Hopp til innhold
Forskrift
Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift om forsikringsavtaler

Forsikringsavtaleforskriften

forskrift/2022-03-04-323·20 paragrafer·Sist endret 1. januar 2025·Utforsk grafen
I kraft 2022-07-01Kunngjort 2022-03-04Sist endret ved forskrift/2024-10-11-2452 fra 2025-01-01
Hjemmel§ 10-5Forsikringsavtaleloven§ 1-3Forsikringsavtaleloven§ 1-5Forsikringsavtaleloven§ 22-2Forsikringsavtaleloven§ 2-5Forsikringsavtaleloven
Innhold20 paragrafer

Kapittel 1. Store risikoer

§ 1

Store risikoer

Med «store risikoer» menes risikoer i tilknytning til næringsvirksomhet i følgende forsikringsklasser etter finansforetaksforskriften § 2-12: a) forsikringsklasse 4, 5, 6, 7, 11 og 12 b) forsikringsklasse 14 og 15 når forsikringstakeren utøver handels- eller industrivirksomhet eller et fritt yrke og risikoen gjelder denne virksomheten c) forsikringsklasse 3, 8, 9, 10, 13 og 16 når forsikringstakeren oppfyller minst to av følgende vilkår: -) eiendeler ifølge siste balanse på et beløp i norske kroner som svarer til mer enn 6 600 000 euro -) salgsinntekter ifølge siste årsregnskap på et beløp i norske kroner som svarer til mer enn 13 600 000 euro -) et gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret på mer enn 250. For forsikring tegnet av foretak som inngår i konsern (foretaksgruppe) som det utarbeides konsolidert regnskap for etter direktiv 2013/34/EU, skal vilkårene i første ledd bokstav c anvendes på grunnlag av det konsoliderte regnskapet.

Bestemmelsen definerer hva som regnes som «store risikoer» innen forsikring av næringsvirksomhet. Dette avhenger av hvilken forsikringsklasse det er snakk om, og i noen tilfeller virksomhetens størrelse og økonomi.AI

Endret 17. oktober 2022 · i kraft 19. oktober 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 okt 2022 nr. 1743 (i kraft 19 okt 2022).

Se ogsåFinansforetaksforskriften § 2-12 første ledd

Kapittel 2. Annen forsikring enn livsforsikring

§ 2

Standardisert informasjonsdokument

Et standardisert informasjonsdokument etter forsikringsavtaleloven § 1C-3 skal være et kort og selvstendig dokument. Det skal være utformet slik at det er klart, lett å lese og med leservennlig skriftstørrelse, og det skal være like forståelig i svart-hvitt som i farger. Det skal være nøyaktig og ikke villedende. Dokumentet skal inneholde tittelen «dokument med opplysninger om forsikringsproduktet» øverst på første side. Dokumentet skal også inneholde informasjon om at fullstendige opplysninger om produktet finnes i andre dokumenter. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 13ea (gjennomføringsforordning (EU) 2017/1469) om fastsettelse av et standardisert presentasjonsformat for dokumentet med opplysninger om forsikringsproduktet gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg IX, protokoll 1 og avtalen for øvrig.

Forsikringsselskaper skal gi et kort og lettleselig informasjonsdokument om forsikringsproduktet. Dokumentet skal være nøyaktig, ikke villedende og ha en bestemt tittel.AI

Endret 17. oktober 2022 · i kraft 19. oktober 2022
§ 3

Informasjon om forsikringspremien ved fornyelse

Ved fornyelse av forsikringsavtaler som er omfattet av forsikringsavtalelovens tredje del, og som ikke er knyttet til næringsvirksomhet, skal kunden på forsiden av premievarselet få opplysning om den totale forsikringspremien i forrige avtaleperiode og ny total forsikringspremie. I premievarselet skal også forrige og ny forsikringspremie spesifiseres for hver dekning.

