Hopp til innhold
Forskrift
Nærings- og fiskeridepartementet

Forskrift om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv.

Ervervstillatelsesforskriften

forskrift/2012-12-07-1144·33 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2013-01-01Kunngjort 2012-12-07Sist endret ved forskrift/2025-12-22-2835 fra 2026-01-01
Hjemmel§ 11Deltakerloven§ 12Deltakerloven§ 20Deltakerloven§ 21Deltakerloven§ 22Deltakerloven§ 23Deltakerloven§ 24Deltakerloven§ 25Deltakerloven§ 26Deltakerloven§ 28Deltakerloven§ 29Deltakerloven§ 3Deltakerloven§ 30Deltakerloven§ 6Deltakerloven§ 7Deltakerloven§ 8Deltakerloven§ 9Deltakerloven§ 14Havressurslova
Innhold33 paragrafer

Kapittel I. Definisjon av ervervsmessig fiske og fangst

§ 1

Definisjon av ervervsmessig fiske og fangst i deltakerlovens forstand

Det foreligger ervervsmessig fiske og fangst i deltakerlovens forstand dersom en person eller et foretak fisker og omsetter fangst for mer enn kr 50 000 i løpet av et kalenderår, jf. deltakerloven § 3 tredje ledd. Det foreligger også ervervsmessig fiske og fangst dersom det omsettes for mer enn kr 50 000 av fangst tatt med ett og samme fartøy i løpet av et kalenderår, selv om verken enkeltpersoner eller enkeltforetaker med eierinteresser i fartøyet omsetter for mer enn kr 50 000. Første ledd er ikke til hinder for at en person kan anses for å oppfylle kravet om å ha drevet ervervsmessig fiske eller fangst på norsk fartøy i minst tre av de siste fem årene i kraft av å ha arbeidet om bord selv om vedkommende ikke har direkte eller indirekte eierinteresser i fartøyet.

Fiske regnes som ervervsmessig dersom en person eller et foretak selger fangst for mer enn 50 000 kroner i løpet av et kalenderår. Det samme gjelder dersom fangst fra ett enkelt fartøy selges for over 50 000 kroner, uavhengig av hvem som eier det. Man kan regnes for å ha drevet ervervsmessig fiske ved å arbeide om bord på fartøyet.AI

Se ogsåDeltakerloven § 3

Kapittel II. Vilkår for tildeling og tilbakekall av ervervstillatelse

§ 2

Unntak fra kravet om fartøyeiers tidligere aktivitet i fiske

Kravet om tidligere aktivitet i deltakerloven § 6 første og annet ledd gjelder ikke ved tildeling av ervervstillatelse for fartøy under 15 meter største lengde, jf. deltakerloven § 6 tredje ledd annet punktum.

Regelen gir et unntak fra kravet om tidligere aktivitet i fiske. Dette gjelder når man søker om ervervstillatelse for fartøy som er under 15 meter i største lengde.AI

Se ogsåDeltakerloven § 6

§ 2a

Avslagsgrunner etter deltakerloven § 7 første ledd bokstav a

Søknad om ervevstillatelse kan avslås ut fra hensynet til ressursgrunnlaget i medhold av deltakerloven § 7 første ledd bokstav a dersom fartøyet er over 15 meter største lengde og verken tildeles eller er tildelt spesiell tillatelse etter deltakerloven § 12, eller har deltakeradgang i lukket gruppe i medhold av forskrift fastsatt i medhold av deltakerloven § 21. Uten hinder av første ledd kan det tildeles ervervstillatelse for fartøy under 19,81 meter største lengde som skal drive reketråling nord for 62 grader nord. Det er en forutsetning at fartøyet er utrustet for og egnet til å drive reketråling. Uten hinder av første ledd kan det tildeles ervervstillatelse begrenset til fangst av kongekrabbe og taskekrabbe utenfor områder hvor fangst av kongekrabbe til enhver tid måtte være regulert med kvoter, minstemålsbestemmelser, innsatsbegrensninger eller liknende. Søknad om ervervstillatelse kan avlås for fartøy som utelukkende skal basere seg på fiske i farvann utenfor norsk fiskerijurisdiksjon dersom fartøyet ikke er tildelt eller tildeles tillatelse etter forskrift 2. mars 2007 nr. 232 om konsesjonsordning for fiske utenfor norsk fiskerijurisdiksjon.

Søknad om ervervstillatelse kan avslås av hensyn til ressursgrunnlaget for fartøy over 15 meter som mangler spesielle tillatelser eller deltakeradgang. Det finnes unntak for reketråling nord for 62 grader nord og fangst av krabbetyper i uregulerte områder.AI

Endret 20. november 2015 · i kraft 17. november 2015
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juni 2015 nr. 589, endret ved forskrifter 17 nov 2015 nr. 1328, 22 mars 2019 nr. 276.

Se ogsåDeltakerloven § 7Deltakerloven § 12Deltakerloven § 21

§ 3

Krav til fartøy

Søknad om ervervstillatelse skal avslås i medhold av deltakerloven § 8 dersom det ikke legges fram gyldig fartssertifikat for fiske- og fangstfartøy, oppdatert fartøyinstruks, godkjennelsesdokument, byggebekreftelse eller annen dokumentasjon som kreves for vedkommende fiske- og fangstfartøy i eller i medhold av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven). Dette gjelder likevel ikke dersom fartøyet er under 8 meter største lengde, bygget før 1. juli 2014, og står eller har stått i merkeregisteret. For fartøy mellom 8 og 10,67 meter største lengde bygget før 1970, og som har frist for førstegangskontroll 1. januar 2021, gjelder kravet i første punktum fra og med 1. januar 2021, jf. forskrift 22. november 2013 nr. 1404 om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde § 105 første ledd bokstav f. Uten hinder av første ledd kan det gis ervervstillatelse for nybygg, fartøy som er under ombygging og fartøy som er meldt opp til førstegangskontroll på vilkår av at fartøyene ikke kan føres inn i registeret over merkepliktige norske fiskefartøy (merkeregisteret) før nødvendig dokumentasjon som nevnt i første ledd er lagt fram. Søknad om eierendring, jf. deltakerloven § 9, og søknad om endring av driftsgrunnlag skal avslås dersom kravene til dokumentasjon i første ledd ikke er oppfylt.

