Hopp til innhold
Forskrift
Samferdselsdepartementet

Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport

Forskrift om arbeidstid innenfor vegtransport

forskrift/2005-06-10-543·24 paragrafer·Sist endret 1. januar 2024·Utforsk grafen
I kraft 2005-07-01Kunngjort 2005-06-14Sist endret ved forskrift/2023-11-09-1843 fra 2024-01-01
Hjemmel§ 21Vegtrafikkloven

Formål

Forskriftens formål er: 1) å sikre at arbeidstakere som utfører mobilt arbeid innenfor vegtransport ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, 2) å bedre trafikksikkerheten, 3) å utjevne konkurransevilkårene.

Innhold24 paragrafer

Innledende bestemmelser

§ 1

Formål

Forskriftens formål er: 1) å sikre at arbeidstakere som utfører mobilt arbeid innenfor vegtransport ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, 2) å bedre trafikksikkerheten, 3) å utjevne konkurransevilkårene.

Denne forskriften skal sørge for at ansatte i vegtransporten ikke blir utsatt for uheldige belastninger. Den skal også bidra til bedre trafikksikkerhet og likere konkurransevilkår.AI

Endret 16. november 2023 · i kraft 1. januar 2024
§ 2

Virkeområde

Forskriften gjelder for virksomheter som sysselsetter arbeidstakere som deltar i transportaktiviteter som omfattes av kjøre- og hviletidsforskriften eller AETR-forskriften. Førere som ikke faller inn under definisjonen av selvstendig næringsdrivende førere i § 5 nr. 6, skal ha samme plikter og rettigheter som arbeidstakere.

Denne forskriften gjelder for bedrifter med ansatte som utfører transportaktiviteter regulert av kjøre- og hviletidsforskriften eller AETR-forskriften. Sjåfører som ikke regnes som selvstendig næringsdrivende, har de samme rettighetene og pliktene som arbeidstakere.AI

Endret 27. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2045 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåForskrift om arbeidstid innenfor vegtransport § 5 første ledd

§ 3

Medvirkningsplikt

Avsendere, speditører, leverandører, oppdragsgivere og andre ledd i transportkjeden skal medvirke til at bestemmelsene i forskriften følges. Arbeidstaker skal medvirke til at bestemmelsene i forskriften følges.

Alle som er involvert i transportkjeden, inkludert avsendere og oppdragsgivere, plikter å bidra til at reglene om arbeidstid blir fulgt. Det samme gjelder for arbeidstakeren.AI

§ 4

Forholdet til kjøre- og hviletidsreglene

Denne forskriften utfyller bestemmelsene i kjøre- og hviletidsforskriften og AETR-forskriften. Ved motstrid går bestemmelsene i kjøre- og hviletidsforskriften og AETR-forskriften foran bestemmelsene i denne forskriften, så lenge dette ikke reduserer vernet av arbeidstakeren.

Denne forskriften fungerer som et tillegg til reglene om kjøre- og hviletid. Hvis det er uenighet mellom reglene, gjelder kjøre- og hviletidsreglene først, så lenge det ikke svekker rettighetene til arbeidstakeren.AI

