Hopp til innhold
Lov

§ Art 36.

EØS-loven·Kapittel III. Fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital.
1. Innen rammen av bestemmelsene i denne avtale skal det ikke være noen restriksjoner på adgangen til å yte tjenester innen avtalepartenes territorium for statsborgere i en av EFs medlemsstater eller en EFTA-stat som har etablert seg i en annen av EFs medlemsstater eller EFTA-stat enn tjenesteytelsens mottager. 2. Vedlegg IX til XI inneholder særlige bestemmelser om adgangen til å yte tjenester. EFTA-domstolen skal ha myndighet til å behandle saker som en EFTA-stat har reist mot et vedtak av EFTAs overvåkingsorgan på grunnlag av manglende kompetanse, vesentlige formfeil, krenkelse av denne avtale eller av EØS-avtalen eller av rettsregler som gjelder anvendelsen av dem, eller myndighetsmisbruk. Enhver fysisk eller juridisk person kan på samme vilkår reise sak for EFTA-domstolen for å få prøvet et vedtak av EFTAs overvåkingsorgan som er rettet til vedkommende, og vedtak som angår vedkommende direkte og personlig, selv om vedtaket er rettet til en annen. Saker som omtalt i denne artikkel må være reist innen to måneder fra det tidspunkt avgjørelsen enten ble kunngjort eller ble meddelt saksøkeren eller, i mangel av slik underretning, fra den dag saksøkeren fikk kjennskap til avgjørelsen. Dersom saksøkeren må gis medhold, skal vedtaket av EFTAs overvåkingsorgan erklæres ugyldig.
Noter (2)
  • Note 1Sml. TEUV art. 56 , tidl. EF-traktaten art. 49 (før 1 mai 1999 art. 59).
  • Note 1Sml. TEUV art. 263 og 264 første ledd, tidl. EF-traktaten art. 230 og 231 første ledd (før 1 mai 1999 art. 173 og 174 første ledd).

Les hele loven i sammenheng →