Søknad om ervervstillatelse eller eierendring skal avslås dersom det ikke legges fram påkrevd dokumentasjon for fartøyet i henhold til skipssikkerhetsloven. Det finnes unntak for enkelte mindre og eldre fartøy, samt særskilte regler for nybygg og fartøy under ombygging.AI

Endret 4. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mai 2013 nr. 531, 27 nov 2014 nr. 1476, 3 des 2019 nr. 1619 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåDeltakerloven § 8Forskrift om fiskefartøy under 15 m § 105 første leddDeltakerloven § 9referert av 1 →

§ 4

Tilbakekall ved manglende fiskeriaktivitet med fartøyet

Ervervstillatelse kan tilbakekalles i medhold av deltakerloven § 11 annet ledd bokstav a dersom fartøyet ikke har vært benyttet i ervervsmessig fiske og fangst i løpet av inneværende år og de to foregående årene.

En ervervstillatelse kan trekkes tilbake dersom fartøyet ikke har vært brukt til kommersielt fiske og fangst i løpet av inneværende år og de to foregående årene.AI

Endret 4. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 des 2019 nr. 1619 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåDeltakerloven § 11

Kapittel IIa. Meldeplikt ved eierendringer i fiskefartøy

§ 4a

Innledende bestemmelse

Ved overdragelse av aksje eller part i selskap eller sammenslutning som eier merkeregistrert fartøy, kreves søknad om forhåndsgodkjenning, jf. deltakerloven § 9 første ledd. Ved mindre overdragelser gjelder likevel en meldeplikt etter dette kapittel, jf. deltakerloven § 9 annet ledd.

Det kreves søknad om godkjenning når aksjer eller eierandeler i selskap som eier merkeregistrerte fiskefartøy skal overføres. For mindre overdragelser gjelder det i stedet en plikt til å melde fra.AI

Endret 30. august 2013 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 aug 2013 nr. 1033 (i kraft 1 jan 2014).

Se ogsåDeltakerloven § 9referert av 1 →

§ 4b

Overdragelser hvor det er tilstrekkelig med en meldeplikt

For at overdragelse av aksje eller part i selskap eller sammenslutning som eier merkeregistrert fartøy skal være underlagt meldeplikt, må følgende vilkår være oppfylt a) Overdragelsen reduserer ikke den totale eierandelen til de aktive fiskerne til 50 pst. eller mindre b) Overdragelsen medfører ikke at nasjonalitetskravet for ervervstillatelse i deltakerloven § 5 ikke er oppfylt c) Overdragelsen medfører ikke overtredelse av eierkonsentrasjonsreglene i konsesjonsforskriften og deltakerforskriften d) Overdragelsen medfører ikke overtredelse av reglene om landsdelsbinding i deltakerforskriften e) Det må ikke være gitt unntak fra aktivitetskravet i medhold av deltakerloven § 6 tredje ledd første punktum f) Fartøyet oppfyller kravet i § 3 første ledd. Fiskeridirektoratet kan bestemme at eierendring som er underlagt meldeplikt etter denne paragraf likevel skal underlegges søknadsplikt, jf. § 4a og deltakerloven § 9 første ledd. Fiskeridirektoratet skal gi fartøyeier beskjed om dette innen 10 virkedager etter at direktoratet har mottatt melding fra fartøyeier.

Visse endringer i hvem som eier et fiskefartøy kan gjøres ved å sende en melding i stedet for å søke. Dette gjelder dersom spesifikke krav til eierandel, nasjonalitet, eierkonsentrasjon, landsbinding og aktivitet er oppfylt. Fiskeridirektoratet kan likevel kreve at man må søke.AI

Endret 4. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 aug 2013 nr. 1033 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrifter 4 juni 2015 nr. 589, 17 juni 2016 nr. 711, 3 des 2019 nr. 1619 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåDeltakerloven § 5Deltakerloven § 6Ervervstillatelsesforskriften § 3Ervervstillatelsesforskriften § 4areferert av 1 →

§ 4c

Krav til meldingen og ansvar for innmelding

Melding om eierendring skal fremmes på fastsatt skjema og sendes til Fiskeridirektoratet. Melding fremmes av selskapet eller sammenslutningen som eier fiskefartøyet eller fullmektig på deres vegne. Dersom endringen skjer i bakenforliggende selskap eller sammenslutning som er medeier i flere selskap eller sammenslutninger som eier fiskefartøy, kan melding fremmes av det bakenforliggende selskap eller sammenslutning. Både det selskap det skjer eierendring i og det selskap som direkte eier fartøyet er ansvarlig for at det sendes inn melding etter dette kapittel. Meldingen skal inneholde følgende: a) Navn på selskap eller sammenslutning som meldingen gjelder, og detaljert og klar oversikt over eiersammensetningen i fartøyeiende selskap og bakenforliggende selskap før og etter endringen b) Navn på alle fartøy som selskapet eller sammenslutningen direkte eller indirekte er medeier i c) Aksjeeierbøker/deltakerliste og oversikt over planlagte endringer i disse. Av aksjeeierbøker skal det fremgå klart hvilke aksjer som har stemmerett og hvilke som ikke har det, og oversikt over planlagte endringer d) Aksjonæravtaler eller andre underliggende avtaler og oversikt over planlagte endringer i disse e) Selskapsavtale/vedtekter og oversikt over planlagte endringer i disse f) Styresammensetning og oversikt over planlagte endringer i styresammensetningen.

