Forskrift
Samferdselsdepartementet
Forskrift om sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet
Førerforskriften
I kraft 2009-11-27Kunngjort 2009-12-01Sist endret ved forskrift/2023-02-22-231
Innhold42 paragrafer
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
Virkeområde
Denne forskriften gjelder sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet for en jernbanevirksomhet som har sikkerhetssertifikat eller sikkerhetsgodkjenning.
Forskriften gjelder ikke:
a) førere som utelukkende fører skinne-/veimaskin på anleggsområde eller strekning som er disponert for arbeid
b) førere som utelukkende fører kjøretøy for jernbanevedlikehold på anleggsområde.
Denne forskriften bestemmer hvem som må sertifiseres for å kjøre trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet. Reglene gjelder for virksomheter med sikkerhetssertifikat eller sikkerhetsgodkjenning, men gjelder ikke for enkelte typer maskinførere på anleggsområder.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 13 okt 2011 nr. 1020.
Definisjoner
Trekkraftkjøretøy: Kjøretøy med trekkraft, herunder lokomotiv, motorvognsett, skinnetraktor.
Skinne-/veimaskin: Kjøretøy som kan kjøre både på vei og skinner.
Det europeiske jernbanebyrå: Det europeiske jernbanebyrå omhandlet i forskrift om gjennomføring av forordning (EF) nr. 881/2004 av 29. april 2004 om opprettelse av et europeisk jernbanebyrå (ERA) (ERA-forskriften).
Kompetanse: Kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr i forskriften. Den definerer hva som regnes som trekkraftkjøretøy, skinne- og veimaskiner, det europeiske jernbanebyrå og kompetanse.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 13 okt 2011 nr. 1020.
Grunnkrav til førersertifisering
Førere skal være skikket og ha nødvendige kvalifikasjoner for å kunne utføre arbeidsoppgaver som er tillagt førere av trekkraftkjøretøy på en selvstendig, ansvarlig og sikker måte. Førere skal inneha et førerbevis og et sertifikat. Førerbevis og sertifikat skal alltid medbringes under framføring og kunne fremvises Statens jernbanetilsyn på forespørsel.
Hvis en fører fra en tredjestat skal føre trekkraftkjøretøy utelukkende på grensekryssende strekninger av det nasjonale jernbanenettet, kan førerens sertifiseringsdokumenter godkjennes i samsvar med bilaterale avtaler med vedkommende tredjestat.
Førere av trekkraftkjøretøy må være kvalifiserte og skikket til å utføre jobben sin på en sikker og ansvarlig måte. De må ha med seg førerbevis og sertifikat som kan vises til Statens jernbanetilsyn. For førere fra tredjestater kan dokumenter godkjennes gjennom bilaterale avtaler for grensekryssende strekninger.AI
EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 42gb (forordning (EU) nr. 36/2010 av 3. desember 2009 om fellesskapsmodeller for førerbevis, sertifikater, bekreftede kopier av sertifikater og søknadsskjemaer for førerbevis under direktiv 2007/59/EF) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Tilpasninger til modellen for førerbevis, sertifikat, bekreftet kopi av sertifikat og søknadsskjema for førerbevis fremgår av vedlegg I til forskriften her.
Reglene for hvordan førerkort, sertifikater og søknadsskjemaer skal se ut følger felles europeiske modeller. Det gjøres visse tilpasninger til disse modellene i tråd med norske regler og vedlegg til forskriften.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 23 mars 2012 nr. 250.
Kommisjonsvedtak 2011/765/EU av 22. november 2011 om kriterier for godkjenning av opplæringssentra for opplæring av førere, om kriterier for godkjenning av sensorer og kriterier for organisering av prøver etter europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/59/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Bestemmelsen fastslår at et EU-vedtak om godkjenning av opplæringssentra, sensorer og organisering av prøver gjelder som norsk forskrift, med visse tilpasninger.AI
Endret 22. februar 2023 · i kraft 22. februar 2023
Endringshistorikk (4)
- 22. februar 2023Endr. i førerforskriften
- 31. mai 2022Endr. i førerforskriften
- 24. juli 2017Endr. i førerforskriften
- 27. juli 2012Endr. i førerforskriften
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 19 juli 2012 nr. 760.
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2014/89/EU av 14. februar 2014 om et forsøksprosjekt for å gjennomføre forpliktelsene i forvaltningssamarbeidet fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/59/EF ved hjelp av informasjonssystemet for det indre marked (IMI) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg X, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
En EU-beslutning om et forsøksprosjekt for forvaltningssamarbeid gjelder som forskrift. Dette gjelder bruk av informasjonssystemet for det indre marked (IMI), med visse tilpasninger.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 4 mai 2015 nr. 451.
Forordning (EU) 2019/554 av 5. april 2019 om endring av vedlegg VI til direktiv 2007/59/EF om sertifisering av lokomotivførere som fører lokomotiver og tog på jernbanenettet i Fellesskapet gjelder som forskrift.
En EU-forordning om sertifisering av lokomotivførere gjelder som forskrift i Norge.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 8 sep 2021 nr. 2713 (i kraft 1 juni 2022 jf. meddelelse 6 mai 2022 nr. 793).
Kapittel 2. Førerbevis
Førerbevisets innhold og utforming
Førerbeviset dokumenterer at innehaveren oppfyller minstekravene til fysisk og psykisk helse, grunnutdanning og generell yrkesmessig kompetanse. Førerbeviset skal være i overensstemmelse med kravene i vedlegg I.
Førerbeviset er et dokument som bekrefter at personen har riktig helse, utdanning og kompetanse. Beviset skal utformes i tråd med bestemte krav.AI
Utstedelse og gyldighet av førerbevis m.m
Statens jernbanetilsyn utsteder førerbevis. Førerbeviset skal utstedes så snart som mulig og senest innen en måned etter at søknad med all nødvendig dokumentasjon er mottatt.
Et førerbevis er gyldig i hele EØS. Førere med førerbevis fra annen EØS-stat behøver ikke nytt førerbevis i Norge. Hvis en fører som har et gyldig førerbevis fra en annen EØS-stat søker om å få utstedt førerbevis i Norge må vedkommende oppfylle kravene i forskriften her.
Føreren må ha fylt 20 år for å få utstedt førerbevis.
Et førerbevis er gyldig i 10 år, såfremt føreren oppfyller kravene til periodiske undersøkelser og prøver i § 11 og § 19.
Førerbeviset eies av føreren det utstedes til. Førerbeviset utstedes i ett originaleksemplar. Ved endringer av opplysningene kan innehaveren søke om å få utstedt et oppdatert førerbevis. Ved ødelagt, tapt eller stjålet førerbevis kan innehaveren søke om å få utstedt et duplikat. All annen reproduksjon eller duplisering av førerbeviset er forbudt.
Ved opphør av et ansettelsesforhold skal førerbeviset fortsatt være gyldig, forutsatt at vilkårene i § 11 og § 19 er oppfylt.
Statens jernbanetilsyn utsteder førerbevis til personer over 20 år. Beviset er gyldig i hele EØS i 10 år, gitt at visse krav til undersøkelser og prøver er oppfylt. Det er mulig å søke om nytt bevis ved endringer eller tap.AI
Kapittel 3. Sertifikat
Sertifikatets innhold og utforming
Et sertifikat angir den infrastrukturen innehaveren er godkjent av jernbanevirksomheten for å føre trekkraftkjøretøy på og det rullende materiellet som innehaveren er godkjent av jernbanevirksomheten for å kjøre. Sertifikatet er bare gyldig på den infrastrukturen og for det rullende materiellet som er angitt. Når føreren har fått ytterligere godkjenninger knyttet til infrastruktur eller rullende materiell skal sertifikatet oppdateres for at disse godkjenningene skal være gyldige. Alle sertifikatene skal oppfylle kravene i vedlegg I.
Sertifikatet godkjenner føring av trekkraftkjøretøy i en eller flere av følgende kategorier:
a) Kategori A: Skifting.
b) Kategori B: Kjøring av tog.
Sertifikatet viser hvilke tog og hvilke spor en fører er godkjent for å bruke. Det er kun gyldig for det som står oppført i sertifikatet, og må oppdateres når nye godkjenninger gis. Sertifikatet deles inn i kategoriene skifting og kjøring av tog.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 13 okt 2011 nr. 1020.
