Forskrift

Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift om aspiranter i kriminalomsorgen

forskrift/2025-04-05-619·30 paragrafer·Utforsk grafen

I kraft 2025-05-01Kunngjort 2025-04-07

Hjemmel§ 2-2forskrift-om-straffegjennomføring § 5Straffegjennomføringsloven

Innhold30 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Virkeområde og definisjoner

§ 1

Virkeområde

Forskriften gjelder for aspiranter som er ansatt for å gjennomgå utdanning som kvalifiserer for ansettelse som fengselsbetjent i kriminalomsorgen, jf. forskrift om straffegjennomføring § 2-2.

Denne forskriften gjelder for personer som er ansatt som aspiranter. Formålet med ansettelsen er at de skal ta en utdanning som gir dem kompetanse til å jobbe som fengselsbetjenter i kriminalomsorgen.AI

Se ogsåForskrift om straffegjennomføring § 2-2

§ 2

Definisjoner og presiseringer

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) har ansvar for å utdanne aspirantene til fengselsbetjenter. Fengselsbetjentutdanningen består av praktisk og teoretisk innhold. Fullført og bestått utdanning gir 120 studiepoeng og graden høgskolekandidat i straffegjennomføring. Fengselsbetjentutdanningen tilbys som heltids- og deltidsutdanning. Fengselsbetjentutdanningen er en lønnet praksisutdanning, jf. statsansatteloven § 9 første ledd bokstav c. Under utdanningen betegnes den ansatte som aspirant. For å være aspirant i kriminalomsorgen må man ha aktiv studierett ved fengselsbetjentutdanningen og ha et ansettelsesforhold som deltidsaspirant ved en lokal opplæringsenhet, eller som heltidsaspirant ved KRUS. Med plikttjeneste menes den tjenesten aspiranten pålegges å utføre for kriminalomsorgen som følge av at utdanningen er lønnet. Heltidsaspiranter gjennomfører et toårig studium med påfølgende pliktår, jf. kapittel 6. Deltidsaspiranter gjennomfører et treårig deltidsstudium der pliktåret inngår som en del av studieforløpet, jf. kapittel 7. Tjenestested er kriminalomsorgen. Arbeidssted er en enhet i kriminalomsorgen. Aspirantnemnda er et av ansettelsesorganene i kriminalomsorgen. Aspirantnemnda har ansettelsesmyndighet for heltidsaspiranter. Lokalt ansettelsesråd har ansettelsesmyndighet for deltidsaspiranter. Sammensetningen av ansettelsesorganene, oppnevning av ansattrepresentanter og saksbehandling fremgår av personalreglement for kriminalomsorgen. Medlemmer av ansettelsesorganer har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 og straffegjennomføringsloven § 7.

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) utdanner aspiranter til fengselsbetjenter. Utdanningen er en lønnet praksisutdanning som kan tas på heltid eller deltid, og gir graden høgskolekandidat i straffegjennomføring.AI

Se ogsåStatsansatteloven § 9 Forvaltningsloven § 13 Straffegjennomføringsloven § 7 første ledd

Kapittel 2. Om fengselsbetjentutdanningen

§ 3

Om Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS

KRUS har ansvar for den akkrediterte fengselsbetjentutdanningen. Høgskolen er delvis innlemmet under lov om universiteter og høyskoler.

KRUS har ansvaret for den akkrediterte utdanningen for fengselsbetjenter. Høgskolen er delvis underlagt lov om universiteter og høyskoler.AI

§ 4

Formål og innhold

Fengselsbetjentutdanningen skal utvikle aspirantenes kompetanse om fengselsbetjentens rolle og oppgaver i samfunnet og i kriminalomsorgen. Aspirantene skal tilegne seg nødvendige kunnskaper, ferdigheter og gode yrkesetiske holdninger, slik at de blir skikket til tjeneste i kriminalomsorgen.

