Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Agder

Forskriften gjelder for doktorgradsutdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.). Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring av og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle-avtaler.

Ph.d.-utdanningen organiseres i programmer som er normert til 3 års fulltidsstudier. I programmene er det inkludert en opplæringsdel som normalt skal være på 30 studiepoengs omfang, jf. § 8. Ph.d.-utdanningen ved Universitetet i Agder skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning og kompetanse, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid eller kombinert forsknings- og utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning. Ph.d.-utdanningen består av: -) Opplæringsdel -) vitenskapelig avhandling -) prøveforelesning over oppgitt emne -) offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).

Universitetsstyret selv vedtar etablering og nedlegging av ph.d.-program. Dette gjelder også for fellesgrader. Universitetsstyret vedtar akkreditering av nye ph.d.-program og reakkreditering av ph.d.-program etter periodisk programevaluering. Vesentlige endringer i studieplaner, herunder nye spesialiseringer og endring av navn, vedtas av universitetsstyret etter forslag fra fakultetsstyret. Mindre endringer i studieplaner vedtas av fakultetsstyret selv. Med fakultetet selv menes et organ på fakultetsnivå eller dekanen. Universitetsstyret vedtar utfyllende regler til forskrift om graden ph.d. ved UiA. Fakultetet fastsetter individuell opplæringsplan for kandidater som ikke er knyttet til en spesialisering.

Kvalitetssystem for utdanning ved Universitetet i Agder omfatter også ph.d.-utdanningen. Fakultetene skal kvalitetssikre ph.d.-utdanningen i tråd med dette kvalitetssystemet.

5.1. Vilkår for opptak For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha utdanning som tilsvarer femårig mastergrad i Norge, jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Fakultetet kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Det kan i utfyllende regler stilles ytterligere krav for opptak. Søkere uten fullført mastergrad kan tas opp til integrerte doktorgradsprogram i henhold til egen forskrift fastsatt av styret selv. Det skal søkes om opptak til ph.d.-utdanningen senest innen tre (3) måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt, skal søkeren avvises, jf. pkt. 5.3. Søknaden bør inneholde: -) Dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket -) Prosjektbeskrivelse som omfatter: -) faglig redegjørelse for prosjektet, herunder tema, problemstillinger samt valg av teori og metode -) fremdriftsplan -) finansiering -) dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser -) eventuelle planer for opphold ved annen institusjon -) faglig formidling -) opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter. -) Plan for opplæringsdelen, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket. -) Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø -) Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser bør om mulig være innhentet og legges ved søknaden. Søknad skal sendes fakultetet på fastsatt skjema. Kandidat og hovedveileder bør raskest mulig og senest innen seks (6) måneder etter opptak sammen gå igjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Fakultetet selv kan fastsette krav om residensplikt. 5.2. Infrastruktur Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av fakultetet. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom fakultet og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå. Privat finansiering, slik som egne eller familiens midler, aksepteres ikke som finansiering for opptak til ph.d.-program. 5.3. Opptaksvedtak Fakultetet selv fatter vedtak om opptak til ph.d.-program. Vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. Universitetet kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten. I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Opptak kan nektes om: -) avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen -) de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at universitetet ikke bør medvirke i prosjektet -) søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen, jf. pkt. 5.1 -) fakultetet ikke har veiledningskapasitet innenfor søkerens fagområde -) søkeren ikke har en veldokumentert finansiering, dvs normalt være fullfinansiert i samsvar med kostnadene spesifisert i budsjettdokumentet. 5.4. Avtaleperiode Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier. Universitetsstyret kan i utfyllende regler fastsette bestemmelser om maksimaltid for gjennomføring utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende. Fakultetet selv kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag. Ved innvilget forlengelse kan fakultetet selv sette ytterligere betingelser. Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, deltakelse i opplæringsdel og tilgang til universitetets infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden. 5.5. Avslutning før avtalt tid Frivillig avslutning: Kandidaten og universitetet kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes. Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program eller spesialisering, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. Tvungen avslutning: Fakultetsstyret selv kan vedta tvungen avslutning ved vitenskapelig uredelighet eller når en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser etter doktorgradsavtalen, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-13. Som vesentlig brudd på forpliktelser etter doktorgradsavtalen regnes blant annet: -) Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv rår over. -) Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. § 9. -) Brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet. -) Opptreden fra en kandidat som bryter med den tillit som må foreligge mellom universitet og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen.

