Hopp til innhold
Forskrift
Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om behandling av næringsmidler med ioniserende stråling

forskrift/2001-03-20-504·16 paragrafer·Sist endret 12. desember 2022·Utforsk grafen
I kraft 2001-05-01Kunngjort 2001-05-22Sist endret ved forskrift/2022-12-12-2161
HjemmelMyndighetsfordeling etter matlovenDeleg. til Mattilsynet etter matloven§ 12Matloven§ 16Matloven§ 33Matloven§ 36Matloven
Innhold16 paragrafer
§ 1

Omfang

Denne forskriften gjelder for produksjon, omsetning og import mv. av næringsmidler og næringsmiddelingredienser, heretter kalt næringsmidler, behandlet med ioniserende stråling. Forskriften gjelder ikke for: 1) næringsmidler som utsettes for ioniserende stråling fra måle- og kontrollutstyr, når den absorberte stråledosen ikke overstiger 0,01 Gy for måle- og kontrollutstyr som anvender nøytroner eller 0,5 Gy for annet måle- og kontrollutstyr, ved et maksimalt strålingsenerginivå på 10 MeV når det gjelder røntgenstråler, 14 MeV når det gjelder nøytroner og 5 MeV i andre tilfeller. 2) næringsmidler behandlet med ioniserende stråling, som tilberedes til pasienter under medisinsk tilsyn med behov for sterile dietter.

Denne forskriften gjelder for matvarer som er behandlet med ioniserende stråling i forbindelse med produksjon, salg og import. Reglene gjelder ikke for mat som utsettes for stråling fra måleutstyr under visse grenser, eller mat til pasienter som trenger sterile dietter.AI

Endret 6. februar 2004 · i kraft 15. januar 2004
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 268.
§ 2

Behandling med ioniserende stråling

Kun næringsmidler oppført i vedlegg I til denne forskrift, kan behandles med ioniserende stråling. Næringsmidler behandlet med ioniserende stråling, skal merkes i samsvar med forskrift av 21. desember 1993 nr. 1385 om merking m.v. av næringsmidler.

Bare matvarer som står på en bestemt liste kan behandles med ioniserende stråling. Slik behandlet mat skal merkes etter gjeldende regler for merking av næringsmidler.AI

§ 3

Vilkår

Næringsmidler skal ha egnet kvalitet på det tidspunkt de behandles med ioniserende stråling. Næringsmidler kan bare behandles med ioniserende stråling dersom: 1) det er et rimelig teknologisk behov, 2) det ikke utgjør noen helserisiko og foretas i samsvar med bestemmelsene, 3) det er til fordel for forbrukeren, 4) det ikke er til erstatning for god hygienisk praksis, god produksjonspraksis eller god landbrukspraksis. Behandling av næringsmidler med ioniserende stråling skal ikke anvendes sammen med en kjemisk behandling som tjener samme formål som behandlingen med ioniserende stråling.

Matvarer som skal behandles med ioniserende stråling må ha god kvalitet. Slik behandling er kun lov når det er et teknologisk behov, trygt for helsen, til fordel for forbrukeren og ikke erstatter god hygiene eller produksjonspraksis.AI

§ 4

Siktemål

Behandling av næringsmidler med ioniserende stråling kan bare ta sikte på: 1) å redusere forekomsten av næringsmiddelbårne sykdommer ved å ødelegge sykdomsfremkallende organismer, 2) å redusere bedervelse av næringsmidler ved å forsinke eller stanse forråtnelsesprosesser og ødelegge bedervelsesorganismer, 3) å redusere tap av næringsmidler på grunn av for tidlig modning, vekst eller spiring, 4) å bekjempe organismer i næringsmidler som er skadelige for planter eller planteprodukter.