§ 5

Definisjoner

I denne forskriften betyr 1) arbeidstid: Den tiden arbeidstakeren er på arbeidsplassen og står til disposisjon for arbeidsgiveren, dvs.: a) Den tiden som går med til transportarbeid på veg. Slikt arbeid omfatter bl.a. kjøring, lasting og lossing, hjelp til passasjerene i forbindelse med på- og avstigning fra kjøretøyet, rengjøring, teknisk vedlikehold og alt annet arbeid som har til formål å sikre kjøretøyet, lasten eller passasjerene, eller å utføre lov- eller forskriftsmessige plikter som har direkte sammenheng med den transporten som finner sted, herunder tilsyn med lasting og lossing, administrative formaliteter med politi-, toll- og immigrasjonsmyndigheter, osv. b) Periodene der arbeidstakeren ikke kan disponere tiden sin fritt og må være på arbeidsplassen sin, klar til å utføre det vanlige arbeidet sitt, og det blir utført konkrete arbeidsoppgaver som har sammenheng med tjenesten. Dette gjelder bl.a. ventetid i forbindelse med lasting og lossing når det ikke er kjent på forhånd hvor lenge dette kan ventes å vare. Arbeidstid skal ikke omfatte hvilepausene som er nevnt i § 15 og de periodene arbeidstakeren er tilgjengelig som nevnt i nummer 2. 2) perioder arbeidstakeren er tilgjengelig: a) Andre perioder enn pauser og hviletid der det ikke kreves at arbeidstakeren oppholder seg på arbeidsplassen sin, men kan anmodes om å påta seg kjøring, fortsette med kjøring eller påta seg annet arbeid. Dette gjelder bl.a. reisetid med ferje eller tog når kjøretøyet er om bord i ferja eller toget, ventetid ved grenser og ventetid som følge av trafikkforbud. Disse periodene skal være kjent for arbeidstakeren på forhånd, og arbeidstakeren skal være kjent med hvor lenge de kan forventes å vare. b) Tid som går med til opphold ved siden av føreren eller i køye mens kjøretøyet er i bevegelse når det er flere arbeidstakere i samme kjøretøy. 3) samlet arbeidstid: Arbeidstid inkludert overtid. 4) arbeidsplass: Alle steder det blir utført arbeid som har sammenheng med transporten. 5) arbeidstaker: Alle arbeidstakere, medregnet praktikanter og lærlinger, som er en del av det reisende personalet som er ansatt i virksomhet som driver person- eller godstransport på veg for egen eller annens regning. 6) selvstendig næringsdrivende: Alle som oppfyller følgende krav: a) har rett til å arbeide for seg selv uten å være knyttet til en arbeidsgiver gjennom en arbeidsavtale eller andre former for underordnet arbeidsforhold, b) fritt har anledning til å organisere den aktuelle virksomheten sin, c) har en inntekt som er direkte avhengig av fortjenesten av arbeidet og d) står fritt til å ha handelsforhold med flere kunder, eventuelt gjennom samarbeid med andre selvstendig næringsdrivende førere. 7) uke: Tiden mellom mandag kl 00.00 og søndag kl 24.00. 8) nattarbeid: Arbeid som utøves i tiden mellom 21.00 og 06.00.

Se ogsåForskrift om arbeidstid innenfor vegtransport § 15referert av 1 →

§ 6

Registrering av arbeidstiden

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstiden til arbeidstakerne blir registrert. De registrerte opplysningene skal oppbevares i to år etter utgangen av den aktuelle arbeidsperioden. For dette registeret gjelder personopplysningsloven tilsvarende.

Arbeidsgiver må registrere arbeidstiden til de ansatte. Opplysningene skal lagres i to år etter at arbeidsperioden er over. Personopplysningsloven gjelder for dette registeret.AI

Endret 27. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2019 nr. 2045 (i kraft 1 jan 2020).
§ 7

Arbeidsplan

Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider av døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstakeren skal arbeide. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med deres tillitsvalgte. Dersom ikke annet fremgår av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med de tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker før iverksettelsen. Arbeidsplanen skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne.

Hvis ansatte jobber til ulike tider, skal det lages en arbeidsplan som viser når hver enkelt skal jobbe. Planen skal utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte, drøftes med dem og være lett tilgjengelig for de ansatte.AI

§ 8

Alminnelig arbeidstid

Alminnelig arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Alminnelig arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 38 timer i løpet av sju dager for: 1) døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenliknbart turnusarbeid, 2) arbeid på to skift som regelmessig drives på søn- og helgedager, og sammenliknbart turnusarbeid som regelmessig drives på søn- og helgedager, 3) arbeid som innebærer at arbeidstakeren må arbeide minst hver tredje søndag, 4) arbeid som hovedsakelig drives om natten.

Hovedregelen er at alminnelig arbeidstid ikke skal være mer enn ni timer i døgnet og 40 timer i uken. For visse typer skiftarbeid, nattarbeid og arbeid på søndager er ukesgrensen satt til 38 timer.AI

referert av 2 →

§ 9

Rett til redusert arbeidstid

Arbeidstaker som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for å få redusert sin arbeidstid, har rett til dette dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Når avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid. Under ellers like forhold har arbeidstaker med redusert arbeidstid fortrinnsrett til å øke sin arbeidstid når stilling blir ledig i virksomheten, forutsatt at stillingen helt eller i det vesentlige er tillagt de samme arbeidsoppgavene. Ved tvist om rett til redusert arbeidstid gjelder bestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 10-13.

