Hopp til innhold
Forskrift
Gjelder for Svalbard
Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift om brannvern på Svalbard.

Forskrift om brannvern på Svalbard

forskrift/1993-08-20-815·61 paragrafer·Sist endret 3. desember 2021·Utforsk grafen
I kraft 1994-01-01Sist endret ved forskrift/2021-12-03-3395
Hjemmel§ 4Svalbardloven

Formål

Forskriften har til formål å sikre mennesker, dyr og materielle verdier mot brann, samt begrense skadene ved brann og andre akutte ulykker.

Innhold61 paragrafer

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser.

§ 1-1

Formål

Forskriften har til formål å sikre mennesker, dyr og materielle verdier mot brann, samt begrense skadene ved brann og andre akutte ulykker.

Reglene skal bidra til at mennesker, dyr og ting er trygge mot brann. De skal også bidra til at skadene blir mindre ved brann og andre akutte ulykker.AI

§ 1-2

Virkeområde

Forskriften omfatter de områder som dekkes av lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 1.

Denne forskriften gjelder for de områdene som er definert i Svalbardloven.AI

Se ogsåSvalbardloven § 1

§ 1-3

Pliktsubjekt

Forskriften stiller krav til allmennheten og til eier og bruker av bygninger, anlegg, områder mv., samt til Sysselmesteren, representativt folkevalgt organ og virksomheter som har ansvar for brannvernet.

Denne regelen bestemmer hvem som må følge forskriften om brannvern på Svalbard. Den gjelder for allmennheten, eiere og brukere av eiendom, samt spesifikke myndigheter og virksomheter med brannvernansvar.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1390 (i kraft 1 jan 2002), 3 des 2021 nr. 3395.
§ 1-4

Definisjoner

Brannobjekt: Enhver bygning, anlegg, lager, område m.v., hvor brann kan oppstå og true liv, helse, miljø, eiendom eller produksjon. Særskilt brannobjekt: De bygninger, anlegg m.v. som faller innenfor forskriftens § 5-1. Brannsyn: Brannteknisk inspeksjon av brannobjekter for å påse at disse er sikret mot brann etter gjeldende bestemmelser, samt føre tilsyn med forhold som har betydning for redning og slokking. Lokal brannsjef: Leder for brannvernet i bosetningen. Brannvern: Den organisasjon som skal forebygge og slokke brann. Bolig: Enebolig, rekkehus, blokkleilighet, fritidsbolig og fangsthytte, dog ikke nødhytte. Sysselmesteren avgjør i tvilstilfelle hva som er nødhytte.

Bestemmelsen forklarer viktige ord og uttrykk som brukes i reglene for brannvern på Svalbard. Den definerer hva som regnes som brannobjekter, boliger og hvem som leder brannvernet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 des 2021 nr. 3395.

Se ogsåForskrift om brannvern på Svalbard § 5-1

§ 1-5

Fravik

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan fravike denne forskrift dersom spesielle grunner gjør det nødvendig eller rimelig. For fangsthytter kan Sysselmesteren fravike forskriften.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan gjøre unntak fra brannvernreglene på Svalbard hvis det er nødvendig eller rimelig. For fangsthytter er det Sysselmesteren som kan bestemme slike unntak.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1390 (i kraft 1 jan 2002), 20 feb 2004 nr. 583, 3 des 2021 nr. 3395.
§ 1-6

Klage

Klageinstans for vedtak etter forskriften er: 1) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap når avgjørelsen er truffet av Sysselmesteren eller representativt folkevalgt organ. 2) Justis- og politidepartementet når avgjørelsen er truffet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Bestemmelsen forklarer hvem man kan klage til hvis man er uenig i et vedtak om brannvern på Svalbard. Hvilket organ som behandler klagen avhenger av hvem som tok den opprinnelige avgjørelsen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1390 (i kraft 1 jan 2002), 20 feb 2004 nr. 583, 3 des 2021 nr. 3395.
§ 1-7

Straffeansvar

Overtredelse av disse forskrifter straffes etter lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4 annet ledd.

Det er straffbart å bryte reglene i forskriften om brannvern på Svalbard.AI

Se ogsåSvalbardloven § 4

§ 1-8

Tvangsmulkt

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan ilegge tvangsmulkt dersom fristen for å utføre pålegg ikke overholdes. Tvangsmulkten fastsettes samtidig med pålegget eller i forbindelse med fastsetting av ny frist for utførelse av pålegget. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegg blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan pålegge en daglig bot hvis en frist for å utføre et pålegg ikke blir overholdt. Beløpet bestemmes ut fra hvor viktig pålegget er og hva det koster å utføre.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1390 (i kraft 1 jan 2002), 20 feb 2004 nr. 583.
§ 1-9

Ikrafttredelse/overgangsbestemmelser

Denne forskrift trer i kraft den 1. januar 1994. Kravene i § 4-9, § 4-16, § 4-18, § 4-19 må være gjennomført senest 1. januar 1996. Dette er ikke til hinder for at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i det enkelte tilfelle også kan gi pålegg om raskere gjennomføring, når dette anses påkrevd.

Denne forskriften trådte i kraft 1. januar 1994. Enkelte krav måtte være gjennomført senest 1. januar 1996, men Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan i noen tilfeller kreve raskere gjennomføring.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 feb 2004 nr. 583.

Se ogsåForskrift om brannvern på Svalbard § 4-9Forskrift om brannvern på Svalbard § 4-16Forskrift om brannvern på Svalbard § 4-18Forskrift om brannvern på Svalbard § 4-19

§ 1-10

Oppheving av/endring i andre forskrifter m.v

Når forskriften trer i kraft, oppheves: -) Forskrifter av 7. januar 1931 nr. 3354 om brannvesenet i bebyggelsen ved Adventfjorden på Svalbard. -) Forskrift av 22. februar 1935 nr. 3346 om branvesenet for det russiske statsselskap på Svalbard.

To eldre forskrifter om brannvesenet på Svalbard opphører å gjelde når denne forskriften trer i kraft.AI

Kapittel 2. Brannvernmyndigheter og oppgaver.

