Hopp til innhold
Forskrift
Nærings- og fiskeridepartementet

Forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt

forskrift/2006-09-01-1019·17 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2006-09-02Kunngjort 2006-09-05
Hjemmel§ 1Lov om beredskapslagring av petroleumsprodukt
Innhold17 paragrafer
§ 1

Føremål

Forskrifta har til føremål å sikre forsyningane nasjonalt og internasjonalt av petroleum og petroleumsprodukt.

Forskriften har som formål å sikre forsyningene av petroleum og petroleumsprodukter, både nasjonalt og internasjonalt.AI

§ 2

Lagringsplikt

Den som har importert til/eller framstilt lagringspliktige petroleumsprodukt i landet på til saman 10.000 m3 eller meir i føregåande basisår, skal halde lager av slike produkt i tråd med føresegnene i forskrifta. Det same gjeld importørar og produsentar som ikkje importerte eller framstilte lagringspliktige produkt i føregåande basisår, men som i løpet av inneverande lagerår er venta å importere eller framstille lagringspliktige produkt på 10.000 m3 eller meir. Lagerår er perioden frå 1. juli til 30. juni. Basisår er perioden frå 1. januar til 31. desember det året vert avslutta 6 månader før eit nytt lagerår tek til. Ved utrekning av volum for å fastslå om lagerplikt ligg føre, kan departementet leggje saman volum frå forskjellige verksemder innan same konsern.

Importører og produsenter som har importert eller framstilt lagringspliktige petroleumsprodukt på til sammen 10.000 m3 eller mer i foregående basisår, må holde beredskapslager. Det samme gjelder de som ventes å nå denne mengden i inneværende lagerår. Departementet kan legge sammen volum fra virksomheter i samme konsern.AI

referert av 1 →

§ 3

Lagringspliktige produkt

Med mindre departementet bestemmer noko anna er følgjande produkt lagringspliktige: a) Kategori 1: Bensin. b) Kategori 2: Autodiesel, anleggsdiesel, lett fyringsolje, fyringsparafin, jetdrivstoff, marine gassoljer. c) Kategori 3: Tungdestillat, tungolje. Produkta skal vere i samsvar med Norsk Petroleumsinstitutts bransjestandard for oljeprodukt. Med tungdestillat er meint spesialdestillat fyring og spesialdestillat marine.

Bestemmelsen sier hvilke oljeprodukter som må beredskapslagres, med mindre departementet bestemmer noe annet. Produktene er delt i tre kategorier: bensin, ulike typer diesel, fyringsolje og jetdrivstoff, og tungdestillat og tungolje. Produktene må følge bransjestandarden for oljeprodukt.AI

referert av 1 →

§ 4

Storleiken på beredskapslageret

Beredskapslageret skal til ei kvar tid innan eit lagerår tilsvare forbruket i 20 dagar av den totale mengda lagringspliktige produkt som den lagringspliktige har selt eller forbrukt i føregåande basisår. Importørar eller produsentar som ikkje importerte eller framstilte lagringspliktige produkt i føregåande basisår, pliktar å halde lager som tilsvarer forbruket i 20 dagar basert på import- og produksjonsmengd og venta årsimport og årsproduksjon i inneverande lagerår.

Beredskapslageret skal til enhver tid i løpet av et lagerår tilsvare forbruket i 20 dager av de lagringspliktige produktene som ble solgt eller brukt året før. Nye importører og produsenter beregner i stedet lageret ut fra import og produksjon i inneværende år.AI

referert av 1 →

§ 5

Sal og forbruk unnateke frå lagring

Ved utrekning av lagringsplikta inngår ikkje a) sal og forbruk av mengd som lagringspliktige har kjøpt av annan lagringspliktig b) sal og forbruk av mengd som den lagringspliktige har kjøpt av ein som ikkje er lagringspliktig c) sal til eksport d) sal til skip i utanriksfart e) sal til forsvarsstyresmaktene f) eige forbruk i raffineri. Lagringspliktig som har importert eller sjølv framstilt og kjøpt lagringspliktige produkt av andre lagringspliktige, kan i medhald av første ledd berre gjere slike frådrag i lagringspliktige importerte eller eigenproduserte volum at det står i høve til dei importerte eller eigenproduserte voluma, slik dei importerte eller eigenproduserte voluma står i høve til totalen av importerte eller eigenproduserte volum og volum kjøpt av andre lagringspliktige. Dette gjeld likevel ikkje der lagringspliktig kan dokumentere at ein større del av importerte eller eigenproduserte volum har gått med til sal eller forbruk som gir rett til frådrag. Lagringspliktig produsent kan òg gjere frådrag etter første ledd for selde volum, dersom det kan dokumenterast at voluma ved vidaresal eller forbruk ville ha gitt rett til frådrag for kjøparen, dersom kjøparen sjølv hadde vore lagringspliktig. Kjøpar skal sende dokumentasjon for vidaresal eller forbruk til Olje- og energidepartementet.