Ansatte kan ha rett til redusert arbeidstid av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner. Dette gjelder dersom det ikke medfører vesentlig ulempe for bedriften. Etterpå kan den ansatte gå tilbake til sin tidligere arbeidstid.AI

Endret 30. mai 2006 · i kraft 22. mai 2006
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 mai 2006 nr. 553.

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 10-13

§ 10

Adgang til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid

Ved skriftlig avtale kan den alminnelige arbeidstid ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst ett år blir gjennomsnittlig så lang som foreskrevet i § 8, men ikke over 48 timer i løpet av sju dager og ikke over ni timer i løpet av 24 timer. Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiveren og de tillitsvalgte skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst ett år blir gjennomsnittlig så lang som foreskrevet i § 8, men ikke over 54 timer i løpet av sju dager og ikke over 10 timer i løpet av 24 timer. På samme vilkår som i annet ledd, kan arbeidstiden ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 16 uker blir gjennomsnittlig så lang som foreskrevet i § 8, men ikke over 60 timer i løpet av sju dager og ikke over 10 timer i løpet av 24 timer. Alminnelig arbeidstid for arbeidstakere som arbeider mer enn tre timer om natten, skal i gjennomsnitt ikke overstige åtte timer i løpet av 24 timer. Gjennomsnittsberegningsperioden for nattarbeid er fire uker. Lengre arbeidstid enn det som følger av § 8 må ikke nyttes i mer enn seks uker i sammenheng.

Arbeidstiden kan avtales skriftlig slik at den beregnes som et gjennomsnitt over en periode. Det finnes ulike grenser for hvor mye man kan jobbe per dag og per uke, avhengig av om det foreligger tariffavtale.AI

Endret 11. oktober 2023 · i kraft 15. oktober 2023

Se ogsåForskrift om arbeidstid innenfor vegtransport § 8referert av 2 →

§ 11

Overtidsarbeid og merarbeid

Arbeid utover alminnelig arbeidstid etter § 8, jf. § 10, regnes som overtidsarbeid. For arbeidstaker som har redusert arbeidstid eller som er deltidsansatt, regnes den arbeidstiden som går utover den avtalte, men innenfor den alminnelige arbeidstiden, som merarbeid. Overtidsarbeid og merarbeid er tillatt dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for økt arbeidsinnsats. Før overtidsarbeid og merarbeid iverksettes skal arbeidsgiver dersom det er mulig, drøfte nødvendigheten av det med arbeidstakerne eller deres representant. Pålagt overtid må ikke overstige 200 timer i kalenderåret. Arbeidsgiver plikter å frita arbeidstaker fra å utføre overtidsarbeid og merarbeid når denne av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Arbeidsgiver plikter også ellers å frita arbeidstaker som ber om det, når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan slutte skriftlig avtale om overtidsarbeid på inntil 400 timer i kalenderåret. For overtidsarbeid utover alminnelig arbeidstid etter § 8, skal det betales et tillegg til lønnen arbeidstaker har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden. Tillegget skal være minst 40 prosent.

Reglene forklarer hva som regnes som overtidsarbeid og merarbeid innen vegtransport. Det er fastsatt grenser for hvor mye overtid som kan pålegges eller avtales, samt krav til tilleggslønn og rett til fritak.AI

Se ogsåForskrift om arbeidstid innenfor vegtransport § 8Forskrift om arbeidstid innenfor vegtransport § 10referert av 1 →

§ 12

Samlet daglig arbeidstid

Samlet daglig arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. Hvis det blir utført nattarbeid, skal daglig samlet arbeidstid ikke overstige 10 timer i løpet av 24 timer.

Den daglige arbeidstiden i vegtransport kan maksimalt være 13 timer i løpet av et døgn. Dersom arbeidet inkluderer nattarbeid, er grensen for daglig arbeidstid senket til 10 timer.AI

referert av 1 →

§ 13

Samlet ukentlig arbeidstid

Den samlede ukentlige arbeidstiden må i gjennomsnitt ikke overstige 48 timer. Maksimalt kan den samlede ukentlig arbeidstid utgjøre 60 timer, dersom den i løpet av en periode på 16 uker i gjennomsnitt ikke utgjør mer enn 48 timer. Når arbeidstaker utelukkende utfører persontransport utenfor rute kan en ukentlig hvileperiode tas etter 12 sammenhengende arbeidsdager. Samlet ukentlig arbeidstid skal i løpet av en periode på 16 uker i gjennomsnitt uansett ikke utgjøre mer enn 48 timer.