§ 2-1

Sentral myndighet

Departementet ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er den sentrale myndighet for forvaltningen av forskriften. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal påse at forskriften blir fulgt opp, herunder føre nødvendig tilsyn. Videre kan direktoratet utføre inspeksjoner på ethvert sted, og gi pålegg innenfor rammen av forskriften. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan gi nærmere bestemmelser om brannvarslingsinnretningene og kontrollen av disse, om alarmeringsordningen, samt om krav til materiell og utstyr for brannvernet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan fastsette instrukser for Sysselmesteren vedrørende gjøremål i eller i medhold av forskriften. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan delegere sine gjøremål til Sysselmesteren.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har det overordnede ansvaret for brannvern på Svalbard. De skal kontrollere at reglene følges, kan utføre inspeksjoner og gi pålegg. De kan også bestemme detaljer om utstyr og delegere oppgaver til Sysselmesteren.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1390 (i kraft 1 jan 2002), 20 feb 2004 nr. 583, 3 des 2021 nr. 3395.

referert av 1 →

§ 2-2

Sysselmesteren

Sysselmesteren skal: 1) Sørge for at det utarbeides brannordninger, jfr. § 2-4. 2) Sørge for at det hvert år utarbeides rapporter om brannvernet på Svalbard. Sysselmesteren forelegger rapportene for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap innen utgangen av februar. 3) Utføre de gjøremål som er pålagt stillingen etter instruks gitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, jfr. § 2-1. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan delegere Sysselmesterens kompetanse etter denne forskrift til representativt folkevalgt organ.

Sysselmesteren har ansvaret for at det lages brannordninger og årlige rapporter om brannvernet på Svalbard. Sysselmesteren skal også følge instruksjoner fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1390 (i kraft 1 jan 2002), 20 feb 2004 nr. 583, 3 des 2021 nr. 3395, 3 des 2021 nr. 3395.

Se ogsåForskrift om brannvern på Svalbard § 2-4Forskrift om brannvern på Svalbard § 2-11 forskrift →

§ 2-3

Lokal brannsjef

De bosetninger som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bestemmer, skal ha en lokal brannsjef som leder brannvernet. Brannsjefen tilsettes av den virksomhet som har ansvar for brannvernet i bosetningen. Brannsjefen skal ha de nødvendige kvalifikasjoner for stillingen, jfr. § 6-2.

Enkelte bosetninger skal ha en lokal brannsjef som leder brannvernet. Brannsjefen ansettes av virksomheten som har ansvaret for brannvernet i bosetningen og må ha nødvendige kvalifikasjoner.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 feb 2004 nr. 583.

Se ogsåForskrift om brannvern på Svalbard § 6-2

§ 2-4

Brannordning

I de bosetninger som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bestemmer, skal det utarbeides en brannordning. Brannordningen skal sikre at brannvernet er organisert, bemannet og utstyrt på en slik måte at de oppgaver som følger av forskriften og utfyllende bestemmelser til enhver tid kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte. Den skal inneholde all nødvendig dokumentasjon. Brannordningen skal sendes Sysselmesteren. Sysselmesteren forelegger den for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som kan gi pålegg om nødvendige endringer. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap peker ut den virksomhet som skal ha ansvaret for brannvernet i bosetningen.

Visse bosetninger på Svalbard skal ha en brannordning som sikrer at brannvernet er organisert, bemannet og utstyrt. Brannordningen skal inneholde nødvendig dokumentasjon og sendes til Sysselmesteren. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bestemmer hvem som har ansvaret for brannvernet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 feb 2004 nr. 583, 3 des 2021 nr. 3395.

referert av 1 →

§ 2-5

Virksomhetens plikter

Virksomheten skal: 1) Utarbeide brannordning. 2) Prioritere, planlegge, gjennomføre og følge opp tiltak etter denne forskrift. 3) Gjennomføre informasjonstiltak. 4) Hvert år oversende til Sysselmesteren rapport om brannvernarbeidet for foregående år. 5) Hvert år utarbeide en plan over aktuelle brannverntiltak, herunder gjennomføring av brannsynet det kommende år. Denne planen forelegges Sysselmesteren før årets begynnelse. Forøvrig plikter virksomheten å oversende til Sysselmesteren den dokumentasjon som Sysselmesteren krever.

Virksomheter på Svalbard må ha en brannordning og planlegge og gjennomføre brannverntiltak. De skal informere om brannvern og sende årlig rapport og plan for tiltak til Sysselmesteren. Dokumentasjon som kreves av Sysselmesteren skal sendes inn.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 des 2021 nr. 3395.
§ 2-6

Brannvernets oppgaver

Brannvernet skal: 1) Gjennomføre oppgaver av brannforebyggende og kontrollerende art. 2) Være innsatsstyrke i forbindelse med brann. 3) Bistå med innsats ved andre akutte ulykker. 4) Utføre andre oppgaver som legges til brannvernet. Personell som deltar i brannvernet, plikter å gjøre tjeneste ved brann, delta i øvelser og vedlikeholdsarbeid, gjennomgå nødvendige kurs, og delta i vaktordninger knyttet til brannberedskapen.

Brannvernet skal forebygge brann, slukke branner og hjelpe til ved akutte ulykker. De som jobber i brannvernet må delta i øvelser, kurs, vaktordninger og vedlikehold, samt rykke ut ved brann.AI

Kapittel 3. Allmennhetens plikter i brannvernsammenheng.

§ 3-1

Alminnelig aktsomhet m.m

Enhver plikter å vise forsiktighet ved bruk av ild og brannfarlige gjenstander slik at brann ikke lett kan oppstå, og ved brann å gjøre det som er mulig for å begrense skadevirkningene.

Alle må være forsiktige når de bruker ild eller brannfarlige gjenstander for å hindre brann. Hvis det oppstår brann, plikter man å gjøre det man kan for å begrense skadene.AI

referert av 1 →

§ 3-2

Oppbevaring av giftige og etsende varer, komprimerte gasser m.v

Oppbevaring av giftige eller etsende varer, komprimerte gasser o.l. som under brann kan medføre særlig fare, samt større opplag av brensel eller trelast, skal meldes til lokal brannsjef.

