Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse født i 1963 eller senere

forskrift/2024-12-13-3109·17 paragrafer·Sist endret 19. desember 2025·Utforsk grafen
I kraft 2024-12-13Kunngjort 2024-12-13Sist endret ved forskrift/2025-12-19-2730
Hjemmel§ 10Lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse§ 14Lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse
Innhold17 paragrafer

Kapittel 1. Hva forskriften gjelder

§ 1

Hva forskriften gjelder

Forskriften inneholder supplerende regler til kapittel 2 om avtalefestet pensjon for medlemmer født i 1963 eller senere (ny ordning) i lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse.

Denne forskriften inneholder utfyllende regler om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse som er født i 1963 eller senere.AI

Kapittel 2. Nærmere om vilkår som må være oppfylt ved fylte 62 år

§ 2

Krav til ansiennitet og samtidige stillingsandeler

Vilkårene i AFP-loven § 8 første ledd bokstav a og b må være oppfylt samtidig for å gi ansiennitet. Samtidige stillingsandeler i stillinger i AFP-virksomhet skal legges sammen ved vurderingen av om ansiennitetskravet ved fylte 62 år er oppfylt.

For å få ansiennitet må visse vilkår være oppfylt samtidig ved fylte 62 år. Hvis man har flere stillinger i AFP-virksomheter, legges disse sammen når man vurderer om ansiennitetskravet er nådd.AI

Se ogsåLov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 8 første ledd

§ 3

Nærmere om kravet til 7 av de siste 9 årene

Kravet i AFP-loven § 8 om å være arbeidstaker hos en arbeidsgiver med tariffavtale hvor staten er part eller tilsvarende avtale om avtalefestet pensjon (AFP) i minst 7 av de siste 9 årene ved fylte 62 år, skal regnes fra og med dagen arbeidstakeren fyller 53 år og fram til og med dagen før fylte 62 år. Et år regnes som 365 dager. Bare de dagene arbeidstakeren oppfyller ansiennitetsvilkårene, skal medregnes i ansiennitetsperioden.

For å få AFP må man ha vært ansatt hos en arbeidsgiver med tariffavtale eller lignende AFP-avtale i minst 7 av de siste 9 årene før man fyller 62 år. Perioden regnes fra man er 53 år til dagen før man fyller 62 år.AI

Se ogsåLov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 8 første ledd

§ 4

Nærmere om kravet til arbeidsforhold etter AFP-loven § 8

Stillingsandelen i en AFP-virksomhet må i gjennomsnitt utgjøre minst 20 prosent av full stilling. Gjennomsnittlig stillingsandel i kalenderåret må minst utgjøre 20 prosent av full stilling dersom arbeidstakeren arbeider alle månedene i kalenderåret. Arbeider ikke arbeidstakeren i alle årets måneder, kreves minst 20 prosent stilling av full stilling hver arbeidsmåned. Kravet om stillingsandel på 20 prosent av full stilling, kan for sesongarbeidere oppfylles dersom de utfører sesongarbeid i en AFP-virksomhet som på årsbasis minst tilsvarer 20 prosent av en full stilling. Ved vurderingen av arbeidsforholdet skal faktisk arbeidet tid legges til grunn. Dersom arbeidstaker i perioder er forhindret fra å utføre arbeidet på grunn av sykdom eller skade, kan det formelle arbeidsforholdet legges til grunn.

For å oppfylle kravet til arbeidsforhold må stillingsandelen i en AFP-virksomhet i gjennomsnitt være minst 20 prosent av full stilling. Ved vurderingen legges faktisk arbeidstid til grunn, men ved sykdom eller skade kan det formelle arbeidsforholdet brukes.AI

referert av 1 →

§ 5

Nærmere om kravet til hovedarbeidsforhold etter AFP-loven § 8

Ved samtidige stillinger der én stilling er tilknyttet en AFP-virksomhet og en annen stilling ikke, regnes stillingen med høyest faktisk arbeidet tid som hovedarbeidsforhold. Dersom faktisk arbeidet tid i stillingene er den samme, skal stillingen med høyest pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 regnes som hovedarbeidsforholdet.

