Forskrift

Kultur- og likestillingsdepartementet

Forskrifter for bruk av Den norske kirkes våpen.

Forskrift for bruk av Den norske kirkes våpen

forskrift/1990-06-08-4151·8 paragrafer·Utforsk grafen

I kraft 1990-09-28

HjemmelGodkjenning av våpen og flagg

Innhold8 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel I. I

§ 1

Definisjon

Den norske kirkes våpen, fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. september 1990 nr. 866, er: I rødt et gull kløverbladkors lagt over to økser med gull skaft og sølv blad som vender utover. Våpenet omfatter enhver heraldisk form. Den norske kirkes flagg, fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. september 1990 nr. 866, er: I rødt et gult kløverbladkors lagt over to økser med gult skaft og hvite blad som vender utover. Flagget har rektangulær form i forholdet 1:1,2. Våpenets motiv er det merke som lenge har vært oppfattet som fellesmerke for Den norske kirke, Olavsmerket. Den vanligste tolkning er at det universelle kristne symbol – korset – er lagt over norske kristne symboler – Hellig-Olavs martyrøkser.

Bestemmelsen definerer hvordan våpenet og flagget til Den norske kirke skal se ut. Begge har et kors over to økser på rød bakgrunn, basert på Olavsmerket.AI

§ 2

Generelle bestemmelser om bruk

Som hovedregel kan våpenet bare brukes av Den norske kirkes offisielle organer under utøvelse av kirkelig tjeneste, og til dekorasjon. Våpenet må ikke få tilføyelser av heraldisk karakter, eller bli sammenstilt med andre emblemer, uten at det er eller blir gitt særskilt tillatelse av Kirkerådet. Enhver kombinasjon av våpenet med regionale eller lokale våpen i Den norske kirke, må følge de tekniske og heraldiske kvalitetsnormer. Våpenet må ikke brukes slik at det kan oppfattes som privat kjennetegn. Private kjennetegn må heller ikke sammenstilles med våpenet. Bruk av våpenet på souvenirer for salg, er ikke tillatt uten særskilt tillatelse av Kirkerådet.

Kirkens våpen kan i hovedsak brukes av kirkens offisielle organer i tjeneste og til dekorasjon. Det er strenge regler for endringer, kombinasjoner med andre symboler og bruk på souvenirer.AI

§ 3

Bruk av våpenet på trykksaker

Våpenet kan benyttes på alle offisielle kirkelige trykksaker og papirer, forutsatt at det gis en passende plass. Våpenet kan således gjengis på bøker, hefter og plakater m.v., som utgis av offisielle organer i Den norske kirke, og som fremtrer med et visst offisielt innhold. Våpenet bør være trykt på dokumenter hvor det er nødvendig eller ønskelig av hensyn til dokumentets rettskraft. Våpenet kan videre være trykt på andre dokumenter hvor det bør synes at dokumentet er et offisielt kirkelig dokument. Våpenet kan anvendes på brevark som benyttes av Den norske kirkes offisielle organer, i farver, i konturtegning eller i svart/hvitt. For at våpenet skal fremtre på en korrekt måte, bør det, i samsvar med heraldiske regler, stå øverst eller forrest (det vil si ved den skrivendes venstre hånd), eller i midten i forhold til annet utstyr eller tekst. Våpenet skal plasseres så fritt som mulig i forhold til tekst m.v., og størrelsen skal svare både til våpenets betydning som kirkelig kjennetegn og til kravene om at tegningen skal stå klart for øyet. Det bør være harmoni mellom sats og våpen.

Den norske kirkes våpen kan brukes på offisielle trykksaker, papirer og brevark. Det skal plasseres slik at det er tydelig, står klart for øyet og følger heraldiske regler for plassering.AI

§ 4

Bruk av våpenskjold

Våpenskjold skal brukes med sine farver, med mindre særskilt tillatelse foreligger. Våpenskjoldet kan brukes som eiermerke på bygninger, biler, skilt og andre gjenstander. Våpenskjoldet i farger kan etter nærmere bestemmelse brukes til jakkemerke m.v.

