Forskrift om bruk av dyr i forsøk

I tillegg til en beskrivelse av forsøket og et forsøkssammendrag skal søknad om godkjenning av forsøk eller endring av forsøk inneholde nødvendige opplysninger om 1) relevansen og berettigelsen av a) bruk av dyr, inkludert deres opprinnelse, anslåtte antall, art og livsstadier b) forsøkene 2) bruk av metoder for å erstatte, redusere og forbedre bruken av dyr i forsøkene 3) planlagt bruk av bedøvelse, smertestillende midler og andre former for smertelindring 4) tiltak for å begrense, unngå og lindre enhver form for belastning for dyrene, fra fødsel til død, når det er relevant 5) bruk av humane endepunkter 6) forsøks- eller observasjonsstrategi, statistisk design for å minimalisere antallet dyr, smerte, frykt og annen belastning, der det er relevant 7) gjentatt bruk av dyr og den samlede virkning av dette på dyret 8) den foreslåtte klassifiseringen av forsøkene etter forventet belastningsgrad, jf. vedlegg B 9) tiltak for å unngå unødvendig gjentagelse av forsøk, når det er relevant 10) de forholdene som dyrene oppstalles, holdes og stelles under 11) avlivingsmetoder 12) kompetanse hos de personene som deltar i forsøket.

Forsøket skal klassifiseres etter graden av smerte, frykt, varig skade eller annen belastning som dyret forventes å oppleve i løpet av forsøket. Del I. Klassene Terminale forsøk Forsøk som utelukkende gjennomføres under generell anestesi, og hvor dyret ikke skal gjenvinne bevisstheten, skal klassifiseres som «terminale». Lett belastende forsøk Forsøk som medfører at dyrene sannsynligvis vil oppleve kortvarig mild smerte, frykt eller annen belastning, skal klassifiseres som «lett belastende». Det samme gjelder forsøk uten noen vesentlig svekkelse av dyrenes velvære eller allmenntilstand. Moderat belastende forsøk Forsøk som medfører at dyrene sannsynligvis vil oppleve kortvarig moderat smerte, frykt eller annen belastning, eller langvarig mild smerte, frykt eller annen belastning, skal klassifiseres som «moderat belastende». Det samme gjelder forsøk som sannsynligvis vil forårsake moderat svekkelse av dyrenes velvære eller allmenntilstand. Betydelig belastende forsøk Forsøk som medfører at dyrene sannsynligvis vil oppleve alvorlig smerte, frykt eller annen belastning, eller langvarig moderat smerte, frykt eller annen belastning, skal klassifiseres som «betydelig belastende». Det samme gjelder forsøk som sannsynligvis vil forårsake alvorlig svekkelse av dyrenes velvære eller allmenntilstand. Del II: Kriterier for klassifiseringen Ved klassifisering skal ethvert inngrep på eller manipulering av et dyr innenfor et definert forsøk tas i betraktning. Klassifiseringen skal være basert på de mest belastende virkningene det enkelte dyret forventes å oppleve etter at alle relevante forbedringsteknikker er tatt i bruk. Type forsøk og flere andre faktorer relatert til forsøket skal tas i betraktning. Alle faktorene skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Følgende faktorer relatert til forsøket skal tas i betraktning: -) type manipulasjon eller håndtering -) type smerte, frykt eller varig skade eller annen belastning forårsaket av (alle elementer av) forsøket, og belastningens intensitet, varighet og frekvens og de ulike teknikker som benyttes -) kumulativ belastning gjennom hele forsøket -) hvorvidt dyrene hindres i å uttrykke naturlig atferd, herunder restriksjoner i standarden for oppstalling, hold og stell av dyrene. I del III gis eksempler på forsøk som er klassifisert på bakgrunn av faktorer relatert til selve forsøkstypen. Eksemplene skal gi den første indikasjonen på hvilken klasse som passer