Visse farlige varer, gasser og større mengder brensel eller trelast må meldes fra til lokal brannsjef. Dette gjelder varer som kan medføre særlig fare ved brann.AI

§ 3-3

Fyrverkerisaker m.v

Avfyring av raketter, større mengder fyrverkerisaker o.l., må ikke finne sted på en slik måte at det representerer fare for brann, jfr. § 3-1.

Det er forbudt å fyre av raketter og større mengder fyrverkeri på en måte som kan føre til brann.AI

Se ogsåForskrift om brannvern på Svalbard § 3-1

§ 3-4

Sveising, skjæring og lodding m.v

Det skal være slokkingsmidler og eventuelt også slokkingsmannskap til stede, dersom det er risiko for at det kan oppstå brann under arbeider med sveising, skjæring, lodding, bruk av vinkelsliper, taktekking o.l, jfr. § 4-11.

Ved arbeid som sveising, lodding, bruk av vinkelsliper eller taktekking skal det være slokkingsmidler til stede hvis det er risiko for brann. Det kan også være krav om at slokkingsmannskap er til stede.AI

Se ogsåForskrift om brannvern på Svalbard § 4-11

§ 3-5

Andre forebyggende plikter

Enhver plikter å gi den som utfører oppgaver etter denne forskrift, de opplysninger som vedkommende forlanger for å få arbeidet utført. Vedkommende må gis adgang til bygning, leilighet eller andre rom og lokaler, anlegg, opplag o.l.

Alle har plikt til å gi nødvendige opplysninger til personer som utfører brannvernoppgaver. Man må også gi disse personene tilgang til bygninger, rom, anlegg og opplag.AI

§ 3-6

Varslingsplikt

Enhver som oppdager eller får vite at brann er brutt ut eller truer med å bryte ut, plikter straks å underrette de som er utsatt for fare og varsle stedets brannvakt med mindre vedkommende straks kan slokke ilden eller avverge faren.

Alle som oppdager en brann eller en brannfare på Svalbard må varsle brannvakten og folk i fare med en gang. Dette gjelder ikke dersom man selv kan slukke brannen eller stoppe faren umiddelbart.AI

§ 3-7

Bistandsplikt

Ved brann plikter enhver som oppholder seg på eller i nærheten av brannstedet etter beste evne å forsøke og slokke ilden eller avverge faren. For øvrig skal enhver på forlangende av lokal brannsjef delta i rednings- og slokkingsarbeidet. Ved brann plikter enhver å gi brannvernet adgang til eiendom, bygning m.v., til å nytte forekomster av vann og til å bruke telefon og andre hjelpemidler.

Alle som er på eller i nærheten av en brann, plikter å hjelpe til med å slukke eller fjerne fare etter beste evne. Man må også hjelpe til hvis brannsjefen ber om det, og gi brannvernet tilgang til eiendom, vann og telefon.AI

§ 3-8

Plikter etter brann

Etter brann plikter eier eller bruker av brannskadet eiendom å sørge for opprydding, vakthold og andre nødvendige sikringstiltak.

Eieren eller brukeren av en eiendom som har vært utsatt for brann, har plikt til å rydde opp og sikre stedet. Dette inkluderer også å sørge for vakthold.AI

§ 3-9

Inngrep i privates rettigheter

Eier eller bruker av bygning o.l. må finne seg i at det foretas inngrep i materielle verdier, når lokal brannsjef finner dette nødvendig for å begrense eller slokke brann.

Eiere eller brukere av bygninger må akseptere skader på ting dersom lokal brannsjef anser det som nødvendig for å slokke eller begrense en brann.AI

§ 3-10

Avsperring på brannstedet

Brannstedet og området rundt dette skal avsperres i den utstrekning det anses nødvendig. Uvedkommende nektes adgang innenfor sperringen.

Området der det brenner, og områdene rundt, skal sperres av hvis det er nødvendig. Personer som ikke har noe med saken å gjøre, får ikke lov til å gå innenfor sperringen.AI

Kapittel 4. Brannforebyggende tiltak i bygninger m.v.

Generelle krav.

§ 4-1

Krav til eier og bruker av bygning om brannforebyggende tiltak

Eier av brannobjekt eller del av slikt, har plikt til å sørge for at brannobjektet er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebyggelse av brann, og innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå. Dette gjelder uansett om brannobjektet disponeres av andre. Eier må etablere de tilsyns- og samarbeidsordninger med eventuelle brukere/leietakere som er nødvendig for å sikre etterlevelse av denne bestemmelse. Eiers forpliktelse etter denne bestemmelse kan ikke fraskrives gjennom avtale. Den som har bruksrett til brannobjekt eller del av slikt, har plikt til å innrette sin virksomhet slik at brann ikke lett kan oppstå, og slik at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker etter sine forutsetninger. Bruker er forpliktet til å føre tilsyn med at de bygningstekniske brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes. Bruker – som ikke selv er eier – har plikt til å rapportere til eier alle forhold av betydning slik at denne kan oppfylle sine forpliktelser etter første ledd. I særskilte brannobjekter hvor det er flere eiere/brukere skal disse sammen utpeke en ansvarlig leder som brannmyndighetene kan forholde seg til under utøvelse av sine tilsynsfunksjoner. Utpeking av slik ansvarlig leder fritar verken eier eller bruker fra de plikter som følger av første, annet og tredje ledd.

Eier av et bygg på Svalbard må sørge for at det er lovlig bygget, utstyrt og vedlikeholdt for å forebygge brann. Brukere plikter også å hindre brann og rapportere feil til eier. Ansvar for brannvern kan ikke avtales bort.AI

referert av 1 →

§ 4-2

Utstyr m.v

Rednings-, slokkings-, varslings-, og verneutstyr skal være av tilfredsstillende kvalitet og i tilstrekkelig antall.

