Hopp til innhold
Forskrift
Opphevet
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift til statsforetakslovens regler om de ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv.

Forskrift om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv.

forskrift/2017-08-24-1278·53 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2018-01-01Kunngjort 2017-08-25
Denne forskriften er opphevet og gjelder ikke lenger. Teksten under er den sist gjeldende versjonen søklov har, og vises kun som historikk.
Hjemmel§ 33Statsforetaksloven§ 10-2Statsføretakslova
Innhold53 paragrafer

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1

Definisjoner

I denne forskriften menes med a) ansatt: person som arbeider i foretaket eller er i lovfestet permisjon. Ferievikarer anses likevel ikke som ansatt. b) hovedstilling: arbeidsforhold hvor det skal arbeides gjennomsnittlig minst 50 prosent av arbeidstiden for ansatte i heltidsstilling som utfører arbeid av samme art. c) deltidsstilling: arbeidsforhold hvor det skal arbeides gjennomsnittlig mindre enn 50 prosent av arbeidstiden for ansatte i heltidsstilling som utfører arbeid av samme art. Når det i denne forskriften kreves et bestemt antall ansatte, telles hver ansatt i deltidsstilling som en halv. d) gjennomsnittlig antall ansatte de tre siste regnskapsår: det antall ansatte som fremkommer ved å legge sammen antall ansatte ved utgangen av de tre siste regnskapsår og dele summe på tre. e) lokal fagforening: fagforening i foretaket eller avdeling av fagforening i foretaket som utelukkende har ansatte i foretaket som medlemmer, og som er bundet av tariffavtale med foretaket eller arbeidsgiverorganisasjon som foretaket er medlem av (bedriftsklubb e.l.).

Denne bestemmelsen definerer hvem som regnes som ansatt og hva som er forskjellen på hovedstilling og deltidsstilling. Den forklarer også hvordan man beregner gjennomsnittlig antall ansatte og hva en lokal fagforening er.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026
§ 2

Næringsmessig avgrensning

Statsforetakslovens bestemmelser om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling gjelder for alle statsforetak, med unntak av foretak som driver bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, forlegging av aviser og formidling av nyheter og annet stoff til presse, kringkasting mv. Foretak som driver virksomhet som hører under flere næringer, er omfattet av reglene om ansattes rett til representasjon med mindre et flertall av de ansatte arbeider i næringer som er unntatt. Det samlede antall ansatte i foretaket er avgjørende for når de ansatte kan kreve styrerepresentasjon eller når foretaket skal ha bedriftsforsamling. Det samme gjelder for konserner eller grupper av foretak som driver virksomhet som hører under flere næringer. Foretak som er unntatt etter første ledd kan søke departementet om å opprette bedriftsforsamling.

Reglene om ansattes representasjon i styre og bedriftsforsamling gjelder for statsforetak. Enkelte næringer, som bank, forsikring og presse, er unntatt. Foretak med flere næringer er omfattet med mindre flertallet av ansatte jobber i unntatte næringer.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026

Kapittel II. Ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling

§ 3

Ansattes rett til styrerepresentasjon og opprettelse av bedriftsforsamling

De ansatte har rett til å velge medlemmer, observatør og varamedlemmer til foretakets styre etter statsforetaksloven § 20 første ledd, når foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 30 ansatte. De ansatte har rett til å velge medlemmer og varamedlemmer til foretakets styre etter statsforetaksloven § 20 andre ledd, når foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 50 ansatte. Det skal opprettes bedriftsforsamling dersom foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 200 ansatte, jf. statsforetaksloven § 33 andre ledd. Dersom en ansatt eller lokal fagforening krever det, skal foretaket legge fram oversikt over antall ansatte i foretaket slik at det kan avgjøres om vilkårene for representasjon er oppfylt.

Ansatte i visse foretak kan ha rett til å velge representanter til styret eller opprette en bedriftsforsamling. Dette avhenger av hvor mange ansatte foretaket har hatt i gjennomsnitt de siste tre regnskapsårene. Foretaket må legge fram antall ansatte hvis dette kreves.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026

Se ogsåForskrift om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv. § 20Forskrift om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv. § 33

§ 4

Fremsettelse av krav om styrerepresentasjon

Krav om styrerepresentasjon etter statsforetaksloven § 20 første ledd må støttes av to tredjedeler av de ansatte, og krav om styrerepresentasjon etter statsforetaksloven § 20 andre ledd må støttes av et flertall av de ansatte. Kravet må rettes skriftlig til foretakets styre innen 14 dager etter regnskapsårets utløp eller innen tre måneder før det ordinære foretaksmøte, jf. statsforetaksloven § 39 første ledd.

Ansatte kan kreve representasjon i styret. Kravet må være skriftlig og støttes av enten et flertall eller to tredjedeler av de ansatte, avhengig av hvilken regel i statsforetaksloven som brukes.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026

Se ogsåForskrift om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv. § 20Forskrift om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv. § 39

§ 5

Endring og opphør av de ansattes styrerepresentasjon

Utvidelse av de ansattes representasjon som følge av økning i antall ansatte, jf. statsforetaksloven § 20 andre ledd, skjer når funksjonstiden for de ansattes styremedlemmer, observatører og varamedlemmer utløper. Styret kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter statsforetaksloven § 20 første ledd skal opphøre dersom foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt færre enn 30 ansatte. Styret kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter statsforetaksloven § 20 andre ledd skal opphøre dersom foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt færre enn 50 ansatte. De ansattes styrerepresentasjon opphører når funksjonstiden for de ansattes styremedlemmer og varamedlemmer utløper. Representasjon etter statsforetaksloven § 20 første ledd etableres samtidig med opphør av representasjon etter statsforetaksloven § 20 andre ledd. Når det er inngått avtale om ikke å opprette bedriftsforsamling, jf. § 40 kan styret beslutte at ordningen med utvidet styrerepresentasjon etter statsforetaksloven § 20 tredje ledd skal opphøre dersom foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt færre enn 200 ansatte.

Reglene bestemmer når ansattes representasjon i styret kan utvides eller opphøre. Dette avhenger av hvor mange ansatte foretaket i gjennomsnitt har hatt over de tre siste regnskapsårene.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026

Se ogsåForskrift om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv. § 20Forskrift om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv. § 40

§ 6

Opphør av bedriftsforsamling

Bedriftsforsamlingen kan beslutte at den skal opphøre dersom foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt færre enn 200 ansatte. Bedriftsforsamlingen opphører når funksjonstiden for medlemmene som er valgt av de ansatte utløper. Dersom det er inngått avtale om å avvikle bedriftsforsamlingen, jf. § 40 opphører den når funksjonstiden for medlemmene som er valgt av de ansatte utløper, men likevel ikke før de ansatte har valgt styremedlemmer og varamedlemmer etter statsforetaksloven § 20 tredje ledd.