Fengselsbetjentutdanningen skal gi aspiranter kunnskap om rollen og oppgavene til en fengselsbetjent. Målet er at de skal få ferdighetene og holdningene som kreves for å kunne jobbe i kriminalomsorgen.AI

§ 5

Rammeplan og studieplan

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har ansvar for å utarbeide en rammeplan for fengselsbetjentutdanningen. Rammeplanen beskriver det overordnete læringsutbyttet kandidaten skal tilegne seg gjennom utdanningen. KRUS har ansvar for å utarbeide studie- og emneplaner for heltids- og deltidsutdanningen. Studieplanene skal beskrive organiseringen, lengden og innholdet i utdanningene. Studieplanene skal godkjennes av KDI. Emneplanene beskriver innholdet og læringsutbyttet i de enkelte emnene.

Kriminalomsorgsdirektoratet lager rammeplanen som bestemmer hva man skal lære i fengselsbetjentutdanningen. KRUS lager studie- og emneplaner som beskriver hvordan utdanningen er organisert og hva hvert emne inneholder, og disse må godkjennes av Kriminalomsorgsdirektoratet.AI

Kapittel 3. Opptak til fengselsbetjentutdanningen

§ 6

Rekruttering til utdanningen

KRUS har ansvar for å kunngjøre og gjennomføre opptak til fengselsbetjentutdanningen. KRUS kan utarbeide retningslinjer for opptaksprosessen.

KRUS har ansvaret for å lyse ut og gjennomføre opptaket til utdanningen for fengselsbetjenter. De kan også lage retningslinjer for hvordan opptaksprosessen skal foregå.AI

§ 7

Opptakskrav til fengselsbetjentutdanningen

Søkeren må ha generell studiekompetanse i samsvar med forskrift om opptak til høgare utdanning kapittel 2. Søkere som ikke har generell studiekompetanse, har krav på å bli vurdert etter unntaksbestemmelsene i forskrift om høgare utdanning kapittel 3. Søkeren må oppfylle følgende spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse: a) Vandel det ikke er noe å utsette på, jf. straffegjennomføringsloven § 8 b) Fylt 20 år i opptaksåret c) Førerkort klasse B d) Oppfylle medisinske krav fastsatt av KRUS e) Tilfredsstillende fysikk, herunder bestå en fysisk funksjonstest fastsatt av KRUS f) Personlige egenskaper som gjør søkeren kvalifisert for tjeneste i kriminalomsorgen. Kravene a til d må dokumenteres av søkeren. Kravene e og f blir vurdert gjennom opptaksprøver. Reelle søkere for opptak må levere uttømmende politiattest og legeerklæring. Dersom en søker unnlater å oppgi opplysninger eller oppgir falsk dokumentasjon, og dermed får opptak på feilaktig grunnlag, kan det få konsekvenser for retten til å fullføre utdanningen.

For å komme inn på fengselsbetjentutdanningen må søkeren ha generell studiekompetanse eller oppfylle unntaksregler. Det stilles i tillegg krav til vandel, alder, førerkort, helse, fysikk og personlige egenskaper.AI

Se ogsåStraffegjennomføringsloven § 8

§ 8

Vurdering av søkerne

De søkerne som er best kvalifisert i henhold til høgskolens retningslinjer for poengberegning, kan innkalles til opptaksdag der de gjennomgår fastsatte prøver. Prøvene gir grunnlag for å vurdere om søkeren har nødvendige egenskaper og holdninger som gjør vedkommende egnet til stilling som aspirant i kriminalomsorgen. Det skal gjøres en totalvurdering av søkernes kvalifikasjoner ut fra kvalifikasjonskravene i kunngjøringen.

De best kvalifiserte søkerne kan kalles inn til en opptaksdag med prøver. Prøvene brukes for å se om søkeren har riktige egenskaper og holdninger for jobben. Det gjøres en helhetsvurdering basert på kravene i utlysningen.AI

Kapittel 4. Ansettelse

§ 9

Kunngjøringens innhold

Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om opptakskrav, midlertidighet og prøvetid, plikttjeneste og krav til legeerklæring og politiattest. For heltidsutdanningen skal det presiseres at ansettelsen medfører plikttjeneste som gjennomføres umiddelbart etter at utdanningen er fullført. Det skal opplyses om plikttjenestens varighet. Videre skal det informeres om at lønns- og utdanningsutgifter kan kreves refundert hvis plikttjenesten ikke fullføres, samt andre særvilkår som gjelder ansettelsen. For deltidsutdanningen skal det presiseres at ansettelsen medfører plikttjeneste som gjennomføres i løpet av utdanningsperioden. Det skal opplyses om plikttjenestens omfang, samt andre særvilkår som gjelder ansettelsen.

