Hopp til innhold
Forskrift

§ 2. Tillegg for faste utgifter

Tillegg for faste utgifter

Dersom ytelsesmottaker har faste utgifter til bolig, kan det for opptil tre måneder om gangen bestemmes at det fra omregningstidspunktet skal gis et tillegg til det beløpet som gis etter folketrygdloven § 12-19 andre ledd, § 17-13 andre ledd, § 18-8 tredje og fjerde ledd, § 19-21 andre ledd og § 20-22 andre ledd, se også folketrygdloven § 12-19 tredje ledd, § 17-13 tredje ledd, § 18-8 femte ledd, § 19-21 tredje ledd og § 20-22 tredje ledd. Tillegg gis dersom det er nødvendig for at mottakeren skal kunne beholde boligen. Det kan gis tillegg for renter og avdrag av lån på boligen, og husleie når leieavtalen er langvarig. Det kan videre gis tillegg for andre faste utgifter knyttet til boligen. Dette gjelder blant annet utgifter til forsikringer, kommunale avgifter og nødvendig oppvarming. Hvis mottakeren har hjemmeboende ektefelle, skal tillegget fastsettes ut fra en utgiftsfordeling som baseres på ektefellenes inntekter før innleggelsen. Utgiftene fordeles mellom ektefellene i forhold til inntektenes størrelse.

Personer som får ytelser kan få et tillegg for å dekke faste boligutgifter i opptil tre måneder av gangen. Dette gis dersom det er nødvendig for at personen kan beholde boligen. Ved hjemmeboende ektefelle fordeles utgiftene basert på deres tidligere inntekter.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 juni 2023 nr. 1008 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåFolketrygdloven § 12-19Folketrygdloven § 17-13Folketrygdloven § 18-8Folketrygdloven § 19-21

Sammenheng

Se også5

Koblinger for § 2 i forskrift-om-beregning-av-uføretrygd-og-pensjon-mv-under-opphold-i-institusjon.

Les hele forskriften i sammenheng →