En bedriftsforsamling kan beslutte å legge ned dersom foretaket i snitt har hatt færre enn 200 ansatte de siste tre regnskapsårene. Den opphører normalt når funksjonstiden til de ansattes valgte medlemmer er ute.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026

Se ogsåForskrift om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv. § 40Forskrift om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv. § 20

Kapittel III. Regler om valg til foretakets styre

§ 7

Regler om valget

Medlemmer, observatører og varamedlemmer til styret velges av og blant de ansatte i foretaket. Valget skal være hemmelig og skriftlig. Elektronisk valg anses for å være skriftlig. Valget skal foregå som flertallsvalg. Valget skal foregå som forholdstallsvalg dersom minst en femtedel av de som har stemmerett eller lokale fagforeninger som representerer minst en femtedel av de som har stemmerett skriftlig krever det senest seks uker før valgdagen. Valget skal foregå i valgkretser dersom et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte skriftlig krever det senest syv uker før valgdagen.

Ansatte i et foretak velger selv hvem av dem som skal sitte i styret som medlemmer, varamedlemmer eller observatører. Valget skal være hemmelig og skriftlig. Det er regler for om valget skal skje som flertallsvalg, forholdstallsvalg eller i valgkretser.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026
§ 8

Stemmerett

De som er ansatt i foretaket på valgdagen har stemmerett. Ansatte i hovedstilling har en hel stemme. Ansatte i deltidsstilling har en halv stemme. Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en ansatt i deltidsstilling har stemt, skal valgstyret avrunde valgresultatet opp til nærmeste hele stemme.

Ansatte i foretaket har stemmerett på valgdagen. De i fulltidsstilling har én stemme, mens de i deltidsstilling har en halv stemme. Ved visse resultater kan stemmer fra deltidsansatte rundes opp til hele stemmer.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026
§ 9

Valgbarhet

Den som velges må være ansatt i foretaket på valgdagen. For å kunne velges, må vedkommende ikke være i konkurskarantene etter konkursloven § 142 og § 143. Vedkommende kan ikke ha verv som ansatterepresentant i flere foretaks styrende organer samtidig. Dette gjelder likevel ikke verv i flere styrende organer innenfor samme konsern eller gruppe av foretak.

For å kunne velges til styret må man være ansatt i foretaket på valgdagen. Man kan ikke være i konkurskarantene, og man kan normalt ikke være ansatterepresentant i flere styrende organer samtidig, med mindre det er innenfor samme konsern.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026
§ 10

Opprettelse av valgstyre

Hvert valg ledes av et valgstyre som opprettes av foretaket sammen med de ansattes tillitsvalgte. Valgstyret skal bestå av minst tre personer med stemmerett, hvorav en leder. De ansatte og foretaket skal ha minst en representant hver i valgstyret.

Det skal opprettes et valgstyre som leder valgene til styret i foretaket. Valgstyret skal bestå av minst tre personer, inkludert en leder, og må ha representanter fra både foretaket og de ansatte.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026
§ 11

Valgstyrets oppgaver

Valgstyret skal fastsette datoen for valget. Valgdatoen skal kunngjøres med en frist på to måneder. Samtidig med kunngjøringen skal det være tilgjengelig en liste over de som har stemmerett og er valgbare. Valgstyret skal kunngjøre fristen og vilkårene for å kreve forholdstallsvalg, og fristen og vilkårene for å kreve at valget skal gjennomføres i valgkretser. Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser, skal valgstyret umiddelbart etter at krav om dette er fremsatt, kunngjøre en liste over hvem som har stemmerett og er valgbare i hver valgkrets. Valgstyret skal fastsette og kunngjøre fristen for å fremme krav om forholdstallsvalg i valgkretsene. Fristen kan ikke settes kortere enn en uke etter kunngjøringen. Valgstyret skal senest fire uker før valgdagen kunngjøre om valget skal foregå som flertallsvalg eller forholdstallsvalg, og oppfordre dem som har forslagsrett til å fremme forslag til styremedlemmer, observatører og varamedlemmer. Dersom valget skal foregå som forholdstallsvalg, kan det foreslås personlige varamedlemmer. Forslag må være levert valgstyret senest tre uker før valgdagen. Valgstyret avgjør om forslagene er i samsvar med kravene i loven og forskriften, og undersøker om de foreslåtte kandidatene er villige til å motta valg. Valgstyrets avgjørelse skal forelegges forslagsstillerne, som må rette eventuelle mangler straks. De godkjente forslagene skal kunngjøres senest en uke før valgdagen. Dersom valgstyret finner det hensiktsmessig at valget deles opp, kan det etableres særskilte stemmestyrer. Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser, kan det etableres stemmestyrer i hver valgkrets. Stemmestyrene oppnevnes av valgstyret blant dem som har stemmerett. Valgstyret skal utarbeide nødvendige retningslinjer for gjennomføringen av valget. Valgstyret kan fastsette kortere frister for gjennomføring av valget dersom et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte og foretaket er enig om dette. Frist for å fremme forslag til kandidater kan ikke settes kortere enn to uker før valgdagen. Godkjente forslag skal kunngjøres senest en uke før valgdagen.

referert av 1 →

Kapittel IV. Valgmåter og valgresultat

§ 13

Flertallsvalg

Alle som har stemmerett, har forslagsrett. Forslagsrett har også lokal fagforening. Et forslag bør inneholde inntil det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Forslaget skal være skriftlig og det skal fremgå hvem som er forslagsstiller. Kandidatenes navn og opplysning om hvor i foretaket de arbeider skal fremgå av forslaget. Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i foretaket. Når de ansatte i skal velge to eller flere styremedlemmer, skal forslaget alltid inneholde minst en kandidat av hvert kjønn. Dette er likevel ikke et krav dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i foretaket på valgtidspunktet. Valgstyret skal senest en uke før valgdagen kunngjøre en liste over de foreslåtte kandidatene i alfabetisk rekkefølge. Det skal fremgå av listen hvem som er forslagsstiller til den enkelte kandidat. Valgstyret skal utarbeide stemmesedler med de foreslåtte kandidatenes navn i alfabetisk rekkefølge, med opplysning om hvor i foretaket de arbeider og hvem som er forslagsstiller. Valgstyret skal informere velgerne om hvordan de skal gå fram for å markere på stemmeseddelen hvem de stemmer på, og det skal fremgå av stemmesedlene hva som kan føre til at de blir forkastet. Det skal avgis stemme på inntil det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Det kan bare stemmes på kandidater som er foreslått. Kumulasjon, oppføring av andre navn enn dem som er foreslått eller andre oppføringer eller rettelser, skal ikke tas i betraktning ved opptelling av stemmene. Dersom det er avgitt stemme på flere kandidater enn det antall som skal velges, skal stemmeseddelen forkastes.