Utstyr for redning, slokking, varsling og vern i bygninger skal ha god kvalitet. Det skal være nok utstyr tilgjengelig.AI

referert av 1 →

§ 4-3

Ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr m.v

Det skal jevnlig foretas kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, konstruksjoner m.v. der dette er nødvendig for å forhindre teknisk forfall som reduserer brannsikkerheten.

Det skal utføres jevnlig kontroll og vedlikehold av utstyr, installasjoner og konstruksjoner. Dette gjelder når det er nødvendig for å hindre teknisk forfall som svekker brannsikkerheten.AI

§ 4-4

Røyk- og branncellebegrensende bygningsdel, brannvegg og branndekke

Slike bygningsdeler skal være intakte og uten svekkelser og hull. Dører, luker og gjennomføringer skal virke som forutsatt. Utførelse av kanaler, rør o.l. som krysser slike bygningsdeler og utførelse av gjennomføringer for disse, skal være slik at de ikke reduserer brannsikkerheten.

Bygningsdeler som skal begrense røyk og brann, må være hele og uten hull. Dører og luker skal fungere som planlagt. Rør og kanaler må være montert slik at de ikke svekker brannsikkerheten.AI

§ 4-5

Piper, ildsteder, fyringsanlegg og feiing

Piper, ildsteder og fyringsanlegg skal være intakte og virke som forutsatt. Enhver plikter å påse at brennbare ting plasseres i betryggende avstand fra ildsted og gjenstander som kan innebære brannfare. Eier er ansvarlig for at det blir utført nødvendig feiing.

Piper og ildsteder skal være i god stand og fungere som planlagt. Brennbare gjenstander må holdes i trygg avstand fra varmekilder. Eieren av bygningen har ansvaret for at det blir feiet.AI

§ 4-6

Elektriske anlegg

Elektriske anlegg og elektrisk utstyr skal være utført, brukt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende forskrifter.

Elektriske anlegg og utstyr skal være installert, brukt og vedlikeholdt etter gjeldende regler.AI

referert av 1 →

§ 4-7

Røykvarsler i boliger

Alle boliger skal ha minst en røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på soverom når dører er lukket.

Alle boliger skal ha minst én røykvarsler. Den må være plassert slik at den høres tydelig på soverommet selv om dørene er lukket.AI

§ 4-8

Slokkingsutstyr i boliger

Alle boliger skal ha hensiktsmessig manuelt slokkingsutstyr som kan benyttes i alle rom.

Alle boliger skal ha manuelt slokkingsutstyr. Utstyret må være hensiktsmessig og kunne brukes i alle rom i boligen.AI

§ 4-9

Dokumentasjon av sikkerhet

Eier/bruker skal påse at dokumentasjon foreligger. Eier/bruker skal på oppfordring fremlegge følgende dokumentasjon for den som utfører brannsyn: 1) Tegninger over det særskilte brannobjektet. Tegningene skal vise alle deler og installasjoner med brannforebyggende funksjon, samt rømningsveier. 2) Oversikt over tekniske brannverntiltak. 3) Oversikt over intern fordeling av oppgaver i forbindelse med brannsikkerhetsarbeid og eventuelle brannsituasjoner. 4) Oversikt over antall og art av brannøvelser. 5) Oversikt over kontroll og vedlikehold av tekniske anlegg som har betydning for brannsikkerheten. Sysselmesteren kan i enkelttilfelle kreve ytterligere dokumentasjon.

Eier eller bruker av et bygg på Svalbard må ha dokumentasjon på brannsikkerheten tilgjengelig. Denne dokumentasjonen skal kunne vises frem ved brannsyn.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 des 2021 nr. 3395.

referert av 2 →

§ 4-10

Ansvarlig leder

For ethvert særskilt brannobjekt skal det være en ansvarlig leder for brannsikkerhetsarbeidet utpekt av eier/bruker. Den ansvarlige leder skal ha tilstrekkelig kunnskap om: 1) Gjeldende lover og forskrifter som omhandler brannvern. 2) Tiltak som er gjennomført, eller som kan bli nødvendig å gjennomføre, for å opprettholde tilfredstillende brannsikkerhet. 3) Brannvernets organisering og innsatsmuligheter. 4) Varslingsprosedyrer, ansvarsfordeling og ledelse ved brann. Ansvarlig leder har plikt til å delta under varslet brannsyn.

Eier eller bruker av et særskilt brannobjekt skal utpeke en ansvarlig leder for brannsikkerhetsarbeidet. Denne lederen må ha kunnskap om brannvernregler, tiltak, organisering og varsling, og må delta ved varslet brannsyn.AI

referert av 1 →

§ 4-11

Unormal eller sterkt varierende risiko

Ved drifts- og bruksforhold som kan lede til markert økning i fare for antennelse eller brannspredning, skal eier/bruker gjennomføre ekstraordinære tiltak som sikrer at risikoen ikke øker. Tilsvarende gjelder dersom tekniske tiltak, bygningsdeler, utstyr, anlegg, m.v. eller deler av slike som er av vesentlig betydning for brannsikkerheten, settes ut av funksjon i perioder. Etter brann, branntilløp eller annen hendelse som kan være varsel om at brannsikkerheten ikke er tilfredstillende, plikter eier/bruker å iverksette nødvendige undersøkelser, samt ekstraordinære brannverntiltak inntil risikoen er normalisert.

