Forskrift

Samferdselsdepartementet

Forskrift om brann- og redningstjeneste (BSL E 4-4).

Forskrift om brann- og redningstjeneste

forskrift/2006-05-12-545·19 paragrafer·Utforsk grafen

I kraft 2006-07-01Kunngjort 2006-05-26

HjemmelDelegering etter luftfartsloven § 7-1Luftfartsloven § 7-24Luftfartsloven

Formål

* (1) Forskriftens formål er å redde menneskeliv og begrense de materielle skadene ved et luftfartsuhell på eller i nærheten av en flyplass. (2) Forskriften skal sikre at det ved enhver godkjent flyplass er en brann- og redningstjeneste dimensjonert etter den trafikk som flyplassoperatøren vil tillate på flyplassen.

Innhold19 paragrafer

§ 1

Formål

Denne forskriften skal bidra til å redde liv og minske materielle skader ved flyulykker på eller nær flyplasser. Den krever at alle godkjente flyplasser har en brann- og redningstjeneste som er tilpasset trafikkmengden på flyplassen.AI

§ 2

Virkeområde

(1) Forskriften gjelder for brann- og redningstjenesten ved flyplasser som skal ha teknisk/operativ godkjenning i henhold til forskrift 30. oktober 2001 nr. 1231 om teknisk/operativ godkjenning (BSL E 1-2). (2) Luftfartstilsynet kan bestemme at hele eller deler av forskriften skal gjelde også for andre flyplasser dersom det anses nødvendig av hensyn til flysikkerheten.

Denne forskriften gjelder for brann- og redningstjenesten ved flyplasser som krever teknisk eller operativ godkjenning. Luftfartstilsynet kan bestemme at reglene også skal gjelde for andre flyplasser av hensyn til flysikkerheten.AI

§ 3

Definisjoner

I denne forskrift menes med: Brann- og redningstjeneste (rescue and fire fighting service): Tjeneste som skal redde menneskeliv og begrense de materielle skadene ved et luftfartsuhell på eller i nærheten av en flyplass. Ferdselsområde (movement area): Den del av flyplass, som omfatter manøvreringsområdet og oppstillingsplattformer, der luftfartøy foretar start, landing, taksing eller er oppstilt. Flyplass (aerodrome): Ethvert område på land, vann, bygning, skip eller annen fast eller flyttbar innretning der luftfartøy foretar start, landing, taksing eller er oppstilt. Flyplassoperatør (arerodrome operator): Den virksomhet eller person som innehar flyplassens godkjenning. Helikopterplass: Ethvert område på land, vann, bygning, skip eller annen fast eller flyttbar innretning der helikopter foretar start, landing, taksing eller er oppstilt. Innsatstid: Tiden fra alarm slås og til innsatsen som kan redde menneskeliv på et skadested begynner. Luftrutetrafikk: En serie flyginger som har samtlige av følgende kjennetegn: 1) de gjennomføres mot vederlag med luftfartøyer beregnet på transport av passasjerer, frakt og/eller post, slik at det for hver flyging tilbys seter for salg på individuell basis til allmennheten (enten direkte av selskapet eller av dets godkjente agenter), 2) de gjennomføres for å betjene trafikk mellom de samme to eller flere flyplasser, enten: -) i henhold til offentliggjort rutetabell, eller -) ved flyginger som er så regelmessige eller hyppige at de åpenbart utgjør en systematisk serie flyginger. Manøvreringsområde (manoeuvring area): Den del av flyplass, unntatt oppstillingsplattformer, der luftfartøyer foretar start, landing eller taksing. Oppstillingsplass (aircraft stand): Et nærmere bestemt område på en oppstillingsplattform avsatt for oppstilling av luftfartøy. Oppstillingsplattform (apron): Et nærmere bestemt område på en flyplass på land, avsatt til bruk for luftfartøy som tar om bord eller setter av passasjerer, laster eller losser, fyller brennstoff, er oppstilt eller som det foretas vedlikeholdsarbeider på. Stor helikopterplass: Helikopterplass som skal godkjennes for helikopter som er godkjent for 10 eller flere passasjerseter. Stor flyplass: Flyplass som skal godkjennes for fly med største tillatte startmasse over 5700 kg eller som er godkjent for 10 eller flere passasjerseter. Utrykningsstyrke: Personellet som bemanner de utrykningskjøretøyene, utrykningsbåten(e) og eventuelle andre utrykningsenheter som skal gjøre den første brann- og redningsinnsatsen ved et luftfartsuhell.

