Artikkel 18. Unionens referanseanalysemetoder

1. Dersom landbruksetanol, landbruksdestillater eller alkoholsterke drikker skal analyseres for å kontrollere at de oppfyller kravene i denne forordningen, skal analyseringen foretas i samsvar med Unionens referanseanalysemetoder som gjør det mulig å bestemme deres kjemiske og fysiske sammensetning samt organoleptiske egenskaper. Andre analysemetoder skal tillates, på laboratorielederens ansvar, forutsatt at metodenes nøyaktighet, repeterbarhet og reproduserbarhet minst er likeverdig med Unionens relevante referanseanalysemetoder. 2. Dersom det ikke er fastsatt referanseanalysemetoder i Unionen til påvisning og mengdebestemmelse av stoffer i en viss alkoholsterk drikk, skal én eller flere av følgende metoder brukes: a) Analysemetoder som er blitt validert ved bruk av internasjonalt anerkjente framgangsmåter, og som særlig oppfyller kriteriene fastsatt i vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004. b) Analysemetoder som er i samsvar med standardene anbefalt av Den internasjonale standardiseringsorganisasjon (ISO). c) Analysemetoder som er anerkjent og offentliggjort av Den internasjonale vinorganisasjon (OIV). d) I mangel av en av metodene nevnt i bokstav a), b) eller c) kan en av følgende metoder brukes, forutsatt at metoden kjennetegnes av nøyaktighet, repeterbarhet og reproduserbarhet: –) En analysemetode som er godkjent av den berørte medlemsstaten. –) Dersom det er nødvendig, enhver annen egnet analysemetode. 1. Navn som er blitt generiske, skal ikke beskyttes som geografiske betegnelser. I dette kapittel menes med «navn som er blitt generiske» navnet på et aromatisert vinprodukt som, til tross for at det er knyttet til det sted eller den region der produktet opprinnelig ble framstilt eller brakt i omsetning, er blitt det vanlige navnet på dette aromatiserte vinproduktet i Unionen. For å fastslå om et navn er blitt generisk skal det tas hensyn til alle relevante faktorer, særlig: a) de nåværende forhold i Unionen, særlig i de områdene der produktene forbrukes, b) den relevante unionsrett eller den relevante nasjonale lovgivning. 2. Et navn skal ikke beskyttes som geografisk betegnelse dersom dette, på bakgrunn av et varemerkes omdømme og anseelse, vil kunne villede forbrukeren med hensyn til det aromatiserte vinproduktets virkelige identitet.