Eier eller bruker må innføre ekstra tiltak dersom risikoen for brann øker eller viktig brannsikkerhetsutstyr ikke virker. Det samme gjelder etter en brann eller hendelse som viser at sikkerheten ikke er god nok.AI

referert av 1 →

§ 4-12

Brannøvelser

Bruker skal gjennomføre brannøvelser i alle særskilte brannobjekter med minst følgende hyppighet i de forskjellige typer, jfr. § 5-1: - type a: 2 øvelser pr. år - type b, c, d, e: 1 øvelse hvert annet år Nyansatte og vikarer ved særskilte brannobjekter av type a skal før de settes i arbeid gis en grunnleggende brannvernopplæring som dekker de kunnskaper som normalt innarbeides gjennom brannøvelse. Nyansatte og vikarer i de andre typer særskilte brannobjekter m.v. skal før de settes i arbeid gis tilstrekkelig informasjon om hvordan de skal opptre ved brann. Øvelsen skal: -) så langt det er praktisk mulig alltid omfatte alle ansatte. Ledere og personer i nøkkelposisjoner skal øves hver gang, -) gis en realistisk form og knyttes til den enkeltes oppgaver ved brann på eller nær den daglige arbeidsplass, -) omfatte alle deler av det særskilte brannobjektet. Det skal særlig øves innsats mot slike branntilløp/forløp som det er høy sannsynlighet for, -) vise hvordan alarmanlegg, stasjonære slokkeanlegg og andre tekniske innretninger inngår som en del av brannsikringen, -) inneholde en opplysende og motiverende del, -) avsluttes med en oppsummering, og normalt ved større øvelser av en skriftlig rapport som senere øvelser kan bygge videre på.

Bruker av særskilte brannobjekter må gjennomføre brannøvelser med fast hyppighet. Nyansatte og vikarer skal få opplæring eller informasjon om brannvern før arbeidsoppstart. Øvelsene skal være realistiske, omfatte hele objektet og inkludere tekniske anlegg.AI

Se ogsåForskrift om brannvern på Svalbard § 5-1

§ 4-13

Instrukser og planer m.v

Ordensregler og instrukser som regulerer forebyggende og bekjempende tiltak, skal utarbeides og iverksettes for ethvert særskilt brannobjekt av eier/bruker. I tillegg skal det for særskilte brannobjekter av type a, jfr. § 5-1 utarbeides rednings- og beredskapsplaner. For andre bygninger kan Sysselmesteren kreve dette. På alle gjesterom i overnattingssteder skal det være oppslag som angir rømningsveier og forholdsregler ved brann. Alle ordensregler, instrukser og planer skal vedlikeholdes og revideres.

Eiere og brukere av særskilte brannobjekter skal ha instrukser og ordensregler for brannvern. Enkelte objekter må også ha rednings- og beredskapsplaner. Gjesterom på overnattingssteder skal ha informasjon om rømningsveier og brannregler.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 des 2021 nr. 3395.

Se ogsåForskrift om brannvern på Svalbard § 5-1

§ 4-14

Vakt

På overnattingssteder og sykehus skal det være vaktordning. I slik bygning med mer enn 50 sengeplasser skal fast nattevakt inngå i vaktordningen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan tillate at vaktordning erstattes av annen form for overvåkning som kan anses likeverdig.

Overnattingssteder og sykehus skal ha en vaktordning. Bygninger med over 50 sengeplasser må ha fast nattevakt. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan godkjenne annen overvåkning hvis den er likeverdig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 feb 2004 nr. 583.

CSpesielle tekniske krav til særskilte brannobjekter

§ 4-15

Rømningsveier

Generelle krav til rømningsveier. Rømningsveiene skal til enhver tid dekke behovet for forsvarlig rømning. Atkomst til rømningsvei skal kunne skje uten hindringer. Heis og rulletrapp regnes ikke som rømningsvei. Fra enhver branncelle for varig opphold skal det være minst to rømningsveier. For små brannceller med direkte utgang til det fri, er det tilstrekkelig med én rømningsvei. Vindu kan i enkelte tilfelle aksepteres som rømningsvei. I bygninger med flere etasjer skal rømningsveiene ha kapasitet for samtidig rømning fra to etasjer. Fra brannceller som omfatter flere etasjer skal hver etasje ha direkte utgang til minst en rømningsvei. Fri bredde i rømningsvei skal være minst 80 cm og ikke mindre enn 0,7 cm pr. person. Krav til dører i rømningsveier. Dør til og i rømningsvei skal slå ut i rømningsretningen eller ha utførelse som gir likeverdig funksjon under rømning. Krav om slagretning gjelder ikke dør til rømningsvei fra branncelle for et lite antall personer. Dør i rømningsvei skal normalt kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel e.l. Dør i rømningsvei fra lokale med mer enn 150 personer skal kunne åpnes fra innsiden med et enkelt håndgrep uten bruk av nøkkel e.l. Dør i rømningsvei fra lukket anstalt o.l. skal normalt åpnes av betjeningen etter rutiner som skal være utarbeidet og øvet på forhånd. Merking av rømningsveier. Rømningsvei skal være tilstrekkelig merket og opplyst. Merkingen skal ha en slik utforming og størrelse at den umiddelbart forstås, og skal plasseres slik at den er lett synlig overalt i det lokalet som skal rømmes og på ethvert sted i rømningsveien. Det skal være markeringslys ved dører, samt ledelys eller tilsvarende innretninger i følgende bygninger: 1) Overnattingssteder og sykehus. 2) Salgslokaler og forsamlingslokaler med bruttoareal større enn 300 m2. I enkelttilfelle kan det allikevel stilles strengere krav, jfr. § 5-7.

Se ogsåForskrift om brannvern på Svalbard § 5-7

§ 4-16

Brannalarmanlegg

Det skal være brannalarmanlegg i følgende særskilte brannobjekter: 1) Overnattingssteder og sykehus o.l. med 10 eller flere sengeplasser i samme bygning. 2) Barnehager og fritidshjem som ikke har direkte utgang til terreng på samme nivå. I barnehager og fritidshjem med inntil 10 barn kan røykvarsler benyttes. 3) Salgslokaler i én etasje hvor samlet bruttoareal overstiger 1.200 m2, og salgslokaler i flere etasjer, hvor samlet bruttoareal med åpen forbindelse overstiger 800 m2. Kravet gjelder også alle rømningsveier, selv om lokalene bare omfatter deler av bygningen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan i enkelttilfelle kreve at brannalarmanlegg knyttes til en alarmsentral.