§ 4

Organisering

* (1) Flyplassoperatøren skal etablere en brann- og redningstjeneste som skal kunne redde menneskeliv og begrense de materielle skadene ved en luftfartsulykke eller -hendelse på eller i nærheten av flyplassen. * (2) Flyplassoperatøren skal utpeke en leder for brann- og redningstjenesten. Leder for brann- og redningstjenesten skal være underlagt flyplassjefen, og på store flyplasser og store helikopterplasser skal leder for brann- og redningstjenesten ha sin daglige tjeneste på flyplassen. (3) Utrykningsstyrken skal ledes av en utrykningsleder som skal komme i tillegg til førerne av utrykningskjøretøyene og eventuelle utrykningsbåt(er) og andre utrykningsenheter. Det skal til enhver tid være utpekt en stedfortreder for utrykningsleder.

Flyplassoperatøren må ha en brann- og redningstjeneste for å redde liv og begrense skader ved ulykker. Tjenesten skal ha en leder, og utrykningsstyrken skal ha en egen utrykningsleder med en utpekt stedfortreder.AI

§ 5

Lederens ansvar

* (1) Leder for brann- og redningstjenesten skal: a) utarbeide og vedlikeholde prosedyrer og dokumentasjon som sikrer at flyplassens brann- og redningstjeneste til enhver tid tilfredstiller godkjenningsvilkårene og kravene i denne forskrift, b) utarbeide flyplassens havariplan, c) kontrollere at prosedyrene blir etterlevd og havariplanen blir øvd, d) sikre at alt underlagt personell har tilstrekkelig opplæring og øving til å utføre de oppgaver de blir pålagt, og at de kan tåle de fysiske og psykiske belastinger som de vil kunne bli utsatt for. * (2) Prosedyrene og havariplanen skal ta hensyn til prinsippene om den menneskelige faktor. * (3) Utrykningsleder skal: a) organisere og lede utrykningsstyrken, b) lede slokke- og redningsarbeidet på skadestedet inntil politiet eller brannvesenet eventuelt overtar.

Lederen for brann- og redningstjenesten har ansvar for prosedyrer, dokumentasjon, havariplan og opplæring av personell. Utrykningslederen organiserer styrken og leder arbeidet på skadestedet frem til politiet eller brannvesenet eventuelt tar over.AI

§ 6

Beredskap

(1) Brann- og redningstjenesten skal ha slik beredskap at tjenesten uten unødig tap av tid kan igangsettes på skadestedet dersom en luftfartsulykke eller -hendelse oppstår. (2) Brann- og redningstjenesten ved en stor flyplass og en stor helikopterplass skal være bemannet slik det fremgår av § 16. (3) Ved flyplasser hvor det ikke er krav om bemanning, skal slokke- og redningsutstyr i samsvar med denne forskrift være plassert på et lett synlig og tilgjengelig sted, og stedet og utstyret skal være tydelig merket.

Brann- og redningstjenesten skal kunne rykke ut raskt ved luftfartsulykker. Store fly- og helikopterplasser skal ha fast bemanning, mens mindre plasser skal ha tydelig merket utstyr som er lett tilgjengelig.AI

Se ogsåForskrift om brann- og redningstjeneste § 16

§ 7

Havariplan

* (1) Flyplassoperatøren skal utarbeide en havariplan som samsvarer med lufttrafikken og øvrig aktivitet på flyplassen, og som koordinerer de tiltak som er nødvendige dersom en nødsituasjon oppstår på eller i nærheten av flyplassen. (2) Hvis flyplassen er omgitt av vann, bløte områder eller vanskelig terreng, eller hvor vesentlige deler av innflygingen skjer over slike områder, skal havariplanen omhandle nødsituasjoner i slike områder. * (3) Havariplanen skal omfatte alle aktuelle instanser på flyplassen, og den skal koordinere innsatsen med øvrige aktuelle instanser i flyplassens nærområde i samsvar med politiets planer. (4) Havariplanen skal øves regelmessig og minst hvert halvår. Flyplassjefen skal minst hvert annet år anmode politiet om å gjennomføre en katastrofeøvelse på flyplassen der alle instanser som inngår i havariplanen deltar.