Opptak til universitetets ph.d.-utdanning formaliseres ved at skriftlig avtale underskrives av ph.d.-kandidat, veileder(e) og det fakultet som kandidaten er tatt opp ved. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i avtaleperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid. For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det inngås egen avtale mellom kandidaten, universitetet og den eksterne part. I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må universitetets retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med ph.d.-avtalen.

Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Fakultetet og veilederne skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø. 7.1. Oppnevning av veiledere Ph.d.-kandidaten skal som hovedregel ha to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør være oppnevnt på opptakstidspunktet. Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Hovedveileder er normalt intern ved institusjonen. Dersom fakultetet oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra den gradsgivende institusjon. Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder. Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra eller opplæring i veiledning av ph.d.-kandidater. Fakultetet kan, om ønskelig, oppnevne andre ressurspersoner for å bistå i veiledningen av kandidaten. Både ph.d.-kandidat og veileder kan be fakultetet om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. 7.2. Veiledningens innhold Kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt. Veileder har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling. Kontakthyppigheten skal fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen, jf. § 9. Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan, jf. pkt. 5.1. Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av forskerutdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid. Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre skal veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen.

8.1. Regelverk, formål, innhold og omfang Enkelte bestemmelser om eksamener i lov om universiteter og høyskoler og i forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder regulerer eksamener som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel. Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme på 3 år. Opplæringsdelen skal gi innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og forskningsmetode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Opplæringsdelen skal normalt avlegges ved Universitetet i Agder. Fakultetet selv kan godkjenne at kurs og andre faglige aktiviteter gjennomført utenfor Universitetet i Agder inngår i opplæringsdelen. Fakultetet selv godkjenner kurs og faglige aktiviteter gjennomført ved UiA i forhold til opplæringsdelen. Opplæringsdelen skal normalt ha et omfang på 30 studiepoeng. I særlige tilfeller kan opplæringsdelen ha et større omfang. Minst 20 studiepoeng bør avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, må være på ph.d.-nivå og kan normalt ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato. Universitetet bør tilby ph.d.-kandidaten veiledning om fremtidige yrkesmuligheter i og utenfor akademia, herunder bevisstgjøring om den kompetansen som kandidaten har oppnådd gjennom forskningsarbeidet. 8.2. Kandidatens rettigheter ved permisjon Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i tråd med lov om folketrygd § 14-10.

Kvalitetssystem for utdanning ved Universitetet i Agder skal omfatte tiltak for å avdekke manglende progresjon i avhandlingsarbeidet og opplæringsdelen og avdekke mangler ved veiledningen. Systemet skal normalt omfatte årlig og separat rapportering fra ph.d.-kandidat og veileder, og utformes slik at dobbeltrapportering unngås. Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av forskerutdanningen før avtaleperiodens utløp, jf. pkt. 5.5. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret. Fakultetet kan ved behov kreve særskilt rapportering.

10.1. Krav til avhandlingen Avhandlingen skal være et selvstendig, forskningsarbeid eller forsknings- og utviklingsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling. Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem. Avhandlingens hovedkomponent kan bestå av et nytt produkt eller en systematisert materialsamling eller ha en annen fremstillingsform (for eksempel lyd, bilde, video, elektroniske fremstillingsformer) der dens teoretiske og metodiske grunnlag ikke fremgår av produktet selv. I slike tilfeller skal avhandlingen, i tillegg til å fremstille selve produktet, ha en tilleggsdel. Tilleggsdelen skal være en skriftlig redegjørelse for problemstilling, valg av teori og metode og vurdering av resultatet i henhold til internasjonale standarder og faglig nivå innen fagområdet. Dersom avhandlingen eller deler av den er blitt til i samvirke med andre forfattere, skal ph.d.-kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert innen fagområdet, i samsvar med internasjonale standarder. I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere eller samarbeidspartnere skal det følge en underskrevet medforfattererklæring som beskriver kandidatens og den enkelte medforfatters innsats i hvert enkelt arbeid. Fakultetet bestemmer hvilket språk avhandlingen kan leveres på. 10.2. Arbeider som ikke godtas Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet. Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Fakultetet selv kan dispensere fra dette kravet dersom helt ekstraordinære forhold tilsier det. Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested, jf. pkt. 13.1.

Ph.d.-kandidater som er tilsatt ved Universitetet i Agder har meldeplikt om arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet etter lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere, lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv. og lov 15. juni 1990 nr. 27 om vern av kretsmønstre for integrerte kretser. Styret kan fastsette bestemmelser om meldeplikt også for andre arbeidsresultater som er omfattet av UiAs rettighetspolitikk. Det skal inngås en egen avtale mellom Universitetet i Agder og arbeidstaker om overtakelse av rettigheter til arbeidsresultater, som gir en nærmere regulering av arbeidstakers og arbeidsgivers plikter i tilknytning til utnyttelse, inntektsfordeling, mv. For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom Universitetet i Agder, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver. For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver, skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom Universitetet i Agder og ph.d.-kandidaten.

