken av de holdte landdyrene, eller iv) bestemmelsesstedet for de holdte landdyrene, herunder de tilfellene der deres bestemmelsessted er i samme medlemsstat som opprinnelsesstedet, men der dyrene må passere gjennom en annen medlemsstat for å ankomme bestemmelsesstedet.
b) Særlige regler for utstedelse av helsesertifikat i henhold til artikkel 143 nr. 1 der særlige risikoreduserende tiltak knyttet til overvåking eller biosikkerhet er truffet, idet det tas hensyn til forholdene fastsatt i nr. 2 i denne artikkelen, som sikrer at i) de holdte landdyrene som skal flyttes, kan spores, ii) de holdte landdyrene som skal flyttes, oppfyller kravene til dyrehelse for forflytninger fastsatt i avsnitt 1–6 (artikkel 124–142).
c) Kravet om utstedelse av helsesertifikat for forflytning av arter og kategorier av andre holdte landdyr enn dem som er nevnt i artikkel 143 nr. 1 bokstav a), b) og c), i tilfeller der utstedelse av helsesertifikat er svært viktig for å sikre at den aktuelle forflytningen oppfyller kravene til dyrehelse for forflytninger fastsatt i avsnitt 1–6 (artikkel 124–142).
2. Når Kommisjonen utarbeider de særlige reglene i henhold til nr. 1 bokstav b), skal følgende forhold tas i betraktning:
a) Vedkommende myndighets vurdering av de biosikkerhetstiltakene som driftsansvarlige har innført i henhold til artikkel 10 nr. 1 bokstav b), og eventuelle regler som er vedtatt i henhold til artikkel 10 nr. 6.
b) Vedkommende myndighets evne til å treffe nødvendige og hensiktsmessige tiltak og utføre de aktivitetene som kreves i denne forordningen i henhold til artikkel 13 nr. 1.
c) Kunnskapsnivået om dyrehelse som fastsatt i artikkel 11, og oppmuntring til å heve dette i samsvar med artikkel 13 nr. 2.
d) Gjennomføring av dyrehelsebesøk som fastsatt i artikkel 25, eller annen relevant overvåking eller offentlige kontroller som er innført.
e) Vedkommende myndighets gjennomføring av sine forpliktelser i forbindelse med systemet for melding og rapportering i Unionen i henhold til artikkel 19–22 og i reglene vedtatt i henhold til artikkel 20 nr. 3 og artikkel 23.
f) Anvendelsen av overvåking som fastsatt i artikkel 26, og overvåkingsprogrammer som fastsatt i artikkel 28, og i eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 29 og 30.
3. Når Kommisjonen fastsetter kravene for utstedelse av helsesertifikat i henhold til nr. 1 bokstav c), skal forholdene nevnt i nr. 1 bokstav a) i)–iv) tas i betraktning.
Artikkel 145
Innholdet i helsesertifikatene
1. Helsesertifikatet nevnt i artikkel 143 skal inneholde følgende opplysninger:
a) Opprinnelsesanlegg eller -sted, bestemmelsesanlegg eller -sted og dersom det er relevant, anlegg for oppsamling eller for hvile, for berørte holdte landdyr.
b) Transportmidler og transportør.
c) En beskrivelse av de holdte landdyrene.
d) Antallet holdte landdyr.
e) Identifikasjon og registrering av holdte landdyr dersom dette kreves i samsvar med artikkel 112, 113, 114, 115 og 117 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 118 og 120, med mindre det er gitt unntak i samsvar med artikkel 119.
f) Opplysninger som er nødvendige for å vise at de holdte landdyrene oppfyller de relevante kravene til dyrehelse for forflytninger som fastsatt i avsnitt 1–6 (artikkel 124–142).
2. Helsesertifikatet kan inneholde andre opplysninger som kreves i samsvar med annet unionsregelverk.
Helsesertifikater for landdyr skal inneholde spesifikk informasjon om hvor dyrene kommer fra og skal til, hvem som transporterer dem, og beskrivelse av dyrene. Sertifikatet skal også bekrefte at dyrene oppfyller gjeldende helsekrav.AI
Artikkel 146
Delegering av myndighet og gjennomføringsrettsakter som gjelder innholdet i helsesertifikater
1. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) nærmere regler for innholdet i helsesertifikater som fastsatt i artikkel 145 nr. 1 for ulike arter og kategorier av holdte landdyr, og for bestemte typer forflytninger som fastsatt i reglene vedtatt i henhold til 147,
b) ytterligere opplysninger som skal inntas i helsesertifikatet fastsatt i artikkel 145 nr. 1.
2. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for standardskjemaer for helsesertifikater. Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Kommisjonen bestemmer hva som skal stå i helsesertifikater for ulike landdyr og forflytninger. De kan også lage regler for hvordan standardskjemaene for disse sertifikatene skal se ut.AI
Artikkel 147
Delegering av myndighet når det gjelder bestemte typer forflytninger av holdte landdyr
Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder særlige tiltak som er unntak fra eller utfyller driftsansvarliges plikt til å sikre at dyr ledsages av et helsesertifikat, som fastsatt i artikkel 143 og i reglene vedtatt i henhold til artikkel 144, for følgende typer forflytninger av holdte landdyr:
a) Forflytninger av holdte hov- og klovdyr og fjørfe som er gjenstand for oppsamling i henhold til artikkel 133, før de når sitt endelige bestemmelsessted.
b) Forflytninger av holdte landdyr som skal sendes tilbake til opprinnelsesstedet eller flyttes til et annet sted, av én eller flere av følgende årsaker: i) Den planlagte transporten ble uventet avbrutt av dyrevelferdshensyn. ii) Uforutsette ulykker eller hendelser under transporten. iii) De ble avvist på bestemmelsesstedet i en medlemsstat eller ved Unionens yttergrense. iv) De ble avvist på et oppsamlings- eller hvilested. v) De ble avvist i et tredjeland eller et territorium.
c) Forflytninger av holdte landdyr beregnet på utstillinger, idretts- eller kulturarrangementer og tilsvarende arrangementer, og påfølgende tilbakesending av dem til opprinnelsesstedet.
Kommisjonen kan lage egne regler for når det er unntak fra eller utfyllende krav til helsesertifikat ved flytting av landdyr. Dette gjelder spesielt ved oppsamling, uventede hendelser under transport, avvisning eller ved utstillinger og kulturarrangementer.AI
Artikkel 148
Driftsansvarliges plikt til å samarbeide med vedkommende myndighet med henblikk på utstedelse av helsesertifikat
Driftsansvarlige skal
a) gi vedkommende myndighet alle opplysninger som er nødvendige for å fylle ut helsesertifikatet fastsatt i artikkel 143 nr. 1 og 2 og i eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 146 nr. 1 eller artikkel 147, før den planlagte forflytningen,
b) om nødvendig sørge for at de aktuelle holdte landdyrene gjennomgår dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll som fastsatt i artikkel 149 nr. 3.
Den som er ansvarlig for driften plikter å samarbeide med myndighetene for at helsesertifikat kan utstedes. Dette innebærer å gi nødvendige opplysninger og sørge for at dyr gjennomgår ulike kontroller før forflytning.AI
Artikkel 149
Vedkommende myndighets ansvar for utstedelse av helsesertifikat
1. Vedkommende myndighet skal på anmodning fra en driftsansvarlig utstede et helsesertifikat for forflytning av holdte landdyr når dette kreves etter artikkel 143 eller delegerte rettsakter vedtatt i henhold til artikkel 144 nr. 1, forutsatt at følgende krav til forflytningen er oppfylt:
a) Kravene i artikkel 124, artikkel 125 nr. 1, artikkel 126, 128, 129, 130, 133, 134, artikkel 136 nr. 1, artikkel 137 nr. 1, artikkel 138 og 139.
b) Kravene i delegerte rettsakter vedtatt i henhold til artikkel 125 nr. 2, artikkel 131 nr. 1, artikkel 135, artikkel 136 nr. 2, artikkel 137 nr. 2, artikkel 138 nr. 4, artikkel 139 nr. 4 og artikkel 140.
c) Kravene i gjennomføringsrettsakter vedtatt i henhold til artikkel 141.
2. Helsesertifikatene skal
a) være kontrollert, stemplet og undertegnet av en offentlig veterinær,
b) være gyldige i tidsrommet fastsatt i reglene vedtatt i henhold til nr. 4 bokstav c), der de holdte landdyrene som omfattes av sertifikatet, skal fortsette å oppfylle dyrehelsegarantiene i det.
3. Før helsesertifikatet undertegnes, skal den berørte offentlige veterinæren kontrollere, ved dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll som fastsatt i delegerte rettsakter vedtatt i henhold til nr. 4, at de holdte landdyrene helsesertifikatet gjelder, oppfyller kravene i dette kapittelet.
4. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 der det fastsettes regler for
a) de ulike typene dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll samt undersøkelser for ulike arter og kategorier av holdte landdyr som den offentlige veterinæren må utføre i samsvar med nr. 3 for å kontrollere samsvar med kravene i dette kapittelet,
b) fristene for å gjennomføre slik dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll samt undersøkelser, og utstedelse av helsesertifikater av den offentlige veterinæren før forflytning av forsendelser av holdte landdyr,
c) gyldighetstiden for helsesertifikater.
Artikkel 150
Elektroniske helsesertifikater
Elektroniske helsesertifikater som produseres, håndteres og overføres ved hjelp av TRACES, kan erstatte ledsagende helsesertifikater som fastsatt i artikkel 149 nr. 1, dersom
a) slike elektroniske helsesertifikater inneholder alle de opplysningene som standardskjemaet for helsesertifikatet skal inneholde, i samsvar med artikkel 145 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 146,
b) sporbarheten for de aktuelle holdte landdyrene og forbindelsen mellom disse dyrene og det elektroniske helsesertifikatet, er sikret,
c) vedkommende myndigheter i opprinnelsesmedlemsstaten, i medlemsstater som dyrene passerer gjennom, og i bestemmelsesmedlemsstaten, er sikret tilgang til de elektroniske dokumentene under hele transporten.
Elektroniske helsesertifikater via TRACES kan brukes i stedet for papirversjoner. Dette krever at alle nødvendige opplysninger er med, at dyrene kan spores, og at myndighetene i alle berørte land har tilgang til dokumentene under transporten.AI
Artikkel 151
Egenerklæring fra driftsansvarlige i forbindelse med forflytninger til andre medlemsstater
1. Driftsansvarlige på opprinnelsesstedet skal utstede et egenerklæringsdokument for forflytning av holdte landdyr fra opprinnelsesstedet i en medlemsstat til bestemmelsesstedet i en annen medlemsstat, og skal sikre at det ledsager dyrene, med mindre det kreves at de ledsages av et helsesertifikat i henhold til artikkel 143 nr. 1 og 2.
2. Egenerklæringsdokumentet fastsatt i nr. 1 skal inneholde følgende opplysninger om de berørte holdte landdyrene:
a) Deres opprinnelsessted, bestemmelsessted og eventuelt oppsamlings- eller hvilesteder.
b) Transportmiddelet og transportøren.
c) En beskrivelse av de holdte landdyrene, deres art, kategori og antall.
d) Identifikasjon og registrering der dette kreves i samsvar med artikkel 112, 113, 114, 115, artikkel 117 bokstav a) og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 118 og 120.
e) Opplysninger som er nødvendige for å vise at de holdte landdyrene oppfyller de relevante kravene til dyrehelse for forflytninger fastsatt i avsnitt 1–6 (artikkel 124–142).
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder følgende:
a) Nærmere regler for innholdet i egenerklæringsdokumentet fastsatt i nr. 2 for ulike arter og kategorier av dyr.
b) Opplysninger som skal inntas i egenerklæringsdokumentet i tillegg til det som er fastsatt i nr. 2.
4. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for standardskjemaene for egenerklæringsdokumentet fastsatt i nr. 2. Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Den som er ansvarlig for dyrene, må lage en egenerklæring når landdyr flyttes til et annet EU/EØS-land. Dokumentet skal følge dyrene, med mindre det kreves et helsesertifikat. Dokumentet skal inneholde informasjon om dyrene, transporten og helsekravene.AI
Artikkel 152
Driftsansvarliges meldingsplikt i forbindelse med forflytning av holdte landdyr til andre medlemsstater
Andre driftsansvarlige enn transportører skal på forhånd melde planlagte forflytninger av holdte landdyr fra medlemsstaten til en annen medlemsstat, til vedkommende myndighet i opprinnelsesmedlemsstaten dersom
a) dyrene må ledsages av et helsesertifikat utstedt av vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten i samsvar med artikkel 149 og 150 og regler vedtatt i henhold til artikkel 149 nr. 4,
b) dyrene må ledsages av et helsesertifikat for holdte landdyr dersom de skal flyttes fra en restriksjonssone og er underlagt tiltak for sykdomsbekjempelse som nevnt i artikkel 143 nr. 2,
c) dyrene gis unntak fra kravet om helsesertifisering i henhold til artikkel 144 nr. 1 bokstav a), eller er underlagt særlige regler i henhold til artikkel 144 nr. 1 bokstav b),
d) melding kreves i samsvar med delegerte rettsakter vedtatt i henhold til artikkel 154 nr. 1.
Med henblikk på nr. 1 skal driftsansvarlig legge alle nødvendige opplysninger fram for vedkommende myndighet i opprinnelsesmedlemsstaten slik at den kan melde forflytninger av holdte landdyr til vedkommende myndighet i bestemmelsesstaten i samsvar med artikkel 153 nr. 1.
De som har ansvaret for dyrene skal melde fra til myndighetene før landdyr flyttes til et annet EU/EØS-land. Dette gjelder spesielt når dyrene trenger helsesertifikat eller er underlagt visse sykdomstiltak.AI
Artikkel 153
Vedkommende myndighets plikt til å melde forflytninger til andre medlemsstater
1. Vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten skal melde forflytninger av holdte landdyr som nevnt i artikkel 152, til vedkommende myndighet i bestemmelsesstaten.
2. Meldingen nevnt i nr. 1 skal skje før den aktuelle forflytningen finner sted, og om mulig gjennom TRACES.
3. Medlemsstatene skal utpeke regioner til forvaltningen av meldingene om forflytning i samsvar med nr. 1.
4. Som unntak fra nr. 1 kan vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten tillate at den berørte driftsansvarlige helt eller delvis melder forflytninger av holdte landdyr gjennom TRACES til vedkommende myndighet i bestemmelsesstaten.
Myndighetene i landet dyrene reiser fra skal varsle myndighetene i landet dyrene skal til før flyttingen skjer. Meldingen skal som hovedregel sendes via TRACES, men i noen tilfeller kan den driftsansvarlige gjøre dette selv.AI
Artikkel 154
Delegering av myndighet og gjennomføringsrettsakter som gjelder melding om forflytninger fra driftsansvarlige og vedkommende myndighet
1. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) kravet om at driftsansvarlige i samsvar med artikkel 152 på forhånd skal melde om forflytning mellom medlemsstater av holdte landdyr av andre arter eller kategorier enn dem som er nevnt i bokstav a) og b) i samme artikkel, dersom det er nødvendig å kunne spore forflytningen av nevnte arter eller kategorier for å sikre oppfyllelse av kravene til dyrehelse for forflytninger fastsatt i avsnitt 1–6 (artikkel 124–142),
b) opplysningene som er nødvendige for å kunne melde om forflytninger av holdte landdyr i henhold til artikkel 152 og 153,
c) nødrutiner for melding om forflytninger av holdte landdyr ved strømbrudd og andre forstyrrelser i TRACES,
d) kravene i forbindelse med regioner som medlemsstatene utpeker til forvaltningen av meldingene om forflytning, som fastsatt i artikkel 153 nr. 3.
2. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for
a) nærmere opplysninger om meldinger om forflytning av holdte landdyr fra i) driftsansvarlige til vedkommende myndighet i opprinnelsesmedlemsstaten i samsvar med artikkel 152, ii) vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten til bestemmelsesstaten i samsvar med artikkel 153,
b) fristene for i) driftsansvarliges framlegging av nødvendige opplysninger som nevnt i artikkel 152, for vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten, ii) meldingen om forflytning av holdte landdyr fra vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten som nevnt i artikkel 153 nr. 1.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Bestemmelsen gir Kommisjonen rett til å lage regler for hvordan flytting av holdte landdyr mellom medlemsstater skal meldes. Dette gjelder hvilken informasjon som kreves, frister for melding og hva som skjer ved tekniske feil i TRACES.AI
Artikkel 157
Generelle krav til forflytning av avlsmateriale
1. Driftsansvarlige skal treffe hensiktsmessige forebyggende tiltak for å sikre at forflytning av avlsmateriale ikke setter helsestatusen hos holdte landdyr på bestemmelsesstedet i fare, med hensyn til følgende:
a) De listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d).
b) Nye sykdommer.
2. Driftsansvarlige skal bare flytte avlsmateriale fra sine anlegg og ta imot slikt avlsmateriale dersom det aktuelle materialet oppfyller følgende vilkår:
a) Det kommer fra anlegg som er blitt i) innført av vedkommende myndighet i registeret over anlegg i samsvar med artikkel 93 første ledd bokstav a), og opprinnelsesstaten ikke har gitt unntak i samsvar med artikkel 85, ii) godkjent av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 97 nr. 1, når slik godkjenning kreves i artikkel 94 nr. 1 eller artikkel 95.
b) Det oppfyller sporbarhetskravene i artikkel 121 nr. 1 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 122 nr. 1.
3. Driftsansvarlige skal oppfylle kravene i artikkel 125 ved transport av avlsmateriale fra holdte landdyr.
4. Driftsansvarlige skal ikke flytte avlsmateriale fra et anlegg i én medlemsstat til et anlegg i en annen medlemsstat med mindre vedkommende myndighet i bestemmelsesstaten uttrykkelig tillater slik forflytning, i tilfeller der avlsmaterialet skal tilintetgjøres med henblikk på utryddelse av sykdom som del av et utryddelsesprogram, som fastsatt i artikkel 31 nr. 1 og 2.
De som er ansvarlige for drift skal hindre at flytting av avlsmateriale sprer sykdommer til landdyr. Materialet kan bare flyttes hvis det kommer fra godkjente eller registrerte anlegg og oppfyller krav til sporbarhet og transport.AI
Artikkel 158
Plikter for driftsansvarlige på bestemmelsesstedet
1. Driftsansvarlige for anlegg på det bestemmelsesstedet som mottar avlsmateriale fra et anlegg i en annen medlemsstat, skal gjøre følgende:
a) Sjekke at følgende er til stede: i) Merker i samsvar med artikkel 121 og med regler vedtatt i henhold til artikkel 122. ii) Helsesertifikater i henhold til artikkel 161.
b) Etter å ha kontrollert det mottatte avlsmaterialet, informere vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet om eventuelle avvik med hensyn til i) det mottatte avlsmaterialet, ii) merkene nevnt i bokstav a) i), iii) helsesertifikatene nevnt i bokstav a) ii).
2. Ved et avvik som nevnt i nr. 1 bokstav b) skal den berørte driftsansvarlige oppbevare avlsmaterialet atskilt inntil vedkommende myndighet har truffet beslutning om materialet.
Den som er ansvarlig for et anlegg som mottar avlsmateriale fra et annet EU/EØS-land, må sjekke at merking og helsesertifikater er i orden. Eventuelle feil skal meldes til myndighetene, og materialet må holdes separat til myndighetene har bestemt hva som skal skje med det.AI
Artikkel 159
Driftsansvarliges plikter med hensyn til forflytning til andre medlemsstater av avlsmateriale fra holdt storfe og holdte sauer, geiter, svin og hestedyr samt avlsmateriale fra fjørfe
1. Driftsansvarlige skal bare flytte avlsmateriale fra holdt storfe og holdte sauer, geiter, svin og hestedyr samt avlsmateriale fra fjørfe til en annen medlemsstat dersom avlsmaterialet oppfyller følgende vilkår:
a) Det er tatt ut, produsert, bearbeidet og oppbevart i anlegg for avlsmateriale som er godkjent til dette formålet i samsvar med artikkel 97 nr. 1 og artikkel 99.
b) Det er tatt ut fra donordyr som oppfyller de nødvendige kravene til dyrehelse for å sikre at avlsmaterialet ikke sprer listeførte sykdommer.
c) Det er tatt ut, produsert, bearbeidet, oppbevart og transportert på en måte som sikrer at det ikke sprer listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d).
2. Driftsansvarlige skal ikke flytte avlsmateriale fra holdt storfe og holdte sauer, geiter, svin og hestedyr samt avlsmateriale fra fjørfe fra et anlegg for avlsmateriale som er underlagt forflytningsrestriksjoner, og som berører de aktuelle listeførte artene, i samsvar med
a) artikkel 55 nr. 1 bokstav a), c) og e), artikkel 55 nr. 1 bokstav f) ii), artikkel 56, artikkel 61 nr. 1 bokstav a), artikkel 62 nr. 1, artikkel 65 nr. 1 bokstav c), artikkel 74 nr. 1, artikkel 79 og 80,
b) regler vedtatt i henhold til artikkel 55 nr. 2, artikkel 63 og 67, artikkel 71 nr. 3, artikkel 74 nr. 4 og artikkel 83 nr. 2, og
c) nødtiltak fastsatt i artikkel 257 og 258 og regler vedtatt i henhold til artikkel 259, med mindre regler vedtatt i henhold til artikkel 258 åpner for unntak.
Restriksjonene fastsatt i dette nummeret skal ikke gjelde i tilfeller der avlsmaterialet er tatt ut før det aktuelle utbruddet inntraff og avlsmaterialet er blitt oppbevart atskilt fra annet avlsmateriale.
Artikkel 160
Delegering av myndighet med hensyn til forflytning til andre medlemsstater av avlsmateriale fra holdt storfe og holdte sauer, geiter, svin og hestedyr og avlsmateriale fra fjørfe
1. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder krav til dyrehelse ved forflytning av avlsmateriale fra holdt storfe og holdte sauer, geiter, svin og hestedyr samt avlsmateriale av fjørfe til andre medlemsstater som fastsatt i artikkel 159, som angir følgende:
a) Regler for uttak, produksjon, bearbeiding og oppbevaring av avlsmateriale fra nevnte holdte dyr i godkjente anlegg som nevnt i artikkel 159 nr. 1 bokstav a).
b) Krav til dyrehelse i henhold til artikkel 159 nr. 1 bokstav b) til holdte donordyr som avlsmaterialet er tatt ut fra, og med hensyn til isolasjon eller karantene for slike dyr.
c) Laboratorieundersøkelser og andre tester som skal utføres på holdte donordyr og avlsmateriale.
d) Krav til dyrehelse ved uttak, produksjon, bearbeiding, oppbevaring eller andre prosedyrer og transport i henhold til artikkel 159 nr. 1 bokstav c).
2. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til kravene til dyrehelse for forflytning av avlsmateriale fra holdt storfe og holdte sauer, geiter, svin og hestedyr samt avlsmateriale fra fjørfe til andre medlemsstater i henhold til artikkel 159, for å angi unntak fra reglene fastsatt i artikkel 159 for driftsansvarlige, idet det tas hensyn til risikoene forbundet med slikt avlsmateriale og eventuelle risikoreduserende tiltak som er innført.
Kommisjonen bestemmer reglene for dyrehelsekrav når avlsmateriale fra husdyr og fjørfe skal flyttes til andre medlemsstater. Dette inkluderer regler for produksjon, testing av dyr og transport. Det kan også vedtas unntak fra reglene for driftsansvarlige basert på risiko.AI
Artikkel 161
Driftsansvarliges plikter med hensyn til utstedelse av helsesertifikater ved forflytning av avlsmateriale fra holdt storfe og holdte sauer, geiter, svin og hestedyr samt avlsmateriale fra fjørfe, og delegerte rettsakter
1. Driftsansvarlige kan bare flytte avlsmateriale fra holdt storfe og holdte sauer, geiter, svin og hestedyr samt avlsmateriale fra fjørfe til en annen medlemsstat dersom slikt materiale ledsages av et helsesertifikat som er utstedt av vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten i samsvar med nr. 3.
2. Når avlsmateriale fra holdte dyr tillates å forlate en restriksjonssone som omfattes av
a) tiltak for sykdomsbekjempelse i henhold til artikkel 55 nr. 1 bokstav f) ii), artikkel 56, 64, 65, artikkel 74 nr. 1 og artikkel 79, og reglene vedtatt i henhold til artikkel 55 nr. 2, artikkel 67, artikkel 71 nr. 3, artikkel 74 nr. 4, artikkel 83 nr. 2, eller
b) nødtiltakene fastsatt i artikkel 257 og 258 og reglene vedtatt i henhold til artikkel 259,
og dette avlsmaterialet er fra arter som er underlagt nevnte tiltak for sykdomsbekjempelse eller nødtiltak, skal driftsansvarlige bare flytte avlsmaterialet innenfor en medlemsstat eller fra én medlemsstat til en annen medlemsstat dersom det ledsages av et helsesertifikat som er utstedt av vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten, i samsvar med artikkel 149 nr. 1, med mindre det er gitt unntak fra kravet til utstedelse av helsesertifikater i samsvar med reglene nevnt i dette leddet.
Vedkommende myndighet kan beslutte at et slikt sertifikat ikke trenger å bli utstedt for forflytning av avlsmateriale innenfor den aktuelle medlemsstaten når myndigheten anser at et alternativt system sikrer at forsendelsen av slikt avlsmateriale er sporbar, og at avlsmaterialet oppfyller kravene til dyrehelse for slik forflytning.
3. Driftsansvarlige skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at helsesertifikatet nevnt i nr. 1 ledsager avlsmaterialet fra opprinnelses- til bestemmelsesstedet.
4. Vedkommende myndighet skal på anmodning fra driftsansvarlig utstede et helsesertifikat for forflytning av avlsmaterialet nevnt i nr. 1, forutsatt at de relevante kravene nevnt i del IV avdeling I kapittel 5 er oppfylt.
5. Artikkel 148, 149 og 150 og reglene vedtatt i henhold til artikkel 146, 147 og artikkel 149 nr. 4 får anvendelse på utstedelse av helsesertifikater for avlsmaterialene nevnt i nr. 1. Artikkel 151 nr. 1 og reglene vedtatt i henhold til artikkel 151 nr. 3 får anvendelse på egenerklæringen om forflytninger av avlsmateriale.
6. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til unntakene fra kravene til helsesertifikat som fastsatt i nr. 1, med hensyn til forflytning av avlsmateriale fra holdt storfe og holdte sauer, geiter, svin og hestedyr samt avlsmateriale fra fjørfe som ikke utgjør en vesentlig risiko for spredning av listeførte sykdommer, på grunn av
a) typen avlsmateriale eller dyreartene avlsmaterialet kommer fra,
b) metodene for produksjon og bearbeiding i anlegget for avlsmateriale,
c) den tiltenkte bruken av avlsmaterialet,
d) alternative risikoreduserende tiltak som er innført for typen og kategorien avlsmateriale og anlegget for avlsmateriale,
e) bestemmelsesstedet for avlsmaterialet når det bestemmelsesstedet er i samme medlemsstat som opprinnelsesstedet, men der avlsmaterialet må passere gjennom en annen medlemsstat for å ankomme bestemmelsesstedet.
Artikkel 162
Innholdet i helsesertifikatene
1. Helsesertifikatet for avlsmateriale fastsatt i artikkel 161 skal inneholde minst følgende opplysninger:
a) Opprinnelsesanlegget for avlsmaterialet og bestemmelsesanlegget eller -stedet.
b) Typen avlsmateriale og artene av holdte donordyr.
c) Mengden avlsmateriale eller antall.
d) Merkingen av avlsmaterialet dersom dette kreves i henhold til artikkel 121 nr. 1 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 122 nr. 1.
e) Opplysningene som er nødvendige for å vise at avlsmaterialet i forsendelsen oppfyller kravene til forflytning for den berørte arten som fastsatt i artikkel 157 og 159, og i eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 160.
2. Helsesertifikatet for avlsmateriale som fastsatt i artikkel 161 kan inneholde andre opplysninger som kreves i samsvar med annet unionsregelverk.
3. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til de opplysningene som skal inntas i helsesertifikatet i henhold til nr. 1.
4. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til utstedelse av helsesertifikater for ulike typer avlsmateriale og fra ulike dyrearter.
5. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for standardskjemaene for helsesertifikater for avlsmateriale. Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Denne regelen bestemmer hva et helsesertifikat for avlsmateriale må inneholde. Det skal blant annet opplyse om hvor materialet kommer fra, hva det er, mengde og at det oppfyller gjeldende krav for flytting.AI
Artikkel 163
Melding om forflytning til andre medlemsstater av avlsmateriale fra holdt storfe og holdte sauer, geiter, svin og hestedyr samt avlsmateriale fra fjørfe
1. Driftsansvarlige skal
a) informere vedkommende myndighet i opprinnelsesmedlemsstaten før den planlagte forflytningen av avlsmateriale fra holdt storfe og holdte sauer, geiter, svin og hestedyr samt avlsmateriale fra fjørfe til en annen medlemsstat gjennomføres, dersom i) det berørte avlsmaterialet skal være ledsaget av et helsesertifikat i samsvar med artikkel 161 nr. 1 eller 2, ii) melding om forflytning kreves i samsvar med delegerte rettsakter vedtatt i henhold til nr. 5 bokstav a) for avlsmateriale, idet det tas hensyn til nr. 3,
b) legge fram alle nødvendige opplysninger slik at vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten kan melde forflytningen av avlsmateriale til vedkommende myndighet i bestemmelsesstaten i samsvar med nr. 2.
2. Vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten skal, før den aktuelle forflytningen og om mulig gjennom TRACES, melde til vedkommende myndighet i bestemmelsesstaten om enhver forflytning av avlsmateriale fra holdt storfe og holdte sauer, geiter, svin og hestedyr samt avlsmateriale fra fjørfe i samsvar med reglene vedtatt i henhold til nr. 5 og 6.
3. Medlemsstatene skal med henblikk på forvaltningen av meldingene bruke regionene utpekt i samsvar med artikkel 153 nr. 3.
4. Artikkel 153 nr. 4 får anvendelse på driftsansvarliges meldinger om avlsmateriale.
5. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) kravet om at driftsansvarlige i samsvar med nr. 1 bokstav a) ii) på forhånd skal melde om forflytning av avlsmateriale mellom medlemsstatene dersom det er nødvendig å kunne spore forflytningen for å sikre oppfyllelse av kravene til dyrehelse for forflytninger fastsatt i avsnitt 1 og 2 (artikkel 157–160),
b) de opplysningene som er nødvendige for å melde forflytning av avlsmateriale i henhold til nr. 1,
c) nødrutiner for melding om forflytninger av avlsmateriale ved strømbrudd og andre forstyrrelser i TRACES.
6. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for
a) framlegging av opplysninger om forflytning av avlsmateriale fra driftsansvarlige til vedkommende myndighet i opprinnelsesmedlemsstaten i samsvar med nr. 1,
b) melding om forflytning av avlsmateriale fra vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten til bestemmelsesstaten i samsvar med nr. 2,
c) fristene for i) Driftsansvarliges framlegging av opplysningene nevnt i nr. 1 for vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten, ii) melding om forflytning av avlsmateriale fra vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten som nevnt i nr. 2.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Artikkel 164
Avlsmateriale fra andre holdte landdyr enn storfe og sauer, geiter, svin og hestedyr samt avlsmateriale fra fjørfe
1. Driftsansvarlige skal bare flytte avlsmateriale fra andre holdte landdyr enn storfe, sauer, geiter, svin og hestedyr samt avlsmateriale fra fjørfe til en annen medlemsstat dersom nevnte avlsmateriale ikke utgjør en vesentlig risiko for spredning av listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), til listeførte arter på bestemmelsesstedet, idet det tas hensyn til helsestatus på bestemmelsesstedet.
2. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til krav til dyrehelse, utstedelse av helsesertifikat og meldingskrav ved forflytning av avlsmateriale fra andre holdte landdyr enn storfe, sauer, geiter, svin og hestedyr samt avlsmateriale fra fjærfe, idet det tas hensyn til følgende forhold:
a) Listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) for de berørte listeførte artene.
b) Dyreartene som avlsmaterialet er tatt ut fra, og typen avlsmateriale.
c) Helsestatus på opprinnelses- og bestemmelsesstedet.
d) Typen uttak, produksjon, bearbeiding og oppbevaring.
e) Andre epidemiologiske faktorer.
3. Dersom utstedelse av helsesertifikater og meldinger om forflytning av avlsmateriale kreves i samsvar med nr. 2,
a) skal reglene fastsatt i artikkel 161 nr. 1–5, artikkel 162 nr. 1 og 2 og reglene vedtatt i henhold til artikkel 161 nr. 6 og artikkel 162 nr. 3–5 gjelde for slik utstedelse av helsesertifikat,
b) skal reglene fastsatt i artikkel 163 nr. 1, 2 og 4 og reglene vedtatt i henhold til artikkel 163 nr. 5 gjelde for melding om forflytning.
Avlsmateriale fra fjørfe og andre landdyr enn storfe, sau, geit, svin og hest kan bare flyttes til andre medlemsstater hvis det ikke er vesentlig risiko for spredning av listeførte sykdommer. Det skal tas hensyn til helsestatusen på stedet materialet skal til.AI
Artikkel 165
Avlsmateriale for vitenskapelige formål, og delegerte rettsakter
1. Med forbehold for samtykke fra vedkommende myndighet på opprinnelsesstedet kan vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet tillate forflytning for vitenskapelige formål av avlsmateriale til bestemmelsesmedlemsstatens territorium, selv om forflytningen ikke oppfyller kravene i artikkel 159–164.
2. Vedkommende myndighet skal bare gi unntak i henhold til nr. 1 på følgende vilkår:
a) Vedkommende myndigheter på opprinnelses- og bestemmelsesstedet i) er blitt enige om vilkårene for de foreslåtte forflytningene, ii) har sikret at nødvendige risikoreduserende tiltak er innført slik at forflytningen ikke setter helsestatusen i fare på steder underveis og på bestemmelsesstedet med hensyn til de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), iii) når det er relevant, har meldt til vedkommende myndigheter i de medlemsstatene som dyrene passerer gjennom, om det unntaket som er gitt og på hvilke vilkår det er gitt.
b) Forflytningen finner sted under tilsyn av vedkommende myndigheter på opprinnelses- og bestemmelsesstedet og eventuelt vedkommende myndigheter i de medlemsstatene som dyrene passerer gjennom.
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til regler for unntak som gis av vedkommende myndigheter, og som utfyller reglene fastsatt i nr. 1 og 2.
Myndigheter kan tillate flytting av avlsmateriale til vitenskapelige formål selv om vanlige krav ikke er oppfylt. Dette krever samtykke og avtale om risikoreduserende tiltak for å hindre smitte av listeførte sykdommer.AI
Artikkel 172
Driftsansvarliges plikt til å registrere akvakulturanlegg
1. Driftsansvarlige for akvakulturanlegg skal gjøre følgende for å få sine anlegg registrert i samsvar med artikkel 173, og før de starter driften:
a) Informere vedkommende myndighet om ethvert akvakulturanlegg de har ansvar for.
b) Framlegge følgende opplysninger for vedkommende myndighet: i) Den driftsansvarliges navn og adresse. ii) Anleggets beliggenhet og beskrivelse av dets lokaler. iii) Artene, kategoriene og mengdene (antall, volum eller vekt) av akvakulturdyr som de akter å holde i akvakulturanlegget, og akvakulturanleggets kapasitet. iv) Typen akvakulturanlegg. v) Andre sider ved anlegget som er relevante for å fastsette hvilken risiko det utgjør.
2. Driftsansvarlige for akvakulturanleggene nevnt i nr. 1 skal på forhånd informere vedkommende myndighet om følgende:
a) Enhver vesentlig endring i det aktuelle akvakulturanlegget med hensyn til forholdene nevnt i nr. 1 bokstav b).
b) Opphør av den driftsansvarliges eller akvakulturanleggets aktiviteter.
3. Akvakulturanlegg som skal godkjennes i samsvar med artikkel 176 nr. 1 og artikkel 177, skal ikke være forpliktet til å legge fram opplysningene nevnt i nr. 1.
4. En driftsansvarlig kan søke om registrering i henhold til nr. 1 for å dekke en gruppe akvakulturanlegg, forutsatt at anleggene oppfyller ett av følgende vilkår:
a) De ligger i et epidemiologisk forbundet område, og alle driftsansvarlige i dette området omfattes av et felles biosikkerhetssystem.
b) De drives av samme driftsansvarlige og omfattes av et felles biosikkerhetssystem, og akvakulturdyrene i de berørte anleggene utgjør en felles epidemiologisk enhet.
Dersom en søknad om registrering omfatter en gruppe anlegg, skal reglene fastsatt i nr. 1–3 i denne artikkelen og i artikkel 173 første ledd bokstav b) samt reglene vedtatt i henhold til artikkel 175 som gjelder for et enkelt akvakulturanlegg, gjelde for gruppen akvakulturanlegg som helhet.
Artikkel 173
Vedkommende myndighets plikter når det gjelder registrering av akvakulturanlegg
En vedkommende myndighet skal registrere
a) akvakulturanlegg i registeret over akvakulturanlegg fastsatt i artikkel 185 nr. 1 dersom den berørte driftsansvarlige har lagt fram de opplysningene som kreves i samsvar med artikkel 172 nr. 1,
b) grupper av akvakulturanlegg i nevnte register, forutsatt at kriteriene fastsatt i artikkel 172 nr. 4 er oppfylt.
Vedkommende myndighet skal gi hvert anlegg eller hver gruppe av anlegg som nevnt i denne artikkelen, et unikt registreringsnummer.
Myndighetene skal registrere akvakulturanlegg og grupper av anlegg i et eget register når nødvendige opplysninger og kriterier er oppfylt. Hvert anlegg eller hver gruppe skal få et unikt registreringsnummer.AI
Artikkel 174
Unntak fra driftsansvarliges plikt til å registrere akvakulturanlegg
Som unntak fra artikkel 172 nr. 1 kan medlemsstatene frita visse akvakulturanlegg som utgjør en uvesentlig risiko, fra registreringskravet i henhold til en gjennomføringsrettsakt vedtatt i samsvar med artikkel 175.
Enkelte akvakulturanlegg kan bli fritatt fra kravet om registrering. Dette gjelder anlegg som utgjør en uvesentlig risiko.AI
Artikkel 175
Gjennomføringsmyndighet med hensyn til unntak fra registreringsplikten for akvakulturanlegg
1. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for de opplysningene som driftsansvarlige skal legge fram med henblikk på registrering av akvakulturanlegg i henhold til artikkel 172 nr. 1, herunder frister for å legge fram slike opplysninger.
2. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for hvilke typer akvakulturanlegg som medlemsstatene kan unnta fra registreringskravet i henhold til artikkel 174, på grunnlag av
a) artene, kategoriene og mengden (antall, volum eller vekt) av akvakulturdyr på det aktuelle akvakulturanlegget og akvakulturanleggets kapasitet,
b) forflytningene av akvakulturdyr inn og ut av akvakulturanlegget.
3. Gjennomføringsrettsaktene nevnt i denne artikkelen skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Kommisjonen kan bestemme hvilken informasjon som må gis ved registrering av akvakulturanlegg. De kan også bestemme hvilke typer anlegg som slipper å registreres basert på dyrearter, mengde, kapasitet og flytting av dyr.AI
Artikkel 176
Godkjenning av visse akvakulturanlegg, og delegerte rettsakter
1. Driftsansvarlige for følgende typer akvakulturanlegg skal søke vedkommende myndighet om godkjenning i samsvar med artikkel 180 nr. 1:
a) Akvakulturanlegg der akvakulturdyr holdes med henblikk på å flyttes derfra enten levende eller som produkter av animalsk opprinnelse fra akvakulturdyr.
b) Andre akvakulturanlegg som utgjør en vesentlig risiko på grunn av i) artene, kategoriene og antallet akvakulturdyr som holdes der, ii) den aktuelle typen akvakulturanlegg, iii) forflytningene av akvakulturdyr inn og ut av det berørte akvakulturanlegget.
2. Som unntak fra nr. 1 kan medlemsstatene frita driftsansvarlige for følgende typer anlegg fra plikten om å søke om godkjenning:
a) akvakulturanlegg som produserer små mengder akvakulturdyr beregnet på konsum, enten i) direkte til sluttforbrukeren, eller ii) til lokale detaljister som leverer direkte til sluttforbrukeren,
b) dammer og andre installasjoner der populasjonen av akvatiske dyr utelukkende opprettholdes med henblikk på sportsfiske, ved at bestanden gjenoppbygges med akvakulturdyr som er innestengt og ikke kan slippe ut,
c) akvakulturanlegg der det holdes akvakulturdyr for prydformål i lukkede anlegg,
forutsatt at det aktuelle anlegget ikke utgjør en vesentlig risiko.
3. Med mindre det er gitt unntak i henhold til nr. 4, skal driftsansvarlige ikke starte driften av et akvakulturanlegg som nevnt i nr. 1, før anlegget er godkjent i samsvar med artikkel 181 nr. 1, og skal stanse driften ved et akvakulturanlegg som nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, dersom
a) vedkommende myndighet tilbakekaller eller midlertidig opphever sin godkjenning i samsvar med artikkel 184 nr. 2, eller
b) det aktuelle akvakulturanlegget ved betinget godkjenning gitt i samsvar med artikkel 183 nr. 3, ikke oppfyller de utestående kravene nevnt i artikkel 183 nr. 4 og ikke får en endelig godkjenning i samsvar med artikkel 183 nr. 3.
4. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) unntak fra kravet om at driftsansvarlige skal søke vedkommende myndighet om godkjenning for de typene akvakulturanlegg som er nevnt i nr. 1 bokstav a), når det gjelder andre typer anlegg enn dem som er nevnt i nr. 2 bokstav a) i) og ii), dersom slike anlegg ikke utgjør en vesentlig risiko,
b) de typene akvakulturanlegg som må godkjennes i samsvar med nr. 1 bokstav b).
5. Når Kommisjonen vedtar delegerte rettsakter i henhold til nr. 4, skal den legge følgende kriterier til grunn:
a) Artene og kategoriene av akvakulturdyr som holdes i akvakulturanlegget.
b) Typen akvakulturanlegg og produksjon.
c) Typiske forflytningsmønstre for den berørte typen akvakulturanlegg og for de berørte artene eller kategoriene av akvakulturdyr.
6. En driftsansvarlig kan søke om godkjenning for en gruppe akvakulturanlegg, forutsatt at kravene i artikkel 177 første ledd bokstav a) og b) er oppfylt.
Artikkel 177
Vedkommende myndighets godkjenning av grupper av akvakulturanlegg
Vedkommende myndighet kan gi godkjenning i henhold til artikkel 181 nr. 1 for en gruppe akvakulturanlegg, forutsatt at de berørte akvakulturanleggene oppfyller ett av følgende vilkår:
a) De ligger i et epidemiologisk forbundet område, og alle driftsansvarlige i dette området omfattes av et felles biosikkerhetssystem; imidlertid skal eventuelle landbaserte eller flytende anlegg for mottak, kondisjonering, spyling, rengjøring, sortering, innpakking og emballering av levende muslinger beregnet på konsum (såkalte «ekspedisjonssentraler»), anlegg med tanker som tilføres rent sjøvann, der levende muslinger plasseres den tiden som er nødvendig for å redusere forurensning slik at de blir egnet til konsum (såkalte «rensesentraler»), og tilsvarende anlegg som ligger i et epidemiologisk forbundet område, godkjennes individuelt.
b) De drives av samme driftsansvarlig, og i) omfattes av et felles biosikkerhetssystem, og ii) akvakulturdyrene i de berørte anleggene tilhører samme epidemiologiske enhet.
Når en felles godkjenning gis for en gruppe akvakulturanlegg, skal reglene fastsatt i artikkel 178 og 180–184 samt reglene vedtatt i henhold til artikkel 180 nr. 2 og artikkel 181 nr. 2 som gjelder for et enkelt akvakulturanlegg, gjelde for hele gruppen av akvakulturanlegg.
Myndighetene kan godkjenne flere akvakulturanlegg som en gruppe i stedet for enkeltvis. Dette krever at anleggene enten ligger i samme epidemiologiske område med felles biosikkerhet, eller drives av samme person med felles biosikkerhet og samme epidemiologiske enhet.AI
Artikkel 178
Godkjenning av status som avgrenset akvakulturanlegg
Driftsansvarlige som driver akvakulturanlegg som søker om status som avgrenset anlegg, skal
a) søke vedkommende myndighet om godkjenning i samsvar med artikkel 180 nr. 1,
b) flytte akvakulturdyrene til eller fra anlegget i samsvar med kravene fastsatt i artikkel 203 nr. 1 og delegerte rettsakter vedtatt i samsvar med artikkel 203 nr. 2, først etter at deres anlegg har fått godkjenning for slik status av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 181 eller 183.
De som driver akvakulturanlegg må søke myndighetene om godkjenning for å få status som avgrenset anlegg. Flytting av dyr til eller fra anlegget kan først skje etter at denne godkjenningen er gitt.AI
Artikkel 179
Godkjenning av næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr, skal
a) sørge for at den nødvendige godkjenningen i samsvar med artikkel 4 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 er innhentet, og
b) søke vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 180 nr. 1 om godkjenning til å slakte eller bearbeide akvatiske dyr med henblikk på sykdomsbekjempelse i samsvar med artikkel 61 nr. 1 bokstav b), artikkel 62, artikkel 68 nr. 1, artikkel 79 og 80 samt reglene vedtatt i henhold til artikkel 63, artikkel 70 nr. 3 og artikkel 71 nr. 3.
Bedrifter som bekjemper sykdom hos vannlevende dyr må ha nødvendige godkjenninger. De må søke myndighetene om tillatelse til å slakte eller bearbeide dyrene i forbindelse med sykdomsbekjempelsen.AI
Artikkel 180
Driftsansvarliges plikt til å legge fram opplysninger for å få godkjenning
1. I forbindelse med søknader om godkjenning av anlegg i henhold til artikkel 176 nr. 1, artikkel 177, artikkel 178 bokstav a) og artikkel 179 skal driftsansvarlige framlegge følgende opplysninger for vedkommende myndighet:
a) Den driftsansvarliges navn og adresse.
b) Anleggets beliggenhet og beskrivelse av dets lokaler.
c) Artene, kategoriene og mengdene (antall, volum eller vekt) av akvakulturdyr som er relevante for godkjenningen, og som holdes i anlegget.
d) Typen akvakulturanlegg.
e) Dersom godkjenningen gjelder en gruppe akvakulturanlegg, nærmere opplysninger som viser at den aktuelle gruppen oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 177.
f) Øvrige opplysninger om hvordan det aktuelle akvakulturanlegget fungerer, som er relevante for å fastsette hvilken risiko det utgjør.
g) Anleggets vannforsynings- og avløpssystem.
h) Anleggets biosikkerhetstiltak.
2. Driftsansvarlige for anleggene nevnt i nr. 1 skal på forhånd informere vedkommende myndighet om følgende:
a) Eventuelle endringer ved anlegget med hensyn til forholdene nevnt i nr. 1.
b) Opphør av den driftsansvarliges eller anleggets aktiviteter.
3. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for de opplysningene som driftsansvarlige skal legge fram i sin søknad om godkjenning av anlegg i samsvar med nr. 1, herunder frister for å legge fram opplysningene.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Den som er ansvarlig for et akvakulturanlegg må gi bestemte opplysninger til myndighetene for å få godkjenning. Det skal også gis beskjed på forhånd dersom anlegget endres eller aktiviteten opphører.AI
Artikkel 181
Godkjenning og vilkår for godkjenning, og delegerte rettsakter
1. Vedkommende myndighet skal bare gi godkjenning til akvakulturanlegg som nevnt i artikkel 176 nr. 1 og artikkel 178 bokstav a), til grupper av akvakulturanlegg som nevnt i artikkel 177, og til næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr som nevnt i artikkel 179, i følgende tilfeller:
a) Anleggene oppfyller følgende krav, der det er relevant, når det gjelder i) karantene, isolasjon og andre biosikkerhetstiltak, idet det tas hensyn til kravene i artikkel 10 nr. 1 bokstav b) og eventuelle regler vedtatt i samsvar med artikkel 10 nr. 6, ii) overvåkingskrav i henhold til artikkel 24 og dersom det er relevant for den berørte anleggstypen og den tilknyttede risikoen, artikkel 25, iii) journalføring som fastsatt i artikkel 186–188 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 189 og 190.
b) Anleggene har lokaler og utstyr som i) i tilstrekkelig grad begrenser risikoen for innføring og spredning av sykdommer til et akseptabelt nivå, idet det tas hensyn til den aktuelle anleggstypen, ii) har tilstrekkelig kapasitet for artene, kategoriene og mengden (antall, volum eller vekt) av berørte akvatiske dyr.
c) Anleggene utgjør ikke en uakseptabel risiko med hensyn til spredning av sykdommer, idet det tas hensyn til de risikoreduserende tiltakene som er innført.
d) Anleggene har innført et system som gjør at den driftsansvarlige kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at kravene i bokstav a), b) og c) er oppfylt.
2. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder følgende:
a) Karantene, isolasjon og andre biosikkerhetstiltak som nevnt i nr. 1 bokstav a) i).
b) Overvåking som nevnt i nr. 1 bokstav a) ii).
c) Lokaler og utstyr som nevnt i nr. 1 bokstav b).
3. Når Kommisjonen utarbeider de reglene som skal fastsettes i delegerte rettsakter som skal vedtas i henhold til nr. 2, skal følgende forhold tas i betraktning:
a) Risikoene som den enkelte typen anlegg utgjør.
b) Artene og kategoriene av akvakulturdyr eller akvatiske dyr som er relevante for godkjenningen.
c) Den aktuelle produksjonstypen.
d) Typiske forflytningsmønstre for typen akvakulturanlegg og de artene og kategoriene av dyr som holdes i disse anleggene.
Artikkel 182
Virkeområde for godkjenning av anlegg
Vedkommende myndighet skal i godkjenningen av et akvakulturanlegg eller et næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr, som er gitt i henhold til artikkel 181 nr. 1 etter søknad inngitt i samsvar med artikkel 176, 177, artikkel 178 bokstav a) eller artikkel 179, uttrykkelig angi
a) hvilke typer akvakulturanlegg nevnt i artikkel 176 nr. 1 og artikkel 178 bokstav a), grupper av akvakulturanlegg nevnt i artikkel 177 og næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr som nevnt i artikkel 179, og i eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 176 nr. 4 bokstav b), godkjenningen gjelder,
b) hvilke arter og kategorier av akvakulturdyr godkjenningen gjelder.
En godkjenning av akvakulturanlegg eller foretak som bekjemper sykdom hos akvatiske dyr skal være tydelig. Den skal spesifisere hvilke typer anlegg eller foretak godkjenningen gjelder for, samt hvilke arter og kategorier av dyr den omfatter.AI
Artikkel 183
Framgangsmåter for vedkommende myndighets godkjenning
1. Vedkommende myndighet skal fastsette framgangsmåter som driftsansvarlige skal følge når de skal søke om godkjenning for sine anlegg i samsvar med artikkel 176 nr. 1 og artikkel 178 og 179.
2. Når vedkommende myndighet mottar en søknad om godkjenning fra en driftsansvarlig i samsvar med artikkel 176 nr. 1, artikkel 178 eller 179, skal den foreta et besøk på stedet.
3. Dersom kravene nevnt i artikkel 181 er oppfylt, skal vedkommende myndighet gi godkjenningen.
4. Dersom et anlegg ikke oppfyller alle kravene til godkjenning som nevnt i artikkel 181, kan vedkommende myndighet gi et anlegg en betinget godkjenning dersom det på grunnlag av søknaden fra den berørte driftsansvarlige og besøket på stedet i henhold til nr. 2 viser seg at anlegget oppfyller alle de viktigste kravene som gir tilstrekkelige garantier for at anlegget ikke utgjør noen vesentlig risiko.
5. Dersom vedkommende myndighet har gitt en betinget godkjenning i samsvar med nr. 4, skal den bare gi full godkjenning dersom det etter et nytt besøk på anlegget avlagt innen tre måneder etter datoen for den betingende godkjenningen, eller det ut fra dokumentasjon som driftsansvarlig legger fram innen tre måneder fra nevnte dato, framgår at anlegget oppfyller alle kravene til godkjenning i henhold til artikkel 181 nr. 1 og reglene vedtatt i samsvar med artikkel 181 nr. 2.
Dersom besøket på stedet eller dokumentasjonen nevnt i første ledd viser at det er gjort tydelige framskritt, men at anlegget fortsatt ikke oppfyller alle kravene, kan vedkommende myndighet forlenge den betingende godkjenningen. Betinget godkjenning kan imidlertid ikke gis for en periode som til sammen varer i mer enn seks måneder.
Myndighetene bestemmer hvordan man søker om godkjenning av anlegg. De skal besøke anlegget før godkjenning gis. Hvis ikke alle krav er oppfylt, kan det gis en tidsbegrenset, betinget godkjenning dersom det ikke er vesentlig risiko.AI
Artikkel 184
Vedkommende myndighets gjennomgang, midlertidige oppheving og tilbakekalling av godkjenninger
1. Vedkommende myndighet skal gjennomgå godkjenninger av anlegg som er gitt i samsvar med artikkel 181 nr. 1, med passende mellomrom på grunnlag av relevante risikoer.
2. Dersom vedkommende myndighet oppdager alvorlige mangler på et anlegg med hensyn til oppfyllelsen av kravene fastsatt i artikkel 181 nr. 1 og reglene vedtatt i henhold til artikkel 181 nr. 2, og den driftsansvarlige for anlegget ikke kan legge fram tilstrekkelige garantier for at manglene vil bli utbedret, skal vedkommende myndighet sette i gang prosessen med å tilbakekalle godkjenningen av anlegget.
Vedkommende myndighet kan imidlertid velge å oppheve midlertidig framfor å tilbakekalle en godkjenning av et anlegg dersom den driftsansvarlige kan garantere at manglene vil bli utbedret innen rimelig tid.
3. Godkjenning kan bare gis etter tilbakekalling eller utstedes på nytt etter midlertidig oppheving i samsvar med nr. 2 dersom vedkommende myndighet finner det godtgjort at anlegget fullt ut oppfyller alle kravene i denne forordningen til den aktuelle typen anlegg.
Myndighetene skal med jevne mellomrom kontrollere godkjenninger av anlegg. Alvorlige mangler som ikke utbedres kan føre til at godkjenningen trekkes tilbake eller oppheves midlertidig. Ny godkjenning krever at alle krav er oppfylt.AI
Artikkel 185
Register over akvakulturanlegg og næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr
1. Hver vedkommende myndighet skal opprette og ajourføre et register over følgende:
a) Alle akvakulturanlegg som er registrert i samsvar med artikkel 173.
b) Alle akvakulturanlegg som er godkjent i samsvar med artikkel 181 nr. 1.
c) Alle næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr, som er godkjent i samsvar med artikkel 181 nr. 1.
2. Registeret over akvakulturanlegg nevnt i nr. 1 skal inneholde følgende opplysninger:
a) Den driftsansvarliges navn og adresse og det berørte anleggets registreringsnummer.
b) Det berørte akvakulturanleggets beliggenhet eller dersom det er relevant, gruppen av akvakulturanleggs beliggenhet.
c) Typen produksjon i anlegget.
d) Anleggets vannforsynings- og avløpssystem, dersom det er relevant.
e) Artene av akvakulturdyr som holdes i anlegget.
f) Ajourførte opplysninger om helsestatusen i det registrerte akvakulturanlegget eller, dersom det er relevant, gruppen av akvakulturanlegg, når det gjelder de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d).
3. For anlegg som er godkjent i samsvar med artikkel 181 nr. 1, skal vedkommende myndighet, med forbehold for kravene til vern av personopplysninger, offentliggjøre elektronisk minst de opplysningene som er nevnt i nr. 2 bokstav a), c), e) og f).
4. Dersom det er hensiktsmessig og relevant, kan vedkommende myndighet kombinere registreringen nevnt i nr. 1 med registrering for andre formål.
5. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder følgende:
a) Relevante detaljerte opplysninger som skal føres inn i registeret over akvakulturanlegg som fastsatt i nr. 1.
b) Offentlig tilgang til registeret.
Artikkel 186
Plikt for driftsansvarlige som driver akvakulturanlegg til å føre journaler
1. Driftsansvarlige for akvakulturanlegg som omfattes av registreringskravet i samsvar med artikkel 173 eller godkjenning i samsvar med artikkel 181 nr. 1, skal føre og oppbevare registre som inneholder minst følgende opplysninger:
a) Artene, kategoriene og mengdene (antall, volum eller vekt) av akvakulturdyr på deres anlegg.
b) Forflytninger til og fra deres anlegg av akvakulturdyr og produkter av animalsk opprinnelse fra disse dyrene, eventuelt med angivelse av i) deres opprinnelses- eller bestemmelsessted, ii) datoen for slike forflytninger.
c) Helsesertifikatene, på papir eller i elektronisk form, som skal ledsage forflytninger av akvakulturdyr som ankommer akvakulturanlegget i samsvar med artikkel 208 og reglene vedtatt i henhold til artikkel 211 nr. 1 bokstav a) og c) og artikkel 213 nr. 2.
d) Dødeligheten i hver epidemiologiske enhet og andre sykdomsproblemer på akvakulturanlegget, alt etter hva som er relevant for produksjonstypen.
e) Biosikkerhetstiltak, overvåking, behandlinger, testresultater og andre relevante opplysninger for i) artene og kategoriene av akvakulturdyr som holdes i anlegget, ii) typen produksjon i akvakulturanlegget, iii) akvakulturanleggets type og størrelse.
f) Resultatene av eventuelle dyrehelsebesøk i samsvar med artikkel 25 nr. 1.
Registrene skal føres og oppbevares på papir eller elektronisk.
2. Den berørte medlemsstaten kan frita akvakulturanlegg som utgjør en lav risiko for spredning av listeførte eller nye sykdommer, fra kravet om å føre registre over alle eller noen av opplysningene angitt i nr. 1 bokstav c), d) og e), forutsatt at sporbarhet er sikret.
3. Driftsansvarlige for akvakulturanlegg skal oppbevare registrene nevnt i nr. 1 på anlegget og skal
a) føre dem på en slik måte at de akvatiske dyrenes opprinnelses- og bestemmelsessted kan spores,
b) på anmodning gjøre dem tilgjengelige for vedkommende myndighet,
c) oppbevare dem i en minsteperiode som skal fastsettes av vedkommende myndighet, men som skal være på minst tre år.
Som unntak fra kravet om at registrene skal oppbevares på det berørte anlegget i samsvar med første ledd, kan de, dersom det ikke er fysisk mulig å oppbevare dem på anlegget, oppbevares på det kontoret som virksomheten styres fra.
Artikkel 187
Plikt for næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr, til å føre journaler
1. Driftsansvarlige som driver næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr, skal med forbehold for godkjenning i samsvar med artikkel 179 føre og oppbevare registre over
a) alle forflytninger til og fra deres anlegg for akvakulturdyr og produkter av animalsk opprinnelse fra slike dyr,
b) anleggets avløpssystem og relevante biosikkerhetstiltak.
2. Driftsansvarlige som driver næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr, skal
a) oppbevare registrene fastsatt i nr. 1 på sitt anlegg og på anmodning gjøre dem tilgjengelig for vedkommende myndighet,
b) oppbevare dem i en minsteperiode som skal fastsettes av vedkommende myndighet, men som skal være på minst tre år.
Registrene skal føres og oppbevares på papir eller elektronisk.
Bedrifter som bekjemper sykdom hos akvatiske dyr må føre registre over flytting av dyr og produkter, samt informasjon om avløpssystem og biosikkerhet. Registrene skal oppbevares på anlegget i minst tre år og være tilgjengelige for myndighetene.AI
Artikkel 188
Plikt for transportører til å føre journaler
1. Transportører av akvatiske dyr beregnet på akvakulturanlegg eller for utsetting i naturen skal føre og oppbevare registre når det gjelder
a) artene, kategoriene og mengdene (antall, volum eller vekt) av akvatiske dyr som de transporterer,
b) dødeligheten blant de aktuelle akvakulturdyrene og viltlevende akvatiske dyrene under transport, i den utstrekning det er praktisk mulig for den typen transport og de artene av akvakulturdyr og viltlevende akvatiske dyr som blir transportert,
c) akvakulturanlegg og næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr, der transportmidlene har vært,
d) eventuell vannutskifting under transporten, særlig opplysninger om kildene til det nye vannet og stedene vann er sluppet ut,
e) rengjøring og desinfisering av transportmiddelet.
Registrene skal føres og oppbevares på papir eller elektronisk.
2. Den berørte medlemsstaten kan frita transportører som utgjør en lav risiko for spredning av listeførte eller nye sykdommer, fra kravet om å føre registre over alle eller noen av opplysningene angitt i nr. 1, forutsatt at sporbarhet er sikret.
3. Transportørene skal oppbevare registrene i henhold til nr. 1
a) på en slik måte at vedkommende myndighet på anmodning umiddelbart kan få tilgang til dem,
b) i en minsteperiode som skal fastsettes av vedkommende myndighet, men som skal være på minst tre år.
Transportører av akvatiske dyr må føre registre over hva som fraktes, dødelighet, stoppesteder, vannutskifting og rengjøring. Registrene kan være på papir eller elektronisk. Myndighetene kan i visse tilfeller gi fritak fra kravet.AI
Artikkel 189
Delegering av myndighet når det gjelder journalføring
1. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder regler som utfyller kravene om journalføring fastsatt i artikkel 186, 187 og 188, med hensyn til opplysninger som driftsansvarlige skal registrere i tillegg til det som er fastsatt i artikkel 186 nr. 1, artikkel 187 nr. 1 og artikkel 188 nr. 1.
2. Når Kommisjonen vedtar de delegerte rettsaktene i henhold til nr. 1, skal følgende forhold tas i betraktning:
a) Risikoene som den enkelte typen akvakulturanlegg eller transport utgjør.
b) Artene og kategoriene av akvatiske dyr som holdes i det berørte akvakulturanlegget, eller som transporteres til eller fra dette anlegget.
c) Typen produksjon i anlegget.
d) Typiske forflytningsmønstre for den typen akvakulturanlegg eller næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr.
e) Antallet, volumet eller vekten av akvatiske dyr som holdes i anlegget, eller som transporteres til eller fra anlegget.
Kommisjonen kan vedta utfyllende regler for hva de driftsansvarlige skal føre journal over. Ved slike regler skal det tas hensyn til risiko, dyrearter, produksjonstype, flyttemønstre og mengden dyr.AI
Artikkel 190
Gjennomføringsmyndighet med hensyn til unntak fra kravene om journalføring
Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for hvilke typer akvakulturanlegg og driftsansvarlige som medlemsstatene kan unnta fra kravene om journalføring i henhold til artikkel 186 og 188, når det gjelder
a) driftsansvarlige som driver visse kategorier av akvakulturanlegg, og transportører,
b) akvakulturanlegg som oppbevarer, eller transportører som transporterer, alt etter som, et lite antall akvakulturdyr eller et lite antall akvatiske dyr,
c) visse arter og kategorier av akvatiske dyr.
Når Kommisjonen vedtar nevnte gjennomføringsrettsakter, skal kriteriene fastsatt i artikkel 189 nr. 2 legges til grunn.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Kommisjonen kan bestemme hvem som slipper å føre journal for akvakulturanlegg og transportører. Dette kan gjelde visse typer anlegg, små mengder dyr eller bestemte dyrearter.AI
Artikkel 191
Generelle krav til forflytninger av akvatiske dyr
1. Driftsansvarlige skal treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at forflytningen av holdte akvatiske dyr ikke setter helsestatusen i fare på bestemmelsesstedet, med hensyn til følgende:
a) De listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d).
b) Nye sykdommer.