Stillingsannonsen for aspiranter skal inneholde krav til opptak, legeerklæring og politiattest. Den skal også forklare reglene for prøvetid, midlertidighet og plikttjeneste for både heltids- og deltidsutdanning.AI

§ 10

Ansettelsesmyndighet

På bakgrunn av krav til stillingen og opptaksprosessen vurderer aspirantnemnda forslag til ansettelse av heltidsaspiranter utarbeidet av KRUS. Når det gjelder deltidsaspiranter, vurderer aspirantnemnda på bakgrunn av krav til stillingen og opptaksprosessen hvilke kandidater som er kvalifisert til utdanningen. Lokalt ansettelsesråd beslutter deretter rangering av de kvalifiserte kandidatene og fatter vedtak om ansettelse av deltidsaspiranter ved sin enhet.

Bestemmelsen forklarer hvem som bestemmer hvem som skal ansettes som aspiranter i kriminalomsorgen. Prosessen er forskjellig for de som ansettes i full tid og de som ansettes i deltid.AI

§ 11

Arbeidsgiveransvar

Under utdanningen ansettes aspirantene i en midlertidig stilling, jf. statsansatteloven § 9 første ledd bokstav c. KRUS har arbeidsgiveransvar for heltidsaspirantene. Under utdanningens praksisperiode delegeres personaloppfølgingen til opplæringsenheten. Lokal enhet i kriminalomsorgen har arbeidsgiveransvar for deltidsaspirantene under hele utdannings- og ansettelsesperioden.

Aspiranter ansettes i midlertidige stillinger. Hvem som har arbeidsgiveransvaret avhenger av om aspiranten er ansatt i full eller del tid, og hvem som følger opp personalansvaret i praksisperioden.AI

Se ogsåStatsansatteloven § 9

§ 12

Permisjon og utsettelse

KRUS utarbeider retningslinjer for permisjon og utsettelse i aspirantperioden.

KRUS lager reglene for hvordan man kan få permisjon eller utsette utdanningen i aspirantperioden.AI

§ 13

Krav til opplæringsenheter

KRUS fastsetter de krav som stilles for å være opplæringsenhet i fengselsbetjentutdanningene. KRUS avgjør, etter drøfting med tjenestemannsorganisasjonene, hvilke enheter som skal være opplæringsenheter.

KRUS bestemmer hvilke krav som gjelder for å være en opplæringsenhet i fengselsbetjentutdanningen. Det er også KRUS som avgjør hvilke enheter som får bli opplæringsenheter, etter at dette er drøftet med tjenestemannsorganisasjonene.AI

§ 14

Prøvetid

Under hele utdanningen er aspiranten ansatt på prøve og underlagt skikkethetsvurdering, jf. statsansatteloven § 15 sjette ledd. Aspiranten skal få nødvendig veiledning, oppfølging og vurdering av arbeidet i prøvetiden, jf. statsansatteloven § 15 tredje ledd. Aspiranten må tilpasse seg teoretisk og praktisk arbeid på en tilfredsstillende måte og utvise holdninger og atferd som er forenlig med kriminalomsorgens verdier og retningslinjer. Dersom aspiranten ikke tilfredsstiller rimelige krav til dyktighet eller pålitelighet, vil aspirantens skikkethet vurderes og aspiranten kan bli sagt opp fra sin stilling jf. statsansatteloven § 15 fjerde ledd. Dersom aspiranten ikke oppnår de faglige eller praktiske kravene i utdanningen, eller på annen måte ikke er skikket for yrket, vil aspiranten miste sin studierett på fengselsbetjentutdanningen og aspiranten vil ikke kunne fullføre opplæringen på en tilfredsstillende måte. Aspiranten kan da sies opp fra sin stilling jf. statsansatteloven § 15 sjette ledd. Under prøvetiden er det én måned gjensidig oppsigelsesfrist jf. statsansatteloven § 15 sjette ledd.