12.1. Grunnlag for bedømmelse for avhandling Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av: -) godkjent gjennomføring av opplæringsdelen -) godkjent vitenskapelig avhandling -) godkjent prøveforelesning over oppgitt emne -) godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas). 12.2. Tidsbruk fra innlevering til disputas Det skal normalt ikke gå mer enn fem (5) måneder fra innlevering av avhandling til disputas. Det er hovedveileders ansvar å gjøre ph.d.-administrasjonen ved fakultetet oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte.

13.1.Innlevering av avhandlingen Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent. Som vedlegg til søknaden skal følge: -) Avhandlingen i godkjent format og i henhold til fakultetets bestemmelser i den form og det antall eksemplarer fakultetet har bestemt. -) Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. pkt. 5.1. -) Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd i henhold til pkt. 10.1. -) Erklæring om doktorgradsarbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang. -) Erklæring om at doktorgradsarbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annet lærested. 13.2. Behandling av søknaden Fakultetet behandler søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i pkt. 13.1. skal avvises.

Fakultetet selv oppnevner en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen, prøveforelesningen og disputasen. Dette gjøres etter at fakultetet har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt. Fakultetet selv fastsetter prosedyre for oppnevning, og fakultetet selv utpeker en leder blant komiteens medlemmer, eventuelt en koordinator i tillegg til komiteens medlemmer. Habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6 gjelder for komiteens medlemmer og eventuelt koordinator. Habiliteten skal vurderes i forhold til ph.d.-kandidaten og veilederne. Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at: -) begge kjønn er representert -) minst ett av medlemmene er uten tilknytning til Universitetet i Agder -) minst ett av medlemmene ikke har hovedstilling ved norske institusjoner -) alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse. Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt. Komiteens sammensetning skal begrunnes. Begrunnelsen skal vise hvordan komiteen samlet dekker avhandlingens fagfelt. Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den. Fakultetet kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen. Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av bedømmelseskomité, før forslaget behandles av fakultetet. Kandidaten har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent. Det bør normalt ikke gå mer enn fire uker fra søknaden er godkjent til bedømmelseskomiteen er oppnevnt.

15.1. Innhenting av supplerende opplysninger Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon. Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen. 15.2 Omarbeiding av innlevert avhandling Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, jf. pkt. 15.1, anbefale at fakultetet gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt i skriftlig form over hva kandidaten må omarbeide. Fakultetet selv beslutter om kandidaten skal gis anledning til omarbeiding. Tillater fakultetet en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn tre (3) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Fakultetets beslutning etter denne paragrafen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten. Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen anbefale at avhandlingen underkjennes. 15.3 Bedømmelseskomiteens innstilling Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes. Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Tillater fakultetet omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt. Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes fakultetet, som forelegger denne for ph.d.-kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal fakultetet snarest underrettes skriftlig om dette. Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes fakultetet. Fakultetet selv fatter vedtak i saken i samsvar med § 16. 15.4 Retting av formelle feil i avhandlingen Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for doktorgraden. Etter innlevering har doktorgradskandidaten bare anledning til å foreta rettinger av formell art, forutsatt at han eller hun sender inn en oversikt over samtlige rettinger som er foretatt i det innleverte arbeid. Oversikten leveres inn senest en måned før disputasen.

Fakultetet selv fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens endelige innstilling, vedtak om ph.d.-avhandlingen er verdig til å forsvares. Kandidaten skal underrettes om utfallet av behandlingen. Enstemmig innstilling Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og fakultetet finner å legge den enstemmige innstillingen til grunn for sitt vedtak, fatter fakultetet selv vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen. Dersom fakultetet finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal fakultetet selv søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Fakultetet selv fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene. Delt innstilling Dersom komiteen avgir delt innstilling og fakultetet finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, fatter fakultetet selv vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og fakultetet vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan fakultetet søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges.

En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at fakultetet har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang. Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares.