Utstedelse og gyldighet av sertifikat m.m
Føreren må inneha et gyldig førerbevis for å få utstedt sertifikat. Videre må føreren bestå periodiske prøver etter § 19 for at sertifikatet fortsatt skal være gyldig.
Sertifikat utstedes av jernbanevirksomheten som vedkommende fører er tilknyttet. Sertifikatet eies av jernbanevirksomheten som utsteder det. Føreren har rett til å få en bekreftet kopi av sertifikatet.
Jernbanevirksomheten skal som en del av sitt sikkerhetsstyringssystem etablere egne, dokumenterte fremgangsmåter for utstedelse, oppdatering, suspendering og tilbakekalling av sertifikater, herunder intern klagebehandling av slike saker. Jernbanevirksomheten skal påse og kontrollere at førere tilknyttet virksomheten har gyldig førerbevis og sertifikat.
Når en fører slutter å arbeide for en jernbanevirksomhet, skal jernbanevirksomheten straks underrette Statens jernbanetilsyn om dette.
Et sertifikat blir ugyldig når innehaveren av dette ikke lenger er ansatt som fører. Innehaveren skal imidlertid få en bekreftet kopi av sertifikatet og av all dokumentasjon av førerens opplæring, kvalifikasjoner, erfaring og yrkeskompetanse. Når en jernbanevirksomhet utsteder et sertifikat til en fører, skal de ta hensyn til alle disse dokumentene.
For å få og beholde et sertifikat må føreren ha et gyldig førerbevis og bestå periodiske prøver. Sertifikatet utstedes og eies av jernbanevirksomheten. Sertifikatet blir ugyldig når føreren slutter i jobben.AI
Se ogsåFørerforskriften § 19
Unntak fra kravet til å inneha sertifikat
Det er ikke krav til å inneha sertifikat for en bestemt infrastruktur:
a) Når forstyrrelser av jernbanedriften eller vedlikehold nødvendiggjør avvik for tog etter nærmere angivelse av infrastrukturforvalter,
b) for unntaksvise engangstjenester som benytter historiske tog,
c) for unntaksvise engangstjenester for frakt av gods, forutsatt at infrastrukturforvalter samtykker,
d) for levering eller demonstrasjon av et nytt rullende materiell,
e) for opplæring av og prøver for førere.
En annen fører som innehar et gyldig sertifikat for vedkommende infrastruktur, og som kan kommunisere med den som fører trekkraftkjøretøyet, må likevel være med under framføringen. Avgjørelsen av om unntaksmuligheten etter første ledd skal benyttes, skal være opp til jernbaneforetaket og kan ikke pålegges av infrastrukturforvalter eller Statens jernbanetilsyn. Infrastrukturforvalter skal på forhånd underrettes om bruk av en ekstra fører som påkrevd.
Det finnes visse situasjoner der man kan kjøre tog uten å ha sertifikat for den aktuelle infrastrukturen. I slike tilfeller må det likevel være med en annen fører som har gyldig sertifikat og som kan kommunisere med føreren.AI
Kapittel 4. Helsekrav og helseundersøkelser m.m.
Krav om medisinsk og yrkespsykologisk skikkethet
Førere skal være medisinsk og yrkespsykologisk skikket i henhold til vedlegg II punkt 1.1, 1.2, 1.3, 1.4 og 1.5 for å kunne føre trekkraftkjøretøy på en sikker måte.
Førere av trekkraftkjøretøy må oppfylle bestemte krav til helse og psykisk skikkethet. Dette er nødvendig for å kunne kjøre slike kjøretøy på en sikker måte.AI
Krav om undersøkelse av medisinsk og yrkespsykologisk skikkethet
Det skal foretas en undersøkelse av søkerens medisinske skikkethet. Denne undersøkelsen skal minst omfatte elementene i vedlegg II punkt 2.1. Undersøkelsen skal utføres av, eller under tilsyn av, en lege godkjent i samsvar med kapittel 6.
Det skal foretas en undersøkelse av søkerens yrkespsykologiske skikkethet. Denne undersøkelsen skal minst omfatte elementene i vedlegg II punkt 2.2. Undersøkelsen skal utføres av, eller under tilsyn av, en psykolog eller lege godkjent i samsvar med kapittel 6.
Søkere må gjennomgå undersøkelser av både medisinsk og yrkespsykologisk skikkethet. De medisinske undersøkelsene skal gjøres av en godkjent lege, mens de psykologiske kan gjøres av enten en godkjent psykolog eller lege.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 18 des 2019 nr. 1997 (i kraft 1 jan 2020).
Krav om periodisk undersøkelse av medisinsk skikkethet
For at et førerbevis fortsatt skal være gyldig, skal det foretas periodiske undersøkelser av førerens medisinske skikkethet. De periodiske undersøkelsene skal minst omfatte elementene i vedlegg II punkt 3.1. Undersøkelsene skal utføres av, eller skje under tilsyn av, en lege som er godkjent i samsvar med kapittel 6.
Periodiske undersøkelser skal foretas minst hvert tredje år fram til fylte 55 år, og deretter hvert år. I tillegg skal en godkjent lege øke hyppigheten av undersøkelser dersom den medisinske skikketheten til en fører tilsier dette.
Når en periodisk undersøkelse er gjennomført, skal den ansvarlige legen umiddelbart underrette Statens jernbanetilsyn om resultatet av undersøkelsen på attest etter § 13.
For at et førerbevis skal være gyldig, må det gjøres regelmessige helseundersøkelser av en godkjent lege. Undersøkelsene skal skje hvert tredje år frem til 55 år, og deretter hvert år. Resultatene skal meldes til Statens jernbanetilsyn.AI
Krav om tilleggsundersøkelser av medisinsk og yrkespsykologisk skikkethet
Uten at det berører § 11 skal jernbanevirksomheten påse at det foretas en egnet undersøkelse av førerens skikkethet etter § 9 når:
a) det er grunn til å tvile på at føreren oppfyller kravene i § 9,
b) føreren har vært involvert i en arbeidsulykke,
c) føreren har hatt fraværsperiode etter en jernbaneulykke eller alvorlig jernbanehendelse som har medført personskade eller fare for personskade, eller
d) føreren er tatt ut av tjeneste av sikkerhetsgrunner.
Undersøkelsen skal utføres av, eller skje under tilsyn av, en lege eller psykolog som er godkjent i samsvar med kapittel 6.
Godkjent lege eller psykolog kan bestemme at det skal gjennomføres en egnet legeundersøkelse i tillegg til undersøkelsen i første ledd, særlig etter sykefravær på minst 30 dager.
Når en tilleggsundersøkelse etter første eller tredje ledd er gjennomført, skal den ansvarlige legen eller psykologen umiddelbart underrette Statens jernbanetilsyn om resultatet av undersøkelsen på attest etter § 13.
Jernbanevirksomheter må sørge for at førere gjennomgår undersøkelser av medisinsk og psykologisk skikkethet i visse situasjoner. Undersøkelsene skal gjøres av godkjente leger eller psykologer, som skal rapportere resultatet til Statens jernbanetilsyn.AI
Se ogsåFørerforskriften § 11Førerforskriften § 9Førerforskriften § 13
Attest
Føreren skal dokumentere at kravene til medisinsk og yrkespsykologisk skikkethet er oppfylt ved å fremlegge attest fra lege eller psykolog som er godkjent i samsvar med § 22. Attest skal utstedes på skjema fastsatt av Statens jernbanetilsyn.
Føreren må bevise at helsekravene er oppfylt ved å vise frem en attest. Attesten skal være utstedt av en godkjent lege eller psykolog på et bestemt skjema fra Statens jernbanetilsyn.AI
Informasjonsplikt om helseforhold m.m
Føreren skal straks underrette jernbanevirksomheten hvis vedkommende er i tvil om kravene i § 9 er oppfylt.
Jernbanevirksomheten skal umiddelbart underrette Statens jernbanetilsyn om tilfeller av arbeidsudyktighet som er lengre enn tre måneder.