Aspiranter i kriminalomsorgen er ansatt på prøvetid under hele utdanningen. De må oppnå faglige og praktiske krav samt utvise riktig atferd for å beholde jobben. Manglende skikkethet eller manglende måloppnåelse i utdanningen kan føre til oppsigelse.AI

Se ogsåStatsansatteloven § 15 første ledd

Kapittel 5. Disiplinærbehandling under utdanningen

§ 15

Oppsigelse, avskjed, suspensjon og ordenstraff

Oppsigelse, avskjed, suspensjon og ordenstraff som følge av andre forhold enn omtalt i statsansatteloven § 15 (prøvetid for statsansatte) følger av bestemmelsene i statsansatteloven og personalreglement for kriminalomsorgen.

Regler for oppsigelse, avskjed, suspensjon og ordenstraff for aspiranter i kriminalomsorgen følger av statsansatteloven og personalreglementet, med unntak av forhold knyttet til prøvetid.AI

Se ogsåStatsansatteloven § 15 første ledd

§ 16

Beslutningsmyndighet, saksbehandling og klage

Aspirantnemnda skal behandle saker som angår skikkethetsvurdering. Nemnda har fullmakt til å treffe vedtak om ordensstraff, oppsigelse, suspensjon og avskjed av heltidsaspiranter og til å avslutte studieretten på fengselsbetjentutdanningen for deltidsaspiranter. Lokal ansettelsesmyndighet skal behandle saker som angår deltidsstudenter og har fullmakt til å treffe vedtak om ordensstraff, oppsigelse, suspensjon og avskjed. Dersom saken krever særlig rask avgjørelse, kan arbeidsgiver treffe vedtak om å suspendere en aspirant eller overføre aspiranten til annen tjeneste, jf. statsansatteloven §§ 29 og 30. Dersom en aspirant i medhold av forvaltningsloven påklager et vedtak om ordensstraff, oppsigelse, suspensjon eller avskjed, er klageinstansen sentralt ansettelsesråd jf. statsansatteloven § 33 og personalreglement for kriminalomsorgen.

Bestemmelsen forklarer hvem som kan ta beslutninger om straff, oppsigelse eller utvisning av aspiranter. Den skiller mellom heltids- og deltidsaspiranter og beskriver hvor man kan klage på slike vedtak.AI

Se ogsåStatsansatteloven § 29 Statsansatteloven § 30 Statsansatteloven § 33

Kapittel 6. Plikttjeneste etter heltidsutdanning

§ 17

Organisering av plikttjenesten

En heltidsaspirant som har fullført og bestått fengselsbetjentutdanningen, har rett og plikt til å tjenestegjøre i full stilling i kriminalomsorgen i ett år etter avsluttet utdanning. Plikttjenesten forlenges tilsvarende hvis søknad om redusert stilling innvilges. Ved fravær som følge av foreldrepermisjon utover lovbestemt kvote forlenges plikttjenesten tilsvarende lengden av permisjonen. De ferdig utdannede fengselsbetjentene er midlertidig ansatt i plikttjenesten, jf. forskrift til statsansatteloven § 5 første ledd jf. statsansatteloven § 9, første ledd bokstav c. Etter drøfting med tjenestemannsorganisasjonene på sentralt nivå fastsetter KDI hvilke enheter som skal motta de ferdig utdannede fengselsbetjentene for plikttjeneste. KRUS fastsetter retningslinjer for søknad og utvelgelse til plikttjeneste på enhetene. De ferdig utdannede fengselsbetjentene er underlagt straffegjennomføringslovens bestemmelser om plikt til forflytning.

Heltidsaspiranter som har bestått utdanningen må jobbe i full stilling i kriminalomsorgen i ett år. Plikttjenesten er en midlertidig ansettelse og kan forlenges ved redusert stilling eller foreldrepermisjon.AI

Se ogsåStatsansatteloven § 5 Statsansatteloven § 9

§ 18

Arbeidsavtale for plikttjenesten

Enheten som skal motta en ferdig utdannet fengselsbetjent til plikttjeneste inngår arbeidsavtale med vedkommende. Avtalen skal omfatte plikten til refusjon av lønn og andre utdanningsutgifter hvis den ferdig utdannede fengselsbetjenten unnlater å gjennomføre plikttjeneste.

