Forskrift
Barne- og familiedepartementet
Forskrift om økonomiforvaltningen i sokn i Den norske kirke
I kraft 2021-01-01Kunngjort 2020-12-09Sist endret ved forskrift/2024-06-05-939
Hjemmel§ 14Trossamfunnsloven
Formål
Forskriftens formål er å legge til rette for en tjenlig og forsvarlig økonomiforvaltning i soknets organer, og på den måten sikre en god økonomistyring i den virksomhet som disse organene har ansvar for.
Innhold23 paragrafer
Formål
Forskriftens formål er å legge til rette for en tjenlig og forsvarlig økonomiforvaltning i soknets organer, og på den måten sikre en god økonomistyring i den virksomhet som disse organene har ansvar for.
Denne forskriften skal sørge for at økonomien i soknets organer forvaltes på en hensiktsmessig og trygg måte. Målet er å sikre god økonomistyring i virksomheten organene er ansvarlige for.AI
Virkeområde
Forskriften gjelder for soknets organer, virksomheter under disse organene som har egne inntekter og som disponerer disse etter vedtak i egne styringsorganer, og for samarbeidstiltak hvor midler disponeres etter vedtak av styringsorganer for denne virksomheten.
Denne forskriften bestemmer hvem reglene for økonomistyring gjelder for i et sokn. Den omfatter soknets organer, virksomheter med egne inntekter og styringsorganer, samt samarbeidstiltak med egne styringsorganer.AI
Grunnleggende krav til økonomiforvaltningen
Soknets organer skal forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid, og skal utarbeide samordnete og realistiske planer for egen virksomhet og økonomi. Soknets organer skal forvalte finansielle midler og gjeld på en måte som ikke innebærer vesentlig finansiell risiko, blant annet slik at betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall.
Soknets organer skal styre økonomien slik at man har handleevne over tid og realistiske planer. Finansielle midler og gjeld skal forvaltes uten vesentlig risiko, slik at regninger kan betales når forfall kommer.AI
Grunnleggende regnskapsprinsipper og god kommunal regnskapsskikk
(1) Årsregnskapene skal utarbeides i samsvar med følgende grunnleggende regnskapsprinsipper:
a) All tilgang på og bruk av midler i året skal framgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet.
b) All tilgang på og bruk av midler skal regnskapsføres brutto.
c) Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes.
d) Påløpt pensjonspremie i et kalenderår utgiftsføres.
e) Dersom størrelsen på et beløp er usikkert, brukes beste estimat.
(2) Årsregnskapene skal føres i samsvar med god kommunal regnskapsskikk.
(3) Årsregnskapene skal bestå av et driftsregnskap og et investeringsregnskap. Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal deles inn og stilles opp på samme måte som årsbudsjettet. Årsregnskapene skal også bestå av et balanseregnskap og noteopplysninger.
(4) Virkninger av endring av regnskapsprinsipp føres direkte mot egenkapitalen. Virkninger som påvirker arbeidskapitalen, føres mot konto for prinsippendringer. Virkninger som påvirker anleggsmidler eller langsiktig gjeld, føres mot kapitalkonto.
(5) Forskuddsbetalte avgifter for feste av grav kan inntektsføres når de innbetales.
Sokn i Den norske kirke skal følge god kommunal regnskapsskikk i sine årsregnskap. Alle inntekter og utgifter skal føres brutto og inkluderes i det året de oppstår. Regnskapet skal inneholde både driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap og noter.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 5 juni 2024 nr. 939.
Definisjoner
Årsbudsjett: Består av driftsbudsjett og investeringsbudsjett. Det er en oppstilling over forventede inntekter og bruk av avsetninger i budsjettåret på den ene siden og forventede utgifter og avsetninger i budsjettåret på den annen side.
Driftsbudsjett: En oppstilling av forventede løpende inntekter og bruk av avsetninger i budsjettåret og løpende utgifter og avsetninger som skal dekkes inn ved bruk av disse inntektene.
Investeringsbudsjett: En oppstilling over investeringsutgifter og hvordan disse finansieres.
Inntekter: Godtgjørelse til soknets organer for salg av varer tjenester samt overføringer fra andre uten motytelse.
Utgifter: Godtgjørelse fra soknets organer for kjøp av varer og tjenester, samt overføringer til andre uten motytelse.
Løpende inntekter: Påregnelige inntekter som kommer igjen med jevne mellomrom.
Kommunal tjenesteyting: Kommunal tjenesteyting i stedet for særskilt bevilgning, jf. trossamfunnsloven § 14 tredje ledd og gravplassloven § 3 annet ledd, knyttet til nærmere avtalte driftsoppgaver eller gjennomføring av avtalte investeringsprosjekter.
Budsjettmyndighet: Myndighet til å vedta årsbudsjettet og reguleringer av dette. Myndigheten omfatter både inntekts- og utgiftssiden i budsjettene.
Bevilgning: Den økonomiske ramme som soknets organer har vedtatt og som kan disponeres av underordnet organ (også administrasjonen) i budsjettåret.
Disponeringsfullmakt: Myndighet til å disponere de bevilgninger som er ført opp i årsbudsjettet.
Soknets organer: menighetsrådet, jf. trossamfunnsloven § 11 tredje ledd, eller fellesorgan for flere sokn opprettet i medhold av trossamfunnsloven § 11 fjerde ledd, jf. § 12 annet ledd.
Organ for soknet på kommunenivå: Organ for ett eller flere sokn som til sammen dekker minst én kommune.
Denne bestemmelsen forklarer hvilke begreper som brukes i økonomistyringen av et sokn. Den definerer hva som menes med årsbudsjett, inntekter, utgifter og hvem som har myndighet til å styre pengene.AI
Se ogsåTrossamfunnsloven § 14Gravplassloven § 3Trossamfunnsloven § 11Trossamfunnsloven § 12
Økonomiplan
(1) Organ for soknet på kommunenivå skal én gang i året vedta en rullerende økonomiplan.
(2) Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettårene.
(3) Økonomiplanen skal omfatte hele virksomheten og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte.
(4) I økonomiplanen skal det for hvert år i planperioden vises hvordan de oppførte utgifter og tiltak skal finansieres.
(5) Planer som omfatter avgrensede deler av virksomheten, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen.
(6) Økonomiplanen og endringer i denne vedtas på grunnlag av innstilling fra den økonomireglementet bestemmer.