Den ukentlige arbeidstiden skal i gjennomsnitt ikke være over 48 timer. Det er mulig å jobbe opptil 60 timer i uken, så lenge gjennomsnittet over 16 uker holdes på 48 timer. Ved persontransport utenfor rute kan man jobbe 12 dager før hvileperiode.AI

referert av 1 →

§ 14

Daglig og ukentlig fritid

Arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende døgnhvil i løpet av 24 timer. Hviletiden kan reduseres i samsvar med bestemmelsene i kjøre- og hviletidsforskriften eller AETR-forskriften. Arbeidstaker skal ha en sammenhengende ukehvil på minst 36 timer i løpet av sju dager, og slik at det alltid inngår et helt døgn i friperioden. Fritida skal så vidt mulig legges til en søn- eller helgedag. Arbeidstaker som har utført søn- eller helgedagsarbeid, skal ha det følgende søn- og helgedagsdøgn fri. Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiveren og de tillitsvalgte avtale at denne fritida gjennomsnittlig skal være 36 timer, men aldri kortere enn 24 timer i noen enkelt uke. Forutsetningen er at arbeidstakerne gis kompenserende hvile, eller annet passende vern dersom dette ikke er mulig. Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og de tillitsvalgte for en periode på inntil 26 uker avtale en arbeidstidsordning som gir arbeidstakerne fri gjennomsnittlig hvert annet søn- og helgedagsdøgn, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag.

Arbeidstakere skal ha minst 11 timer sammenhengende hvile hver dag og minst 36 timer sammenhengende hvile hver uke. Fritiden skal så langt det er mulig legges til søn- eller helgedager.AI

§ 15

Hvilepauser

Hvilepauser skal avholdes ved behov, eller etter maksimalt seks timers arbeidstid. Hvilepausen skal vare i minst 30 minutter dersom samlet arbeidstid utgjør mellom seks og ni timer, og minst 45 minutter dersom samlet arbeidstid er over ni timer. Hvilepausene kan deles opp i perioder på minst 15 minutter hver. Når arbeidstakeren blir pålagt overtidsarbeid av mer enn to timers varighet etter at den alminnelige arbeidstid er avviklet, skal arbeidstakeren først gis en pause på minst en halv time. Når forholdene gjør det nødvendig, kan denne pausen kortes ned eller forskyves. Pauser som legges etter alminnelig arbeidstids slutt, godtgjøres som overtidsarbeid, men regnes ikke med i det antall timer det er tillatt å arbeide overtid etter § 11. Forskyves pausen til før alminnelig arbeidstids slutt, regnes den med som en del av den alminnelige arbeidstida. Praktikanter og lærlinger omfattes av de samme bestemmelsene om hviletid som andre arbeidstakere har krav på etter kjøre- og hviletidsforskriften eller AETR-forskriften.

Ansatte i vegtransport skal ha hvilepause etter maksimalt seks timers arbeid. Lengden på pausen avhenger av den totale arbeidstiden, og pauser kan deles opp i mindre perioder. Ved lengretids overtid skal det gis en pause før arbeidet starter.AI

Se ogsåForskrift om arbeidstid innenfor vegtransport § 11referert av 1 →

§ 16

Helsekontroll av nattarbeidere

Arbeidstaker som hovedsakelig utfører arbeid om natten skal gis tilbud om gratis helsekontroll før tiltredelse og deretter med jevne mellomrom.

Ansatte som hovedsakelig jobber natt, skal få tilbud om gratis helsekontroll. Dette gjelder både før man starter i jobben og med jevne mellomrom etterpå.AI

§ 17

Godtgjørelse for nattarbeid

Godtgjørelse for nattarbeid må ikke være av en slik art at trafikksikkerheten settes i fare.

Betaling for nattarbeid må ikke utformes slik at det går ut over trafikksikkerheten.AI

§ 18

Arbeid for flere arbeidsgivere

Ved tilsetting hos flere arbeidsgivere som er omfattet av denne forskriften, skal samlet arbeidstid for disse summeres. Arbeidsgiveren skal skriftlig be arbeidstakeren om en oversikt over de timene vedkommende har arbeidet for en annen arbeidsgiver som er omfattet av denne forskriften. Arbeidstakeren plikter å fremlegge opplysningene skriftlig.

