Endringer i departementsstrukturen og i ansvarsfordelingen mellom departementene

Utenriksdepartementet ledes av to konstitusjonelt ansvarlige statsråder. Statsråd Ulstein har ansvaret for det utviklingspolitiske arbeidet utenfor OSSE-området, Midtøsten, Nord-Afrika og Afghanistan, utviklingssamarbeidet med FN-systemet, Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og øvrige globale fond og programmer samt etatsstyringen av Norad, Norec og Norfund. Utenriksminister Søreide har ansvaret for alle andre ansvarsområder som hører under Utenriksdepartementet. Utenriksminister Søreide har også det administrative ansvaret for Utenriksdepartementet, herunder lønns- og driftsbudsjettet for hele departementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ledes av to konstitusjonelt ansvarlige statsråder. Kommunal- og moderniseringsdepartementet overtar ansvaret for arbeidet med elektronisk kommunikasjon fra Samferdselsdepartementet og ansvaret for IKT-relaterte oppgaver fra Nærings- og fiskeridepartementet. Statsråd Astrup har ansvaret for IT-politikk, elektronisk kommunikasjon og personvern i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Ansvaret for samordning av regjeringens IT-politikk innebærer å identifisere sektorovergripende utfordringer og å initiere, koordinere og følge opp tverrgående tiltak. Ansvaret omfatter også samordning av digitaliseringen i offentlig sektor. Statsråd Astrup har også et særskilt ansvar for å arbeide for en styrket og mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Statsråd Astrup har ansvaret for Kommunal- og moderniseringsdepartementets etatsstyring av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Datatilsynet. Statsråd Astrup har videre etatsstyringsansvaret for Personvernnemnda. Statsråd Mæland har ansvaret for alle andre ansvarsområder som hører under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsråd Mæland har også det administrative ansvaret for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, herunder ansvaret for lønns- og driftsbudsjettet for hele departementet. Justis- og beredskapsdepartementet ledes av to konstitusjonelt ansvarlige statsråder. Justis- og beredskapsdepartementet overtar ansvaret for sikkerhetsloven og det administrative ansvaret for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fra Forsvarsdepartementet. Statsråd Tybring-Gjedde har ansvaret for departementets saker knyttet til polarområdene (Arktis med Svalbard og Antarktis). Statsråd Tybring-Gjedde har også ansvaret for departementets oppgaver knyttet til etatsstyringen av Sysselmannen på Svalbard, men likevel slik at sysselmannens funksjon som politimester tilligger statsråd Kallmyrs ansvarsområde. Statsråd Tybring-Gjedde har et særlig ansvar for koordineringen av regjeringens svalbardpolitikk og sentraladministrasjonens behandling av polarsaker. Statsråd Tybring-Gjedde er ansvarlig for utarbeidelsen av Svalbardbudsjettet og er regjeringens kontaktpunkt overfor Longyearbyen lokalstyre. Statsråd Tybring-Gjedde har ansvaret for samfunnssikkerhet i sivil sektor på nasjonalt nivå, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle innen samfunnssikkerhet og for digital sikkerhet i sivil sektor, forebyggende sikkerhet i sivil sektor, den offentlig organiserte redningstjenesten, nød- og beredskapskommunikasjon og redningshelikoptertjenesten. Statsråd Kallmyr har ansvaret for forebyggende nasjonal sikkerhet som er direkte knyttet til ansvarsområder som tilligger Politiets sikkerhetstjeneste (PST), politiet og Riksadvokaten, herunder etterforskning og påtale mv. Statsråd Tybring-Gjedde har etatsstyringsansvaret for følgende underlagte virksomheter: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Hovedredningssentralene, Sivil klareringsmyndighet og NSM. Etatsstyringsansvaret for Justis- og beredskapsdepartementets øvrige underlagte og tilknyttede virksomheter tilligger statsråd Kallmyr. Statsråd Kallmyr og statsråd Tybring-Gjedde har ansvaret for departementets samlede beredskap og krisehåndteringen i justissektoren. Ansvarsplasseringen ved krisehåndtering følger den samme ansvarsdelingen som ellers gjelder mellom statsråd Kallmyr og statsråd Tybring-Gjedde. Dersom håndteringen krever involvering av kapasiteter som til daglig er underlagt begge statsrådene, er hovedansvarlig statsråd for håndtering av krisen den som er konstitusjonelt ansvarlig for den delen av sektoren som leder håndteringen. Det konstitusjonelle ansvaret endres ikke ved utpeking av hovedansvarlig statsråd. Beslutning om tiltak beskrevet i Nasjonalt beredskapssystem er fordelt mellom statsråd Kallmyr og statsråd Tybring-Gjedde. Ved anmodninger om bistand fra Forsvaret utøver statsråd Kallmyr alminnelig styringsrett i Justis- og beredskapsdepartementet. For alle andre ansvarsområder som hører under Justis- og beredskapsdepartementet har statsråd Kallmyr ansvaret. Statsråd Kallmyr har også det administrative ansvaret for Justis- og beredskapsdepartementet, herunder ansvaret for lønns- og driftsbudsjettet for hele departementet. Kongens myndighet etter sikkerhetsloven § 7-5 til å fastsette forbudsområder og adgangsforbud av hensyn til forsvar, sikkerhet og beredskap delegeres til Forsvarsdepartementet. Barne- og likestillingsdepartementets navn endres til Barne- og familiedepartementet. Barne- og familiedepartementet overtar ansvaret for tro- og livssynsområdet fra Kulturdepartementet. Kulturdepartementet overtar ansvaret for arbeidet med likestillings- og diskrimineringsspørsmål fra Barne- og familiedepartementet. Ved endringene har departementene, og statsrådene i de departementene som har to statsråder, forvaltningsanvar for lover i samsvar med vedlagte forslag. Delegering til departementene til å foreta endringer i forskrifter, instrukser mv. som er en nødvendig følge av endringene. Alle endringene ovenfor trer i kraft 3. mai 2019 kl. 1200.