Bestemmelsen forklarer hvordan ansatte kan foreslå og stemme på kandidater til styret og bedriftsforsamlingen. Den setter krav til hvem som kan foreslå kandidater, hvordan forslagene skal utformes og hvordan stemmegivningen skal foregå.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026
§ 14

Fordeling av verv ved flertallsvalg

Styremedlemmer, observatører og varamedlemmer er valgt i den rekkefølge stemmetallene tilsier. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. Dersom det skal velges to eller flere styremedlemmer, og fremgangsmåten for fordeling av styreplassene fører til at et av kjønnene ikke blir representert, rykker nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn opp i det omfang som er nødvendig for å sikre slik representasjon. Det samme gjelder for varamedlemmer. Dette gjelder likevel ikke dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i foretaket på valgtidspunktet.

Representanter til styret og varamedlemmer velges basert på hvem som får flest stemmer. Ved likt stemmetall brukes loddtrekning. Det skal sikres representasjon fra begge kjønn, med mindre ett kjønn utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026
§ 15

Forholdstallsvalg

Forslag til liste må være undertegnet av minst seks personer med stemmerett, eller lokal fagforening. Forslaget til liste må inneholde like mange navn som det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Navnene føres opp i den rekkefølge de foreslås valgt. Det er kun anledning til å stille som kandidat på én liste. Kandidatenes navn og opplysning om hvor i foretaket de arbeider må fremgå av forslaget. Det bør foreslås minst én kvinnelig kandidat på hver liste dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i foretaket. Dersom de ansatte skal velge to eller flere styremedlemmer, skal et forslag alltid inneholde minst en kandidat av hvert kjønn. Det samme gjelder for varamedlemmer. Dette er likevel ikke et krav dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i foretaket på valgtidspunktet. Valgstyret utarbeider stemmesedler i samsvar med godkjente forslag. Det kan bare avgis stemme på en liste. Kumulasjon eller andre endringer, tilføyelser eller strykninger fører til at stemmeseddelen forkastes.

Reglene beskriver hvordan lister med kandidater til styre og bedriftsforsamling skal settes opp og stemmes på. Det er krav til hvem som kan foreslå lister, hvem som kan stå på dem, og hvordan stemmegivningen foregår.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026
§ 16

Fordeling av verv ved forholdstallsvalg

Styrevervene skal fordeles på listene i forhold til det antall stemmer hver liste har fått, på følgende måte: Man fører opp de kvotienter som fremkommer når hver listes stemmetall deles med 1,4–3–5–7 osv. inntil hvert stemmetall er delt tilsvarende antall ganger som det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Første medlemsplass tilfaller listen som har den høyeste kvotienten. Neste plass tilfaller listen som har den nest høyeste kvotienten osv. Dersom det skal velges observatører, tilfaller første observatørplass listen som har høyest kvotient etter at styremedlemmer er valgt. Dersom flere lister har samme kvotient, avgjøres det ved loddtrekning hvilken liste vervet skal tilfalle. Dersom det bare fremkommer ett forslag til liste, er de som er foreslått på denne listen valgt. Dersom det skal velges to eller flere styremedlemmer, og fremgangsmåten for fordeling av verv fører til at et av kjønnene ikke er representert i et foretak, rykker nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn opp i det omfang som er nødvendig for å sikre slik representasjon. Dersom kandidatene er valgt inn fra forskjellige lister, foretas opprykket på listen med den kandidaten som ble valgt inn med lavest kvotient. Dette gjelder likevel ikke dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i foretaket på valgtidspunktet.

Denne regelen forklarer hvordan plasser i styret fordeles mellom ulike lister basert på antall stemmer. Den sikrer også at begge kjønn er representert i styret, med mindre ett kjønn utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026
§ 17

Valgkrets

Foretaket kan deles inn i like mange valgkretser som det skal velges styremedlemmer og observatører. Alle ansatte skal tilhøre en valgkrets. De ansatte har bare stemmerett og er bare valgbare i den valgkretsen de tilhører. I tvilstilfelle avgjør valgstyret hvilken valgkrets en ansatt tilhører. Valget kan foregå som flertallsvalg eller forholdstallsvalg av og blant de ansatte i den enkelte valgkrets. Dersom et styremedlem eller en observatør slutter å ha sitt arbeidssted i den delen av virksomheten som tilhører valgkretsen vedkommende er valgt fra, opphører vervet. Dersom det i et foretak skal velges to eller flere representanter og valget skal gjennomføres i valgkretser, gjelder følgende ordning dersom resultatet av valget innebærer at det ikke er valgt representanter av begge kjønn til styret: Kandidaten eller listen som fikk lavest oppslutning målt i antall stemmer i forhold til antallet stemmeberettigete i den enkelte valgkrets erstattes av nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn i det omfang som er nødvendig for å sikre korrekt representasjon. Det samme gjelder for varamedlemmene. Dette gjelder likevel ikke dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i foretaket på valgtidspunktet.

Bedriften kan deles inn i valgkretser der ansatte stemmer og velges. Hvis resultatet ikke gir representasjon fra begge kjønn, kan kandidater erstattes for å sikre dette. Vervet opphører dersom man slutter å jobbe i sin valgkrets.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026
§ 18

Varamedlemmer

Ved flertallsvalg bør det velges så mange varamedlemmer som det skal velges styremedlemmer og observatører, med tillegg av to. Ved forholdstallsvalg bør hver liste ha så mange varamedlemmer som den er har styremedlemmer og observatører, med tillegg av to. Dersom det skal velges personlige varamedlemmer, bør det velges to varamedlemmer for hvert styremedlem og hver observatør. Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser bør det i hver krets velges like mange varamedlemmer som det skal velges styremedlemmer og observatører, med tillegg av to. Det skal velges varamedlemmer av begge kjønn. Varamedlemmene innkalles i den rekkefølge de er valgt. Dersom det har vært forholdstallsvalg, innkalles varamedlemmene fra samme liste som det styremedlem eller den observatør vedkommende skal erstatte. Dersom det er valgt observatører, skal observatøren rykke opp på styremedlems plass og første varamedlem skal innkalles som observatør. Dette gjelder likevel ikke dersom det er valgt personlige varamedlemmer. Dersom et styremedlem varig fratrer sitt verv, blir observatøren eller varamedlemmet som rykker opp på vedkommendes plass, ordinært styremedlem.