Bestemmelsen fastslår hvilke formål man kan bruke ioniserende stråling til når man behandler matvarer. Det er kun tillatt å bruke stråling for å hindre sykdom, stoppe forråtnelse, forhindre for tidlig modning eller bekjempe skadelige organismer.AI

§ 5

Strålingskilder

Næringsmidler kan bare behandles med følgende former for ioniserende stråling: 1) gammastråler fra de radioaktive isotoper kobolt-60 og cesium-137, 2) røntgenstråler fra anlegg med nominell energi (maksimal kvanteenergi) på 5 MeV eller mindre, 3) elektronstråler fra anlegg med en nominell energi (maksimal kvanteenergi) på 10 MeV eller mindre. Behandling av næringsmidler med ioniserende stråling skal skje i samsvar med den internasjonale kode for drift av bestrålingsanlegg til behandling av næringsmidler anbefalt av FAO/WHOs Felles Codex Alimentarius Kommisjon, jf. FAO/WHO/CAC Bind XV 1. utgave.

Regelen bestemmer hvilke typer stråling som er lovlige å bruke når man behandler matvarer. Behandlingen må følge en spesifikk internasjonal kode for drift av slike anlegg.AI

§ 6

Strålingsdoser

Den samlede gjennomsnittlige absorberte strålingsdose skal beregnes som fastsatt i vedlegg II til denne forskrift, og skal ikke overstige de grenseverdier som er fastsatt i vedlegg I til denne forskrift. Den maksimale strålingsdose for næringsmidler kan gis i deldoser, men må samlet ikke overstige de grenseverdier som er fastsatt i vedlegg I til denne forskrift.

Det er fastsatt grenser for hvor mye stråling matvarer kan utsettes for. Den samlede strålingsdosen skal beregnes etter bestemte regler og må ikke overstige disse grenseverdiene.AI

§ 7

Godkjenning av anlegg

Anlegg som behandler næringsmidler med ioniserende stråling, skal være godkjent av Mattilsynet. Godkjente anlegg skal tildeles et registreringsnummer. For å bli godkjent skal anlegget oppfylle de krav som er fastsatt i denne forskriften, og være godkjent av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i medhold av strålevernlovgivningen. Anlegg for behandling av næringsmidler med ioniserende stråling skal oppfylle kravene i den internasjonale kode for drift av bestrålingsanlegg til behandling av næringsmidler anbefalt av FAO/WHOs Felles Codex Alimentarius Kommisjon, jf. FAO/WHO/CAC Bind XV 1. utgave. Det skal utpekes en person som er ansvarlig for at alle de betingelser som skal oppfylles for å kunne anvende denne fremgangsmåten, overholdes. Dersom tilsynsmyndigheten påviser en klar mangel i forhold til godkjenningskravene eller møter hindringer for en tilstrekkelig kontroll, kan den midlertidig stoppe virksomheten. Dersom påviste mangler ikke rettes etter den fristen som er satt av tilsynsmyndigheten, skal Mattilsynet trekke tilbake godkjenningen.

Anlegg som behandler mat med ioniserende stråling må være godkjent av Mattilsynet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Anlegget må følge bestemte krav og ha en ansvarlig person. Ved alvorlige mangler kan virksomheten stanses eller godkjenningen trekkes tilbake.AI

Endret 6. februar 2004 · i kraft 15. januar 2004
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 jan 2004 nr. 268, 20 des 2018 nr. 2193 (i kraft 1 jan 2019).
§ 8

Plikt til å føre register

Ansvarlig for anlegg som er godkjent for behandling av næringsmidler med ioniserende stråling, skal for hver ioniserende strålingskilde føre et register som inneholder følgende opplysninger for hvert behandlet parti næringsmidler: 1) Arten og mengden av de bestrålte næringsmidlene. 2) Partiets nummer. 3) Hvem som har bestilt behandlingen med ioniserende stråling. 4) Mottakeren av de bestrålte næringsmidlene. 5) Dato for behandlingen med ioniserende stråling. 6) Emballasjematerialer benyttet under behandlingen med ioniserende stråling. 7) Data til kontroll av behandlingen med ioniserende stråling i samsvar med vedlegg II til denne forskrift, resultatene av de utførte dosemålinger med nærmere angivelse av spesielt de øvre og nedre grenseverdier for den absorberte dose, samt typen av ioniserende stråling. 8) Henvisning til de innledende dosevalideringsmålinger. Registre som angitt i første ledd, skal oppbevares i minst fem år.