Soknet på kommunenivå skal hvert år vedta en rullerende økonomiplan for minst fire år. Planen skal gi en realistisk oversikt over inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver for hele virksomheten.AI
Budsjettforslaget til kommunen
(1) Organ for soknet på kommunenivå skal hvert år fremme ett samlet forslag til kommunen om bevilgninger over kommunens budsjett til den kirkelige virksomheten i kommunen, samt forslag til bevilgninger i økonomiplanperioden. Forslaget skal bygge på økonomiplanen.
(2) Organ for soknet på kommunenivå skal i økonomireglementet fastsette hvordan arbeidet med å utarbeide budsjettet skal legges opp, blant annet slik at medvirkning fra soknene sikres.
Det skal hvert år legges frem et samlet forslag til kommunen om penger til den kirkelige virksomheten. Forslaget skal baseres på økonomiplanen. Det skal være fastsatt regler for hvordan budsjettet utarbeides slik at soknene kan bidra.AI
Årsbudsjettet
(1) Årsbudsjettet er en bindende plan for midlene til soknets organer og anvendelsen av disse i budsjettåret.
(2) Organ for soknet på kommunenivå skal vedta årsbudsjettet innen årets begynnelse eller senest innen 1 måned etter at kommunens bevilgning er kjent.
(3) Sokn i kommuner med flere sokn skal vedta sitt årsbudsjett innen årets begynnelse, eller senest innen 1 måned etter at eventuelle overføringer fra organ for soknet på kommunenivå er kjent.
(4) Soknets organer vedtar selv sitt årsbudsjett. Vedtak treffes på grunnlag av innstilling fra den organets økonomireglement bestemmer. Endringer i årsbudsjettet skjer slik økonomireglementet bestemmer.
Årsbudsjettet er en bindende plan for hvordan soknets organer skal bruke pengene sine. Organene vedtar selv budsjettet sitt basert på egne regler for økonomi.AI
Årsbudsjettets innhold
(1) Årsbudsjettet skal omfatte all virksomhet det respektive organet for soknet har ansvar for, jf. § 2. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal vedtas på grunnlag av de inntekter og utgifter som organet kan forvente i budsjettåret.
(2) Årsbudsjettet skal stilles opp på en oversiktlig måte og i samsvar med oppstillingskrav i forskriftens vedlegg 1A og 1B. Soknets organer avgjør selv hvordan ytterligere inndeling av deres budsjett skal skje. Prioriteringer, målsettinger og premisser som budsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. De enkelte bevilgningene skal føres opp med beløp og tekst som angir hva bevilgningen gjelder. Årsbudsjettet skal vise beløp for det år budsjettet gjelder for, det foregående budsjettår og det sist avlagte årsregnskap.
(3) Det skal vedtas separate drifts- og investeringsbudsjett dersom det skal foretas investeringer i budsjettåret.
(4) Driftsbudsjettet skal omfatte:
a) løpende inntekter
b) utgifter til drift
c) overføring til investering
d) bruk av og avsetninger til driftsfond
e) dekning av tidligere års merforbruk.
(5) Driftsbudsjettet skal bare finansieres av løpende inntekter. Løpende inntekter som ikke benyttes i budsjettåret, skal settes av til driftsfond. Dersom soknets organer tidligere har vedtatt å fordele et regnskapsmessig merforbruk over flere år, skal slik avsetning være dekket inn. Tilsvarende gjelder for øvrige pliktige avsetninger.
(6) Det skal budsjetteres med et brutto driftsresultat som minst gir tilstrekkelig dekning for renter, avdrag og nødvendige avsetninger.
(7) Investeringsbudsjettet skal omfatte:
a) utgifter til investeringer i anleggsmidler og inntekter knyttet til anskaffelser av anleggsmidler
b) inntekter fra salg av anleggsmidler og utgifter knyttet til salg av anleggsmidler
c) bruk av lån
d) utlån og mottatte avdrag på utlån
e) overføring fra drift
f) bruk av fond og avsetninger til investeringsfond
g) dekning av tidligere års udekket beløp.
(8) Investeringsbudsjettet skal settes opp i balanse slik at alle utgifter og avsetninger bevilgningsmessig er dekket inn.
Se ogsåForskrift om økonomiforvaltningen i sokn i Den norske kirke § 2
Budsjettstyring
Soknets organer skal påse at det gjennom budsjettåret legges fram rapporter som viser utviklingen i inntekter og utgifter sammenholdt med det vedtatte årsbudsjettet. Dersom det er grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til opprinnelig eller regulert årsbudsjett, skal det i rapporten foreslås nødvendige tiltak.
Soknets organer skal følge med på inntekter og utgifter gjennom året ved hjelp av rapporter. Hvis det ser ut til å bli store avvik fra budsjettet, skal rapporten foreslå tiltak for å håndtere dette.AI
Endringer i årsbudsjettet
Soknets organer er ansvarlig for at det foretas endringer i årsbudsjettet når dette må antas påkrevd.
Soknets organer har ansvaret for å endre årsbudsjettet dersom det anses som nødvendig.AI
Årsregnskap og årsberetning
(1) Det skal for hvert kalenderår utarbeides årsregnskap og årsberetning.
(2) Soknets organer vedtar selv sine årsregnskap. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig mindreforbruk eller dekning av regnskapsmessig merforbruk.
(3) I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme den økonomiske stillingen til soknets organer og resultatet av virksomheten når dette ikke framgår av årsregnskapet. Årsberetningen skal redegjøre for vesentlige beløpsmessige avvik mellom årsbudsjettet og årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for virksomheten.
(4) I årsberetningen skal det gjøres rede for
a) den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestillingen, herunder kjønnsfordelingen i styrende organer,
b) eventuelle likestillingstiltak som er iverksatt og som planlegges iverksatt for å fremme likestilling uavhengig av kjønn,
c) eventuelle begrensninger når det gjelder tilgang til egne aktiviteter, styrende organer, verv eller stillinger som har sammenheng med ett eller flere diskrimineringsgrunnlag, og
d) eventuelle segregerte aktiviteter eller tilbud.
Hvert sokn skal lage årsregnskap og årsberetning hvert år. Soknet bestemmer selv over regnskapet og må forklare store avvik fra budsjettet. Årsberetningen skal også inneholde informasjon om likestilling og diskriminering.AI
Årsregnskapets innhold
(1) Driftsregnskapet skal omfatte:
a) løpende inntekter
b) utgifter til drift
c) overføring til investering
d) bruk av og avsetninger til driftsfond
e) dekning av tidligere års merforbruk
f) bruk av udisponert fra tidligere år (mindreforbruk).