Når eierskapet til et fiskefartøy endres, skal dette meldes til Fiskeridirektoratet på et bestemt skjema. Både selskapet som eier fartøyet og selskapet der endringen skjer er ansvarlige for at meldingen blir sendt inn.AI

Endret 30. august 2013 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 aug 2013 nr. 1033 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrifter 4 juni 2015 nr. 589, 31 okt 2022 nr. 1889 (i kraft 1 nov 2022).

referert av 1 →

§ 4d

Gjennomføring av meldepliktig eierendring

Overdragelse som er underlagt meldeplikt etter § 4b kan ikke gjennomføres før det har gått 10 virkedager etter at Fiskeridirektoratet har mottatt melding etter § 4c. Dersom Fiskeridirektoratet bestemmer at overdragelsen skal underlegges søknadsplikt etter § 4b siste ledd, kan overdragelsen bare gjennomføres dersom eventuell søknad blir innvilget. Den som har levert melding etter § 4c annet ledd skal sende melding til Fiskeridirektoratet om dato for eierendring etter at eierendringen er gjennomført. Det skal samtidig gis oppdaterte opplysninger som nevnt i § 4c tredje ledd. Dersom Fiskeridirektoratet ikke mottar melding om gjennomføringsdato innen seks måneder fra mottatt melding etter § 4c, må det sendes ny melding etter § 4c før eierendringen kan gjennomføres. Det fartøyeiende selskap er ansvarlig for at eierendringen ikke medfører brudd på fiskeriregelverket, selv om Fiskeridirektoratet ikke griper inn innen fristen på 10 dager.

Eiendring i fiskefartøy som er meldepliktig kan ikke gjennomføres før det har gått 10 virkedager etter at melding er mottatt av Fiskeridirektoratet. Dersom det kreves søknad, må denne være innvilget først. Selskapet er selv ansvarlig for at endringen følger fiskeriregelverket.AI

Endret 30. august 2013 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 aug 2013 nr. 1033 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrift 4 juni 2015 nr. 589.

Se ogsåErvervstillatelsesforskriften § 4bErvervstillatelsesforskriften § 4c

Kapittel III. Behandling av fisketillatelser ved konkurs, tvangssalg mv.

§ 5

Utskiftning, salg for fortsatt drift og splitting

En søknad om utskifting eller salg for fortsatt drift av et fiskefartøy skal avslås dersom søknaden blir behandlet etter at en begjæring om tvangsdekning i fartøyet er forkynt for saksøkte i henhold til lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 11-7 første ledd. Tilsvarende gjelder ved søknad om tildeling av fisketillatelse til erstatning for fisketillatelse som oppgis fra et annet fartøy dersom søknaden behandles etter at en begjæring om tvangsdekning i fartøyet som oppgir fisketillatelsen er forkynt for saksøkte i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven § 11-7 første ledd. Det samme gjelder når det er avsagt kjennelse om åpning av konkurs hos fartøyeier, eller kjennelse om midlertidig forføyning med forbud mot utskiftning eller salg av fartøyet for fortsatt drift.

Søknader om utskifting eller salg av fiskefartøy for fortsatt drift skal avslås dersom det er forkynt begjæring om tvangsdekning i fartøyet. Det samme gjelder ved konkurs hos fartøyeier eller ved forbud mot salg og utskifting gjennom midlertidig forføyning.AI

Endret 30. august 2013 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 24 juni 2015 nr. 765 (i kraft 1 juli 2015).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-7

§ 6

Behandling av fisketillatelsene ved realisering av panterett i fiskefartøyet

Dersom panthaver overtar det pantsatte fartøyet for å oppnå dekning utenfor tvangsfullbyrdelse, skal panthaver straks sende melding til Fiskeridirektoratet om at han ønsker å opprettholde driften av fartøyet. Etter at Fiskeridirektoratet har mottatt slik melding gis panthaver midlertidig ervervstillatelse og konsesjon eller deltakeradgang i inntil tre måneder. De midlertidige tillatelsene kan fornyes med inntil en måned av gangen, dersom dette er nødvendig på bakgrunn av situasjonen i markedet, næringen eller andre særlige grunner. Dersom fiskefartøyet ikke er videresolgt innen utløpet av den perioden tillatelsene omfatter, slettes fartøyet fra merkeregisteret og tillatelsene bortfaller.

Hvis en panthaver overtar et fiskefartøy, kan vedkommende få midlertidig tillatelse til å drive fartøyet. Tillatelsen kan i visse tilfeller forlenges. Hvis fartøyet ikke blir solgt før tillatelsen utløper, slettes det fra registeret og tillatelsene bortfaller.AI

referert av 1 →

§ 7

Behandling av fisketillatelsene ved åpning av konkurs

Ved åpning av konkurs trer konkursboet inn i debitors rettigheter og plikter etter fisketillatelsene. Konkursboet skal straks sende melding til Fiskeridirektoratet om det ønsker å opprettholde driften av fartøyet. Etter at Fiskeridirektoratet har mottatt slik melding gis konkursboet midlertidig ervervstillatelse og konsesjon eller deltakeradgang i inntil tre måneder. De midlertidige tillatelsene kan fornyes med inntil tre måneder av gangen, dersom dette er nødvendig på bakgrunn av situasjonen i markedet, næringen eller andre særlige grunner. Dersom fiskefartøyet ikke er videresolgt innen utløpet av tillatelsene, slettes fartøyet fra merkeregisteret og tillatelsene bortfaller.