Når en privat forsikringsavtale fornyes, skal premievarselet vise hva den totale prisen var før og hva den blir nå. Prisen skal også spesifiseres for hver enkelt dekning i avtalen.AI

Endret 17. oktober 2022 · i kraft 19. oktober 2022
Endringshistorikk (2)
§ 4

Informasjon om forsikringsskjønn

Er det inntatt en adgang til å kreve forsikringsskjønn ved forsikringsoppgjør i forsikringsavtalen, skal forsikringsforetaket særskilt informere den sikrede om adgangen til å velge forsikringsskjønn og gi nærmere informasjon om forsikringsskjønn. Foretakets informasjonsplikt inntrer når det er inntruffet en skade og den anslåtte skadekostnaden overstiger tre ganger grunnbeløpet i folketrygden, eller, i alle tilfeller, på forespørsel fra sikrede. Hvis adgangen til forsikringsskjønn ved forsikringsoppgjør ikke er inntatt i forsikringsavtalen, skal forsikringsforetaket informere kunden om dette før forsikringsavtalen inngås og ved fornyelser. Dette gjelder ikke forsikringsavtaler der det ikke er vanlig å avtale adgang til å kreve forsikringsskjønn.

Hvis forsikringsavtalen gir rett til forsikringsskjønn, skal forsikringsselskapet informere om dette ved skader over en viss størrelse eller etter forespørsel. Hvis avtalen ikke gir slik rett, skal kunden informeres om dette før avtalen inngås eller fornyes, med visse unntak.AI

Endret 17. oktober 2022 · i kraft 19. oktober 2022
§ 5

Særlige informasjonsplikter for selskaper med hovedsete i en annen stat i EØS

Forsikringsforetak med hovedsete i en annen EØS-stat som inngår avtaler som dekker risiko som består her i riket, skal underrette forsikringstakeren om i hvilken stat det hovedkontoret, det agenturet eller den filialen som avtalen inngås med, er etablert. Dokumenter som utleveres til forsikringstakeren eller til den sikrede, skal inneholde slike opplysninger. Inngås avtalen av et skadeforsikringsforetak som har et etablert forretningssted her i riket, skal foretaket også oppgi navn og adresse på filialens generalagent. Avtalen eller andre dokumenter som opplyser om forsikringsdekningen, samt forsikringssøknaden dersom den er bindende for forsikringstakeren, skal inneholde adressen til det etablerte forretningsstedet som foretar avdekningen, samt hovedkontorets adresse.

Forsikringsselskaper fra andre EØS-land må informere kunden om hvilket land selskapet er etablert i. Dokumenter skal inneholde adressen til hovedkontoret og forretningsstedet som utfører avdekningen. Skadeforsikringsselskaper med kontor i Norge skal også oppgi generalagentens navn og adresse.AI

Kapittel 3. Livsforsikring

§ 6

Alminnelig informasjonsplikt

For avtaler om livsforsikring skal opplysninger til kunden som nevnt i forsikringsavtaleloven § 1C-9 også omfatte følgende opplysninger: a) hvilke ytelser avtalen omfatter, vilkårene som må være oppfylt for at ytelsene skal komme til utbetaling, samt i hvilket omfang og på hvilken måte størrelsen eller reglene for fastsettelse av størrelsen av ytelsene eller avkastning mv. er kontraktsfestet b) hvilke rettigheter forsikringstakeren har til å endre avtalens innhold i forsikringstiden, herunder når og hvordan forsikringstakeren kan bruke rettigheten c) betingelser for innbetaling av premier, herunder spesielt årlige premiebeløp, hvor lenge premien skal betales, antall innbetalinger, hvordan en eventuell avtalt indeksregulering av premien eller ytelsen påvirker premiens og ytelsens størrelse, og opplysninger om følgene av at premieinnbetalingen misligholdes d) premiens størrelse for de enkelte ytelser, både for hovedytelser og tilleggsytelser e) de forutsetninger om omkostninger og renteinntekter som er lagt til grunn i det beregningsgrunnlaget som anvendes for vedkommende forsikringsavtale når avtalen inneholder en sparedel f) størrelsen på det samlede kontraktsgebyret som er knyttet til inngåelsen av forsikringsavtalen, både som det samlede nominelle beløpet og det neddiskonterte beløpet g) betingelsene for oppsigelse av avtalen og bruk av oppsigelsesrett, herunder betingelser for oppsigelse med sikte på overføring av midler til et annet forsikringsselskap eller en pensjonskasse h) de nærmere vilkårene for beregning og tildeling av overskudd eller opplysninger om at forsikringen ikke gir rett til andel av selskapets overskudd i) hvordan gjenkjøpsverdien og fripoliseverdien beregnes, herunder i hvilken utstrekning de er garantert, betingelser for utbetaling av gjenkjøpsverdi, samt en orientering om nivået gjenkjøpsverdien og fripoliseverdien vil ha de første årene j) hvilke begrensninger som gjelder for innbetalinger til og bruk av premiefond og pensjonsreguleringsfond, og om regler om beregning av avkastningen på slike fond. I tillegg til opplysningene i første ledd skal det gis generelle opplysninger om skatteregler som gjelder for den aktuelle typen forsikringsavtale. I avtaler om kollektiv forsikring kan forsikringsselskapet unnlate å gi separate opplysninger om premiens størrelse for tilleggsytelser, med mindre forsikringstakeren ber om det. I avtalens løpetid plikter forsikringsdistributøren å opplyse forsikringstakeren om senere endringer i forsikringsvilkårene og de forhold som er omfattet av opplysningspliktene etter forsikringsavtaleloven og denne forskriften, herunder enhver endring i de forhold som er angitt i første ledd nr. 1 til 4 og 7 til 9.