best for en bestemt type forsøk. For endelig klassifisering etter belastningsgrad skal likevel følgende tilleggsfaktorer vurderes i hvert enkelt tilfelle: -) dyreart og genotype -) dyrets utviklingsgrad, alder og kjønn -) dyrets trening og erfaring med forsøket -) ved gjentatt bruk av dyr i forsøk, den faktiske belastningsgraden i forrige forsøk -) metoder som er brukt for å redusere eller eliminere smerte, frykt og annen belastning, herunder forbedring av oppstalling, hold og stell -) humane endepunkter. Del III. Eksempler Eksempler på ulike typer forsøk som er klassifisert på bakgrunn av faktorer relatert til type forsøk: 1) Lett belastende forsøk: a) administrering av bedøvelsesmiddel, unntatt for avliving som eneste formål b) farmakokinetiske studier hvor det gis en enkelt dose av en substans og tas et begrenset antall blodprøver (totalt < 10 % av sirkulerende blodvolum), og substansen ikke forventes å gi noen påvisbar skadelig virkning c) ikke-invasiv billeddiagnostikk (f.eks. MRI) med egnet behandling med beroligende eller bedøvende legemidler d) overfladiske inngrep, eks. øre- og halebiopsier, ikke-kirurgisk subkutan implantasjon av minipumper og transpondere e) bruk av utvendig telemetrisk utstyr som kun forårsaker mindre svekkelse av dyrene eller mindre forstyrrelse av normal aktivitet og atferd f) administrering av stoffer subkutant, intramuskulært, intraperitonealt, intravenøst via overfladiske blodkar og via sonde, hvor stoffet kun har en mild innvirkning på dyret, og volumene er innenfor passende grenser med hensyn til dyrets størrelse og art g) modeller med fremkalling av tumorer, eller med spontane tumorer, som ikke forårsaker noen påvisbar klinisk skadelig effekt (f.eks. små subcutane, ikke-invasive knuter) h) avl av genetisk modifiserte dyr hvor effekten på fenotypen forventes å være mild i) fôring med modifiserte dietter som ikke tilfredsstiller alle dyrets næringsmessige behov og forventes å gi mild klinisk abnormalitet i løpet av studien j) kortvarig opphold (< 24 timer) i metabolismebur k) studier som innebærer kortvarig sosial isolasjon og kortvarig enkeltoppstalling av voksne rotter og mus tilhørende sosiale stammer l) modeller som eksponerer dyr for skadelige stimuli som gir kortvarig mild smerte, frykt eller annen belastning og som dyrene lett kan unngå m) en kombinasjon eller gjentakelse av følgende eksempler kan klassifiseres som «lett belastende»: i) vurdering av kroppssammensetning ved hjelp av ikke-invasive metoder med minimal fengsling ii) monitorering av EKG med ikke-invasive metoder med minimal eller ingen fengsling av tilvente dyr iii) bruk av utvendig telemetriutstyr som ikke forventes å ha noen påvirkning på sosialt tilpassede dyr, og som ikke påvirker normal aktivitet og atferd iv) avl av genetisk modifiserte dyr som ikke forventes å gi klinisk påvisbar skadelig fenotype v) tilsetting av inerte markører i dietten for å følge tarmpassasjen vi) tilbakeholdelse av fôr til voksne rotter i < 24 timer n) «open field testing», dvs. vitenskapelige forsøk for å undersøke bevegelse, undersøkende atferd og fryktlignende atferd hos laboratoriedyr (rotter/mus). 