Flyplassoperatøren skal lage en plan for hvordan nødsituasjoner på eller ved flyplassen skal håndteres. Planen skal koordinere innsatsen mellom ulike instanser og politiet. Det er krav om regelmessige øvelser på planen.AI

§ 8

Dimensjonering

(1) Alle flyplasser og helikopterplasser skal ha en brann- og redningstjeneste som er dimensjonert etter den lufttrafikk som skal tillates på flyplassen eller helikopterplassen. (2) Store flyplasser og store helikopterplasser som er omgitt av vann, bløte områder eller vanskelig terreng, eller hvor vesentlige deler av innflygingen skjer over slike områder, skal ha spesiell redningstjeneste og slokkeutstyr som er tilpasset den aktuelle situasjon og risiko. * (3) Store flyplasser som er omgitt av vann eller bløte områder, skal ha utstyr og beredskap som sikrer at flyte- og førstehjelpsutstyr under vanlige værforhold kan bringes raskt fram innenfor et område som strekker seg 300 m etter baneendene og 60-90 m til siden for rullebanens senterlinje avhengig av rullebanens referansekodebokstav. Flyteutstyret skal ha kapasitet i samsvar med det største luftfartøy som tillates å bruke flyplassen, og utstyret skal bringes så raskt fram at personer som ligger i sjøen kan reddes. (4) Dimensjoneringen av brann- og redningstjenesten ved en stor flyplass og en stor helikopterplass skal være i samsvar med en brann- og redningskategori eller fastsatt som følger: a) Brann- og redningskategorien følger av tabell 1 eller tabell 2 basert på den totale lengden av de største flytypene eller helikoptertypene som bruker plassen. b) Dersom bredden på skroget til en av flytypene som bestemmer brann- og redningskategorien, er større enn maksimal skrogbredde i tabell 1, skal brann- og redningskategorien settes en kategori høyere. c) I perioder hvor fly- eller helikopterplassen brukes av fly- eller helikoptertyper som er mindre enn dimensjonerende flytype eller helikoptertype, skal brann- og redningstjenesten minst være dimensjonert i samsvar med høyeste brann- og redningskategori for de fly- eller helikoptertyper som bruker plassen i den aktuelle perioden. (5) Store flyplasser og store helikopterplasser skal kunngjøre brann- og redningskategorien som følger av bokstav a og b ovenfor i AIP Norge AD 2. Brann- og redningskategori Flytypens totale lengde Maksimum skrogbredde 1 – inntil 9 m 2 m 2 9 m – inntil 12 m 2 m 3 12 m – inntil 18 m 3 m 4 18 m – inntil 24 m 4 m 5 24 m – inntil 28 m 4 m 6 28 m – inntil 39 m 5 m 7 39 m – inntil 49 m 5 m 8 49 m – inntil 61 m 7 m 9 61 m – inntil 76 m 7 m 10 76 m – inntil 90 m 8 m Tabell 1 – Oversikt over brann- og redningskategorier basert på flytypens totale lengde og skrogbredde. Brann- og redningskategori Helikoptertypens totale lengde H1 – inntil 15 m H2 15 m – inntil 24 m H3 24 m – inntil 35 m Tabell 2 – Oversikt over brann- og redningskategorier basert på helikoptertypens totale lengde inklusive rotorer. Se § 19 for overgangsregel.