Ansvarlige for anlegg som behandler mat med ioniserende stråling, må føre et register over hvert behandlet parti. Registeret skal inneholde detaljer om maten, behandlingen og hvem som er involvert. Opplysningene må lagres i minst fem år.AI

referert av 1 →

§ 9

Import fra tredjeland

Næringsmidler behandlet med ioniserende stråling, kan bare importeres fra tredjeland dersom: 1) de oppfyller de bestemmelser som gjelder for slike næringsmidler, 2) de ledsages av dokumenter som inneholder navn og adresse på de anlegg der behandlingen med ioniserende stråling har funnet sted, samt de opplysninger som kreves i § 8, 3) de er behandlet på et bestrålingsanlegg som er godkjent av Fellesskapet, og som er oppført på den offisielle listen over godkjente bestrålingsanlegg i vedlegg III i denne forskriften.

Matvarer som er behandlet med ioniserende stråling kan kun importeres fra land utenfor EU/EØS dersom de følger bestemte regler. De må være behandlet ved et godkjent anlegg og ha riktig dokumentasjon.AI

Endret 13. desember 2022 · i kraft 12. desember 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 des 2022 nr. 2161.

Se ogsåForskrift om behandling av næringsmidler med ioniserende stråling § 8

§ 10

Emballasjematerialer

Materialer som anvendes til emballasje for næringsmidler som skal behandles med ioniserende stråling, skal være egnet til formålet.

Emballasjen som brukes til matvarer som skal behandles med ioniserende stråling, må være egnet til dette formålet.AI

§ 10a

Merking av bestrålte næringsmidler som er beregnet for omsetning til forbruker eller storhusholdning

Bestrålte næringsmidler som er beregnet for omsetning til forbruker eller storhusholdning, skal i tilknytning til varebetegnelsen merkes med betegnelsen «bestrålt» eller «behandlet med ioniserende stråling». For næringsmidler som inneholder bestrålte ingredienser, skal opplysningen i første ledd gis i tilknytning til den aktuelle ingrediensen i ingredienslisten. For bestrålte næringsmidler som ved omsetning ikke er ferdigpakket, skal opplysningen i første ledd gis på skilt, oppslag e.l. ved salgsstedet. For næringsmidler som ved omsetning ikke er ferdigpakket og som inneholder bestrålte ingredienser, skal opplysningen i første ledd gis sammen med varebetegnelsen på den aktuelle ingrediensen. Tredje ledd gjelder tilsvarende. Dersom en bestrålt ingrediens inngår i en sammensatt ingrediens, skal opplysningen gis selv om den sammensatte ingrediensen utgjør mindre enn 25 prosent av det ferdige produktet.

Matvarer som er bestrålt skal merkes med ordet «bestrålt» eller «behandlet med ioniserende stråling». Dette gjelder både for hele produkter og for ingredienser i en ingrediensliste, uavhengig av om varen er pakket eller selges løst.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 nov 2014 nr. 1495 (i kraft 13 des 2014).

referert av 1 →

§ 10b

Merking av bestrålte næringsmidler som ikke er beregnet for omsetning til forbruker eller storhusholdning

Bestrålte næringsmidler og bestrålte ingredienser som ikke er beregnet for omsetning til forbruker eller storhusholdning, skal merkes som bestemt i § 10a første ledd. I tillegg skal navn og adresse på bestrålingsanlegget eller dets registreringsnummer angis. Opplysninger om at bestråling har funnet sted, skal dessuten alltid angis i de dokumentene som følger eller vedrører næringsmidlet eller ingrediensen.