Når det åpnes konkurs, overtar konkursboet rettighetene og pliktene knyttet til fisketillatelsene. Boet kan få midlertidige tillatelser for å drive fartøyet videre. Hvis fartøyet ikke blir solgt før tillatelsene utløper, slettes det fra registeret og tillatelsene bortfaller.AI

referert av 1 →

§ 8

Salg av fartøy ved tvangssalg og konkurs

Ved salg av fartøyet i forbindelse med konkurs eller tvangssalg, forhåndsbehandler Fiskeridirektoratet aktuelle kjøperes søknader om fisketillatelser og kan på bakgrunn av dette gi forhåndstilsagn om tildeling. Hvis et fiskefartøy blir solgt på auksjon eller ved medhjelpersalg må ikke bud stadfestes før det foreligger forhåndstilsagn om tildeling av fisketillatelser fra fiskerimyndighetene. Banker eller andre kredittinstitusjoner med panterett i fartøyet kan likevel få stadfestet sitt bud uten slikt forhåndstilsagn for å redde sine fordringer. Reglene i § 6 gjelder tilsvarende.

Ved konkurs eller tvangssalg kan Fiskeridirektoratet gi forhåndssvar på om en kjøper kan få fisketillatelse. Ved auksjon eller medhjelpersalg kan ikke bud godkjennes uten dette svaret, med mindre det er en bank med panterett som byr for å sikre sine penger.AI

Endret 4. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 31 okt 2022 nr. 1889 (i kraft 1 nov 2022).

Se ogsåErvervstillatelsesforskriften § 6

Kapittel IV. Søknad om ervervstillatelse mv. og saksbehandlingsgebyr

§ 9

Søknad om ervervstillatelse mv

Søknad om ervervstillatelse, spesiell tillatelse og årlig deltakeradgang samt søknader om spesielle kvoteordninger skal fremmes på fastsatt skjema og sendes Fiskeridirektoratet. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: a) identifikasjon av fartøyeier, herunder fødselsnummer eller organisasjonsnummer b) Dersom fartøyeier er et foretak, eventuelt foretak under stiftelse, skal samtlige eiere i foretaket oppgis. Dersom disse også er foretak, skal deres eiere også oppgis osv. c) Fartøyets driftsgrunnlag og hvilke former for fiske eller fangst det søkes om tillatelse til å delta i, d) opplysninger om fartøyets nåværende eller tidligere fiskerimerke, kjenningssignal, største lengde, bredde, bruttotonnasje og lasteromsvolum samt IMO-nummer dersom fartøyet er tildelt slikt, e) dokumentasjon på at saksbehandlingsgebyr er betalt, jf. § 10 og § 11, f) dersom søknaden innebærer en reduksjon av fartøyets driftsgrunnlag skal det vedlegges bekreftelse fra eventuell panthaver om at denne er kjent med søknaden. Dersom det ikke vedlegges dokumentasjon som nevnt i annet ledd bokstav f), skal fiskerimyndighetene varsle panthaver og stille behandlingen av søknaden i bero i inntil fire uker. Det samme gjelder dersom det fremgår av bekreftelsen at panthaver har innsigelser mot slik søknad. Fiskeridirektoratet kan stille krav om andre opplysninger, herunder dokumentasjon om fartøyet.

Søknader om ervervstillatelse, spesiell tillatelse, deltakeradgang og kvoteordninger skal sendes til Fiskeridirektoratet på fastsatt skjema. Søknaden må inneholde spesifikke opplysninger om eier, fartøy og betalt gebyr. Ved reduksjon av driftsgrunnlag skal panthaver varsles eller bekrefte søknaden.AI

Endret 4. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2012 nr. 1292 (i kraft 1 jan 2013).

Se ogsåErvervstillatelsesforskriften § 10Ervervstillatelsesforskriften § 11referert av 1 →

§ 10

Saksbehandlingsgebyr

For behandling av søknader som nevnt i § 9 samt for behandling av søknad om leiefartøy skal det betales gebyr til statskassen. Gebyret skal være innbetalt til Fiskeridirektoratet før søknaden tas under behandling. Dokumentasjon på at gebyret er betalt skal vedlegges søknaden. Dersom gebyret ikke er innbetalt, eller dersom det er betalt inn for lite i gebyr, skal søknaden stilles i bero inntil korrekt beløp er innbetalt. Dersom søknaden trekkes før behandling av søknaden er startet, kan halve saksbehandlingsgebyret tilbakebetales.

Det må betales et gebyr til statskassen for å få behandlet søknader om ervervstillatelse og leiefartøy. Gebyret må være betalt før behandlingen starter. Hvis man trekker søknaden før behandlingen har begynt, kan man få tilbake halve gebyret.AI

Endret 20. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013

Se ogsåErvervstillatelsesforskriften § 9referert av 1 →

§ 11

Gebyrsatsene

For søknad om ervervstillatelse, herunder eierendring, for fartøy på eller over 15 meter største lengde med spesiell tillatelse betales kr 22 050 i gebyr. For søknad om ervervstillatelse, herunder eierendring, for fartøy på eller over 15 meter største lengde uten spesiell tillatelse betales kr 11 025 i gebyr. For søknad om ervervstillatelse, herunder eierendring, for fartøy under 15 meter største lengde med spesiell tillatelse og/eller med årlig deltakeradgang betales kr 5 500 i gebyr. For søknad om ervervstillatelse, herunder eierendring, for fartøy under 15 meter uten spesiell tillatelse eller årlig deltakeradgang betales kr 1 725 i gebyr. For søknad om forhåndstilsagn om utskiftningstillatelse betales kr 5 500 i gebyr. For søknad om tildeling av spesiell tillatelse samt søknad om årlig deltakeradgang betales kr 5 500 i gebyr. Søknad som fremmes om første gangs tildeling av årlig deltakeradgang etter etablering av en ny slik ordning skal det ikke betales saksbehandlingsgebyr for. For søknad om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten og havfiskeflåten i medhold av havressursloven § 14 betales kr 5 500 i gebyr pr. mottakende fartøy. For søknad om tillatelse til å benytte leiefartøy betales kr 5 500 i gebyr.