Regelen forklarer hvordan man bestemmer hvilket arbeidsforhold som er hovedarbeidsforholdet når man har flere stillinger samtidig. Det er enten stillingen med mest arbeidstid eller den med høyest pensjonsgivende inntekt som gjelder.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 3-15 første ledd

§ 6

Permisjon og annet fravær

En arbeidstaker som er fraværende fra stillingen på grunn av permisjon etter lov eller tariffavtale, opptjener ansiennitet i permisjonsperioden. Permisjon som gir pensjonsopptjening i Statens pensjonskasse etter avtale om medregning av permisjon uten lønn og annet midlertidig fravær som pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse (permisjonsavtalen), gir også opptjening av ansiennitet. En arbeidstaker tjener også opp ansiennitet ved fravær på grunn av streik eller lockout. Det samme gjelder fravær på grunn av permittering i fritaksperioden som følger av permitteringslønnsloven. Det er et vilkår for å opptjene ansiennitet etter denne bestemmelsen at arbeidstakeren hadde oppfylt øvrige ansiennitetsvilkår dersom fraværet ikke skjedde.

Bestemmelsen forklarer når man fortsetter å tjene opp ansiennitet selv om man er borte fra jobben. Dette gjelder blant annet ved lovbestemt permisjon, streik, lockout og visse typer permittering.AI

referert av 1 →

§ 7

Nærmere om kravet til at annen inntekt ikke skal overstige inntekten fra AFP-virksomhet

Som pensjonsgivende inntekt etter AFP-loven § 8 første ledd bokstav b fra virksomhet omfattet av AFP regnes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15. Som annen inntekt etter AFP-loven § 8 første ledd bokstav b regnes: a) pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 fra virksomhet som ikke er omfattet av AFP, b) sykepenger knyttet til arbeidsforhold i virksomhet som ikke er omfattet av AFP, c) dagpenger ved permittering mottatt på grunn av bortfall av arbeidsinntekt i en virksomhet som ikke er omfattet av AFP, d) alderspensjon eller tidligpensjon mottatt fra virksomhet, forsikringsselskap, pensjonskasse eller annen pensjonsleverandør, e) kollektiv livrente, f) individuell livrente når premien helt eller delvis er betalt av nåværende eller tidligere arbeidsgiver, g) utbytte og andel av overskudd fra foretak arbeidstakeren har en betydelig eierandel i. Som betydelig eierandel regnes en eierandel som utgjør 20 prosent eller mer og som er eiet direkte eller indirekte av arbeidstakeren, herunder gjennom et foretak som arbeidstakeren har bestemmende innflytelse over. Likt med eierandel som utgjør 20 prosent eller mer, anses eierandel som gir rett til et utbytte på 20 prosent eller mer, eller som gir rett til å stemme for 20 prosent eller mer, h) inntekt, utbytte, konsernbidrag eller overskudd som er betalt til eller på annen måte tilordnet et foretak arbeidstakeren direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse over. Som bestemmende innflytelse regnes innflytelse som arbeidstakeren har når han eller hun direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av aksjene eller andelene i et foretak, har flertallet av stemmene i et foretak, eller har rett til å velge eller avsette et flertall av styrets medlemmer, i) inntekter som nevnt under bokstav a–h fra utlandet.