Matvarer og ingredienser som er bestrålt, men ikke selges direkte til forbrukere eller storhusholdninger, skal merkes spesielt. Merkingen skal inkludere informasjon om bestrålingsanlegget. Informasjon om bestrålingen skal også stå i dokumentene som følger matvaren.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 nov 2014 nr. 1495 (i kraft 13 des 2014).

Se ogsåForskrift om behandling av næringsmidler med ioniserende stråling § 10a

§ 11

Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften.

Mattilsynet har ansvaret for å kontrollere at reglene om behandling av mat med stråling blir fulgt. De kan også ta formelle avgjørelser for å sikre at reglene gjennomføres.AI

Endret 6. februar 2004 · i kraft 15. januar 2004
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 268.
§ 12

Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

Mattilsynet kan i spesielle tilfeller gi unntak fra reglene i denne forskriften. Dette kan skje så lenge unntaket ikke bryter med Norges internasjonale avtaler, som EØS-avtalen.AI

Endret 6. februar 2004 · i kraft 15. januar 2004
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 268.
§ 13

Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven § 28

Det er straffbart å bryte reglene i denne forskriften, eller beslutninger som er gjort med hjemmel i den. Dette gjelder både hvis bruddet er gjort med vilje eller ved uaktsomhet.AI

Endret 6. februar 2004 · i kraft 15. januar 2004
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 jan 2004 nr. 268.

Se ogsåMatloven § 28

§ 14

Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. mai 2001.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. mai 2001.AI

Vedlegg

Vedlegg I. Næringsmidler som tillates behandlet med ioniserende stråling

Næringsmiddel eller næringsmiddelgruppe Maksimalt tillatt strålingsdose Tørkede aromatiske urter, krydder og vegetabilske smaksgivere 10 kGy

Vedlegg II

1. Dosimetri Den samlede gjennomsnittlige absorberte dose Ved bestemmelse av om næringsmidler som er behandlet med en samlet gjennomsnittlig dose på 10 kGy eller mindre egner seg til folkemat, kan det gås ut fra at alle strålingsfremkalte kjemiske virkninger i dette doseområdet er proporsjonale med dosen. Den samlede gjennomsnittlige dose, Ƌ er definert ved følgende integral over varens samlede volum: • Ƌ = 1 / M ∫ p (x,y,z) d (x,y,z) dV der M = den behandlede prøvens totale masse p = den lokale tetthet ved punktet (x,y,z) d = den lokale absorberte dose ved punktet (x,y,z) dV = dx dy dz, den infinitesimale volumelementet som i virkelige tilfeller representeres av delvolumene. Den samlede gjennomsnittlige absorberte dose kan bestemmes direkte for homogene produkter og for varer i løs vekt med homogen tetthet ved å fordele et passende antall dosemålere på vilkårlige strategiske steder i hele varens volum. På grunnlag av den slik fastslåtte dosefordeling kan det beregnes et gjennomsnitt, som er den samlede gjennomsnittlige absorberte dose. Dersom dosefordelingskurvens form gjennom varen er fastsatt, kjennes også minimums- og maksimumsdosenes posisjon. Ved måling av dosefordelingen i disse to posisjoner i en serie prøver kan det foretas et estimat over den samlede gjennomsnittlige dose. I visse tilfeller vil middelverdien av den gjennomsnittlige minimumsdose (Ƌmin) og maksimumsdose (Ƌmax) gi et godt estimat over den samlede gjennomsnittlige dose. I disse tilfeller blir således • den samlede gjennomsnittlige dose ≈ (Ƌmax + Ƌmin) / 2 Forholdet Ƌmax / Ƌmin skal ikke overstige 3. 2. Prosedyrer2.1. Før rutinebestråling av en gitt type næringsmidler påbegynnes ved et bestrålingsanlegg, skal minimums- og maksimumsdosenes posisjon fastslås ved hjelp av dosemålinger i hele varens volum. Disse valideringsmålingene skal utføres et passende antall ganger (for eksempel 3-5), slik at det tas hensyn til variasjoner i varens tetthet og geometri. 2.2. Målingene skal gjentas ved enhver endring av varen, dens geometri eller bestrålingsforholdene. 2.3. Under bestrålingen skal det foretas rutinemessige dosemålinger for å kontrollere at dosegrensene ikke overskrides. Målingene skal utføres ved å anbringe dosimetre i minimums- eller maksimumsposisjonen, eller i en referanseposisjon. Dosen i referanseposisjonen skal knyttes kvantitativt til maksimums- og minimumsdosen. Referanseposisjonen skal plasseres i et passende punkt i eller på varen, hvor dosevariasjonene er lave. 2.4. Det skal foretas rutinemessig dosemåling av hvert enkelt parti og med passende intervaller under behandlingen. 2.5. Ved bestråling av en løpende strøm av uemballerte varer kan minimums- og maksimumsdosenes posisjon ikke fastslås. I stedet kan disses verdier bestemmes ved hjelp av stikkprøvemålinger i vilkårlige punkter. 2.6. Dosemålingene foretas ved hjelp av anerkjente dosimetrisystemer, og målingene skal kunne henføres til grunnleggende normer. 2.7. Under bestrålingen skal det føres kontroll med de relevante anleggsparametre, og disse skal registreres løpende. For så vidt angår de radioaktive isotoper omfatter disse parametre produktets fremføringshastighet og den tid det tilbringer i bestrålingssonen, samt positiv indikasjon av at strålingskilden befinner seg i den riktige posisjon. For partikkelakselleratoren omfatter disse parametre produktets fremføringshastighet, samt anleggets energinivå, elektronstrøm og scanningsbredde.

