Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift om behandling av personopplysninger og deling av taushetsbelagte opplysninger etter lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold

forskrift/2026-08-19-1644·7 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2026-08-19Kunngjort 2026-08-20

Behandling av personopplysninger

Når det er nødvendig for å gjennomføre oppgaver beskrevet i lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold § 3, kan følgende offentlige organer behandle personopplysninger: a) Arbeids- og velferdsdirektoratet b) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet c) Helsedirektoratet d) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet e) Politidirektoratet f) Utdanningsdirektoratet g) Utenrikstjenesten h) Utlendingsdirektoratet. Første ledd gjelder også for underliggende organer til de nevnte offentlige organene dersom de har fått delegert oppgaver beskrevet i loven § 3.

Regelen sier hvilke offentlige etater som kan behandle personopplysninger for å utføre oppgaver mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Dette gjelder også underliggende organer som har fått delegert slike oppgaver.AI

Se ogsåLov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold § 3referert av 4 →

Deling av taushetsbelagte opplysninger

Når det er nødvendig for å løse oppgaver som nevnt i § 1 første ledd, kan offentlige organer nevnt i samme bestemmelse dele opplysninger med hverandre uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Når det er adgang til å dele opplysninger etter første ledd, kan offentlige organer nevnt i § 1 også dele opplysninger med: a) Arbeids- og velferdsetaten b) Barne-, ungdoms- og familieetaten c) politiet d) grunnskoler e) videregående skoler f) voksenopplæringssentre g) de kommunene som til enhver tid driver det nasjonale bo- og støttetilbudet h) kommunal helse- og omsorgstjeneste i) barneverntjenesten j) krisesentre k) familievernkontorer l) kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen m) spesialisthelsetjenesten n) flyktningetjenesten o) Utlendingsnemnda. Ved vurderingen av hva som er nødvendig etter andre ledd, skal det foretas en forholdsmessighetsvurdering, der det blant annet skal legges vekt på formålet med delingen, alvorlighetsgraden i saken og konsekvensene for den opplysningene gjelder.

Regelen lar offentlige organer dele opplysninger seg imellom, uten hinder av taushetsplikt, når det er nødvendig for å bekjempe negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Opplysninger kan også deles med en rekke navngitte etater, skoler og tjenester. Det skal alltid vurderes hvor forholdsmessig delingen er.AI

Se ogsåForskrift om behandling av personopplysninger og deling av taushetsbelagte opplysninger etter lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold § 1

Opplysninger som kan behandles

Når vilkårene i § 1 første ledd er oppfylt, kan det behandles opplysninger om følgende forhold: a) navn og adresse b) kjønn, sivilstatus, fødselsdato og fødested c) fødselsnummer eller annet identifikasjonsnummer d) statsborgerskap og opprinnelsesland e) oppholdsgrunnlag og oppholdsstatus f) reisedokumenter g) arbeidsforhold h) økonomiske forhold i) trygder og andre stønader og ytelser j) funksjonsnedsettelser k) livssyn l) kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk m) familierelasjoner og andre nære relasjoner n) iverksatte og anbefalte sikkerhetstiltak o) om det foreligger en tidligere eller pågående barnevernssak p) at noen har blitt, kan ha blitt eller står i fare for å bli utsatt for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold og informasjon relatert til dette forholdet. På samme vilkår som etter første ledd, kan det også deles følgende personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10: a) etnisk opprinnelse b) religion c) helseopplysninger d) seksuelle forhold e) seksuell orientering f) straffedommer og lovovertredelser.

Bestemmelsen lister opp hvilke opplysninger som kan behandles når det er mistanke om negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold, blant annet personalia, familierelasjoner, sikkerhetstiltak og sensitive opplysninger som etnisitet, religion og helse.AI

Se ogsåForskrift om behandling av personopplysninger og deling av taushetsbelagte opplysninger etter lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold § 1

Innhenting av personopplysninger

Personopplysninger kan innhentes uten medvirkning fra personen som ber om bistand dersom avvergingsplikten i straffeloven § 196 eller meldeplikten til barnevernet etter barnevernsloven § 13-2 eller tilsvarende i annen særlovgivning gjør seg gjeldende. Så langt det er praktisk mulig, skal barn motta alderstilpasset informasjon om hvordan innsamlede opplysninger vil bli brukt og delt.