Se ogsåLov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 8 første leddFolketrygdloven § 3-15 første ledd

§ 8

Ytelser uten motsvarende arbeidsplikt mottatt i perioden fra fylte 59 år til og med dagen før fylte 62 år

Som ytelse uten motsvarende arbeidsplikt som nevnt i AFP-loven § 8 første ledd bokstav c regnes blant annet: a) alderspensjon fra tjenestepensjonsordning, b) fripolise, pensjonskapitalbevis eller pensjonsbevis, c) gavepensjon, d) sluttvederlag, e) fordel som oppstår ved stillingsreduksjon uten tilsvarende reduksjon i pensjonsgivende inntekt med mindre det dreier seg om et generelt seniorpolitisk tiltak. Ved beregning av den årlige verdien av ytelsene, legges det til enhver tid gjeldende grunnbeløpet til grunn. Et år regnes fra fødselsdagen til dagen før den påfølgende fødselsdagen. Som ytelse uten motsvarende arbeidsplikt som nevnt i AFP-loven § 8 første ledd bokstav c regnes blant annet ikke: a) arbeidsavklaringspenger og uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra tjenestepensjonsordning, b) omstillingsstønad og gjenlevendepensjon fra folketrygden, c) utbetalinger fra ektefelles eller samboers tjenestepensjonsordning, d) ytelse utbetalt med hjemmel i dekningsloven §§ 9-3 eller 9-6 eller i medhold av lønnsgarantiloven, e) erstatning etter urettmessig oppsigelse eller avskjed ved dom eller bekreftelse fra arbeidsgiver, f) lønn og annet vederlag til arbeidstaker etter arbeidsgivers oppsigelse eller avskjed, så lenge kompensasjonen ikke overstiger lønnsnivået for stillingen i dens regulære oppsigelsestid.

Bestemmelsen definerer hvilke utbetalinger som regnes som ytelser uten arbeidsplikt i perioden fra man er 59 til 62 år. Den lister opp hva som teller som slike ytelser, og hva som er unntatt.AI

Se ogsåLov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 8 første leddDekningsloven § 9-3 første leddDekningsloven § 9-6

§ 9

Nærmere om vilkåret om å ikke ha mottatt uføretrygd etter fylte 62 år

Tidsrom der uføretrygd ikke er kommet til utbetaling, men vedkommende har hatt rett til å få tilbake uføretrygden etter reglene i folketrygdloven § 12-10 tredje ledd, skal ikke regnes som tidsrom med mottak av uføretrygd etter AFP-loven § 8 tredje ledd. Utbetaling av uføretrygd etter fylte 62 år som følge av etteroppgjør for tidsrom før fylte 62 år, regnes heller ikke som mottak av uføretrygd ved vurdering av vilkåret. En arbeidstaker som har rett til, men som ikke har mottatt uføretrygd etter fylte 62 år, har rett til AFP dersom vedkommende senest ved uttak av pensjonen sier fra seg uføretrygden, med virkning fra og med måneden etter fylte 62 år.

Regelen forklarer hva som regnes som mottak av uføretrygd etter fylte 62 år i forbindelse med AFP. Enkelte typer utbetalinger og perioder teller ikke som mottak av uføretrygd. Man kan få AFP hvis man sier fra seg uføretrygd man har rett til, men ikke har mottatt.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 12-10Lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 8 første ledd

Kapittel 3. Nærmere om vilkår som må være oppfylt på uttakstidspunktet

§ 10

Krav til arbeidsforhold

Stillingsandel som nevnt i AFP-loven § 9 første ledd bokstav a, må på årsbasis utgjøre 20 prosent eller mer av en full stilling de siste tre årene før uttak av AFP eller minimum 20 prosent hver måned. Samtidige stillingsandeler skal legges sammen i de samme periodene. Ved vurderingen av stillingsandel legges faktisk arbeidet tid til grunn. Ved beregning av uker etter AFP-loven § 9 andre ledd, regnes en uke som syv dager. For sesongarbeidere gjelder § 4 andre ledd tilsvarende. Er virksomheten konkurs eller arbeidstakeren oppsagt grunnet virksomhetens eller arbeidsgiverens forhold, anses arbeidstakeren likevel som reell arbeidstaker etter AFP-loven § 9 første ledd bokstav a i den ordinære oppsigelsestiden forutsatt at vedkommende søker om og oppfyller øvrige vilkår for AFP før utløpet av arbeidsforholdets ordinære oppsigelsestid.