referert av 1 →

§ 7

Dispensasjon

Finanstilsynet kan, når særlige grunner foreligger, bestemme eller etter søknad samtykke i at bestemmelsene i § 6 helt eller delvis ikke skal gjelde for gruppelivsforsikringer. For forsikringsforetak med hovedsete i en annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde kan Finanstilsynet i særlige tilfeller også gjøre unntak fra bestemmelsen i § 6 første ledd nr. 5.

Finanstilsynet kan gi dispensasjon fra visse regler for gruppelivsforsikringer hvis det er særlige grunner til det. For forsikringsselskaper fra andre EØS-land kan det i særlige tilfeller også gjøres unntak fra spesifikke bestemmelser.AI

Endret 17. oktober 2022 · i kraft 19. oktober 2022

Se ogsåForsikringsavtaleforskriften § 6 første ledd

§ 8

Særlige dokumentasjons- og rapporteringsplikter for forsikringsbaserte investeringsprodukter

Når forsikringsdistributøren gir kunden en personlig anbefaling om forsikringsbaserte investeringsprodukter, skal det skriftlige dokumentet som distributøren skal gi kunden etter forsikringsavtaleloven § 1B-1 annet ledd tredje punktum, omfatte en egnethetserklæring som redegjør for den personlige anbefalingen som er gitt, og som angir hvordan anbefalingen svarer til kundens preferanser, mål og andre egenskaper. Erklæringen kan gis umiddelbart etter at det er inngått avtale, dersom avtalen ble inngått ved bruk av fjernkommunikasjon som forhindret distributøren i å gi informasjonen tidligere, kunden har samtykket til å motta egnethetserklæringen umiddelbart etter at transaksjonen er utført, og distributøren har gitt kunden anledning til å utsette transaksjonen for å motta egnethetserklæringen på forhånd. Forsikringsdistributøren skal i et skriftlig dokument gi kunden rapporter om de tjenestene distributøren har utført. Rapportene skal omfatte periodisk informasjon hvor det tas hensyn til de aktuelle forsikringsbaserte investeringsproduktenes art og kompleksitet og de tjenestene som er ytt. Hver rapport skal omfatte kostnader for transaksjoner og tjenesteytelser som er gjennomført for kundens regning siden siste rapportering. Hvis distributøren har avtalt å gi kunden en periodisk egnethetsvurdering, skal den periodiske informasjonen omfatte en oppdatert erklæring om hvordan investeringen svarer til kundens preferanser, mål og andre egenskaper. Paragrafen her utfylles av forordning (EU) 2017/2359, jf. § 11.

Når man får en personlig anbefaling om investeringsprodukter i en forsikring, skal man få en skriftlig forklaring på hvorfor dette passer ens mål og behov. Man skal også få skriftlige rapporter om utførte tjenester og kostnader.AI

Se ogsåForsikringsavtaleforskriften § 11referert av 1 →

§ 9

Særlige informasjonsplikter for forsikringsbaserte investeringsprodukter

Når det inngås avtale om et forsikringsbasert investeringsprodukt, skal opplysninger til kunden som nevnt i forsikringsavtaleloven § 1C-9 også omfatte følgende opplysninger: a) om det vil bli gitt en periodisk egnethetsvurdering av de produktene som er anbefalt b) relevant veiledning og advarsler om risiko som er forbundet med investeringen eller de foreslåtte investeringsstrategiene c) alle omkostninger og gebyrer som ikke skyldes underliggende markedsrisiko, herunder alle kostnader knyttet til salget, rådgivningen og eventuelle senere periodiske egnethetsvurderinger d) hvordan kunden skal betale kostnadene som nevnt i bokstav c, herunder eventuelle tredjepartsbetalinger. Opplysningene som nevnt i første ledd bokstav c og d skal sammenstilles på en slik måte at kunden kan forstå de totale kostnadene og den samlede effekten på investeringens avkastning. Opplysningene skal gis regelmessig og minimum årlig gjennom investeringens løpetid. Foretaket skal på kundens forespørsel spesifisere hver enkelt kostnad.