Reglene beskriver hvordan varamedlemmer til styret og observatører skal velges og kalles inn. Det skal velges varamedlemmer av begge kjønn. Når et styremedlem slutter varig, blir den som rykker opp ordinært styremedlem.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026

referert av 1 →

§ 19

Resultatet av valget

Valgresultatet skal føres inn i en valgprotokoll som underskrives av valgstyret. Valgresultatet skal meddeles foretakets ledelse og lokale fagforeninger ved oversendelse av valgprotokollen. Protokollen oppbevares av foretaket. De ansatte skal orienteres om valgresultatet.

Resultatet av valget skal skrives ned i en protokoll som valgstyret signerer. Denne protokollen skal sendes til ledelsen og lokale fagforeninger, og oppbevares av bedriften. De ansatte skal få beskjed om resultatet.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026
§ 20

Funksjonstid og møteplikt

Valg skal finne sted annethvert år. Funksjonstiden begynner etter det ordinære foretaksmøtet, og opphører ved avslutningen av det ordinære foretaksmøtet det året valgperioden utløper. Dersom de ansatte ikke har valgt nye representanter på dette tidspunktet, fungerer sittende styremedlemmer, observatører og varamedlemmer inntil nye er valgt. Gjenvalg kan finne sted. Styremedlem, observatør og innkalt varamedlem har møteplikt med mindre vedkommende har gyldig forfall. Når det foreligger særlige forhold, har styremedlem, observatør og varamedlem rett til å fratre før valgperioden er ute. Dersom styremedlem, observatør eller varamedlem slutter i foretaket, opphører vervet. Dersom det foretas suppleringsvalg, fungerer de nyvalgte representantene resten av valgperioden.

Det skal holdes valg hvert andre år, og representanter kan bli gjenvalgt. Medlemmer har plikt til å møte med mindre de har gyldig fravær. Vervet opphører hvis man slutter i foretaket, men man kan i spesielle tilfeller trekke seg før tiden.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026

referert av 7 →

§ 21

Suppleringsvalg

Det skal holdes valg på styremedlemmer, observatører og varamedlemmer i valgperioden når det er nødvendig for å opprettholde de ansattes representasjon i styret. Suppleringsvalg skal foretas for å fylle de vervene som er igjen når opprykksordningen i § 18 er fulgt. Valget ledes av det valgstyret som fungerte ved siste ordinære valg. Valgstyret avgjør om valget skal foregå som flertallsvalg eller forholdstallsvalg. Valgstyret kan fastsette kortere frister enn de som følger av § 11, men likevel ikke kortere enn to uker før valgdagen.

Det skal holdes suppleringsvalg når det er nødvendig for å opprettholde de ansattes representasjon i styret. Valget ledes av det samme valgstyret som ved forrige ordinære valg, og de bestemmer hvilken valgmetode som skal brukes.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026

Se ogsåForskrift om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv. § 18Forskrift om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv. § 11 første ledd

Kapittel V. Regler om valg til bedriftsforsamlingen

§ 22

Fastsettelse av bedriftsforsamlingens størrelse

Antall medlemmer i bedriftsforsamlingen skal fastsettes senest i første ordinære foretaksmøte etter at vilkåret i statsforetaksloven § 33 første ledd er oppfylt. I samme foretaksmøte velger foretaksmøtet sine medlemmer og varamedlemmer til bedriftsforsamlingen, hvorav ett medlem utpekes til å innkalle til første møte i bedriftsforsamlingen. Ved senere valg til bedriftsforsamlingen, skal det siste ordinære foretaksmøtet før utløpet av funksjonstiden for de ansattes medlemmer i bedriftsforsamlingen, fastsette antall medlemmer i bedriftsforsamlingen og velge sine medlemmer og varamedlemmer, hvorav ett medlem utpekes til å innkalle til første møte i bedriftsforsamlingen. Dersom det er tatt initiativ til å inngå avtale om ikke å opprette bedriftsforsamling, eller det er søkt tvisteløsningsnemnda om unntak fra statsforetaksloven § 33 første ledd, kan foretaksmøtets vedtak og valg utsettes eller foretas med forbehold. Dersom det likevel ikke inngås slik avtale eller foretaket ikke fritas fra plikten til å opprette bedriftsforsamling, skal det innkalles til ekstraordinært foretaksmøte med mindre nemnda bestemmer noe annet.

Reglene bestemmer hvordan størrelsen på bedriftsforsamlingen skal fastsettes og hvordan medlemmer og varamedlemmer skal velges i foretaksmøtet. Det beskrives også når slike vedtak og valg kan utsettes eller gjøres med forbehold.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026

Se ogsåForskrift om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv. § 33

§ 23

Observatører

Et flertall av de ansatte kan beslutte at det skal velges observatører til bedriftsforsamlingen. Det kan velges inntil halvparten så mange observatører som de ansatte har medlemmer i bedriftsforsamlingen. Beslutning om hvor mange observatører som skal velges må meddeles valgstyret senest seks uker før valgdagen.

De ansatte kan bestemme at det skal velges observatører til bedriftsforsamlingen. Antall observatører kan være opptil halvparten av antallet medlemmer de ansatte har i bedriftsforsamlingen.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026
§ 24

Frist for å avholde valg

Valget bør avholdes slik at de ansattes representanter kan tre inn i bedriftsforsamlingen så snart som mulig, og senest innen tre måneder etter det ordinære foretaksmøtet.

Valg til bedriftsforsamlingen skal skje raskt. Valget skal være gjennomført senest innen tre måneder etter det ordinære foretaksmøtet.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026
§ 25

Regler om valget

Medlemmer, observatører og varamedlemmer til bedriftsforsamlingen velges av og blant de ansatte i foretaket. Valget skal være hemmelig og skriftlig. Elektronisk valg anses for å være skriftlig. Valget skal foregå som flertallsvalg. Valget skal foregå som forholdstallsvalg dersom minst en femtedel eller minst 200 av de som har stemmerett eller lokale fagforeninger som omfatter minst en femtedel eller 200 av de som har stemmerett skriftlig krever det senest seks uker før valgdagen. Valget skal foregå i valgkretser dersom et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte skriftlig krever det senest syv uker før valgdagen.

Ansatte i et foretak velger hvem av dem som skal sitte i bedriftsforsamlingen. Valget skal være hemmelig og skriftlig, og gjennomføres normalt som flertallsvalg.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026
§ 26

Stemmerett

De som er ansatt i foretaket på valgdagen har stemmerett. Ansatte i hovedstilling har en hel stemme. Ansatte i deltidsstilling har en halv stemme. Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en ansatt i deltidsstilling har stemt, skal valgstyret runde valgresultatet opp til nærmeste hele stemme.