(2) Det skal bare utarbeides investeringsregnskap dersom det er foretatt eller budsjettert med investeringer i regnskapsåret. Investeringsregnskapet skal omfatte:
a) utgifter til investeringer i anleggsmidler og inntekter knyttet til anskaffelser av anleggsmidler
b) inntekter fra salg av anleggsmidler og utgifter knyttet til salg av anleggsmidler
c) bruk av lån
d) utlån og mottatte avdrag på utlån
e) overføring fra drift
f) bruk av fond og avsetninger til investeringsfond
g) dekning av tidligere års udekket beløp
h) bruk av tidligere års udisponerte beløp.
(3) Driftsregnskap og investeringsregnskap skal stilles opp i henhold til vedlegg 2A og 2B til denne forskriften og vise regnskapstall på samme detaljeringsnivå som soknets organer har brukt i årsbudsjettet sitt. Oppstillingene skal minst vise beløp for vedkommende års regnskap, årsbudsjett og sist avlagte årsregnskap. I oppstillingene som legges fram for behandling i organ for soknet, kan uvesentlige poster slås sammen, og poster som ikke er aktuelle, kan utelates.
(4) Balanseregnskapet skal vise status for eiendeler, egenkapital og gjeld ved utgangen av regnskapsåret. Det skal utarbeides i samsvar med § 15 og stilles opp i henhold til vedlegg 3 til denne forskriften. Balanseregnskapet skal minst vise beløp for sist avlagte årsregnskap i tillegg til årets regnskap.
Reglene bestemmer hva et årsregnskap for et sokn skal inneholde. Det skal være et driftsregnskap og et balanseregnskap, mens investeringsregnskap kun lages dersom det er investeringer i det aktuelle året.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 26 nov 2021 nr. 3298.
Se ogsåForskrift om økonomiforvaltningen i sokn i Den norske kirke § 15 første ledd
Bokføring
(1) Regnskapsopplysninger skal bokføres, spesifiseres, dokumenteres og oppbevares i samsvar med bokføringsloven § 3 til § 14. For sokn i kommuner med flere sokn gjelder kun bokføringsloven § 4.
(2) Dersom kontantsalg i en avgrenset virksomhet er mindre enn tre ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av et regnskapsår, kan kontantsalget dokumenteres etter reglene i forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring delkapittel § 5-4 så langt de passer.
(3) Pliktig regnskapsrapportering omfatter:
a) Regnskapsrapportering etter § 12 i forskriften her
b) Regnskapsrapportering som nevnt i bokføringsloven § 3, jf. bokføringsforskriften § 2-1
c) Regnskapsrapportering fastsatt med hjemmel i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. § 6.
(4) Ved utarbeidelse av pliktig spesifikasjon og ajourhold av bokføring innenfor virksomhet som ikke er bokføringspliktig etter bokføringsloven § 2 andre ledd, gjelder likevel ikke bestemmelsene i bokføringsloven § 5 og § 7 om at dette skal ivaretas minimum hver fjerde måned, men kun bestemmelsene om hver periode med pliktig regnskapsrapportering.
Regnskapsopplysninger i sokn skal bokføres og dokumenteres etter bokføringsloven. Det er egne regler for dokumentasjon av kontantsalg dersom dette er lavt. Det er fastsatt hva som skal rapporteres i regnskapet.AI
Se ogsåBokføringsloven § 3Bokføringsloven § 14Bokføringsloven § 4Forskrift om økonomiforvaltningen i sokn i Den norske kirke § 12
Klassifisering og måling av eiendeler og gjeld
(1) I balanseregnskapet er anleggsmidler definert som eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for soknet. Anleggsmidler som soknets organer har forvaltningsansvaret for, skal aktiveres i deres balanseregnskap.
(2) Andre eiendeler er omløpsmidler. Omløpsmidler skal vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.
(3) Markedsbaserte finansielle omløpsmidler skal vurderes til virkelig verdi.
(4) Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har begrenset utnyttbar levetid, avskrives over den utnyttbare levetiden til anleggsmidlet. Avskrivningsperioden bør likevel ikke være lengre enn
a) 5 år for IKT-utstyr og programvare, kontormaskiner og lignende
b) 10 år for inventar og innredning, større utstyr, verktøy og maskiner, kjøretøy og lignende
c) 20 år for større nyttekjøretøy, større anleggsmaskiner og lignende
d) 40 år for barnehagelokaler, skolelokaler, idrettshaller og idrettsanlegg, boliger og lokaler til bofellesskap, veger og parkeringsplasser og lignende
e) 50 år for kirker, krematorier, orgler, gravplasser, installasjoner på gravplasser, administrasjonslokaler, menighetshus, institusjonslokaler, kulturbygg og lignende.
(5) Avskrivningene skal være lineære, så fremt ikke noe annet følger av god kommunal regnskapsskikk.
(6) Større varige driftsmidler som består av deler med ulik levetid, kan dekomponeres slik at delene av driftsmidlet avskrives hver for seg. Ved dekomponering skal gjennomsnittlig avskrivningstid for de ulike delene ikke være lengre enn det som fastsettes i medhold av fjerde ledd.
(7) Avskrivningene skal starte senest året etter at anleggsmidlet er anskaffet eller tatt i bruk av virksomheten.
(8) Anleggsmidler nedskrives til virkelig verdi ved et vesentlig og varig verdifall. Nedskrivningen reverseres i den grad grunnlaget for nedskrivningen faller bort.