2) Moderat belastende forsøk: a) hyppig bruk av testsubstanser som gir moderate kliniske effekter, og uttak av blodprøver (> 10 % av sirkulerende blodvolum) på bevisste dyr i løpet av få dager uten at volumtapet erstattes b) studier for fastsettelse av akuttoksiske doser, tester for kronisk toksisitet/carsinogenitet med ikke-dødelige endepunkter c) kirurgiske inngrep under generell anestesi og egnet smertelindring assosiert med postoperativ smerte, annen belastning eller svekkelse av allmenntilstanden. Dette omfatter for eksempel thorakotomi, craniotomi, laparatomi, orchidektomi, lymfadenektomi, thyroidektomi, ortopedisk kirurgi med effektiv stabilisering og sårbehandling, organtransplantasjon med effektiv avstøtningsbehandling, og kirurgisk implantasjon av katetre eller biomedisinsk utstyr (f.eks. telemetriske sendere, minipumper osv.) d) modeller med fremkalling av tumorer, eller med spontane tumorer, som forventes å gi moderat smerte eller frykt eller moderat påvirkning av normal atferd e) stråling eller kjemoterapi med subletal dose, eller med en ellers letal dose, men med gjenoppbygging av immunsystemet. Skadelige bivirkninger forventes å være milde eller moderate og kortvarige (< 5 dager) f) avl av genetisk modifiserte dyr, som forventes å resultere i en moderat skadelig fenotype g) etablering av genetisk modifiserte dyr gjennom kirurgiske inngrep h) bruk av metabolismebur som innebærer moderat bevegelsesbegrensning over en periode på opp til 5 dager i) studier med modifiserte dietter som ikke tilfredsstiller alle dyrets næringsbehov, og som forventes å gi moderat klinisk abnormalitet i løpet av studien j) tilbakeholdelse av fôr til voksne rotter i 48 timer k) fremkalling av flukt- og tilbaketrekkingsreaksjoner hvor dyret ikke er i stand til å flykte eller unngå påvirkningen, og som forventes å resultere i moderat frykt. 3) Betydelig belastende forsøk: a) toksisitetstesting med døden som endepunkt eller hvor dødsfall må forventes og det fremkalles alvorlige patofysiologiske tilstander (f.eks. akuttoksisitetstesting av en enkelt dose (se OECDs retningslinjer for testing)) b) testing av utstyr som ved svikt kan forårsake alvorlig smerte, frykt eller død (f.eks. hjerteassisterende utstyr) c) utprøving av vaksine karakterisert med vedvarende svekkelse av dyrets tilstand, progressiv sykdom som fører til døden, forbundet med langvarig moderat smerte, frykt eller annen belastning d) stråling eller kjemoterapi med dødelig dose uten gjenoppbygging av immunsystemet, eller gjenoppbygging med produksjon av transplantat-kontra-vertsreaksjon (GVDH = graft versus host disease) e) modeller med fremkalling av tumorer, eller med spontane tumorer, som forventes å gi progressiv dødelig sykdom forbundet med langvarig moderat smerte, frykt eller annen belastning (f.eks. tumorer som forårsaker avmagring, invasive bentumorer, tumorer som fører til metastatisk spredning, og tumorer som får utvikle sår) f) ethvert inngrep på dyr under generell anestesi, som forventes å resultere i alvorlig eller vedvarende moderat postoperativ smerte, frykt eller annen belastning eller alvorlig og vedvarende svekkelse av dyrets allmenntilstand (f.eks. fremkalling av ustabile benbrudd, thoracotomi uten adekvat smertelindring og trauma for å produsere multippel organsvikt) g) organtransplantasjon hvor organfrastøting sannsynligvis vil medføre alvorlig ubehag, annen belastning eller svekkelse av dyrets allmenntilstand (f.eks. xenotransplantasjon) h) avl av dyr med genetiske sykdommer, som forventes å oppleve alvorlig og vedvarende svekkelse av allmenntilstanden (f.eks. Huntingtons sykdom, muskeldystrofi og modeller for kronisk tilbakevendende nevritt) i) bruk av metabolismebur med betydelig bevegelsesbegrensning over en lengre periode j) elektrisk sjokk som dyret ikke kan unnvike (f.eks. for å produsere tillært hjelpeløshet) k) fullstendig isolasjon av sosiale arter over lengre perioder (f.eks. hunder og primater) l) immobiliseringsstress for å fremkalle magesår eller hjertesvikt hos rotter m) tvunget svømming eller annen fysisk trening med utmattelse som endepunkt.