Ved kjøp av forsikringsbaserte investeringsprodukter skal kunden få informasjon om risiko, gebyrer og om det gis egnethetsvurderinger. Opplysningene om kostnader skal være forståelige og gis minst én gang i året.AI

§ 10

Særlige informasjonsplikter for avtaler knyttet til investeringsfond

Når det inngås avtale om livsforsikring med investeringsvalg som det er knyttet investeringsfond til, skal opplysninger til kunden som nevnt i forsikringsavtaleloven § 1C-9 også omfatte følgende opplysninger: a) arten av de eiendeler (de aktuelle investeringsfond) forsikringsavtalen er basert på b) de fondsandeler (units) som forsikringsavtalen er knyttet til c) når og på hvilken måte forsikringstakeren vil bli holdt orientert om fondsandelenes verdiutvikling.

Ved livsforsikring med investeringsfond skal kunden få informasjon om hvilke eiendeler og fondsandeler avtalen er basert på. Kunden skal også få vite hvordan og når verdiutviklingen i fondene blir meldt.AI

§ 11

Gjennomføring av forordning

EØS-avtalen vedlegg IX nr. 13ec (gjennomføringsforordning (EU) 2017/2359 om opplysningskrav og regler om god forretningsskikk i forbindelse med distribusjon av forsikringsbaserte investeringsprodukter, som endret ved delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/541 og delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1257 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 og avtalen for øvrig.

Bestemmelsen slår fast at EUs regler om opplysningskrav og god forretningsskikk ved salg av investeringsbaserte livsforsikringer gjelder i Norge som en forskrift.AI

Endret 13. januar 2023 · i kraft 13. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 juni 2022 nr. 1002, 13 jan 2023 nr. 40.

referert av 1 →

Kapittel 4. Angreskjema

§ 12

Angreskjema

Ved avtaler der forbrukeren har angrerett i medhold av forsikringsavtaleloven, skal forbrukeren motta standardisert skjema for bruk av angrerett ved salg av finansielle tjenester (angreskjema for finansielle tjenester).

Forbrukere som har angrerett på en forsikringsavtale, skal få et standardisert angreskjema for finansielle tjenester.AI

Kapittel 5. Særlige regler om rettshjelpsforsikring

§ 13

Særlige regler om rettshjelpsforsikring

For rettshjelpforsikring som tegnes i selskaper som har hovedsete i en EØS-stat, skal rettshjelp dekkes ved en separat avtale, atskilt fra avtalen for andre forsikringsklasser, eller ved en separat del av en enkeltpolise, der rettshjelpsdekningens omfang angis. Foretak som er etablert i Norge, skal i avtalen gi den forsikrede rett til å overlate ivaretakelsen av sine interesser til en advokat etter eget valg fra det tidspunktet den forsikrede har rett til å kreve forsikringsgiverens mellomkomst ifølge avtalen. Med advokat menes enhver person som har rett til å yte rettshjelp etter artikkel 1 i rådsdirektiv 77/249/EØF, med tilføyelser i EØS-avtalens vedlegg VII. I den utstrekning andre enn advokater har adgang til å yte rettshjelp som omfattes av forsikringen, likestilles disse i denne sammenheng med advokater. Hvis det oppstår en interessekonflikt mellom forsikringstakeren og forsikringsgiveren, eller det er uenighet om hvordan tvisten skal bilegges, skal rettshjelpsforsikreren, eller eventuelt kontoret som behandler skadeoppgjør, underrette den forsikrede om retten til å bruke egen advokat, jf. annet ledd, og om retten til nemndbehandling etter forsikringsavtaleloven § 22-2. Med rettshjelpsforsikring menes en forsikring som består i, mot betaling av en premie, å bære kostnadene ved rettergang og yte andre tjenester som er direkte knyttet til forsikringsdekningen, særlig med henblikk på a) å sikre erstatning for skade påført den forsikrede, ved forlik eller ved sivil sak eller straffesak b) å forsvare eller representere den forsikrede i en sivil sak, straffesak, forvaltningssak eller annen saksbehandling eller ved eventuelle erstatningskrav som blir reist mot den forsikrede.