Noter til årsregnskapet
(1) I årsregnskapet skal det gis følgende tilleggsopplysninger i noter så langt opplysningene er aktuelle, med tydelig henvisning til hvilke elementer i årsregnskapet de knytter seg til:
a) Det skal opplyses om forutsetninger (øremerking) for tilskuddet fra kommunen samt om verdien av kommunal tjenesteyting.
b) Det skal gis en redegjørelse for pensjonsordning og pensjonsleverandør. Det skal som et minimum opplyses om brutto påløpt pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler og netto pensjonsforpliktelse.
c) For hver gruppe av varige driftsmidler skal det opplyses om avskrivningsperioder. For hver gruppe av varige driftsmidler skal det også opplyses om balanseført verdi ved inngangen av året, årets tilgang, avgang, avskrivninger, nedskrivninger og eventuelle reverseringer av nedskrivninger, og balanseført verdi ved utgangen av året.
d) Aksjer og andeler i selskaper som er ført opp som anleggsmidler skal spesifiseres etter selskap. Det skal opplyses om balanseført verdi, eventuell markedsverdi og eierandel i hvert selskap.
e) Det skal gis en spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger i regnskapsåret, samlet og for den enkelte fondstype.
f) Det skal opplyses om foretatte strykninger av vedtatte avsetninger/bruk av fond, overføring drift/investering samt inndekning merforbruk, jf. § 17.
g) Det skal gis en sammenfattende oversikt over transaksjoner som er ført mot kapitalkontoen i løpet av regnskapsåret.
h) Det skal opplyses om ytelser til daglig leder i virksomheten og de samlede ytelsene til valgte medlemmer i det øverste organet.
i) I forbindelse med sammenslåinger av sokn og organ for sokn på kommunenivå, skal det gis opplysninger i siste årsregnskap om interne mellomværende med sokn og organ for sokn som slås sammen spesifisert for omløpsmidler, anleggsmidler, kortsiktig og langsiktig gjeld. I første årsregnskap i nye sokn og organ for sokn på kommunenivå gis informasjon om etableringen av åpningsbalansen, herunder forskjellen mellom balanseverdier i de gamle sokn og organ for sokn per 31. desember foregående regnskapsår og åpningsbalansen.
j) Det skal også gis noteopplysninger om andre forhold dersom opplysningene ikke framgår av årsregnskapet for øvrig og er vesentlige for vurderingen av den økonomiske utviklingen og stillingen.
(2) Notene skal nummereres. I oppstillingene i årsregnskapet skal det så langt som mulig gis henvisninger fra regnskapsposter til tilhørende note.
Se ogsåForskrift om økonomiforvaltningen i sokn i Den norske kirke § 17 første ledd
Årsavslutningen, regnskapsfrister og behandlingen av årsregnskap
(1) Regnskapet skal være framlagt innen 22. februar i året etter regnskapsåret. Årsregnskapet og årsberetningen fastsettes av soknets organer og undertegnes av valgt leder og daglig leder der det finnes, innen 20. mars. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning innen 30. april.
(2) Ved avslutningen av driftsregnskapet skal bruk av og avsetning til disposisjonsfond, overføring fra drift til investering og dekning av tidligere års merforbruk regnskapsføres i samsvar med budsjettet. Overføring fra drift til investering skal likevel reduseres dersom det er nødvendig for å unngå avsetning av løpende inntekter til investeringsfond.
(3) Dersom driftsregnskapet viser et mindreforbruk, skal mindreforbruket reduseres så mye som mulig ved å stryke bruk av disposisjonsfond. Dersom driftsregnskapet viser et merforbruk, skal dette reduseres så mye som mulig ved å:
a) stryke overføring til investering
b) stryke avsetning til disposisjonsfond
c) stryke inndekning av tidligere års merforbruk.
(4) Strykninger av budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk kan først skje når strykninger etter tredje ledd bokstav a og b er gjennomført.
(5) Unntatt fra strykning etter tredje og fjerde ledd er avsetninger som er begrunnet i at midlene i medhold av lov, forskrift eller avtale er reservert særskilte formål.
(6) Dersom driftsregnskapet viser mindreforbruk etter at disposisjoner i andre til fjerde ledd er gjennomført, skal mindreforbruket føres opp til bruk i det året regnskapet legges fram.
(7) Merforbruk som ikke kan dekkes på budsjettet i det året regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan soknets organer, etter å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at merforbruket skal dekkes over inntil ytterligere to år. Vedtak om utsatt inndekning i sokn i kommuner med flere sokn skal meldes til organ for soknet på kommunenivå. Vedtak om utsatt inndekning i organ for soknet på kommunenivå skal meldes til det organet i Den norske kirke som Kirkemøtet bestemmer.
(8) Ved avslutningen av investeringsregnskapet skal bruk av fond og avsetning til investeringsfond, overføring fra drift til investering og dekning av tidligere års merforbruk regnskapsføres i samsvar med budsjettet. Dersom utgifter og avsetninger i investeringsregnskapet ikke fullt ut kan finansieres av inntekter og bruk av avsetninger i investeringsregnskapet, skal det udekkede beløpet reduseres så mye som mulig ved å stryke avsetninger til ubundet fond. Hvis investeringsregnskapet fortsatt viser udekket beløp etter strykninger, skal det udekkede beløpet føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges fram.
(9) Hvis investeringsregnskapet viser et udisponert beløp etter at disposisjonene i åttende ledd er gjennomført, skal det udisponerte beløpet reduseres så mye som mulig ved å
a) stryke overføring fra drift
b) stryke bruk av lån
c) stryke bruk av ubundet investeringsfond.
(10) Hvis investeringsregnskapet viser et udisponert beløp etter at strykningene i niende ledd er gjennomført, skal det udisponerte beløpet føres opp til inntekt i investeringsbudsjettet i det året regnskapet legges fram.
(11) Den delen av et lån som er brukt til å finansiere utgifter i regnskapsåret, føres i investeringsregnskapet. Den delen av et lån som ikke er brukt, registreres på memoriakonto for ubrukte lånemidler. Bruk av lån i investeringsregnskapet kan ikke være høyere enn det som er fastsatt i investeringsbudsjettet. Bruk av lån kan ikke være høyere enn utgiftene i investeringsregnskapet som ikke blir kompensert etter merverdiavgiftskompensasjonsloven og som med hjemmel i lov eller regler gitt av Kirkemøtet kan finansieres med lån. Bruk av lån kan likevel være høyere hvis bruken finansierer dekning av et tidligere års udekket beløp i investeringsregnskapet, og hvis det udekkede beløpet knytter seg til utgifter som med hjemmel i lov kan finansieres med lån.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 26 nov 2021 nr. 3298.
Revisjon
(1) Regnskapet skal revideres av statsautorisert revisor, registrert revisor eller revisor kvalifisert i samsvar med forskrift 17. juni 2019 nr. 904 om kontrollutvalg og revisjon § 9 tredje ledd. Revisor skal planlegge, gjennomføre, dokumentere og rapportere sitt arbeid i samsvar med lov og forskrift og god kommunal revisjonsskikk. Revisjonsberetning avgis til vedkommende organ for soknet.