1) Ved avliving av dyr skal én av de metodene som er oppført i tabellen under benyttes. Andre metoder enn de som er oppført i tabellen, kan bare benyttes a) på bevisstløse dyr, forutsatt at dyret ikke gjenvinner bevisstheten før døden inntrer b) på dyr som brukes i landbruksforskning, når formålet med forsøket krever at dyret holdes på lignende måte som produksjonsdyr. Disse dyrene skal avlives i samsvar med forskrift 13. januar 2013 nr. 60 om avliving av dyr, herunder vedlegg I i forordning 1099/2009/EU om beskyttelse av dyr på avlivingstidspunktet. 2) Det skal sikres at døden er inntrådt ved én av følgende metoder: a) å konstatere permanent opphørt sirkulasjon b) å destruere hjernen c) å dislokere nakken d) å foreta avblødning e) å konstatere at rigor mortis har inntrådt. 3) Tabell over tillatte avlivingsmetoder. Åpne felt, med eller uten merknad, indikerer at metoden er tillatt. Vilkår med referanse til tabellen: 1) skal brukes med forutgående sedering der det er hensiktsmessig 2) skal bare brukes på store krypdyr 3) skal bare brukes med gradvis påfylling. Metoden skal ikke brukes på fostre og nyfødte gnagere. 4) skal bare brukes på fugler under 1 kg. Fugler over 250 g skal sederes. 5) skal bare brukes på gnagere under 1 kg. Gnagere over 150 g skal sederes. 6) skal bare brukes på kaniner under 1 kg. Kaniner over 150 g skal sederes. 7) skal bare brukes på fugler under 5 kg 8) skal bare brukes på gnagere under 1 kg 9) skal bare brukes på kaniner under 5 kg 10) skal bare brukes på nyfødte 11) skal bare brukes på fugler under 250 g 12) skal bare brukes hvis andre metoder ikke er mulige 13) Spesialutstyr er påkrevet. 14) skal bare brukes på griser 15) skal bare brukes ved feltforsøk av erfarne skyttere 16) skal bare brukes ved feltforsøk av erfarne skyttere når andre metoder ikke er mulige.

1) mus (Mus musculus) 2) rotte (Rattus norvegicus) 3) marsvin (Cavia porcellus) 4) gullhamster (syrisk hamster) (Mesocricetus auratus) 5) kinesisk hamster (Cricetulus griseus) 6) ørkenrotte (Meriones unguiculatus) 7) kanin (Oryctolagus cuniculus) 8) hund (Canis familiaris) 9) katt (Felis catus) 10) alle arter av primater 11) frosk (Xenopus (laevis, tropicalis), Rana (temporaria, pipiens)) 12) sebrafisk (Danio rerio).

Utdannings- og praksisopplegget skal minst omfatte 1) bestemmelsene i denne forskriften 2) etikk relatert til forholdet mellom mennesker og dyr, livets egenverdi og argumenter for og imot bruk av dyr til vitenskapelige formål 3) grunnleggende og relevant artsspesifikk biologi relatert til anatomi, fysiologi, avl, genetikk og genetiske endringer 4) dyreatferd, dyrehold og miljøberikning 5) artsspesifikke håndteringsmetoder og forsøk 6) dyrehelsearbeid og hygiene 7) gjenkjennelse av artsspesifikk frykt, smerte og annen belastning for de mest vanlige forsøksdyrene 8) bedøvelse, smertelindring og avliving 9) bruk av humane endepunkter 10) krav om erstatning, reduksjon og forbedring 11) design av forsøk, hvis relevant.

