§ 15. Klassifisering og måling av eiendeler og gjeld

(1) I balanseregnskapet er anleggsmidler definert som eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for soknet. Anleggsmidler som soknets organer har forvaltningsansvaret for, skal aktiveres i deres balanseregnskap. (2) Andre eiendeler er omløpsmidler. Omløpsmidler skal vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. (3) Markedsbaserte finansielle omløpsmidler skal vurderes til virkelig verdi. (4) Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har begrenset utnyttbar levetid, avskrives over den utnyttbare levetiden til anleggsmidlet. Avskrivningsperioden bør likevel ikke være lengre enn a) 5 år for IKT-utstyr og programvare, kontormaskiner og lignende b) 10 år for inventar og innredning, større utstyr, verktøy og maskiner, kjøretøy og lignende c) 20 år for større nyttekjøretøy, større anleggsmaskiner og lignende d) 40 år for barnehagelokaler, skolelokaler, idrettshaller og idrettsanlegg, boliger og lokaler til bofellesskap, veger og parkeringsplasser og lignende e) 50 år for kirker, krematorier, orgler, gravplasser, installasjoner på gravplasser, administrasjonslokaler, menighetshus, institusjonslokaler, kulturbygg og lignende. (5) Avskrivningene skal være lineære, så fremt ikke noe annet følger av god kommunal regnskapsskikk. (6) Større varige driftsmidler som består av deler med ulik levetid, kan dekomponeres slik at delene av driftsmidlet avskrives hver for seg. Ved dekomponering skal gjennomsnittlig avskrivningstid for de ulike delene ikke være lengre enn det som fastsettes i medhold av fjerde ledd. (7) Avskrivningene skal starte senest året etter at anleggsmidlet er anskaffet eller tatt i bruk av virksomheten. (8) Anleggsmidler nedskrives til virkelig verdi ved et vesentlig og varig verdifall. Nedskrivningen reverseres i den grad grunnlaget for nedskrivningen faller bort.