Hopp til innhold
Lov

§ Art 4.

1. Foretaksgruppen kan bare bestå av: a) selskaper i henhold til traktatens artikkel 58 annet ledd, og andre offentlig- eller privatrettslige rettssubjekter som er stiftet i samsvar med en EØF-stats lovgivning og som har sitt forretningskontor eller lovfestede sete og sin hovedadministrasjon i EØS; dersom et selskap eller et annet rettssubjekt i henhold til en EØF-stats lovgivning ikke har plikt til å ha et forretningskontor eller lovfestet sete, skal det være tilstrekkelig at et slikt selskap eller annet rettssubjekt har sin hovedadministrasjon i EØS, b) fysiske personer som utøver industri-, handels-, håndverks- eller landbruksvirksomhet eller et fritt yrke eller som yter andre tjenester i EØS. 2. En gruppe skal bestå av minst: a) to selskaper eller andre rettssubjekter i henhold til nr. 1 som har sin hovedadministrasjon i forskjellige EØS-stater, eller b) to fysiske personer i henhold til nr. 1, som utøver sin hovedvirksomhet i forskjellige EØS-stater, eller c) et selskap eller et annet rettssubjekt i henhold til nr. 1 og en fysisk person, der førstnevnte har sin hovedadministrasjon i en EØS-stat og sistnevnte utøver sin hovedvirksomhet i en annen EØS-stat. 3. EØS-staten kan bestemme at grupper som er registrert ved deres registre i samsvar med artikkel 6, ikke kan ha mer enn 20 deltakere. For dette formål kan EØS-staten bestemme at hver deltaker i et rettssubjekt stiftet i henhold til EØS-statens lovgivning, med unntak av registrerte selskaper, i henhold til denne lovgivningen skal behandles som en egen deltaker i gruppen. 4. Enhver EØS-stat kan med begrunnelse i offentlige interesser bestemme at deltakelse i en gruppe skal være utelukket eller begrenset for visse kategorier fysiske personer, selskaper eller andre rettssubjekter.

Bestemmelsen fastslår hvem som kan danne en europeisk økonomisk foretaksgruppe. En slik gruppe må bestå av minst to selskaper eller personer som driver virksomhet i forskjellige EØS-stater.AI

Noter (1)
  • Note 1Jf. EØS-avtalen protokoll 1 nr. 8. En henvisning til «Fellesskapets» (dvs. EUs) territorium skal forstås som en henvisning til avtalepartenes territorium. I denne sammenheng vil dette si EØS.

Les hele loven i sammenheng →