Del A. Generelle krav1. Fysiske anlegg1.1Funksjoner og generell utforming a) Alle anlegg skal konstrueres slik at dyrene får et levemiljø som tar hensyn til dyreartens fysiologiske og atferdsmessige behov. Anleggene skal også utformes og drives slik at de hindrer adgang for uvedkommende, og at dyr kommer seg inn eller ut. b) Oppdrettere, formidlere og brukere skal ha aktive vedlikeholdsprogrammer for å forebygge og utbedre feil og mangler ved bygninger eller utstyr. 1.2Dyrerom a) Dyrerommene skal rengjøres regelmessig og effektivt og ha en tilfredsstillende hygienisk standard. b) Vegger og gulv skal ha overflatematerialer som motstår slitasjen som forårsakes av dyrene og rengjøringen. Materialene skal ikke være helseskadelige for dyrene eller være slik at dyrene kan skade seg. Alt utstyr og fast inventar skal være beskyttet slik at det ikke kan skades av dyrene eller forårsaker skade på dyrene. c) Dyrearter som er fiendtlige mot hverandre, for eksempel rovdyr og byttedyr, eller dyr som har forskjellige krav til miljøforhold, skal ikke holdes i samme rom. Rovdyr og byttedyr skal holdes slik at de ikke kan se, lukte eller høre hverandre. 1.3Lokaler til generelle og spesielle forsøksformål a) Oppdrettere, formidlere og brukere skal, hvis det er relevant, ha tilgang til laboratorieutstyr for å kunne utføre enkle diagnostiske tester, obduksjoner og/eller innsamling av prøver for mer omfattende laboratorieundersøkelser et annet sted. Lokaler til generelle og spesielle forsøksformål skal være tilgjengelige for bruk i situasjoner hvor det ikke er ønskelig å gjennomføre forsøkene eller observasjonene i dyrerommene. b) Det skal være lokaler til rådighet hvor nyanskaffede dyr kan holdes isolert til deres helsetilstand er fastslått og potensiell helserisiko for etablerte dyr er vurdert og gjort så liten som mulig. c) Det skal være egnet plass for separat oppstalling av syke og skadde dyr. 1.4Servicerom a) Lagerrom skal utformes, brukes og vedlikeholdes slik at kvaliteten på fôr og strø og annet liggemateriale sikres. Rommene skal være beskyttet mot skadedyr og insektangrep så langt det er mulig. Andre materialer som kan bli kontaminert eller utgjøre en fare for dyr, skal lagres separat. b) Rengjørings- og vaskearealer skal være store nok til å romme de installasjonene som er nødvendige for å dekontaminere og rense brukt utstyr. Rengjøringsprosessen skal tilrettelegges slik at flyten av rent og urent utstyr holdes atskilt. c) Oppdrettere, formidlere og brukere skal sørge for hygienisk forsvarlig oppbevaring og fjerning av døde dyr og dyreavfall. d) Der det er behov for kirurgiske forsøk under aseptiske forhold, skal det finnes ett eller flere rom som er utstyrt for dette, og egnede lokaler for postoperativ rekonvalesens. 2. Miljøet og miljøstyring2.1Ventilasjon og temperatur a) Isolasjon, varme og ventilasjon i dyrerommet skal sikre at luftsirkulasjon, støvinnhold og gasskonsentrasjoner holdes innenfor grenseverdier som ikke er skadelig for dyrene. b) Temperaturen og den relative fuktigheten i dyrerommene skal avpasses etter dyrenes art og alder. Temperaturen skal måles og registreres daglig. c) Dyr skal ikke være henvist til utendørsarealer under værforhold som kan forårsake belastning. 