Opplysninger kan hentes inn uten samtykke fra den som ber om hjelp, dersom avvergingsplikten eller meldeplikten til barnevernet gjør seg gjeldende. Barn skal så langt det er mulig få alderstilpasset informasjon om hvordan opplysningene brukes og deles.AI

Se ogsåStraffeloven § 196 første leddBarnevernsloven § 13-2referert av 1 →

Behandlingsansvar

Offentlige organer nevnt i § 1 er behandlingsansvarlige for egen behandling av personopplysninger etter denne forskriften. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har behandlingsansvar for opplysninger registrert i statistikkløsningen som benyttes av det nasjonale tverretatlige kompetanseteamet i lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold § 3 første ledd bokstav a. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har behandlingsansvar for opplysninger registrert i statistikkløsningen som benyttes av rådgiverne med kompetanse på negativ sosial kontroll og æresmotivert vold og spesialutsendingene for integreringssaker i lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold § 3 første ledd bokstav b og c.

Bestemmelsen sier hvilket offentlig organ som er ansvarlig for personopplysninger registrert i statistikkløsningene som brukes av kompetanseteamet og rådgiverne mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.AI

Se ogsåForskrift om behandling av personopplysninger og deling av taushetsbelagte opplysninger etter lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold § 1Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold § 3

Lagringstid

Personopplysninger som samles inn i medhold av forskriften, skal arkiveres i samsvar med regelverk om dette som de behandlingsansvarlige etter § 4 er underlagt. Ved behandling av personopplysninger som ikke er underlagt annet regelverk som nevnt i første ledd, skal opplysningene slettes når de ikke lenger er nødvendige for å løse oppgaver som nevnt i forskriften § 1 og senest innen tre år. Dersom opplysningene fortsatt er nødvendige for formålet med registreringen, kan den behandlingsansvarlige beslutte fortsatt registrering for inntil 3 år av gangen.

Personopplysninger som samles inn skal arkiveres etter reglene den ansvarlige er underlagt. Ellers skal opplysningene slettes når de ikke lenger trengs, og senest innen tre år, men fortsatt nødvendig bruk kan forlenges med inntil tre år av gangen.AI

Se ogsåForskrift om behandling av personopplysninger og deling av taushetsbelagte opplysninger etter lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold § 4Forskrift om behandling av personopplysninger og deling av taushetsbelagte opplysninger etter lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold § 1

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.

Bestemmelsen sier at forskriften gjelder fra det tidspunktet den blir fastsatt, uten noen overgangsperiode.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke offentlige etater kan behandle personopplysninger etter denne regelen?

Regelen sier hvilke offentlige etater som kan behandle personopplysninger for å utføre oppgaver mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Dette gjelder også underliggende organer som har fått delegert slike oppgaver.

Åpne § 1
Kan det offentlige dele taushetsbelagte opplysninger om meg med andre etater?

Regelen lar offentlige organer dele opplysninger seg imellom, uten hinder av taushetsplikt, når det er nødvendig for å bekjempe negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Opplysninger kan også deles med en rekke navngitte etater, skoler og tjenester. Det skal alltid vurderes hvor forholdsmessig delingen er.

Åpne § 2
Hvilke typer opplysninger kan samles inn i saker om æresrelatert vold?

Bestemmelsen lister opp hvilke opplysninger som kan behandles når det er mistanke om negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold, blant annet personalia, familierelasjoner, sikkerhetstiltak og sensitive opplysninger som etnisitet, religion og helse.

Åpne § 3
Kan noen hente inn opplysninger om meg uten at jeg vet det?

Opplysninger kan hentes inn uten samtykke fra den som ber om hjelp, dersom avvergingsplikten eller meldeplikten til barnevernet gjør seg gjeldende. Barn skal så langt det er mulig få alderstilpasset informasjon om hvordan opplysningene brukes og deles.

Åpne § 4
Hvem har ansvar for opplysninger registrert av det nasjonale kompetanseteamet?

Bestemmelsen sier hvilket offentlig organ som er ansvarlig for personopplysninger registrert i statistikkløsningene som brukes av kompetanseteamet og rådgiverne mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

Åpne § 5
Hvor lenge kan opplysninger om meg lagres?

Personopplysninger som samles inn skal arkiveres etter reglene den ansvarlige er underlagt. Ellers skal opplysningene slettes når de ikke lenger trengs, og senest innen tre år, men fortsatt nødvendig bruk kan forlenges med inntil tre år av gangen.

Åpne § 6
Når begynner forskriften å gjelde?

Bestemmelsen sier at forskriften gjelder fra det tidspunktet den blir fastsatt, uten noen overgangsperiode.

Åpne § 7