Førere plikter å gi beskjed til jernbanevirksomheten dersom de er usikre på om helsekravene er oppfylt. Jernbanevirksomheten må informere Statens jernbanetilsyn om sykefravær som varer lenger enn tre måneder.AI
Jernbanevirksomhetenes tilsyn med egne førere
Jernbanevirksomheten skal påse at førere ikke er under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel som med sannsynlighet kan virke inn på deres konsentrasjon, oppmerksomhet eller atferd mens de er i tjeneste.
Jernbanevirksomheter plikter å kontrollere at førerne deres ikke bruker alkohol eller andre rusmidler som kan påvirke konsentrasjonen, oppmerksomheten eller atferden mens de er i arbeid.AI
Kapittel 5. Opplæring og prøver
Krav til opplæringsmetode
Det skal være en god balanse mellom teoretisk og praktisk opplæring. Dataassistert opplæring kan benyttes for individuell læring av driftsregler, signaleringssituasjoner osv.
Opplæringen skal ha en god balanse mellom teori og praksis. Det er lov å bruke dataprogrammer for å lære om driftsregler og signaleringssituasjoner på egen hånd.AI
Krav til opplæring og prøving for førerbevis
Opplæringen til førerbevis må minst omfatte målene i vedlegg IV.
Etter opplæringen skal kandidatene bestå en prøve som viser deres generelle yrkeskompetanse. Opplæring og prøver skal gjennomføres i samsvar med kravene som følger av § 3b.
For førere som er borgere i en EØS-stat, og som har fått sitt opplæringssertifikat i en tredjestat, gjelder prinsippene for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i direktiv 2005/36/EF.
Opplæring til førerbevis skal dekke bestemte mål. Etter dette må kandidatene bestå en prøve som viser deres yrkeskompetanse. For borgere i EØS-stater som har sertifikat fra andre land, gjelder egne prinsipper for godkjenning.AI
Endret 22. februar 2023 · i kraft 22. februar 2023
Endringshistorikk (3)
- 22. februar 2023Endr. i førerforskriften
- 24. juli 2017Endr. i førerforskriften
- 27. juli 2012Endr. i førerforskriften
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 19 juli 2012 nr. 760, 21 juli 2017 nr. 1211.
Krav til opplæring og prøving for sertifikat
Opplæringen for sertifikat må minst omfatte målene i vedlegg V og VI.
Etter opplæringen skal førerne bestå en prøve som viser deres spesifikke yrkeskompetanse. Der det er relevant, skal føreren også prøves i språkkravene i vedlegg VI. Opplæring og prøver skal gjennomføres i samsvar med kravene som følger av § 3b.
For å få sertifikat må man gjennomføre en opplæring som dekker bestemte mål. Man må i tillegg bestå en prøve i yrkeskompetanse og eventuelt i språk.AI
Endret 31. mai 2022 · i kraft 1. juni 2022
Endringshistorikk (3)
- 31. mai 2022Endr. i førerforskriften
- 24. juli 2017Endr. i førerforskriften
- 27. juli 2012Endr. i førerforskriften
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 19 juli 2012 nr. 760, 21 juli 2017 nr. 1211.
Krav om opplæring i sikkerhetsstyringssystem
Jernbanevirksomheter skal gi førere opplæring i sitt sikkerhetsstyringssystem.
Selskaper som driver med jernbane skal sørge for at førerne får opplæring i selskapets system for sikkerhetsstyring.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 21 juli 2017 nr. 1211.
Periodisk prøving
Førere skal gjennomføre periodisk opplæring og prøving knyttet til kravene i § 17 og § 18.
Jernbanevirksomhetene skal i sitt sikkerhetsstyringssystem fastsette hyppigheten av de periodiske prøvene som skal avholdes etter første ledd. Dette skal omfatte alle førere som er tilknyttet virksomheten. Disse prøvene skal minst avholdes:
a) For språkkunnskaper: Hvert tredje år eller etter mer enn ett års fravær.
b) For kunnskaper om infrastrukturen: Hvert tredje år eller etter mer enn ett års fravær på strekningen.
c) For kunnskaper om rullende materiell: Hvert tredje år.
For hver av disse prøvene skal jernbanevirksomheten bekrefte ved en erklæring på sertifikatet og i sertifikatregisteret at føreren har bestått.
Lokoførere må gjennomgå regelmessig opplæring og prøver. Jernbanevirksomheten bestemmer hvor ofte prøvene skal holdes, men det er faste minimumsintervaller for språk, infrastruktur og rullende materiell. Godkjente prøver skal bekreftes i sertifikatet og sertifikatregisteret.AI
Se ogsåFørerforskriften § 17Førerforskriften § 18referert av 3 →
Sensorer
Prøver i forbindelse med opplæring etter § 17 og § 18 skal overvåkes og evalueres av sensorer godkjent i samsvar med kravene som følger av § 3b.
Opplæringssentre og Statens jernbanetilsyn kan godkjenne sensorer.
Prøver i forbindelse med opplæring skal overvåkes og vurderes av sensorer som er godkjent. Godkjenningen kan gis av opplæringssentre eller Statens jernbanetilsyn.AI
Endret 24. juli 2017 · i kraft 21. juli 2017
Endringshistorikk (2)
- 24. juli 2017Endr. i førerforskriften
- 27. juli 2012Endr. i førerforskriften
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 19 juli 2012 nr. 760, 21 juli 2017 nr. 1211.
Se ogsåFørerforskriften § 17Førerforskriften § 18Førerforskriften § 3b
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Kapittel 6. Godkjenning av opplæringssentre m.m.
Godkjenning som opplæringssenter til førerbevis
Opplæringssentre som skal gi opplæring til førerbevis etter § 17, skal være godkjent som fagskole etter lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven). Kravene til opplæringssentre følger av § 3b.
Opplæringssentre som gir opplæring til førerbevis må være godkjent som fagskole etter fagskoleloven. Kravene til slike sentre er fastsatt i forskriftens § 3b.AI
Endret 22. februar 2023 · i kraft 22. februar 2023
Endringshistorikk (4)
- 22. februar 2023Endr. i førerforskriften
- 31. mai 2022Endr. i førerforskriften
- 24. juli 2017Endr. i førerforskriften
- 27. juli 2012Endr. i førerforskriften
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 19 juli 2012 nr. 760, 21 juli 2017 nr. 1211, 22 feb 2023 nr. 231.
Se ogsåFørerforskriften § 17Førerforskriften § 3breferert av 2 →
Godkjenning som opplæringssenter for sertifikat
Alle som skal gi opplæring til sertifikat etter § 18, skal være godkjent som opplæringssenter. Kravene til opplæringssentre følger av § 3b.
Opplæringssentre kan være
a) fagskoler etter § 21
b) opplæringssentre med godkjenning fra Statens jernbanetilsyn
c) jernbanevirksomheter som har godkjenning som opplæringssenter for tilknyttede førere fra Statens jernbanetilsyn eller en annen EØS-stat
d) jernbanevirksomheter som har godkjenning som opplæringssenter for andre enn tilknyttede førere fra Statens jernbanetilsyn eller en annen EØS-stat.
Alle som gir opplæring etter vedlegg VI, må være godkjent som opplæringssenter i Norge.
Alle som skal gi opplæring til sertifikat må være godkjent som opplæringssenter. Det er spesifikke krav til slike sentre, og visse typer fagskoler og jernbanevirksomheter kan få denne godkjenningen.AI
Endret 31. mai 2022 · i kraft 1. juni 2022
Endringshistorikk (2)
- 31. mai 2022Endr. i førerforskriften
- 24. juli 2017Endr. i førerforskriften
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 21 juli 2017 nr. 1211, endret ved forskrift 30 mai 2022 nr. 935 (i kraft 1 juni 2022).
Se ogsåFørerforskriften § 18Førerforskriften § 3bFørerforskriften § 21
Leger og psykologer
Helseundersøkelser etter forskriften her kan bare gjennomføres av eller under oppsyn av autoriserte leger som i tillegg er godkjent av Statens jernbanetilsyn.
Yrkespsykologiske undersøkelser etter forskriften her kan bare gjennomføres av eller under oppsyn av leger som nevnt i første ledd eller autoriserte psykologer som i tillegg er godkjent av Statens jernbanetilsyn.