Visse typer bygninger på Svalbard, som større overnattingssteder, sykehus, utvalgte barnehager og store salgslokaler, skal ha brannalarmanlegg. Kravet gjelder også rømningsveier. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan kreve kobling til alarmsentral.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 feb 2004 nr. 583.

referert av 1 →

§ 4-17

Manuelt slokkingsutstyr

Det skal utplasseres hensiktsmessig og tilstrekkelig manuelt slokkingsutstyr som skal kunne benyttes i alle rom.

Det skal være tilgjengelig passende og nok slokkingsutstyr i bygninger. Utstyret skal kunne brukes i alle rom.AI

§ 4-18

Stasjonære slokkingsanlegg

Sprinkleranlegg skal installeres i : 1) Lokaler i overnattingssteder med åpen forbindelse over flere etasjer og bruttoareal større enn 200 m2. Slike lokaler mindre enn 800 m2 kan likevel utføres uten sprinkleranlegg dersom lokalene er skilt med bygningsdeler minst A 60 fra sengerommene og fra rømningsveiene fra disse. 2) Sykehus o.l. i mer enn én etasje i trebygning eller annen bygning som medfører fare for totalbrann. 3) Salgslokaler hvor bruttoareal uten oppdeling med brannvegg overstiger 1.800 m2 i én etasje, eller samlet 800 m2 over flere etasjer. Unntak kan gjøres for lokaler i én etasje med bruttoareal inntil 3.600 m2 dersom effektiv brannventilasjon allerede er etablert. 4) Bygning for industri, håndverk og lager hvor bruttoareal uten oppdeling med brannvegg overstiger 1.800 m2 i én etasje, eller samlet 800 m2 over flere etasjer. Unntak kan gjøres for lokaler i én etasje med bruttoareal inntil 3.600 m2 dersom effektiv brannventilasjon allerede er etablert, samt for bygninger med spesifikk brannbelastning mindre enn 50 MJ/m2. Der sprinkling er uegnet, kan det anvendes annet stasjonært slokkingsanlegg.

Bestemmelsen fastslår når det er krav om sprinkleranlegg eller andre faste slokkingsanlegg i ulike typer bygninger på Svalbard. Dette gjelder spesielt for overnattingssteder, sykehus, salgslokaler, industri og lager basert på størrelse og bygningsart.AI

referert av 1 →

§ 4-19

Slokkevann

Industri- og næringsvirksomheter skal innenfor eget område sørge for fordeling av slokkevann, slik at det er lett tilgjengelig atkomst til tilstrekkelig vann ved slokkeinnsats.

Industri- og næringsvirksomheter må sørge for at slokkevann er fordelt på eget område. Dette er for å sikre at det er lett tilgjengelig og nok vann når brann skal slukkes.AI

referert av 2 →

Kapittel 5. Brannsyn og pålegg.

§ 5-1

Fortegnelse over særskilte brannobjekter

Sysselmesteren skal påse at det føres fortegnelse over alle særskilte brannobjekter, fordelt på følgende typer: - type a: Bygninger til opphold for et større antall mennesker og hvor brann kan medføre mer enn alminnelig fare for tap av menneskeliv. - type b: Bygninger, anlegg, opplag o.l som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store konsekvenser. - type c: Større industrielle bedrifter. - type d: Bygninger som har kulturhistorisk eller lignende samfunnsmessig verdi. - type e: Områder som er særskilt anlagt til bruk for et større antall mennesker og hvor brann lett kan få store konsekvenser, herunder campingplasser, lystbåthavner, idrettsanlegg, plasser for møtevirksomhet o.l.

Sysselmesteren skal ha en oversikt over spesielle brannobjekter på Svalbard. Disse objektene deles inn i fem ulike typer basert på risiko for menneskeliv, brannfare, industriell bruk, kulturhistorisk verdi eller bruk av mange mennesker.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 des 2021 nr. 3395.

referert av 5 →

§ 5-2

Brannsyn i særskilte brannobjekter

Den virksomhet som har ansvar for brannvernet er ansvarlig for at kvalifisert personell utfører brannsyn av bygninger og områder for å påse at disse er sikret mot brann etter gjeldende bestemmelser. Den som utfører brannsyn skal føre tilsyn med forhold som har betydning for brannsikkerheten, og for redning og slokking ved brann. Brannsyn skal gjennomføres med minst følgende hyppighet, jfr. § 5-1: - type a, e: 1 gang hvert år. - type b, c: 1 gang hvert år, dog slik at annet hvert år kan dette erstattes av eiers egen kontroll, etter hans eget kontrollsystem. - type d: 1 gang hvert fjerde år.

Ansvarlig for brannvernet må sørge for at kvalifiserte personer sjekker at bygninger og områder er brannsikre. Brannsynet skal se på brannsikkerhet, redning og slokking. Det er fastsatt hvor ofte ulike typer objekter skal kontrolleres.AI

Se ogsåForskrift om brannvern på Svalbard § 5-1

§ 5-3

Brannsyn i andre brannobjekter

Sysselmesteren kan bestemme at det skal utføres brannsyn i andre bygninger og områder m.v. enn de som er nevnt i § 5-1.

Sysselmesteren har myndighet til å bestemme at det skal gjennomføres brannsyn i andre bygninger og områder enn de som allerede er spesifisert i regelverket.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 des 2021 nr. 3395.