2.2Belysning a) Dersom naturlig lys ikke gir egnet lys-mørke-syklus, skal det brukes kontrollert belysning for å imøtekomme dyrenes biologiske behov. b) Belysningen skal være slik at dyrene kan røktes og inspiseres på en tilfredsstillende måte. c) Daglengden og lysintensiteten skal tilpasses dyrearten. d) Ved hold av albinodyr skal lyset tilpasses disse dyrenes lysømfintlighet. 2.3Støy a) Støynivået, inkludert ultralyd, skal ikke ha negativ innvirkning på dyrenes velferd. b) Alarmsystemer skal ha lyd som ligger utenfor dyrenes sensitive høreområde, dersom dette ikke går ut over hørbarheten for mennesker. c) Dyrerom skal ved behov være utstyrt med støyisolering og lydabsorberende materialer. 2.4Alarmsystemer a) Oppdrettere, formidlere og brukere som er avhengig av elektrisk eller mekanisk utstyr til styring og kontroll av levemiljøet, skal ha et reservesystem som kan opprettholde vesentlige servicefunksjoner og nødbelysning og sikre at alarmsystemene fungerer til enhver tid. b) Varme- og ventilasjonssystemer skal være utstyrt med overvåkningsutstyr og alarm. c) Lettfattelig instruksjon om nødprosedyrer skal være slått opp på et lett synlig sted. 3. Stell av dyr3.1Helse a) Oppdrettere, formidlere og brukere skal ha en strategi for å sikre en god dyrehelse som trygger dyrevelferden og imøtekommer vitenskapelig krav. Strategien skal omfatte regelmessig helseovervåkning, et program for mikrobiologisk overvåkning, planer for håndtering av sykdomsutbrudd og en beskrivelse av helseparametere og prosedyrer ved introduksjon av nye dyr. b) Dyrene skal kontrolleres minst én gang daglig av en kompetent person. Kontrollen skal sikre at alle syke eller skadde dyr identifiseres, og at det iverksettes hensiktsmessige tiltak. 3.2Innfangede ville dyr (tom) 3.3Oppstalling og beriking a) Oppstalling Dyr som ikke er naturlig solitære, skal holdes i stabile sosiale grupper av individer som går godt sammen. Hvis Mattilsynet har tillatt individuell oppstalling, skal varigheten begrenses til det absolutt nødvendige. Dyrene skal hele tiden kunne se, høre, lukte og berøre hverandre. Introduksjon eller re-introduksjon av dyr i etablerte grupper skal overvåkes nøye for å unngå konflikt og oppløste sosiale relasjoner. b) Beriking Alle dyr skal ha tilgang til arealer med tilstrekkelig kompleksitet for å kunne utøve et bredt spekter av normal atferd. For å redusere stressindusert atferd, skal dyrene gis mulighet til å kontrollere og velge sitt miljø. Oppdrettere, formidlere og brukere skal ta i bruk egnede berikingsmetoder som øker antallet aktiviteter dyrene har tilgang til, og som gir dem større mulighet til å mestre sin situasjon. Beriking kan oppnås gjennom fysisk trening, fødesøk og finmotoriske og kognitive aktiviteter som er egnet for arten. I dyreinnhegninger skal miljøberikingen tilpasses dyrearten og dyrenes individuelle behov. Berikingsprogram skal revideres og oppdateres regelmessig. c) Dyreinnhegninger Dyreinnhegninger skal være laget av materialer som ikke er helseskadelige for dyrene, og utformet og konstruert slik at dyrene ikke påføres skader. De skal være laget av engangssartikler eller av materialer som tåler rengjøring og desinfeksjon. Underlaget i innhegningen skal være tilpasset dyrenes art og alder, og utformet for enkel fjerning av urin og avføring. 