Bestemmelsen fastsetter gebyrer for ulike typer søknader om ervervstillatelse, eierendring og andre tillatelser for fartøy. Prisen på gebyret avhenger av fartøyets lengde og om det er knyttet spesielle tillatelser til søknaden.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 april 2018 nr. 563, 27 nov 2020 nr. 2483, 22 des 2020 nr. 3151 (i kraft 1 jan 2021), 20 mars 2023 nr. 356, 20 des 2023 nr. 2279 (i kraft 1 jan 2024), 22 des 2025 nr. 2835 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåHavressurslova § 14referert av 2 →

Kapittel V. Register over merkepliktige norske fiskefartøy (merkeregister)

§ 12

Registrering

Fartøy som det er gitt ervervstillatelse for og som skal nyttes til ervervsmessig fiske og fangst skal føres inn i registeret over norske fiskefartøy (merkeregisteret) når vilkårene for dette foreligger. Registeret skal være elektronisk og føres av Fiskeridirektoratet. Nødvendige søknader må være fremmet og innvilget og endringer må være dokumentert gjennomført før de nye opplysningene kan føres inn i registeret. Fartøy skal slettes fra registeret dersom ervervstillatelsen faller bort, dersom ervervstillatelsen tilbakekalles eller dersom fartøyeier selv ber om at fartøyet skal slettes.

Fiskefartøy som har fått tillatelse til ervervsmessig fiske skal føres inn i et elektronisk merkeregister. For å bli ført inn må søknader være godkjente og endringer dokumentert. Fartøyet slettes hvis tillatelsen bortfaller, trekkes tilbake eller eieren ber om det.AI

§ 13

Registerets innhold

Registeret skal inneholde følgende opplysninger om fartøyet: Fiskerimerke (fylke, løpenummer og kommune), kjenningssignal, navn, elektronisk identitetsnummer tildelt av Fiskeridirektoratet, IMO-nummer, største lengde, lengde L, bredde, bruttotonnasje, byggeår, ombyggingsår, skrogmateriale, motorens byggeår, motorkraft samt dato på målebrev/identitetsbevis. Registeret skal inneholde følgende opplysninger om fartøyets eiere og medeiere: Foretaksnummer, fødselsnummer, fullt navn, forretningsadresse, bostedsadresse og postadresse. Registeret skal også inneholde opplysninger om hvilke spesielle tillatelser (konsesjoner), årlige deltakeradganger og spesielle kvoteordninger som til enhver tid er tildelt den enkelte fartøyeier for det enkelte fartøyet.

Registeret inneholder detaljert informasjon om merkepliktige norske fiskefartøy, hvem som eier dem, samt hvilke tillatelser og kvoteordninger som er knyttet til det enkelte fartøyet.AI

§ 14

Fartøyeiers ansvar og plikter

Eier av et fartøy som skal nyttes til ervervsmessig fiske, har ansvar for å melde fartøyet inn i registeret når ervervstillatelse er gitt og vilkårene i ervervstillatelsen er oppfylt. Fartøyeier har plikt til å melde enhver endring med hensyn til salg av fartøyet, eierendring, flytting, ombygging, skifte av motor, forlis mv. Dersom fartøyet selges eller ikke lenger skal nyttes til ervervsmessig fiske, plikter selger/eier å gi melding om at fartøyet skal slettes fra registeret. Eier av fartøy plikter å gi Fiskeridirektoratet alle opplysninger som er nødvendige for å registrere fartøyet i henhold til denne forskriften, og alle opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om registreringsplikt foreligger. Melding om innføring i registeret og melding om endring sendes på fastsatt skjema til Fiskeridirektoratet. Skjemaet skal inneholde de opplysninger som er nødvendig for registreringen og skal dateres og underskrives av fartøyeier eller den han bemyndiger for å bekrefte at de gitte opplysningene er korrekte.

Eiere av fiskefartøy må melde fartøyet inn i merkeregisteret når vilkårene for ervervstillatelse er oppfylt. Alle endringer ved fartøyet eller eierskap skal meldes, og fartøyet må slettes fra registeret hvis det selges eller ikke lenger brukes til fiske.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (4)
§ 15

Innmelding og registrering

Et fartøy kan ikke registreres i merkeregisteret før vilkårene i ervervstillatelsen er oppfylt. Fartøyet føres inn i det merkedistrikt der fartøyeier har sitt bosted. Dersom fartøyets direkte eier er et foretak skal fartøyet føres inn i det merkedistrikt der foretaket har forretningsadresse. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfelle dispensere fra bestemmelsene i annet ledd. Fartøy fra distrikt som det ikke er fastsatt distriktsmerker for, skal registreres i nærmeste kommune som har fått fastsatt distriktsmerke. Registreringsplikten omfatter også fartøyets hjelpefartøy. Fiskeridirektoratet tildeler fartøyet et merke som består av distriktsmerke og et løpenummer. Distriktsmerkene skal bestå av bokstaver som betegner fylke og kommune. Hjelpefartøy tildeles samme fiskerimerke som hovedfartøyet, med tillegg av et tall som angir rekkefølgen av fartøyets hjelpefartøy.

Et fiskefartøy kan først registreres i merkeregisteret når vilkårene i ervervstillatelsen er oppfylt. Fartøyet blir vanligvis registrert i det merkedistriktet der eieren bor eller har forretningsadresse. Registreringsplikten gjelder også for fartøyets hjelpefartøy.AI

Endret 27. november 2018 · i kraft 27. november 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 nov 2018 nr. 1761.
§ 16

Bekreftelse på tildelt fiskerimerke og innføring i merkeregisteret

Ved innmelding av et fartøy i registeret utsteder Fiskeridirektoratet en bekreftelse på tildelt fiskerimerke for det aktuelle fartøyet. Når fartøyet er ført inn i merkeregisteret sender Fiskeridirektoratet en bekreftelse til fartøyets eier om at fartøyet er ført inn i merkeregisteret og hvilke opplysninger som er registrert. Kopi av denne bekreftelsen skal oppbevares om bord i fartøyet.