(2) For sokn i kommuner med flere sokn kan organ for sokn på kommunenivå godkjenne eller velge annen revisor enn nevnt i første ledd når soknets inntekter ikke var høyere enn fire ganger folketrygdens grunnbeløp i siste års regnskap. Det kan i slike tilfeller gjøres unntak fra første ledd annen setning.
(3) Hvis revisor mener at årsregnskapet eller årsberetningen ikke bør vedtas slik de foreligger, skal dette angis særskilt. Hvis revisor i revisjonsberetningen konkluderer negativt eller ikke har tilstrekkelig grunnlag for å konkludere, skal kopi av revisjonsberetningen sendes det organet i Den norske kirke som Kirkemøtet bestemmer. Dette organet kan oppnevne et utvalg på tre medlemmer til å vurdere tiltak. Utvalgets medlemmer kan ikke være valgte eller oppnevnte medlemmer av vedkommende organ for soknet.
(4) Dersom det ikke er avlagt regnskap innen 1. juli i året etter regnskapsåret, skal revisor innberette dette til det organet i Den norske kirke som Kirkemøtet bestemmer.
Regnskapet i soknet skal revideres av en kvalifisert revisor som rapporterer til soknets organ. Det finnes unntaksregler for valg av revisor i små sokn. Revisor skal varsle dersom regnskapet ikke bør vedtas eller ikke blir levert i tide.AI
Se ogsåForskrift om kontrollutvalg og revisjon § 9referert av 1 →
Rapportering
(1) Soknets organer skal avgi opplysninger fra de kirkelige regnskapene til departementet eller til den departementet bestemmer. Opplysninger skal rapporteres elektronisk til Statistisk sentralbyrå innen 20. mars på den måten Statistisk sentralbyrå fastsetter.
(2) Rapporteringen fra organ for soknet på kommunenivå skal skje i henhold til vedlegg 3 og 4A til denne forskriften. Anskaffelse og anvendelse av midler som vedrører flere funksjoner skal være fordelt på berørte funksjoner. Dersom utgifter og inntekter er ført både i drifts- og investeringsregnskapet, skal vedlegg 4A være spesifisert i en driftsdel og investeringsdel.
(3) Rapportering fra sokn i kommuner med flere sokn skal foretas i henhold til vedlegg 3 og 4B uten krav til fordeling av utgiftsarter og inntektsarter på funksjoner. Dersom utgifter og inntekter er ført både i drifts- og investeringsregnskapet, skal vedlegg 4B være spesifisert i en driftsdel og investeringsdel.
(4) For øvrig skal rapporteringen skje i henhold til de spesifikasjoner som fastsettes av departementet eller den departementet bestemmer.
Soknene skal rapportere regnskapsopplysninger til departementet og Statistisk sentralbyrå. Rapporteringen skal skje elektronisk og følge bestemte skjemaer og spesifikasjoner.AI
Økonomireglement
(1) Soknets organer skal vedta bestemmelser om økonomiforvaltningen i eget økonomireglement.
(2) Dette skal minst inneholde bestemmelser om:
a) delegering av myndighet
b) utarbeidelse av budsjettforslag til kommunen
c) vedtak og endring av årsbudsjett
d) intern rapportering og budsjettoppfølging
e) framleggelse av årsregnskap og årsberetning.
(3) Økonomireglementet for sokn i kommuner med flere sokn skal godkjennes av organ for soknet på kommunenivå.
Soknets organer skal vedta et eget økonomireglement for forvaltningen av økonomien. Reglementet skal blant annet beskrive hvordan budsjetter og regnskap håndteres, og hvem som har myndighet til å ta beslutninger.AI
Finansforvaltning
(1) I den grad finansformue plasseres i annet enn bankinnskudd, skal et finansreglement ta stilling til:
a) formålet med forvaltningen
b) generelle rammer og begrensninger for forvaltningen
c) finansiell risiko
d) risikospredning
e) rutiner for rapportering fra forvalter.
(2) Midler tilhørende bundne fonds skal ikke plasseres slik at de utsettes for finansiell risiko.
Hvis et sokn plasserer penger i annet enn bankinnskudd, må et finansreglement bestemme rammer, formål og risiko. Midler i bundne fond skal ikke plasseres slik at de utsettes for finansiell risiko.AI
Iverksetting
Forskriften gjelder fra 1. januar 2021. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 25. september 2003 nr. 1215 om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke.
Denne forskriften trådte i kraft 1. januar 2021. Samtidig ble den tidligere forskriften fra 25. september 2003 opphevet.AI
Overgangsregler
Årsregnskapet for 2020 skal avlegges og vedtas i 2021 i samsvar med reglene i forskrift 25. september 2003 nr. 1215 om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke. Fristene i § 17 (1) og § 19 (1) i forskriften her gjelder for regnskapsåret 2020.
Årsregnskapet for 2020 skal legges fram og vedtas i 2021 etter reglene i en tidligere forskrift. Fristene i denne forskriftens § 17 (1) og § 19 (1) gjelder for regnskapsåret 2020.AI
Se ogsåForskrift om økonomiforvaltningen i sokn i Den norske kirke § 17 første leddForskrift om økonomiforvaltningen i sokn i Den norske kirke § 19
Vedlegg
Vedlegg 1A. Budsjettskjema – Driftsbudsjettet
Budsjettskjema – Driftsbudsjettet Budsjett
(år t) Budsjett
(år t – 1) Regnskap
(år t – 2)
Inntekter
1 600–650 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter
2 660 Salg av driftsmidler
3 700–780 Refusjoner/overføringer
4 790 Kalk. inntekt ved komm. tj.ytingsavtale
5 800 Statlige tilskudd
6 805 Tilskudd fra rettssubjektet Den norske kirke
7 830 Rammeoverføring/tilskudd fra egen kommune
8 840–850 Tilskudd fra sokn og organ for sokn
9 860–870 Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler
10 Sum driftsinntekter Sum (L1:L9)
Utgifter
11 010–099 Lønn og sosiale utgifter
12 100–270 Kjøp av varer og tjenester
13 300–380 + 429 Refusjoner/overføringer
14 390 Kalk. utg. ved komm. tj.ytingsavtale
15 400–470 ekskl. 429 Tilskudd og gaver
16 Sum driftsutgifter: Sum (L11:L15)
17 Brutto driftsresultat: (L10 – L16)
18 900–905 Renteinntekter og utbytte
19 920 Mottatte avdrag på utlån
20 500 Renteutgifter og låneomkostn.