Alle ansatte i et foretak har stemmerett på valgdagen. Ansatte i fulltidsstillinger teller for én stemme, mens deltidsansatte teller for en halv stemme. Ved visse resultater kan valgstyret runde opp deltidsansattes stemmer til nærmeste hele tall.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026
§ 27

Valgbarhet

Den som velges må være ansatt i foretaket på valgdagen. For å kunne velges, må vedkommende oppfylle kravene i statsforetaksloven § 34 andre ledd og ikke være i konkurskarantene jf. konkursloven § 142 og § 143. Vedkommende kan ikke ha verv som ansatterepresentant i flere foretaks styrende organer samtidig. Dette gjelder likevel ikke verv i flere styrende organer innenfor samme konsern eller gruppe av foretak.

For å kunne velges til bedriftsforsamlingen må man være ansatt i foretaket på valgdagen. Personen må oppfylle kravene i statsforetaksloven og ikke være i konkurskarantene. Man kan ikke være ansatterepresentant i flere foretaks styrende organer samtidig, med mindre dette er innenfor samme konsern eller gruppe.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026

Se ogsåForskrift om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv. § 34

§ 28

Opprettelse av valgstyre

Hvert valg ledes av et valgstyre som opprettes av foretaket sammen med de ansattes tillitsvalgte. Valgstyret skal bestå av minst tre personer med stemmerett, hvorav en leder. De ansatte og foretakets ledelse skal ha minst en representant hver i valgstyret.

Ved hvert valg til bedriftsforsamlingen skal det opprettes et valgstyre. Dette styret settes sammen av foretaket og de ansattes tillitsvalgte, og skal ha minst én representant fra både de ansatte og ledelsen.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026
§ 29

Valgstyrets oppgaver

Valgstyret skal fastsette datoen for valget. Valgdatoen skal kunngjøres med en frist på to måneder. Samtidig med kunngjøringen skal det være tilgjengelig en liste over de som har stemmerett og er valgbare. Valgstyret skal kunngjøre fristen og vilkårene for å kreve forholdstallsvalg, og fristen og vilkårene for å kreve at valget skal gjennomføres i valgkretser. Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser, skal valgstyret umiddelbart etter at krav om dette er fremsatt, kunngjøre liste over hvem som har stemmerett og er valgbare i hver valgkrets. Valgstyret skal fastsette og kunngjøre fristen for å fremsette krav om forholdstallsvalg i valgkretsene. Fristen kan ikke settes kortere enn en uke etter kunngjøringen. Valgstyret skal senest fire uker før valgdagen kunngjøre om valget skal foregå som flertallsvalg eller forholdstallsvalg, og oppfordre dem som har forslagsrett til å fremme forslag til medlemmer, observatører og varamedlemmer. Dersom valget skal foregå som forholdstallsvalg, kan det foreslås personlige varamedlemmer. Forslag må være levert valgstyret senest tre uker før valgdagen. Valgstyret avgjør om forslagene er i samsvar med kravene i loven og forskriften, og undersøker om de foreslåtte kandidatene er villige til å motta valg. Valgstyrets avgjørelse skal forelegges forslagsstillerne, som må rette eventuelle mangler straks. De godkjente forslagene skal kunngjøres senest en uke før valgdagen. Dersom valgstyret finner det er hensiktsmessig at valget deles opp, kan det etableres særskilte stemmestyrer. Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser, kan det etableres stemmestyrer i hver valgkrets. Stemmestyrene oppnevnes av valgstyret blant dem som har stemmerett. Valgstyret skal utarbeide nødvendige retningslinjer for gjennomføringen av valget. Valgstyret kan fastsette kortere frister for gjennomføring av valget dersom et flertall av de ansatte eller et flertall og foretaket er enig om dette. Frist for å fremme forslag til kandidater kan ikke settes kortere enn to uker før valgdagen. Godkjente forslag skal kunngjøres senest en uke før valgdagen.

referert av 1 →

§ 31

Flertallsvalg

Alle som har stemmerett, har forslagsrett. Forslagsrett har også lokal fagforening. Et forslag bør inneholde inntil det antall medlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Forslaget skal være skriftlig og det skal fremgå hvem som er forslagsstiller. Kandidatenes navn og opplysning om hvor i foretaket de arbeider skal fremgå av forslaget. Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i foretaket. Valgstyret skal senest en uke før valgdagen kunngjøre en liste over de forslåtte kandidatene i alfabetisk rekkefølge. Det skal fremgå av listen hvem som er forslagsstiller til den enkelte kandidat. Valgstyret skal utarbeide stemmesedler med de foreslåtte kandidatenes navn i alfabetisk rekkefølge, med opplysning om hvor i foretaket de arbeider og hvem som er forslagsstiller. Valgstyret skal informere velgerne om hvordan de skal gå fram for å markere på stemmeseddelen hvem de stemmer på, og det skal fremgå av stemmesedlene hva som kan føre til at den blir forkastet. Det skal avgis stemme på inntil det antall medlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Det kan bare stemmes på kandidater som er foreslått. Kumulasjon, oppføring av andre navn enn dem som er foreslått, eller andre oppføringer eller rettelser, skal ikke tas i betraktning ved opptelling av stemmene. Dersom det er avgitt stemme på flere kandidater enn det antall som skal velges, skal stemmeseddelen forkastes.

Reglene forklarer hvordan valg til bedriftsforsamlingen skal gjennomføres. De beskriver hvordan man foreslår kandidater, hvordan valglisten utarbeides og hvordan stemmegivningen skal foregå for at stemmen skal være gyldig.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026
§ 32

Fordeling av verv ved flertallsvalg

Medlemmer, observatører og varamedlemmer er valgt i den rekkefølge stemmetallene tilsier. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.

De som får flest stemmer, blir valgt i den rekkefølgen stemmetallene viser. Hvis to eller flere kandidater får like mange stemmer, avgjøres resultatet ved loddtrekning.AI

Endret 24. mars 2026 · i kraft 1. april 2026
§ 33

Forholdstallsvalg

Forslag til liste må være undertegnet av minst 25 personer med stemmerett, eller lokal fagforening. Forslaget må fremmes i form av en liste som inneholder like mange navn som det antall medlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Navnene føres opp i den rekkefølge de foreslås valgt. Det er kun anledning til å stille som kandidat på en liste. Kandidatenes navn og opplysning om hvor i foretaket de arbeider må fremgå av forslaget. Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat på hver liste dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i foretaket. Valgstyret utarbeider stemmesedler i samsvar med godkjente forslag. Det kan bare avgis stemme på en liste. Kumulasjon eller andre endringer, tilføyelser eller strykninger fører til at stemmeseddelen forkastes.