18.1. Krav til den trykte avhandlingen Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til fakultetet i godkjent format og i henhold til universitetets bestemmelser, jf. pkt. 13.1. Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen i tråd med Universitetet i Agders språkpolitiske retningslinjer. Dersom avhandlingen er skrevet på norsk, skal sammendraget være på engelsk. Dersom avhandlingen er skrevet på et annet språk enn norsk, skal sammendraget være på norsk. Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig. 18.2. Offentliggjøring Avhandlingen og sammendraget skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf. pkt. 15.2. Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at fakultetet og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres, jf. pkt. 5.3. Ved publisering av ph.d.-avhandlingen skal ph.d.-kandidater ansatt ved Universitetet i Agder følge hovedregelen for adressering ved universitetet, og oppgi Universitetet i Agder som adresse. Eksternt ansatte ph.d.-kandidater skal oppgi Universitetet i Agder samt hovedarbeidsgivers adresse på publikasjoner. Dette gjelder også arbeider som helt eller hovedsakelig er utført under ph.d.-utdanningen, men som publiseres senere. Publiserte deler av artikkelbaserte avhandlinger skal være offentlig tilgjengelig enten i tidsskrift med åpen tilgang eller i UiA sitt arkiv (i nasjonalt vitenarkiv, etter arkivet tas i bruk). Upubliserte deler av artikkelbaserte avhandlinger skal offentliggjøres som beskrevet i forrige setning senest to (2) år etter disputas og upubliserte monografier senest fire (4) år etter disputas.

19.1. Prøveforelesning Etter at fakultetet har funnet avhandlingen verdig til å forsvares, jf. § 16, skal ph.d.-kandidaten prøveforelese. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Tittel for prøveforelesning fastsettes av bedømmelseskomiteen og kunngjøres for ph.d.-kandidaten ti (10) arbeidsdager før prøveforelesningen. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen. Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre fakultetet selv godkjenner et annet språk. Bedømmelseskomiteen meddeler fakultetet om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales ikke bestått. 19.2. Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas) Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er bestått. Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes. Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre fakultetet selv, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk. Det skal normalt være to ordinære opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av fakultetet selv. Det offentlige forsvaret ledes av dekanen eller den denne bemyndiger. Den som leder forsvaret, gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen samt for prøveforelesningen og bedømmelsen av denne. Deretter redegjør ph.d.-kandidaten for hensikten med, og resultatene av, den vitenskapelige undersøkelsen. Fakultetet selv kan bestemme at første ordinære opponent skal redegjøre for dette i stedet for kandidaten. Første ordinære opponent innleder diskusjonen, før ph.d.-kandidaten gis anledning til å forsvare avhandlingen. Etter at en eller begge opponentene har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. En av opponentene avslutter opposisjonen, før disputasleder avslutter disputasen. Bedømmelseskomitéen avgir innstilling til fakultetet der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen anbefales ikke godkjent.

Fakultetet selv fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling. Dersom fakultetet ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Forelesningen bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke fakultetet selv har bestemt noe annet. Dersom fakultetet selv ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas avholdes normalt etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige.

På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreerer universitetsstyret kandidaten til philosophiae doctor. Vitnemål utstedes av Universitetet i Agder. Vitnemålet skal inneholde opplysninger om innholdet i opplæringsdelen, dato og tittel for prøveforelesningen, tittel på avhandlingen og dato for forsvar av denne.

Universitetet skal utstede vedlegg til doktorgradsvitnemålet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.

23.1. Fellesgrader og cotutelle-avtaler Universitetet kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler. I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan fakultetet selv gjøre unntak for de øvrige bestemmelsene i forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. 23.2. Fellesgrader Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b). Avtaler om fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom Universitetet i Agder og en av de andre konsortiedeltakerne. Universitetsstyret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler jf. første ledd. 23.3. Cotutelle-avtaler Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d.-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygge på et stabilt, faglig samarbeid. 23.4. Krav ved fellesgrader og cotutelle Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, samt krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.

24.1. Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes til fakultetet. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen til universitetets klagenemnd til endelig avgjørelse. 24.2. Klage over eksamen i opplæringsdelen Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 5-3 Klage over karakterfastsetting og § 5-2 Klage over formelle feil ved eksamen. Behandling av mistanke om fusk eller forsøk på fusk følger Universitetet i Agders fastsatte rutiner for dette. 24.3. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes fakultetet. Fakultetet selv kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. Hvis fakultetet selv ikke tar klagen til følge, sendes klagen til universitetets klagenemnd til endelig avgjørelse. Klagenemnda kan prøve alle sider ved det påklagede vedtak. Dersom fakultetet selv eller klagenemnda finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

25.1. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. februar 2022. Samtidig oppheves forskrift 20. juni 2012 nr. 765. 25.2. Overgangsbestemmelser Den som når denne forskriften trer i kraft har opptak på ph.d.-program etter forskrift 20. juni 2012 nr. 765, beholder de rettigheter som står i denne dersom dette er til gunst for vedkommende.