For å bli godkjent kreves det at legen eller psykologen har gjennomgått opplæring godkjent av Statens jernbanetilsyn.
Godkjenning gis for en periode på maksimalt fem år. For å fornye godkjenningen må vedkommende lege eller psykolog ha gjennomført eller hatt oppsyn med minst ti undersøkelser årlig.
Helseundersøkelser og yrkespsykologiske undersøkelser må utføres av autoriserte leger eller psykologer som er godkjent av Statens jernbanetilsyn. For å bli godkjent kreves spesifikk opplæring, og godkjenningen må fornyes ved at man gjennomfører et visst antall undersøkelser årlig.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 22 feb 2023 nr. 231.
Tilbakekall av godkjenning
Godkjenning etter dette kapitlet kan tilbakekalles hvis vilkårene for godkjenning ikke lenger er oppfylt.
En godkjenning av et opplæringssenter kan trekkes tilbake dersom vilkårene for godkjenningen ikke lenger er oppfylt.AI
Kapittel 7. Registre
Register over opplæringssentre m.m
Statens jernbanetilsyn skal føre et offentlig register over opplæringssentre og personer med godkjenning etter kapittel 5 og 6.
Statens jernbanetilsyn har ansvaret for å holde en offentlig oversikt over godkjente opplæringssentre og personer.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 13 okt 2011 nr. 1020.
Førerbevisregister
Statens jernbanetilsyn skal føre et oppdatert register over alle førerbevis. Registeret skal inneholde de opplysningene som fremgår av vedlegg VII. Opplysningene skal være tilgjengelige ved hjelp av det nasjonale nummeret som skal tildeles hver fører.
Statens jernbanetilsyn skal etter en begrunnet anmodning gi informasjon om status for slike førerbevis til vedkommende myndigheter i de andre EØS-statene, til Det europeiske jernbanebyrået eller til arbeidsgivere for førere.
Førere har rett til innsyn i opplysninger som gjelder dem selv og som er lagret i førerbevisregisteret, og skal på anmodning få en kopi av disse opplysningene.
Statens jernbanetilsyn har et register over alle førerbevis. Opplysninger kan gis til arbeidsgivere, relevante myndigheter i EØS og Det europeiske jernbanebyrået. Førere kan be om innsyn og kopi av egne opplysninger.AI
Sertifikatregister
Jernbanevirksomhetene skal føre et oppdatert register, eller sørge for at et slikt register blir ført, over alle sine sertifikater. Dette registeret skal inneholde de opplysningene som fremgår av vedlegg VIII, herunder de periodiske kontrollene omhandlet i § 19.
Jernbanevirksomhetene skal samarbeide med Statens jernbanetilsyn for å utveksle informasjon. Jernbanevirksomhetene skal gi Statens jernbanetilsyn tilgang til nødvendige opplysninger.
På anmodning skal jernbanevirksomheten gi informasjon om innholdet i sertifikater til vedkommende myndigheter i andre EØS-stater når dette er nødvendig som en følge av deres tverrnasjonale virksomhet.
Førere har rett til innsyn i opplysninger som gjelder dem selv og som er lagret i sertifikatregisteret, og skal på anmodning få en kopi av disse opplysningene.
Jernbanevirksomheter må ha et oppdatert register over alle sertifikater. De skal dele nødvendig informasjon med Statens jernbanetilsyn og myndigheter i andre EØS-stater. Førere har rett til innsyn og kopi av egne opplysninger i registeret.AI
Kapittel 8. Håndheving
Tilsyn og kontroll
Statens jernbanetilsyn fører tilsyn med at førere, jernbanevirksomheter, leger, psykologer, sensorer og opplæringssentre overholder bestemmelsene i denne forskriften. Enhver plikter å gi Statens jernbanetilsyn de opplysninger det krever for å utføre sine oppgaver, samt for samme formål å gi tilsynsmyndigheten adgang til anlegg, herunder lokaler, utstyr og annet materiell knyttet til jernbanevirksomheten.
Hvis Statens jernbanetilsyn anser at en bestemt fører utgjør en alvorlig trussel for sikkerheten ved jernbanen, skal Statens jernbanetilsyn umiddelbart treffe de nødvendige tiltak, herunder stanse trekkraftkjøretøyet og forby føreren å føre trekkraftkjøretøy så lenge det er nødvendig. Statens jernbanetilsyn skal underrette EFTAs overvåkingsorgan og andre vedkommende myndigheter om slike beslutninger.
Førere som kjører tog eller skift uten å inneha førerbevis eller som ikke er sertifisert for vedkommende materiell eller strekning skal nektes videre kjøring. Statens jernbanetilsyn kan inndra førerbeviset på stedet. § 29 første ledd gjelder tilsvarende.
En uavhengig vurdering av fremgangsmåtene for tilegning og vurdering av yrkesmessig kompetanse, samt av systemet for utstedelse av førerbeviser, skal utføres hvert femte år. Dette kravet gjelder ikke jernbaneforetak med sikkerhetssertifikat eller infrastrukturforvalter med sikkerhetsgodkjenning. Vurderingen skal utføres av kvalifiserte personer som ikke selv er involvert i de berørte virksomhetene.
Statens jernbanetilsyn kontrollerer at regler for jernbaneførere og relatert virksomhet følges. De kan gripe inn mot førere som er en sikkerhetstrussel eller mangler gyldig bevis. Det skal gjøres uavhengige vurderinger av kompetanse og bevisutstedelse hvert femte år.AI
Se ogsåFørerforskriften § 29
Tilbakekall av førerbevis
Hvis en fører ikke lenger oppfyller ett eller flere vilkår for å inneha førerbevis, skal Statens jernbanetilsyn kalle tilbake førerbeviset midlertidig eller permanent. Føreren og jernbanevirksomheten som vedkommende fører er tilknyttet skal underrettes om vedtaket umiddelbart.
Vedkommende myndighet i en annen EØS-stat kan anmode Statens jernbanetilsyn om å gjennomføre nærmere undersøkelser eller kalle tilbake førerbeviset der en fører med førerbevis utstedt i Norge ikke lenger oppfyller ett eller flere vilkår for å inneha førerbevis. Statens jernbanetilsyn skal se nærmere på anmodningen innen fire uker og underrette den andre myndigheten, EFTAs overvåkingsorgan og andre vedkommende myndigheter om sin beslutning.
For førerbevis utstedt i en annen EØS-stat, skal Statens jernbanetilsyn henvende seg til vedkommende myndighet og gi en begrunnet anmodning om at det enten utføres en ytterligere inspeksjon eller at førerbeviset blir suspendert. Statens jernbanetilsyn skal underrette EFTAs overvåkingsorgan og andre vedkommende myndigheter om sin anmodning. Statens jernbanetilsyn kan forby førere å framføre trekkraftkjøretøy i Norge i påvente av en meddelelse om utstedende myndighets beslutning.
Hvis Statens jernbanetilsyn finner at en beslutning etter tredje ledd ikke er i overensstemmelse med de relevante kriteriene, skal prosedyren angitt i direktiv 2007/59/EF artikkel 29 nummer 5 få anvendelse. I påvente av en endelig avgjørelse kan et ilagt forbud mot å framføre trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet opprettholdes.
Statens jernbanetilsyn skal trekke tilbake førerbeviset hvis vilkårene for å ha det ikke lenger er oppfylt. Dette kan skje midlertidig eller permanent. Tilsynet kan også samarbeide med andre EØS-stater om kontroll og tilbaketrekking av bevis.AI
Tilbakekall av sertifikat
Jernbanevirksomhet som har utstedt sertifikat til en fører kan kalle tilbake sertifikatet hvis føreren ikke oppfyller kriteriene for å inneha sertifikat.
Hvis Statens jernbanetilsyn finner at en fører ikke lenger oppfyller ett eller flere nødvendige vilkår for å inneha sertifikat, skal Statens jernbanetilsyn henvende seg til utstederen av sertifikatet og anmode om at en ytterligere inspeksjon blir utført eller at sertifikatet blir kalt tilbake midlertidig eller permanent. Utstederen av sertifikatet skal treffe egnede tiltak og rapportere tilbake til Statens jernbanetilsyn innen fire uker. Statens jernbanetilsyn kan forby førere å føre trekkraftkjøretøy i påvente av rapporten, og skal underrette EFTAs overvåkingsorgan og andre vedkommende myndigheter om dette.