Se ogsåForskrift om brannvern på Svalbard § 5-1

§ 5-4

Gjennomføring av brannsyn

Brannsyn skal som hovedregel meldes på forhånd. Uanmeldt inspeksjon kan likevel finne sted ved behov. Den som utfører brannsyn skal vise legitimasjon. Etter utført brannsyn skal det utarbeides en brannsynsrapport som skal angi feil og mangler ved brannsikringen. Rapporten skal også opplyse om eventuelle behov for ytterligere sikringstiltak utover hva som er angitt i forskriftens kap. 4. Rapporten skal straks sendes eier/ bruker med gjenpart til Sysselmesteren. Eier/bruker skal innen en måned etter at brannsynsrapport er mottatt, underrette Sysselmesteren og den lokale brannsjef om når og hvorledes de feil og mangler som er påvist vil bli rettet/fulgt opp. Den ansvarlige leder, jf. § 4-10, har plikt til å delta under varslet brannsyn. Eier og bruker har rett til å være tilstede under brannsynet. Ved uanmeldt inspeksjon skal den som da er øverste stedlig leder delta. I bedrifter som er industrivernpliktige skal også stedlig leder for industrivernet delta i varslede brannsyn. Den som utfører brannsyn skal foreta en fullstendig og avveiet vurdering av alle forhold som kan påvirke sannsynligheten for at brann bryter ut og konsekvensene av dette. Spesielt skal brannsynet legge vekt på å påse at de forhold som nevnes i denne forskrifts §§ 4-2 til 4-6, samt §§ 4-9 til 4-19 er tilfredsstillende. Behovet for ytterligere sikringstiltak vurderes. Den som utfører brannsyn skal gjøre den ansvarlige leder oppmerksom på de feil og mangler som finnes, og gi råd og veiledning om hvordan de kan utbedres. Finner den som utfører brannsyn forhold som står i strid med annen lovgivning om forebyggelse av brann, skal forholdet rapporteres til vedkommende myndighet.

Brannsyn skal som hovedregel varsles på forhånd, men uanmeldte inspeksjoner kan forekomme. Det skal skrives en rapport om feil og mangler som sendes til eier, bruker og Sysselmesteren. Eier eller bruker må melde fra om hvordan feilene skal utbedres.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 des 2021 nr. 3395.

Se ogsåForskrift om brannvern på Svalbard § 4-10Forskrift om brannvern på Svalbard § 4-2Forskrift om brannvern på Svalbard § 4-6Forskrift om brannvern på Svalbard § 4-9referert av 1 →

§ 5-5

Umiddelbar bruksnektelse

Dersom det ved brannsyn eller på annen måte avdekkes uakseptabel personrisiko eller overhengende fare for brann, kan Sysselmesteren nekte videre bruk/drift med øyeblikkelig virkning. Eier/bruker skal underrettes.

Sysselmesteren kan nekte bruk eller drift av et bygg med umiddelbar virkning dersom det er avdekket uakseptabel personrisiko eller overhengende fare for brann. Eier eller bruker skal få beskjed om dette.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 des 2021 nr. 3395.
§ 5-6

Pålegg av Sysselmesteren om retting av feil og mangler

Dersom det ikke innen den frist som er angitt i § 5-4 er gitt tilfredsstillende tilbakemelding om retting av feil og mangler som påpekt i brannsynsrapporten, skal Sysselmesteren utferdige pålegg om slik retting. Ved behov for ytterligere sikringstiltak skal Sysselmesteren legge saken fram for direktoratet.

Sysselmesteren gir pålegg om å rette feil og mangler dersom det ikke er gitt tilfredsstillende tilbakemelding etter et brannsyn. Hvis det er behov for ekstra sikringstiltak, sendes saken videre til direktoratet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 des 2021 nr. 3395.

Se ogsåForskrift om brannvern på Svalbard § 5-4

§ 5-7

Pålegg av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om brannsikringstiltak

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan for enhver bygning, grupper av bygninger, områder m.v i det enkelte tilfelle fastsette sikringstiltak som finnes påkrevd til vern mot brann, herunder for å heve sikkerheten opp mot det nivå som moderne byggeskikk krever. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan gi pålegg om utførelse av slike tiltak innen en fastsatt frist.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan pålegge tiltak for å sikre bygninger og områder mot brann. Dette kan gjelde krav om å heve sikkerheten til moderne standard, og det kan settes en frist for når tiltakene skal være utført.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 feb 2004 nr. 583.

referert av 1 →

§ 5-8

Sikringstiltak ved arrangementer o.l

Forestillinger, utstillinger, større møter og andre tilstelninger i forsamlingslokaler, telt o.l skal eier eller bestyrer av vedkommende lokale i god tid melde til lokal brannsjef. Lokal brannsjef kan kreve de opplysninger som trengs for å kunne vurdere brannfaren og fastsette hvilke brannsikringstiltak som skal gjennomføres, herunder fastsette det maksimale antall personer som kan oppholde seg i lokalet. I vurderingen skal det legges vekt på rømningsmuligheter, vakthold, slokkingsutstyr og andre forhold av forebyggende og slokkemessig betydning. Sysselmesteren kan frita for meldeplikten når det gjelder permanente forsamlingslokaler som er i stadig bruk.

Eiere eller bestyrere må melde fra til brannsjefen om arrangementer i forsamlingslokaler og telt. Brannsjefen kan kreve informasjon og bestemme hvilke sikkerhetstiltak som må være på plass, inkludert maks antall personer. Sysselmesteren kan frita for meldeplikten for faste lokaler i stadig bruk.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 des 2021 nr. 3395.
§ 5-9

Saksbehandling ved pålegg

Pålegg gitt av Sysselmesteren eller av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal gis skriftlig og med frist for utførelse. Pålegget skal overleveres eller sendes eier eller bruker, jf. § 4-1. Sammen med pålegget skal det opplyses om klagerett, fremgangsmåte ved klage, og frist for klage. Inntil feil og mangler er rettet, kan Sysselmesteren kreve andre tiltak iverksatt for å holde risikoen på et akseptabelt nivå.

Pålegg fra Sysselmesteren eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal være skriftlige og ha en frist. De skal sendes til eier eller bruker og inneholde informasjon om hvordan man klager. Sysselmesteren kan kreve midlertidige tiltak før feil er rettet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 des 2001 nr. 1390 (i kraft 1 jan 2002), 20 feb 2004 nr. 583, 3 des 2021 nr. 3395.

Se ogsåForskrift om brannvern på Svalbard § 4-1

§ 5-10

Etterkontroll av pålegg

Når den frist som er satt i pålegget er utløpt, skal Sysselmesteren forvisse seg om at gjennomføring er skjedd. Er pålegg ikke gjennomført kan fristen forlenges én gang dersom dette finnes rimelig. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan vedta å forby bruk av brannobjekt, eller del av slikt, som pålegget var rettet mot. Direktoratet kan også tillate fortsatt bruk i en begrenset periode under spesifiserte og skjerpede brannverntiltak.