Vedlegg III Liste over strålingsanlegg i tredjeland som er godkjent av Unionen

Vedlegg III Liste over strålingsanlegg i tredjeland som er godkjent av UnionenReferansenr.: EU-AIF 01-2002 • HEPRO Cape (Pty) Ltd 6 Ferrule Avenue Montague Gardens Milnerton 7441 Western Cape Republikken Sør-Afrika Telefonnr.: (27-21) 551 24 40 Telefaksnr.: (27-21) 551 17 66 Referansenr.: EU-AIF 02-2002 • GAMMASTER South Africa (Pty) Ltd. PO Box 3219 5 Waterpas Street Isando Extension 3 Kempton Park 1620 Johannesburg Republikken Sør-Afrika Telefonnr.: (27-11) 974 88 51 Telefaksnr.: (27-11) 974 89 86 Referansenr.: EU-AIF 03-2002 • GAMWAVE (Pty) Ltd. PO Box 26406 Isipingo Beach Durban 4115 Kwazulu-Natal Republikken Sør-Afrika Telefonnr.: (27-31) 902 88 90 Telefaksnr.: (27-31) 912 17 04 Referansenr.: EU-AIF 05-2004 • GAMMA-PAK AS Yünsa Yolu N: 4 OSB Cerkezköy/TEKIRDAG TR-59500 Tyrkia Telefonnr.: (90-282) 726 57 90 Telefaksnr.: (90-282) 726 51 78 Referansenr.: EU-AIF 06-2004 • STUDER AGG WERK HARD Hogenweidstrasse 2 Däniken CH-4658 Sveits Telefonnr.: (41-062) 288 90 60 Telefaksnr.: (41-062) 288 90 70 Referansenr.: EU-AIF 07-2006 • THAI IRRADIATION CENTER Thailand Institute of Nuclear Technology (Public Organisation) 37 Moo 3, TECHNOPOLIS Klong 5, Klong Luang Pathumthani 12120 Thailand Telefonnr.: (662) 577 4167 til 71 Telefaksnr.: (662) 577 1945 Referansenr.: EU-AIF 08-2006 • Synergy Health (Thailand) Ltd. 700/465 Amata Nakorn Industrial Moo 7, Tambon Donhuaroh Amphur Muang Chonburi 20000 Thailand Telefonnr.: (66) (0) 38 458431 til 3 og (66) (0) 38 450092 til 3 Telefaksnr.: (66) (0) 38 458435 og (66) (0) 38 717146 Referansenr.: EU-AIF 09-2010 • Board of Radiation and Isotope Technology Department of Atomic Energy BRIT/BARC Vashi Complex Sector 20, Vashi Navi Mumbai – 400 705 (Maharashtra) India Telefonnr.: +91 2227840000/+91 2227887000 Telefaksnr.: +91 2227840005 E-post: [email protected]/[email protected] Referansenr.: EU-AIF 10-2010 • Board of Radiation and Isotope Technology ISOMED Bhabha Atomic Research Centre South Site Gate, Refinery Road Next to TATA Power Station, Trombay Mumbai – 400 085 (Maharashtra) India Telefonnr.: +91 2225595684/+91 2225594751 Telefaksnr.: +91 2225505338 E-post: [email protected]/[email protected] Referansenr.: EU-AIF 11-2010 • Microtrol Sterilisation Services Pvt. Ltd. Plot No 14 Bommasandra- Jigani Link Road Industrial Area KIADB, Off Hosur Road Hennagarra Post Bengalooru – 562 106 (Karnataka) India Telefonnr.: +91 8110653932/+91 8110414030 Telefaksnr.: +91 8110414031 E-post: [email protected] Referansenr.: EU-AIF 12-2021 • Synergy Health Moray Road Elgin Industrial Estate Swindon SN2 8XS Det sameinte kongeriket Telefonnr.: +44 (0) 1793-601004 E-post: [email protected]