For å få AFP må man ha jobbet minst 20 prosent av en full stilling de siste tre årene før uttak, enten på årsbasis eller hver måned. Faktisk arbeidstid legges til grunn, og flere stillinger legges sammen. Man kan regnes som arbeidstaker i oppsigelsestiden ved konkurs eller oppsigelse grunnet arbeidsgivers forhold.AI

Se ogsåLov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 9 første leddForskrift om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse født i 1963 eller senere (ny ordning) § 4

§ 11

Permisjon og annet fravær

§ 6 første og andre ledd gjelder tilsvarende. Det er et vilkår at arbeidstakeren ville fylt vilkårene i AFP-loven § 9 dersom fraværet ikke hadde skjedd.

Reglene om permisjon og annet fravær gjelder også her. Det er et krav at arbeidstakeren ville oppfylt vilkårene i AFP-loven dersom fraværet ikke hadde funnet sted.AI

Se ogsåForskrift om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse født i 1963 eller senere (ny ordning) § 6Lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 9 første ledd

Kapittel 4. Forskjellige bestemmelser

§ 12

Beregningsgrunnlag når uttaket skjer ved 62 år

Dersom AFP tas ut det kalenderåret arbeidstakeren fyller 62 år, skal pensjonen beregnes etter AFP-loven § 10 på grunnlag av inntekten til og med det kalenderåret vedkommende fylte 60 år. Grunnlaget for det kalenderåret vedkommende fylte 61 år, skal gis virkning for pensjonen fra januar året etter at formues- og inntektsskatt er fastsatt. Grunnlaget skal oppjusteres i samsvar med lønnsveksten fra inntektsåret fram til virkningstidspunktet. Årlig pensjon økes deretter med 4,21 prosent av det oppjusterte grunnlaget, dividert med delingstallet etter folketrygdloven § 20-13 som gjelder på virkningspunktet for økningen.

Hvis AFP tas ut i det året man fyller 62 år, beregnes pensjonen først ut fra inntekten frem til det året man fylte 60 år. Inntekten fra det året man fyller 61 år blir lagt til i pensjonen senere, når skatten er fastsatt.AI

Se ogsåLov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 10Folketrygdloven § 20-13

§ 13

Grunnlag for beregning av AFP

Grunnlaget for AFP etter AFP-loven § 10 svarer til den inntekten mv. det beregnes opptjening av etter folketrygdloven kapittel 20, likevel begrenset til og med det kalenderåret arbeidstakeren fylte 61 år. For år før 2010 fastsettes grunnlaget ut fra den inntekten mv. det beregnes opptjening av etter folketrygdloven § 20-21 med tilhørende forskrifter. For år fra og med 2010 fastsettes grunnlaget ut fra den inntekten mv. det beregnes opptjening av etter folketrygdloven § 20-5, § 20-6, § 20-7, § 20-7a og § 20-8 med tilhørende forskrifter.

Grunnlaget for beregning av AFP er basert på inntekten som gir opptjening i folketrygden. Denne opptjeningen begrenses til og med det året arbeidstakeren fyller 61 år.AI

Se ogsåLov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 10Folketrygdloven § 20-21Folketrygdloven § 20-5Folketrygdloven § 20-6

§ 14

Saksbehandlingsregler

Statens pensjonskasse har ansvar for administreringen av ordningen med gjensidig medregning av AFP for årskullene 1963 til 1965 som følger av AFP-lovens § 7 andre ledd og § 9 fjerde ledd. Søknader om AFP settes fram for Statens pensjonskasse, som skal fatte vedtak, beregne og utbetale pensjonen.

Statens pensjonskasse administrerer ordningen med gjensidig medregning av AFP for årskullene 1963 til 1965. De behandler søknader, fatter vedtak og står for beregning og utbetaling av pensjonen.AI

Se ogsåLov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 7Lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 9 første ledd

§ 15

Særskilte tilfeller

Selv om arbeidstakeren ikke oppfyller vilkår som nevnt i AFP-loven § 8 og § 9, kan vedkommende likevel få rett til AFP dersom særlige grunner foreligger. Unntaket gjelder krav som er framsatt til og med 31. desember 2026.

