1. Denne konvensjon fastsetter vilkåra for når innbyrdes krav mellom en kjøper og en selger som utspringer av en internasjonal avtale om løsørekjøp eller vedrører dennes mislighold, bortfall eller ugyldighet, ikke lenger kan gjøres gjeldende på grunn av at en tidsfrist løper ut. Denne tidsfrist kalles heretter «foreldingsfristen».
2. Denne konvensjon berører ikke tidsfrister som en part har for å varsle den annen part eller treffe andre tiltak enn saksanlegg, som vilkår for å erverve eller gjøre gjeldende sitt krav.
3. I denne konvensjon:
a) betyr «kjøper», «selger» og «part»: personer som kjøper eller selger eller som avtaler å kjøpe eller selge gjenstander, samt etterfølgere i og erververe av deres rettigheter og plikter etter kjøpavtalen;
b) betyr «kreditor»: en part som gjør et krav gjeldende, hva enten det gjelder betaling av et pengebeløp eller ikke;
c) betyr «debitor»: en part som kreditor gjør gjeldende et krav mot;
d) betyr «mislighold»: en parts ikke-oppfylling av sine plikter etter avtalen eller enhver oppfylling som ikke er i samsvar med avtalen;
e) omfatter «sak»: rettssak, voldgiftsak og forvaltningsak;
f) omfatter «person» også privatrettslig eller offentligrettslig selskap, forening, sammenslutning, stiftelse eller enhet, som kan saksøke eller bli saksøkt;
g) omfatter «skriftlig» også meddelelser ved telegram eller teleks;
h) betyr «år»: et år reknet etter den gregorianske kalender.