21 510 Avdrag på lån
22 520 Utlån, kjøp av aksje, andeler o.l.
23 Netto finansinntekter/-utgifter Sum (L18 + L19 – L20 – L21 – L22)
24 590 Avskrivninger
25 990 Motpost avskrivninger
26 Netto driftsresultat Sum (L17 + L23 – L24 + L25)
Interne finansieringstransaksjoner:
27 930 Bruk av udisponert mindreforbruk fra tidl. år (overskudd)
28 940 Bruk av ubundne fond
29 950 Bruk av bundne fond
30 Sum bruk av avsetninger Sum (L27:L29)
31 530 Avsatt til dekning av merforbruk fra tidligere år (underskudd)
32 540 Avsatt til ubundne fond
33 550 Avsatt til bundne fond
34 570 Overført til investeringsbudsjettet
35 Sum avsetninger Sum (L31:L34)
36 MERFORBRUK/MINDREFORBRUK = 0 L26 + L30 – L35
Vedlegg 1B. Budsjettskjema – Investeringsbudsjettet
Budsjettskjema – Investeringsbudsjettet Budsjett
(år t) Budsjett
(år t – 1) Regnskap
(år t – 2)
1 010–380 + 429 Investeringer i anleggsmidler
2 390–470 ekskl. 429 Kalk. utgift ved komm. tj.ytingsavtale, tilskudd mv.
3 500 Renteutgifter, låneomkostninger
4 510 Avdrag på lån
5 520 Utlån, kjøp av aksjer, andeler o.l.
6 530–550 Avsetninger
7 Årets finansieringsbehov Sum (L1:L6)
Finansiert slik:
8 600–670 Inntekter fra salg av driftsmidler/fast eiend. mv.
9 700–780 Refusjoner/Overføringer
10 790 Kalk. inntekt ved komm. tj.ytingsavtale
11 800–870 Tilskudd til investeringer
12 900–905 Renteinntekter og utbytte
13 910 Bruk av lånemidler
14 920 Mottatte avdrag på utlån (ekstraord.)
15 Sum ekstern finansiering Sum (L8:L14)
16 970 Overført fra driftsbudsjettet
17 930–950 Bruk av avsetninger
18 Sum finansiering Sum (L15:L17)
19 Udekket/udisponert = 0 L7 – L18
Vedlegg 2A. Regnskapsskjema – Driftsregnskapet
Regnskapsskjema – Driftsregnskapet Regnskap
(år t) Regulert
budsjett
(år t) Opprinn.
budsjett
(år t) Regnskap
(år t – 1)
Inntekter
1 600–650 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter
2 660 Salg av driftsmidler
3 700–780 Refusjoner/overføringer
4 790 Kalk. inntekt ved komm. tj.ytingsavtale
5 800 Statlige tilskudd
6 805 Tilskudd fra rettssubjektet Den norske kirke
7 830–830 Rammeoverføring/tilskudd fra egen kommune
8 840–850 Tilskudd fra soknets organer
9 860–870 Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler
10 Sum driftsinntekter Sum (L1:L9)
Utgifter
11 010–099 Lønn og sosiale utgifter
12 100–270 Kjøp av varer og tjenester
13 300–380 + 429 Refusjoner/overføringer
14 390 Kalk. utg. ved komm. tj.ytingsavtale
15 400–470 ekskl. 429 Tilskudd og gaver
16 Sum driftsutgifter: Sum (L11:L15)
17 Brutto driftsresultat: (L10 – L16)
18 900–905 Renteinntekter og utbytte
19 920 Mottatte avdrag på utlån
20 500 Renteutgifter og låneomkostn.
21 510 Avdrag på lån
22 520 Utlån, kjøp av aksje, andeler o.l.
23 Netto finansinntekter/-utgifter Sum (L18 + L19 – L20 – L21 – L22)
24 590 Avskrivninger
25 990 Motpost avskrivninger
26 Netto driftsresultat Sum (L17 + L23 – L24 + L25)
Interne finansieringstransaksjoner:
27 930 Bruk av udisponert fra tidl. år (mindreforbruk)
28 940 Bruk av ubundne fond
29 950 Bruk av bundne fond
30 Sum bruk av avsetninger Sum (L27:L29)
31 530 Avsatt til dekning fra tidligere år (underskudd)
32 540 Avsatt til ubundne fond
33 550 Avsatt til bundne fond
34 570 Overført til investeringsregnskapet
35 580/980 Sum avsetninger Sum (L31:L34)
36 MERFORBRUK/MINDREFORBRUK L26 + L30 – L35
Vedlegg 2B. Regnskapsskjema – Investeringsregnskapet
Regnskapsskjema – Investeringsregnskapet Regnskap
(år t) Regulert
budsjett
(år t) Opprinn.
budsjett
(år t) Regnskap
(år t – 1)
1 010–380 + 429 Investeringer i anleggsmidler
2 390–470 ekskl. 429 Kalk. utg. ved komm. tj.ytingsavtale, tilskudd mv.
3 500 Renteutgifter, låneomkostninger
4 510 Avdrag på lån
5 520 Utlån, kjøp av aksjer, andeler o.l.
6 530–550 Avsetninger
7 Årets finansieringsbehov Sum (L1:L6)
Finansiert slik:
8 600–670 Inntekter fra salg av driftsmidler/fast eiend. mv.
9 700–780 Refusjoner
10 790 Kalk. inntekt ved komm. tj. ytingsavtale
11 800–870 Tilskudd til investeringer
12 900–905 Renteinntekter og utbytte
13 910 Bruk av lånemidler
14 920 Mottatte avdrag på utlån (ekstraord.)
15 Sum ekstern finansiering Sum (L8:L14)
16 970 Overført fra driftsregnskapet
17 930–950 Bruk av avsetninger
18 Sum finansiering Sum (L15:L17)
19 580/980 Udekket/udisponert L7 – L18
Vedlegg 3. Balanse
Balanseregnskapet skal vise status for eiendeler, egenkapital og gjeld ved utgangen av regnskapsåret. Det skal stilles opp i henhold til oppstillingen nedenfor. Ved rapportering av årets balanseregnskap (regnskap (år t)) til Statistisk sentralbyrå skal kontoklasse 5 nyttes.