3.4Fôring a) Fôr skal ha et innhold og gis i en form og på en måte som tilfredsstiller dyrets ernæringsmessige behov og eteatferd. b) Fôret skal være smakelig og holde god hygienisk kvalitet. Ved valg av råvarer og metode for fremstilling, tilbereding og tildeling av fôr skal det sørges for minst mulig kjemisk, fysisk og mikrobiologisk forurensning av fôret. c) Pakking, transport og lagring skal foregå slik at forurensing, forringelse eller ødeleggelse av fôret unngås. Alle fôrbeholdere, trau og annet utstyr som brukes til fôring, skal rengjøres regelmessig og steriliseres ved behov. d) Hvert enkelt dyr skal ha tilgang til fôret. Fôringsarealet skal være så stort at konkurransen begrenses. 3.5Vanning a) Dyrene skal til enhver tid ha tilgang til rent drikkevann. b) Automatiske drikkevannsanlegg skal kontrolleres, vedlikeholdes og gjennomspyles regelmessig. Ved bruk av bur med tett bunn skal det sørges for at risikoen for oversvømmelse er så liten som mulig. c) For akvatiske dyr skal vannforsyningen i akvarier og kar være tilpasset behovet og toleransegrensene til den enkelte dyreart. 3.6Hvile- og soveplasser a) Dyrene skal til enhver tid ha tilgang til liggeunderlag og soveplasser som er tilpasset dyrearten. I forplantningsperioden skal dyrene ha tilgang til egnet redemateriale eller rede. b) I dyreinnhegninger skal det for alle dyrene være et komfortabelt hvileområde med fast underlag egnet til den aktuelle dyrearten. Alle hvilearealer skal holdes rene og tørre. 3.7Håndtering Oppdrettere, formidlere og brukere skal iverksette tilvennings- og treningsprogrammer som er tilpasset dyrene og forsøkenes varighet. Del B. Artsspesifikke krav1. Mus, rotter, ørkenrotter, hamstere og marsvin Med oppholdsenhetens høyde menes i denne og etterfølgende tabeller for mus, rotter, ørkenrotter, hamstere og marsvin den vertikale avstanden mellom oppholdsenhetens gulv og topp, og skal være til stede over mer enn 50 % av gulvets minsteareal før berikingsobjekter settes inn. Ved planlegging av forsøk skal eventuell vekst hos dyrene tas i betraktning for å sikre at dyrene gis tilstrekkelig plass (som angitt i tabellene 1.1 til 1.5) så lenge studien varer. Tabell 1.1 Mus Kroppsvekt (g) Minsteareal i oppholdsenhet (cm2 ) Gulvareal per dyr (cm2 ) Minste høyde i oppholdsenhet (cm) I besetning og under forsøk opp til 20 fra 20 til 25 fra 25 til 30 over 30 330 330 330 330 60 70 80 100 12 12 12 12 Avl 330 For et monogamt par (utavl/innavl) eller en trio (innavl). For hvert ytterligere hunndyr med kull skal det legges til 180 cm2 12 Besetning hos oppdrettere Oppholdsenhetens størrelse 950 cm2 mindre enn 20 950 40 12 Oppholdsenhetens størrelse 1500 cm2 mindre enn 20 1500 30 12 Tabell 1.2 Rotter Kroppsvekt (g) Minsteareal i oppholdsenhet (cm2 ) Gulvareal per dyr (cm2 ) Minste høyde i oppholdsenhet (cm) I besetning og under forsøk opp til 200 fra 200 til 300 fra 300 til 400 fra 400 til 600 over 600 800 800 800 800 1500 200 250 350 450 600 18 18 18 18 18 Avl 800 Mor med kull. For hvert ytterligere voksent dyr som settes permanent inn i oppholdsenheten, skal det legges til 400 cm2 18 Besetning hos oppdrettere Oppholdsenhetens størrelse 1500 cm2 mindre enn 50 fra 50 til 100 fra 100 til 150 fra 150 til 200 1500 1500 1500 1500 100 125 150 175 18 18 18 18 Besetning hos oppdrettere Oppholdsenhetens størrelse 2500 cm2 opp til 100 fra 100 til 150 fra 150 til 200 2500 2500 2500 100 125 150 18 18 18 Tabell 1.3 Ørkenrotter Kroppsvekt (g) Minsteareal i oppholdsenhet (cm2 ) Gulvareal per dyr (cm2 ) Minste høyde i oppholdsenhet (cm) I besetning og