Rettshjelpsforsikring dekker kostnader til rettssaker og juridisk hjelp for å få erstatning eller forsvare seg i saker. For selskaper i Norge har den forsikrede rett til å velge sin egen advokat.AI

Endret 13. juni 2022 · i kraft 10. juni 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 10 juni 2022 nr. 1002, endret ved forskrift 11 okt 2024 nr. 2452 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 22-2referert av 1 →

§ 14

Unntak

§ 13 får likevel ikke anvendelse a) på rettshjelpsforsikring når forsikringen gjelder tvister eller risikoer i forbindelse med eller i tilknytning til bruk av havgående fartøy b) på virksomhet som utøves av forsikringsgiveren og som dekker erstatningsansvar i forbindelse med den forsikredes forsvar eller representasjon i en eventuell forvaltningssak eller rettergang, i den utstrekning denne virksomheten samtidig utøves i forsikringsgiverens egen interesse i forbindelse med denne dekning c) når rettshjelpsvirksomhet utøves av en assistanseforsikrer i en annen EØS-stat enn den staten der den forsikrede vanligvis bor, når den er en del av en avtale som dekker bare den bistand som ytes til personer som kommer i vansker på reise, ved fravær fra sin bopel eller fra sitt faste oppholdssted. I dette tilfellet skal det fremgå tydelig av avtalen at den aktuelle dekningen er begrenset til omstendighetene nevnt i foregående punktum, og at den er underordnet assistansen.

Denne regelen beskriver når visse bestemmelser om rettshjelpsforsikring ikke gjelder. Dette gjelder blant annet ved bruk av havgående fartøy, visse forvaltningssaker eller spesielle reiseforsikringer fra andre EØS-stater.AI

Endret 13. juni 2022 · i kraft 10. juni 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 10 juni 2022 nr. 1002.

Se ogsåForsikringsavtaleforskriften § 13

Kapittel 6. Hvilken valuta en forsikringsgivers forpliktelse skal innfris i

§ 15

Hvilken valuta en forsikringsgivers forpliktelse skal innfris i

Når forsikringssummen i en avtale er uttrykt i en bestemt valuta, skal forsikringsgiveren innfri sine forpliktelser i denne valutaen. Når forsikringssummen i en avtale ikke er uttrykt i en valuta, skal forsikringsgiveren innfri sine forpliktelser i valutaen i den staten der risikoen består. Forsikringsgiveren kan likevel velge den valutaen som premien er uttrykt i, dersom det finnes en rimelig begrunnelse for et slikt valg. Dette kan være tilfelle dersom det allerede når avtalen inngås, virker sannsynlig at en skade vil bli betalt i premievalutaen og ikke i valutaen i den staten der risikoen består. Forsikringsgiveren kan gå ut fra at den valutaen som forsikringssummen skal betales i, vil være enten den som erfaringsmessig brukes, eller, i mangel av slik erfaring, valutaen i den staten der vedkommende er etablert: a) for avtaler som dekker risikoer i klasse 4, 5, 6, 7, 11, 12 og 13 (bare produktansvar) i vedlegg I til direktiv 2009/138/EF b) for avtaler som dekker risikoer i andre klasser når forsikringssummen etter risikoens art skal betales i en annen valuta enn den som ville følge av ovennevnte regler. Når en skade er meldt til forsikringsgiveren og skal dekkes i en bestemt valuta som ikke er den som følger av første til tredje ledd, skal forsikringsgiverens forpliktelser dekkes i denne valutaen, særlig når den valutaen som erstatningen skal utbetales i, er fastsatt ved rettsavgjørelse eller ved avtale mellom forsikringsgiveren og den sikrede. Når en skade takseres i en valuta som er kjent av forsikringsgiveren på forhånd, men som er forskjellig fra den som følger av reglene foran, kan forsikringsgiverne dekke sine forpliktelser i denne valutaen.

Reglene bestemmer hvilken valuta forsikringsselskapet skal bruke når de betaler ut erstatning. Hovedregelen er at utbetalingen skal skje i den valutaen som er avtalt, eller i valutaen i landet der risikoen er.AI

Endret 17. oktober 2022 · i kraft 19. oktober 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 10 juni 2022 nr. 1002, endret ved forskrift 14 okt 2022 nr. 1743 (i kraft 19 okt 2022).

Kapittel 7. Klagebehandling og tilsyn

§ 16

Behandling av tvister i klageorgan

Et klageorgan som er godkjent etter lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker § 3, anses uten forutgående søknad som godkjent klageorgan for behandling av tvister etter forsikringsavtaleloven § 22-2, forutsatt at klageorganet i sine vedtekter har angitt hvilke kunder og institusjoner som kan bringe sak inn for klageorganet. Andre klageorganer kan godkjennes etter søknad til Justis- og beredskapsdepartementet. Når ikke annet følger av lov eller forskrift, gjelder reglene i eller i medhold av lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker kapittel 1 til 4 og § 24 tilsvarende så langt de passer for klageorganets virksomhet. Klageorganet kan oppfylle sine rapporterings-, opplysnings- og informasjonsforpliktelser til det offentlige ved innarbeidelse i, eller som vedlegg til, oppfyllelsen av de tilsvarende forpliktelsene for virksomhet som er omfattet av lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker. Lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker § 24 første ledd første punktum er ikke til hinder for tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven eller midlertidig sikring etter tvisteloven.

Reglene bestemmer hvem som kan godkjennes som klageorgan for tvister etter forsikringsavtaleloven. Noen organer er automatisk godkjent, mens andre må søke Justis- og beredskapsdepartementet om godkjenning.AI

Endret 17. oktober 2022 · i kraft 19. oktober 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 10 juni 2022 nr. 1002, endret ved forskrift 14 okt 2022 nr. 1743 (i kraft 19 okt 2022).

Se ogsåGodkjenningsloven § 3Forsikringsavtaleloven § 22-2Godkjenningsloven § 24

Kapittel 8. Ikrafttredelse og overgangsregler. Endringer i andre forskrifter

§ 17

Tilsyn

Bestemmelsene gitt i eller i medhold av finanstilsynsloven § 7 første til tredje ledd gjelder, så langt de passer, tilsvarende for ansatte i Forbrukertilsynet og medlemmer av Markedsrådet, jf. forsikringsavtaleloven § 22-3 tredje ledd. Taushetsplikten som følger av første punktum, gjelder i tilknytning til tilsyn med virksomhet nevnt i finanstilsynsloven § 1. Finanstilsynsloven § 7 fjerde til syvende ledd gjelder for ansatte i Forbrukertilsynet og medlemmer av Markedsrådet så langt disse kan føre tilsyn med virksomhet som nevnt i finanstilsynsloven § 1 første ledd. Kompetansen som ellers tilhører Finanstilsynsdirektøren i forskrift 15. september 2006 nr. 1067 om forbud mot handel i aksjer mv. og rapporteringsplikt for handel i finansielle instrumenter for tjenestemenn i Finanstilsynet § 2 til § 4, 1) utøves av Forbrukertilsynets direktør for ansatte i Forbrukertilsynet som fører tilsyn som nevnt i første ledd 2) utøves av Markedsrådets leder for medlemmer av Markedsrådet som fører tilsyn som nevnt i første ledd. Finanstilsynsloven § 7 åttende ledd gjelder ikke for Forbrukertilsynet eller Markedsrådet.

Reglene for tilsyn, taushetsplikt og habilitet som gjelder for Finanstilsynet, gjelder også for ansatte i Forbrukertilsynet og medlemmer av Markedsrådet. Dette inkluderer regler for handel med aksjer og finansielle instrumenter.AI

Endret 17. oktober 2022 · i kraft 19. oktober 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 14 okt 2022 nr. 1743 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåForsikringsavtaleloven § 22-3

§ 19

Overgangsregler

Forskriften gjelder for avtaler som er inngått før forskriftens ikrafttredelse, med de særregler som er fastsatt i annet ledd. Forskriftens regler om plikter i forbindelse med avtaleinngåelse, herunder regler om opplysningsplikt forut for avtaleinngåelsen, gjelder når avtalen inngås etter lovens ikrafttredelse. For eldre avtaler gjelder kravet etter § 8 annet ledd om å gi kunden rapporter om tjenestene forsikringsdistributøren har utført for tjenester som er utført etter forskriftens ikrafttredelse.

Forskriften gjelder i utgangspunktet for alle avtaler, også de som ble inngått før den trådte i kraft. Regler om plikter ved avtaleinngåelse gjelder imidlertid kun for avtaler inngått etter ikrafttredelsen. Eldre avtaler får krav om rapportering for tjenester utført etter at forskriften trådte i kraft.AI

Endret 17. oktober 2022 · i kraft 19. oktober 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 juni 2022 nr. 1002 (tidligere § 14), 14 okt 2022 nr. 1743 (i kraft 1 jan 2023, tidligere § 18).

Se ogsåForsikringsavtaleforskriften § 8

§ 20

Endringer i andre forskrifter

Fra den tid forskriften trer i kraft oppheves forskrift 4. desember 1992 nr. 904 om rettshjelpforsikring, forskrift 4. desember 1992 nr. 905 om hvilken valuta en forsikringsgivers forpliktelse skal innfris i, forskrift 5. mai 1995 nr. 581 om opplysningsplikt for avtaler om livsforsikring og forskrift 3. mai 2007 nr. 469 om forsikringsselskapers opplysningsplikt for avtaler om annen forsikring enn livsforsikring.

Denne bestemmelsen fastslår at fire tidligere forskrifter om rettshjelpforsikring, valuta, og opplysningsplikt ved livs- og annen forsikring opphører å gjelde når denne forskriften trer i kraft.AI

Endret 17. oktober 2022 · i kraft 19. oktober 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 juni 2022 nr. 1002 (tidligere § 15), 14 okt 2022 nr. 1743 (i kraft 1 jan 2023, tidligere § 19).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva menes med store risikoer i denne forskriften?

Bestemmelsen definerer hva som regnes som «store risikoer» innen forsikring av næringsvirksomhet. Dette avhenger av hvilken forsikringsklasse det er snakk om, og i noen tilfeller virksomhetens størrelse og økonomi.

Åpne § 1
Hvordan skal informasjonsdokumentet om forsikringen se ut?

Forsikringsselskaper skal gi et kort og lettleselig informasjonsdokument om forsikringsproduktet. Dokumentet skal være nøyaktig, ikke villedende og ha en bestemt tittel.

Åpne § 2
Hva skal stå på forsiden av premievarselet ved fornyelse?

Når en privat forsikringsavtale fornyes, skal premievarselet vise hva den totale prisen var før og hva den blir nå. Prisen skal også spesifiseres for hver enkelt dekning i avtalen.

Åpne § 3
Når skal forsikringsselskapet informere meg om retten til forsikringsskjønn ved en skade?

Hvis forsikringsavtalen gir rett til forsikringsskjønn, skal forsikringsselskapet informere om dette ved skader over en viss størrelse eller etter forespørsel. Hvis avtalen ikke gir slik rett, skal kunden informeres om dette før avtalen inngås eller fornyes, med visse unntak.

Åpne § 4
Hvilken stat forsikringsselskapet er etablert i, må opplyses om?

Forsikringsselskaper fra andre EØS-land må informere kunden om hvilket land selskapet er etablert i. Dokumenter skal inneholde adressen til hovedkontoret og forretningsstedet som utfører avdekningen. Skadeforsikringsselskaper med kontor i Norge skal også oppgi generalagentens navn og adresse.

Åpne § 5
Kan Finanstilsynet gi dispensasjon for gruppelivsforsikringer?

Finanstilsynet kan gi dispensasjon fra visse regler for gruppelivsforsikringer hvis det er særlige grunner til det. For forsikringsselskaper fra andre EØS-land kan det i særlige tilfeller også gjøres unntak fra spesifikke bestemmelser.

Åpne § 7
Hva skal en egnethetserklæring inneholde?

Når man får en personlig anbefaling om investeringsprodukter i en forsikring, skal man få en skriftlig forklaring på hvorfor dette passer ens mål og behov. Man skal også få skriftlige rapporter om utførte tjenester og kostnader.

Åpne § 8
Hva skal jeg få vite om risiko ved investeringsproduktet?

Ved kjøp av forsikringsbaserte investeringsprodukter skal kunden få informasjon om risiko, gebyrer og om det gis egnethetsvurderinger. Opplysningene om kostnader skal være forståelige og gis minst én gang i året.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2023

  2. 2022

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 303 S (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 13. mai 2025

Innst. 175 S (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 30. januar 2024

Innst. 489 S (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 6. juni 2023

Innst. 164 S (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 31. januar 2023

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.