Vedkommende myndighet i en annen EØS-stat kan anmode en jernbanevirksomhet i Norge som har utstedt et sertifikat om at en ytterligere inspeksjon blir utført eller at sertifikatet blir kalt tilbake midlertidig eller permanent. Jernbanevirksomheten skal se nærmere på anmodningen innen fire uker og underrette den anmodende myndigheten, Statens jernbanetilsyn, EFTAs overvåkingsorgan og andre vedkommende myndigheter om sin beslutning.
Et sertifikat for togfører kan trekkes tilbake dersom føreren ikke lenger oppfyller kravene. Statens jernbanetilsyn eller myndigheter i andre EØS-stater kan be om at sertifikatet trekkes tilbake eller at det gjøres en ny kontroll.AI
Kapittel 9. Avsluttende bestemmelser
Myndighet
Statens jernbanetilsyn kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften når dette ikke er i strid med internasjonale avtaler Norge har inngått.
Statens jernbanetilsyn behandler klager i tilfelle uenighet om beslutninger angående utstedelse, oppdatering, suspendering eller tilbakekalling av sertifikater mellom jernbanevirksomheten og den involverte føreren. Både føreren og jernbanevirksomheten kan bringe en slik sak inn for Statens jernbanetilsyn.
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) godkjenner de enkelte fagskoleutdanningene ved opplæringssentre etter § 21 første ledd.
Statens jernbanetilsyn kan i spesielle tilfeller gjøre unntak fra forskriften hvis det ikke bryter med internasjonale avtaler. Tilsynet behandler også klager fra førere eller jernbanevirksomheter om sertifikater. NOKUT godkjenner fagskoleutdanningene ved opplæringssentre.AI
Se ogsåFørerforskriften § 21
Overgangsordninger
Utenlandske førere må inneha førerbevis og sertifikat ved framføring av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet senest innen de fristene som er angitt i direktiv 2007/59/EF artikkel 37. Inntil da skal de kunne fremvise gyldig autorisasjonsbevis.
Førere som har fått førerbevis før 14. februar 2017 berøres ikke av nye krav til å inneha førerbevis etter endringsforskrift 14. februar 2017 nr. 185 som gjennomfører kommisjonsdirektiv 2014/82/EU og kommisjonsdirektiv (EU) 2016/882.
Utenlandske førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet må ha førerbevis og sertifikat innen visse frister. Frem til dette tidspunktet er gyldig autorisasjonsbevis nok. Førere som fikk bevis før 14. februar 2017, påvirkes ikke av nye krav fra denne datoen.AI
Endret 16. februar 2017 · i kraft 14. februar 2017
Endringshistorikk (2)
- 16. februar 2017Endr. i førerforskriften
- 14. oktober 2011Endr. i førerforskriften
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 13 okt 2011 nr. 1020, 30 okt 2013 nr. 1276, 14 feb 2017 nr. 185.
Ivaretakelse av eksisterende yrkeskompetanse
Ved utstedelse av førerbevis og sertifikat skal det tas hensyn til all yrkesmessig kompetanse som hver enkelt fører allerede har tilegnet seg, slik at dette kravet ikke fører til unødvendige administrative og finansielle byrder. Førerrettigheter som tidligere er utstedt til en fører, bør så langt det er mulig være sikret. Statens jernbanetilsyn og jernbanevirksomheter kan likevel bestemme at ytterligere prøver og/eller opplæring er nødvendig for å få førerbevis og/eller sertifikater for individuelle førere eller eventuelt for grupper av førere i henhold til denne forskriften.
Når det utstedes førerbevis og sertifikat, skal tidligere yrkeskompetanse tas hensyn til for å unngå unødvendige kostnader og administrasjon. Tidligere førerrettigheter skal sikres så langt det er mulig, men det kan stilles krav om ekstra prøver eller opplæring.AI
Endringer i andre forskrifter
Forskrift 18. desember 2002 nr. 1678 om krav til helse for personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (helsekravforskriften) endres som følger: – – –
Forskrift 18. desember 2002 nr. 1679 om opplæring av personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (opplæringsforskriften) endres som følger: – – –
Bestemmelsen fastslår at det gjøres endringer i helsekravforskriften og opplæringsforskriften. Dette gjelder regler for personell med arbeidsoppgaver som er viktige for trafikksikkerheten ved jernbane, sporvei, tunnelbane og forstadsbane.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 30 okt 2013 nr. 1276.
Infrastrukturkompetanse
Infrastrukturkompetanse — opphevet, ikke lenger i kraft.
Vedlegg
Vedlegg I. Krav til utforming av førerbevis og sertifikater mv.
1) Førerbevis Førerbeviset skal være i henhold til vedlegg I til forordning (EU) nr. 36/2010 av 3. desember 2009 om fellesskapsmodeller for førerbevis, sertifikater, bekreftede kopier av sertifikater og søknadsskjemaer for førerbevis under direktiv 2007/59/EF, med følgende tilpasninger: -) «N: Norge» skal legges til i listen i nr. 3 bokstav c) mellom MA: Malta og NL: Nederland -) I nr. 3 syvende ledd skal det vises til «EØS-modell» på norsk og nynorsk, og ordene «førerbevis» på språkene til de øvrige avtalepartene. I oversikten skal det tas inn på egnet sted «Norsk: Førerbevis». -) I nr. 6 skal «EF-modell» erstattes med «EØS-modell», og istedenfor EU-flagget med medlemsstatens nasjonalitetsbokstaver skal bokstaven N være trykket i svart omgitt av en svart ellipse.
2) Sertifikat Sertifikatet skal være i henhold til vedlegg II til forordning (EU) nr. 36/2010 av 3. desember 2009 om fellesskapsmodeller for førerbevis, sertifikater, bekreftede kopier av sertifikater og søknadsskjemaer for førerbevis under direktiv 2007/59/EF, med følgende tilpasning: -) ordene «Fellesskapsmodell» eller tilsvarende erstattes med «EØS-modell», og istedenfor EU-flagget med medlemsstatens nasjonalitetsbokstaver skal bokstaven N være trykket i svart omgitt av en svart ellipse.
3) Bekreftet kopi av sertifikat Bekreftet kopi av sertifikatet skal være i henhold til vedlegg III til forordning (EU) nr. 36/2010 av 3. desember 2009 om fellesskapsmodeller for førerbevis, sertifikater, bekreftede kopier av sertifikater og søknadsskjemaer for førerbevis under direktiv 2007/59/EF, med følgende tilpasning: -) ordene «Fellesskapsmodell» eller tilsvarende erstattes med «EØS-modell», og istedenfor EU-flagget med medlemsstatens nasjonalitetsbokstaver skal bokstaven N være trykket i svart omgitt av en svart ellipse.
4) Søknadsskjema for førerbevis Søknadsskjema for førerbevis bør utformes i henhold til vedlegg IV til forordning (EU) nr. 36/2010 av 3. desember 2009 om fellesskapsmodeller for førerbevis, sertifikater, bekreftede kopier av sertifikater og søknadsskjemaer for førerbevis under direktiv 2007/59/EF, med følgende tilpasning: -) ordene «Fellesskapsmodell» eller tilsvarende erstattes med «EØS-modell», og istedenfor EU-flagget med medlemsstatens nasjonalitetsbokstaver skal bokstaven N være trykket i svart omgitt av en svart ellipse.
Vedlegg II. Krav til helse og helseundersøkelser mv.
1.Generelle krav1.1.
Førere skal ikke ha noen helseproblemer eller ta medisiner, legemidler eller stoffer som kan forårsake
-) plutselig bevissthetstap,
-) en reduksjon i oppmerksomhet eller konsentrasjon,
-) plutselig tap av arbeidsevne,
-) tap av balanse eller koordineringsevne,
-) betydelig begrensning av mobilitet.
1.2.Krav til syn
Førere skal ha syn som tilfredsstiller følgende krav:
-) Synsevne på avstand (visus) med eller uten korreksjon: 1,0; minst 0,5 for dårligste øye.