En ferdig utdannet fengselsbetjent skal inngå en arbeidsavtale med enheten hvor plikttjenesten skal utføres. Avtalen skal slå fast at lønn og utdanningsutgifter må betales tilbake dersom plikttjenesten ikke gjennomføres.AI

§ 19

Regler om refusjon av lønn og utdanningsutgifter

KRUS fastsetter nærmere retningslinjer om refusjon av lønn og andre utdanningsutgifter for ferdig utdannede fengselsbetjenter som unnlater å oppfylle avtalen om plikttjeneste.

KRUS bestemmer reglene for tilbakebetaling av lønn og utdanningsutgifter. Dette gjelder for utdannede fengselsbetjenter som ikke gjør den avtalte plikttjenesten.AI

§ 20

Endring av tjenestested etter søknad

Søknad om å endre arbeidssted i pliktåret sendes tjenestevei til ledelsen på nytt arbeidssted med godkjenning fra enhetsleder på nåværende arbeidssted. Søknaden kan innvilges hvis arbeidsstedet som skal motta den ferdig utdannede fengselsbetjenten samtykker. Bare tungtveiende grunner kan gi grunnlag for å endre arbeidssted.

Aspiranter kan søke om å bytte arbeidssted i pliktåret. Søknaden må godkjennes av nåværende leder og det nye arbeidsstedet må samtykke. Det kreves tungtveiende grunner for at byttet skal bli godkjent.AI

§ 21

Fritak og utsettelse av plikttjenesten

KRUS avgjør alle søknader om utsettelse eller fritak av plikttjenesten. En kommende pliktårsbetjent tillates ikke å tiltre pliktåret før utdanningen er fullført og bestått i sin helhet.

KRUS bestemmer om man kan få utsettelse eller fritak fra plikttjenesten. Man kan ikke begynne i pliktåret før utdanningen er fullført og bestått i sin helhet.AI

§ 22

Overgang fra plikttjeneste til ordinær tjeneste

En fengselsbetjent i plikttjeneste kan søke ledige stillinger i kriminalomsorgen. Enheter som mottar pliktårsbetjenter skal lyse ut sine ledige faste stillinger innen rimelig tid før pliktårets utløp. Hvis fengselsbetjenten får tilbud om en fast eller midlertidig stilling ved enheten der vedkommende utfører plikttjeneste, kan resterende plikttjeneste gjennomføres i denne stillingen. Hvis en fengselsbetjent i plikttjeneste får tilbud om fast eller midlertidig stilling ved en annen enhet, kan vedkommende først tiltre ny stilling etter gjennomført plikttjeneste. Tiltredelsen kan skje tidligere hvis avgivende enhet samtykker. Plikttjeneste som gjenstår blir overført til ny enhet.

Fengselsbetjenter i plikttjeneste kan søke på ledige stillinger i kriminalomsorgen. Hvis man får jobb ved samme enhet, kan resten av plikttjenesten utføres der. Ved jobb i en annen enhet må plikttjenesten som regel være ferdig før oppstart, med mindre nåværende enhet godkjenner det.AI

Kapittel 7. Plikttjeneste for deltidsaspiranter

§ 23

Organisering av plikttjenesten for deltidsaspiranter

Deltidsaspirantene gjennomfører plikttjenesten samtidig som de tar fengselsbetjentutdanningen. Deltidsaspiranter har plikttjeneste i 40 prosent av stillingen og gjennomfører utdanningen i 60 prosent av stillingen. Utdanningen og plikttjenesten fullføres over en periode på tre år. Plikttjenesten forlenges tilsvarende hvis søknad om redusert stilling innvilges.

Deltidsaspiranter kombinerer plikttjeneste og utdanning til fengselsbetjent. Tiden deles mellom arbeid og studier over tre år. Plikttjenesten blir lengre dersom man får innvilget redusert stilling.AI

§ 24

Endring av tjenestested etter søknad for deltidsaspiranter

Søknad om å endre arbeidssted sendes tjenestevei til KRUS med godkjenning fra enhetsleder på nåværende arbeidssted. KRUS behandler søknaden i dialog med involverte enheter. Søknaden kan innvilges hvis mottagende enhet er godkjent som opplæringsenhet for fengselsbetjentutdanningen og de to enhetene blir enige om en overgangsordning. Bare tungtveiende grunner kan gi grunnlag for å endre arbeidssted.

Deltidsaspiranter kan søke om å bytte arbeidssted. Dette krever godkjenning fra nåværende leder og at det nye stedet er godkjent for utdanningen. Det må foreligge tungtveiende grunner for at søknaden skal bli godkjent.AI

§ 25

Fritak og utsettelse av plikttjeneste for deltidsaspiranter

KRUS mottar alle søknader om utsettelse av plikttjeneste fra deltidsaspiranter. KRUS involverer enheten der deltidsaspiranten er ansatt før vedtak fattes. En deltidsaspirant som søker om utsettelse, må utsette både utdanningen og plikttjenesten.

Søknader om å utsette plikttjeneste for deltidsaspiranter sendes til KRUS. Arbeidsenheten blir hørt før det tas en avgjørelse. Den som får utsettelse av plikttjenesten, må også utsette utdanningen.AI

Kapittel 8. Øvrige bestemmelser og ikrafttredelse

§ 26

Opphør av tjeneste

En fengselsbetjent som har gjennomført utdanning og plikttjeneste fratrer sin stilling uten oppsigelse ved endt plikttjeneste, men har krav på minst en måneds varsel, jf. statsansatteloven § 17.

En fengselsbetjent slutter i stillingen automatisk når plikttjenesten er over. Personen har likevel krav på å få beskjed om dette minst en måned i forveien.AI

Se ogsåStatsansatteloven § 17

§ 27

Beregning av tjenestetid

Beregning av tjenestetid foretas i henhold til reglene i statsansatteloven § 23 og forskrift til statsansatteloven § 9.

Reglene for hvordan man regner ut tjenestetiden for aspiranter i kriminalomsorgen følger statsansatteloven og tilhørende forskrift.AI

Se ogsåStatsansatteloven § 23 Statsansatteloven § 9

§ 28

Arbeid utenfor tjenesten

Aspiranter plikter å følge arbeidsgivers retningslinjer for bierverv.

Aspiranter i kriminalomsorgen må følge arbeidsgivers regler for hva slags ekstraarbeid de kan ha ved siden av jobben.AI

§ 29

Utfyllende bestemmelser

KDI kan fastsette utfyllende bestemmelser til denne forskriften.

KDI har myndighet til å lage utfyllende regler for denne forskriften.AI

§ 30

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. mai 2025. Samtidig oppheves forskrift 26. april 2018 nr. 635 om aspiranter i kriminalomsorgen.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. mai 2025. Samtidig slutter den tidligere forskriften fra 26. april 2018 å være gyldig.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder denne forskriften for?

Åpne § 1

Hvem har ansvaret for å utdanne aspirantene?

Åpne § 2

Hvem har ansvaret for fengselsbetjentutdanningen?

KRUS har ansvaret for den akkrediterte utdanningen for fengselsbetjenter. Høgskolen er delvis underlagt lov om universiteter og høyskoler.

Åpne § 3

Hva er formålet med fengselsbetjentutdanningen?

Åpne § 4

Hvem har ansvaret for rammeplanen for utdanningen?

Åpne § 5

Hvem har ansvaret for opptak til fengselsbetjentutdanningen?

KRUS har ansvaret for å lyse ut og gjennomføre opptaket til utdanningen for fengselsbetjenter. De kan også lage retningslinjer for hvordan opptaksprosessen skal foregå.

Åpne § 6

Hvilke krav stilles til utdanning for å søke utdanningen?

Åpne § 7

Hvordan avgjøres det hvem som kalles inn til opptaksdag?

Åpne § 8