2. Driftsansvarlige skal bare flytte akvatiske dyr inn i et akvakulturanlegg eller med henblikk på konsum, eller sette dem ut i naturen, dersom de berørte dyrene oppfyller følgende vilkår:
a) Dyrene, bortsett fra viltlevende akvatiske dyr, kommer fra anlegg som er i) registrert av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 173, ii) godkjent av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 181 og 182, dersom dette kreves i henhold til artikkel 176 nr. 1, artikkel 177 eller 178, eller iii) gitt unntak fra registreringskravet fastsatt i artikkel 173.
b) Dyrene er ikke omfattet av i) forflytningsrestriksjoner som gjelder de berørte artene og kategoriene i samsvar med reglene fastsatt i artikkel 55 nr. 1, artikkel 56, artikkel 61 nr. 1, artikkel 62, 64, 65, artikkel 70 nr. 1 bokstav b), artikkel 74 nr. 1, artikkel 79 og 81 og reglene vedtatt i henhold til artikkel 55 nr. 2, artikkel 63, 67, artikkel 70 nr. 3, artikkel 71 nr. 3, artikkel 74 nr. 4 og artikkel 83 nr. 2, eller ii) nødtiltakene fastsatt i artikkel 257 og 258 samt reglene vedtatt i henhold til artikkel 259.
Driftsansvarlige kan likevel flytte disse akvatiske dyrene dersom det i del III avdeling II (artikkel 53–83) er gitt unntak fra restriksjonene på slike forflytninger eller slik utsetting, eller dersom det er gitt unntak fra nødtiltakene i regler vedtatt i henhold til artikkel 259.
3. Driftsansvarlige skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at akvatiske dyr, etter at de har forlatt opprinnelsesstedet, sendes direkte til det endelige bestemmelsesstedet.
Artikkel 192
Sykdomsforebyggende tiltak i forbindelse med transport
1. Driftsansvarlige skal treffe hensiktsmessige og nødvendige sykdomsforebyggende tiltak for å sikre at
a) de akvatiske dyrenes helsestatus ikke svekkes under transport,
b) transporten av akvatiske dyr ikke medfører mulig spredning av listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), til mennesker eller dyr underveis og på bestemmelsesstedet,
c) utstyr og transportmidler rengjøres og desinfiseres, samt at andre hensiktsmessige biosikkerhetstiltak treffes ut fra de risikoene som er forbundet med transporten,
d) eventuelle vannutskiftinger og utslipp av vann under transporten av akvatiske dyr beregnet på akvakultur eller utsetting i naturen, skjer på steder og under forhold som ikke setter helsestatusen i fare med hensyn til de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), for i) de akvatiske dyrene som transporteres, ii) akvatiske dyr underveis til bestemmelsesstedet, iii) akvatiske dyr på bestemmelsesstedet.
2. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) vilkårene for og kravene til rengjøring og desinfisering av utstyr og transportmidler i samsvar med nr. 1 bokstav c), og bruk av biocidprodukter til slike formål,
b) andre hensiktsmessige biosikkerhetstiltak under transport i henhold til nr. 1 bokstav c),
c) vannutskifting og utslipp av vann under transport som fastsatt i nr. 1 bokstav d).
De som er ansvarlige for driften skal gjennomføre nødvendige tiltak for å hindre sykdom under transport av akvatiske dyr. Dette innebærer rengjøring av utstyr og kontroll med vannutslipp for å hindre spredning av listeførte sykdommer.AI
Artikkel 193
Endringer av tiltenkt bruk
1. Akvatiske dyr som flyttes med henblikk på destruering eller slakting i samsvar med følgende tiltak, skal ikke brukes til noe annet formål:
a) Ethvert av tiltakene for sykdomsbekjempelse i henhold til artikkel 32 nr. 1 bokstav c), artikkel 55 nr. 1, artikkel 56, 61, 62, 64, 65 og 70, artikkel 74 nr. 1 og 2, artikkel 79, 80, 81 og 82 og reglene vedtatt i henhold til artikkel 55 nr. 2, artikkel 63, 67, artikkel 70 nr. 3, artikkel 71 nr. 3, artikkel 74 nr. 4 og artikkel 83 nr. 2.
b) Nødtiltakene fastsatt i artikkel 257 og 258 og i regler vedtatt i henhold til artikkel 259.
2. Akvatiske dyr som flyttes og er beregnet på konsum, akvakultur, utsetting i naturen eller ethvert annet formål, skal ikke brukes til noe annet formål enn det som er tiltenkt.
3. Som unntak fra nr. 2 kan vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet godkjenne en endring av bruken av akvatiske dyr til et annet formål enn det opprinnelig tiltenkte, forutsatt at den nye bruken ikke utgjør en høyere risiko for helsestatusen hos de akvatiske dyrene på bestemmelsesstedet enn den opprinnelig tiltenkte bruken.
Akvatiske dyr som flyttes for slakting, destruering eller andre spesifikke formål, skal ikke brukes til noe annet. Myndighetene kan i visse tilfeller godkjenne at bruken endres, så lenge den nye bruken ikke gir høyere risiko for helsen til dyrene der de skal være.AI
Artikkel 194
Plikter for driftsansvarlige på bestemmelsesstedet
1. Driftsansvarlige for akvakulturanlegg og næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr, som mottar akvatiske dyr, og driftsansvarlige som mottar akvatiske dyr for utsetting i naturen, skal gjøre følgende før de akvatiske dyrene losses:
a) Kontrollere, der dette kreves, at et av følgende dokumenter foreligger: i) Helsesertifikatene fastsatt i artikkel 208 nr. 1, artikkel 209 og artikkel 223 nr. 1 og i reglene vedtatt i henhold til artikkel 189, 211 og 213. ii) Egenerklæringsdokumentene fastsatt i artikkel 218 nr. 1 og i reglene vedtatt i henhold til artikkel 218 nr. 3 og 4.
b) Etter å ha kontrollert de mottatte akvatiske dyrene, informere vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet om eventuelle uregelmessigheter med hensyn til i) de mottatte akvatiske dyrene, ii) dokumentene nevnt i bokstav a) i) og ii).
2. Ved et avvik som nevnt i nr. 1 bokstav b) skal driftsansvarlig isolere de akvatiske dyrene som er berørt av avviket inntil vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet har truffet en beslutning med hensyn til dyrene.
De som er ansvarlige for anlegg eller foretak som mottar akvatiske dyr, må kontrollere nødvendige dokumenter før dyrene losses. Eventuelle feil med dyrene eller dokumentene skal meldes til myndighetene, og berørte dyr skal isoleres i vente på avgjørelse.AI
Artikkel 195
Alminnelige krav til forflytninger av akvakulturdyr som passerer gjennom medlemsstater, men som er beregnet på eksport fra Unionen til tredjeland eller territorier
Driftsansvarlige skal sørge for at akvakulturdyr som er beregnet på eksport til et tredjeland eller et territorium, og som passerer gjennom en annen medlemsstats territorium, oppfyller kravene fastsatt i artikkel 191, 192 og 193.
De som har ansvaret for drift skal sørge for at akvakulturdyr som fraktes gjennom en medlemsstat for eksport til land utenfor Unionen, følger bestemte krav.AI
Artikkel 196
Unormal dødelighet eller andre alvorlige symptomer på sykdom
1. Driftsansvarlige skal bare flytte akvatiske dyr fra et akvakulturanlegg eller fra naturen til et annet akvakulturanlegg eller sette dem ut i naturen dersom de berørte dyrene
a) ikke viser noen symptomer på sykdom, og
b) kommer fra et akvakulturanlegg eller et miljø der det ikke finnes unormal dødelighet av ubestemt årsak.
2. Som unntak fra nr. 1 kan vedkommende myndighet på grunnlag av en vurdering av de tilknyttede risikoene tillate forflytning eller utsetting av de akvatiske dyrene i nevnte nummer, forutsatt at de berørte dyrene kommer fra en del av et akvakulturanlegg eller fra naturen som er atskilt fra den epidemiologiske enheten der den unormale dødeligheten eller de andre sykdomssymptomene har forekommet.
Dersom forflytningen eller utsettingen nevnt i dette nummeret skal gjøres til en annen medlemsstat, skal den bare godkjennes av vedkommende myndighet dersom vedkommende myndigheter i bestemmelsesstaten og eventuelt de medlemsstatene som dyrene passerer gjennom, har gitt sitt samtykke til slik forflytning eller utsetting.
Akvatiske dyr kan som hovedregel bare flyttes eller settes ut i naturen dersom de er friske og ikke kommer fra et sted med unormal dødelighet. Myndighetene kan gi unntak hvis dyrene kommer fra en separat del av anlegget. Ved flytting til andre EU/EØS-land kreves samtykke fra berørte land.AI
Artikkel 197
Forflytning av akvakulturdyr beregnet på medlemsstater, soner eller segmenter som er erklært sykdomsfrie, eller som omfattes av et utryddelsesprogram, og delegerte rettsakter
1. Driftsansvarlige skal bare flytte akvakulturdyr av listeførte arter som er relevante for én eller flere av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) eller c) til et akvakulturanlegg, eller for å settes ut i naturen i en medlemsstat, en sone eller et segment som er erklært fri/fritt for disse listeførte sykdommene i samsvar med artikkel 36 nr. 4 eller artikkel 37 nr. 4, dersom de berørte dyrene kommer fra en medlemsstat, eller en sone eller et segment av denne, som er erklært fri/fritt for nevnte sykdommer.
2. Driftsansvarlige skal bare flytte akvakulturdyr av listeførte arter som er relevante for én eller flere av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) eller c) til et akvakulturanlegg, eller for å settes ut i naturen i en medlemsstat, en sone eller et segment som er omfattet av et utryddelsesprogram for én eller flere av de listeførte sykdommene i samsvar med artikkel 31 nr. 1 eller 2, dersom de berørte dyrene kommer fra en medlemsstat, eller en sone eller et segment av denne, som er erklært fri/fritt for nevnte sykdommer.
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder unntak fra kravene til forflytning eller utsetting fastsatt i nr. 1 og 2, som ikke utgjør en vesentlig risiko for spredning av listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), på grunn av
a) artene og kategoriene av de berørte akvakulturdyrene samt deres livsstadium,
b) typen opprinnelses- og bestemmelsesanlegg,
c) den tiltenkte bruken av akvakulturdyrene,
d) akvakulturdyrenes bestemmelsessted,
e) behandlinger, bearbeidingsmetoder og andre særlige risikoreduserende tiltak som benyttes på opprinnelses- eller bestemmelsesstedet.
Artikkel 198
Unntak fra medlemsstatene med hensyn til driftsansvarliges plikt når det gjelder forflytning av akvakulturdyr mellom medlemsstater, soner eller segmenter som omfattes av et utryddelsesprogram
Som unntak fra artikkel 197 nr. 1 og 2 kan medlemsstatene tillate at driftsansvarlige flytter akvakulturdyr inn i en sone eller et segment som omfattes av et utryddelsesprogram i samsvar med artikkel 31 nr. 1 og 2, når det gjelder de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) og c), fra en annen sone eller et annet segment som det også er opprettet et slikt program for, for de samme listeførte sykdommene, forutsatt at forflytningen ikke setter helsestatusen i fare i bestemmelsesstaten, -sonen eller -segmentet.
Dersom forflytningen skal gjøres til en annen medlemsstat, skal vedkommende myndighet bare godkjenne den dersom vedkommende myndigheter i bestemmelsesstaten og eventuelt de medlemsstatene som dyrene passerer gjennom, har gitt sitt samtykke til forflytningen.
Medlemsstater kan tillate flytting av akvakulturdyr mellom områder som har utryddelsesprogrammer for visse listeførte sykdommer. Dette er lov dersom flyttingen ikke truer helsestatusen i området dyrene flyttes til.AI
Artikkel 199
Medlemsstatenes tiltak i forbindelse med utsetting av akvatiske dyr i naturen
Medlemsstatene kan kreve at akvatiske dyr kan settes ut i naturen bare dersom de kommer fra en medlemsstat, eller en sone eller et segment av denne, som er blitt erklært sykdomsfri/fritt i samsvar med artikkel 36 nr. 1 eller artikkel 37 nr. 1, når det gjelder én eller flere av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) og c), som den arten akvatiske dyr som skal flyttes, er en listeført art for, uansett helsestatus i området der disse akvatiske dyrene skal settes ut.
Myndighetene kan kreve at vannlevende dyr som skal settes ut i naturen, må komme fra et område som er erklært fritt for bestemte sykdommer. Dette gjelder uavhengig av helsesituasjonen i området der dyrene skal settes ut.AI
Artikkel 200
Forflytning av viltlevende akvatiske dyr beregnet på medlemsstater, eller soner eller segmenter av disse som er erklært sykdomsfrie, eller som omfattes av et utryddelsesprogram, og delegerte rettsakter
1. Artikkel 196, 197 og 198 får anvendelse på forflytninger av viltlevende akvatiske dyr beregnet på et akvakulturanlegg eller utsetting i naturen.
2. Driftsansvarlige skal treffe hensiktsmessige og nødvendige sykdomsforebyggende tiltak ved forflytning av viltlevende akvatiske dyr mellom habitater for å sikre at
a) slike forflytninger ikke utgjør noen vesentlig risiko for spredning av listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), til akvatiske dyr på bestemmelsesstedet, og
b) risikoreduserende eller andre hensiktsmessige biosikkerhetstiltak er innført der det er nødvendig for å sikre oppfyllelse av bokstav a).
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til sykdomsforebyggende og risikoreduserende tiltak som driftsansvarlige skal treffe i henhold til nr. 2 i denne artikkelen. Inntil slike delegerte rettsakter er vedtatt, kan slike tiltak treffes av vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet.
Reglene gjelder flytting av viltlevende akvatiske dyr til anlegg eller utsetting i naturen. De ansvarlige skal gjennomføre nødvendige tiltak for å hindre spredning av listeførte sykdommer under flyttingen.AI
Artikkel 201
Forflytning av levende akvakulturdyr beregnet på konsum i medlemsstater, soner eller segmenter av disse som er erklært sykdomsfrie, eller som omfattes av et utryddelsesprogram, og delegerte rettsakter
1. Driftsansvarlige skal bare flytte levende akvakulturdyr av listeførte arter som er relevante for listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) eller c), som er beregnet på konsum, til en medlemsstat, eller en sone eller et segment i denne som er erklært sykdomsfri/fritt i samsvar med artikkel 36 nr. 4 eller artikkel 37 nr. 4, eller som det er opprettet et utryddelsesprogram for i samsvar med artikkel 31 nr. 1 eller 2, når det gjelder én eller flere av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) og c), dersom de berørte dyrene kommer fra en medlemsstat, eller en sone eller et segment av denne, som er erklært sykdomsfri/fritt i samsvar med artikkel 36 nr. 4 eller artikkel 37 nr. 4.
2. Som unntak fra nr. 1 kan medlemsstatene tillate at driftsansvarlige fører levende akvakulturdyr inn i en sone eller et segment som omfattes av et utryddelsesprogram i samsvar med artikkel 31 nr. 1 eller 2 når det gjelder de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) og c), fra en annen sone eller et annet segment i nevnte medlemsstat som det også er opprettet et slikt program for, for de samme listeførte sykdommene, forutsatt at forflytningen ikke setter helsestatusen i fare i bestemmelsesstaten, -sonen eller -segmentet.
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til unntakene fastsatt i nr. 2 for forflytninger av levende akvakulturdyr som ikke utgjør noen vesentlig risiko for spredning av sykdommer, på grunn av
a) artene og kategoriene av de berørte akvakulturdyrene samt deres livsstadium,
b) metodene for hold av akvakulturdyr og typen produksjon i akvakulturanlegget på opprinnelses- eller bestemmelsesstedet,
c) den tiltenkte bruken av akvakulturdyrene,
d) akvakulturdyrenes bestemmelsessted,
e) behandlinger, bearbeidingsmetoder og andre særlige risikoreduserende tiltak som benyttes på opprinnelses- eller bestemmelsesstedet.
Artikkel 202
Forflytning av levende viltlevende akvatiske dyr beregnet på medlemsstater, eller soner eller segmenter av disse som er erklært sykdomsfrie, eller som omfattes av et utryddelsesprogram, og delegerte rettsakter
1. Artikkel 201 nr. 1 og 2 og reglene vedtatt i henhold til artikkel 201 nr. 3 skal gjelde for forflytninger av levende viltlevende akvatiske dyr beregnet på konsum og som er beregnet på medlemsstater, eller soner eller segmenter av disse som er erklært sykdomsfrie i samsvar med artikkel 36 nr. 4 eller artikkel 37 nr. 4, eller som omfattes av et utryddelsesprogram i samsvar med artikkel 31 nr. 1 eller 2, dersom tiltakene som vedtas i henhold til dette, er nødvendige for å sikre at de berørte dyrene ikke utgjør en vesentlig risiko for spredning av listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), til akvatiske dyr på bestemmelsesstedet.
2. Nummer 1 i denne artikkelen får også anvendelse på levende akvatiske dyr som ikke omfattes av definisjonen av akvakulturdyr i artikkel 4 nr. 7.
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til kravene til forflytning av viltlevende akvatiske dyr beregnet på konsum, som utfyller nr. 1 og 2 i denne artikkelen.
Reglene for flytting av viltlevende akvatiske dyr som skal brukes til mat gjelder også for områder som er erklært sykdomsfrie eller har utryddelsesprogram. Dette er for å hindre spredning av listeførte sykdommer til dyr på stedet dyrene flyttes til.AI
Artikkel 203
Akvatiske dyr beregnet på avgrensede akvakulturanlegg, og delegerte rettsakter
1. Driftsansvarlige skal bare flytte akvatiske dyr til et avgrenset akvakulturanlegg dersom de berørte dyrene oppfyller følgende vilkår:
a) De kommer fra et annet avgrenset akvakulturanlegg.
b) De utgjør ikke en vesentlig risiko for spredning av listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), til listeførte arter av dyr i det avgrensede akvakulturanlegget på bestemmelsesstedet, med mindre den aktuelle forflytningen er godkjent for vitenskapelige formål.
2. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) nærmere regler for forflytning av akvakulturdyr til avgrensede akvakulturanlegg, i tillegg til reglene fastsatt i nr. 1,
b) særlige regler for forflytning av akvakulturdyr til avgrensede akvakulturanlegg der de risikoreduserende tiltakene som er innført, sikrer at forflytningen ikke utgjør en vesentlig risiko for helsen til akvakulturdyrene i nevnte avgrensede akvakulturanlegg og omkringliggende anlegg.
Dyr som skal flyttes til et avgrenset akvakulturanlegg må komme fra et annet slikt anlegg. De må ikke utgjøre en vesentlig risiko for spredning av listeførte sykdommer, med mindre flyttingen er godkjent for vitenskapelige formål.AI
Artikkel 204
Forflytning av akvatiske dyr for vitenskapelige formål, og delegerte rettsakter
1. Med forbehold for samtykke fra vedkommende myndighet på opprinnelsesstedet kan vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet tillate forflytning for vitenskapelige formål av akvatiske dyr til bestemmelsesmedlemsstatens territorium selv om forflytningen ikke oppfyller kravene i avsnitt 1–3 (artikkel 191–202), med unntak av artikkel 191 nr. 1 og 3 og artikkel 192, 193 og 194.
2. Vedkommende myndighet nevnt i nr. 1 skal bare gi unntak i henhold til samme nummer dersom følgende vilkår er oppfylt:
a) Vedkommende myndigheter på opprinnelses- og bestemmelsesstedet i) er blitt enige om vilkårene for slike forflytninger, ii) har sikret at de nødvendige risikoreduserende tiltakene er innført slik at forflytningen av de akvatiske dyrene ikke setter helsestatusen i fare på steder underveis og på bestemmelsesstedet med hensyn til de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), iii) når det er relevant, har meldt til vedkommende myndigheter i de medlemsstatene som dyrene passerer gjennom, om det unntaket som er gitt og på hvilke vilkår det er gitt.
b) Forflytningen finner sted under tilsyn av vedkommende myndigheter på opprinnelses- og bestemmelsesstedet og eventuelt vedkommende myndigheter i de medlemsstatene som dyrene passerer gjennom.
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til regler for unntak som gis av vedkommende myndigheter, og som utfyller reglene fastsatt i nr. 1 og 2.
Det kan gis unntak fra vanlige regler ved flytting av akvatiske dyr til vitenskapelige formål. Dette krever samtykke fra myndighetene på både start- og sluttdestinasjonen, samt at risikoreduserende tiltak er på plass.AI
Artikkel 205
Andre særlige bruksområder for akvatiske dyr, særlige krav og unntak, og delegering av myndighet
1. Driftsansvarlige skal treffe nødvendige forebyggende tiltak for å sikre at forflytninger av akvatiske dyr beregnet på særlige formål eller bruksområder angitt i nr. 2 bokstav a) i)–vi), ikke utgjør en risiko for spredning av listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), til akvatiske dyr på bestemmelsesstedet.
2. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder følgende:
a) Særlige krav som utfyller reglene fastsatt i avsnitt 1–3 (artikkel 191–202) og for forflytning av akvatiske dyr til følgende formål: i) Zoologiske hager, dyrebutikker, grossister og hagedammer. ii) Utstillinger. iii) Sportsfiske, herunder agn. iv) Kulturelle og tilsvarende arrangementer. v) Kommersielle akvarier. vi) Helsetjenester og andre lignende bruksområder.
b) Unntak fra avsnitt 1–3 (artikkel 191–202), unntatt artikkel 191 nr. 1 og 3 og artikkel 192, 193 og 194, for forflytninger av akvatiske dyr som nevnt i bokstav a) i dette nummeret, forutsatt at hensiktsmessige biosikkerhetstiltak er innført for å sikre at nevnte forflytninger ikke utgjør en vesentlig risiko for helsestatusen på bestemmelsesstedet.
De som er ansvarlige for drift skal hindre at flytting av akvatiske dyr til spesielle formål sprer listeførte sykdommer. Kommisjonen kan vedta utfyllende krav og visse unntak for slike flyttinger, så lenge biosikkerheten er ivaretatt.AI
Artikkel 206
Gjennomføringsmyndighet til å vedta midlertidige regler for forflytning av bestemte arter eller kategorier av akvatiske dyr
1. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette midlertidige regler som tillegg eller alternativ til reglene i dette kapittelet, for forflytning av bestemte arter eller kategorier av akvatiske dyr dersom
a) kravene til forflytning i artikkel 196, artikkel 197 nr. 1, artikkel 198, 199, artikkel 200 nr. 1 og 2, artikkel 201, artikkel 202 nr. 1, artikkel 203 nr. 1, artikkel 204 nr. 1 og 2 samt reglene vedtatt i henhold til artikkel 197 nr. 3, artikkel 200 nr. 3, artikkel 202 nr. 3, artikkel 203 nr. 2, artikkel 204 nr. 3 og artikkel 205 ikke faktisk reduserer risikoene ved forflytningen av disse akvatiske dyrene, eller
b) en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), synes å spre seg til tross for kravene til forflytning fastsatt i samsvar med avsnitt 1–4 (artikkel 191–207).
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
2. I behørig begrunnede, tvingende hastetilfeller knyttet til en listeført sykdom som utgjør en svært betydelig risiko, og idet det tas hensyn til forholdene nevnt i artikkel 205, skal Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter med umiddelbar virkning i samsvar med prosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 3.
Kommisjonen kan innføre midlertidige regler for flytting av visse akvatiske dyr. Dette kan skje dersom eksisterende regler ikke reduserer risikoen nok, eller hvis en listeført sykdom sprer seg.AI
Artikkel 207
Forhold som skal tas i betraktning ved vedtakelse av delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter i henhold til dette avsnittet
Når Kommisjonen utarbeider de reglene som skal fastsettes i de delegerte rettsaktene og gjennomføringsrettsaktene i henhold til artikkel 203 nr. 2, artikkel 204 nr. 3, artikkel 205 og 206, skal følgende tas i betraktning:
a) Risikoene ved forflytningene nevnt i bestemmelsene.
b) Helsestatus med hensyn til de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) på opprinnelsesstedet, på de stedene dyrene passerer gjennom, og på bestemmelsesstedet.
c) Listeførte arter av akvatiske dyr for de listeførte sykdommene som er nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d).
d) Biosikkerhetstiltak som er innført på opprinnelsesstedet, på de stedene dyrene passerer gjennom, og på bestemmelsesstedet.
e) Eventuelle særlige forhold som akvakulturdyrene holdes under.
f) Typiske forflytningsmønstre for den berørte typen akvakulturanlegg og for de berørte artene eller kategoriene av akvatiske dyr.
g) Andre epidemiologiske faktorer.
Denne bestemmelsen fastsetter hva Kommisjonen skal vurdere når de lager utfyllende regler for flytting av akvakulturdyr. De skal blant annet se på risiko, sykdomsstatus og biosikkerhet.AI
Artikkel 208
Driftsansvarliges plikt til å sikre at akvakulturdyrene ledsages av et helsesertifikat
1. Driftsansvarlige skal flytte akvakulturdyr bare dersom de ledsages av et helsesertifikat utstedt av vedkommende myndighet i opprinnelsesmedlemsstaten i samsvar med artikkel 216 nr. 1, dersom de berørte dyrene er av listeførte arter for de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) og c) og er beregnet på innførsel til en medlemsstat, eller en sone eller et segment av denne som er blitt erklært sykdomsfri/fritt i samsvar med artikkel 36 nr. 4 og artikkel 37 nr. 4, eller som det er innført et utryddelsesprogram for i henhold til artikkel 31 nr. 1 eller 2, med hensyn til én eller flere av de listeførte sykdommene som er nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) og c).
2. Driftsansvarlige skal flytte akvakulturdyr bare dersom de ledsages av et helsesertifikat utstedt av vedkommende myndighet i opprinnelsesmedlemsstaten i samsvar med artikkel 216 nr. 1, dersom de berørte dyrene er av listeførte arter for de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) og b) og tillates å forlate en restriksjonssone som omfattes av tiltak for sykdomsbekjempelse i henhold til artikkel 55 nr. 1 bokstav f) ii), artikkel 56 og 64 eller artikkel 65 nr. 1, artikkel 74 nr. 1, artikkel 79 og reglene vedtatt i henhold til artikkel 55 nr. 2, artikkel 67 og 68, artikkel 71 nr. 3, artikkel 74 nr. 4, artikkel 83 nr. 2 og artikkel 259, med hensyn til én eller flere av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) og b).
3. Driftsansvarlige skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at helsesertifikatet ledsager akvakulturdyrene fra deres opprinnelsessted til deres endelige bestemmelsessted, med mindre bestemte tiltak er fastsatt i regler vedtatt i henhold til artikkel 214.
Artikkel 209
Driftsansvarliges plikt til å sikre at andre akvatiske dyr ledsages av et helsesertifikat, og gjennomføringsmyndighet
1. Dersom det på grunn av risikoene i forbindelse med forflytningen av andre akvatiske dyr enn akvakulturdyr kreves at det utstedes et helsesertifikat i samsvar reglene fastsatt i artikkel 211 nr. 1 bokstav a), skal driftsansvarlige flytte nevnte akvatiske dyr bare dersom de berørte dyrene ledsages av et helsesertifikat utstedt av vedkommende myndighet i opprinnelsesmedlemsstaten i samsvar med artikkel 216 nr. 1.
2. Artikkel 208 får også anvendelse på andre akvatiske dyr enn akvakulturdyr beregnet på et akvakulturanlegg eller utsetting i naturen. Dersom vedkommende myndighet i opprinnelsesmedlemsstaten bestemmer at det ikke er mulig å utstede et sertifikat på grunn av beskaffenheten ved de aktuelle akvatiske dyrenes opprinnelsessted, kan den tillate at de flyttes uten helsesertifikat, forutsatt at vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet gir sitt samtykke til det.
3. Denne artikkelen får ikke anvendelse på viltlevende akvatiske dyr som høstes eller fanges for direkte konsum.
Den som er ansvarlig for driften skal sikre at visse akvatiske dyr har helsesertifikat ved flytting. I noen tilfeller kan flytting skje uten sertifikat hvis myndighetene i begge land er enige om det. Reglene gjelder ikke for dyr som fanges til direkte konsum.AI
Artikkel 210
Unntak gitt av medlemsstatene når det gjelder utstedelse av nasjonalt helsesertifikat
Som unntak fra kravene til helsesertifisering fastsatt i artikkel 208 og 209 kan medlemsstatene gi unntak for forflytninger av visse forsendelser av akvatiske dyr uten helsesertifikat innenfor sitt territorium, forutsatt at de har innført et alternativt system for å sikre at forsendelser av slike dyr kan spores og forsendelsene oppfyller kravene til dyrehelse for slike forflytninger i henhold til avsnitt 1–4 (artikkel 191–207).
Enkeltland kan bestemme at visse forsendelser av akvatiske dyr ikke trenger helsesertifikat ved flytting innenfor landets egne grenser. Dette krever at det finnes et annet system som sikrer sporing og at dyrehelsekravene er oppfylt.AI
Artikkel 211
Delegering av myndighet og gjennomføringsrettsakter som gjelder utstedelse av helsesertifikater for akvatiske dyr
1. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder følgende:
a) Kravet om utstedelse av helsesertifikat ved forflytning av andre akvatiske dyr enn akvakulturdyr som nevnt i artikkel 209 nr. 1, når utstedelse av helsesertifikat er avgjørende for å sikre at den aktuelle forflytningen oppfyller følgende krav til dyrehelse for de berørte listeførte dyreartene: i) Kravene i avsnitt 1–4 (artikkel 191–207) og reglene vedtatt i henhold til nevnte avsnitt. ii) Tiltakene for sykdomsbekjempelse i henhold til artikkel 55 nr. 1, artikkel 56, artikkel 61 nr. 1, artikkel 62 og 64, artikkel 65 nr. 1, artikkel 74 nr. 1, artikkel 79 og 80 eller reglene vedtatt i henhold til artikkel 55 nr. 2, artikkel 63, 67, 68, artikkel 71 nr. 3, artikkel 74 nr. 4 og artikkel 83 nr. 2. iii) Nødtiltakene fastsatt i reglene vedtatt i henhold til artikkel 259.
b) Særlige regler for utstedelse av helsesertifikat i henhold til artikkel 208 og 209 dersom vedkommende myndighet har truffet bestemte risikoreduserende tiltak for å sikre at i) de akvatiske dyrene som skal flyttes, kan spores, ii) de akvatiske dyrene som skal flyttes, oppfyller kravene til dyrehelse for forflytning i henhold til avsnitt 1–4 (artikkel 191–207).
c) Unntak fra kravene om helsesertifikat fastsatt i artikkel 208 og 209 og vilkårene for slike unntak for forflytning av akvatiske dyr som ikke utgjør en vesentlig risiko for spredning av sykdommer, på grunn av i) artene eller kategoriene av de berørte akvatiske dyrene, eller deres livsstadium, ii) metodene for dyrehold og typen produksjon av disse artene og kategoriene av akvakulturdyr, iii) den tiltenkte bruken av de akvatiske dyrene, eller iv) bestemmelsesstedet for de akvatiske dyrene.
2. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for driftsansvarliges plikt i henhold til artikkel 209 nr. 2 til å sikre at viltlevende akvatiske dyr beregnet på et akvakulturanlegg, ledsages av et helsesertifikat.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Artikkel 212
Innholdet i helsesertifikatene
1. Helsesertifikatet nevnt i artikkel 208, 209 og 210 skal inneholde minst følgende opplysninger:
a) Opprinnelsesanlegg eller -sted, bestemmelsesanlegg eller -sted og dersom det er relevant for spredningen av sykdommer, alle anlegg eller steder som besøkes underveis.
b) En beskrivelse av de berørte akvatiske dyrene, herunder art og kategori.
c) Mengden akvatiske dyr (antall, volum eller vekt).
d) Opplysninger som er nødvendige for å vise at de akvatiske dyrene oppfyller de relevante kravene til dyrehelse for forflytning i henhold til avsnitt 1–4 (artikkel 191–207).