-) Største korreksjon: Langsynthet +5/nærsynthet -8. Godkjent lege kan tillate avvik fra dette i unntakstilfeller og etter uttalelse fra en øyelege.
-) Syn på kort og mellomlang avstand: Tilstrekkelig, enten med eller uten korreksjon.
-) Syn på begge øyne: Effektivt.
-) Synsfelt: Fullstendig (ingen synsfeltutfall).
-) Binokulært synsfelt: Effektivt (ingen synsfeltutfall).
-) Fargesyn: Normalt.
-) Gjenkjenning av fargesignaler: Prøvingen skal være basert på gjenkjenning av enkeltfarger og ikke på relative forskjeller.
-) Kontrastfølsomhet: God.
-) Ingen progressive øyesykdommer.
-) Evne til å motstå blending.
For øvrig gjelder følgende:
-) Kontaktlinser og briller er tillatt når disse jevnlig kontrolleres av en øyelege eller optiker.
-) Fargede kontaktlinser og fotokromatiske linser er ikke tillatt. Linser med UV-filter er tillatt.
-) Øyenimplantater, keratotomi og keratektomi er bare tillatt på betingelse av at dette blir kontrollert årlig eller med jevne mellomrom fastsatt av legen.
1.3.Krav til hørsel og tale
Førere skal ha hørsel som er god nok til å gjennomføre en telefonsamtale og til å kunne høre varselsignaler og radiomeldinger. Tilstrekkelig hørsel skal være bekreftet med et audiogram.
Følgende gjelder som retningslinjer:
-) Hørselssvikten må ikke være større enn 40 dB ved 500 og 1000 Hz.
-) Hørselssvikten må ikke være større enn 45 dB ved 2000 Hz for det øret der hørsel ved luftledning er dårligst.
-) Det må ikke være uregelmessigheter i det vestibulære system.
-) Bruk av høreapparat er tillatt i særlige tilfeller.
-) Førere skal ikke ha noen kroniske taleforstyrrelser.
1.4.Graviditet
Fører som er gravid må ikke ha dårlig toleranse eller en patologisk tilstand som følge av graviditeten.
1.5.Krav til yrkespsykologisk skikkethet
Førere skal ikke ha noen yrkespsykologiske mangler som vil kunne virke inn på en sikker utførelse av førerens arbeidsoppgaver, særlig når det gjelder driftsmessig egnethet eller relevant personlighetsfaktor.
2.Minstekrav til undersøkelser ved utstedelse av førerbevis2.1.Undersøkelse av medisinsk skikkethet
Undersøkelse av medisinsk skikkethet skal minst omfatte:
-) en generell legeundersøkelse,
-) undersøkelse av sensoriske funksjoner (syn, hørsel, fargeoppfattelse). Fargesyn skal kontrolleres ved bruk av en godkjent prøve, som for eksempel Ishihara, samt en annen godkjent prøve dersom dette er nødvendig,
-) blod- eller urinprøver. Slike prøver skal foretas i den utstrekning det er nødvendig for å bedømme søkerens medisinske skikkethet, blant annet tester for sukkersyke (diabetes) og tester for psykotrope stoffer som ulovlige legemidler eller psykotrop medisinering og misbruk av alkohol,
-) et elektrokardiogram (EKG) ved hvile,
-) kognitive prøver: oppmerksomhet og konsentrasjon, hukommelse, oppfatningsevne og dømmekraft,
-) undersøkelse av kommunikasjonsevne,
-) undersøkelse av psykomotorikk: reaksjonstid, koordinering av håndbevegelser.
2.2.Undersøkelse av yrkespsykologisk skikkethet
De yrkespsykologiske undersøkelsene er ment å være til hjelp ved ansettelse og ledelse av personale.
Innholdet i den yrkespsykologiske undersøkelsen skal fastsettes slik at den avdekker om føreren har noen yrkespsykologiske mangler som vil kunne virke inn på en sikker utøvelse av førerens arbeidsoppgaver, særlig når det gjelder driftsmessig egnethet eller relevant personlighetsfaktor.
3.Minstekrav til periodiske undersøkelser av medisinsk skikkethet3.1Periodisk undersøkelse av medisinsk skikkethet
De periodiske undersøkelsene skal minst omfatte:
-) en generell legeundersøkelse,
-) en undersøkelse av sensoriske funksjoner (syn, hørsel, fargeoppfattelse),
-) blod- eller urinprøver for å oppdage sukkersyke og andre forhold som indikeres av den kliniske undersøkelsen, herunder prøvinger for narkotika.
I tillegg kreves det også EKG ved hvile for førere over 40 år.
Vedlegg III. (Opphevet)
Vedlegg IV. Generell yrkesmessig kompetanse og krav til førerbevis
En generell opplæring har som mål å gi føreren generell kompetanse innen alle aspekter som er relevante for yrket. Den generelle opplæringen vil således vektlegge grunnleggende kunnskap og prinsipper som kan anvendes uavhengig av typen og egenskapene til det rullende materiellet eller infrastrukturen. Den kan tilrettelegges uten praktiske øvelser.
Kompetanse innen særlige typer rullende materiell eller innen sikkerhet og driftsregler og teknikker for en særlig infrastruktur omfattes ikke av begrepet generell kompetanse. Opplæring som skal gi kompetanse innen særlig rullende materiell eller infrastruktur er tilknyttet førerens sertifikat og spesifisert i vedlegg V og VI.
Den generelle opplæringen omfatter emnene 1 til 7 nedenfor. Punktene er ikke oppstilt i prioritert rekkefølge.
Følgende nivå på kompetanse som er brukt i listen nedenfor angir formen for kompetanse føreren forventes å tilegne seg under opplæringen. Betydningen er beskrevet i følgende tabell:
Form for kompetanse Beskrivelse
være kjent med, beskrive tilegnelse av kunnskap (data, fakta) som er nødvendig for å forstå forhold
forstå, kjenne til gjenkjenning og memorering av kontekst, utførelse av oppgaver og problemløsing i en definert ramme
1) Førerens arbeidsoppgaver, arbeidsmiljøet, førerens rolle og ansvar tilknyttet jernbanedriften, faglige og personlige krav som stilles til føreren som følge av arbeidsoppgavene a) være kjent med hovedlinjene i lovgivningen og reglene som kommer til anvendelse på jernbanedrift og sikkerhet (krav og framgangsmåter vedrørende sertifisering av førere, farlig gods, miljøvern, brannvern osv.), b) forstå de særlige kravene og faglige og personlige kravene (arbeid som hovedsakelig utføres alene, døgnkontinuerlig skiftarbeid, individuell beskyttelse og sikkerhet, lesing og oppdatering av dokumenter osv.), c) forstå hvilken atferd som er forenlig med sikkerhetsansvar (medisinering, alkohol, narkotika og andre psykoaktive stoffer, sykdom, stress, tretthet osv.), d) kjenne til referanse- og driftsdokumenter (f.eks. regelbok, strekningsbok, førerhåndbok osv.), e) kjenne til ansvarsområdene og funksjonene til involverte personer, f) forstå betydningen av å utføre arbeidsoppgaver og arbeidsmetoder presist, g) forstå betydningen av helse og sikkerhet på arbeidsplassen (f.eks. atferdsregler på og i nærheten av spor, atferdsregler for å stige av og på motorvognen på en sikker måte, ergonomi, sikkerhetsregler for personalet, personlig verneutstyr osv.), h) være kjent med atferdsmessige ferdigheter og prinsipper (stressmestring, ekstreme situasjoner osv.), i) være kjent med prinsippene for miljøvern (bærekraftig kjøring osv.).
2) Jernbaneteknologi, herunder sikkerhetsprinsippene bak driftsregler a) være kjent med prinsippene for, reglene for og bestemmelsene om sikker jernbanedrift, b) kjenne til ansvarsområdene og funksjonene til involverte personer.
3) Grunnprinsipper for jernbaneinfrastruktur a) være kjent med systematiske og strukturelle prinsipper og parametre, b) være kjent med de generelle egenskapene til spor, stasjoner og rangerstasjoner, c) være kjent med jernbanestrukturer (broer, tunneler, sporveksler osv.), d) være kjent med driftsformer (enkeltsporsdrift, dobbeltsporsdrift osv.), e) være kjent med signal- og trafikkstyringssystemer, f) være kjent med sikkerhetsanlegg (varmedetektorer for akselkasse, røykdetektorer i tunneler osv.), g) være kjent med strømforsyningen til framdriften (bæreline, tredjeskinne osv.).