Fiskeridirektoratet gir en bekreftelse når et fartøy får fiskerimerke og blir ført inn i merkeregisteret. Eieren får beskjed om registreringen og hvilke opplysninger som er lagret. En kopi av bekreftelsen skal være med om bord i fartøyet.AI

referert av 1 →

§ 17

Kontroll

Fiskeridirektoratet kan kontrollere at de opplysningene som er gitt til Fiskeridirektoratet til enhver tid er korrekte. Ved kontroll kan Fiskeridirektoratet benytte seg av opplysninger i andre offentlige registre eller opplysninger gitt til andre offentlige etater. Fiskeridirektoratet kan også til enhver tid be om å få forelagt og få bekreftet opplysninger. Fiskeridirektoratet kan også foreta fysisk kontroll av fartøy og fysisk kontroll om bord i fartøy som står i merkeregisteret eller søkes innført der. Denne bestemmelsen innskrenker ikke Fiskeridirektoratets adgang til kontroll etter havressursloven kapittel 7.

Fiskeridirektoratet kan kontrollere at opplysninger i registeret over norske fiskefartøy er riktige. De kan bruke andre offentlige registre, be om bekreftelse på informasjon eller utføre fysisk kontroll av fartøyene.AI

Endret 4. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 des 2019 nr. 1619 (i kraft 1 jan 2020).
§ 18

Gebyr ved innmelding i merkeregisteret

Ved innmelding av fartøy i registeret skal det betales et registreringsgebyr til statskassen. Registreringsgebyr betales til Fiskeridirektoratet etter at innmelding i registeret er foretatt. Statens Innkrevingssentral vil stå for innkreving av gebyr. Registreringsgebyr skal ikke betales ved tildeling av nytt fiskerimerke i forbindelse med flytting eller ved endring av kommunegrenser. For fartøy under 15 meter største lengde er gebyret kr 925, for fartøy f.o.m. 15 meter største lengde til 28 meter største lengde er gebyret kr 3 675, og fartøy f.o.m. 28 meter største lengde er gebyret kr 5 500.

Det skal betales et gebyr til statskassen når et fiskefartøy meldes inn i merkeregisteret. Gebyret varierer etter fartøyets lengde, men betales ikke ved flytting eller endring av kommunegrenser.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 mars 2023 nr. 356, 20 des 2023 nr. 2279 (i kraft 1 jan 2024), 22 des 2025 nr. 2835 (i kraft 1 jan 2026).
§ 19

Årlig avgift for å stå i merkeregisteret

Det betales en årlig avgift til statskassen så lenge fartøyet står i merkeregisteret. Den som står registrert som fartøyets eier i merkeregisteret per 1. januar det enkelte år er ansvarlig for betaling av den årlige avgiften. Den årlige avgiften er kr 550 for fartøy under 15 meter største lengde, kr 1 100 for fartøy f.o.m. 15 meter til 28 meter, og kr 1 550 for fartøy f.o.m. 28 meter.

Det må betales en årlig avgift til statskassen for at et norsk fiskefartøy skal stå i merkeregisteret. Den som er registrert som eier per 1. januar er ansvarlig for å betale avgiften.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 des 2012 nr. 1278 (i kraft 1 jan 2013), 8 des 2021 nr. 3420 (i kraft 1 jan 2022), 20 des 2023 nr. 2279 (i kraft 1 jan 2024), 22 des 2025 nr. 2835 (i kraft 1 jan 2026).
§ 20

Betaling av årlig avgift

Årlig avgift for det enkelte fartøy må være innbetalt innen 15. mars hvert år, og gjelder for det angjeldende år. Krav om betaling av årlig avgift sendes til eiere av fartøy som står i merkeregisteret per 1. januar det enkelte år. Den årlige avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg hos enhver som i henhold til bestemmelsene i denne forskrift er ansvarlig for betaling av slik avgift.

Eiere av norske fiskefartøy i merkeregisteret må betale en årlig avgift. Kravet gjelder for fartøy som er registrert per 1. januar. Manglende betaling kan føre til tvangsutlegg.AI

Endret 8. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 des 2012 nr. 1278 (i kraft 1 jan 2013), 8 des 2021 nr. 3420 (i kraft 1 jan 2022).
§ 21

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel VI. Merking av fartøy som er tildelt fiskerimerke

§ 22

Fiskerimerke

Fiskerimerket består av bokstaver som betegner fylke, et løpenummer samt bokstaver som betegner kommune. Fylkes- og kommunebokstavene for de enkelte merkedistrikt fastsettes av Fiskeridirektoratet. Det tildelte fiskerimerket skal påføres godt synlig og tydelig på hver side av skroget i nærheten av forstavnen. I tillegg kan fiskerimerket også påføres godt synlig på hver side av styrehus eller rigg. Det er forbudt å fjerne, forandre, tildekke eller skjule de påmalte fiskerimerker. Merkeregistrerte fartøy må ikke føre navn, bokstaver eller tall som strider mot denne forskrift eller annen gjeldende lovgivning. Eier av fartøy som slettes fra registeret må samtidig med at fartøyet slettes fjerne fiskerimerket på fartøyet. Likeledes skal fiskerimerket fjernes fra fartøyets tilhørende hjelpefartøy og redskap. Fartøy som ikke er registrert i registeret kan ikke ha fiskerimerke på fartøyet. Fartøyets eier plikter å sørge for at fiskerimerket er korrekt malt på fartøyet og har ansvar for at det til enhver tid holdes ved like i klar og tydelig stand. Fartøyets eier plikter likeledes å påse at fiskerimerket fjernes fra fartøyet når fartøyet slettes fra merkeregisteret.