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva slags matvarer gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften gjelder for matvarer som er behandlet med ioniserende stråling i forbindelse med produksjon, salg og import. Reglene gjelder ikke for mat som utsettes for stråling fra måleutstyr under visse grenser, eller mat til pasienter som trenger sterile dietter.

Åpne § 1
Kan alle typer mat behandles med ioniserende stråling?

Bare matvarer som står på en bestemt liste kan behandles med ioniserende stråling. Slik behandlet mat skal merkes etter gjeldende regler for merking av næringsmidler.

Åpne § 2
Hvilken kvalitet må maten ha før den strålebehandles?

Matvarer som skal behandles med ioniserende stråling må ha god kvalitet. Slik behandling er kun lov når det er et teknologisk behov, trygt for helsen, til fordel for forbrukeren og ikke erstatter god hygiene eller produksjonspraksis.

Åpne § 3
Hva kan ioniserende stråling brukes til i matvarer?

Bestemmelsen fastslår hvilke formål man kan bruke ioniserende stråling til når man behandler matvarer. Det er kun tillatt å bruke stråling for å hindre sykdom, stoppe forråtnelse, forhindre for tidlig modning eller bekjempe skadelige organismer.

Åpne § 4
Hvilke typer stråling kan brukes på matvarer?

Regelen bestemmer hvilke typer stråling som er lovlige å bruke når man behandler matvarer. Behandlingen må følge en spesifikk internasjonal kode for drift av slike anlegg.

Åpne § 5
Finnes det grenser for hvor mye stråling mat kan få?

Det er fastsatt grenser for hvor mye stråling matvarer kan utsettes for. Den samlede strålingsdosen skal beregnes etter bestemte regler og må ikke overstige disse grenseverdiene.

Åpne § 6
Hvem må godkjenne anlegg som behandler mat med ioniserende stråling?

Anlegg som behandler mat med ioniserende stråling må være godkjent av Mattilsynet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Anlegget må følge bestemte krav og ha en ansvarlig person. Ved alvorlige mangler kan virksomheten stanses eller godkjenningen trekkes tilbake.

Åpne § 7
Hva skal stå i registeret for mat som er behandlet med stråling?

Ansvarlige for anlegg som behandler mat med ioniserende stråling, må føre et register over hvert behandlet parti. Registeret skal inneholde detaljer om maten, behandlingen og hvem som er involvert. Opplysningene må lagres i minst fem år.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2022

  2. 2004

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.