Se ogsåForskrift om brann- og redningstjeneste § 19referert av 2 →

§ 9

Slokke- og redningsutstyr

(1) Alle flyplasser skal ha slokke- og redningsutstyr i samsvar med den trafikk som til enhver tid tillates. (2) Under klargjøring av et luftfartøy, herunder tanking og start av motorer, skal det i nærheten av luftfartøyet være slokkeutstyr lett tilgjengelig og godt synlig. Slokkeutstyret skal minst ha kapasitet til innledende slokking av en drivstoffbrann. På store flyplasser og store helikopterplasser skal det være personell som er trenet i bruk av slokkeutstyret, og det skal være anordning i nærheten av luftfartøyet for rask alarmering av brann- og redningstjenesten. (3) På store flyplasser skal slokke- og redningsutstyret være plassert på utrykningskjøretøyer, og minste antall utrykningskjøretøyer skal være i henhold til den kunngjorte brann- og redningskategori og i samsvar med tabell 3. * (4) På store helikopterplasser skal slokke- og redningsutstyret være slik plassert at kravet til innsatstid i § 11 annet ledd blir overholdt. Dersom utstyret plasseres på utrykningskjøretøyer, skal minste antall utrykningskjøretøyer være i henhold til den kunngjorte brann- og redningskategori og i samsvar med tabell 3. (5) Det skal etableres et system for forebyggende vedlikehold av utrykningskjøretøyene og øvrig slokke- og redningsutstyr for å sikre at utstyret er i god stand til enhver tid og at kravene til innsatstid kan overholdes. Brann- og redningskategori Hurtigutrykningsbil Hovedutrykningsbiler 1 + H1 1 0 2 + H2 1 0 3 + H3 1 0 4 1 0 5 1 1 6 1 1 7 1 1 8 1 2 9 1 2 10 1 2 Tabell 3 – Minste antall utrykningskjøretøyer

Alle flyplasser må ha brann- og redningsutstyr tilpasset trafikken. Ved klargjøring av fly og helikoptre skal utstyr være synlig og tilgjengelig, og det skal finnes systemer for vedlikehold og rask alarmering.AI

Se ogsåForskrift om brann- og redningstjeneste § 11

§ 10

Slokkemidler

* (1) Store flyplasser og store helikopterplasser skal både ha primære og sekundære slokkemidler. a) Primærslokkemidlet skal være skum med egenskaper som sikrer rask slokking og kontinuerlig kontroll av brann i luftfartøy. b) Sekundærslokkemidlet skal være pulver for slokking av hydrokarbonbranner, og pulveret skal kunne brukes sammen med skummet som brukes som primærslokkemiddel. (2) Mengden av vann til framstilling av skum og mengde sekundærslokkemiddel, samt pumpe og tømmekapasiteten for skum, skal være tilstrekkelig til rask slokking og kontinuerlig kontroll av brann i luftfartøy, og skal være i henhold til den kunngjorte brann- og redningskategori og tabell 4 eller 5. (3) Mengden av sekundærslokkemidler skal minst være i henhold til tabell 4 eller 5, og tømmekapasiteten skal oppnå optimal effektivitet av slokkemidlet. (4) Mengden av skumkonsentrat skal være tilstrekkelig til å framstille skum av minst det dobbelte av tilgjengelig vannmengde. Dersom vannmengden er begrenset, for eksempel fordi den er plassert på utrykningskjøretøyer, skal ekstra vannmengde for rask og effektiv etterfylling være tilgjengelig. * (5) Store flyplasser skal ha en reservebeholdning tilsvarende 200% av både primær- og sekundærslokkemidlene, som er plassert på utrykningskjøretøyene, lett tilgjengelig. Slokkemidlene skal lagres slik at utrykningskjøretøyene kan etterfylles raskt og effektivt. Dersom etterfylling av reservebeholdningen ikke kan skje uten stor forsinkelse, skal reservebeholdningen økes. (6) Det skal etableres et system for lagring og kontroll av slokkemidlene. Brann- og redningskategori Vann for fremstilling av Skumkvalitet A Skumkvalitet B Mengde Tømmekapasitet Mengde Tømmekapasitet Pulver l l/min L L/min kg 1 350 350 230 230 45 2 1000 800 670 550 90 3 1800 1300 1200 900 135 4 3600 2600 2400 1800 135 5 8100 4500 5400 3000 180 6 11800 6000 7900 4000 225 7 18200 7900 12100 5300 225 8 27300 10800 18200 7200 450 9 36400 13500 24300 9000 450 10 48200 16600 32300 11200 450 Tabell 4 – Minimum mengde slokkemidler for de enkelte brann- og redningskategorier – flyplass. Mengden vann som fremgår i kolonne 2 og 4 er basert på gjennomsnittslengden av luftfartøyene i den enkelte brann- og redningskategori. Hvis flyplassen skal tillate trafikk med luftfartøy som er større enn gjennomsnittsluftfartøyet, må mengden vann beregnes på nytt. Brann- og redningskategori Vann for fremstilling av Skumkvalitet B Mengde Tømmekapasitet Pulver L L/min kg H1 500 250 23 H2 1000 500 45 H3 1600 800 90 Tabell 5 – Minimum mengde slokkemidler for de enkelte brann- og redningskategorier – helikopterplass. * (7) Mengden slokkemidler kan reduseres i forhold til hva som følger av denne paragrafen dersom en analyse viser at en akseptabel risiko kan opprettholdes.