Fiskerimerket skal være godt synlig på skroget og består av bokstaver og numre som viser fylke og kommune. Det er forbudt å skjule merket, og det må fjernes hvis fartøyet slettes fra registeret.AI

Endret 23. november 2017 · i kraft 22. november 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 juni 2015 nr. 589, 22 nov 2017 nr. 1814.
§ 23

Plassering, størrelse og farge på fiskerimerket

Merket skal settes så høyt oppe som mulig på begge sider av skroget i nærheten av forstavnen, med unntak av det foreskrevne tilleggstallet for hjelpefartøy som settes på begge sider av skroget i nærheten av akterstavnen. Alle merker skal males klart og tydelig med hvit maling på svart bunn eller svart maling på hvit bunn. Bokstavene i merket plasseres slik at fylkesbokstavene står foran og kommunebokstaven(e) står etter nummertallet. Hvor merket ikke kan males og sees tydelig på grunn av ujevnheter i skipssiden skal disse jevnes ut. Merket skal plasseres på mest mulig loddrett flate. For fartøy på eller over 15 meter største lengde (klasse 1) skal fiskerimerket og bunnfargen oppfylle følgende krav: a) Bunnfargen skal være 65 cm høy, og lengden skal være slik at den rekker en bokstavbredde (27 cm) foran første og etter siste bokstav. b) Høyden av bokstaver og tall skal være 45 cm. c) Bredden av bokstaver og tall skal være 27 cm. For bokstaven I og tallet 1 skal likevel bredden være 6 cm, og for bokstaven M skal den være 36 cm. d) Tykkelsen av bokstaver og tall (fargebredden) skal være 6 cm. e) Avstanden mellom bokstaver innbyrdes og mellom tall innbyrdes skal være den dobbelte (12 cm) av bokstavens tykkelse (fargebredde). f) Mellom bokstaver og tall skal det tas inn en firkant som skilletegn. Denne firkant skal ha samme høyde og bredde som bokstavtykkelsen (6 cm), og avstanden til firkanten fra det foregående og etterfølgende siffer skal være det dobbelte (12 cm) av bokstavtykkelsen. For fartøy på eller over 9 meter største lengde, men under 15 meter største lengde (klasse 2) skal fiskerimerket og bunnfargen oppfylle følgende krav: a) Bunnfargen skal være 37 cm høy og lengden skal være slik at den rekker en bokstavbredd (15 cm) foran første og etter siste bokstav. Bunnfargen, der tilleggstall for hjelpefartøy settes, skal rekke en halv bokstavbredde foran og etter tallet. b) Høyden av bokstaver og tall skal være 25 cm. c) Bredden av bokstaver og tall skal være 15 cm. For bokstaven I og tallet 1 skal likevel bredden være 4 cm, og for bokstaven M skal den være 20 cm. d) Tykkelsen av bokstaver og tall (fargebredden) skal være 4 cm. e) Avstanden mellom bokstaver innbyrdes og mellom tall innbyrdes skal være den dobbelte (8 cm) av bokstavenes tykkelse (fargebredde). f) Mellom bokstaver og tall skal det tas inn en firkant som skilletegn. Denne firkant skal ha samme høyde og bredde som bokstavtykkelsen (4 cm), og avstanden til firkanten fra det foregående og etterfølgende siffer skal være det dobbelte (8 cm) av bokstavtykkelsen. For fartøy på eller under 9 meter største lengde (klasse 3) skal fiskerimerket og bunnfargen oppfylle følgende krav: a) Bunnfargen skal være 23 cm høy og lengden skal være slik at den rekker en bokstavbredde (9 cm) foran første og etter siste bokstav. b) Høyden av bokstaver og tall skal være 15 cm. c) Bredden av bokstaver og tall skal være 9 cm. For bokstaven I og tallet 1 skal likevel bredden være 2,5 cm, og for bokstaven M skal den være 12 cm. d) Tykkelsen av bokstaver og tall (fargebredden) skal være 2,5 cm. e) Avstanden mellom bokstaver innbyrdes og mellom tall innbyrdes skal være det dobbelte (5 cm) av bokstavenes tykkelse (fargebredde). f) Mellom bokstaver og tall skal anbringes en firkant som skilletegn. Denne firkant skal ha samme høyde og bredde som bokstavtykkelsen (2,5 cm), og avstanden til firkanten fra det foregående og etterfølgende siffer skal være det dobbelte (5 cm) av bokstavtykkelsen. Tilleggstallets størrelse for hjelpefartøy skal være av klasse 2.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 juni 2015 nr. 589.
§ 24

Fiskerimerke ved salg av fartøy, endring av kommunegrenser mv

Føres fartøyet ved flytting, salg eller annen overdragelse til nytt merkedistrikt, skal melding om dette straks sendes til Fiskeridirektoratet på fastsatt skjema. Skifter fartøyet eier innen samme merkedistrikt eller fartøyets eier flytter innen samme merkedistrikt, beholder fartøyet sitt distriktsmerke, med mindre annet blir bestemt av Fiskeridirektoratet. For det tilfellet at det blir endring i fylkes- eller kommunegrenser, kan Fiskeridirektoratet bestemme at fartøyene i disse distriktene blir tildelt nye registreringsnummer og blir ommerket. Fartøyet beholder sitt gamle merke inntil det nye er påført. Et tidligere benyttet fiskerinummer kan ikke nyttes igjen før to år etter at det har gått ut av bruk. Fartøyeier er ansvarlig for påføring av og betaling for fartøyets fiskerimerke.

Reglene forklarer hvordan fiskerimerket på et fartøy skal håndteres ved salg, flytting eller endring av grenser. Eieren har ansvaret for at merket blir påført og betalt.AI

Kapittel IX. Avsluttende bestemmelser

§ 25

Overtredelsesgebyr

Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i eller i medhold av forskriften, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til deltakerloven § 28 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova og deltakerloven.

Bedrifter eller personer som med vilje eller ved uaktsomhet bryter reglene i denne forskriften, kan få et gebyr som straff.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 sep 2017 nr. 1329.

Se ogsåDeltakerloven § 28

§ 26

Vedtaksmyndighet

Fiskeridirektoratet har myndighet til å fatte vedtak etter denne forskriften. Fiskeridirektoratets klagesaksenhet er klageinstans. Dette er ikke til hinder for at departementet likevel er klageinstans for vedtak nevnt i kapitlene II og III dersom det gjelder en tillatelsesgruppe der departementet er klageinstans etter forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) eller etter forskrift 2. mars 2007 nr. 232 om konsesjonsordning for fiske utenfor norsk fiskerijurisdiksjon.