4) Grunnprinsipper for driftskommunikasjon a) være kjent med betydningen av kommunikasjon og kommunikasjonsmåter og -prosedyrer, b) kjenne til personer som føreren må kontakte, og vedkommendes rolle og ansvar (infrastrukturforvaltningens personale, arbeidsoppgavene til annet togpersonell osv.), c) kjenne til situasjoner/årsaker som krever kommunikasjon fra førerens side, d) forstå kommunikasjonsmetoder.
5) Tog, deres oppbygning og de tekniske kravene til trekkraftkjøretøyer, godsvogner, passasjervogner og annet rullende materiell a) være kjent med de generelle typene framdrift (elektrisk, diesel, damp osv.), b) beskrive konstruksjonen til et kjøretøy (boggier, karosserier, førerhus, sikringssystemer osv.), c) være kjent med innholdet i og systemet for merking, d) være kjent med dokumentasjon av togkonstruksjon, e) forstå bremsesystemer og beregning av ytelse, f) kjenne til toghastighet, g) kjenne til største tillatte belastning og krefter på koplingen, h) være kjent med driften av og formålet med trafikkstyringssystemet.
6) Farer forbundet med jernbanedrift i alminnelighet a) forstå de styrende prinsippene for trafikksikkerhet, b) være kjent med risikoer forbundet med jernbanedrift og de forskjellige metodene som skal brukes for å begrense dem, c) være kjent med sikkerhetshendelser og forstå hvilken atferd/reaksjon som er påkrevd, d) være kjent med framgangsmåtene som skal anvendes ved personulykker (f.eks. evakuering).
7) Grunnleggende fysiske prinsipper a) forstå kreftene som påvirker hjulene, b) kjenne til faktorer som virker inn på akselerasjons- og bremseytelsen (værforhold, bremseutstyr, redusert adhesjon, sandstrøing osv.), c) forstå prinsipper for elektrisk kraft (kretser, måling av spenning osv.).
Vedlegg V. Yrkesmessig kompetanse om rullende materiell og krav vedrørende sertifikatet
Etter å ha fullført den særlige opplæringen for rullende materiell, må førere kunne følgende:
1) Prøvinger og kontroller før avgang Førere må kunne: -) skaffe den dokumentasjonen og det utstyr som er nødvendig, -) kontrollere trekkraftkjøretøyets kapasitet, -) kontrollere de opplysningene som er ført inn i dokumentene om bord, -) påse, ved å utføre de angitte kontroller og prøvinger, at trekkraftkjøretøyet er i stand til å gi nødvendig trekkraft, og at sikkerhetsutstyret virker, -) kontrollere tilgjengeligheten av og funksjonaliteten til det foreskrevne verne- og sikkerhetsutstyret ved overtakelse av et trekkraftkjøretøy eller ved starten av en tur, -) utføre alle rutinemessige forebyggende vedlikeholdsoperasjoner.
2) Kunnskap om rullende materiell For å kunne føre et trekkraftkjøretøy må førere være kjent med de betjeningshendler og indikatorer de har til disposisjon, særlig slike som gjelder: -) trekkraft, -) bremsing, -) trafikksikkerhetstilknyttede elementer. For å kunne oppdage og lokalisere uregelmessigheter i rullende materiell, rapportere disse og avgjøre hva som kreves for å reparere disse, og i visse tilfeller å kunne treffe praktiske tiltak, må førere være kjent med: -) mekaniske strukturer, -) fjærings- og sammenkoblingsutstyr, -) hjul og boggier, -) sikkerhetsutstyr, -) drivstofftanker, drivstofftilførselssystem, eksosanlegg, -) betydningen av merker inne i og utenpå det rullende materiellet, særlig de symboler som benyttes for transport av farlige gods, -) ferdregistreringssystemer, -) elektriske systemer og trykkluftsystemer, -) systemer for strømavtaking og høyspenningssystemer, -) kommunikasjonsutstyr (togradio osv.), -) organisering av turer, -) de hoveddelene det rullende materiellet består av, deres formål samt de innretninger som er spesifikke for vogner, særlig nødbremseinnretninger (Systemet for å stanse toget ved utlufting av hovedledningen.), -) bremsesystem, -) de deler som er spesifikke for motorvogner, -) motorer og transmisjon.
3) Prøving av bremsene Førere må kunne: -) før avgang kontrollere og beregne at togets bremsekraft tilsvarer den bremsekraften som kreves for linjen, slik det er angitt i togets dokumenter, -) kontrollere funksjonen til de ulike bestanddelene av bremsesystemet for trekkraftkjøretøyet og eventuelt for hele toget, før avgang, ved oppstart og underveis.
4) Kjøremåte og togets høyeste hastighet i forhold til linjens egenskaper Førere må kunne -) merke seg informasjon de har fått før avgang, -) avgjøre type kjøring og fartsgrense for toget på grunnlag av variabler som fartsbegrensninger, værforhold eller signaleringsendringer.
5) Føring av toget på en måte som ikke skader installasjoner eller kjøretøyer Førere må kunne -) benytte alle tilgjengelige kontrollsystemer i samsvar med gjeldende regler, -) starte toget under hensyn til adhesjons- og kraftbegrensninger, -) anvende bremsene for å minske farten og stanse, idet det tas hensyn til det rullende materiellet og installasjonene.
6) Uregelmessigheter Førere må -) kunne være oppmerksomme med hensyn til uvanlige hendelser under framføring av toget, -) kunne inspisere toget og identifisere tegn på uregelmessigheter, skille mellom disse, treffe tiltak i samsvar med deres relative betydning og forsøke å avhjelpe dem, men alltid slik at sikkerheten til jernbanetrafikken og til personer blir prioritert, -) kjenne til tilgjengelige midler for vern og kommunikasjon.
7) Driftshendelser og ulykker, brann og personulykker Førere må -) kunne treffe tiltak for å beskytte toget og tilkalle assistanse i tilfelle av en ulykke som involverer personer om bord i toget, -) kunne slå fast om toget transporterer farlig gods og identifisere dette på grunnlag av togets dokumenter og vognlister, -) kjenne framgangsmåtene for evakuering av et tog i nødsfall.
8) Vilkår for å fortsette kjøringen etter en hendelse som involverer rullende materiell Etter en hendelse må førere kunne vurdere om kjøretøyet kan fortsette å kjøre og under hvilke vilkår dette kan skje, for å underrette infrastrukturforvaltningen om disse vilkårene så snart som mulig. Førere må kunne avgjøre om en sakkyndig evaluering er nødvendig før toget kan fortsette.
9) Blokkering av toget Førere må kunne treffe tiltak for å sikre at toget, eller deler av toget, ikke starter eller beveger seg uventet, selv under de mest vanskelige forhold. Videre må førere ha kunnskap om tiltak som kan stanse et tog eller deler av et tog dersom dette uventet har begynt å bevege seg.
Vedlegg VI. Yrkesmessig kompetanse om infrastruktur og krav vedrørende sertifikatet
Infrastrukturkompetanse
1) Prøving av bremsene Førere må før avgang kunne kontrollere og beregne at togets bremsekraft tilsvarer den bremsekraften som kreves for linjen, slik det er angitt i togets dokumenter.
2) Type drift og høyeste hastighet for toget i forhold til linjens egenskaper Førere må kunne merke seg informasjon de har fått, som fartsgrenser eller eventuelle signaleringsendringer, avgjøre typen kjøring og fartsgrense for toget på grunnlag av linjens egenskaper.
