Forskrift om beskyttelse av Kvitsøylam som geografisk betegnelse

På Kvitsøy har det vært sauedrift i mange hundre år, og lam fra Kvitsøy har vært ettertraktet og hatt et svært godt ord på seg i Stavanger-markedet like lenge. Kvitsøy er en øykommune med mange øyer og holmer som i uminnelige tider har blitt brukt til beite for sauer og lam. Naturbeitemark, strandberg og kystlynghei er dominerende naturtyper. Berggrunnen er kalkrik og næringsrik noe som gir artsrike lokaliteter. Artsrikdom, gunstig klima, oversprøyting av salt sjøvann og naturlig gjødsling fra fugler gir svært gode beiter. Dyrene drikker også sjøvann og spiser tang og tare. Alt dette fører til at lammene har god tilvekst og kan slaktes tidlig. Dette bidrar til god kjøttkvalitet, mørhet og mild smak. Kunnskap om sauedrift har blitt opparbeidet over svært lang tid og fra generasjon til generasjon på Kvitsøy. Dette vises bl.a. i hvordan antall dyr på beite på de ulike øyene og holmene har blitt regulert for å få riktig beitetrykk. Ifølge servituttene kan hver holme ha et visst antall «gras» (1 gras = 1 sau eller 2 lam) og et visst antall gras fordelt på gårdsbruk og år. Slik har bøndene på Kvitsøy holdt og slik holder de fortsatt oversikt over når, hvor og hvor mange dyr de hvert år kan ha i holmene. Totalt antall «gras» er rundt 600. Et strukturert utviklingsarbeid med Kvitsøylam har bidratt til styrket interesse og kunnskap om sauehold blant produsentene som i sin tur har ført enda bedre kjøttkvalitet.