Sysselmesteren skal kontrollere at pålegg er utført etter at fristen er ute. Fristen kan forlenges én gang hvis det er rimelig. Ved manglende gjennomføring kan Direktoratet forby bruk av bygget eller tillate bruk med strengere tiltak.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 feb 2004 nr. 583, 3 des 2021 nr. 3395.
§ 5-11

Atkomst for brannvernet

Virksomhet med ansvar for brannvernet skal påse at dette så langt som mulig har atkomst til bygninger, samt oppstillingsmulighet m.v. for sitt materiell ved brann.

Den som har ansvar for brannvernet skal sørge for at brannvesenet kommer seg fram til bygninger. Det skal også være plass til å sette opp utstyr ved en brann.AI

Kapittel 6. Brannvernets størrelse, utstyr m.v.

§ 6-1

Dimensjonering, materiell m.v

Brannvernet skal være organisert, bemannet og utstyrt slik at det på en tilfredsstillende måte kan ivareta de krav som forskriften stiller.

Brannvernet på Svalbard skal ha nok folk, riktig organisering og nødvendig utstyr. Dette er for å sikre at kravene i forskriften blir fulgt på en god måte.AI

§ 6-2

Kvalifikasjonskrav

Den lokale brannsjef skal ha en bakgrunn som er relevant for å kunne utføre de oppgaver som vedkommende er tillagt etter denne forskrift. Brannvernpersonell skal ha gjennomgått en grunnopplæring. Denne skal omfatte en grundig innføring i de funksjoner som er aktuelle for brannpersonellet der hvor vedkommende tjenestegjør, samt faremomenter i tjenesten og aktuelle vernetiltak.

Den lokale brannsjefen skal ha relevant bakgrunn for oppgavene sine. Brannvernpersonell må ha gjennomgått en grunnopplæring om aktuelle funksjoner, faremomenter og vernetiltak i tjenesten.AI

referert av 1 →

§ 6-3

Brannvarsling

Brannvarsling over automattelefon skal så vidt mulig skje over ett telefonnummer for hele regionen. Dette telefonnummer skal være reservert for brannvarsling, eventuelt også for andre nødmeldinger. Nummeret skal være oppført i telefonkatalogen. Mottakertelefonen skal være kontinuerlig betjent av personell som kan utløse alarm.

Brannvarsling i regionen skal så langt som mulig skje via ett telefonnummer. Dette nummeret skal stå i telefonkatalogen og være bemannet av folk som kan utløse alarmen.AI

§ 6-4

Alarmering av brannvernets personell

Brannvernet skal ha et varslingssystem som gir sikkerhet for at alarm til enhver tid når fram til det nødvendige personell. Innretninger og systemer for varsling skal kontrolleres regelmessig.

Brannvernet må ha et varslingssystem som sikrer at personell blir varslet til enhver tid. Systemene for varsling skal kontrolleres regelmessig.AI

§ 6-5

Vannforsyning, kart

Den virksomhet som har ansvaret for brannvernet skal sørge for at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet for slokkevann. Slokkevann skal fortrinnsvis skaffes fra vannverk med slik kapasitet og slikt trykk at det til enhver tid kan uttas det nødvendige antall slokkingsstråler. Det skal være nødvendige antall uttak for slokkevann som hydranter, brannventiler i kum o.l. Uttakene skal plasseres og merkes på hensiktsmessig måte og skal til enhver tid holdes tilgjengelig og kontrolleres jevnlig. I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal det sørges for at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet. Virksomhet med ansvar for brannvernet skal sørge for at det utarbeides og holdes ajour kart over forekomster av slokkevann.

Den som har ansvar for brannvernet må sørge for nok vann til slokking. Det skal være tilgjengelige uttak for vann, og det skal finnes oppdaterte kart som viser hvor vannet er.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med forskriften om brannvern på Svalbard?

Reglene skal bidra til at mennesker, dyr og ting er trygge mot brann. De skal også bidra til at skadene blir mindre ved brann og andre akutte ulykker.

Åpne § 1-1
Hvor gjelder denne forskriften om brannvern?

Denne forskriften gjelder for de områdene som er definert i Svalbardloven.

Åpne § 1-2
Hvem gjelder reglene om brannvern på Svalbard for?

Denne regelen bestemmer hvem som må følge forskriften om brannvern på Svalbard. Den gjelder for allmennheten, eiere og brukere av eiendom, samt spesifikke myndigheter og virksomheter med brannvernansvar.

Åpne § 1-3
Hva regnes som et brannobjekt?

Bestemmelsen forklarer viktige ord og uttrykk som brukes i reglene for brannvern på Svalbard. Den definerer hva som regnes som brannobjekter, boliger og hvem som leder brannvernet.

Åpne § 1-4
Kan det gjøres unntak fra brannvernreglene på Svalbard?

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan gjøre unntak fra brannvernreglene på Svalbard hvis det er nødvendig eller rimelig. For fangsthytter er det Sysselmesteren som kan bestemme slike unntak.

Åpne § 1-5
Hvem kan jeg klage til hvis Sysselmesteren har tatt en avgjørelse?

Bestemmelsen forklarer hvem man kan klage til hvis man er uenig i et vedtak om brannvern på Svalbard. Hvilket organ som behandler klagen avhenger av hvem som tok den opprinnelige avgjørelsen.

Åpne § 1-6
Kan man bli straffet for å bryte brannvernreglene på Svalbard?

Det er straffbart å bryte reglene i forskriften om brannvern på Svalbard.

Åpne § 1-7
Hva skjer hvis fristen for et pålegg ikke overholdes?

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan pålegge en daglig bot hvis en frist for å utføre et pålegg ikke blir overholdt. Beløpet bestemmes ut fra hvor viktig pålegget er og hva det koster å utføre.

Åpne § 1-8

Forskrifter med hjemmel i denne loven

1 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Forskrift om brannvern på Svalbard.