Når det regnes ut hvor mye som må lagres, skal visse salg og forbruk trekkes fra. Det gjelder blant annet mengder kjøpt av andre, eksport, salg til skip i utenriksfart og til forsvaret, og eget forbruk i raffineri.AI

§ 6

Tankanlegg, fleksibilitet i lagringa, råolje og komponentar

Beredskapslageret skal bestå av lagringspliktige produkt og skal med dei unntaka som følgjer av § 7, § 8 og § 9 eigast av den lagringspliktige og vere lagra i denne sine tankanlegg i Noreg. Med tankanlegg i Noreg er meint mellom anna tankanlegg ved produksjonsanlegg, lager i hamner, terminalar for oljerøyrleidningar og tankskip i innanriksfart. Lagringsplikta etter § 3 er oppfylt når minst 40 prosent av lagra volum består av produkt som høyrer under det aktuelle litra. Lagringsplikta kan òg oppfyllast ved lager av råolje, kondensat og halvfabrikata. Lagringspliktig må då halde lager av råolje, kondensat og halvfabrikata som i volum tilsvarer dei voluma som ville ha gått med i framstillinga av dei aktuelle lagringspliktige produkta. Inntil 40 prosent av den totale lagringsplikta kan bestå av råolje, kondensat eller halvfabrikata. Med mindre anna produktutbytte kan dokumenterast, skal det ved utrekning av voluma etter tredje ledd leggjast til grunn følgjande utbyttefordeling for råolje tilsvarande a) 20 prosent for produkt i kategori 1 b) 50 prosent for produkt i kategori 2 c) 30 prosent for produkt i kategori 3. Med dei avgrensingane som følgjer av andre ledd, kan lager av fleire komponentar som skal inngå i framstillinga av dei lagringspliktige produkta, tre i staden for dei produkta som skal framstillast av dei. Lagringspliktig må dokumentere at det vert halde lager av alle komponentane som går med i det produktet som skal erstattast. Ved utrekninga vert det teke utgangspunkt i det største volumet ferdig produkt som kan framstillast ved blanding av dei lagra komponentane.

Beredskapslageret skal eies av den lagringspliktige og ligge i dennes tankanlegg i Norge. Plikten kan oppfylles helt eller delvis med råolje, kondensat, halvfabrikata eller komponenter, innenfor visse grenser.AI

Se ogsåForskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt § 7Forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt § 8Forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt § 9Forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt § 3referert av 1 →

§ 7

Produkt som ikkje kan inngå i eit beredskapslager

Følgjande lagringspliktige produkt kan ikkje inngå i eit beredskapslager: a) råolje og kondensat som ikkje er utvunne b) lagringspliktige produkt som er i røyrleidningar, i transitt over land og i detaljsalsanlegg med unntak for bunkersanlegg for skip c) lagringspliktige produkt som er lagra på vegner av forsvarsstyresmaktene d) lagringspliktige produkt i tankskip i utanriksfart.

Noen typer petroleumsprodukt kan ikke regnes med i et beredskapslager, selv om de ellers er lagringspliktige. Det gjelder blant annet produkter i rørledninger, i transitt over land, og produkter lagret for forsvaret.AI

referert av 1 →

§ 8

Lagring av andre

Heile eller delar av lagringspliktig volum kan lagrast av andre for den lagringspliktige si rekning, mellom anna kan ei eller fleire verksemder innanfor eit konsern oppfylle lagringsplikta ved at morselskapet held lager som oppfyller lagringsplikta for eitt eller alle dotterselskap. Avtale om lagring skal innehalde føresegner om at den lagringspliktige skal ha rett til å disponere over fastsette volum av fastsette produkt innan ein fastsett periode, om vedtak blir fatta etter § 11.

Hele eller deler av lagringsplikten kan oppfylles ved at andre lagrer for den lagringspliktiges regning. I et konsern kan morselskapet holde lager for ett eller alle datterselskaper. Avtalen må gi den lagringspliktige rett til å rå over bestemte volum av bestemte produkter i en bestemt periode.AI

Se ogsåForskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt § 11referert av 2 →

§ 9

Lagring i utlandet

Departementet kan etter søknad gi lagringspliktige løyve til å lagre inntil 20 prosent av den totale lagringsforpliktinga i eit anna land, dersom det er inngått avtaler om slik lagring mellom landa. Dersom særlege forhold tilseier det, kan departementet gi løyve til at inntil 75 prosent blir lagra i anna land. I samtykkevurderinga blir det lagt vekt på kor nært geografisk lageret er Noreg, kva slag høve til transport som ligg føre for å få bringa produkta til Noreg og norske marknader, i kva grad produkta som er lagra er tilpassa den norske marknaden og kva rett den lagringspliktige har til produkta. Lagringa skal oppfylle kravet i første leddet andre punktum.

Departementet kan etter søknad la lagringspliktige lagre inntil 20 prosent av lagringsforpliktelsen i et annet land, hvis det finnes avtale mellom landene. Ved særlige forhold kan inntil 75 prosent lagres utenlands. Det legges vekt på avstand, transport, tilpasning til det norske markedet og retten til produktene.AI

referert av 2 →

§ 10

Rapportering

Lagringspliktige eller den som lagrar petroleumsprodukt for lagringspliktige, skal årleg sende inn opplysningar om import, sal og beredskapslageret mv. til departementet på særskilt skjema. Opplysningane skal sendast innan 15. april og innehalde oversikt over produksjon, import og sal i føregåande basisår. Denne rapporteringa er grunnlaget når styresmaktene fastset lagringsplikt og omfang av lagerhald. Fire gonger årleg, innan 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober, skal oversikt over lagerhaldet sendast inn, med mindre departementet bestemmer noko anna. Den lagringspliktige skal samtidig gi erklæring om at lagringsplikta er oppfylt.

Virksomheter som har plikt til å lagre petroleumsprodukter, eller som lagrer for dem, må hvert år sende inn opplysninger om produksjon, import og salg til departementet. Lagerbeholdningen skal rapporteres jevnlig, og det skal bekreftes at lagringsplikten er oppfylt.AI

referert av 1 →

§ 11

Pålegg om bruk

Ved mangel i forsyningane av petroleum og petroleumsprodukt, både nasjonalt og internasjonalt, kan Kongen gi pålegg om eller løyve til at beredskapslager etter denne forskrifta skal takast i bruk av den lagringspliktige i den utstrekning som er påkravd med omsyn til den aktuelle situasjonen. I situasjonar der Det internasjonale energibyrået (IEA) ber Noreg om å medverke til ein IEA-koordinert krisehandteringsplan kan Olje- og energidepartementet i samråd med Utanriksdepartementet gi pålegg om at beredskapslager etter denne forskrifta blir tekne i bruk i den utstrekning og omfang som er påkravd med omsyn til den aktuelle situasjonen. Dersom pålegg etter første ledd medfører økonomisk tap, er staten erstatningspliktig i samsvar med alminnelege rettsgrunnsetningar. Erstatning kan likevel ikkje krevjast i den utstrekning utgiftene kan dekkjast inn ved innkalkulering i vedkommande produktpris, dersom ei slik innkalkulering ikkje vil gjere konkurransesituasjonen mindre gunstig for den som får eit pålegg retta mot seg, i høve til andre i same bransje. Lagringspliktige skal innan rimelig tid etter at forsyninga av petroleum og petroleumsprodukt er normalisert byggje opp beredskapslager i same utstrekning som før pålegg om eller løyve til bruk vart vedteke.

Ved mangel på olje og oljeprodukter kan Kongen pålegge eller tillate at beredskapslagre tas i bruk. Staten må erstatte økonomisk tap etter alminnelige regler, med visse unntak. Etter krisen skal lagrene bygges opp igjen innen rimelig tid.AI

referert av 2 →

§ 12

Tilsyn

Departementet fører tilsyn med at føresegnene i denne forskrifta blir haldne. Departementet kan delegere myndigheita til å føre tilsyn til andre statlege organ.

Departementet har ansvar for å kontrollere at reglene i forskriften blir fulgt. Departementet kan overlate denne kontrollmyndigheten til andre statlige organer.AI

§ 13

Revisjon og kontroll

Departementet kan krevje at alle som har lagringsplikt etter denne forskrifta eller som lagrar petroleumsprodukt på vegner av ein eller fleire lagringspliktige, gir de opplysingane departementet finn nødvendige for å kontrollere at føresegnene i forskrifta er haldne. Det same gjeld alle som lagrar petroleumsprodukt for ein som er lagringspliktig etter lovgiving i anna land, dersom norske styresmakter har inngått slik avtale som nemnt i § 9. Departementet kan krevje tilgang til lager som oppgitt i § 8 for å gjennomføre kontroll med at lagringsplikta er halden.

Departementet kan kreve at lagringspliktige, og de som lagrer for dem, gir opplysninger som trengs for å kontrollere at forskriften følges. Departementet kan også kreve tilgang til lagre for å kontrollere at lagringsplikten er oppfylt.AI

Se ogsåForskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt § 9Forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt § 8

§ 14

Delegering

Departementet kan utferde dei forskriftene og gi dei pålegga som er nødvendige for å gjennomføre denne forskrifta.
§ 15

Dispensasjon

Departementet kan etter søknad frå den lagringspliktige i særlege tilfelle dispensere frå føresegner gitt i eller i medhald av denne forskrifta.

Departementet kan i spesielle tilfeller gjøre unntak fra reglene i forskriften. Det forutsetter at den som har plikt til å lagre petroleumsprodukter, har søkt om det.AI

§ 16

Gebyr ved brot

Ved brot på føresegnene i § 2, § 4, § 6, § 10 og § 11 kan føretak bli pålagt overtredingsgebyr. Departementet skal ta omsyn til kor grovt brotet er og kor lenge den leveringspliktige har brote føresegna når gebyr vert fastsett. Gebyret skal ikkje overstige NOK 10 millionar per vedtak. Fristen for å betale gebyret er 4 veker frå vedtaket vart fatta.

Føretak som bryter bestemte krav i forskriften kan få overtredingsgebyr av departementet. Ved fastsettelsen skal det legges vekt på hvor grovt bruddet er og hvor lenge den leveringspliktige har brutt regelen. Gebyret har en øvre grense.AI

Se ogsåForskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt § 2Forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt § 4Forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt § 6Forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt § 10

§ 17

Iverksetjing

Forskrifta gjeld frå 2. september 2006.

Forskriften trer i kraft 2. september 2006. Fra den datoen gjelder reglene om beredskapslagring av petroleumsprodukt.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med forskriften om beredskapslagring av petroleumsprodukt?

Forskriften har som formål å sikre forsyningene av petroleum og petroleumsprodukter, både nasjonalt og internasjonalt.

Åpne § 1
Hvem må holde beredskapslager av petroleumsprodukt?

Importører og produsenter som har importert eller framstilt lagringspliktige petroleumsprodukt på til sammen 10.000 m3 eller mer i foregående basisår, må holde beredskapslager. Det samme gjelder de som ventes å nå denne mengden i inneværende lagerår. Departementet kan legge sammen volum fra virksomheter i samme konsern.

Åpne § 2
Hvilke oljeprodukter må det beredskapslagres?

Bestemmelsen sier hvilke oljeprodukter som må beredskapslagres, med mindre departementet bestemmer noe annet. Produktene er delt i tre kategorier: bensin, ulike typer diesel, fyringsolje og jetdrivstoff, og tungdestillat og tungolje. Produktene må følge bransjestandarden for oljeprodukt.

Åpne § 3
Hvor stort må beredskapslageret av petroleumsprodukter være?

Beredskapslageret skal til enhver tid i løpet av et lagerår tilsvare forbruket i 20 dager av de lagringspliktige produktene som ble solgt eller brukt året før. Nye importører og produsenter beregner i stedet lageret ut fra import og produksjon i inneværende år.

Åpne § 4
Hvilke salg regnes ikke med når lagringsplikten skal beregnes?

Når det regnes ut hvor mye som må lagres, skal visse salg og forbruk trekkes fra. Det gjelder blant annet mengder kjøpt av andre, eksport, salg til skip i utenriksfart og til forsvaret, og eget forbruk i raffineri.

Åpne § 5
Hvor skal beredskapslageret av petroleumsprodukter oppbevares?

Beredskapslageret skal eies av den lagringspliktige og ligge i dennes tankanlegg i Norge. Plikten kan oppfylles helt eller delvis med råolje, kondensat, halvfabrikata eller komponenter, innenfor visse grenser.

Åpne § 6
Kan olje i en rørledning regnes med i beredskapslageret?

Noen typer petroleumsprodukt kan ikke regnes med i et beredskapslager, selv om de ellers er lagringspliktige. Det gjelder blant annet produkter i rørledninger, i transitt over land, og produkter lagret for forsvaret.

Åpne § 7
Kan en annen bedrift lagre oljeprodukter for meg for å oppfylle lagringsplikten?

Hele eller deler av lagringsplikten kan oppfylles ved at andre lagrer for den lagringspliktiges regning. I et konsern kan morselskapet holde lager for ett eller alle datterselskaper. Avtalen må gi den lagringspliktige rett til å rå over bestemte volum av bestemte produkter i en bestemt periode.

Åpne § 8