Vedlegg

Utenriksdepartementet

Lov 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfundloven)

Alle øvrige lover under Utenriksdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Lov 14. juni 1884 nr. 3 om beskyttelse av undersjøiske kabler og rørledninger utenfor sjøterritoriet (lov om undersjøiske kabler) Lov 23. mai 2003 nr. 35 om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester (ehandelsloven) Lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) Lov 15. juni 2018 nr. 44 om gjennomføring av EUs forordning om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked (lov om elektroniske tillitstjenester)

Alle øvrige lover under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementet

Lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard (Svalbardloven) Lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven) Lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen Lov 27. februar nr. 3 1 om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Mauds Land m.m. (bilandsloven) Lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk (brannfarligvareloven) (gjelder bare for Svalbard) Lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (gjelder bare for Svalbard) Lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) Lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) Lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) Lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven)

1 Skal være lov 27. februar 1930 nr. 3 , Lovtidend-redaksjonens anm.

Alle øvrige lover under Justis- og beredskapsdepartementet.

Barne- og familiedepartementet

Lov 30. juni 1955 nr. 20 om når norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i Noreg Lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna Lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner (lov om utenlandske skilsmisser) Lov 6. mars 1981 nr. 5 om barneombud (barneombudsloven) Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) Lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn Lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven) Lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsfredloven) Lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) Lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) Lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven), kapittel 14 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer (familievernkontorloven) Lov 4. juli 1997 nr. 47 1 om ekteskap (ekteskapsloven) Lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven) Lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven) Lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven) Lov 19. juni 2009 nr. 44 om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) Lov 25. mai 2012 nr. 27 om avtaler om deltidsbruksrett og langtidsferieprodukter mv. (tidpartsloven) Lov 20. juni 2014 nr. 27 om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) Lov 4. september 2015 nr. 85 om gjennomføring av konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn (lov om Haagkonvensjonen 1996) Lov 17. juni 2016 nr. 29 om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker Lov 17. februar 2017 nr. 7 om Forbrukerklageutvalget (forbrukerklageloven) Lov 16. juni 2017 nr. 47 om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (gjeldsinformasjonsloven) Lov 16. juni 2017 nr. 48 om adopsjon (adopsjonsloven) Lov 15. juni 2018 nr. 32 om pakkereiser og reisegaranti mv. (pakkereiseloven)

1 Skal være lov 4. juli 1991 nr. 47 , Lovtidend-redaksjonens anm.

Kulturdepartementet

Lov 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omsetning av billedkunst m.m. (kunstavgiftsloven) Lov 13. desember 1948 nr. 5 om Riksteatret (riksteaterlova) Lov 14. desember 1956 nr. 4 om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner m.v. (lov om avgift til fond for utøvende kunstnere) Lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom (oreigningslova) for så vidt gjelder grunn til formål som nevnt i: § 2 nr. 4, 5, 34, 38 og 39 Lov 9. april 1965 nr. 1 om avgift til Det norske komponistfond Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven), jf. forskrift 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven § 1 nr. 5 og § 12 nr. 3: § 23 første ledd § 23a til § 23f Lov 11. april 1980 nr. 5 om målbruk i offentleg teneste (mållova) Lov 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek (folkebibliotekloven) Lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram (film- og videogramlova) Lov 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag (bibliotekvederlagsloven) Lov 9. juni 1989 nr. 32 om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (pliktavleveringslova) Lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn (stadnamnlova) Lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. (pengespilloven) Lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv (arkivlova) Lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsloven) Lov 28. mai 1993 nr. 52 om vederlag for visning av billedkunst og kunsthåndverk m.v. (lov om vederlag for kunstvisning) Lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. (lotteriloven) Lov 15. juni 2001 nr. 73 om organisert kampaktivitet som tillater knockout (knockoutloven) Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) for så vidt gjelder: Kapittel 13. Vern mot diskriminering Lov 29. juni 2007 nr. 86 om forbud mot prispåslag ved videresalg av billetter til kultur- og idrettsarrangemneter (svartebørsloven) Lov 29. juni 2007 nr. 88 om register for frivillig virksomhet (frivillighetsregisterloven) Lov 29. juni 2007 nr. 89 om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) Lov 13. juni 2008 nr. 41 om redaksjonell fridom i media (mediefridomslova) Lov 7. juni 2013 nr. 31 om Norsk kulturråd (kulturrådsloven) Lov 6. februar 2015 nr. 7 om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. (bildeprogramloven) Lov 17. juni 2016 nr. 64 om åpenhet om eierskap i medier Lov 16. juni 2017 nr. 50 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) Lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) Lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven).