Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift om yrkesskadetrygd for personer som under opphold på sykehus eller liknende får arbeidsterapeutisk behandling.

Forsk. om trygd for arbeidsterapibehandling

forskrift/1964-05-29-8678·9 paragrafer·Sist endret 1. juli 2006·Utforsk grafen
I kraft 1960-01-01Sist endret ved forskrift/2006-06-30-730 fra 2006-07-01
Innhold9 paragrafer
§ 1

Omfang

Pliktig trygdet etter disse bestemmelser er den som under opphold på sykehus, kursted o.l. godkjent av det offentlige som behandlingssted får arbeidsterapeutisk behandling etter opplegg og under tilsyn av institusjonens personell, innenfor eller utenfor institusjonens område. Med slik behandling menes behandling som ved hjelp av arbeid tar sikte på å oppøve spesielle funksjoner. Så vel ren sysselsetting som spesiell arbeidstrening eller yrkesopplæring omfattes av trygden. Arbeidstrening (yrkesopplæring) ved attføringsinstitutt eller liknende som går inn under yrkesskadetrygdlovens § 1, punkt 1 g, omfattes ikke av disse bestemmelser.

Reglene gjelder for personer som får arbeidsterapeutisk behandling på offentlig godkjente sykehus eller kursteder. Behandlingen skal skje etter et opplegg og under tilsyn av ansatte ved institusjonen. Dette inkluderer sysselsetting, arbeidstrening og yrkesopplæring.AI

Se ogsåYrkesskadetrygdloven § 1 første ledd

§ 2

Vilkår for rett til stønad

Stønad ytes for arbeidsskade som inntreffer på behandlingsstedet i behandlingstiden og under utøvelse av virksomhet som er ledd i arbeidsterapeutisk behandling. Med arbeidsskade forstås legemsskade eller sykdom forårsaket av arbeidsulykke, jfr. § 10 i lov om yrkesskadetrygd.

Man kan få stønad dersom en arbeidsskade skjer på behandlingsstedet i behandlingstiden. Dette gjelder når skaden skjer under aktiviteter som er en del av den arbeidsterapeutiske behandlingen. Arbeidsskade inkluderer legemsskade eller sykdom som følge av en arbeidsulykke.AI

Se ogsåYrkesskadetrygdloven § 10

§ 3

Ytelser

1. Har arbeidsskaden ført med seg tap av ervervsevne eller forvoldt døden, gis ytelser etter kapittel III i lov om yrkesskadetrygd. Ved bedømmelsen av tapet av ervervsevnen tas omsyn til skadedes muligheter for ervervsmessig inntekt før og etter den arbeidsterapeutiske behandling. 2. Skadede har ikke rett til uførepensjon før fra og med den måned han fyller 18 år. Dersom særlige grunner taler for det kan det gis hel eller delvis uførepensjon fra et tidligere tidspunkt.

Personer som har fått tap av ervervsevne eller er døde som følge av en arbeidsskade, kan få ytelser. Ved vurdering av tap av ervervsevne ser man på muligheten for inntekt før og etter behandling. Uførepensjon gis normalt fra fylte 18 år, men kan i spesielle tilfeller gis tidligere.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 juni 2006 nr. 730 (i kraft 1 juli 2006).

referert av 1 →

§ 4

Trygdet arbeidsinntekt

Ved fastsettelse av ytelser kan trygdet arbeidsinntekt ikke settes lavere enn 5.000 kroner pr. år.

Når ytelser fastsettes, kan ikke arbeidsinntekten som regnes med være lavere enn 5.000 kroner per år.AI

§ 6
Blir en person påført legemsskade eller sykdom som kan medføre rett til stønad etter disse bestemmelser, skal vedkommende sykehus eller liknende straks sende melding til trygdekassen.

Sykehus eller lignende institusjoner skal straks varsle trygdekassen dersom en person får en sykdom eller legemsskade som kan gi rett til stønad.AI

§ 7
For øvrig gjelder bestemmelsene i lov om yrkesskadetrygd og de bestemmelser som er eller blir gitt med hjemmel i nevnte lov så langt de passer og ikke står i strid med nærværende bestemmelser.

Reglene i lov om yrkesskadetrygd gjelder også her, så lenge de passer og ikke er i konflikt med denne forskriften.AI

§ 8
Arbeids- og velferdsdirektoratet kan gi nærmere regler om gjennomføring av disse bestemmelser.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har myndighet til å bestemme mer detaljerte regler for hvordan bestemmelsene skal utføres i praksis.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 juni 2006 nr. 730 (i kraft 1 juli 2006).
§ 9
Denne resolusjonen trer i kraft straks og gis virkning fra 1. januar 1960.

Bestemmelsen fastslår når reglene begynner å gjelde. Den trer i kraft med umiddelbar virkning og har gjeldende kraft fra 1. januar 1960.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem kan få trygd for arbeidsterapibehandling?

Reglene gjelder for personer som får arbeidsterapeutisk behandling på offentlig godkjente sykehus eller kursteder. Behandlingen skal skje etter et opplegg og under tilsyn av ansatte ved institusjonen. Dette inkluderer sysselsetting, arbeidstrening og yrkesopplæring.

Åpne § 1
Hvor må skaden skje for at man skal ha rett til stønad?

Man kan få stønad dersom en arbeidsskade skjer på behandlingsstedet i behandlingstiden. Dette gjelder når skaden skjer under aktiviteter som er en del av den arbeidsterapeutiske behandlingen. Arbeidsskade inkluderer legemsskade eller sykdom som følge av en arbeidsulykke.

Åpne § 2
Hva skjer hvis en arbeidsskade har ført til døden?

Personer som har fått tap av ervervsevne eller er døde som følge av en arbeidsskade, kan få ytelser. Ved vurdering av tap av ervervsevne ser man på muligheten for inntekt før og etter behandling. Uførepensjon gis normalt fra fylte 18 år, men kan i spesielle tilfeller gis tidligere.

Åpne § 3
Hva er den laveste grensen for arbeidsinntekt ved fastsettelse av ytelser?

Når ytelser fastsettes, kan ikke arbeidsinntekten som regnes med være lavere enn 5.000 kroner per år.

Åpne § 4
Hvem bestemmer beløpet for premien?

Staten bestemmer hvor mye pengene til arbeidsterapibehandling skal være. Beløpet skal dekke utgiftene til behandlingen.

Åpne § 5
Hvem skal varsle trygdekassen ved legemsskade?

Sykehus eller lignende institusjoner skal straks varsle trygdekassen dersom en person får en sykdom eller legemsskade som kan gi rett til stønad.

Åpne § 6
Gjelder lov om yrkesskadetrygd for arbeidsterapibehandling?

Reglene i lov om yrkesskadetrygd gjelder også her, så lenge de passer og ikke er i konflikt med denne forskriften.

Åpne § 7
Hvem kan lage nærmere regler for gjennomføringen?

Arbeids- og velferdsdirektoratet har myndighet til å bestemme mer detaljerte regler for hvordan bestemmelsene skal utføres i praksis.

Åpne § 8