§ 11

Innsatstid

* (1) Innsatstiden på en stor flyplass, under normale sikt- og kjøreforhold, til første utrykningskjøretøy er i posisjon innenfor ethvert sted på ferdselsområdet og i stand til å påføre slokkemidler med minst 50% av tømmekapasiteten i henhold til tabell 4, skal helst ikke overstige 90 sekunder og skal overhodet ikke overstige 120 sekunder. Innsatstiden til øvrige utrykningskjøretøyer er i posisjon og i stand til å påføre resten av slokkemidlene skal sikre kontinuerlig påføring av slokkemidler og skal ikke være mer enn 60 sekunder etter at slokkingen startet. (2) Innsatstiden på en stor helikopterplass, under normale værforhold og slik at det kan påføres slokkemidler med minst 50% av tømmekapasiteten i henhold til tabell 5, skal ikke overstige 120 sekunder. Innsatstiden til resten av slokkemidlene skal sikre kontinuerlig påføring av slokkemidler og skal ikke være mer enn 60 sekunder etter at slokkingen startet. (3) Innsatstiden for utrykningsbåt og annet spesielt utstyr skal være slik at kravene i § 8 (3) kan etterkommes. (4) Dersom en oppstillingsplass ikke har eget slokkeutstyr, skal innsatstiden til den aktuelle oppstillingsplassen ikke overstige 60 sekunder. Den samme innsatstiden skal gjelde dersom det skal fylles drivstoff samtidig med passasjerer om bord.

Bestemmelsen setter krav til hvor raskt brannslokkingsutstyr skal være på plass ved store flyplasser og helikopterplasser. Det er fastsatt grenser for hvor mange sekunder det kan ta før slokking starter og før resten av utstyret er fremme.AI

Se ogsåForskrift om brann- og redningstjeneste § 8 første leddreferert av 1 →

§ 12

Utrykningsveier

(1) Der terrenget tillater, skal det på store flyplasser og store helikopterplasser være utrykningsveier. For store flyplasser i brann- og redningskategori 4-10 skal utrykningsveiene nå ut til 1000 m fra innflygingsflatens innerkant. For store flyplasser i brann- og redningskategori 1-3, og for store helikopterplasser, skal utrykningsveiene nå ut til 500 m fra innflygingsflatens innerkant. (2) Utrykningsveiene skal til enhver tid være framkommelige for alle flyplassens utrykningskjøretøyer. For store helikopterplasser uten utrykningskjøretøyer, skal veiene være fremkommelige for eventuelle andre utrykningsenheter. Eventuelle porter skal være slik at de hurtig kan forseres, og møte- og snuplasser skal anlegges dersom veiene ikke tillater toveis trafikk. Veiene skal merkes slik at de er lett synlige uavhengig av værforhold og årstid.

Store flyplasser og helikopterplasser skal ha utrykningsveier der terrenget tillater det. Veiene skal være merket og framkommelige for utrykningskjøretøyer til enhver tid.AI

§ 13

Brannstasjon

Alle utrykningskjøretøyer skal normalt være parkert i oppvarmet brannstasjon.

Utrykningskjøretøy skal som hovedregel stå parkert i en brannstasjon som er oppvarmet.AI

§ 14

Kommandorom og kommandoplass

* (1) Dersom det fremgår av havariplanen, skal det på store flyplasser og store helikopterplasser være tilgjengelig et permanent kommandorom for bruk ved nødssituasjoner, og om nødvendig skal det også være tilgjengelig en mobil kommandoplass. (2) Den mobile kommandoplassen skal hurtig kunne etableres nær ulykkesstedet dersom forhold og samband er slik at tilstrekkelig koordinering og ledelse ikke kan utføres fra det permanente kommandorommet eller politiets operasjonssentral.