Reglene forklarer hvordan man stiller til valg til bedriftsforsamlingen via lister. En liste må være støttet av nok personer eller en fagforening, og man kan bare stå på én liste. Stemmeseddelen kan ikke endres, ellers blir den forkastet.AI

referert av 2 →

§ 34

Fordeling av verv ved forholdstallsvalg

Styrevervene skal fordeles på listene i forhold til det antall stemmer hver liste har fått, på følgende måte: Man fører opp de kvotienter som fremkommer når hver listes stemmetall deles med 1,4–3–5–7 osv. inntil hvert stemmetall er delt tilsvarende antall ganger som det antall medlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Første medlemsplass tilfaller listen som har den høyeste kvotienten. Neste plass tilfaller listen som har den nest høyeste kvotienten osv. Dersom det skal velges observatører, tilfaller første observatørplass listen som har høyest kvotient etter at medlemmer er valgt. Dersom flere lister har samme kvotient, avgjøres det ved loddtrekning hvilken liste vervet skal tilfalle. Dersom det bare fremkommer ett forslag til liste, er de som er foreslått på denne listen valgt.

Bestemmelsen forklarer hvordan styreverv fordeles mellom ulike lister ved valg. Plassene tildeles basert på hvem som får flest stemmer ved bruk av en bestemt utregning. Hvis bare én liste blir foreslått, er personene på denne listen valgt.AI

referert av 1 →

§ 35

Valgkrets

Foretaket kan deles inn i like mange valgkretser som det skal velges medlemmer og observatører. Alle ansatte skal tilhøre en valgkrets. De ansatte har bare stemmerett og er bare valgbare i valgkretsen de tilhører. I tvilstilfelle avgjør valgstyret hvilken valgkrets en ansatt tilhører. Valget kan foregå som flertallsvalg eller forholdstallsvalg av og blant de ansatte i den enkelte valgkrets. Dersom et medlem eller observatør slutter å ha sitt arbeidssted i den del av virksomheten som tilhører valgkretsen vedkommende er valgt fra, opphører vervet.

Bedriften kan deles inn i valgkretser for valg til bedriftsforsamlingen. Ansatte kan kun stemme og velges i sin egen krets. Hvis en representant slutter å jobbe i sin valgkrets, mister vedkommende vervet sitt.AI

§ 36

Varamedlemmer

Ved flertallsvalg bør det velges så mange varamedlemmer som det skal velges medlemmer og observatører, med tillegg av to. Ved forholdstallsvalg bør hver liste ha like mange varamedlemmer som den har medlemmer og observatører, med tillegg av to. Dersom det skal velges personlige varamedlemmer, bør det velges to varamedlemmer for hvert medlem og hver observatør. Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser bør det i hver krets velges like mange varamedlemmer som det er skal velges medlemmer og observatører med tillegg av to. Varamedlemmene innkalles i den rekkefølge de er valgt. Dersom det har vært forholdstallsvalg, skal varamedlemmene innkalles fra samme liste som det medlem eller den observatør vedkommende skal erstatte. Dersom det er valgt observatører, skal observatøren rykke opp på medlems plass og første varamedlem skal innkalles som observatør. Dette gjelder likevel ikke dersom det er valgt personlige varamedlemmer. Dersom et medlem varig fratrer sitt verv, blir observatøren eller varamedlemmet som rykker opp på vedkommendes plass, ordinært medlem.

Bestemmelsen gir retningslinjer for hvor mange varamedlemmer som bør velges til bedriftsforsamlingen ved ulike valgmetoder. Den forklarer også hvordan varamedlemmer kalles inn og hvem som overtar plassen når et medlem slutter.AI

referert av 1 →

§ 37

Resultatet av valget

Valgresultatet skal føres inn i en valgprotokoll som underskrives av valgstyret. Valgresultatet skal meddeles foretakets ledelse og lokale fagforeninger ved oversendelse av valgprotokollen. Protokollen oppbevares av foretaket. De ansatte skal orienteres om valgresultatet.

Valgresultatet til bedriftsforsamlingen skal skrives ned i en protokoll som valgstyret signerer. Protokollen skal sendes til ledelsen og lokale fagforeninger, og foretaket skal oppbevare den. De ansatte skal få beskjed om resultatet.AI

§ 38

Funksjonstid og møteplikt

Valg skal finne sted annethvert år. Funksjonstiden begynner etter det ordinære foretaksmøtet, og opphører ved avslutningen av det ordinære foretaksmøtet i det året valgperioden utløper. Dersom de ansatte ikke har valgt nye representanter på dette tidspunktet, fungerer sittende medlemmer, observatører og varamedlemmer inntil nye er valgt. Gjenvalg kan finne sted. Medlem, observatør og innkalt varamedlem har møteplikt med mindre vedkommende har gyldig forfall. Når det foreligger særlige forhold, har medlem, observatør og varamedlem rett til å fratre før valgperioden er ute. Dersom medlem, observatør eller varamedlem slutter i foretaket, opphører vervet. Dersom medlem, observatør eller varamedlem blir valgt til medlem, observatør eller varamedlem i styret, opphører vervet i bedriftsforsamlingen. Dersom det foretas suppleringsvalg, fungerer de nyvalgte representantene resten av valgperioden.

Det skal holdes valg til bedriftsforsamlingen annethvert år, og gjenvalg er mulig. Medlemmer, observatører og varamedlemmer har møteplikt. Vervet opphører ved utflytting fra foretaket eller ved valg til styret.AI

§ 39

Suppleringsvalg

Det skal holdes valg på medlemmer, observatører og varamedlemmer i valgperioden når det er nødvendig for å opprettholde de ansattes representasjon i bedriftsforsamlingen. Suppleringsvalg skal foretas for å fylle de vervene som er igjen når opprykksordningen i § 36 er fulgt. Valget ledes av det valgstyret som fungerte ved siste ordinære valg. Valgstyret avgjør om valget skal foregå som flertallsvalg eller forholdstallsvalg. Valgstyret kan fastsette kortere frister enn de som er gitt i § 29, men likevel ikke kortere enn to uker før valgdagen.