Hvis man jobber for flere arbeidsgivere innen vegtransport, skal den totale arbeidstiden legges sammen. Arbeidsgiver skal be om oversikt over timer jobbet andre steder, og arbeidstaker plikter å gi denne informasjonen skriftlig.AI

§ 19

Unntak

Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og de tillitsvalgte slutte skriftlig avtale om å gjøre unntak fra bestemmelsene i § 12 første og annet ledd og § 13 annet ledd dersom det foreligger objektive eller tekniske forhold eller forhold som er knyttet til organiseringen av arbeidet. Samlet daglig arbeidstid må likevel ikke overstige 16 timer. Perioden for gjennomsnittsberegning i § 13 annet ledd må ikke overstige 26 uker. Bestemmelsene i forskriften kan fravikes for arbeid som på grunn av naturhendinger, ulykkeshendinger eller andre uforutsette begivenheter må foretas for å avverge fare for eller skade på liv eller eiendom. Unntak etter første og andre ledd forutsetter at arbeidstakerne sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder, eller der dette ikke er mulig, at det sørges for et passende vern av de berørte arbeidstakerne.

Arbeidsgiver og tillitsvalgte kan avtale skriftlige unntak fra visse arbeidstidsregler ved tariffavtale. Reglene kan også fravikes ved uforutsette hendelser for å hindre fare for liv eller eiendom. Slike unntak krever kompenserende hvile eller annet vern for arbeidstakeren.AI

Se ogsåForskrift om arbeidstid innenfor vegtransport § 12Forskrift om arbeidstid innenfor vegtransport § 13

§ 20

Kontroll

Arbeidstilsynet, politiet og Statens vegvesen er kontrollmyndigheter i samsvar med de respektive hjemmelslover. Kontrollmyndighetene nevnt i første ledd kan gjennomføre kontroll både langs veg og i foretak. Kontroll av arbeidstid langs veg skal være begrenset til det som effektivt lar seg kontrollere ved å undersøke fartsskriveren eller annet registreringsutstyr. En omfattende kontroll av arbeidstid kan kun gjennomføres ved en foretakskontroll. Statens vegvesen er koordinerende organ etter kjøre- og hviletidsforskriften § 10 tredje ledd, og skal herunder påse at forpliktelsene etter direktiv 2006/22/EF artikkel 5 blir ivaretatt. Kontrollmyndighetene skal utføre kontroll etter denne forskriften i henhold til direktiv 2006/22/EF.

Arbeidstilsynet, politiet og Statens vegvesen kan kontrollere arbeidstiden både ute på veien og hos bedriften. Kontroller langs veien er begrenset til det som kan sjekkes med fartsskriver eller annet utstyr, mens mer omfattende kontroller skjer i bedriften.AI

Endret 11. oktober 2023 · i kraft 15. oktober 2023
Endringshistorikk (3)
  • 11. oktober 2023Forskrift om endring i forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport
  • 27. desember 2019Endr. i forskrift om arbeidstid innenfor vegtransport
  • 30. mai 2006Endr. i forskrift om arbeidstid i vegtransport
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 mai 2006 nr. 553, 19 des 2019 nr. 2045 (i kraft 1 jan 2020), 6 okt 2023 nr. 1595 (i kraft 15 okt 2023).

Se ogsåForskrift om arbeidstid innenfor vegtransport § 10

§ 21

Straff

Overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av den kan straffes etter vegtrafikkloven § 31 og arbeidsmiljøloven kap. 19.

Brudd på reglene om arbeidstid i vegtransport, eller brudd på vedtak knyttet til dette, kan straffes. Straffen gis etter vegtrafikkloven og arbeidsmiljøloven.AI

Endret 11. oktober 2023 · i kraft 15. oktober 2023
Endringshistorikk (2)
  • 11. oktober 2023Forskrift om endring i forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport
  • 30. mai 2006Endr. i forskrift om arbeidstid i vegtransport
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 mai 2006 nr. 553.

