Hopp til innhold
Forskrift
Opphevet
Endringsforskrift
Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift om endring i utlendingsforskriften

Endr. i utlendingsforskriften

forskrift/2026-09-17-1834·Utforsk grafen
I kraft 2026-10-01Kunngjort 2026-09-18
Denne forskriften er opphevet og gjelder ikke lenger. Teksten under er den sist gjeldende versjonen søklov har, og vises kun som historikk.

I

I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 17-18 skal lyde:

Enslig mindreårig asylsøker har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i rimelig tid før Utlendingsdirektoratet fatter vedtak i saken, jf. lovens § 92 første ledd bokstav d . Det samme gjelder for utlending som søker beskyttelse, når utelukkelse etter § 31 kan bli utfallet, jf. lovens § 92 første ledd bokstav e .

En utlending som har fått en asylsøknad nektet realitetsbehandlet etter lovens § 32 første ledd bokstav a eller d , har ikke rett til fritt rettsråd uten behovsprøving, jf. lovens § 92 annet ledd bokstav a , jf. § 92 syvende ledd bokstav a . Vedkommende har heller ikke rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i eventuell sak om bortvisning, jf. lovens § 92 første ledd bokstav a , jf. § 92 syvende ledd bokstav a . Første og annet punktum gjelder ikke utlending som nevnt i første ledd.

Når en sak behandles i stornemnd i Utlendingsnemnda med personlig fremmøte, jf. § 16-4 , gis det rett til fritt rettsråd uten behovsprøving, jf. lovens § 92 syvende ledd bokstav b .

Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for Utlendingsdirektoratets beslutning om hvorvidt en sak faller inn under første eller annet ledd.

§ 17-18a oppheves.

§ 17-19 skal lyde:

I tilfeller hvor det er gitt fritt rettsråd uten behovsprøving, jf. lovens § 92 første og annet ledd , kan det offentliges utgifter i forbindelse med rettshjelpen kreves helt eller delvis erstattet dersom utlendingen har økonomisk evne til det, jf. lovens § 92 femte ledd .

Når Utlendingsnemnda finner grunn til å reise spørsmål om slik refusjon, sendes saken til vedkommende statsforvalter, som avgjør om refusjon skal kreves.

Når Utlendingsdirektoratet antar at bestemmelsen i første ledd kan komme til anvendelse, sendes saken til Utlendingsnemnda.

I tilfeller hvor det er gitt fri sakførsel uten behovsprøving etter lovens § 92 tredje ledd , gjelder bestemmelsene i denne paragraf tilsvarende.

lovens § 92 første ledd bokstav d og annet ledd bokstav a om rettshjelp gjelder når vern mot utsendelse etter lovens § 73 er aktuelt, og

II

Forskriften trer i kraft 1. oktober 2026.