2. Helsesertifikatet kan inneholde andre opplysninger som kreves i samsvar med annet unionsregelverk.
Et helsesertifikat for akvatiske dyr skal inneholde informasjon om hvor dyrene kommer fra, hvor de skal, og steder de besøker. Det skal beskrive dyrenes art, kategori og mengde, samt dokumentere at helsekravene for forflytning er oppfylt.AI
Artikkel 213
Delegering av myndighet og gjennomføringsrettsakter som gjelder innholdet i helsesertifikater
1. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til innholdet i helsesertifikater som nevnt i artikkel 212 nr. 1, om følgende:
a) Nærmere regler for innholdet i nevnte helsesertifikater fastsatt i artikkel 212 nr. 1 for ulike arter og kategorier av akvatiske dyr.
b) Ytterligere opplysninger som skal inntas i helsesertifikatet fastsatt i artikkel 212 nr. 1.
2. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for standardskjemaene for helsesertifikater.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
EU-kommisjonen kan bestemme hva som skal stå i helsesertifikater for ulike typer vannlevende dyr. De kan også fastsette hvordan skjemaene for disse sertifikatene skal se ut.AI
Artikkel 214
Delegering av myndighet når det gjelder bestemte typer forflytninger av akvatiske dyr til bestemmelsesstedet
Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til bestemte tiltak som skal utfylle kravene til utstedelse av helsesertifikater fastsatt i artikkel 208 og 209, for følgende typer forflytninger av akvatiske dyr:
a) Forflytninger av akvatiske dyr som skal sendes tilbake til opprinnelsesstedet eller flyttes til et annet sted, av én eller flere av følgende årsaker: i) Den planlagte transporten ble uventet avbrutt av dyrevelferdshensyn. ii) Uforutsette ulykker eller hendelser under transporten. iii) De ble avvist på bestemmelsesstedet i en annen medlemsstat eller ved Unionens yttergrense. iv) De ble avvist i et tredjeland eller et territorium.
b) Forflytninger av akvakulturdyr beregnet på utstillinger eller idretts- eller kulturarrangementer eller tilsvarende arrangementer, og påfølgende tilbakesending av dem til opprinnelsesstedet.
Kommisjonen kan vedta utfyllende regler for helsesertifikater ved spesielle flyttinger av akvatiske dyr. Dette gjelder blant annet ved uventede avbrudd i transporten, avvisning på destinasjonen eller flytting til utstillinger og kulturarrangementer.AI
Artikkel 215
Driftsansvarliges plikt til å samarbeide med vedkommende myndigheter med henblikk på utstedelse av helsesertifikat
Driftsansvarlige skal
a) gi vedkommende myndighet alle opplysninger som er nødvendige for å fylle ut helsesertifikatet fastsatt i artikkel 208 og 209 og i regler vedtatt i henhold til artikkel 211, 213 og 214, før den planlagte forflytningen,
b) om nødvendig sørge for at de aktuelle akvatiske dyrene gjennomgår dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll i henhold til artikkel 216 nr. 3 og regler vedtatt i henhold til artikkel 216 nr. 4.
Den som er ansvarlig for driften, må gi myndighetene nødvendig informasjon for å utstede helsesertifikat før flytting av dyr. Ved behov skal driftsansvarlig sørge for at akvatiske dyr gjennomgår kontroll av dokumenter, identitet og fysisk tilstand.AI
Artikkel 216
Vedkommende myndighets ansvar for utstedelse av helsesertifikat, og delegerte rettsakter
1. Vedkommende myndighet skal på anmodning fra en driftsansvarlig utstede et helsesertifikat for forflytning av akvatiske dyr når dette kreves etter artikkel 208 og 209 eller regler vedtatt i henhold til artikkel 211 og 214, forutsatt at følgende krav til dyrehelse er oppfylt, alt etter hva som er relevant:
a) Kravene i artikkel 191, artikkel 192 nr. 1, artikkel 193, 195, 196, artikkel 197 nr. 1, artikkel 198, 199, artikkel 200 nr. 1 og 2, artikkel 201, artikkel 203 nr. 1 og artikkel 204 nr. 1 og 2.
b) Kravene i delegerte rettsakter vedtatt i henhold til artikkel 192 nr. 2, artikkel 197 nr. 3, artikkel 200 nr. 3, artikkel 201 nr. 3, artikkel 202 nr. 3, artikkel 203 nr. 2, artikkel 204 nr. 3 og artikkel 205.
c) Kravene i gjennomføringsrettsakter vedtatt i henhold til artikkel 206.
2. Helsesertifikatene skal
a) være kontrollert, stemplet og undertegnet av en offentlig veterinær,
b) være gyldige i tidsrommet fastsatt i reglene vedtatt i henhold til nr. 4 bokstav c), der de akvatiske dyrene som omfattes av sertifikatet, skal fortsette å oppfylle dyrehelsegarantiene i det.
3. Før helsesertifikatet undertegnes, skal den berørte offentlige veterinæren kontrollere, ved dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll som fastsatt i delegerte rettsakter vedtatt i henhold til nr. 4, der det er relevant, at de akvatiske dyrene helsesertifikatet gjelder, oppfyller kravene i dette kapittelet, idet det tas hensyn til artene og kategoriene av de berørte akvatiske dyrene og kravene til dyrehelse.
4. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264, der det fastsettes regler for
a) de ulike typene dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll og undersøkelser for ulike arter og kategorier av akvatiske dyr som den offentlige veterinæren må utføre i samsvar med nr. 3, for å kontrollere samsvar med kravene i dette kapittelet,
b) fristene for å gjennomføre slik dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll og undersøkelser, og utstedelse av helsesertifikater av den offentlige veterinæren før forflytning av forsendelser av akvatiske dyr,
c) gyldighetstiden for helsesertifikater.
Artikkel 217
Elektroniske helsesertifikater
Elektroniske helsesertifikater som produseres, håndteres og overføres ved hjelp av TRACES, kan erstatte ledsagende helsesertifikater i henhold til artikkel 216 nr. 1 dersom det elektroniske helsesertifikatet
a) inneholder alle de opplysningene som standardskjemaet for helsesertifikatet skal inneholde i samsvar med artikkel 212 nr. 1 og reglene vedtatt i henhold til artikkel 213,
b) sikrer sporbarhet for de aktuelle akvatiske dyrene og forbindelsen mellom disse dyrene og det elektroniske helsesertifikatet,
c) sikrer at vedkommende myndigheter i opprinnelsesmedlemsstaten, i medlemsstater som dyrene passerer gjennom, og i bestemmelsesmedlemsstaten har tilgang til de elektroniske dokumentene under hele transporten.
Elektroniske helsesertifikater via TRACES kan erstatte papirsertifikater for akvatiske dyr. Dette krever at dokumentet inneholder alle påkrevde opplysninger, sikrer sporbarhet og er tilgjengelig for myndighetene i alle berørte land under transporten.AI
Artikkel 218
Driftsansvarliges egenerklæring i forbindelse med forflytning av akvakulturdyr til andre medlemsstater, og delegerte rettsakter
1. Driftsansvarlige på opprinnelsesstedet skal utstede et egenerklæringsdokument for forflytning av akvakulturdyr fra deres opprinnelsessted i en medlemsstat til deres bestemmelsessted i en annen medlemsstat og skal sikre at det ledsager akvakulturdyrene, med mindre det kreves at de ledsages av et helsesertifikat i henhold til artikkel 208 og 209 eller regler vedtatt i henhold til artikkel 211 og 214.
2. Egenerklæringsdokumentet fastsatt i nr. 1 skal inneholde minst følgende opplysninger om de aktuelle akvakulturdyrene:
a) Deres opprinnelsessted, bestemmelsessted og eventuelle steder underveis.
b) Transportmiddel.
c) En beskrivelse av akvakulturdyrene og deres kategorier, arter og mengde (antall, volum eller vekt), alt etter hva som er relevant for de berørte dyrene.
d) Opplysninger som er nødvendige for å vise at akvakulturdyrene oppfyller kravene til forflytning i henhold til avsnitt 1–4 (artikkel 191–207).
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder følgende:
a) Nærmere regler for innholdet i egenerklæringsdokumentet fastsatt i nr. 2 for ulike arter og kategorier av akvakulturdyr.
b) Ytterligere opplysninger som skal inntas i egenerklæringsdokumentet, i tillegg til det som er fastsatt i nr. 2.
4. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for et standardskjema for egenerklæringsdokumentet fastsatt i nr. 1.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Den som er ansvarlig for driften skal lage et egenerklæringsdokument når akvakulturdyr flyttes mellom to medlemsstater. Dokumentet skal følge dyrene, med mindre det kreves helsesertifikat. Det skal inneholde informasjon om sted, transport og dyrenes art og mengde.AI
Artikkel 219
Driftsansvarliges meldingsplikt i forbindelse med forflytning av akvatiske dyr til andre medlemsstater
1. Andre driftsansvarlige enn transportører skal på forhånd melde planlagte forflytninger av akvatiske dyr fra én medlemsstat til en annen medlemsstat, til vedkommende myndighet i opprinnelsesmedlemsstaten dersom
a) de akvatiske dyrene skal være ledsaget av et helsesertifikat utstedt av vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten i samsvar med artikkel 208 og 209 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 211 og artikkel 214 nr. 2,
b) de akvatiske dyrene skal være ledsaget av et helsesertifikat for akvatiske dyr når de flyttes fra en restriksjonssone som nevnt i artikkel 208 nr. 2 bokstav a),
c) akvakulturdyrene og de viltlevende akvatiske dyrene som flyttes, er beregnet på i) et anlegg som skal registreres i samsvar med artikkel 173 eller godkjennes i samsvar med artikkel 176–179, ii) eller utsetting i naturen,
d) melding kreves i samsvar med delegerte rettsakter vedtatt i henhold til artikkel 221.
2. Med henblikk på meldingen nevnt i nr. 1 skal driftsansvarlig legge alle nødvendige opplysninger fram for vedkommende myndighet i opprinnelsesmedlemsstaten slik at den kan melde forflytningen til vedkommende myndighet i bestemmelsesstaten i samsvar med artikkel 220 nr. 1.
De som er ansvarlige for drift skal melde fra til myndighetene før akvatiske dyr flyttes til et annet medlemsland. Dette gjelder under visse vilkår, blant annet når dyrene skal ha helsesertifikat eller skal til et registrert anlegg eller utsettes i naturen.AI
Artikkel 220
Vedkommende myndighets plikt til å melde forflytninger av akvatiske dyr til andre medlemsstater
1. Vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten skal melde forflytninger av akvatiske dyr som nevnt i artikkel 219, til vedkommende myndighet i bestemmelsesstaten, med mindre et unntak er gitt i samsvar med artikkel 221 nr. 1 bokstav c) med hensyn til slik melding.
2. Meldingen nevnt i nr. 1 skal skje før den aktuelle forflytningen finner sted, og om mulig gjennom TRACES.
3. Medlemsstatene skal utpeke regioner til forvaltningen av meldingene om forflytning i samsvar med nr. 1.
4. Som unntak fra nr. 1 kan vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten tillate at den berørte driftsansvarlige helt eller delvis melder forflytninger av akvatiske dyr gjennom TRACES til vedkommende myndighet i bestemmelsesstaten.
Myndighetene i landet dyrene kommer fra må varsle myndighetene i landet dyrene skal til før transport av akvatiske dyr skjer. Meldingen skal som regel sendes via TRACES, men i noen tilfeller kan den ansvarlige for driften stå for meldingen.AI
Artikkel 221
Delegering av myndighet og gjennomføringsrettsakter som gjelder driftsansvarliges og vedkommende myndighets melding om forflytninger av akvatiske dyr
1. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) kravet om at driftsansvarlige i samsvar med artikkel 219 på forhånd skal melde om forflytning mellom medlemsstater av akvatiske dyr av andre arter eller kategorier enn dem som er nevnt i artikkel 219 nr. 1 bokstav a), b) og c), dersom det er nødvendig å kunne spore forflytningen av nevnte arter eller kategorier for å sikre oppfyllelse av kravene til dyrehelse fastsatt i dette kapittelet,
b) opplysningene som er nødvendige for å kunne melde om forflytning av akvatiske dyr i henhold til artikkel 219 og artikkel 220 nr. 1,
c) unntak fra meldingskravet fastsatt i artikkel 219 nr. 1 bokstav c) for arter og kategorier av akvatiske dyr eller typer forflytninger som utgjør en uvesentlig risiko,
d) nødrutiner for melding om forflytning av akvatiske dyr ved strømbrudd og andre forstyrrelser i TRACES,
e) kravene i forbindelse med medlemsstatenes utpeking av regioner som fastsatt i artikkel 220 nr. 3.
2. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for
a) nærmere opplysninger om meldinger i) fra driftsansvarlige til vedkommende myndighet i opprinnelsesmedlemsstaten om forflytning av akvatiske dyr i samsvar med artikkel 219, ii) fra vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten til bestemmelsesstaten om forflytning av akvatiske dyr i samsvar med artikkel 220 nr. 1,
b) fristene for i) driftsansvarliges framlegging av nødvendige opplysninger som nevnt i artikkel 219 nr. 2, for vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten, ii) meldingen om forflytning fra vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten som nevnt i artikkel 220 nr. 1.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
4
Artikkel 155
Viltlevende landdyr
1. Driftsansvarlige kan bare flytte viltlevende dyr fra et habitat i én medlemsstat til et habitat eller et anlegg i en annen medlemsstat dersom
a) forflytningen av de aktuelle viltlevende dyrene fra deres habitat gjennomføres på en slik måte at den ikke utgjør en vesentlig risiko for spredning av listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), eller nye sykdommer underveis eller på bestemmelsesstedet,
b) de viltlevende dyrene ikke kommer fra et habitat i en restriksjonssone som er underlagt forflytningsrestriksjoner for den dyrearten de tilhører, på grunn av forekomsten av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), eller av en ny sykdom som fastsatt i artikkel 70 nr. 2, og i eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 70 nr. 3 bokstav b), artikkel 71 nr. 3 og artikkel 83 nr. 3, eller nødtiltakene fastsatt i artikkel 257 og 258 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 259, med mindre det er gitt unntak i samsvar med disse reglene,
c) de viltlevende dyrene ledsages av et helsesertifikat eller andre dokumenter i tilfeller der utstedelse av helsesertifikat er nødvendig for å sikre at kravene til dyrehelse for forflytninger, som fastsatt i bokstav a) og b) i dette nummeret og reglene vedtatt i henhold til artikkel 156 nr. 1 bokstav c) og d), er oppfylt,
d) forflytningen meldes av vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten til vedkommende myndighet i bestemmelsesstaten, dersom utstedelse av helsesertifikat kreves i samsvar med reglene vedtatt i henhold til artikkel 156 nr. 1 bokstav c), og
e) vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten og vedkommende myndighet i bestemmelsesstaten er blitt enige om slik forflytning.
2. Dersom utstedelse av helsesertifikat kreves i samsvar med reglene vedtatt i henhold til artikkel 156 nr. 1 bokstav c), skal kravene fastsatt i artikkel 145 og 148, artikkel 149 nr. 1, 2 og 3 og artikkel 150 og i reglene vedtatt i henhold til artikkel 146, 147 og artikkel 149 nr. 4, gjelde for forflytning av viltlevende landdyr.
3. Dersom det kreves at forflytningen meldes i samsvar med nr. 1 bokstav d), skal kravene fastsatt i artikkel 152 og 153 og i de delegerte rettsaktene vedtatt i henhold til artikkel 154 nr. 1, gjelde for forflytning av viltlevende landdyr.
Artikkel 156
Delegering av myndighet når det gjelder forflytning av viltlevende landdyr
1. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) krav til dyrehelse ved forflytning av viltlevende landdyr i henhold til artikkel 155 nr. 1 bokstav a) og b),
b) krav til dyrehelse ved innførsel av viltlevende landdyr som flyttes fra naturen til et anlegg,
c) typer forflytning av viltlevende landdyr eller situasjoner der et helsesertifikat eller annet dokument skal ledsage forflytningen, og kravene med hensyn til innholdet i slike sertifikater eller andre dokumenter,
d) meldingen fra vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten til vedkommende myndighet i bestemmelsesstaten ved forflytning av viltlevende landdyr mellom medlemsstater, og de opplysningene som skal inngå i slik melding.
2. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for å angi kravene fastsatt i artikkel 155 og i delegerte rettsakter vedtatt i henhold til nr. 1 i denne artikkelen, om
a) standardskjemaene for helsesertifikater og andre dokumenter som skal ledsage forflytninger av viltlevende landdyr dersom dette er fastsatt i delegerte rettsakter vedtatt i henhold til nr. 1 bokstav c),
b) nærmere opplysninger om meldingen fra vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten og fristen for slike meldinger, dersom dette er fastsatt i regler vedtatt i samsvar med nr. 1 bokstav d).
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Kommisjonen har myndighet til å bestemme reglene for flytting av viltlevende landdyr. Dette gjelder krav til dyrehelse, dokumentasjon og varsling mellom land.AI
6
Artikkel 166
Generelle dyrehelsemessige forpliktelser for driftsansvarlige, og delegerte rettsakter
1. Driftsansvarlige skal treffe hensiktsmessige forebyggende tiltak for å sikre at produkter av animalsk opprinnelse ikke på noe stadium i produksjonen, bearbeidingen eller distribusjonen i Unionen, forårsaker spredning av følgende:
a) Listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) idet det tas hensyn til helsestatus på produksjons-, bearbeidings- eller bestemmelsesstedet.
b) Nye sykdommer.
2. Driftsansvarlige skal sikre at produkter av animalsk opprinnelse ikke kommer fra anlegg eller næringsmiddelforetak, eller innhentes fra dyr som kommer fra anlegg som er omfattet av følgende:
a) Nødtiltakene fastsatt i artikkel 257 og 258 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 259 med mindre reglene vedtatt i henhold til artikkel 259 åpner for unntak fra kravet fastsatt i nr. 1.
b) Forflytningsrestriksjoner som gjelder for holdte landdyr og produkter av animalsk opprinnelse i henhold til artikkel 32 nr. 1 bokstav c), artikkel 55 nr. 1 bokstav e), artikkel 56, artikkel 61 nr. 1 bokstav a), artikkel 62 nr. 1, artikkel 65 nr. 1 bokstav c), artikkel 70 nr. 1 bokstav b), artikkel 74 nr. 1 bokstav a), artikkel 76 nr. 2 bokstav b), artikkel 76 nr. 3, artikkel 79 og 81, artikkel 82 nr. 2 og 3 og i reglene vedtatt i henhold til artikkel 55 nr. 2, artikkel 63 og 67, artikkel 70 nr. 3, artikkel 71 nr. 3, artikkel 74 nr. 4, artikkel 76 nr. 5 og artikkel 83 nr. 2, med mindre unntak fra disse forflytningsrestriksjonene er gitt i samsvar med nevnte regler.
3. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med detaljerte krav som utfyller kravene nevnt i
a) nr. 1 om forebyggende tiltak, herunder risikoreduserende tiltak, og
b) nr. 2 om restriksjoner på forflytning av produkter av animalsk opprinnelse.
4. Når Kommisjonen vedtar de delegerte rettsaktene nevnt i nr. 3, skal følgende kriterier legges til grunn:
a) Den aktuelle listeførte sykdommen som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), og de artene som berøres av sykdommen.
b) De tilknyttede risikoene.
Artikkel 167
Driftsansvarliges plikter med hensyn til helsesertifikater, og delegerte rettsakter
1. Driftsansvarlige skal bare flytte følgende produkter av animalsk opprinnelse innenfor en medlemsstat eller til en annen medlemsstat dersom disse produktene ledsages av et helsesertifikat utstedt av vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten, i samsvar med nr. 3:
a) Produkter av animalsk opprinnelse som i) tillates flyttet fra en restriksjonssone som omfattes av nødtiltak som fastsatt i regler vedtatt i henhold til artikkel 259, ii) kommer fra dyrearter som er gjenstand for nevnte nødtiltak.
b) Produkter av animalsk opprinnelse som i) tillates flyttet fra en restriksjonssone som omfattes av tiltak for sykdomsbekjempelse i samsvar med artikkel 32 nr. 1, artikkel 55 nr. 1 bokstav f) ii), artikkel 56, artikkel 61 nr. 1 bokstav a), artikkel 62 nr. 1, artikkel 64, artikkel 65 nr. 1 bokstav c), artikkel 70 nr. 1 bokstav b), artikkel 74 nr. 1 bokstav a), artikkel 79 og 80 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 55 nr. 2, artikkel 63 og 67, artikkel 71 nr. 3, artikkel 74 nr. 4 og artikkel 83 nr. 2, ii) kommer fra dyrearter som er gjenstand for nevnte tiltak for sykdomsbekjempelse.
Vedkommende myndighet kan beslutte at et slikt sertifikat ikke trenger å bli utstedt for forflytning av produkter av animalsk opprinnelse innenfor den aktuelle medlemsstaten når myndigheten anser at et alternativt system sikrer at forsendelsen av slike produkter er sporbar, og at disse produktene oppfyller kravene til dyrehelse for slike forflytninger.
2. Driftsansvarlige skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at heygienesertifikatet nevnt i nr. 1 ledsager produktene av animalsk opprinnelse fra opprinnelses- til bestemmelsesstedet.
3. Vedkommende myndighet skal på anmodning fra driftsansvarlig utstede et helsesertifikat for forflytning av produkter av animalsk opprinnelse som nevnt i nr. 1, forutsatt at de relevante kravene nevnt i denne artikkelen er oppfylt.
4. Artikkel 148, 149 og 150 og reglene vedtatt i henhold til artikkel 146, 147 og artikkel 149 nr. 4 får anvendelse på utstedelse av helsesertifikat for forflytninger av produkter av animalsk opprinnelse som nevnt i nr. 1.
5. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder unntakene fra kravene til helsesertifikat som fastsatt i nr. 1 og vilkårene for slike unntak, med hensyn til forflytninger av produkter av animalsk opprinnelse som ikke utgjør en vesentlig risiko for spredning av listeførte sykdommer på grunn av
a) de typene produkter av animalsk opprinnelse dette gjelder,
b) risikoreduserende tiltak som benyttes for produktene av animalsk opprinnelse, som reduserer risikoen for spredning av sykdommer,
c) den tiltenkte bruken av produktene av animalsk opprinnelse,
d) bestemmelsesstedet for produktene av animalsk opprinnelse.
Artikkel 168
Innholdet i helsesertifikater, og delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter
1. Helsesertifikatet for produkter av animalsk opprinnelse fastsatt i artikkel 167 nr. 1 skal inneholde minst følgende opplysninger:
a) Opprinnelsesanlegget eller -stedet og bestemmelsesanlegget eller -stedet.
b) En beskrivelse av de produktene av animalsk opprinnelse dette gjelder.
c) Mengden produkter av animalsk opprinnelse.
d) Identifikasjon av produktene av animalsk opprinnelse dersom dette kreves i henhold til artikkel 65 nr. 1 bokstav h) eller i eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 67 annet ledd bokstav a).
e) Opplysningene som er nødvendige for å vise at produktene av animalsk opprinnelse oppfyller kravene med hensyn til forflytningsrestriksjoner i henhold til artikkel 166 nr. 2, og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 166 nr. 3.
2. Helsesertifikatet nevnt i nr. 1 kan inneholde andre opplysninger som kreves i samsvar med annet unionsregelverk.
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til de opplysningene som skal inntas i helsesertifikatet fastsatt i nr. 1.
4. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for standardskjemaene for helsesertifikater for produkter av animalsk opprinnelse som nevnt i nr. 1. Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Bestemmelsen fastsetter hvilken informasjon som skal stå i helsesertifikater for produkter av animalsk opprinnelse. Den beskriver minimumskravene til innhold og hvem som kan bestemme utformingen av skjemaene.AI
Artikkel 169
Melding om forflytninger av produkter av animalsk opprinnelse til andre medlemsstater
1. Driftsansvarlige skal
a) informere vedkommende myndighet i opprinnelsesmedlemsstaten før en planlagt forflytning av produkter av animalsk opprinnelse gjennomføres, dersom den aktuelle forsendelsen skal være ledsaget av et helsesertifikat i samsvar med artikkel 167 nr. 1,
b) legge fram alle nødvendige opplysninger slik at vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten kan melde den aktuelle forflytningen til vedkommende myndighet i bestemmelsesstaten i samsvar med nr. 2.
2. Vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten skal, før forflytningen og om mulig gjennom TRACES, melde til vedkommende myndighet i bestemmelsesstaten om forflytninger av produkter av animalsk opprinnelse i samsvar med reglene vedtatt i henhold til nr. 5 og 6.
3. Medlemsstatene skal med henblikk på forvaltningen av meldingene bruke regionene utpekt i samsvar med artikkel 153 nr. 3.
4. Artikkel 153 nr. 4 får anvendelse på driftsansvarliges melding om forflytninger av produkter av animalsk opprinnelse.
5. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) de opplysningene som er nødvendige for melding om forflytninger av produkter av animalsk opprinnelse i henhold til nr. 1,
b) nødrutiner for melding om forflytninger av produkter av animalsk opprinnelse ved strømbrudd og andre forstyrrelser i TRACES.
6. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for
a) de opplysningene som driftsansvarlige skal legge fram for vedkommende myndigheter i opprinnelsesmedlemsstaten, om forflytninger av produkter av animalsk opprinnelse i samsvar med nr. 1,
b) melding om forflytninger av produkter av animalsk opprinnelse som vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten skal gi til bestemmelsesstaten i samsvar med nr. 2,
c) fristene for i) den berørte driftsansvarliges framlegging av opplysningene nevnt i nr. 1, til vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten, ii) melding om forflytninger av produkter av animalsk opprinnelse som vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten skal gi i samsvar med nr. 2.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
7
Artikkel 170
Nasjonale tiltak for sykdomsbekjempelse og forflytning av dyr og avlsmateriale
1. Medlemsstatene står fritt til å treffe nasjonale tiltak for å bekjempe listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) og e), med hensyn til forflytninger av landdyr og avlsmateriale fra slike på sitt eget territorium.
2. De nasjonale tiltakene skal
a) ta hensyn til reglene om forflytning av dyr og avlsmateriale fastsatt i kapittel 3 (artikkel 124–154), kapittel 4 (artikkel 155–156) og kapittel 5 (artikkel 157–165), og ikke være i strid med disse reglene,
b) ikke være til hinder for forflytning av dyr og produkter mellom medlemsstatene,
c) ikke gå ut over det som er hensiktsmessig og nødvendig for å forhindre innføring og spredning av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) og e).
Landene kan innføre egne regler for å bekjempe spesifikke sykdommer ved flytting av landdyr og avlsmateriale. Disse reglene må følge overordnede rammer og må ikke hindre flytting av dyr og produkter mellom medlemslandene.AI
Artikkel 171
Nasjonale tiltak som har som formål å begrense virkningene av andre sykdommer enn listeførte sykdommer
Dersom en annen sykdom enn en listeført sykdom utgjør en vesentlig risiko for helsen til holdte landdyr i en medlemsstat, kan den berørte medlemsstaten treffe nasjonale tiltak for å bekjempe denne sykdommen og begrense forflytninger av holdte landdyr og avlsmateriale, forutsatt at disse tiltakene ikke
a) er til hinder for forflytningen av dyr og produkter mellom medlemsstatene,
b) går ut over det som er hensiktsmessig og nødvendig for å bekjempe sykdommen.
Hvis en sykdom utgjør en vesentlig risiko for helsen til landdyr, kan staten innføre tiltak for å bekjempe sykdommen. Dette kan inkludere begrensninger på flytting av dyr og avlsmateriale, så lenge tiltakene er nødvendige og ikke hindrer flytting mellom medlemsstater.AI
3
Artikkel 222
Generelle dyrehelsemessige forpliktelser for driftsansvarlige, og delegerte rettsakter
1. Driftsansvarlige skal treffe hensiktsmessige forebyggende tiltak for å sikre at produkter av animalsk opprinnelse fra andre akvatiske dyr enn levende akvatiske dyr ikke på noe stadium i produksjonen, bearbeidingen eller distribusjonen forårsaker spredning av
a) listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), idet det tas hensyn til helsestatus på produksjons-, bearbeidings- og bestemmelsesstedet,
b) nye sykdommer.
2. Driftsansvarlige skal sikre at produkter av animalsk opprinnelse fra andre akvatiske dyr enn levende akvatiske dyr ikke kommer fra anlegg eller næringsmiddelforetak, eller innhentes fra dyr som kommer fra slike anlegg eller næringsmiddelforetak, som er omfattet av
a) nødtiltakene fastsatt i artikkel 257 og 258 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 259, med mindre del VII (artikkel 257–262) åpner for unntak fra disse reglene,
b) forflytningsrestriksjoner som gjelder for akvatiske dyr og produkter av animalsk opprinnelse fra akvatiske dyr i henhold til artikkel 32 nr. 1 bokstav c), artikkel 55 nr. 1 bokstav e), artikkel 56, artikkel 61 nr. 1 bokstav a), artikkel 62 nr. 1, artikkel 65 nr. 1 bokstav c), artikkel 70 nr. 1 bokstav b), artikkel 74 nr. 1 bokstav a), artikkel 76 nr. 2 bokstav b), artikkel 76 nr. 3, artikkel 79 og 81, artikkel 82 nr. 2 og 3 samt i reglene vedtatt i henhold til artikkel 55 nr. 2, artikkel 63 og 67, artikkel 70 nr. 3, artikkel 71 nr. 3, artikkel 74 nr. 4, artikkel 76 nr. 5 og artikkel 83 nr. 2, med mindre unntak fra disse forflytningsrestriksjonene er gitt i samsvar med nevnte regler.
3. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med detaljerte krav som utfyller kravene nevnt i nr. 2, når det gjelder forflytninger av produkter av animalsk opprinnelse fra andre akvatiske dyr enn levende akvatiske dyr, med hensyn til
a) de sykdommene og artene av akvatiske dyr som berøres av de sykdommene som nødtiltak eller forflytningsrestriksjoner som nevnt i nr. 2, gjelder for,
b) typene produkter av animalsk opprinnelse fra akvatiske dyr,
c) de risikoreduserende tiltakene som benyttes for produktene av animalsk opprinnelse fra akvatiske dyr, på opprinnelses- og bestemmelsesstedet,
d) den tiltenkte bruken av produktene av animalsk opprinnelse fra akvatiske dyr,
e) bestemmelsesstedet for produktene av animalsk opprinnelse fra akvatiske dyr.
4. Denne artikkelen får ikke anvendelse på produkter av animalsk opprinnelse fra viltlevende akvatiske dyr som høstes eller fanges for direkte konsum.
Artikkel 223
Helsesertifikater og delegerte rettsakter
1. Driftsansvarlige skal bare flytte følgende produkter av animalsk opprinnelse fra andre akvatiske dyr enn levende akvatiske dyr, dersom disse produktene ledsages av et hygienesertifikat utstedt av vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten, i samsvar med nr. 3:
a) Produkter av animalsk opprinnelse fra akvatiske dyr som i) tillates å forlate en restriksjonssone som omfattes av nødtiltak som fastsatt i regler vedtatt i henhold til artikkel 259, ii) kommer fra akvatiske dyrearter som er gjenstand for nevnte nødtiltak.
b) Produkter av animalsk opprinnelse fra akvatiske dyr som i) tillates flyttet fra en restriksjonssone som omfattes av tiltak for sykdomsbekjempelse i samsvar med artikkel 32 nr. 1 bokstav c), artikkel 55 nr. 1 bokstav c), artikkel 56, artikkel 61 nr. 1 bokstav a), artikkel 62 nr. 1, artikkel 63 nr. 1, artikkel 65 nr. 1 bokstav c), artikkel 70 nr. 1 bokstav b), artikkel 74 nr. 1 bokstav a) og artikkel 79, samt regler vedtatt i henhold til artikkel 55 nr. 2, artikkel 63 og 67, artikkel 71 nr. 3, artikkel 74 nr. 4 og artikkel 83 nr. 2, og ii) kommer fra akvatiske dyrearter som er gjenstand for nevnte tiltak for sykdomsbekjempelse.
2. Som unntak fra nr. 1 skal et slikt sertifikat ikke kreves for forflytninger av produkter av animalsk opprinnelse fra viltlevende akvatiske dyr, forutsatt at
a) alternative risikoreduserende tiltak godkjent av vedkommende myndighet er innført for å sikre at nevnte forflytninger ikke utgjør noen risiko for spredning av listeførte sykdommer,
b) forsendelser av slike produkter er sporbare.
3. Driftsansvarlige skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at heygienesertifikatet nevnt i nr. 1 ledsager produktene av animalsk opprinnelse fra opprinnelses- til bestemmelsesstedet.
4. Vedkommende myndighet skal på anmodning fra driftsansvarlig utstede et helsesertifikat for forflytning av andre produkter av animalsk opprinnelse enn levende akvatiske dyr som nevnt i nr. 1, forutsatt at de relevante kravene nevnt i denne artikkelen er oppfylt.
5. Artikkel 212 og artikkel 214–217 og reglene vedtatt i henhold til artikkel 213 og artikkel 216 nr. 4 får anvendelse på utstedelsen av helsesertifikater for forflytninger av andre produkter av animalsk opprinnelse enn levende akvatiske dyr som nevnt i nr. 1.
6. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til krav og nærmere regler for det helsesertifikatet som skal ledsage andre produkter av animalsk opprinnelse enn viltlevende akvatiske dyr, som nevnt i nr. 1, idet det tas hensyn til
a) de typene produkter av animalsk opprinnelse dette gjelder,
b) de risikoreduserende tiltakene som benyttes for de berørte produktene, og som reduserer risikoen for spredning av sykdommer,
c) den tiltenkte bruken av disse produktene,
d) bestemmelsesstedet for disse produktene.
Artikkel 224
Innholdet i helsesertifikater, og delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter
1. Helsesertifikatet for produkter av animalsk opprinnelse fra andre akvatiske dyr enn viltlevende akvatiske dyr skal inneholde minst følgende opplysninger:
a) Opprinnelsesanlegget eller -stedet og bestemmelsesanlegget eller -stedet.
b) En beskrivelse av de produktene av animalsk opprinnelse dette gjelder.
c) Mengden (antall, volum eller vekt) av produkter av animalsk opprinnelse.
d) Identifikasjon av produktene av animalsk opprinnelse dersom dette kreves i henhold til artikkel 65 nr. 1 bokstav h), eller i eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 67.
e) Opplysningene som er nødvendige for å vise at de berørte produktene oppfyller kravene med hensyn til forflytningsrestriksjoner i henhold til artikkel 222 nr. 2, og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 222 nr. 3.
2. Helsesertifikatet nevnt i nr. 1 kan inneholde andre opplysninger som kreves i samsvar med annet unionsregelverk.
3. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder endring og supplering av de opplysningene som skal inntas i helsesertifikatet i henhold til nr. 1.
4. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for standardskjemaene for helsesertifikater i henhold til nr. 1.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Helsesertifikater for produkter fra akvatiske dyr skal inneholde spesifikke opplysninger om hvor produktene kommer fra og skal sendes, hva slags produkter det er, og mengden. Sertifikatet skal også vise at produktene oppfyller gjeldende regler for forflytning.AI
Artikkel 225
Melding om forflytning av produkter av animalsk opprinnelse til andre medlemsstater
1. Driftsansvarlige skal
a) informere vedkommende myndighet i opprinnelsesmedlemsstaten før en planlagt forflytning av produkter av animalsk opprinnelse fra andre akvatiske dyr enn levende akvatiske dyr gjennomføres, dersom den aktuelle forsendelsen skal være ledsaget av et helsesertifikat i samsvar med artikkel 223 nr. 1,
b) legge fram alle nødvendige opplysninger slik at vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten kan melde den aktuelle forflytningen til bestemmelsesstaten i samsvar med nr. 2.
2. Vedkommende myndighet i opprinnelsesstaten skal melde forflytninger av produkter av animalsk opprinnelse fra andre akvatiske dyr enn levende akvatiske dyr som nevnt i artikkel 220 nr. 1, til vedkommende myndighet i bestemmelsesstaten.
3. Artikkel 219 og 220 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 221 får anvendelse på meldingen av produkter av animalsk opprinnelse fra andre akvatiske dyr enn viltlevende akvatiske dyr.
Den som er ansvarlig for driften må informere myndighetene før produkter fra akvatiske dyr sendes til andre medlemsstater dersom det kreves helsesertifikat. Myndighetene i landet varene sendes fra skal deretter varsle myndighetene i landet varene skal til.AI
4
Artikkel 226
Nasjonale tiltak som har som formål å begrense virkningene av andre sykdommer enn listeførte sykdommer
1. Dersom en annen sykdom enn en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), utgjør en vesentlig risiko for akvatiske dyrs helse i en medlemsstat, kan den berørte medlemsstaten treffe nasjonale tiltak for å forhindre innføringen eller bekjempe spredningen av sykdommen.
Medlemsstatene skal sikre at nevnte nasjonale tiltak ikke går lenger enn det som er hensiktsmessig og nødvendig for å forhindre innføringen eller bekjempe spredningen av den aktuelle sykdommen i den berørte medlemsstaten.
2. Medlemsstatene skal på forhånd melde til Kommisjonen om eventuelle planlagte nasjonale tiltak som nevnt i nr. 1, som kan påvirke forflytningen av akvatiske dyr og produkter av animalsk opprinnelse fra akvatiske dyr mellom medlemsstatene.
3. Kommisjonen skal godkjenne og ved behov endre de nasjonale tiltakene nevnt i nr. 2 ved hjelp av gjennomføringsrettsakter. Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
4. Godkjenningen nevnt i nr. 3 skal bare gis dersom det er nødvendig å innføre restriksjoner på forflytninger mellom medlemsstater for å forhindre innføringen eller bekjempe spredningen av sykdommen nevnt i nr. 1, idet det tas hensyn til hvordan den aktuelle sykdommen og tiltakene som er truffet, vil påvirke Unionen.
En medlemsstat kan innføre egne tiltak for å stoppe sykdommer hos akvatiske dyr som utgjør en vesentlig risiko, selv om sykdommen ikke står på den offisielle listen. Tiltakene må ikke være strengere enn nødvendig og må godkjennes av Kommisjonen dersom de påvirker flytting av dyr og produkter mellom land.AI
III
Artikkel 227
Krav til dyrehelse som gjelder andre dyr samt avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse fra slike andre dyr
Dersom andre dyr er av en listeført art for en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), og disse andre dyrene eller deres avlsmateriale eller produkter av animalsk opprinnelse utgjør en risiko for folkehelsen eller dyrehelsen i Unionen, skal ett eller flere av følgende krav gjelde:
a) Kravene med hensyn til registrering, godkjenning, journalføring og registre for anlegg og transportører angitt i avdeling I kapittel 1 og avdeling II kapittel 1 (artikkel 84–101 og artikkel 172–175).
b) Kravene med hensyn til sporbarhet angitt i artikkel 108–111 og artikkel 117 for andre dyr, og artikkel 122 for avlsmateriale.
c) Kravene med hensyn til forflytning i) for andre dyr som hovedsakelig lever i et miljø på landjorden, eller som normalt rammes av sykdommer hos landdyr, idet det tas hensyn til kriteriene i artikkel 228 nr. 3 bokstav d) og e), kravene i avsnitt 1 (artikkel 124 og 125) og del IV avdeling I kapittel 3 avsnitt 6 (artikkel 137–142) og del IV avdeling I kapittel 4 (artikkel 155–156), ii) for andre dyr som hovedsakelig lever i et vannmiljø, eller som normalt rammes av sykdommer hos akvatiske dyr, idet det tas hensyn til kriteriene i artikkel 228 nr. 3 bokstav d) og e), kravene i del IV avdeling II kapittel 2 avsnitt 1–4 (artikkel 191–207), iii) for avlsmateriale, de generelle kravene til forflytninger angitt i artikkel 157 og 158 og de særlige kravene til forflytninger til andre medlemsstater angitt i artikkel 164 og 165, iv) for produkter av animalsk opprinnelse, de generelle dyrehelsemessige forpliktelsene for driftsansvarlige ved produksjon, bearbeiding og distribusjon i Unionen av produkter av animalsk opprinnelse angitt i artikkel 166 og 222.
d) Plikten for driftsansvarlige og vedkommende myndigheter til å utstede helsesertifikater og for driftsansvarlige når det gjelder egenerklæringer i) for andre dyr, i henhold til reglene i artikkel 143–151 eller artikkel 208–218, ii) for avlsmateriale, i henhold til reglene i artikkel 161 og 162, iii) for produkter av animalsk opprinnelse, i henhold til reglene ►C1 til artikkel 31 nr. 1 ◄C1 eller artikkel 223 og 224.
e) Plikten for driftsansvarlige og vedkommende myndigheter til å melde forflytninger, idet det tas hensyn til kravene i artikkel 152, 153, 154, 163, 169, artikkel 219–221 og artikkel 225.
Artikkel 228
Delegering av myndighet og gjennomføringsrettsakter som gjelder krav til dyrehelse for andre dyr, og for avlsmateriale samt produkter av animalsk opprinnelse fra andre dyr
1. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til eventuelle særlige krav i henhold til artikkel 227 for andre dyr og for avlsmateriale eller produkter av animalsk opprinnelse fra disse dyrene, som er nødvendige for å redusere risikoen for listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d).
2. Kommisjonen kan vedta gjennomføringsrettsakter med nærmere regler for gjennomføring av tiltakene for forebygging og bekjempelse av sykdom i henhold til nr. 1.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
3. Når Kommisjonen vedtar de delegerte rettsaktene og gjennomføringsrettsaktene fastsatt i nr. 1 og 2, skal den legge følgende kriterier til grunn:
a) Artene eller kategoriene av andre dyr som er listeført i samsvar med artikkel 8 nr. 2 som listeførte arter for én eller flere listeførte sykdommer, som visse tiltak for forebygging og bekjempelse av sykdom fastsatt i denne forordningen, gjelder for.
b) Profilen for den aktuelle listeførte sykdommen som gjelder artene og kategoriene av andre dyr nevnt i bokstav a).
c) Om tiltak for forebygging og bekjempelse av sykdom lar seg gjennomføre, er tilgjengelige og effektive for de listeførte artene som omfattes av tiltakene.
d) Det land- eller vannmiljøet som disse andre dyrene vanligvis lever i.
e) De typene sykdommer som rammer slike andre dyr, som kan være enten sykdommer som normalt rammer landdyr eller akvatiske dyr, uansett hvilket miljø dyrene vanligvis lever i som nevnt i bokstav d).
Kommisjonen kan fastsette regler for dyrehelse, avlsmateriale og animalske produkter for å redusere risikoen for listeførte sykdommer hos andre dyr. Reglene skal baseres på faktorer som dyreart, sykdomsprofil, miljø og om tiltakene er effektive.AI
Kapittel V
Artikkel 229
Krav ved innførsel til Unionen av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse
1. Medlemsstatene skal tillate innførsel til Unionen av forsendelser av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse fra tredjeland eller territorier bare dersom forsendelsene oppfyller følgende krav, med mindre dyrene, avlsmaterialet eller produktene av animalsk opprinnelse omfattes av et unntak som er gitt i henhold til artikkel 239 nr. 2:
a) Uten hensyn til artikkel 230 nr. 2, de kommer fra et tredjeland eller et territorium som er listeført i samsvar med artikkel 230 nr. 1 for de berørte artene og kategoriene av dyr, det berørte avlsmaterialet eller de berørte produktene av animalsk opprinnelse, eller fra en sone eller et segment av disse.
b) De kommer fra anlegg som er godkjent og listeført, dersom slik godkjenning og oppføring på en liste kreves i henhold til artikkel 233.
c) De oppfyller kravene til dyrehelse for innførsel til Unionen fastsatt i artikkel 234 nr. 1 og i eventuelle delegerte rettsakter vedtatt i henhold til artikkel 234 nr. 2 dersom slike krav er fastsatt for det berørte dyret, avlsmaterialet eller produktet av animalsk opprinnelse.
d) De ledsages av et helsesertifikat og av erklæringer og andre dokumenter dersom dette kreves etter artikkel 237 nr. 1 eller i regler vedtatt i henhold til artikkel 237 nr. 4.
►M1
2. Driftsansvarlige som har ansvar for den aktuelle forsendelsen, skal forevise forsendelser av dyr, formeringsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse fra tredjestater eller territorier for offentlig kontroll i henhold til artikkel 47 i forordning (EU) 2017/625.
◄M1
Det stilles krav til dyr, avlsmateriale og animalske produkter som skal bringes inn i Unionen fra land utenfor. De må blant annet komme fra godkjente områder og anlegg, oppfylle helsekrav og ha med nødvendige sertifikater og dokumenter.AI
Artikkel 230
Lister over tredjeland og territorier som dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse tillates innført til Unionen fra, samt gjennomføringsrettsakter og delegerte rettsakter
1. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter utarbeide lister over tredjeland og territorier som bestemte arter og kategorier av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse tillates innført til Unionen fra, på grunnlag av følgende kriterier:
a) Dyrehelselovgivningen i det berørte tredjelandet eller territoriet og reglene for innførsel av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse til nevnte tredjeland eller territorium fra andre tredjeland og territorier.
b) Forsikringene som vedkommende myndighet i berørt tredjeland eller territorium gir, når det gjelder effektiv gjennomføring og kontroll av dyrehelseregelverket nevnt i bokstav a).
c) Vedkommende myndighets organisering, struktur, ressurser og rettslig myndighet i det berørte tredjelandet eller territoriet.
d) Framgangsmåtene for å utstede helsesertifikat i det berørte tredjelandet eller territoriet.
e) Dyrehelsestatusen i det berørte tredjelandet eller territoriet, eller soner eller segmenter av disse, med hensyn til i) listeførte sykdommer og nye sykdommer, ii) alle sider ved dyrehelsen og folkehelsen eller miljøsituasjonen i det berørte tredjelandet eller territoriet, eller soner eller segmenter av disse, som kan utgjøre en risiko for dyrehelsen eller folkehelsen eller miljøtilstanden i Unionen.
f) Hvilke garantier vedkommende myndighet i det berørte tredjelandet eller territoriet kan gi med hensyn til overholdelse av gjeldende relevante krav til dyrehelse i Unionen, eller anvendelsen av likeverdige krav.
g) Hvor raskt og regelmessig det berørte tredjelandet eller territoriet gir opplysninger om infeksjonssykdommer eller smittsomme sykdommer hos dyr på sitt territorium til Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE), særlig opplysninger om de sykdommene som er angitt i OIE-regelverket.
h) Resultatene av kontroller utført av Kommisjonen i det berørte tredjelandet eller territoriet.
i) Eventuelle erfaringer fra tidligere innførsler av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse fra det berørte tredjelandet eller territoriet og resultatene av offentlige kontroller som er utført på innførselsstedet til Unionen, av nevnte dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
2. Inntil listene fastsatt i nr. 1 er vedtatt, og dersom disse listene ikke er utarbeidet i henhold til unionsregelverket nevnt i artikkel 270 nr. 2, skal medlemsstatene bestemme hvilke tredjeland og territorier bestemte arter og kategorier av dyr, avlsmateriale eller produkter av animalsk opprinnelse kan innføres til Unionen fra.
I henhold til første ledd i dette nummeret skal medlemsstatene ta hensyn til kriteriene for oppføring på listene av tredjeland og territorier fastsatt i nr. 1 bokstav a)–i).
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder unntak fra nr. 2, for å begrense medlemsstatenes mulighet til å bestemme hvilke tredjeland og territorier en bestemt art eller kategori av dyr, avlsmateriale eller produkt av animalsk opprinnelse kan innføres til Unionen fra, når det er nødvendig på grunn av den risikoen som den bestemte arten eller kategorien av dyr, avlsmaterialet eller produktet av animalsk opprinnelse utgjør.
Artikkel 231
Opplysninger som skal inngå i listene over tredjeland og territorier
Kommisjonen skal angi følgende opplysninger for hvert tredjeland og hvert territorium på listene i henhold til artikkel 230 nr. 1:
a) De artene og kategoriene av dyr, avlsmateriale eller produkter av animalsk opprinnelse som kan innføres til Unionen fra tredjelandet eller territoriet.
b) Om dyrene, avlsmaterialet eller produktene av animalsk opprinnelse angitt i samsvar med bokstav a) kan innføres til Unionen fra hele tredjelandets territorium eller hele territoriet, eller fra bare én eller flere soner eller ett eller flere segmenter av dette.
c) Særlige vilkår og dyrehelsegarantier med hensyn til listeførte sykdommer.
Regelen bestemmer hvilken informasjon som skal stå på listene over land utenfor EU som kan sende dyr og dyreprodukter til EU. Dette inkluderer hvilke arter som er tillatt, hvor i landet de kommer fra, og krav til dyrehelse.AI
Artikkel 232
Midlertidig og permanent fjerning av tredjeland og territorier fra listene, og gjennomføringsrettsakter
1. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fjerne et land eller territorium fra listene i henhold til artikkel 230 nr. 1 eller midlertidig stanse innførselen til Unionen av dyr, avlsmateriale eller produkter av animalsk opprinnelse fra et tredjeland eller et territorium, eller en sone eller et segment av disse, av en av følgende årsaker:
a) Det berørte tredjelandet eller territoriet, eller én eller flere soner eller ett eller flere segmenter av disse, oppfyller ikke lenger kriteriene fastsatt i artikkel 230 nr. 1, dersom det er relevant for innførsel til Unionen av en bestemt art eller kategori av dyr, avlsmateriale eller produkt av animalsk opprinnelse.
b) Dyrehelsesituasjonen i det berørte tredjelandet eller territoriet, eller i en sone eller et segment av disse, er slik at midlertidig eller permanent fjerning fra listene er nødvendig for å beskytte dyrehelsestatusen i Unionen.
c) Kommisjonen har bedt det berørte tredjelandet eller territoriet om å legge fram ajourførte opplysninger om dyrehelsesituasjonen og andre forhold nevnt i artikkel 230 nr. 1, og tredjelandet eller territoriet har ikke gitt slike opplysninger.
d) Det berørte tredjelandet eller territoriet har nektet å godta at Kommisjonen utfører kontroller på dets territorium på vegne av Unionen.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
2. I behørig begrunnede, tvingende hastetilfeller knyttet til en alvorlig risiko for at en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), skal innføres til Unionen, skal Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter med umiddelbar virkning i samsvar med prosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 3.
3. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter gjenoppføre et tredjeland eller et territorium, eller en sone eller et segment av disse, på listene i henhold til artikkel 230 nr. 1, som er blitt midlertidig fjernet fra listene, eller kan på nytt tillate innførsel til Unionen av dyr, avlsmateriale eller produkter av animalsk opprinnelse fra et tredjeland eller et territorium, eller fra en sone eller et segment av disse, som innførsel til Unionen var midlertidig stanset fra, av en av følgende årsaker:
a) Årsakene nevnt i nr. 1 bokstav a) eller c) forutsatt at det berørte tredjelandet eller territoriet viser at det oppfyller kriteriene for å være oppført på listen i henhold til artikkel 230 nr. 1.
b) Årsaken nevnt i nr. 1 bokstav b) forutsatt at det berørte tredjelandet eller territoriet gir hensiktsmessige garantier for at dyrehelsesituasjonen som var årsak til at det ble midlertidig eller permanent fjernet fra listen, er løst og ikke lenger utgjør en trussel mot dyrehelsen eller folkehelsen i Unionen.
c) Årsaken nevnt i nr. 1 bokstav d), forutsatt at i) det berørte tredjelandet eller territoriet har godtatt at Kommisjonen kan utføre kontroller på vegne av Unionen på sitt territorium, og ii) resultatene av Kommisjonens kontroller viser at det berørte tredjelandet eller territoriet, og sonene eller segmentene av disse, oppfyller kriteriene for å være oppført på listen i henhold til artikkel 230 nr. 1.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Artikkel 233
Godkjenning og listeføring av anlegg
1. Medlemsstatene skal bare tillate innførsel til Unionen av landdyr og avlsmateriale fra landdyr som kommer fra en type anlegg som det kreves godkjenning for i Unionen, i samsvar med artikkel 94 nr. 2 og reglene vedtatt i henhold til artikkel 94 nr. 3 og artikkel 95, dersom det aktuelle anlegget i det berørte tredjelandet eller territoriet
a) oppfyller krav til dyrehelse i tredjelandet eller territoriet som er likeverdige med reglene for samme type anlegg i Unionen,
b) er godkjent og listeført av vedkommende myndighet i avsenderlandet eller -territoriet, med mindre alternative risikoreduserende tiltak som er innført i nevnte tredjeland eller territorium, gir likeverdige garantier for dyrehelsen i Unionen.
2. Kommisjonen skal samle inn listene over godkjente anlegg nevnt i nr. 1 bokstav b) som er mottatt fra vedkommende myndigheter i berørte tredjeland eller territorier.
3. Kommisjonen skal gi medlemsstatene alle nye eller ajourførte lister over godkjente anlegg som er mottatt fra de berørte tredjelandene eller territoriene, og gjøre dem offentlig tilgjengelig.
4. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta nødvendige regler for å sikre ensartet anvendelse av nr. 1 bokstav b).
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Landdyr og avlsmateriale kan bare importeres fra land utenfor EU dersom anlegget de kommer fra oppfyller helsekrav som tilsvarer EU sine regler. Anlegget må normalt være godkjent og stå på en liste fra myndighetene i landet dyrene kommer fra.AI
Artikkel 234
Krav til dyrehelse ved innførsel til Unionen av arter og kategorier av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse
1. Kravene til dyrehelse for innførsel til Unionen av arter og kategorier av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse fra tredjeland eller territorier skal
a) være like strenge som kravene til dyrehelse i denne forordningen, og i reglene vedtatt i henhold til denne, som gjelder for forflytninger innenfor Unionen av berørte arter og kategorier av dyr, avlsmateriale eller produkter av animalsk opprinnelse, eller
b) gi garantier som er likeverdige med kravene til dyrehelse som gjelder for artene og kategoriene av dyr, avlsmaterialet eller produktene av animalsk opprinnelse fastsatt i del IV (artikkel 84–228) i denne forordningen.
2. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til krav til dyrehelse for
a) innførsel til Unionen av arter og kategorier av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse fra tredjeland eller territorier,
b) forflytning innenfor Unionen og håndtering av dyrene, avlsmaterialet og produktene av animalsk opprinnelse etter at de er innført til Unionen, dersom dette er nødvendig for å redusere risikoen i den forbindelse.
3. Inntil det vedtas delegerte rettsakter som fastsetter kravene til dyrehelse med hensyn til en bestemt art eller kategori av dyr, avlsmateriale eller produkt av animalsk opprinnelse i henhold til nr. 1, kan medlemsstatene etter en vurdering av de tilknyttede risikoene anvende nasjonale regler, forutsatt at disse reglene oppfyller kravene fastsatt i nevnte nummer, og forutsatt at de tar hensyn til forholdene nevnt i artikkel 235 og 236.
Regler for innførsel av dyr, avlsmateriale og animalske produkter til Unionen. Kravene til dyrehelse skal være like strenge som, eller likeverdige med, reglene som gjelder for flytting innenfor Unionen.AI
Artikkel 235
Forhold som skal tas i betraktning i delegerte rettsakter i henhold til artikkel 234 når det gjelder innførsel av dyr til Unionen
Kommisjonen skal i delegerte rettsakter i henhold til artikkel 234 nr. 2 ta følgende forhold i betraktning ved fastsettelse av krav til dyrehelse ved innførsel til Unionen av bestemte arter og kategorier av dyr:
a) De listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) og nye sykdommer.
b) Helsestatusen i Unionen når det gjelder de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) og nye sykdommer.
c) De listeførte artene for de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) og nye sykdommer.
d) De berørte dyrenes alder og kjønn.
e) De berørte dyrenes opprinnelse.
f) Den berørte typen anlegg og produksjon på opprinnelses- og bestemmelsesstedet.
g) Det tiltenkte bestemmelsesstedet.
h) Den tiltenkte bruken av berørte dyr.
i) Eventuelle risikoreduserende tiltak som er innført i opprinnelses- eller transittredjelandene eller -territoriene, eller etter de berørte dyrenes ankomst på Unionens territorium.
j) Krav til dyrehelse som gjelder for forflytninger innenfor Unionen av disse dyrene.
k) Andre epidemiologiske faktorer.
l) Internasjonale dyrehelsestandarder for handel som er relevante for disse artene og kategoriene av dyr.
Bestemmelsen beskriver hva Kommisjonen må vurdere når det skal fastsettes krav til dyrehelse for dyr som importeres til Unionen. Dette inkluderer faktorer som sykdommer, dyrenes opprinnelse og risikoreduserende tiltak.AI
Artikkel 236
Forhold som skal tas i betraktning i delegerte rettsakter i henhold til artikkel 234 når det gjelder innførsel til Unionen av avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse
Kommisjonen skal i delegerte rettsakter i henhold til artikkel 234 nr. 2 ta følgende forhold i betraktning ved fastsettelse av krav til dyrehelse ved innførsel til Unionen av avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse:
a) De listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) og nye sykdommer.
b) Helsestatusen hos de dyrene som avlsmaterialet eller produktene av animalsk opprinnelse kommer fra, og helsestatusen i Unionen når det gjelder de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) og nye sykdommer.
c) Typen og arten av særskilt avlsmateriale eller produkter av animalsk opprinnelse, behandlinger, bearbeidingsmetoder og andre risikoreduserende tiltak som er benyttet på opprinnelses-, forsendelses- eller bestemmelsesstedet.
d) Typen anlegg og produksjon på opprinnelses- og bestemmelsesstedet.
e) Det tiltenkte bestemmelsesstedet.
f) Den tiltenkte bruken av avlsmaterialet eller produktene av animalsk opprinnelse.
g) Krav til dyrehelse som gjelder for forflytninger innenfor Unionen av avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse.
h) Andre epidemiologiske faktorer.
i) Internasjonale dyrehelsestandarder for handel som er relevante for avlsmaterialet eller produktene av animalsk opprinnelse.
Bestemmelsen beskriver hvilke faktorer som skal vurderes når det fastsettes krav til dyrehelse ved innførsel av avlsmateriale og animalske produkter til Unionen. Dette inkluderer vurderinger av sykdommer, helsestatus, produksjonsmetoder og internasjonale standarder.AI
Artikkel 237
Helsesertifikater, erklæringer og andre dokumenter for innførsel til Unionen
1. Medlemsstatene skal bare tillate innførsel til Unionen av forsendelser av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse dersom forsendelsene er ledsaget av det ene eller begge av følgende:
a) Et helsesertifikat utstedt av vedkommende myndighet i opprinnelsestredjelandet eller -territoriet, med mindre det er gitt unntak etter nr. 4 bokstav a).
b) Erklæringer eller andre dokumenter, dersom dette kreves etter reglene vedtatt i henhold til nr. 4 bokstav b).
2. Medlemsstatene skal ikke tillate innførsel til Unionen av forsendelser av dyr, avlsmateriale eller produkter av animalsk opprinnelse med mindre helsesertifikatet nevnt i nr. 1 bokstav a) har blitt kontrollert og undertegnet av en offentlig veterinær i et tredjeland eller et territorium i samsvar med sertifiseringskrav som er likeverdige med dem som er fastsatt i artikkel 149 nr. 3 eller artikkel 216 nr. 3, og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 149 nr. 4 eller artikkel 216 nr. 4.
3. Medlemsstatene skal tillate at elektroniske helsesertifikater som er utarbeidet, håndtert og overført ved hjelp av TRACES, erstatter ledsagende helsesertifikater som nevnt i nr. 1, dersom slike elektroniske helsesertifikater
a) inneholder alle opplysninger som helsesertifikatet nevnt i nr. 1 bokstav a) skal inneholde i samsvar med artikkel 238 nr. 1 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 238 nr. 3,
b) sikrer sporbarhet for forsendelsene av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse, og knytter disse forsendelsene til det elektroniske helsesertifikatet.
4. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder følgende:
a) Unntak fra helsesertifikatkravene fastsatt i nr. 1 bokstav a) og nr. 2 ved forsendelser av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse, og i særlige regler for utstedelse av helsesertifikater for slike forsendelser dersom de aktuelle forsendelsene utgjør en uvesentlig risiko for dyrehelsen eller folkehelsen i Unionen, på grunn av én eller flere av følgende faktorer: i) Artene og kategoriene av dyr, avlsmateriale eller produkter av animalsk opprinnelse dette gjelder. ii) Metodene for dyrehold og typene produksjon av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse. iii) Deres tiltenkte bruk. iv) Alternative risikoreduserende tiltak som er innført i opprinnelses- eller transittredjelandene eller -territoriene, eller etter deres ankomst på Unionens territorium, og som gir et like godt vern for dyrehelsen og folkehelsen i Unionen som denne forordningen fastsetter. v) Framlegging av garantier for at det berørte tredjelandet eller territoriet vil overholde kravene ved innførsel til Unionen, som vises på andre måter enn ved et helsesertifikat.
b) Regler om at forsendelser av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse som innføres til Unionen, skal være ledsaget av erklæringer eller andre dokumenter som er nødvendige for å vise at dyrene, avlsmaterialet eller produktene av animalsk opprinnelse det gjelder, oppfyller kravene til dyrehelse for innførsel til Unionen fastsatt i reglene vedtatt i henhold til artikkel 234 nr. 2.
Artikkel 238
Innholdet i helsesertifikatene
1. Helsesertifikatet nevnt i artikkel 237 nr. 1 bokstav a) skal inneholde minst følgende opplysninger:
a) Navn og adresse til i) opprinnelsesanlegget eller -stedet, ii) bestemmelsesanlegget eller -stedet, iii) eventuelt anlegg for oppsamling eller for hvile for de berørte holdte dyrene.
b) En beskrivelse av dyrene, avlsmaterialet eller produktene av animalsk opprinnelse det gjelder.
c) Antallet eller volumet av dyr, avlsmateriale eller produkter av animalsk opprinnelse det gjelder.
d) Eventuelt identifikasjon og registrering av dyrene, avlsmaterialet eller produktene av animalsk opprinnelse det gjelder.
e) Opplysninger som er nødvendige for å vise at dyrene, avlsmaterialet og produktene av animalsk opprinnelse det gjelder, oppfyller kravene til dyrehelse for innførsel til Unionen fastsatt i artikkel 229 og artikkel 234 nr. 1, og i reglene vedtatt i henhold til artikkel 234 nr. 2 og artikkel 239.
2. Helsesertifikatet nevnt i artikkel 237 nr. 1 bokstav a) kan inneholde andre opplysninger som kreves i samsvar med annet unionsregelverk.
3. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for
a) opplysninger som skal inntas i helsesertifikatet nevnt i artikkel 237 nr. 1 bokstav a), i tillegg til opplysningene nevnt i nr. 1 i denne artikkelen,
b) opplysninger som skal inntas i erklæringer eller andre dokumenter som nevnt i artikkel 237 nr. 1 bokstav b),
c) standardskjemaer for helsesertifikater, erklæringer og andre dokumenter nevnt i artikkel 237 nr. 1.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
4. Inntil det innføres regler i gjennomføringsrettsakter som vedtas i henhold til nr. 3, med hensyn til en bestemt art eller kategori av dyr, avlsmateriale eller produkt av animalsk opprinnelse, kan medlemsstatene etter en vurdering av tilknyttede risikoer benytte nasjonale regler, forutsatt at de nasjonale reglene oppfyller vilkårene fastsatt i nr. 1.
Artikkel 239
Unntak og ytterligere krav for visse kategorier av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse
1. For visse bestemte former for innførsel av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse kan det være at anvendelse av reglene fastsatt i artikkel 229 nr. 1, artikkel 233 og 237 ikke er tilstrekkelig, og det kan være nødvendig at Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter vedtar særlige regler som tar hensyn til de særlige risikoene, det endelige bestemmelsesstedet, typen sluttbruk og andre omstendigheter.
2. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til de særlige reglene nevnt i nr. 1 for unntakene fra kravene fastsatt i artikkel 229 nr. 1 og artikkel 233 og 237, og for innføring av ytterligere krav for innførsel til Unionen av følgende:
a) Dyr i) beregnet på sirkus, arrangementer, utstillinger, framvisning, oppvisninger og avgrensede anlegg, ii) beregnet på vitenskapelige eller diagnostiske formål, iii) som Unionen ikke er endelig bestemmelsessted for, iv) som kommer fra Unionen, og som flyttes til et tredjeland eller et territorium, og deretter flyttes tilbake til Unionen fra nevnte tredjeland eller territorium, v) som kommer fra Unionen, og som transporteres gjennom et tredjeland eller et territorium på vei til en annen del av Unionen, vi) som er beregnet på å holdes midlertidig på beite i nærheten av unionsgrensene, vii) som utgjør en uvesentlig risiko for dyrehelsestatusen i Unionen.
b) Produkter av animalsk opprinnelse i) beregnet på personlig bruk, ii) beregnet på å konsumeres av besetning og passasjerer på transportmidler som ankommer fra tredjeland eller territorier.
c) Avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse i) beregnet på å brukes som vareprøver, ii) beregnet på å brukes som prøver til forskning og diagnostikk, iii) som Unionen ikke er endelig bestemmelsessted for, iv) som kommer fra Unionen, og som flyttes til et tredjeland eller et territorium, og deretter flyttes tilbake til Unionen fra nevnte tredjeland eller territorium, v) som kommer fra Unionen, og som transporteres gjennom en tredjeland eller et territorium på vei til en annen del av Unionen, vi) som utgjør en uvesentlig risiko for dyrehelsestatusen i Unionen.
Disse delegerte rettsaktene skal ta hensyn til forholdene nevnt i artikkel 235 og 236.
3. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler
a) for standardskjemaer for helsesertifikater, erklæringer og andre dokumenter for de kategoriene dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse som er nevnt i nr. 2,
b) som angir koder fra Den kombinerte nomenklatur for produktene nevnt i nr. 1, dersom det ikke er fastsatt slike koder i andre relevante unionsregler.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
2
Artikkel 240
Sykdomsagenser og delegerte rettsakter
1. Driftsansvarlige, veterinærer, fagpersoner på området akvatiske dyrs helse og fagpersoner innen dyrefag som bringer sykdomsagenser til Unionen, skal
a) treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at innførselen av sykdomsagenser til Unionen ikke utgjør en risiko for dyrehelsen eller folkehelsen i Unionen når det gjelder listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) og nye sykdommer,
b) treffe hensiktsmessige tiltak for å forebygge og bekjempe sykdom for å sikre at innførselen av slike sykdomsagenser til Unionen ikke er forbundet med en risiko for bioterrorisme.
Dette nummeret får også anvendelse på enhver annen fysisk eller juridisk person som med forsett bringer slike agenser inn i Unionen.
2. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder krav ved innførsel til Unionen av sykdomsagenser, med hensyn til
a) emballering av sykdomsagenser,
b) andre risikoreduserende tiltak som kreves for å forhindre utslipp og spredning av sykdomsagenser.
De som bringer sykdomsagenser inn i Unionen må sikre at dette ikke utgjør en risiko for dyrehelsen eller folkehelsen. Det skal også tas tiltak for å hindre at innførselen kan knyttes til bioterrorisme.AI
Artikkel 241
Plantemateriale samt delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter
1. Medlemsstatene skal treffe tiltak for å begrense innførsel til Unionen av forsendelser med plantemateriale ved en ugunstig sykdomssituasjon i tredjeland eller territorier når det gjelder listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) eller nye sykdommer, når dette kreves i de reglene som er vedtatt i samsvar med nr. 3.
2. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til tiltakene nevnt i nr. 1, som fastsetter følgende:
a) Særlige krav til dyrehelse ved innførsel til Unionen av plantemateriale som kan fungere som overføringsvei for listeførte eller nye sykdommer.
b) Krav i forbindelse med i) utstedelse av helsesertifikater, idet det tas hensyn til reglene fastsatt i artikkel 237 nr. 1 bokstav a) og artikkel 237 nr. 2 og 3, eller ii) erklæringer eller andre dokumenter, idet det tas hensyn til reglene fastsatt i artikkel 237 nr. 1 bokstav b).
3. Kommisjonen skal utarbeide kravene til dyrehelse fastsatt i nr. 2 på grunnlag av følgende kriterier:
a) Om en listeført eller ny sykdom som kan overføres gjennom plantemateriale, utgjør en alvorlig risiko for dyrs og menneskers helse i Unionen.
b) Sannsynligheten for at dyr av listeførte arter for en bestemt listeført sykdom eller ny sykdom vil komme i direkte eller indirekte kontakt med plantematerialet nevnt i nr. 2.
c) Om alternative risikoreduserende tiltak for nevnte plantemateriale, som kan fjerne eller redusere risikoen for overføring nevnt i bokstav a), er tilgjengelige og effektive.
4. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler som angir koder fra Den kombinerte nomenklatur for plantematerialet nevnt i nr. 2, dersom det ikke er fastsatt slike koder i andre relevante unionsregler.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Artikkel 242
Transportmidler, utstyr, emballasjemateriale, transportvann og fôr, samt delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter
1. Driftsansvarlige som bringer dyr og produkter inn i Unionen, skal treffe hensiktsmessige og nødvendige sykdomsforebyggende tiltak under transport, som fastsatt i artikkel 125 nr. 1 og artikkel 192 nr. 1.
2. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder følgende:
a) Særlige krav til dyrehelse ved innførsel til Unionen for i) transportmidler for dyr og produkter, ii) utstyr, emballasjemateriale eller transportvann for dyr og produkter eller fôr som kan overføre dyresykdommer.
b) Krav i forbindelse med i) utstedelse av helsesertifikater, idet det tas hensyn til reglene fastsatt i artikkel 237 nr. 1 bokstav a) og artikkel 237 nr. 2 og 3, eller ii) erklæringer eller andre dokumenter, idet det tas hensyn til reglene fastsatt i artikkel 237 nr. 1 bokstav b).
3. Kommisjonen skal utarbeide kravene til dyrehelse fastsatt i nr. 2 i denne artikkelen ved en ugunstig sykdomssituasjon for én eller flere listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), eller nye sykdommer, som utgjør en alvorlig risiko for dyrs og menneskers helse i Unionen, i
a) et nabotredjeland eller et naboterritorium,
b) opprinnelsestredjelandet eller -territoriet,
c) et transittredjeland eller et transittterritorium.
4. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler som angir koder fra Den kombinerte nomenklatur for varene nevnt i nr. 2 bokstav a), dersom det ikke er fastsatt slike koder i andre relevante unionsregler.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
De som bringer dyr og produkter inn i Unionen må bruke nødvendige tiltak for å forebygge sykdom under transport. EU-kommisjonen kan fastsette spesifikke krav til transportmidler, utstyr, fôr og dokumentasjon dersom det er risiko for alvorlige sykdommer.AI
3
Artikkel 243
Eksport fra Unionen
1. Medlemsstatene skal treffe nødvendige tiltak for å sikre at eksport og reeksport fra Unionen til et tredjeland eller et territorium av dyr og produkter skjer i samsvar med reglene for forflytning av dyr og produkter mellom medlemsstater fastsatt i del IV (artikkel 84–228), idet det tas hensyn til dyrehelsestatusen i bestemmelsestredjelandet eller -territoriet, eller den relevante sonen eller segmentet av disse, når det gjelder de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d) og nye sykdommer.
2. Som unntak fra nr. 1 – og dersom vedkommende myndighet i et tredjeland eller et territorium som importerer de berørte dyrene og produktene, ber om det, eller dersom det fastsettes i de rettslige og forvaltningsmessige framgangsmåtene som gjelder i tredjelandet eller territoriet – kan eksport og reeksport fra Unionen skje i samsvar med gjeldende bestemmelser i nevnte tredjeland eller territorium, forutsatt at slik eksport eller reeksport ikke setter folkehelsen eller dyrehelsen i fare.
3. Dersom bestemmelsene i en bilateral avtale inngått mellom Unionen og et tredjeland eller et territorium får anvendelse, skal dyr og produkter som eksporteres fra Unionen til nevnte tredjeland eller territorium, overholde disse bestemmelsene.
►EØS
For EFTA-statene skal artikkel 243 lyde: «EFTA-statenes lovgivning om forebygging og bekjempelse av dyresykdommer som kan overføres til dyr eller mennesker, skal oppfylle de relevante krav i dyrehelseforordningen, herunder effektive tiltak for å sikre at dyr og produkter som er underlagt forflytningsrestriksjoner i en EU-medlemsstat, ikke kan eksporteres eller reeksporteres til et tredjeland via en EFTA-stat.»
◄EØS
Reglene bestemmer hvordan dyr og produkter skal sendes ut av EU/EØS til land utenfor. Som hovedregel skal eksporten følge EUs regler for flytting av dyr, men i visse tilfeller kan mottakerlandets egne regler gjelde.AI
Kapittel VI
1
Artikkel 244
Virkeområde for del VI
1. Denne delen får anvendelse på ikke-kommersielle forflytninger av kjæledyr til en medlemsstat fra en annen medlemsstat, eller fra et tredjeland eller et territorium.
2. Den får anvendelse uten hensyn til
a) rådsforordning (EF) nr. 338/97,
b) eventuelle nasjonale tiltak som medlemsstatene har truffet, offentliggjort og gjort tilgjengelig for offentligheten for å begrense forflytningen av visse arter eller raser av kjæledyr på grunnlag av andre hensyn enn dem som er knyttet til dyrehelsen.
Reglene gjelder for flytting av kjæledyr som ikke skjer i kommersielt øyemed. Dette inkluderer flytting mellom medlemsstater, eller fra et tredjeland eller territorium.AI
Artikkel 245
Alminnelige bestemmelser
1. Ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr som oppfyller kravene til dyrehelse fastsatt i denne delen, skal ikke forbys, begrenses eller hindres av andre dyrehelsemessige grunner enn dem som følger av anvendelsen av denne delen.
2. Dersom den ikke-kommersielle forflytningen av et kjæledyr utføres av en person med fullmakt, må den finne sted innen fem dager etter kjæledyreierens forflytning.
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med krav som utfyller reglene fastsatt i nr. 2, når det gjelder følgende:
a) Dokumentasjon på ikke-kommersiell forflytning av et kjæledyr som utføres av en person med fullmakt.
b) Unntak fra tidsrommet nevnt i nr. 2.
4. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette krav til utforming, språk og gyldighet for den skriftlige erklæringen som gir en person fullmakt til å utføre den ikke-kommersielle forflytningen av et kjæledyr på vegne av kjæledyreieren. Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
Ikke-kommersiell flytting av kjæledyr som oppfyller helsekravene skal ikke hindres. Hvis noen andre enn eieren flytter dyret på fullmakt, må dette skje innen fem dager etter at eieren selv har flyttet.AI
Artikkel 246
Høyeste antall kjæledyr
1. Det høyeste antallet kjæledyr av artene oppført i vedlegg I del A som kan flyttes i løpet av én ikke-kommersiell forflytning, skal ikke overstige fem.
2. Som unntak fra nr. 1 kan antallet kjæledyr av artene oppført i vedlegg I del A overstige fem dersom følgende vilkår er oppfylt:
a) Den aktuelle ikke-kommersielle forflytningen skjer med henblikk på å delta i en konkurranse, på en utstilling eller et idrettsarrangement, eller for trening til slikt arrangement.
b) Kjæledyreieren eller den berørte personen med fullmakt legger fram skriftlig bevis på at kjæledyrene er registrert enten for å delta på et arrangement som nevnt i bokstav a), eller er registrert hos en forening som organiserer slike arrangementer.
c) Kjæledyrene er eldre enn seks måneder.
3. For å forhindre at kommersielle forflytninger av kjæledyr av artene oppført i vedlegg I del B framstilles som ikke-kommersielle forflytninger i bedragersk hensikt, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til regler som angir det høyeste antallet kjæledyr av disse artene som kan flyttes i løpet av én ikke-kommersiell forflytning.
Hovedregelen er at man maksimalt kan flytte fem kjæledyr av visse arter ved en ikke-kommersiell forflytning. Det er mulig å flytte flere dersom dyrene skal delta i konkurranser, utstillinger eller idrettsarrangementer, og visse krav til dokumentasjon og alder er oppfylt.AI
2
Artikkel 247
Vilkår for ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr av artene oppført i vedlegg I del A
Kjæledyr av artene oppført i vedlegg I del A skal ikke flyttes til en medlemsstat fra en annen medlemsstat med mindre
a) dyrene er individuelt merket med et fysisk identifikasjonsmerke i samsvar med reglene vedtatt i henhold til artikkel 252 nr. 1 bokstav a),
b) de oppfyller de relevante forebyggende og risikoreduserende tiltakene vedtatt i henhold til artikkel 252 nr. 1 bokstav b) når det gjelder de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d),
c) de ledsages av et identifikasjonsdokument som er behørig utfylt og utstedt i samsvar med reglene vedtatt i henhold til artikkel 254 bokstav d).
Kjæledyr i utvalgte arter kan flyttes mellom medlemsstater dersom de er merket med et fysisk identifikasjonsmerke, oppfyller krav til forebyggende tiltak mot sykdommer og har med seg et korrekt utfylt identifikasjonsdokument.AI
Artikkel 248
Vilkår for ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr av artene oppført i vedlegg I del B
1. I den grad Kommisjonen har vedtatt en delegert rettsakt i henhold til artikkel 252 nr. 1 bokstav b) med hensyn til kjæledyr av en av artene oppført i vedlegg I del B, skal ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr av denne arten til en medlemsstat fra en annen medlemsstat være underlagt vilkårene fastsatt i nr. 2.
2. Kjæledyr av artene nevnt i nr. 1 kan bare flyttes til en medlemsstat fra en annen medlemsstat dersom
a) dyrene er identifisert eller beskrevet, enten hver for seg eller i grupper, i samsvar med reglene vedtatt i henhold til artikkel 252 nr. 1 bokstav a),
b) de oppfyller de relevante forebyggende og risikoreduserende tiltakene vedtatt i henhold til artikkel 252 nr. 1 bokstav b) når det gjelder de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d),
c) de ledsages av et identifikasjonsdokument som er behørig utfylt og utstedt i samsvar med reglene vedtatt i henhold til artikkel 254 bokstav d).
3. Inntil de relevante delegerte rettsaktene nevnt i nr. 1 vedtas, kan medlemsstatene benytte nasjonale regler ved ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr av artene oppført i vedlegg I del B til sitt territorium fra en annen medlemsstat, forutsatt at disse reglene
a) står i rimelig forhold til den risikoen for folkehelsen eller dyrehelsen som er forbundet med ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr av disse artene, og
b) ikke er strengere enn dem som gjelder for forflytninger av dyr av disse artene i samsvar med del IV.
Reglene beskriver vilkår for å flytte kjæledyr mellom medlemsstater uten kommersielt formål. Dyrene må være identifisert, følge forebyggende tiltak mot sykdom og ha med et gyldig identifikasjonsdokument.AI
3
Artikkel 249
Vilkår for ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr av artene oppført i vedlegg I del A
1. Kjæledyr av artene oppført i vedlegg I del A skal ikke flyttes til en medlemsstat fra et tredjeland eller et territorium med mindre
a) dyrene er individuelt merket med et fysisk identifikasjonsmerke i samsvar med reglene vedtatt i henhold til artikkel 252 nr. 1 bokstav a),
b) de oppfyller de relevante forebyggende og risikoreduserende tiltakene vedtatt i henhold til artikkel 252 nr. 1 bokstav b) når det gjelder de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d),
c) de ledsages av et identifikasjonsdokument som er behørig utfylt og utstedt i samsvar med reglene vedtatt i henhold til artikkel 254 bokstav d).
2. Kjæledyr av artene oppført i vedlegg I del A kan bare flyttes til en medlemsstat fra et annet tredjeland eller territorium enn dem som er listeført i henhold til artikkel 253 nr. 1 bokstav d), gjennom et innførselssted som er oppført på listen for dette formålet. Hver medlemsstat skal utarbeide en liste over disse innførselsstedene på sitt territorium og skal gjøre listen tilgjengelig for offentligheten.
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til vilkårene for unntak fra nr. 2 i denne artikkelen.
Kjæledyr av visse arter må oppfylle krav til merking, helsetiltak og dokumentasjon for å flyttes fra et tredjeland til en medlemsstat. Noen dyr må i tillegg fraktes via godkjente innførselssteder.AI
Artikkel 250
Vilkår for ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr av artene oppført i vedlegg I del B
1. I den grad Kommisjonen har vedtatt en delegert rettsakt i henhold til artikkel 252 nr. 1 bokstav b) med hensyn til kjæledyr av en av artene oppført i vedlegg I del B, skal ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr av denne arten til en medlemsstat fra et tredjeland eller et territorium være underlagt vilkårene fastsatt i nr. 2 i denne artikkelen.
2. Kjæledyr av artene nevnt i nr. 1 kan bare flyttes til en medlemsstat fra et tredjeland eller et territorium dersom
a) dyrene er identifisert eller beskrevet, enten hver for seg eller i grupper, i samsvar med reglene vedtatt i henhold til artikkel 252 nr. 1 bokstav a),
b) de oppfyller de relevante forebyggende og risikoreduserende tiltakene vedtatt i henhold til artikkel 252 nr. 1 bokstav b) når det gjelder de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d),
c) de ledsages av et identifikasjonsdokument som er behørig utfylt og utstedt i samsvar med reglene vedtatt i henhold til artikkel 254 bokstav d),
d) de, når de kommer fra et annet tredjeland eller territorium enn dem som er listeført i henhold til artikkel 253 nr. 1 bokstav d), innføres via et innførselssted som er oppført på listen for dette formålet. Hver medlemsstat skal utarbeide en liste over disse innførselsstedene på sitt territorium og skal gjøre listen tilgjengelig for offentligheten.
3. Inntil de relevante delegerte rettsaktene nevnt i nr. 1 vedtas, kan medlemsstatene benytte nasjonale regler ved ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr av artene oppført i vedlegg I del B til sitt territorium fra et tredjeland eller et territorium, forutsatt at disse reglene
a) står i rimelig forhold til den risikoen for folkehelsen eller dyrehelsen som er forbundet med ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr av disse artene, og
b) ikke er strengere enn dem som gjelder for innførsel til Unionen av dyr av disse artene i samsvar med del IV.
Artikkel 251
Unntak fra vilkårene for ikke-kommersielle forflytninger av kjæledyr mellom visse stater og territorier
Som unntak fra artikkel 249 og 250 kan ikke-kommersielle forflytninger av kjæledyr mellom følgende stater og territorier fortsette på vilkårene fastsatt i de nasjonale reglene i disse statene og territoriene:
a) San Marino og Italia.
b) Vatikanstaten og Italia.
c) Monaco og Frankrike.
d) Andorra og Frankrike.
e) Andorra og Spania.
f) Norge og Sverige.
g) Færøyene og Danmark.
h) Grønland og Danmark.
Enkelte land og territorier har egne nasjonale regler for ikke-kommersiell flytting av kjæledyr. Dette gjelder for spesifikke kombinasjoner av land, inkludert Norge og Sverige.AI
4
Artikkel 252
Delegering av myndighet når det gjelder identifikasjon av kjæledyr samt forebyggende og risikoreduserende tiltak
1. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder følgende:
a) Nærmere artsspesifikke krav til i) identifikasjonsmerker for kjæledyr av artene oppført i vedlegg I i henhold til artikkel 247 bokstav a), artikkel 248 nr. 2 bokstav a), artikkel 249 nr. 1 bokstav a) og artikkel 250 nr. 2 bokstav a), ii) påsetting og bruk av identifikasjonsmerkene.
b) Nærmere artsspesifikke krav om forebyggende og risikoreduserende tiltak for å sikre at kjæledyrene ikke utgjør en vesentlig risiko for spredning av listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), grunnet forflytninger av kjæledyr av artene oppført i vedlegg I i henhold til artikkel 247 bokstav b), artikkel 248 nr. 2 bokstav b), artikkel 249 nr. 1 bokstav b) og artikkel 250 nr. 2 bokstav b).
2. Dersom det ved nye risikoer foreligger tvingende hasteårsaker, skal framgangsmåten fastsatt i artikkel 265 gjelde for reglene vedtatt i henhold til nr. 1 bokstav b).
3. De artsspesifikke forebyggende og risikoreduserende tiltakene som godkjennes ved en delegert rettsakt vedtatt i henhold til nr. 1 bokstav b), skal bygge på tilstrekkelige, pålitelige og validerte vitenskapelige opplysninger og benyttes ut fra den risikoen for folkehelsen og dyrehelsen som er forbundet med ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr som kan bli rammet av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d).
4. De delegerte rettsaktene nevnt i nr. 1 bokstav b) kan også omfatte
a) regler for kategorisering av medlemsstater eller deler av medlemsstater etter deres dyrehelsestatus samt overvåkings- og meldingssystemer med hensyn til visse sykdommer som kan spres ved forflytning av kjæledyr av artene oppført i vedlegg I,
b) vilkårene som medlemsstatene må oppfylle for fortsatt å kunne benytte de forebyggende og risikoreduserende tiltakene nevnt i nr. 1 bokstav b),
c) vilkårene for bruk og dokumentasjon av de forebyggende og risikoreduserende tiltakene nevnt i nr. 1 bokstav b),
d) vilkårene for å gi og der det er relevant, dokumentere unntak under visse nærmere angitte omstendigheter fra bruken av de forebyggende og risikoreduserende tiltakene nevnt i nr. 1 bokstav b),
e) kriteriene for å gi og dokumentere unntak under visse nærmere angitte omstendigheter fra vilkårene nevnt i artikkel 247–250.
Artikkel 253
Gjennomføringsrettsakter som gjelder forebyggende og risikoreduserende tiltak
1. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter når det gjelder kjæledyr av artene oppført i vedlegg I del A,
a) fastsette reglene for format, utforming og språk for de dokumentene som kreves i henhold til artikkel 252 nr. 4 bokstav c) og d),
b) vedta en liste over medlemsstater som oppfyller vilkårene nevnt i artikkel 252 nr. 4 bokstav d), og fjerne medlemsstater fra denne listen ved endringer i forbindelse med disse vilkårene,
c) vedta en liste over medlemsstater som overholder reglene for kategorisering av medlemsstater eller deler av medlemsstater som nevnt i artikkel 252 nr. 4 bokstav a), og fjerne medlemsstater fra denne listen ved endringer i forbindelse med disse reglene,
d) vedta en liste over tredjeland og territorier som oppfyller vilkårene nevnt i artikkel 252 nr. 4 bokstav d), og fjerne tredjeland og territorier fra denne listen ved endringer i forbindelse med disse vilkårene.
2. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter når det gjelder kjæledyr av artene oppført i vedlegg I del B, vedta en liste over tredjeland og territorier som oppfyller vilkårene nevnt i artikkel 252 nr. 4 bokstav d), og fjerne tredjeland eller territorier fra denne listen ved endringer i forbindelse med disse vilkårene.
3. Gjennomføringsrettsaktene nevnt i nr. 1 og 2 skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
4. I behørig begrunnede, tvingende hastetilfeller knyttet til en alvorlig risiko, skal Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter med umiddelbar virkning om ajourføring av listene nevnt i nr. 1 bokstav b) og d) i samsvar med prosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 3.
Kommisjonen bestemmer reglene for utforming av dokumenter for visse kjæledyr. De lager og oppdaterer lister over land og områder som oppfyller bestemte krav for forebygging og risikoreduksjon.AI
5
Artikkel 254
Delegering av myndighet når det gjelder identifikasjonsdokumenter
Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder
a) rubrikker for angivelse av de opplysningene som skal inntas i identifikasjonsdokumentene nevnt i artikkel 247 bokstav c), artikkel 248 nr. 2 bokstav c), artikkel 249 nr. 1 bokstav c) og artikkel 250 nr. 2 bokstav c),
b) distribusjonen av identifikasjonsdokumenter som ikke er utfylt, som nevnt i artikkel 247 bokstav c),
c) vilkårene for å gi unntak med hensyn til formatet for identifikasjonsdokumenter i henhold til artikkel 247 bokstav c) og artikkel 249 nr. 1 bokstav c),
d) utstedelsen, utfyllingen og eventuelt påtegningen av identifikasjonsdokumentene i henhold til artikkel 247 bokstav c), artikkel 248 nr. 2 bokstav c), artikkel 249 nr. 1 bokstav c) og artikkel 250 nr. 2 bokstav c).
Kommisjonen har myndighet til å bestemme hvordan identifikasjonsdokumenter for dyr skal se ut og brukes. Dette gjelder blant annet hvilken informasjon som skal stå i dokumentene, hvordan de distribueres og hvordan de skal utfylles.AI
Artikkel 255
Gjennomføringsrettsakter som gjelder identifikasjonsdokumenter
1. Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter som fastsetter standardskjemaet for identifikasjonsdokumentene nevnt i artikkel 247 bokstav c) og artikkel 249 nr. 1 bokstav c). Nevnte standardskjema skal inneholde rubrikkene nevnt i artikkel 254 bokstav a) og kravene til språk, utforming, gyldighet og sikkerhetselementer for identifikasjonsdokumentene.
2. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta
a) standardskjemaet for identifikasjonsdokumenter som nevnt i artikkel 248 nr. 2 bokstav c) og artikkel 250 nr. 2 bokstav c), som skal inneholde rubrikkene nevnt i artikkel 254 bokstav a), samt kravene til språk, utforming, gyldighet og sikkerhetselementer for identifikasjonsdokumentene,
b) reglene som er nødvendige for overgang til standardskjemaet for identifikasjonsdokumenter nevnt i artikkel 247 bokstav c).
3. Gjennomføringsrettsaktene nevnt i nr. 1 og 2 i denne artikkelen skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
EU-kommisjonen bestemmer hvordan dokumenter for identifikasjon av dyr skal se ut. Dette inkluderer krav til skjema, språk, utforming, gyldighet og sikkerhet.AI
6
Artikkel 256
Opplysningsplikt
1. Medlemsstatene skal gi offentligheten klare og lett tilgjengelige opplysninger om kravene til dyrehelse som skal gjelde for ikke-kommersielle forflytninger av kjæledyr, herunder følgende:
a) Vilkårene for visse unntak i henhold til artikkel 252 nr. 4 bokstav d).
b) Vilkårene for unntak i henhold til artikkel 252 nr. 4 bokstav e).
c) Kravene til påsetting av identifikasjonsmerkene nevnt i artikkel 252 nr. 1 bokstav a) ii).
d) Vilkårene for ikke-kommersiell forflytning til medlemsstatenes territorium av kjæledyr av artene nevnt i vedlegg I del B, slik disse er fastsatt i deres nasjonale regler i henhold til artikkel 248 nr. 3 og artikkel 250 nr. 3.
e) Vilkårene for ikke-kommersiell forflytning til medlemsstatenes territorium av kjæledyr fra visse stater og territorier, slik disse er fastsatt i deres nasjonale regler som nevnt i artikkel 251.
f) Alle relevante opplysninger om visse forebyggende og risikoreduserende tiltak nevnt i artikkel 252 nr. 1 bokstav b).
2. Medlemsstatene skal opprette internettbaserte informasjonssider med opplysningene nevnt i nr. 1, og skal gi Kommisjonen adressen til disse nettstedene.
3. Kommisjonen skal bistå medlemsstatene med å gjøre disse opplysningene tilgjengelige for allmennheten ved å legge ut følgende på sitt eget nettsted:
a) Lenkene til medlemsstatenes internettbaserte informasjonssider.
b) Opplysningene nevnt i nr. 1 bokstav a) og d), og de opplysningene som er gjort tilgjengelig for allmennheten som nevnt i artikkel 244 nr. 2 bokstav b), eventuelt på flere språk.
Medlemsstatene må gi lett tilgjengelig informasjon om reglene for å flytte kjæledyr privat. Informasjonen skal være tilgjengelig på internettsider, og Kommisjonen skal bidra med lenker og informasjon på sine nettsider.AI
Kapittel VII
Artikkel 257
Nødtiltak som skal treffes av vedkommende myndighet på territoriet der en listeført sykdom eller en ny sykdom har brutt ut eller en fare har oppstått
1. Ved utbrudd av en listeført sykdom eller en ny sykdom eller ved forekomst av en fare som sannsynligvis vil utgjøre en alvorlig risiko for dyrehelsen eller folkehelsen, skal vedkommende myndighet i den berørte medlemsstaten, avhengig av situasjonens alvor og den gjeldende sykdommen eller faren, umiddelbart treffe ett eller flere av følgende nødtiltak for å forhindre spredning av sykdommen eller faren:
a) Når det gjelder listeførte sykdommer i) nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i del III avdeling II kapittel 1 (artikkel 53–71), ii) nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b), tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i artikkel 72–75 og artikkel 77–81 i del III avdeling II kapittel 2, iii) nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c), tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i artikkel 76–78 og artikkel 80 og 82 i del III avdeling II kapittel 2.
b) Når det gjelder nye sykdommer og farer i) restriksjoner på forflytning av dyr og produkter som kommer fra anlegg eller der det er relevant, restriksjonssoner eller segmenter der utbruddet har funnet sted eller faren har oppstått, og på transportmidler og annet materiell som kan ha kommer i kontakt med disse dyrene eller produktene, ii) karantene for dyr og isolasjon av produkter, iii) overvåkings- og sporbarhetstiltak, iv) ethvert nødtiltak for sykdomsbekjempelse fastsatt i del III avdeling II kapittel 1 (artikkel 53–71) som er hensiktsmessig.
c) Eventuelle andre nødtiltak som den anser som hensiktsmessige for effektivt å bekjempe og forebygge spredning av sykdommen eller faren.
2. Vedkommende myndighet nevnt i nr. 1 skal informere Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene
a) umiddelbart om ethvert utbrudd og enhver forekomst av en fare som nevnt i nr. 1,
b) uten opphold om de nødtiltakene som er truffet i henhold til nr. 1.
Artikkel 258
Nødtiltak som skal treffes av en annen medlemsstat enn den medlemsstaten der utbruddet har funnet sted eller faren har oppstått
1. Vedkommende myndighet i andre medlemsstater enn den medlemsstaten der utbruddet har funnet sted eller faren har oppstått som nevnt i artikkel 257 nr. 1, skal, avhengig av situasjonens alvor og den aktuelle sykdommen eller faren, treffe ett eller flere av nødtiltakene nevnt i artikkel 257 nr. 1 dersom den på sitt territorium påviser dyr eller produkter fra medlemsstaten nevnt i artikkel 257 nr. 1 eller transportmidler eller annet materiell som kan ha vært i kontakt med slike dyr eller produkter.
2. Når en alvorlig risiko foreligger og inntil Kommisjonen har truffet nødtiltak i samsvar med artikkel 259, kan vedkommende myndighet nevnt i nr. 1 på midlertidig grunnlag treffe nødtiltakene nevnt i artikkel 257 nr. 1, avhengig av situasjonens alvor med hensyn til dyr eller produkter som kommer fra anleggene eller et annet sted, eller dersom det er relevant, fra restriksjonssonene i medlemsstaten der utbruddet har funnet sted eller faren har oppstått som nevnt i artikkel 257 nr. 1, eller med hensyn til transportmidler eller annet materiell som kan ha kommet i kontakt med slike dyr.
3. En medlemsstat kan treffe tiltak som nevnt i artikkel 257 nr. 1 ved utbrudd i et tredjeland eller et territorium som grenser til Unionen, av en sykdom nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) eller en ny sykdom i dette tredjelandet eller territoriet, i den utstrekning disse tiltakene er nødvendige for å forhindre spredning av sykdommen til Unionens territorium.
4. Vedkommende myndighet nevnt i nr. 1 og vedkommende myndighet i medlemsstaten nevnt i nr. 3 skal informere Kommisjonen og øvrige medlemsstater
a) umiddelbart om et utbrudd eller forekomst av en fare som nevnt i nr. 1,
b) uten opphold om de nødtiltakene som er truffet i henhold til nr. 1 og 2.
Artikkel 259
Nødtiltak truffet av Kommisjonen
1. Ved et utbrudd eller forekomst av en fare som nevnt i artikkel 257 nr. 1, og ved nødtiltak truffet av vedkommende myndigheter i medlemsstatene i samsvar med artikkel 257 nr. 1 og artikkel 258 nr. 1, 2 og 3, skal Kommisjonen i følgende tilfeller gjennomgå situasjonen og de nødtiltakene som er truffet, og ved hjelp av en gjennomføringsrettsakt vedta ett eller flere av nødtiltakene fastsatt i artikkel 257 nr. 1 som gjelder de berørte dyrene og produktene samt transportmidler og annet materiell som kan ha kommet i kontakt med disse dyrene eller produktene:
a) Dersom Kommisjonen ikke er blitt informert om noen av tiltakene truffet i henhold til artikkel 257 nr. 1 og artikkel 258 nr. 1, 2 og 3.
b) Dersom Kommisjonen anser at tiltakene truffet i henhold til artikkel 257 nr. 1 og artikkel 258 nr. 1, 2 og 3, ikke er tilstrekkelige.
c) Dersom Kommisjonen anser at det er nødvendig å godkjenne eller erstatte de tiltakene som er truffet av vedkommende myndigheter i medlemsstatene i henhold til artikkel 257 nr. 1 og artikkel 258 nr. 1, 2 og 3, for å unngå uberettigede forstyrrelser i forflytningen av dyr og produkter.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
2. I behørig begrunnede, tvingende hastetilfeller knyttet til en alvorlig risiko for spredning av sykdom eller en fare, kan Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter med umiddelbar virkning i samsvar med artikkel 266 nr. 3.
Kommisjonen kan innføre egne nødtiltak ved utbrudd av dyresykdommer eller farer. Dette skjer dersom medlemsstatenes egne tiltak mangler, er utilstrekkelige eller må endres for å unngå unødvendige hindringer for transport av dyr og produkter.AI
Artikkel 260
Nødtiltak som skal treffes av vedkommende myndighet
Dersom vedkommende myndighet i en medlemsstat får kjennskap til dyr eller produkter fra et tredjeland eller et territorium, eller transportmidler eller materiell som kan ha kommet i kontakt med slike dyr eller produkter, og som sannsynligvis vil utgjøre en alvorlig risiko i Unionen som følge av mulig infeksjon eller kontaminering av listeførte sykdommer eller nye sykdommer eller farer, skal den gjøre følgende:
a) Umiddelbart treffe ett eller flere av følgende nødtiltak for å redusere risikoen, avhengig av situasjonens alvor: i) Destruering av berørte dyr og produkter. ii) Karantene for dyr og isolasjon av produkter. iii) Overvåkings- og sporbarhetstiltak. iv) Ved behov hensiktsmessige tiltak for sykdomsbekjempelse nevnt i del III avdeling II kapittel 1 (artikkel 53–71). v) Eventuelle andre nødtiltak som den anser som hensiktsmessige for å forhindre spredning av sykdommen eller faren til Unionen.
b) Umiddelbart informere Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om risikoene forbundet med de berørte dyrene og produktene samt opprinnelsen til slike dyr og produkter gjennom TRACES, og uten opphold informere om nødtiltakene truffet i henhold til bokstav a).
Myndighetene skal iverksette raske tiltak dersom dyr, produkter eller utstyr fra land utenfor EU utgjør en alvorlig smitterisiko. Dette kan innebære alt fra destruering og karantene til overvåking for å hindre spredning av sykdom.AI
Artikkel 261
Nødtiltak truffet av Kommisjonen
1. Dersom en listeført sykdom, en ny sykdom eller en fare som sannsynligvis vil utgjøre en alvorlig risiko oppstår eller spres i et tredjeland eller et territorium, eller dersom et annet tungtveiende dyre- eller folkehelsemessig hensyn tilsier det, kan Kommisjonen ved hjelp av en gjennomføringsrettsakt på eget initiativ eller på anmodning fra en medlemsstat treffe ett eller flere av følgende nødtiltak, avhengig av situasjonens alvor:
a) Midlertidig stanse innførselen til Unionen av forsendelser av dyr og produkter samt transportmidler og annet materiell som kan ha kommet i kontakt med slike forsendelser og kan spre sykdommen eller faren til Unionen.
b) Fastsette særlige krav til innførsel til Unionen av dyr og produkter samt til transportmidler og annet materiell som kan ha kommet i kontakt med slike dyr eller produkter og kan spre sykdommen eller faren til Unionen.
c) Treffe eventuelle andre hensiktsmessige nødtiltak for sykdomsbekjempelse for å forhindre spredning av sykdommen eller faren til Unionen.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
2. I behørig begrunnede, tvingende hastetilfeller knyttet til en alvorlig risiko, skal Kommisjonen etter samråd med den berørte medlemsstaten, vedta gjennomføringsrettsakter med umiddelbar virkning i samsvar med prosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 3.
Kommisjonen kan innføre nødtiltak hvis det oppstår alvorlig risiko for dyre- eller folkehelse i land utenfor Unionen. Dette kan innebære stopp i import av dyr og produkter, eller særskilte krav til innførsel for å hindre smittespredning.AI
Artikkel 262
Nødtiltak som skal treffes av medlemsstatene når Kommisjonen ikke handler
1. Dersom en medlemsstat har bedt Kommisjonen om å treffe nødtiltak i samsvar med artikkel 261 og Kommisjonen ikke har gjort det,
a) kan medlemsstaten, før Kommisjonen vedtar nødtiltak i samsvar med nr. 2, på midlertidig grunnlag treffe ett eller flere av nødtiltakene nevnt i artikkel 260 bokstav a) når det gjelder dyr og produkter, transportmidler og annet materiell som kan ha kommet i kontakt med slike dyr og produkter, som kommer fra tredjelandet eller territoriet nevnt i artikkel 261 nr. 1, avhengig av situasjonens alvor på sitt territorium,
b) skal medlemsstaten uten opphold informere Kommisjonen og vedkommende myndigheter i de øvrige medlemsstatene om slike nødtiltak og oppgi grunnen til at de vedtas.
2. Kommisjonen skal gjennomgå situasjonen og nødtiltakene truffet av den berørte medlemsstaten i samsvar med nr. 1, og skal ved behov og ved hjelp av en gjennomføringsrettsakt vedta ett eller flere av nødtiltakene fastsatt i artikkel 261.
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.
3. I behørig begrunnede, tvingende hastetilfeller knyttet til en alvorlig risiko, skal Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter med umiddelbar virkning i samsvar med prosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 3.
►EØS
◄EØS
Dersom Kommisjonen ikke innfører nødtiltak etter forespørsel, kan en medlemsstat selv innføre midlertidige tiltak mot dyr, produkter og utstyr fra det aktuelle landet. Medlemsstaten må straks informere Kommisjonen og andre medlemsstater om tiltakene og begrunnelsen for dem.AI
Kapittel VIII
I
Artikkel 263
Endringer av vedlegg III
Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til endringer av vedlegg III, som utelukkende skal gjelde endret taksonomi.
EU-kommisjonen har lov til å gjøre endringer i vedlegg III. Disse endringene kan kun gjelde endringer i taksonomien.AI
Artikkel 264
Utøvelse av delegert myndighet
1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene fastsatt i denne artikkelen.
2. Det er særlig viktig at Kommisjonen gjennomfører høringer med sakkyndige, herunder sakkyndige fra medlemsstatene, før den vedtar de delegerte rettsaktene.
3. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter nevnt i artikkel 3 nr. 5, artikkel 5 nr. 2 og 4, artikkel 14 nr. 3, artikkel 16 nr. 2, artikkel 18 nr. 3, artikkel 20 nr. 3, artikkel 29, artikkel 31 nr. 5, artikkel 32 nr. 2, artikkel 37 nr. 5, artikkel 39, artikkel 41 nr. 3, artikkel 42 nr. 6, artikkel 47, artikkel 48 nr. 3, artikkel 53 nr. 2, artikkel 54 nr. 3, artikkel 55 nr. 2, artikkel 58 nr. 2, artikkel 63, artikkel 64 nr. 4, artikkel 67, artikkel 68 nr. 2 og 3, artikkel 70 nr. 3, artikkel 72 nr. 2, artikkel 73 nr. 3, artikkel 74 nr. 4, artikkel 76 nr. 5, artikkel 77 nr. 2, artikkel 87 nr. 3, artikkel 94 nr. 3, artikkel 97 nr. 2, artikkel 101 nr. 3, artikkel 106 nr. 1, artikkel 109 nr. 2, artikkel 118 og 119, artikkel 122 nr. 1 og 2, artikkel 125 nr. 2, artikkel 131 nr. 1, artikkel 132 nr. 2, artikkel 135, artikkel 136 nr. 2, artikkel 137 nr. 2, artikkel 138 nr. 3, artikkel 139 nr. 4, artikkel 140, artikkel 144 nr. 1, artikkel 146 nr. 1, artikkel 147, artikkel 149 nr. 4, artikkel 151 nr. 3, artikkel 154 nr. 1, artikkel 156 nr. 1, artikkel 160 nr. 1 og 2, artikkel 161 nr. 6, artikkel 162 nr. 4, artikkel 163 nr. 5, artikkel 164 nr. 2, artikkel 165 nr. 3, artikkel 166 nr. 3, artikkel 167 nr. 5, artikkel 168 nr. 3, artikkel 169 nr. 5, artikkel 176 nr. 4, artikkel 181 nr. 2, artikkel 185 nr. 5, artikkel 189 nr. 1, artikkel 192 nr. 2, artikkel 197 nr. 3, artikkel 200 nr. 3, artikkel 201 nr. 3, artikkel 202 nr. 3, artikkel 203 nr. 2, artikkel 204 nr. 3, artikkel 205 nr. 2, artikkel 211 nr. 1, artikkel 213 nr. 1, artikkel 214, artikkel 216 nr. 4, artikkel 218 nr. 3, artikkel 221 nr. 1, artikkel 222 nr. 3, artikkel 223 nr. 6, artikkel 224 nr. 3, artikkel 228 nr. 1, artikkel 230 nr. 3, artikkel 234 nr. 2, artikkel 237 nr. 4, artikkel 239 nr. 2, artikkel 240 nr. 2, artikkel 241 nr. 2, artikkel 242 nr. 2, artikkel 245 nr. 3, artikkel 246 nr. 3, artikkel 249 nr. 3, artikkel 252 nr. 1, artikkel 254 og 263, artikkel 271 nr. 2, artikkel 272 nr. 2, artikkel 279 nr. 2 og artikkel 280 nr. 4 skal gis Kommisjonen for en periode på fem år fra 20. april 2016.
Kommisjonen skal utarbeide en rapport om den delegerte myndigheten senest ni måneder før utgangen av femårsperioden. Den delegerte myndigheten skal stilltiende forlenges med perioder av samme varighet, med mindre Europaparlamentet eller Rådet senest tre måneder før utgangen av hver periode har motsatt seg slik forlengelse.
4. Den delegerte myndigheten nevnt i nr. 3 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Beslutningen får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.
5. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.
6. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til bestemmelsene i nr. 3, skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse innen en frist på to måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet eller Rådet, eller dersom Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne fristen begge har underrettet Kommisjonen om at de ikke har til hensikt å gjøre innsigelse. På Europaparlamentets eller Rådets initiativ forlenges denne fristen med to måneder.
7. Kommisjonen skal la det gå minst seks måneder fra den datoen de respektive første delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 3 nr. 5, artikkel 14 nr. 3, artikkel 16 nr. 2, artikkel 20 nr. 3, artikkel 122 nr. 2, artikkel 164 nr. 2 og artikkel 228 nr. 1 blir vedtatt, og til den datoen de begynner å få anvendelse.
Artikkel 265
Framgangsmåte for behandling av hastesaker
1. Delegerte rettsakter vedtatt i henhold til denne artikkelen skal tre i kraft umiddelbart og får anvendelse så lenge det ikke er gjort innsigelse i samsvar med nr. 2. I underretningen til Europaparlamentet og Rådet om en delegert rettsakt skal bruken av framgangsmåten for behandling av hastesaker begrunnes.
2. Europaparlamentet eller Rådet kan gjøre innsigelse mot en delegert rettsakt etter framgangsmåten nevnt i artikkel 264 nr. 6. I slike tilfeller skal Kommisjonen omgående oppheve rettsakten etter at Europaparlamentet eller Rådet har meddelt sin beslutning om å gjøre innsigelse.
Visse regler kan tre i kraft med en gang dersom det brukes en særskilt fremgangsmåte for hastesaker. Slike regler gjelder frem til Europaparlamentet eller Rådet eventuelt gjør innsigelser, noe som fører til at reglene må oppheves.AI
Artikkel 266
Komitéprosedyre
1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr nedsatt ved artikkel 58 nr. 1 i forordning (EF) nr. 178/2002. Nevnte komité skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011.
2. Når det vises til dette nummeret, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.
3. Når det vises til dette nummeret, får artikkel 8 i forordning (EU) nr. 182/2011 sammenholdt med artikkel 5 i samme forordning, anvendelse.
4. Kommisjonen skal la det gå minst seks måneder fra den datoen de respektive første gjennomføringsrettsaktene nevnt i artikkel 25 nr. 3, artikkel 120 og artikkel 228 nr. 2 blir vedtatt, og til den datoen de begynner å få anvendelse, når disse gjennomføringsrettsaktene gjelder gjennomføringen av artikkel 117.
Kommisjonen får hjelp av en fast komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr. Det er fastsatt regler for hvordan denne komiteen skal fungere og hvor lang tid det skal gå før visse regler begynner å gjelde.AI
Artikkel 267
Vern av personopplysninger
1. Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF får anvendelse på den behandlingen av personopplysninger som utføres i medlemsstatene i henhold til denne forordningen.
2. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/2001 får anvendelse på den behandlingen av personopplysninger som utføres av Kommisjonen i henhold til denne forordningen.
Reglene for personvern gjelder når personopplysninger behandles i forbindelse med denne forordningen. Dette gjelder både for behandling i medlemsstatene og for behandling utført av Kommisjonen.AI
II
Artikkel 268
Sanksjoner
Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner som gjelder for brudd på bestemmelsene i denne forordningen, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at reglene gjennomføres. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
Medlemsstatene skal senest 22. april 2022 melde til Kommisjonen om disse bestemmelsene og umiddelbart underrette den om eventuelle senere endringer som påvirker disse bestemmelsene.
Landene skal bestemme hvilke straffer som gjelder ved brudd på reglene i forordningen. Straffene skal være effektive, passe til lovbruddet og virke avskrekkende.AI
III
Artikkel 269
Ytterligere eller strengere tiltak som treffes av medlemsstatene
1. Ut over det som følger av andre bestemmelser i denne forordningen, som gir medlemsstatene mulighet til å vedta nasjonale tiltak, kan medlemsstatene på sitt territorium anvende ytterligere eller strengere tiltak enn dem som er fastsatt i denne forordningen, når det gjelder
a) ansvarsområdene innen dyrehelse i henhold til del I kapittel 3 (artikkel 10–17),
b) melding innen medlemsstatene i henhold til artikkel 18,
c) overvåking i henhold til del II kapittel 2 (artikkel 24–30),
d) registrering, godkjenning, journalføring og registre i henhold til avdeling I kapittel 1 (artikkel 84–107) og del IV avdeling II kapittel 1 (artikkel 172–190),
e) sporbarhetskravene for holdte landdyr og avlsmateriale i henhold til del IV avdeling I kapittel 2 (artikkel 108–123).
2. De nasjonale tiltakene nevnt i nr. 1 skal overholde reglene fastsatt i denne forordningen og skal ikke
a) være til hinder for forflytning av dyr og produkter mellom medlemsstatene,
b) være i strid med reglene nevnt i nr. 1.
Medlemsstatene kan innføre strengere eller utfyllende nasjonale regler for dyrehelse på utvalgte områder. Slike tiltak må følge forordningens regler og må ikke hindre flytting av dyr og produkter mellom landene.AI
Kapittel IX
Opphevinger
1. Vedtak 78/642/EØF, 89/455/EØF og 90/678/EØF og direktiv 79/110/EØF, 81/6/EØF, 90/423/EØF, 92/36/EØF og 98/99/EF oppheves.
2. Følgende rettsakter oppheves med virkning fra 21. april 2021:
-) Direktiv 64/432/EØF.
-) Direktiv 77/391/EØF.
-) Direktiv 78/52/EØF.
-) Direktiv 80/1095/EØF.
-) Direktiv 82/894/EØF.
-) Direktiv 88/407/EØF.
-) Direktiv 89/556/EØF.
-) Direktiv 90/429/EØF.
-) Direktiv 91/68/EØF.
-) Vedtak 91/666/EØF.
-) Direktiv 92/35/EØF.
-) Direktiv 92/65/EØF.
-) Direktiv 92/66/EØF.
-) Direktiv 92/118/EØF.
-) Direktiv 92/119/EØF.
-) Vedtak 95/410/EF.
-) Direktiv 2000/75/EF.
-) Vedtak 2000/258/EF.
-) Direktiv 2001/89/EF.
-) Direktiv 2002/60/EF.
-) Direktiv 2002/99/EF.
-) Direktiv 2003/85/EF.
-) Forordning (EF) nr. 21/2004.
-) Direktiv 2004/68/EF.
-) Direktiv 2005/94/EF.
-) Direktiv 2006/88/EF.
-) Direktiv 2008/71/EF.
-) Direktiv 2009/156/EF.
-) Direktiv 2009/158/EF.
-) Forordning (EF) nr. 576/2013.
Henvisninger til de opphevede rettsaktene skal forstås som henvisninger til denne forordningen og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg V.
En rekke eldre EU-vedtak, direktiver og forordninger er opphevet. Henvisninger til disse gamle reglene skal nå forstås som henvisninger til denne forordningen.AI
Overgangstiltak i forbindelse med endringen av forordning (EF) nr. 1760/2000 og opphevingen av forordning (EF) nr. 21/2004 og direktiv 2008/71/EF
1. Uten hensyn til artikkel 270 nr. 2 og artikkel 278 i denne forordningen får artikkel 1–10 i forordning (EF) nr. 1760/2000, forordning (EF) nr. 21/2004 og direktiv 2008/71/EF samt rettsaktene vedtatt på grunnlag av disse, fortsatt anvendelse i stedet for de tilsvarende artiklene i denne forordningen, i tre år etter at denne forordningen kom til anvendelse, eller fram til en tidligere dato som skal fastsettes i en delegert rettsakt vedtatt i samsvar med nr. 2.
2. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til den tidligere datoen nevnt i nr. 1.
Nevnte dato skal være anvendelsesdatoen for de tilsvarende reglene som skal vedtas i henhold til de delegerte rettsaktene fastsatt i artikkel 109 nr. 2 og artikkel 119, og gjennomføringsrettsaktene fastsatt i artikkel 118 i denne forordningen.
Visse eldre EU-regler om dyrehelse skal fortsatt gjelde i en overgangsperiode. Disse reglene erstatter tilsvarende bestemmelser i den nye forordningen i inntil tre år, eller til en tidligere dato blir bestemt.AI
Overgangstiltak i forbindelse med opphevingen av direktiv 92/66/EØF, 2000/75/EF, 2001/89/EF, 2002/60/EF, 2003/85/EF og 2005/94/EF
1. Uten hensyn til artikkel 270 nr. 2 i denne forordningen får direktiv 92/66/EØF, 2000/75/EF, 2001/89/EF, 2002/60/EF, 2003/85/EF og 2005/94/EF samt rettsaktene vedtatt på grunnlag av disse, fortsatt anvendelse i stedet for de tilsvarende artiklene i denne forordningen, i tre år etter at denne forordningen kom til anvendelse, eller fram til en tidligere dato som skal fastsettes i en delegert rettsakt vedtatt i samsvar med nr. 2.
2. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til den tidligere datoen nevnt i nr. 1.
Nevnte dato skal være anvendelsesdatoen for de tilsvarende reglene som skal vedtas i henhold til de delegerte rettsaktene fastsatt i artikkel 47, artikkel 48 nr. 3, artikkel 53 nr. 2, artikkel 54 nr. 3, artikkel 55 nr. 2, artikkel 58 nr. 2, artikkel 63, artikkel 64 nr. 4, artikkel 67, artikkel 68 nr. 2 og artikkel 70 nr. 3 i denne forordningen.
Enkelte eldre direktiver og regler skal fortsatt gjelde i en overgangsperiode i stedet for de nye reglene i forordningen. Dette varer i tre år eller til en tidligere dato som blir bestemt senere.AI
Endring av forordning (EF) nr. 2160/2003
I artikkel 9 nr. 3 i forordning (EF) nr. 2160/2003 tilføyes følgende:
Disse særlige tiltakene skal omfatte tiltak som bygger på bestemmelsene i vedtak 95/410/EF i den utgaven som gjaldt før det ble opphevet, og kommisjonsvedtak 2003/644/EF og 2004/235/EF i de utgavene som gjaldt på det tidspunktet direktiv 90/539/EØF ble opphevet.
Bestemmelsen fastslår at spesielle tiltak skal basere seg på tidligere gjeldende vedtak og regler fra EU.AI
Overgangstiltak i forbindelse med datoen for vedtakelse av visse delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter
Uten hensyn til anvendelsesdatoen fastsatt i artikkel 283 skal Kommisjonen vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 31 nr. 5 første ledd, artikkel 32 nr. 2, artikkel 39, artikkel 41 nr. 3, artikkel 54 nr. 3, artikkel 55 nr. 2, artikkel 58 nr. 2, artikkel 64 nr. 4, artikkel 67, artikkel 68 nr. 2, artikkel 74 nr. 4, artikkel 77 nr. 2, artikkel 97 nr. 2, artikkel 122 nr. 2, artikkel 131 nr. 1, artikkel 132 nr. 2, artikkel 135, artikkel 137 nr. 2, artikkel 146 nr. 1, artikkel 149 nr. 4, artikkel 154 nr. 1, artikkel 162 nr. 3, artikkel 163 nr. 5, artikkel 166 nr. 3, artikkel 169 nr. 5, artikkel 181 nr. 2, artikkel 185 nr. 5, artikkel 213 nr. 1, artikkel 216 nr. 4, artikkel 221 nr. 1, artikkel 222 nr. 3, artikkel 224 nr. 3, artikkel 234 nr. 2 og artikkel 239 nr. 1 samt gjennomføringsrettsaktene nevnt i artikkel 8 og 9, senest 20. april 2019. I samsvar med artikkel 283 får disse delegerte rettsaktene og gjennomføringsrettsaktene anvendelse fra og med datoen angitt i nevnte artikkel.
Kommisjonen skal vedta bestemte delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter innen en bestemt dato. Disse reglene skal gjelde fra den datoen som er fastsatt i artikkel 283.AI
Forutgående gjennomgang og endringer av vedlegg II
Kommisjonen skal senest 20. april 2019 gjennomgå listen over sykdommer inntatt i vedlegg II. Dersom denne gjennomgangen viser at anvendelsen av reglene fastsatt i denne forordningen krever endring av vedlegg II ved tilføyelse eller fjerning fra listen i nevnte vedlegg, skal slike endringer vedtas av Kommisjonen senest innen fristen nevnt i første punktum i denne artikkelen.
Kommisjonen skal gå gjennom listen over sykdommer i vedlegg II. Hvis gjennomgangen viser at det er behov for å legge til eller fjerne sykdommer fra listen, skal Kommisjonen vedta disse endringene.AI
Gjennomgang
Kommisjonen skal senest 20. april 2019 gjennomgå gjeldende regelverk for identifikasjon og registrering av holdte hestedyr.
Kommisjonen skal ta hensyn til resultatene av nevnte gjennomgang ved anvendelse av artikkel 118, 119 og 120.
Kommisjonen skal gå gjennom regelverket for hvordan hestedyr skal identifiseres og registreres. Resultatene fra denne gjennomgangen skal legges til grunn når visse andre artikler i regelverket brukes.AI
Overgangstiltak i forbindelse med oppheving av forordning (EU) nr. 576/2013 om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr
Uten hensyn til artikkel 270 nr. 2 får forordning (EU) nr. 576/2013 fortsatt anvendelse til 21. april 2026 når det gjelder ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr, i stedet for del VI i denne forordningen.
Reglene i forordning (EU) nr. 576/2013 gjelder fortsatt for flytting av kjæledyr som ikke skjer kommersielt. Dette gjelder frem til 21. april 2026.AI
Endring av forordning (EF) nr. 1760/2000
I forordning (EF) nr. 1760/2000 gjøres følgende endringer:
1) Artikkel 1–10 oppheves.
2) Artikkel 22 skal lyde:
Artikkel 221. Medlemsstatene skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å sikre at bestemmelsene i denne forordningen overholdes.
De kontrollene som er fastsatt, skal utføres uten å berøre kontroller som Kommisjonen kan foreta i henhold til artikkel 9 i forordning (EF, Euratom) nr. 2988/95.
Eventuelle sanksjoner som medlemsstaten pålegger næringsdrivende eller organisasjoner som markedsfører storfekjøtt, skal være virkningsfulle, virke avskrekkende og stå i forhold til overtredelsen.
2. Uten hensyn til nr. 1, dersom næringsdrivende og organisasjoner som markedsfører storfekjøtt, har merket storfekjøtt uten at de oppfyller kravene fastsatt i avdeling II, og der det er aktuelt og i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, skal medlemsstatene kreve at storfekjøttet fjernes fra markedet. I tillegg til sanksjonene nevnt i nr. 1 kan medlemsstatene
a) dersom det berørte kjøttet oppfyller de relevante veterinær- og hygienereglene, tillate at dette storfekjøttet i) bringes i omsetning etter å ha blitt riktig merket i samsvar med Unionens krav, eller ii) sendes direkte til foredling til andre produkter enn dem som er angitt i artikkel 12 første punkt,
b) beordre midlertidig oppheving eller tilbakekalling av godkjenningen av de berørte næringsdrivende og organisasjonene.
3. Sakkyndige fra Kommisjonen skal, i samarbeid med vedkommende myndighet
a) kontrollere at medlemsstatene oppfyller kravene fastsatt i denne forordningen,
b) foreta kontroll på stedet for å sikre at kontrollene utføres i samsvar med denne forordningen.
4. En medlemsstat på hvis territorium kontrollen på stedet blir foretatt, skal gi Kommisjonens sakkyndige all den bistanden de trenger for å utføre sine oppgaver. Kontrollresultatene skal drøftes med vedkommende myndighet i den berørte medlemsstaten før endelig rapport blir utarbeidet og utsendt. Denne rapporten skal, der det er aktuelt, inneholde anbefalinger for medlemsstatene om hvordan de bedre kan overholde denne forordningen.
3) Artikkel 22b skal lyde:
Artikkel 22b
Utøvelse av delegert myndighet1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene fastsatt i denne artikkelen.2. Myndigheten til å vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 13 nr. 6, artikkel 14 nr. 4 og artikkel 15a, skal gis Kommisjonen for en periode på fem år fra 20. april 2016. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om den delegerte myndigheten senest ni måneder før utgangen av femårsperioden. Den delegerte myndigheten skal stilltiende forlenges med perioder av samme varighet, med mindre Europaparlamentet eller Rådet senest tre måneder før utgangen av hver periode har motsatt seg slik forlengelse.3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 13 nr. 6, artikkel 14 nr. 4 og artikkel 15a kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Beslutningen får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.4. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.5. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 13 nr. 6, artikkel 14 nr. 4 og artikkel 15a trer i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse mot rettsakten innen en frist på to måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet eller Rådet, eller dersom Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne fristen begge har underrettet Kommisjonen om at de ikke har til hensikt å gjøre innsigelse. På Europaparlamentets eller Rådets initiativ forlenges denne fristen med to måneder.
4) Artikkel 23 skal lyde:
Artikkel 23
Komitéprosedyre1. Kommisjonen skal, for de gjennomføringsrettsaktene som vedtas i henhold til artikkel 13 nr. 6 i denne forordningen, bistås av Den faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr nedsatt ved artikkel 58 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002.
Nevnte komité skal være en komité i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011.
2. Når det vises til dette nummeret, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.
Dersom komiteens uttalelse skal innhentes ved skriftlig prosedyre, skal prosedyren avsluttes uten resultat dersom komitélederen beslutter det eller et simpelt flertall av komitémedlemmene anmoder om det innen fristen for å avgi uttalelse.
Eksisterende driftsansvarlige og anlegg
1. Anlegg og driftsansvarlige som er registrert eller godkjent i samsvar med direktiv 64/432/EØF, direktiv 88/407/EØF, direktiv 89/556/EØF, direktiv 90/429/EØF, direktiv 91/68/EØF, direktiv 92/65/EØF, forordning (EF) nr. 1760/2000, forordning (EF) nr. 21/2004, direktiv 2006/88/EF, direktiv 2008/71/EF, direktiv 2009/156/EF eller direktiv 2009/158/EF før denne forordningens anvendelsesdato, skal anses som registrert eller godkjent alt etter som, i samsvar med denne forordningen og skal som sådan omfattes av de relevante forpliktelsene som er fastsatt i henhold til denne forordningen.
2. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til de reglene som er nødvendige for å sikre en smidig overgang fra de reglene som fantes før denne forordningen som nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, særlig for å beskytte berørte fysiske og juridiske personers ervervede rettigheter og berettigede forventninger.
Anlegg og driftsansvarlige som var registrert eller godkjent etter tidligere EU-regler, regnes som godkjente etter den nye forordningen. De må følge de pliktene som følger med dette.AI
Eksisterende sykdomsfrie medlemsstater, soner og segmenter samt eksisterende utryddelses- og overvåkingsprogrammer i medlemsstatene
1. Medlemsstater og soner med godkjent sykdomsfri status for én eller flere av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) og c), for én eller flere av de relevante dyreartene i samsvar med direktiv 64/432/EØF, direktiv 91/68/EØF, direktiv 92/65/EØF, direktiv 2006/88/EF, direktiv 2009/156/EF eller direktiv 2009/158/EF, skal anses å ha godkjent sykdomsfri status i samsvar med denne forordningen og skal som sådan omfattes av de relevante forpliktelsene som er fastsatt i henhold til denne forordningen.
2. Medlemsstater og soner med et godkjent utryddelsesprogram eller overvåkingsprogram for én eller flere av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) og c), for én eller flere av de relevante dyreartene i samsvar med direktiv 64/432/EØF, direktiv 91/68/EØF, direktiv 92/65/EØF, direktiv 2006/88/EF, direktiv 2009/156/EF eller direktiv 2009/158/EF, skal anses å ha et godkjent utryddelsesprogram i samsvar med denne forordningen og skal som sådan omfattes av de relevante forpliktelsene som er fastsatt i henhold til denne forordningen.
3. Godkjente segmenter med godkjent sykdomsfri status for én eller flere av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), b) eller c) i samsvar med direktiv 2005/94/EF og 2006/88/EF, skal anses å ha godkjent sykdomsfri status i henhold til artikkel 37 i denne forordningen og skal som sådan omfattes av de relevante forpliktelsene som er fastsatt i henhold til denne forordningen.
4. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til de reglene som er nødvendige for å sikre en smidig overgang fra de reglene som fantes før denne forordningen som nevnt i nr. 1, 2 og 3.
►M1
Områder og programmer som tidligere var godkjent som sykdomsfrie eller hadde godkjente utryddelses- og overvåkingsprogrammer, regnes fortsatt som godkjente. Disse er nå underlagt pliktene som følger av denne forordningen.AI
opphevet, ikke lenger i kraft.
Evaluering
Kommisjonene skal evaluere denne forordningen sammen med de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 264 og legge fram resultatene av evalueringen i en rapport til Europaparlamentet og Rådet senest 22. april 2026.
Kommisjonene skal vurdere regelverket og de tilhørende rettsaktene. Resultatene fra denne evalueringen skal presenteres i en rapport til Europaparlamentet og Rådet.AI
Ikrafttredelse og anvendelse
Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 21. april 2021, med unntak av artikkel 270 nr. 1 og artikkel 274, som får anvendelse fra den dagen denne forordningen trer i kraft.
Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Strasbourg 9. mars 2016.
For Europaparlamentet
M. SCHULZ
President
For Rådet
J.A. HENNIS-PLASSCHAERT
Formann
Bestemmelsen fastslår når regelverket trer i kraft og når det begynner å gjelde. Den slår fast at reglene er bindende og gjelder direkte i alle medlemsstater.AI
Vedlegg
Vedlegg – Nasjonal liste for sykdommer hos landdyr, reptiler og amfibier og sjøpattedyr
Liste 1. Sykdommer
Norsk betegnelse Internasjonal betegnelse Smittestoff Høyest EU-kategori og art t.o.
Afrikansk hestepest (AHP) African horse sickness (AHS) AHS-virus (Orbivirus, Rheoviridae) A (Equidae)
Afrikansk svinepest (ASP) African swine fever (ASF) ASF-virus (ASF-virus, Asfariviridae) A (Suidae)
Aviær influensa (AI) Avian influenza (AI) AI-virus (Infuensavirus A, Orthomyxoviridae)
Gjelder høypatogen (HP) AI hos alle fugler og Lavpatogen (LP) AI subtype H5 eller H7 hos tamme fugler HPAI = A (Aves)
Blåtunge Bluetongue Bluetongue-virus
(Orbivirus, Rheoviridae) Serotype 1-24 C (Antilocapridae, Bovidae, Camelidae, Cervidae, Giraffidae, Moschidae, Tragulidae)
Brucellose Brucellosis Brucella spp. B/D/E (se forordning (EU) 2018/1882)
Ebola- og Marburgvirus Ebola hemorrhagic fever and Marburg hemorrhagic fever Ebolavirus (Ebolavirus, Filoviridae), Marburg virus
(Marburgvirus, Filoviridae) D (Apes)
Epizootisk hemoragisk sykdom hos hjortedyr Epizootic haemorrahgic disease of deer (EHD) EHD-virus (Orbivirus, Rheoviridae) D (Antilocapridae, Bovidae, Camelidae, Cervidae, Giraffidae, Moschidae, Tragulidae)
Klassisk svinepest (KSP) Classical swine fever (CSF) KSP-virus (Pestivirus, Flaviviridae) A (Suidae, Tayassuidae)
Kvegpest Rinderpest Rinderpestvirus
(Morbillivirus, Paramyxoviridae) A (Artiodactyla)
Lumpy skin disease Lumpy skin disease (LSD) LSD-virus
(Capropoxvirus, Poxviridae) A (Bison ssp., Bos ssp., Bubalus ssp.)
Miltbrann Anthrax Bacillus anthracis D (Perissodactyla, Artiodactyla, Proboscidea)
Munn- og klovsyke (MKS) Foot and mouth disease (FMD) FMD-virus
(Aphtovirus, Picornaviridae) A (Artiodactyla, Proboscidea)
Newcastlesyke Newcastle disease (ND) ND-virus (Aviært paramyxovirus 1/ Aviært orthoavulavirus 1, Paramyxoviridae) A (Aves)
Ondartet beskjelersyke Dourine Trypanosoma equiperdum D (Equidae)
Ondartet lungesyke hos geit Contagious caprine pleuropneumonia (CCPP) Mycoplasma capricolum subsp. capripneumoniae A (Ovis ssp., Capra ssp., Gazella ssp.)
Ondartet lungesyke hos storfe Contagious bovine pleuropneumonia (CBPP) Mycoplasma mycoides subsp. mycoides SC A (Bison ssp., Bos ssp., Bubalus ssp., Syncerus cafer)
Ondartet smittsom griselammelse Teschen disease Porcine teshovirus serotype 1 (PTV-1) (Teschovirus, Picornaviridae) Ikke-listeført i EU
Pseudorabies Aujeszky's disease AD-virus (Suis herpesvirus 1, Alphaherpes-virinae, Herpesviridae) C (Suidae)
Rabies Rabies Rabiesvirus
(Lyssavirus, Rhabdoviridae) B (Carnivora, Bovidae, Suidae, Equidae, Cervidae, Camelidae) E (Chiroptera)
Rift Valley Fever Rift Valley Fever (RVF) RVF-virus
(Phlebovirus, Bunyaviridiae) A (Perissodactyla, Antilocapridae, Bovidae, Camelidae, Cervidae, Giraffidae, Hippopotamidae, Moschidae, Proboscidea)
Saue- og geitekopper Sheep and goat pox Saue- og geitekoppevirus (Capripoxvirus, Poxviridae) A (Ovis ssp., Capra ssp.)
Smittsom gastroenteritt Transmissible gastroenteritis of swine (TGE) TGE-virus (Alphacorona-virus, Coronaviridae) Ikke-listeført i EU
Smittsomt blæreutslett gris Swine vesicular disease (SVD) SVD-virus
(Enterovirus, Picornaviridae) Ikke-listeført i EU
Småfepest Peste des petits ruminants (PPR) PPR-virus
(Morbillivirus, Paramyxoviridae) A (Ovis ssp., Capra ssp., Camelidae, Cervidae)
Snive Glanders Burkholderia mallei A (Equidae, Capra ssp., Camelidae)
Vesikulær stomatitt (VS) Vesicular stomatitis (VS) VS-virus
(Vesikulovirus, Rhabdoviridae) Ikke-listeført i EU
Liste 2. Sykdommer1. Sykdommer hos flere dyrearter
Norsk betegnelse Internasjonal betegnelse Smittestoff Høyest EU-kategori og art t.o.
Aviær klamydiose Avian chlamydiosis Chlamydophila ssp., C. psittaci, C. avium og C. gallinacea D (Psittaciformes)
Ekinokokkose Echinococcosis/hydatidosis Echinococcus multilocularis og Echinococcus granulosus C (Canidae)
Infeksiøs bovin rhinotrakeitt, Infeksiøs pustuløs vulvovagenitt Infectious bovine rhinotracheitis Infectious pustular vulvovaginitis (IBR/IPV) IBR/IPV-virus (Bovine herpesvirus 1 (BoHV-1), Herpesviridae) C (Bison ssp., Bos ssp., Bubalus ssp.) + D (Camelidae, Cervidae)
Overførbare spongiforme encefalopatier, unntatt skrapesjuke hos småfe og BSE hos storfe Transmissible spongiform encephalopathy (TSE), inkludert Chronic wasting disease Prion (PrPSc) Ikke-listeført i EU – reguleres i stedet av TSE-regelverket
Paratuberkulose Paratuberculosis Johne's disease Mycobacterium avium subsp. paratuberculosis E (Bison ssp., Bos ssp., Bubalus ssp., Ovis ssp., Capra ssp., Camelidae, Cervidae)
Q-feber Q-fever Coxiella burnetii E (Bison ssp., Bos ssp., Bubalus ssp., Ovis ssp., Capra ssp.)
Salmonellainfeksjoner Salmonellosis (inkludert Fowl typhoid) Salmonella spp. (inkludert S. abortusovis og S. gallinarium) D (Gallus gallus, Meleagris gallopavo, Numida meleagris, Coturnix coturnix, Phasianus colchicus, Perdix perdix, Anas spp.)
Saueskabb hos småfe og kameldyr Scabies psoroptica Psoroptes ovis Ikke-listeført i EU
Surra Surra Trypanosoma evansis D (Equidae, Artiodactyla)
Trikinoser Trichinellosis Trichinella spp. Ikke-listeført i EU
Tuberkulose Tuberculosis M. bovis, M. tuberculosis og M. caprae B/D/E (se forordning (EU) 2018/1882)
Vestnilfeber West Nile fever (WNF) WNF-virus
(Alphavirus, Togaviridae) E (Equidae, Aves)
2. Hest
Norsk betegnelse Internasjonal betegnelse Smittestoff Høyest EU-kategori og art t.o.
Infeksiøs anemi Equine infectious anaemia (EIA) EIA-virus (Lentivirus, Retroviridae) D (Equidae)
Kverke Strangles Streptococcus equi subsp. equi Ikke-listeført i EU
Virusencefalomylitt hos hest i form av Venezuelan equine encefalomyelitis (VEE), Eastern equine encephalomyelitis (EEE), Western equine encephalomyelitis (WEE) og Japanese encephalomyelitis (JE) Equine encephalomyelitis VEE-virus
(Alphavirus, Togaviridae)
EEE-virus
(Alphavirus, Togaviridae)
WEE-virus
(Alphavirus, Togaviridae) og
JE-virus
(Alphavirus, Togavirdae) D (Venezuelan equine encephalomyelitis – Equidae)
3. Storfe
Norsk betegnelse Internasjonal betegnelse Smittestoff Høyest EU-kategori og art t.o.
Bovin genital campylobakteriose Bovine genital campylobacteriosis Campylobacter fetus subsp. veneralis D (Bison ssp., Bos ssp., Bubalus ssp.)
Bovin spongiform encefalopati (BSE) Bovine spongiform encephalopathy Prion (PrPSc) Ikke-listeført i EU – reguleres i stedet av TSE-regelverket
Bovin tritrichomoniasis Trichomonosis Tritrichomonas foetus D (Bison ssp., Bos ssp., Bubalus ssp.)
Bovin virusdiaré Bovine viral diarrhoea (BVD) Bovint virusdiaré virus C (Bison ssp., Bos ssp., Bubalus ssp.)
MRSA som har vist eller viser evne til å etablere seg og spres mellom dyr i husdyrbesetninger (Dyreassosiert MRSA) Livestock associated Methicillin-resistant Staphylococcus aureus (LA-MRSA) Staphylococcus aureus resistente mot cefoxitin (MIC > 4 mg/L, sonediameter < 22 mm), eller ved påvist mecA- eller mecC-gen Ikke-listeført i EU
Enzootisk bovin leukose Enzootic bovine leukosis (EBL) BL-virus
(Retrovirus, Retroviridae) C (Bison ssp., Bos ssp., Bubalus ssp.)
Leptospirose Leptospirosis Leptospira sejroe Ikke-listeført i EU
Mycoplasma bovis Mycoplasma bovis Mycoplasma bovis Ikke-listeført i EU
Ringorm Ringworm Trichophyton verrucosum Ikke-listeført i EU
4. Småfe
Norsk betegnelse Internasjonal betegnelse Smittestoff Høyest EU-kategori og art t.o.
Border disease Border disease (BD) BD-virus (Pestivirus, Flaviviridae) Ikke-listeført i EU
MRSA som har vist eller viser evne til å etablere seg og spres mellom dyr i husdyrbesetninger (Dyreassosiert MRSA) Livestock associated Methicillin-resistant Staphylococcus aureus (LA-MRSA) Staphylococcus aureus resistente mot cefoxitin (MIC > 4 mg/L, sonediameter < 22 mm), eller ved påvist mecA- eller mecC-gen Ikke-listeført i EU
Enzootisk abort hos søye Enzootic abortion of ewes (ovine chlamydiosis) Chlamydophila abortus Ikke-listeført i EU
Ondartet fotråte Infectous foot rot Virulente stammer av Dichelobacter nodosus Ikke-listeført i EU
Infeksiøs agalakti Contagious agalactia Mycoplasma agalactiae Ikke-listeført i EU
Lentivirus infeksjoner hos småfe (Artritt-encefalitt hos sau og geit og mædi) Caprine arthritis-encephalitis (CAE) og maedi-visna viral infection CAE-virus og MV-virus (Lentivirus og Retrovirus, Retroviridae) Ikke-listeført i EU
Lungeadenomatose Ovine pulmonary adenocarsinoma Jaagsiekte sheep virus (retrovirus, Retroviridae) Ikke-listeført i EU
Skrapesyke Scrapie Prion (PrPSc) Ikke-listeført i EU – reguleres i stedet av TSE-regelverket
5. Svin
Norsk betegnelse Internasjonal betegnelse Smittestoff Høyest EU-kategori og art t.o.
Influensa Swine influenza Influensa virus A, (unntatt H1N1 pdm 09), Orthomyxo viridae) Ikke-listeført i EU
Leptospirose Leptospirosis Leptospira pomona og L. australis Ikke-listeført i EU
MRSA som har vist eller viser evne til å etablere seg og spres mellom dyr i husdyrbesetninger (Dyreassosiert MRSA) Livestock associated Methicillin-resistant Staphylococcus aureus (LA-MRSA) Staphylococcus aureus resistente mot cefoxitin (MIC > 4 mg/L, sonediameter < 22 mm), eller ved påvist mecA- eller mecC-gen Ikke-listeført i EU
Mycoplasma hyopneumoniae Porcine enzootic pneumonia Mycoplasma hyopneumoniae Ikke-listeført i EU
Nekrotiserende enteritt (tarmbrann) Clostridium perfringens type C infection Clostridium perfringens type C Ikke-listeført i EU
Porcin epidemisk diaré Porcine epidemic diarrhoea (PED) PED-virus (Alphacorona-virus, Coronaviridae) Ikke-listeført i EU
Porcint respiratorisk og reproduksjonssyndrom Porcine reproductive and respiratory syndrome (PRRS) PRRS-virus
(Arterivirus, Arteriviridae) D (Suidae)
6. Fugler
Norsk betegnelse Internasjonal betegnelse Smittestoff Høyest EU-kategori og art t.o.
Aviær mycoplasmose Avian mycoplasmosis M. gallisepticum, M. meleagridis og M. synoviae D (Gallus gallus, Meleagris gallopavo)
Aviær rhinotrakeitt hos kalkun Turkey rhinotracheitis (TRT) Aviært metapneumo-virus (Metapneumo-virus, Paramyxoviridae) Ikke-listeført i EU
Egg dropp syndrom Egg drop syndrome (EDS-76) EDS-76-virus
(Adenovirus, Adenoviridae) Ikke-listeført i EU
Hønsekolera Fowl cholera Pasteurella multocida subsp. multocida Ikke-listeført i EU
Infeksiøs bronkitt Avian infectious bronchitis (IB) IB-virus
(Gammacoronavirus, Coronaviridae) Ikke-listeført i EU
Infeksiøs laryngotrakeitt Avian infectious laryngotracheitis (ILT) ILT-virus (Gallid herpesvirus 1, Alphaherpes-virinae, Herpesviridae) Ikke-listeført i EU
Paramyxovirus-infeksjon hos tamduer, unntatt Newcastlesyke Avian paramyxovirus infection (except Newcastle disease) Aviært paramyxovirus 1, (Avulavirus, Paramyxoviridae) Ikke-listeført i EU
Tuberkulose Tuberculosis M. avium subsp. avium Ikke-listeført i EU
Virusenteritt hos and Duck virus enteritis (DVE) Andeenterittvirus (Alphaherpes-virus, Herpesviridae) Ikke-listeført i EU
Virushepatitt hos and Duck virus hepatitis (DVH) DVH I, II, III. DVH I (Avihepatovirus, Picornaviridae) DVH II og III (Astrovirus 1og 2, Avastrovirus, Astroviridae) Ikke-listeført i EU
7. Bier og humler
Norsk betegnelse Internasjonal betegnelse Smittestoff Høyest EU-kategori og art t.o.
Liten kubebille Small Hive Beetle Aethina tumida D (Apis, Bombus ssp.)
Lukket yngelråte American foulbrood of honeybees Paenibacillus larvae D (Apis)
Steinyngel Stonebrood Aspergillus flavus, A. fumigatus og A. niger Ikke-listeført i EU
Tropilaelaps-midd Infestation with Tropilaelaps of honeybees Tropilaelaps ssp. D (Apis)
Åpen yngelråte European foulbrood Melissococcus plutonius Ikke-listeført i EU
8. Hund, katt, pelsdyr, gnagere, haredyr og primater
Norsk betegnelse Internasjonal betegnelse Smittestoff Høyest EU-kategori og art t.o.
Apekopper Monkey Pox Poxviridae Ikke-listeført i EU
Europeisk brunharesyndrom (EHBS) European brown hare syndrom Lagovirus (Calciviridae) Ikke-listeført i EU
Leishmaniose Leishmaniosis Leishmania spp. Ikke-listeført i EU
Leptospirose hos hund Leptospirosis Leptospira canicola Ikke-listeført i EU
Myxomatose Myxomatosis Myxomavirus (Leporipoxvirus, Poxviridae) Ikke-listeført i EU
Ringorm hos pelsdyr (rev og mink) Ringworm Microsporum canis Ikke-listeført i EU
Koronavirus hos mink SARS Covid 19 SARS-CoV-2 Ikke-listeført i EU
Sarcoptesskabb hos rev i fangenskap Sarcopic mange in foxes Sarcoptes scabiei Ikke-listeført i EU
Viral hemoragisk sykdom hos kanin Rabbit haemorrarhagisc disease (RHD) RHD-virus
(Lagovirus, Caliciviridae) Ikke-listeført i EU
Virusenteritt hos mink Parvovirus enteritis Parvovirus (Parvoviridae) Ikke-listeført i EU
Liste 3. Sykdommer1. Hest
Norsk betegnelse Internasjonal betegnelse Smittestoff Høyest EU-kategori og art t.o.
Godartet beskjelersyke Equine coital exanthema Equin herpesvirus 3 (EHV-3) Herpesviridae Ikke-listeført i EU
Hesteinfluensa Equine influenza Influenza virus A H7N7 eller H3N8 (Influenzavirus A, Orthomyxo-viridae) Ikke-listeført i EU
Rhinopneumonitt (virusabort) Equine rhinopneumonitis Equine herpevirus -1 eller -4 (EHV-1, EHV-4) (Herpesviridae) Ikke-listeført i EU
Smittsom metritt Contagious equine metritis (CEM) Taylorella equigenitalis D (Equidae)
Virusarteritt Equine viral artheritis (EVA) Equine arteritis virus (Arteriviridae) D (Equidae)
2. Storfe
Norsk betegnelse Internasjonal betegnelse Smittestoff Høyest EU-kategori og art t.o.
Cysticerkose hos storfe Bovine cysticercosis Taenia saginata Ikke-listeført i EU
Infeksjon med Schmallenbergvirus (SBV) Schmallenberg Bunyaviridae Ikke-listeført i EU
Smittsom diare (Vinterdysenteri) Winter dysentery in cattle Bovine coronavirus (BCV) (Coronaviridae) Ikke-listeført i EU
Smittsomme luftveisinfeksjoner hos storfe Contagious respiratory tract infections in bovine animals Bovin respiratorisk syncytial virus, (BRSV) og Parainfluensa virus type 3 (PIV-3) Ikke-listeført i EU
Streptococcus agalactiae Streptococcus agalactiae Streptococcus agalactiae Ikke-listeført i EU
3. Småfe
Norsk betegnelse Internasjonal betegnelse Smittestoff Høyest EU-kategori og art t.o.
Byllesyke Caseous lymphadenitis in sheep and goats Actinobacillius lignieresii og Corynebacterium pseudotuberculosis Ikke-listeført i EU
4. Svin
Norsk betegnelse Internasjonal betegnelse Smittestoff Høyest EU-kategori og art t.o.
Cysticerkose hos svin Porcine cysticercosis Taenia solium Ikke-listeført i EU
Infeksjon med porcint respiratorisk coronavirus Porcine respiratory coronavirus infection (PRCV) PRC-virus (Alphacorona-virus, Coronaviridae) Ikke-listeført i EU
Influensa Swine influenza Influensavirus: H1N1pdm09 Ikke-listeført i EU
5. Fugler
Norsk betegnelse Internasjonal betegnelse Smittestoff Høyest EU-kategori og art t.o.
Infeksiøs bursitt (Gumboro) Infectious bursal disease (IBD) Gumboro disease IBD-virus
(Avibirnavirus, Birnaviridae) Ikke-listeført i EU
Smittsom hjerne- og ryggmargbetennelse hos høns – aviær encefalomyelitt (AE) Avian encephalomyelitis (AE) Aviært encephalomyelitvirus (AE-virus) (Hepatovirus, Picornaviridae) Ikke-listeført i EU
Smittsom hønselammelse Marek's disease (MD) MD-virus
(Mardivirus, Herpesviridae) Ikke-listeført i EU
6. Bier og humler
Norsk betegnelse Internasjonal betegnelse Smittestoff Høyest EU-kategori og art t.o.
Trakémiddinfeksjon Acarapiosis of honeybees Acarapis woodi Ikke-listeført i EU
Varroainfeksjon Varroosis of honey bees Varroa spp. C (Apis)
7. Sjukdommer hos flere dyrearter
Norsk betegnelse Internasjonal betegnelse Smittestoff Høyest EU-kategori og art t.o.
Infeksjon med Batrachochytrium salamandrivorans (Bsal) Infection with Batrachochytrium salamandrivorans (Bsal) Batrachochytrium salamandrivorans D (Caudata)
Klamydiainfeksjoner hos andre dyrearter enn småfe og fugler Chlamydia infections Chlamydia spp. Ikke-listeført i EU
Kopper og koppelignende sjukdommer – unntatt saue- og geitekopper Cow pox Swine pox Orthipoxvirus (Poxviridae), Swinepox virus (Suipoxvirus, Poxviridae) Ikke-listeført i EU
Leptospirose Leptospirosis Leptospira ssp., ikke L. pomona og L. australis (svin), L. sejroe (storfe) og L. canicola (hund) Ikke-listeført i EU
Lever- og hjernebetennelse hos rev og hund Fox encephalitis/hepatitis contagiosa canis (HCC) Canine adenovirus 1 (CAV-1) (Adenoviridae) Ikke-listeført i EU
Louping ill Louping ill Louping ill virus, (Flavivirus, Flaviviridae) Ikke-listeført i EU
Ondartet katarrfeber Malignant catarrhal fever (MCF) MCF-virus (ovine herpesvirus 2, (OvHv-2), Herpesviridae) Ikke-listeført i EU
Parafilariose Parafilariosis Parafilaria multipapillosa (hest), Parafilaria bovicola (storfe) Ikke-listeført i EU
Parvovirus-infeksjoner, unntatt virusenteritt hos mink Parvovirus Parvovirus (Parvoviridae) Ikke-listeført i EU
Pasteurellose hos rein Pasteurellosis Pasturella multocida og Manheimia haemolytica Ikke-listeført i EU
Rabies hos flaggermus Rabies Rabiesvirus (Lyssavirus, Rhabdoviridae) E (Chiroptera)
Ringorm som ikke er Liste 2-sykdom Ringworm Microsporum spp. og Trichophyton spp. Ikke-listeført i EU
Tuberkulose hos pattedyr, unntatt M. tuberculosis, M. bovis og M. caprae Tuberculosis Mycobacterium avium subsp. hominisuis Ikke-listeført i EU
Tularemi (harepest) Tularemia Francisella tularensis Ikke-listeført i EU
Valpesyke Distemper Valpesykevirus (Morbillivirus, Paramyxoviridae) Ikke-listeført i EU
8. Antibiotikaresistente bakterier
Norsk betegnelse Internasjonal betegnelse Smittestoff Høyest EU-kategori og art t.o.
Kolistinresistente Enterobacterales, Acinetobacter spp. og Pseudomonas spp. Colistin-resistant Enterobacterales, Acinetobacter spp. and Pseudomonas spp. Enterobacterales (f.eks. Escherichia coli og Klebsiella spp.), Acinetobacter spp. og Pseudomonas spp. resistente mot kolistin (MIC ECOFF > 2 mg/L, 2 mg/L og 4 mg/L, respektivt, eller ved påvist mcr gener). Unntatt fra meldingsplikt er Enterobacterales som er naturlig resistent mot kolistin: Proteus spp., Morganella morganii, Serratia spp. og Providencia spp. Ikke-listeført i EU
ESBL/AmpC beta-laktamase produserende Enterobacterales og Pseudomonas spp. ESBL/pAmpC betalactamase producing Enterobacterales andPseudomonas spp. Enterobacterales (f.eks. Escherichia coli og Klebsiella spp.) og Pseudomonas spp. resistente mot 3. og 4. generasjons cefalosporiner. E. coli; MIC (sonediameter):
• Cefotaxime MIC > 0.25 mg/L (< 21 mm)
• Ceftazidime MIC > 0.5 mg/L (< 20 mm) Salmonella spp.; MIC (sonediameter):
• Cefotaxime MIC > 0.5 mg/L (< 20 mm)
• Ceftazidime MIC > 2 mg/L (< 20 mm) K. aerogenes; MIC (sonediameter):
• Cefotaxime MIC > 0.5 mg/L (-)
• Ceftazidime MIC > 1 mg/L (-) K. oxytoca; MIC (sonediameter):
• Cefotaxime MIC > 0.125 mg/L (-)
• Ceftazidime MIC > 0.5 mg/L (-) K. pneumoniae; MIC (sonediameter):
• Cefotaxime MIC > 0.25 mg/L (< 21 mm)
• Ceftazidime MIC > 0.5 mg/L (< 19 mm)
Pseudomonas aeruginosa; MIC (sonediameter):
• Ceftazidime MIC > 8 mg/L (< 16 mm) Unntak fra meldingsplikt er påvisning av iboende/naturlig resistens; f.eks. resistens for cefotaxime hos Acinetobacter baumannii, Pseudomonas aeruginosa og Stenotrophomonas maltophilia. Ikke-listeført i EU
Karbapenemaseproduserende/Karbapenemresistente Enterobacterales, Acinetobacter spp. og Pseudomonas spp. Carbapenemase producing/Carbapenem-resistant Enterobacterales, Acinetobacter spp. og Pseudomonas spp. Enterobacterales (f.eks. Escherichia coli, Klebsiella spp., Enterobacter spp.), Acinetobacter spp. og Pseudomonas spp. resistente mot karbapenemer.
Enterobacterales; MIC (sonediameter):
• Meropenem MIC > 0.125 mg/L (< 25 mm) Acinetobacter baumannii og Pseudomonas aeruginosa; MIC (sonediameter for P. aeruginosa):
• Meropenem MIC > 2 mg/L (< 24 mm)
Unntatt fra meldingsplikt er Enterobacterales som er naturlig resistent mot karbapenemer slik som Stenotrophomonas maltophilia. Ikke-listeført i EU
Linezolidresistente enterokokker (LRE) Linezolid-resistant Enterococcus spp. (LRE) Enterococcus spp. resistente mot linezolid (MIC > 4 mg/L, sonediameter < 19 mm) og/eller isolater med påvist overførbart linezolidresistensgen Ikke-listeført i EU
Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) Methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA) Staphylococcus aureus resistente mot cefoxitin (MIC > 4 mg/L, sonediameter < 22 mm), eller ved påvist mecA- eller mecC-gen. Ikke-listeført i EU
Meticillinresistente Staphylococcus pseudintermedius (MRSP) Methicillin-resistant Staphylococcus pseudintermedius (MRSP) Staphylococcus pseudintermedius resistente mot cefoxitin (MIC > 4 mg/L, sonediameter < 22 mm), eller ved påvist mecA- eller mecC-gen. Ikke-listeført i EU
Linezolidresistente stafylokokkker (LRS) Linezolid-resistant Staphylococcus spp. Staphylococcus spp. resistente mot linezolid (MIC > 4 mg/L, sonediameter < 19 mm) og/eller isolater med påvist overførbart linezolidresistensgen. Ikke-listeført i EU
Vancomycinresistente enterokokker (VRE) Vancomycin-resistant Enterococcus spp. Enterococcus spp. resistente mot vancomycin (MIC > 4 mg/L, sonediameter < 12 mm).
Unntatt fra meldingsplikt er Enterococcus gallinarum og E. casseliflavus som er naturlig resistente. Ikke-listeført i EU
Fluorokinolonresistente termofile Campylobacter spp. Fluoroquinolone-resistant Campylobacter spp. Termofile Campylobacter spp. (f. eks. C. jejuni og C. coli) resistente mot fluorokinoloner:
• Ciprofloxacin MIC > 0.5 mg/L (sonediameter < 26 mm). Ikke-listeført i EU
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hva er formålet med denne forskriften?
Denne forskriften skal bidra til å hindre og bekjempe sykdommer hos dyr. Dette gjelder sykdommer som kan smitte mellom dyr eller fra dyr til mennesker.
Åpne § 1Gjelder reglene for ville dyr?
Denne forskriften gjelder for både tamme og ville dyr, samt avlsmateriale og produkter fra dyr. Den omfatter også ting som kan spre dyresykdommer, inkludert lokaler og transportmidler, samt smittsomme sykdommer.
Åpne § 2Gjelder reglene på land i Norge?
Denne forskriften gjelder på norsk land og i norsk sjøterritorium. Den gjelder også på norske fly, skip og installasjoner på kontinentalsokkelen og i den økonomiske sonen.
Åpne § 3Hva gjelder for smittsomme dyresykdommer?
EU-regler om smittsomme dyresykdommer gjelder som forskrift i Norge. Reglene følger EØS-avtalen med visse tilpasninger.
Åpne § 4Hva gjelder for forebygging og bekjempelse av visse dyresykdommer?
Bestemmelsen fastslår at EU-regler om forebygging og bekjempelse av dyresykdommer gjelder i Norge. Dette inkluderer en liste over sykdomskategorier og arter som utgjør en risiko for spredning av sykdommer.
Åpne § 5Hvilke sykdommer er listeført for laksefisk?
Bestemmelsen inneholder en liste over sykdommer hos akvatiske dyr som er nasjonalt listeførte. Den viser hvilke sykdommer som gjelder for ulike arter og hvilken kategori sykdommene tilhører.
Åpne § 6Hva skal jeg gjøre hvis jeg mistenker en listeført sykdom hos akvatiske dyr?
Det er plikt til å melde fra til Mattilsynet ved mistanke om eller påvisning av listeførte sykdommer hos akvatiske dyr. Ved unormal dødelighet eller sykdom hos oppdrettsdyr må fagfolk vurdere situasjonen, og Mattilsynet skal varsles dersom årsaken forblir uavklart. Alvorlig sykdom hos viltlevende akvatiske dyr skal også meldes.
Åpne § 7Kan Mattilsynet gjøre tiltak mot kategori E-sykdom hos akvatiske dyr?
Mattilsynet kan iverksette tiltak for å forebygge, begrense eller utrydde sykdommer som er kategorisert som kategori E-sykdom hos akvatiske dyr.
Åpne § 8Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2025
- 17. juni 2025i kraft 15. juni 2025Endr. i dyrehelseforskriften1 §§ endret: § 6Nærings- og fiskeridepartementet
2024
- 10. desember 2024i kraft 9. desember 2024Endr. i dyrehelseforskriften1 §§ endret: § 5Nærings- og fiskeridepartementet
2023
- 21. mars 2023i kraft 20. mars 2023Endr. i dyrehelseforskriften1 §§ endret: § 5Landbruks- og matdepartementet
2022
- 6. juli 2022i kraft 1. juli 2022Forskrift om endring i dyrehelseforskriften, landdyrforflytningsforskriften, akvabiosikkerhetsforskriften, landdyrsporbarhetsforskriften, avlsmaterialeforskriften, dyresykdomsbekjempelsesforskriften, vedhenget til dyrehelseovervåkningsforskriften og forskrift om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m.32 §§ endretLandbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet
Forskrifter med hjemmel i denne loven
2 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Dyrehelseforskriften.
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.
- Direktiv (EF) 432/1964 ↗
- Beslutning (EF) 399/1966 ↗
- Direktiv (EF) 462/1972 ↗
- Beslutning (EF) 894/1976 ↗
- Direktiv (EF) 391/1977 ↗
- Beslutning (EF) 642/1978 ↗
- Direktiv (EF) 52/1978 ↗
- Direktiv (EF) 110/1979 ↗
- Direktiv (EF) 1095/1980 ↗
- Direktiv (EF) 6/1981 ↗
- Direktiv (EF) 894/1982 ↗
- Direktiv (EF) 511/1985 ↗
- Beslutning (EF) 192/1988 ↗
- Direktiv (EF) 407/1988 ↗
- Beslutning (EF) 455/1989 ↗
- Beslutning (EF) 531/1989 ↗
- Direktiv (EF) 556/1989 ↗
- Direktiv (EF) 608/1989 ↗
- Direktiv (EF) 662/1989 ↗
- Beslutning (EF) 424/1990 ↗