Hopp til innhold
Lov

§ Art 34.

EØS-loven·Kapittel III. Fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital.
Når det gjelder anvendelsen av bestemmelsene i dette kapittel, skal selskaper som er opprettet i samsvar med lovgivningen i en av EFs medlemsstater eller en EFTA-stat, og som har sitt vedtektsbestemte sete, sin hovedadministrasjon eller sitt hovedforetak innen avtalepartenes territorium, likestilles med fysiske personer som er statsborgere i EFs medlemsstater eller EFTA-statene. Ved selskaper skal forstås selskaper i sivil- eller handelsrettslig forstand, herunder også kooperative selskaper, samt andre juridiske personer i offentlig- eller privatrettslig forstand, unntatt dem som ikke driver ervervsmessig virksomhet. Det hører under EFTA-domstolen å gi rådgivende uttalelser om fortolkningen av EØS-avtalen. Når et slikt spørsmål blir reist ved en domstol i en EFTA-stat, og domstolen finner at en uttalelse er nødvendig før den avsier sin dom, kan den anmode EFTA-domstolen om å gi en slik uttalelse. En EFTA-stat kan i sin interne lovgivning begrense retten til å anmode om en rådgivende uttalelse til domstoler som etter den nasjonale lovgivning dømmer i siste instans.
Noter (2)
  • Note 1Sml. TEUV art. 54 , tidl. EF-traktaten art. 48 (før 1 mai 1999 art. 58).
  • Note 1Sml. TEUV art. 267 , tidl. EF-traktaten art. 234 (før 1 mai 1999 art. 177).

Les hele loven i sammenheng →