Våpenskjoldet skal som hovedregel brukes med sine farger. Det kan brukes som eiermerke på blant annet bygninger, biler og skilt, samt til jakkemerker.AI

§ 5

Bruk av kirkeflagg

Den norske kirkes flagg kan heises ved gudstjeneste, når offisielle kirkelige organer har møte og ellers etter nærmere bestemmelse. Kirkeflagget rangeres etter nasjonalflagget, og prinsippielt likt med samenes flagg.

Den norske kirkes flagg kan heises under gudstjenester, ved møter i offisielle kirkelige organer og i andre tilfeller etter egne regler. Flagget skal plasseres etter nasjonalflagget og på lik linje med samenes flagg.AI

§ 6

Bruk av våpenet i faner, vimpler m.v

Våpenet kan utføres som bordflagg, tverrskåret eller i vimpelform, til bruk som dekorasjon ved kirkelige tilstelninger. Motivet brukes da uten skjoldinnfatning, som i flagget. Til dekorativ bruk kan våpenet utformes og brukes som hengende banner, etter nærmere bestemmelse.

Kirkevåpenet kan brukes som bordflagg, vimpel eller dekorasjon ved kirkelige tilstelninger. Ved slik bruk skal motivet være uten skjoldinnfatning. Det kan også utformes som hengende banner.AI

§ 7

Bruk av våpenet i stempel og segl

Våpenet kan brukes uten skjoldinnfatning, med embetets, rådets eller institusjonens navn i en innskriftsring langs kanten. Embetssegl har spissoval form, råds- og institusjonssegl har sirkelform. Segl kan fremstilles som oblatsegl til bruk på dokumenter, til lukking av konvolutter o.l.

Bestemmelsen forklarer hvordan Den norske kirkes våpen kan brukes i stempel og segl. Den beskriver hvilken form seglene skal ha og hvordan navn kan plasseres rundt våpenet.AI

§ 8

Våpenets utforming og utførelse

Våpenet kan gjengis i ulike typer teknikker og materialer, f. eks. i flatestil, malt, tegnet, vevd, brodert eller gravert. Enhver utføring av våpenet må følge de tekniske og heraldiske kvalitetsnormer, med riktige farver, former og proporsjoner.

Den norske kirkes våpen kan lages i ulike materialer og teknikker. Uansett hvordan det lages, må farger, former og proporsjoner følge fastsatte kvalitetsnormer.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva forestiller våpenet til Den norske kirke?

Bestemmelsen definerer hvordan våpenet og flagget til Den norske kirke skal se ut. Begge har et kors over to økser på rød bakgrunn, basert på Olavsmerket.

Åpne § 1

Hvem kan bruke kirkens våpen?

Kirkens våpen kan i hovedsak brukes av kirkens offisielle organer i tjeneste og til dekorasjon. Det er strenge regler for endringer, kombinasjoner med andre symboler og bruk på souvenirer.

Åpne § 2

Kan kirkens våpen brukes på plakater og bøker?

Den norske kirkes våpen kan brukes på offisielle trykksaker, papirer og brevark. Det skal plasseres slik at det er tydelig, står klart for øyet og følger heraldiske regler for plassering.

Åpne § 3

Hvilke farger skal brukes på våpenskjoldet?

Våpenskjoldet skal som hovedregel brukes med sine farger. Det kan brukes som eiermerke på blant annet bygninger, biler og skilt, samt til jakkemerker.

Åpne § 4

Når kan kirkeflagget heises?

Åpne § 5

Kan kirkevåpenet brukes som bordflagg?

Kirkevåpenet kan brukes som bordflagg, vimpel eller dekorasjon ved kirkelige tilstelninger. Ved slik bruk skal motivet være uten skjoldinnfatning. Det kan også utformes som hengende banner.

Åpne § 6

Kan våpenet brukes uten skjoldinnfatning i stempel?

Bestemmelsen forklarer hvordan Den norske kirkes våpen kan brukes i stempel og segl. Den beskriver hvilken form seglene skal ha og hvordan navn kan plasseres rundt våpenet.

Åpne § 7

Kan våpenet være brodert eller malt?

Den norske kirkes våpen kan lages i ulike materialer og teknikker. Uansett hvordan det lages, må farger, former og proporsjoner følge fastsatte kvalitetsnormer.

Åpne § 8