3) Kunnskap om linjen Førere må kunne forvente problemer og reagere på egnet måte med hensyn til sikkerhet og andre aspekter, som punktlighet og økonomiske aspekter. De må derfor ha grundig kunnskap om jernbanelinjene og installasjoner på deres rute og om eventuelle avtalte alternative ruter. Følgende spørsmål er viktige: -) driftsmessige forhold (sporendringer, enkeltsporet drift osv.), -) utføring av en strekningskontroll og rådføring med relevante dokumenter, -) identifisering av spor som kan benyttes til en gitt type kjøring, -) gjeldende trafikkregler og betydningen av signaleringssystemet, -) driftsformer, -) linjeblokkeringssystem og tilknyttede bestemmelser, -) stasjonsnavn og -plassering, samt avstandsidentifisering av stasjoner, blokkposter mv., -) overgangssignalering mellom ulike drifts- eller krafttilførselssystemer, -) fartsgrenser for de ulike togkategoriene som føres på linjen, -) topografiske profiler, -) særlige bremseforhold, for eksempel på linjer med sterkt fall, -) særlige driftsmessige trekk, som spesialsignaler, skilting, avgangsforhold osv.
4) Sikkerhetsbestemmelser Førere må kunne -) starte togene bare etter at alle fastsatte vilkår er oppfylt (rute, signal for avgang, eventuell omstilling av signaler osv.), -) observere signaler ved sporet og i førerhuset, tolke disse umiddelbart og feilfritt og handle i henhold til disse signalene, -) føre toget sikkert og i overensstemmelse med de særlige driftsmetodene som kreves, anvende særlige metoder dersom det foreligger instrukser om dette, midlertidige fartsrestriksjoner, togkjøring i motsatt retning, tillatelse til å passere faresignaler, sporskifte, snuing, kjøring gjennom byggeområder osv., -) respektere planlagte eller ekstra stopp, og om nødvendig utføre ekstra operasjoner for passasjerer i løpet av disse stoppene som å åpne og lukke dørene.
5) Føre toget Førere må kunne -) til enhver tid kjenne togets posisjon på linjen, -) anvende bremsene for å minske farten og stanse, idet det tas hensyn til det rullende materiellet og installasjonene, -) tilpasse føringen av toget i samsvar med tidstabellen og andre ordrer som er gitt for å spare energi, idet det tas hensyn til egenskapene til motorvognen, toget, linjen og miljøet.
6) Uregelmessigheter Førere må -) være oppmerksomme, i den utstrekning togdriften tillater dette, på uvanlige hendelser vedrørende infrastruktur og miljø, som signaler, spor, energitilførsel, jernbaneoverganger, sporets omgivelser, annen trafikk, -) kjenne de særlige avstandene til tydelige hindringer, -) informere infrastrukturforvaltningen så snart som mulig om sted for og art av uregelmessigheter som blir observert, samt forsikre seg om at opplysningene er forstått, -) ta hensyn til infrastrukturen, sikre eller treffe tiltak for å sikre sikkerheten til trafikk og personer der dette er nødvendig.
7) Driftshendelser og ulykker, brann og personulykker Førere må -) kunne treffe tiltak for å beskytte toget og tilkalle assistanse i tilfelle av en ulykke som involverer personer, -) avgjøre hvor toget skal stanse i tilfelle av brann og om nødvendig legge forholdene til rette for evakuering av passasjerer, -) gi nyttig informasjon om brannen så snart som mulig dersom brannen ikke kan bringes under kontroll av føreren på egenhånd, -) underrette infrastrukturforvaltningen om disse forholdene så snart som mulig, -) vurdere om infrastrukturen tillater at toget fortsetter og under hvilke forhold.
8) Språk Språkkrav følger av forordning (EU) 2019/554 av 5. april 2019 om endring av vedlegg VI til direktiv 2007/59/EF om sertifisering av lokomotivførere som fører lokomotiver og tog på jernbanenettet i Fellesskapet.
Vedlegg VII. Grunnleggende parametre for det nasjonale førerbevisregisteret
Det nasjonale førerbevisregisteret skal være i henhold til vedlegg I til vedtak 2010/17/EF av 29. oktober 2009 om vedtagelse av grunnleggende parametre for registre over førerbevis og supplerende sertifikater til lokomotivførere, jf. Europaparlament- og rådsdirektiv 2007/59/EF.
Vedlegg VIII. Grunnleggende parametre for virksomhetenes sertifikatregister
Virksomhetenes sertifikatregister skal være i henhold til vedlegg II til vedtak 2010/17/EF av 29. oktober 2009 om vedtagelse av grunnleggende parametre for registre over førerbevis og supplerende sertifikater til lokomotivførere, jf. Europaparlament- og rådsdirektiv 2007/59/EF.
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hvem må sertifiseres for å kjøre på det nasjonale jernbanenettet?
Denne forskriften bestemmer hvem som må sertifiseres for å kjøre trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet. Reglene gjelder for virksomheter med sikkerhetssertifikat eller sikkerhetsgodkjenning, men gjelder ikke for enkelte typer maskinførere på anleggsområder.
Åpne § 1Hva legges i begrepet kompetanse?
Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr i forskriften. Den definerer hva som regnes som trekkraftkjøretøy, skinne- og veimaskiner, det europeiske jernbanebyrå og kompetanse.
Åpne § 2Hva kreves av kvalifikasjoner for å være fører av trekkraftkjøretøy?
Førere av trekkraftkjøretøy må være kvalifiserte og skikket til å utføre jobben sin på en sikker og ansvarlig måte. De må ha med seg førerbevis og sertifikat som kan vises til Statens jernbanetilsyn. For førere fra tredjestater kan dokumenter godkjennes gjennom bilaterale avtaler for grensekryssende strekninger.
Åpne § 3Hvilke modeller skal brukes for førerkort og sertifikater?
Reglene for hvordan førerkort, sertifikater og søknadsskjemaer skal se ut følger felles europeiske modeller. Det gjøres visse tilpasninger til disse modellene i tråd med norske regler og vedlegg til forskriften.
Åpne § 3aHva gjelder for godkjenning av opplæringssentra for førere?
Bestemmelsen fastslår at et EU-vedtak om godkjenning av opplæringssentra, sensorer og organisering av prøver gjelder som norsk forskrift, med visse tilpasninger.
Åpne § 3bHva gjelder som forskrift når det kommer til forvaltningssamarbeid?
En EU-beslutning om et forsøksprosjekt for forvaltningssamarbeid gjelder som forskrift. Dette gjelder bruk av informasjonssystemet for det indre marked (IMI), med visse tilpasninger.
Åpne § 3cHvilken EU-forordning gjelder for sertifisering av lokomotivførere?
En EU-forordning om sertifisering av lokomotivførere gjelder som forskrift i Norge.
Åpne § 3dHva beviser et førerbevis?
Førerbeviset er et dokument som bekrefter at personen har riktig helse, utdanning og kompetanse. Beviset skal utformes i tråd med bestemte krav.
Åpne § 4Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2023
- 22. februar 2023Endr. i førerforskriften4 §§ endret: § 3b, § 17, § 21, § 22Samferdselsdepartementet
2022
- 31. mai 2022i kraft 1. juni 2022Endr. i førerforskriften4 §§ endret: § 3b, § 18, § 21, § 21aSamferdselsdepartementet
2021
- 10. september 2021Endr. i førerforskriften1 §§ endret: § 3dSamferdselsdepartementet
2019
- 23. desember 2019i kraft 1. januar 2020Endr. i førerforskriften1 §§ endret: § 10Samferdselsdepartementet
2017
- 24. juli 2017i kraft 21. juli 2017Endr. i førerforskriften8 §§ endret: § 3b, § 17, § 18, § 18a, § 20, § 20a, § 21, § 21aSamferdselsdepartementet
- 16. februar 2017i kraft 14. februar 2017Endr. i førerforskriften1 §§ endret: § 32Samferdselsdepartementet
2015
- 8. mai 2015i kraft 4. mai 2015Endr. i førerforskriften1 §§ endret: § 3cSamferdselsdepartementet
2012
- 27. juli 2012i kraft 19. juli 2012Endr. i førerforskriften6 §§ endret: § 3b, § 17, § 18, § 20, § 20a, § 21Samferdselsdepartementet
- 27. mars 2012i kraft 23. mars 2012Endr. i førerforskriften1 §§ endret: § 3aSamferdselsdepartementet
2011
- 14. oktober 2011i kraft 13. oktober 2011Endr. i førerforskriften10 §§ endretSamferdselsdepartementet
Forarbeider og bakgrunn
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.