Det skal holdes suppleringsvalg når det er nødvendig for å opprettholde ansattes representasjon i bedriftsforsamlingen. Dette gjøres for å fylle ledige verv etter at opprykksordningen er fulgt. Valget ledes av det samme valgstyret som ved forrige ordinære valg.AI

Se ogsåForskrift om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv. § 36Forskrift om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv. § 29 første leddreferert av 1 →

Kapittel VI. Adgang til å inngå avtaler

§ 40

Avtale om ikke å opprette eller avvikle bedriftsforsamling

I foretak som har plikt til å opprette eller som har opprettet bedriftsforsamling, kan foretaket, et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer to tredjedeler av de ansatte inngå avtale om ikke å opprette eller avvikle bedriftsforsamling. Avtalen må inngås med forbehold om foretaksmøtets godkjenning dersom foretaksmøtet ikke tidligere har godkjent en slik ordning. Avtale om ikke å opprette eller avvikle bedriftsforsamling skal være skriftlig og angi hvem som har inngått avtalen. Det skal fremgå hvilken representasjon de ansatte skal ha i tillegg til den representasjonen som følger av statsforetaksloven § 20 andre ledd. Dersom en av partene ønsker å avvikle avtalen og i stedet etablere bedriftsforsamling, bør dette gjøres i god tid før funksjonstiden for de ansattes representanter går ut. De ansattes representanter i styret skal sitte fram til bedriftsforsamlingen har valgt nytt styre.

Bedrifter kan avtale å ikke opprette eller å legge ned bedriftsforsamlingen. En slik avtale må være skriftlig og angi hvem som har inngått den, samt hvilken annen representasjon de ansatte skal ha.AI

Se ogsåForskrift om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv. § 20referert av 2 →

§ 41

Avtale om etablering og opphør av felles representasjonsordning

Et konsern, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte i konsernet kan inngå avtale om å etablere en felles representasjonsordning som innebærer at alle ansatte i konsernet er stemmeberettigede og valgbare ved valg til morforetakets styre eller bedriftsforsamling, jf. statsforetaksloven § 20 andre og tredje ledd. Det samme gjelder for gruppe av foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, jf. statsforetaksloven § 20 fjerde ledd. Avtale om å etablere en felles representasjonsordning skal være skriftlig, og angi hvem som har inngått avtalen. Det kan ikke avtales at de ansatte skal si fra seg rett til representasjon etter statsforetaksloven § 20 første og andre ledd. Konsernet og et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte kan på samme vilkår avtale opphør av felles representasjonsordning. Slik avtale kan også inngås for felles representasjonsordning som er etablert gjennom nemndsvedtak, dersom ordningen omfatter hele konsernet.

Et konsern eller en gruppe sammenkoblede foretak kan avtale en felles ordning for representasjon i styret eller bedriftsforsamlingen. Dette gjør at alle ansatte i konsernet kan stemme og bli valgt. Avtalen må være skriftlig.AI

Se ogsåForskrift om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv. § 20referert av 1 →

§ 42

Avtale om unntak ved felles representasjonsordning

Ved felles representasjonsordning, kan konsernet og et flertall av de ansatte i konsernet eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet, inngå skriftlig avtale om a) gjennomgående styrerepresentasjon for de ansattevalgte styremedlemmer, observatører og varamedlemmer, b) valgkretser. Endring av avtale må skje på samme vilkår som etablering av avtale etter første ledd. Konsernet eller et flertall av de ansatte eller fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte kan si opp avtale som er inngått etter første ledd. Oppsigelsen får virkning fra det tidspunkt funksjonsperioden for sittende ansattes styremedlemmer, observatører og varamedlemmer utløper. Virkning av oppsigelse er at lovens eller forskriftens normalordning gjelder.

Et konsern kan inngå skriftlig avtale med et flertall av de ansatte eller deres fagforeninger om felles representasjonsordning. Avtalen kan gjelde valgkretser og gjennomgående representasjon for styremedlemmer, observatører og varamedlemmer. En slik avtale kan sies opp, og da gjelder normalordningene igjen.AI

§ 43

Tidsbegrenset avtale om unntak

Selskapet eller konsernet og et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte kan inngå skriftlig tidsbegrenset avtale om unntak fra om ansattes rett til representasjon i styrende organer reglene i statsforetaksloven og i denne forskriften. Slikt unntak kan gjelde for inntil to år. Det kan ikke avtales unntak fra kravet om kjønnsfordeling i allmennaksjeloven § 20-6 andre ledd. Avtalen skal være skriftlig, angi hvem som har inngått avtalen og hvor lenge den varer. Selskapet eller konsernet og et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte kan avtale endringer i avtale etter første ledd, men likevel slik at varigheten av unntak ikke samlet overskrider to år.

Selskapet kan inngå en skriftlig, tidsbegrenset avtale med et flertall av de ansatte eller deres fagforeninger om unntak fra reglene for ansattes representasjon i styrende organer. Slikt unntak kan vare i maksimalt to år og kan ikke gjelde krav til kjønnsfordeling.AI

Kapittel VII. Nemnd til å behandle søknad om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer, søknad om å etablere felles representasjonsordninger og klager på valg

§ 44

Nemndsbehandling

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven, jf. arbeidsmiljøloven § 17-2, har kompetanse til å behandle søknader om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer, søknad om å etablere felles representasjonsordninger og klager på valg. Forskrift 16. desember 2005 nr. 1569 om tvisteløsningsnemnd etter arbeidsmiljøloven gjelder.

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven behandler søknader om unntak fra reglene for ansattes representasjon i styrende organer. De behandler også søknader om felles representasjonsordninger og klager på valg.AI

§ 45

Søknad om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer

Dersom reglene i statsforetaksloven om ansattes rett til representasjon i styrende organer eller reglene i denne forskriften vil medføre vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessig for gjennomføringen av de ansattes rett til representasjon, kan tvisteløsningsnemnda gi helt eller delvis unntak fra disse. Det kan ikke gis unntak fra kravet om kjønnsfordeling i allmennaksjeloven § 20-6 andre ledd. Valg av de ansattes representanter utsettes til vedtak er fattet, med mindre nemnda bestemmer noe annet. Nemnda kan sette vilkår for vedtaket. Nemnda kan til enhver tid oppheve eller endre vedtaket dersom vilkårene ikke oppfylles eller forholdene endrer seg. Unntak fra reglene i statsforetaksloven eller denne forskriften gjelder for ubestemt tid med mindre nemnda bestemmer noe annet.

Tvisteløsningsnemnda kan gi helt eller delvis unntak fra reglene om ansattes representasjon hvis reglene medfører vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessige. Det kan ikke gis unntak fra reglene om kjønnsfordeling.AI

§ 46

Hvem som kan søke om unntak

Søknad om unntak kan fremmes av foretaket, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening. Foretaket, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening kan hver for seg søke tvisteløsningsnemnda om at et vedtak blir opphevet eller endret. Slik søknad kan fremmes til enhver tid.

Bestemmelsen forklarer hvem som kan be om unntak fra reglene om ansattes representasjon i styrende organer. Den sier også hvem som kan klage til tvisteløsningsnemnda for å få et vedtak endret eller opphevet.AI

§ 47

Søknadens innhold

Søknaden skal være skriftlig og begrunnet. Dersom søknaden fremmes av foretaket, skal uttalelse fra lokale fagforeninger vedlegges. Dersom søknaden fremmes av et flertall av de ansatte eller lokal fagforening skal uttalelse fra foretaket vedlegges.

