Forskrift om inngrep på åpent hav og i Norges økonomiske sone i tilfelle av havforurensning eller fare for forurensning av olje eller andre stoffer som følge av en sjøulykke

1. Denne forskrift gjelder skip i norsk økonomisk sone eller på åpent hav når den norske kyst, herunder kysten rundt Svalbard og Jan Mayen, eller dermed forbundne interesser er truet av forurensning av olje eller andre stoffer som følge av en sjøulykke eller handlinger i tilknytning til en slik ulykke, som med rimelighet kan ventes å medføre skadelige følger av betydelig omfang. 2. Forskriften gjelder ikke tiltak mot krigsskip eller annet skip som eies eller benyttes av en stat og som på vedkommende tidspunkt blir benyttet i statlig ikke-kommersiell tjeneste. 3. Forskriften medfører ingen innskrenkning i den adgang som følger av ellers gjeldende rett til å iverksette tiltak i norsk territorialfarvann, i Norges økonomiske sone eller på norsk kontinentalsokkel for å hindre eller begrense skade som følge av forurensning av olje eller andre skadelige stoffer.

1. Sjøulykke: En kollisjon mellom skip, grunnstøting eller annet navigasjonsuhell, eller en annen hendelse om bord i et skip eller utenfor skipet som medfører materiell skade eller overhengende trussel om materiell skade på skip eller last. 2.Skip: 2.1 ethvert sjøgående fartøy av en hvilken som helst type, og 2.2 enhver flytende farkost, med unntakelse av en installasjon eller annen innretning som er beskjeftiget med utforskning og utnyttelse av ressurser på havbunnen eller i dens undergrunn. 3. Olje: Råolje, brenselolje, dieselolje og smøreolje. 4.Andre stoffer enn olje: 4.1 stoffer som er oppført på den til enhver tid gjeldende liste fastsatt av Organisasjonen, 4.2 andre stoffer, herunder radioaktive, som kan forårsake fare for den menneskelige helse, kan skade de levende ressurser og det marine liv, kan skade omgivelsene eller hindre annen lovlig benyttelse av sjøen. 5. Forbundne interesser: De interesser som er direkte berørt eller truet av sjøulykken, så som: 5.1 maritim virksomhet på kysten, havner eller elveutløp, herunder fiske, når det utgjør en vesentlig levevei for de personer det angår, 5.2 turistattraksjoner i angjeldende område, 5.3 kystbefolkningens helse og trivsel i angjeldende område, herunder bevaring av levende ressurser i sjøen og av dyrelivet ellers. 6. Organisasjonen: Den internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO). 7. Konvensjonen: Den internasjonale konvensjon av 29. november 1969 om inngrep på det frie hav i tilfelle av oljeforurensning. 8. Protokollen: Protokoll av 2. november 1973 vedrørende inngrep på det frie hav i tilfelle av forurensning av sjøen ved andre stoffer enn olje. 9. Forurensningsmyndigheten: Klima- og miljødepartementet eller den det bemyndiger.

1. Når en sjøulykke eller handlinger i tilknytning til en slik ulykke som nevnt i § 1 punkt 1 har funnet sted, kan forurensningsmyndigheten iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, begrense eller avverge alvorlig og overhengende fare for at kystområdene, eller dermed forbundne interesser, skades. Med de begrensninger som følger av forurensningsloven, kan forurensningsmyndigheten bestemme at sivile og offentlige personelle og materielle ressurser kan anvendes til gjennomføring av tvangstiltak iht § 3 nr. 2. 2. Tiltak kan bl.a. gå ut på å fjerne skipet, eller hvis det finnes nødvendig, å ødelegge eller senke skipet og lasten som forårsaker fare som nevnt under punkt 1. 3. Vurderingen av hvorvidt det foreligger grunnlag for tiltak skal bl.a. omfatte eventuelle skader på fisk, skalldyr og annet liv i havet, fugler og annet vilt og deres leveområder, områder og arter vernet etter naturvernloven, kulturmiljøer etter kulturminneloven, aktiviteter i kystområder, elvemunninger o.l. samt offentlige strender og badeområder. 4. Tiltaket skal under enhver omstendighet: 4.1 stå i forhold til den faktiske skade eller den skade som truer, 4.2 ikke gå videre enn det som med rimelighet er nødvendig for å oppfylle det formål som er nevnt under punkt 1, 4.3 opphøre når dette formål er oppnådd, 4.4 ikke unødig gripe inn i rettigheter og interesser til noen flaggstat, tredje stat eller berørte fysiske eller juridiske personer. 5. Ved avgjørelsen av om tiltaket står i forhold til skaden, skal tas i betraktning: 5.1 omfanget av og sannsynligheten for overhengende skade hvis tiltaket ikke blir iverksatt, 5.2 sannsynligheten for at tiltaket får den tilsiktede virkning, 5.3 omfanget av den skade som tiltaket kan forårsake.

1. Før tiltak iverksettes i medhold av § 3 punkt 1, skal: 1.1 rådslagning innledes med andre stater som berøres av sjøulykken, særlig den eller de stater hvis flagg skipet eller skipene fører, 1.2 tiltaket uten opphold meddeles enhver fysisk eller juridisk person som en har kjennskap til, eller som en under rådslagning får kjennskap til, og som har interesser som med rimelighet kan ventes å bli berørt av tiltaket. Alle synspunkter som disse måtte legge frem skal tas med i vurderingen. 2. Før tiltak iverksettes kan forurensningsmyndigheten rådføre seg med uavhengige eksperter, valgt fra en liste fastsatt av Organisasjonen. 3. I særdeles presserende tilfeller kan forurensningsmyndigheten treffe nødvendige tiltak uten forutgående underretning eller rådslagning. 4. Før og under iverksettelsen av tiltak skal forurensningsmyndigheten gjøre hva den kan for å unngå at menneskeliv settes i fare, og sørge for at nødstedte personer får all den hjelp de måtte trenge. 5. Tiltak som forurensningsmyndigheten iverksetter skal uten opphold meddeles de berørte stater, fysiske eller juridiske personer som er kjent. Underretning skal gjennom Sjøfartsdirektoratet også sendes Organisasjonens generalsekretær.

1. Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar 1998. 2. Fra samme tidspunkt oppheves midlertidige forskrifter av 2. mai 1975 nr. 1 om inngrep på det frie hav i tilfelle av oljeforurensning eller fare for oljeforurensning som følge av en sjøulykke, jf. kgl.res. av 22. august 1997 nr. 946.