BALANSE Regnskap (år t) Regnskap
(år t – 1)
EIENDELER:
A Kap. 5.2 Anleggsmidler
5.27 Faste eiendommer og anlegg
5.24 Utstyr, maskiner og transportmidler
5.22 Utlån
5.21 Aksjer og andeler
B Kap. 5.1 Omløpsmidler
5.13 Kortsiktige fordringer
5.18 Aksjer og andeler
5.12 Sertifikater
5.11 Obligasjoner
5.10 Kasse, bankinnskudd
C SUM EIENDELER: (A + B)
EGENKAPITAL OG GJELD:
D Kap. 5.5 Egenkapital
5.56 Disposisjonsfond
5.51 Bundne driftsfond
5.53 Ubundne investeringsfond
5.55 Bundne investeringsfond
5.580 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering)
5.581 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift)
5.5950 Regnskapsmessig mindreforbruk
5.5900 Regnskapsmessig merforbruk
5.5960 Udisponert i investeringsregnskapet
5.5970 Udekket i investeringsregnskapet
5.5990 Kapitalkonto
Gjeld
E Kap. 5.4 Langsiktig gjeld
5.41 Ihendehaverobligasjonslån
5.43 Sertifikatlån
5.45 Andre lån
F Kap. 5.3 Kortsiktig gjeld
5.31 Kassekredittlånt
5.32 Annen kortsiktig gjeld
G SUM GJELD OG EGENKAPITAL: (D + E + F)
Kap. 5.9 Memoriakonti
5.9100 Ubrukte lånemidler
5.9200-5.9899 Andre memoriakonti
5.9999 Motkonto for memoriakontiene
Vedlegg 4A. Funksjoner og arter – organ for soknet på kommunenivå
Organ for soknet på kommunenivå skal registrere økonomiske data slik at det kan rapporteres på funksjonene og artene oppgitt nedenfor. Ved rapportering av regnskapsopplysningene til Statistisk sentralbyrå skal driftsutgifter og -inntekter rapporteres på kontoklasse 3 og investeringsutgifter og -inntekter på kontoklasse 4.
Funksjoner
041 Kirkelig Administrasjon
042 Kirker
043 Gravplasser
044 Annen kirkelig virksomhet
045 Barnehager
089 Finansieringstransaksjoner
Arter
010 Fastlønn
020 Vikarer
030 Ekstrahjelp
040 Overtid
050 Annen lønn
060 Trekkpliktige godtgjørelser
080 Godtgjørelse folkevalgte
090 Pensjonsinnskudd
095 Trekkpliktige forsikringsordninger
099 Arbeidsgiveravgift
100 Kontormateriell
110 Aktivitetsrelatert forbruksmateriell/utstyr/tjenester
120 Annet forbruksmateriell
130 Post, bank, telefoni og datalinjer
140 Annonser, reklame, informasjon og representasjon
150 Opplæring, kurs (ikke oppg.pl.)
155 Reiseutgifter, opplæring (ikke oppg.pl.)
160 Utgifter og godtgjørelser for reiser og diett, bil mv. som er oppgavepliktige, men ikke trekkpliktige
165 Andre oppgavepliktige, men ikke trekkpliktige ytelser
170 Reiseutgifter/drift av egne transportmidler
180 Strøm/energi
185 Forsikringer
190 Leie av lokaler og grunn
195 Avgifter, gebyrer og lisenser
200 Inventar og utstyr
210 Leie, leasing, kjøp av transportmidler
220 Leie, leasing, kjøp av maskiner
230 Vedlikehold og byggetjenester, nybygg
240 Serviceavtaler og reparasjoner
250 Materialer til vedlikehold
260 Renhold, vaskeri og vaktmestertjenester
265 Vakthold og vektertjenester, alarmsystemer
270 Konsulenttjenester/kjøpte tjenester
280 Grunnerverv
285 Kjøp av eksisterende bygg og anlegg
300 Refusjon til staten/statlige institusjoner
305 Refusjon til rettssubjektet Den norske kirke
330 Refusjon til kommune
340 Refusjon til organ for sokn på kommunenivå, jf. trossamfunnsloven § 11 fjerde ledd
350 Refusjon til enkeltsokn
370 Refusjoner til andre
380 Interne overføringer
390 Kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting
400 Tilskudd til staten/statlige institusjoner
405 Tilskudd til rettssubjektet Den norske kirke
429 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon
430 Tilskudd til kommunen/kommunale institusjoner
440 Tilskudd/gaver til organ for sokn på kommunenivå, jf. trossamfunnsloven § 11 fjerde ledd
450 Tilskudd/gaver til enkeltsokn
465 Overføring av ofringer/innsamlede midler til andre
470 Tilskudd/gaver til andre
500 Renteutgifter
510 Avdragsutgifter
520 Utlån, kjøp av aksjer og andeler
530 Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk/Dekning av tidligere års udekket
540 Avsetninger til ubundne fond
550 Avsetninger til bundne fond
570 Overføring til investeringsregnskapet
580 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd)/udisponert
590 Avskrivninger
600 Brukerbetaling ved kirkelige tjenester
610 Betaling fra deltakere
620 Salg av varer og tjenester, gebyrer mv. utenfor avgiftsområdet
630 Husleieinntekter/utleie av lokaler/festeavgift
650 Avgiftspliktig salg av varer og tjenester
660 Salg av driftsmidler
670 Salg av fast eiendom
700 Refusjoner fra staten/statlige institusjoner
705 Refusjon fra rettssubjektet Den norske kirke
710 Sykelønnsrefusjon//refusjoner fra trygdeetaten
729 Kompensasjon for merverdiavgift
730 Refusjon fra kommunen/kommunale institusjoner
740 Refusjon fra organ for sokn på kommunenivå, jf. trossamfunnsloven § 11 fjerde ledd
750 Refusjon fra enkeltsokn
770 Refusjon fra andre
780 Interne overføringer
790 Kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting
800 Tilskudd fra staten/statlige institusjoner
805 Tilskudd fra rettssubjektet Den norske kirke
830 Tilskudd fra kommunen/kommunale institusjoner
840 Tilskudd fra organ for sokn på kommunenivå, jf. trossamfunnsloven § 11 fjerde ledd
850 Tilskudd fra enkeltsokn
860 Offer/innsamlet til egen virksomhet
865 Offer/innsamlet til annen virksomhet (eksterne offer)
870 Tilskudd/gaver fra andre
900 Renteinntekter
905 Utbytte
910 Bruk av lån
920 Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg, andeler mv.