Store flyplasser og helikopterplasser skal ha et fast kommandorom ved nødssituasjoner hvis havariplanen krever det. I tillegg skal en mobil kommandoplass kunne settes opp nær ulykkesstedet dersom ledelsen ikke kan skje fra det faste rommet eller politiets sentral.AI

§ 15

Sambands- og alarmsystemer

(1) På store flyplasser og store helikopterplasser skal det etableres et spesielt sambandssystem mellom kommandorommet, brannstasjonen(e), lufttrafikktjenesten, utrykningskjøretøyene og eventuelle utrykningsbåter og andre utrykningsenheter som inngår i brann- og redningstjenesten. (2) På store flyplasser og store helikopterplasser skal det etableres et alarmsystem som skal kunne utløses fra brannstasjonen(e) og lufttrafikktjenestens arbeidsposisjon, og som effektivt og pålitelig kan varsle utrykningslederen og alle som inngår i utrykningsstyrken.

Store flyplasser og helikopterplasser skal ha egne systemer for samband og alarm. Sambandet skal koble sammen kommandorommet, brannstasjonen, lufttrafikktjenesten og utrykningsenhetene. Alarmsystemet skal kunne utløses fra brannstasjonen og lufttrafikktjenesten for å varsle utrykningsstyrken.AI

§ 16

Personell

* (1) Alt personell som inngår i brann- og redningstjenesten skal ha tilstrekkelig opplæring og øving til å kunne utføre de oppgaver de blir pålagt på en effektiv og god måte. De skal regelmessig delta i praktiske øvelser slik at innlærde ferdigheter vedlikeholdes. Øvelsene skal tilpasses de luftfartøyer som trafikkerer flyplassen og det slokke- og redningsutstyr flyplassen er utrustet med. Øvelsene skal bl.a. omfatte brann i drivstoff under trykk. * (2) Når lufttrafikk pågår, skal det på store flyplasser og store helikopterplasser være en utrykningsstyrke som er i stand til å overholde innsatstiden og å bemanne utrykningskjøretøyene i henhold til den brann- og redningskategori som til enhver tid er aktuell. Utrykningsstyrken skal også være i stand til å bemanne eventuelle utrykningsbåter og andre utrykningsenheter, og til å bruke flyplassens øvrige slokke- og redningsmateriell. (3) Flyplassoperatøren skal fastsette hvor mange personer som skal inngå i utrykningsstyrken for hver enkel brann- og redningskategori, og tatt hensyn til de ulike typer luftfartøy som bruker flyplassen. (4) Alt personell i utrykningsstyrken skal ha tilgang til beskyttende bekledning, pusteutstyr og kommunikasjonsutstyr, slik at de kan utføre tjenesten på en sikker og effektiv måte. (5) Alt personell i brann- og redningstjenesten skal kunne tåle de fysiske og psykiske belastninger som de vil kunne bli utsatt for under brann- og redningsarbeid. Flyplassoperatøren skal definere minstekrav for fysisk og psykisk helse for det personellet som skal inngå i brann- og redningstjenesten. (6) Flyplassoperatøren skal utarbeide en plan for oppfølging av flyplassens personell som har deltatt i brann- og redningsarbeid. Planen skal beskrive tiltak for oppfølging av personellet.

Personell i brann- og redningstjenesten på flyplasser skal ha nødvendig opplæring, øving og utstyr for å utføre jobben trygt og effektivt. De må tåle de fysiske og psykiske belastningene ved arbeidet. Det skal finnes en plan for oppfølging av personell etter brann- og redningsarbeid.AI

referert av 1 →

§ 17

Dispensasjon

Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

Luftfartstilsynet har mulighet til å gi unntak fra reglene i denne forskriften hvis det finnes spesielle grunner for det.AI

§ 18

Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft fra 1. juli 2006.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. juli 2006.AI

§ 19

Overgangsbestemmelse

For forskriftens § 8 fjerde ledd gjelder følgende overgangsordning: Frem til og med 31. desember 2007 kan flyplassoperatøren dimensjonere etter én brann- og redningskategori lavere enn det største flyet som tillates, forutsatt at det flyet har færre enn 700 bevegelser i de tre travleste månedene.

Flyplassoperatører kunne frem til 31. desember 2007 bruke en lavere brann- og redningskategori enn det største flyet krevde. Dette gjaldt dersom flyet hadde færre enn 700 bevegelser i de tre travleste månedene.AI

Se ogsåForskrift om brann- og redningstjeneste § 8 første leddreferert av 1 →