Søknader om unntak fra reglene for ansattes representasjon, felles representasjonsordninger og klager på valg skal sendes skriftlig med en begrunnelse. Søknaden må inneholde en uttalelse fra enten foretaket eller de lokale fagforeningene, avhengig av hvem som søker.AI

§ 48

Søknad om å etablere felles representasjonsordning

Tilhører et foretak et konsern eller annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, og vilkårene for å inngå avtale etter § 41 ikke er oppfylt, kan nemnda fastsette særlige ordninger for konsernet eller gruppen, jf. statsforetaksloven § 20 femte ledd. Valg av de ansattes representanter utsettes til vedtak er fattet, med mindre nemnda bestemmer noe annet. Nemnda kan sette vilkår for vedtaket. Nemnda kan til enhver tid oppheve eller endre vedtaket dersom vilkårene ikke oppfylles eller forholdene endrer seg. Nemndas vedtak om felles representasjonsordning gjelder for ubestemt tid med mindre nemnda bestemmer noe annet.

Nemnda kan bestemme særskilte ordninger for representasjon av ansatte i konsern eller grupper av foretak. Valg av representanter utsettes normalt til vedtaket er klart. Nemnda kan endre eller fjerne ordningen hvis forholdene endres.AI

Se ogsåForskrift om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv. § 41Forskrift om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv. § 20

§ 49

Hvem som kan søke om å etablere felles representasjonsordning

Søknad om å etablere felles representasjonsordning kan fremmes av konsernet, gruppen, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte. Konsernet, gruppen, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte kan hver for seg søke om at et vedtak om felles representasjonsordning oppheves eller endres. Slik søknad kan fremmes til enhver tid.

Bestemmelsen fastslår hvem som har rett til å søke om å opprette en felles representasjonsordning. De samme partene kan også søke om at en slik ordning endres eller oppheves når som helst.AI

§ 50

Søknadens innhold

Søknaden skal være skriftlig og begrunnet. Dersom søknad fremmes av konsernet eller gruppen, skal uttalelse fra lokale fagforeninger vedlegges. Dersom søknad fremmes av et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte, skal uttalelse fra konsernet eller gruppen vedlegges.

Søknader om unntak fra reglene for ansattrepresentasjon, felles ordninger eller klager på valg må være skriftlige og begrunnet. Det kreves uttalelser fra motparten, enten det er konsernet eller de ansatte/fagforeningen, avhengig av hvem som sender søknaden.AI

§ 51

Valgklager

Valgstyrets vedtak kan påklages til nemnda. Dette gjelder likevel ikke vedtak om stemmerett og valgbarhet. Foretaket, lokal fagforening og den som har stemmerett har klagerett. Klageren må ha rettslig klageinteresse. Klage må fremmes innen to uker fra det tidspunkt vedtaket er kunngjort for de ansatte. Klagen skal leveres til valgstyret som forbereder klagebehandlingen. Reglene i forvaltningslovens kapittel VI gjelder så langt de passer. Nemndas vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages.

Vedtak fra valgstyret kan påklages til nemnda, bortsett fra beslutninger om stemmerett og valgbarhet. Klagen må sendes til valgstyret innen to uker etter kunngjøring. Nemndas endelige avgjørelse kan ikke påklages.AI

§ 52

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2018. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 20. juni 2014 nr. 851 til statsforetakslovens regler om de ansattes rett til representasjon i statsforetaks styre og bedriftsforsamling mv.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2018. Samtidig ble en tidligere forskrift fra 2014 opphevet.AI

§ 53

Overgangsregler

Saker som er fremmet for Bedriftsdemokratinemnda, men som ikke er avgjort på ikrafttredelsestidspunktet, overføres til tvisteløsningsnemnd etter arbeidsmiljøloven for behandling der.

Saker som var til behandling i Bedriftsdemokratinemnda uten å være avgjort når reglene trådte i kraft, flyttes over til tvisteløsningsnemnd etter arbeidsmiljøloven.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem regnes som ansatt i denne forskriften?

Denne bestemmelsen definerer hvem som regnes som ansatt og hva som er forskjellen på hovedstilling og deltidsstilling. Den forklarer også hvordan man beregner gjennomsnittlig antall ansatte og hva en lokal fagforening er.

Åpne § 1
Gjelder reglene for alle statsforetak?

Reglene om ansattes representasjon i styre og bedriftsforsamling gjelder for statsforetak. Enkelte næringer, som bank, forsikring og presse, er unntatt. Foretak med flere næringer er omfattet med mindre flertallet av ansatte jobber i unntatte næringer.

Åpne § 2
Kan ansatte velge medlemmer til styret?

Ansatte i visse foretak kan ha rett til å velge representanter til styret eller opprette en bedriftsforsamling. Dette avhenger av hvor mange ansatte foretaket har hatt i gjennomsnitt de siste tre regnskapsårene. Foretaket må legge fram antall ansatte hvis dette kreves.

Åpne § 3
Hvordan skal et krav om styrerepresentasjon sendes?

Ansatte kan kreve representasjon i styret. Kravet må være skriftlig og støttes av enten et flertall eller to tredjedeler av de ansatte, avhengig av hvilken regel i statsforetaksloven som brukes.

Åpne § 4
Når skjer utvidelse av de ansattes representasjon i styret?

Reglene bestemmer når ansattes representasjon i styret kan utvides eller opphøre. Dette avhenger av hvor mange ansatte foretaket i gjennomsnitt har hatt over de tre siste regnskapsårene.

Åpne § 5
Kan en bedriftsforsamling beslutte å opphøre?

En bedriftsforsamling kan beslutte å legge ned dersom foretaket i snitt har hatt færre enn 200 ansatte de siste tre regnskapsårene. Den opphører normalt når funksjonstiden til de ansattes valgte medlemmer er ute.

Åpne § 6
Hvem skal velge representantene til styret?

Ansatte i et foretak velger selv hvem av dem som skal sitte i styret som medlemmer, varamedlemmer eller observatører. Valget skal være hemmelig og skriftlig. Det er regler for om valget skal skje som flertallsvalg, forholdstallsvalg eller i valgkretser.

Åpne § 7
Hvem har stemmerett ved valg til styret?

Ansatte i foretaket har stemmerett på valgdagen. De i fulltidsstilling har én stemme, mens de i deltidsstilling har en halv stemme. Ved visse resultater kan stemmer fra deltidsansatte rundes opp til hele stemmer.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026