Fiskeridirektoratet bestemmer hvem som får tillatelse etter denne forskriften. Klager på vedtakene behandles normalt av Fiskeridirektoratets klagesaksenhet, men i visse tilfeller er det departementet som er klageinstans.AI

Endret 11. januar 2013 · i kraft 7. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 1 sep 2017 nr. 1329 (tidligere § 25), 31 okt 2022 nr. 1889 (i kraft 1 nov 2022).
§ 27

Bemyndigelse

Departementet kan endre denne forskriften. Fiskeridirektoratet kan fastsette instruks for føring av merkeregisteret.

Departementet har lov til å endre denne forskriften. Fiskeridirektoratet kan bestemme hvordan merkeregisteret skal føres.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 7 jan 2013 nr. 13, 1 sep 2017 nr. 1329 (tidligere § 26).
§ 28

Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2013. Fra samme tid oppheves: 1) Lov 5. desember 1917 nr. 1 om registrering og merking av fiskefartøyer. 2) Forskrift 22. februar 1950 nr. 1 om merking av fiske- og fangstfarkoster. 3) Forskrift 18. juli 1956 nr. 1 om eiendomsrett til fiskefartøyer. 4) Forskrift 23. desember 1985 nr. 2301 om gebyr ved innføring av fartøy i registeret over norske fiskefartøy (merkeregisteret) og om årlig avgift så lenge fartøyet står i merkeregisteret. 5) Forskrift 26. juni 1998 nr. 606 om gebyr for behandling av søknad om ervervstillatelse og spesiell tillatelse til å drive fiske. 6) Forskrift 21. september 2001 nr. 1158 om tilbakekall av ervervstillatelse mv. for fartøy som ikke nyttes til ervervsmessig fiske og fangst. 7) Forskrift 28. september 2007 nr. 1091 om behandling av fisketillatelser ved konkurs, tvangssalg mv. Fra samme tid gjøres det med hjemmel i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 7, § 11 – § 16 og § 38 følgende endringer i forskrift 30. juli 1992 nr. 593 om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister (NOR): ---

Denne forskriften begynte å gjelde 1. januar 2013. Samtidig ble flere eldre lover og forskrifter opphevet, og det ble gjort endringer i forskriften om registrering av skip i det norske ordinære skipsregisteret.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 1 sep 2017 nr. 1329 (tidligere § 27).

Se ogsåErvervstillatelsesforskriften § 7Ervervstillatelsesforskriften § 11Ervervstillatelsesforskriften § 16

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Når regnes fiske og fangst som ervervsmessig?

Fiske regnes som ervervsmessig dersom en person eller et foretak selger fangst for mer enn 50 000 kroner i løpet av et kalenderår. Det samme gjelder dersom fangst fra ett enkelt fartøy selges for over 50 000 kroner, uavhengig av hvem som eier det. Man kan regnes for å ha drevet ervervsmessig fiske ved å arbeide om bord på fartøyet.

Åpne § 1
Må man ha tidligere aktivitet i fiske for å få ervervstillatelse for små båter?

Regelen gir et unntak fra kravet om tidligere aktivitet i fiske. Dette gjelder når man søker om ervervstillatelse for fartøy som er under 15 meter i største lengde.

Åpne § 2
Kan søknad om ervervstillatelse avslås på grunn av ressursgrunnlaget?

Søknad om ervervstillatelse kan avslås av hensyn til ressursgrunnlaget for fartøy over 15 meter som mangler spesielle tillatelser eller deltakeradgang. Det finnes unntak for reketråling nord for 62 grader nord og fangst av krabbetyper i uregulerte områder.

Åpne § 2a
Hva skjer hvis jeg ikke leverer gyldig fartssertifikat ved søknad?

Søknad om ervervstillatelse eller eierendring skal avslås dersom det ikke legges fram påkrevd dokumentasjon for fartøyet i henhold til skipssikkerhetsloven. Det finnes unntak for enkelte mindre og eldre fartøy, samt særskilte regler for nybygg og fartøy under ombygging.

Åpne § 3
Kan jeg miste ervervstillatelsen hvis båten ikke er i bruk?

En ervervstillatelse kan trekkes tilbake dersom fartøyet ikke har vært brukt til kommersielt fiske og fangst i løpet av inneværende år og de to foregående årene.

Åpne § 4
Hva må gjøres ved overdragelse av aksjer i et selskap som eier merkeregistrerte fartøy?

Det kreves søknad om godkjenning når aksjer eller eierandeler i selskap som eier merkeregistrerte fiskefartøy skal overføres. For mindre overdragelser gjelder det i stedet en plikt til å melde fra.

Åpne § 4a
Kan det være nok å sende en melding ved eierendring i et fiskefartøy?

Visse endringer i hvem som eier et fiskefartøy kan gjøres ved å sende en melding i stedet for å søke. Dette gjelder dersom spesifikke krav til eierandel, nasjonalitet, eierkonsentrasjon, landsbinding og aktivitet er oppfylt. Fiskeridirektoratet kan likevel kreve at man må søke.

Åpne § 4b
Hvor skal melding om eierendring i fiskefartøy sendes?

Når eierskapet til et fiskefartøy endres, skal dette meldes til Fiskeridirektoratet på et bestemt skjema. Både selskapet som eier fartøyet og selskapet der endringen skjer er ansvarlige for at meldingen blir sendt inn.

Åpne § 4c

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2023

  3. 2021

  4. 2019

  5. 2018

  6. 2017

  7. 2015

  8. 2014

  9. 2013

  10. 2012

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 621 S (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 1. juni 2021

Innst. 293 S (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2013

Stortinget · 12. juni 2014