Se ogsåVegtrafikkloven § 31 første ledd

§ 22

Særskilt om kontroll av arbeidstid

Kontroll med etterlevelse av denne forskriften skal organiseres slik at det ved at utvelgelse av arbeidsgivere til kontroll tas hensyn til arbeidsgivers risikoprofil. Det skal benyttes den felles formel for beregning av risikoklassifisering i direktiv 2006/22/EF som er fastsatt i forordning (EU) 2022/695, jf. forskrift 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid og fartsskriver for vegtransport i EØS § 1.

Kontrollen med at reglene for arbeidstid i vegtransport følges skal organiseres basert på arbeidsgivers risikoprofil. Det skal brukes en felles europeisk formel for å beregne denne risikoklassifiseringen.AI

Endret 16. november 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
  • 16. november 2023Forskrift om endring i forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport
  • 11. oktober 2023Forskrift om endring i forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 6 okt 2023 nr. 1595 (i kraft 15 okt 2023), endret ved forskrift 9 nov 2023 nr. 1843 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåForskrift om kjøre- og hviletid og fartsskriver for vegtransport i EØS § 1

§ 23

Etterfølgende foretakskontroll

Det skal medføre foretakskontroll hos arbeidsgiver, dersom det langs veg avdekkes alvorlige overtredelser av a) denne forskrift, eller b) forskrift om kjøre- og hviletid og fartsskriver for vegtransport i EØS.

Hvis det blir oppdaget alvorlige brudd på reglene for arbeidstid eller kjøre- og hviletid under kontroll på veien, skal arbeidsgiveren kontrolleres i etterkant.AI

Endret 11. oktober 2023 · i kraft 15. oktober 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 6 okt 2023 nr. 1595 (i kraft 15 okt 2023).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvorfor har vi regler for arbeidstid i vegtransporten?

Denne forskriften skal sørge for at ansatte i vegtransporten ikke blir utsatt for uheldige belastninger. Den skal også bidra til bedre trafikksikkerhet og likere konkurransevilkår.

Åpne § 1
Hvilke virksomheter gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften gjelder for bedrifter med ansatte som utfører transportaktiviteter regulert av kjøre- og hviletidsforskriften eller AETR-forskriften. Sjåfører som ikke regnes som selvstendig næringsdrivende, har de samme rettighetene og pliktene som arbeidstakere.

Åpne § 2
Hvem i transportkjeden må bidra til at reglene følges?

Alle som er involvert i transportkjeden, inkludert avsendere og oppdragsgivere, plikter å bidra til at reglene om arbeidstid blir fulgt. Det samme gjelder for arbeidstakeren.

Åpne § 3
Hvilken forskrift utfyller reglene om kjøre- og hviletid?

Denne forskriften fungerer som et tillegg til reglene om kjøre- og hviletid. Hvis det er uenighet mellom reglene, gjelder kjøre- og hviletidsreglene først, så lenge det ikke svekker rettighetene til arbeidstakeren.

Åpne § 4
Må sjåføren sin arbeidstid registreres?

Arbeidsgiver må registrere arbeidstiden til de ansatte. Opplysningene skal lagres i to år etter at arbeidsperioden er over. Personopplysningsloven gjelder for dette registeret.

Åpne § 6
Må det lages en arbeidsplan hvis ansatte jobber til ulike tider?

Hvis ansatte jobber til ulike tider, skal det lages en arbeidsplan som viser når hver enkelt skal jobbe. Planen skal utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte, drøftes med dem og være lett tilgjengelig for de ansatte.

Åpne § 7
Hvor mange timer kan man jobbe alminnelig i løpet av et døgn?

Hovedregelen er at alminnelig arbeidstid ikke skal være mer enn ni timer i døgnet og 40 timer i uken. For visse typer skiftarbeid, nattarbeid og arbeid på søndager er ukesgrensen satt til 38 timer.

Åpne § 8
Kan jeg få jobbe mindre av helsemessige eller sosiale grunner?

Ansatte kan ha rett til redusert arbeidstid av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner. Dette gjelder dersom det ikke medfører vesentlig ulempe for bedriften. Etterpå kan den ansatte gå tilbake til sin tidligere arbeidstid.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2023

  2. 2019

  3. 2006

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 163 S (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen, Helga Pedersen, Eirin Sund, Kjell-Idar Juvik, Lise Christoffersen, Dag Terje Andersen, Magne Rommetveit og Kari Henriksen om innføring av nye tiltak mot sosial dumping og kriminalitet i transportsektoren

Stortinget · 8. april 2014

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.