930 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk/Bruk av tidligere års udisponert
940 Bruk av ubundne fond
950 Bruk av bundne fond
970 Overført fra driftsregnskapet
980 Regnskapsmessig merforbruk (underskudd)/Udekket
990 Motpost avskrivninger
Vedlegg 4B. Funksjoner og arter – sokn
Sokn skal registrere økonomiske data slik at det kan rapporteres på artene oppgitt nedenfor. Det er ikke krav til at regnskapsopplysningene skal spesifiseres på funksjoner.
010–099 Lønn, sosiale utgifter, arbeidsgiveravgift
100–299 Kjøp av varer, tjenester og utstyr
300 Refusjon til staten/statlige institusjoner
305 Refusjon til rettssubjektet Den norske kirke
330 Refusjon til kommune
340 Refusjon til organ for sokn på kommunenivå, jf. trossamfunnsloven § 11 fjerde ledd
350 Refusjon til enkeltsokn
370 Refusjoner til andre
390 Kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting
400 Tilskudd til staten/statlige institusjoner
405 Tilskudd til rettssubjektet Den norske kirke
429 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon
430 Tilskudd til kommunen/kommunale institusjoner
440 Tilskudd/gaver til organ for sokn på kommunenivå, jf. trossamfunnsloven § 11 fjerde ledd
450 Tilskudd//gaver til enkeltsokn
465 Overføring av ofringer/innsamlede midler til andre
470 Tilskudd/gaver til andre
500 Renteutgifter
510 Avdragsutgifter
520 Utlån, kjøp av aksjer og andeler
530 Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk/Dekning av tidligere års udekket
540 Avsetninger til ubundne fond
550 Avsetninger til bundne fond
570 Overføring til investeringsregnskapet
580 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd)/udisponert
590 Avskrivninger
600 Brukerbetaling ved kirkelige tjenester
610 Betaling fra deltakere
620 Salg av varer og tjenester, gebyrer mv. utenfor avgiftsområdet
630 Husleieinntekter/utleie av lokaler/festeavgift
650 Avgiftspliktig salg av varer og tjenester
660 Salg av driftsmidler
670 Salg av fast eiendom
700 Refusjoner fra staten/statlige institusjoner
705 Refusjon fra rettssubjektet Den norske kirke
710 Sykelønnsrefusjon/refusjoner fra trygdeetaten
729 Kompensasjon for merverdiavgift
730 Refusjon fra kommunen/kommunale institusjoner
740 Refusjon fra organ for sokn på kommunenivå, jf. trossamfunnsloven § 11 fjerde ledd
750 Refusjon fra enkeltsokn
770 Refusjon fra andre
790 Kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting
800 Tilskudd fra staten//statlige institusjoner
805 Tilskudd fra rettssubjektet Den norske kirke
830 Tilskudd fra kommunen/kommunale institusjoner
840 Tilskudd fra organ for sokn på kommunenivå, jf. trossamfunnsloven § 11 fjerde ledd
850 Tilskudd fra enkeltsokn
860 Offer/innsamlet til egen virksomhet
865 Offer/innsamlet til annen virksomhet
870 Tilskudd/gaver fra andre
900 Renteinntekter
905 Utbytte
910 Bruk av lån
920 Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg, andeler mv.
930 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk/Bruk av tidligere års udisponert
940 Bruk av ubundne fond
950 Bruk av bundne fond
970 Overført fra driftsregnskapet
980 Regnskapsmessig merforbruk (underskudd)/udekket
990 Motpost avskrivninger
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hva er formålet med denne forskriften?
Denne forskriften skal sørge for at økonomien i soknets organer forvaltes på en hensiktsmessig og trygg måte. Målet er å sikre god økonomistyring i virksomheten organene er ansvarlige for.
Åpne § 1Hvem gjelder denne forskriften for i soknet?
Denne forskriften bestemmer hvem reglene for økonomistyring gjelder for i et sokn. Den omfatter soknets organer, virksomheter med egne inntekter og styringsorganer, samt samarbeidstiltak med egne styringsorganer.
Åpne § 2Hvordan skal økonomien i soknet forvaltes over tid?
Soknets organer skal styre økonomien slik at man har handleevne over tid og realistiske planer. Finansielle midler og gjeld skal forvaltes uten vesentlig risiko, slik at regninger kan betales når forfall kommer.
Åpne § 3Hvilke regnskapstyper skal årsregnskapet bestå av?
Sokn i Den norske kirke skal følge god kommunal regnskapsskikk i sine årsregnskap. Alle inntekter og utgifter skal føres brutto og inkluderes i det året de oppstår. Regnskapet skal inneholde både driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap og noter.
Åpne § 4Hva består et årsbudsjett av?
Denne bestemmelsen forklarer hvilke begreper som brukes i økonomistyringen av et sokn. Den definerer hva som menes med årsbudsjett, inntekter, utgifter og hvem som har myndighet til å styre pengene.
Åpne § 5Hvor mange år frem i tid må økonomiplanen dekke?
Soknet på kommunenivå skal hvert år vedta en rullerende økonomiplan for minst fire år. Planen skal gi en realistisk oversikt over inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver for hele virksomheten.
Åpne § 6Hvor ofte skal det legges frem forslag om bevilgninger til kommunen?
Det skal hvert år legges frem et samlet forslag til kommunen om penger til den kirkelige virksomheten. Forslaget skal baseres på økonomiplanen. Det skal være fastsatt regler for hvordan budsjettet utarbeides slik at soknene kan bidra.
Åpne § 7Er årsbudsjettet bindende for soknets organer?
Årsbudsjettet er en bindende plan for hvordan soknets organer skal bruke pengene sine. Organene vedtar selv budsjettet sitt basert på egne regler for økonomi.
Åpne § 8Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2024
- 12. juni 2024i kraft 5. juni 2024Forskrift om endring i forskrift om økonomiforvaltningen i sokn i Den norske kirke1 §§ endret: § 4Barne- og familiedepartementet
2021
- 29. november 2021i kraft 26. november 2021Endr. i forskrift om økonomiforvaltningen i sokn i Den norske kirke1 §§ endret: § 13Barne- og familiedepartementet