Noen kan få rett til AFP selv om de ikke oppfyller de vanlige vilkårene, dersom det foreligger særlige grunner. Dette unntaket gjelder for krav framsatt til og med 31. desember 2026.AI

Se ogsåLov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 8 første leddLov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 9 første ledd

§ 16

Overgangsordning

Ansatte i virksomhet med offentlig tjenestepensjonsordning der virksomheten har ansatte med særaldersgrense og virksomheten ikke er omfattet av privat AFP-ordning eller AFP som tidligpensjonsordning, kan ved virksomhetens tilslutning til AFP-ordningen få medregnet tidligere tjenestetid i virksomheten i vurderingen av kvalifikasjonskravene. Overgangsordningen gjelder fram til og med 30. juni 2026.

Ansatte i virksomheter med offentlig tjenestepensjon og særaldersgrense kan få medregnet tidligere tjenestetid for å oppfylle kravene til AFP. Dette gjelder dersom virksomheten ikke har privat AFP eller AFP som tidligpensjonsordning. Ordningen gjelder frem til og med 30. juni 2026.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 19. desember 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2025 nr. 2730.
§ 17

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.

Denne forskriften gjelder fra og med nå.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften inneholder utfyllende regler om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse som er født i 1963 eller senere.

Åpne § 1
Hva skjer hvis jeg har flere stillinger i AFP-virksomheter når ansienniteten skal vurderes?

For å få ansiennitet må visse vilkår være oppfylt samtidig ved fylte 62 år. Hvis man har flere stillinger i AFP-virksomheter, legges disse sammen når man vurderer om ansiennitetskravet er nådd.

Åpne § 2
Hvor lenge må jeg ha jobbet hos en AFP-arbeidsgiver for å oppfylle kravet?

For å få AFP må man ha vært ansatt hos en arbeidsgiver med tariffavtale eller lignende AFP-avtale i minst 7 av de siste 9 årene før man fyller 62 år. Perioden regnes fra man er 53 år til dagen før man fyller 62 år.

Åpne § 3
Hvor stor må stillingsandelen være i en AFP-virksomhet?

For å oppfylle kravet til arbeidsforhold må stillingsandelen i en AFP-virksomhet i gjennomsnitt være minst 20 prosent av full stilling. Ved vurderingen legges faktisk arbeidstid til grunn, men ved sykdom eller skade kan det formelle arbeidsforholdet brukes.

Åpne § 4
Hva skjer hvis jeg har to jobber der bare den ene har AFP?

Regelen forklarer hvordan man bestemmer hvilket arbeidsforhold som er hovedarbeidsforholdet når man har flere stillinger samtidig. Det er enten stillingen med mest arbeidstid eller den med høyest pensjonsgivende inntekt som gjelder.

Åpne § 5
Tjener jeg opp ansiennitet hvis jeg er i lovbestemt permisjon?

Bestemmelsen forklarer når man fortsetter å tjene opp ansiennitet selv om man er borte fra jobben. Dette gjelder blant annet ved lovbestemt permisjon, streik, lockout og visse typer permittering.

Åpne § 6
Hva regnes som ytelser uten arbeidsplikt mellom 59 og 62 år?

Bestemmelsen definerer hvilke utbetalinger som regnes som ytelser uten arbeidsplikt i perioden fra man er 59 til 62 år. Den lister opp hva som teller som slike ytelser, og hva som er unntatt.

Åpne § 8
Hva skjer hvis jeg har fått utbetalt uføretrygd som gjelder for tiden før jeg var 62 år?

Regelen forklarer hva som regnes som mottak av uføretrygd etter fylte 62 år i forbindelse med AFP. Enkelte typer utbetalinger og perioder teller ikke som mottak av uføretrygd. Man kan få AFP hvis man sier fra seg uføretrygd man har rett til, men ikke har mottatt.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025