under forsøk opp til 40 over 40 1200 1200 150 250 18 18 Avl 1200 Monogame par eller trio med avkom 18 Tabell 1.4 Hamstere Kroppsvekt (g) Minsteareal i oppholdsenhet (cm2 ) Gulvareal per dyr (cm2 ) Minste høyde i oppholdsenhet (cm) I besetning og under forsøk opp til 60 fra 60 til 100 over 100 800 800 800 150 200 250 14 14 14 Avl 800 Mor eller monogame par med kull 14 I besetning hos oppdretter Mindre enn 60 1500 100 14 Tabell 1.5 Marsvin Kroppsvekt (g) Minsteareal i oppholdsenhet (cm2 ) Gulvareal per dyr (cm2 ) Minste høyde i oppholdsenhet (cm) I besetning og under forsøk opp til 200 fra 200 til 300 fra 300 til 450 fra 450 til 700 over 700 1800 1800 1800 2500 2500 200 350 500 700 900 23 23 23 23 23 Avl 2500 Par med kull. For hver ytterligere avlshunn som settes inn, skal det legges til 1000 cm2 23 2. Kaniner I forbindelse med landbruksrelaterte forsøk hvor formålet krever at dyrene holdes på en lignende måte som produksjonsdyr, skal dyreholdet minst tilfredsstille de kravene som er gitt i forskrift 3. juli 2006 nr. 885 om velferd for produksjonsdyr. Dette gjelder ikke i den grad Mattilsynet i godkjenningen av forsøket har tillatt avvik fra produksjonsdyrforskriften. Oppholdsenheten skal være utstyrt med et hevet område (hylle) som ligger høyere enn omgivelsene. Det hevede området skal være utformet slik at dyret kan ligge, sitte og uten vanskelighet bevege seg under det. Området skal ikke dekke mer enn 40 % av gulvarealet. Hvis det av vitenskapelige eller veterinærmedisinske årsaker ikke kan brukes et hevet område, skal oppholdsenheten være 33 % større for én kanin og 60 % større for to kaniner. Hvis kaniner yngre enn 10 uker gis adgang til et hevet område, skal dette være minst 55 cm x 25 cm stort, og høyden over gulvet skal være så stor at dyrene skal kunne utnytte den. Tabell 2.1 Kaniner eldre enn 10 uker Tabell 2.1 skal brukes for både bur og innhegninger. For hver kanin over to skal det legges til et gulvareal på minst 3000 cm2 til og med den sjette kaninen, og deretter minst 2500 cm2 for hver kanin over seks. Endelig kroppsvekt (kg) Minste gulvareal for ett eller to sosialt harmoniske dyr (cm2 ) Minste høyde (cm) mindre enn 3 fra 3 til 5 over 5 3500 4200 5400 45 45 60 Tabell 2.2 Kaninhunn med kull Hunnens kroppsvekt (kg) Minsteareal i oppholdsenhet (cm2 ) Tillegg for redekasser (cm2 ) Minste høyde (cm) mindre enn 3 fra 3 til 5 over 5 3500 4200 5400 1000 1200 1400 45 45 60 Tabell 2.3 Kaniner yngre enn 10 uker Tabell 2.3 gjelder både bur og innhegninger. Alder Minsteareal i oppholdsenhet (cm2 ) Minste gulvareal per dyr (cm2 ) Minste høyde (cm) Avvenning til 7 uker Fra 7 til 10 uker 4000 4000 800 1200 40 40 Tabell 2.4 Kaniner: Optimal størrelse på hevet område i oppholdsenhet med størrelse som angitt i tabell 2.1 Alder i uker Endelig kroppsvekt (kg) Optimal størrelse (cm x cm) Optimal høyde fra gulvet i oppholdsenheten (cm) over 10 mindre enn 3 fra 3 til 5 over 5 55 x 25 55 x 30 60 x 35 25 25 30 3. Katter Katter skal ikke holdes oppstallet enkeltvis i mer enn 24 timer av gangen. Katter som er gjentagende aggressive overfor andre katter, kan bare oppstalles enkeltvis hvis det ikke lar seg gjøre å finne en egnet partner. Hos alle individer som er oppstallet i par eller i grupper, skal sosialt stress overvåkes minst ukentlig. Hunner med kattunger som er yngre enn fire uker, og hunner i de siste to uker av drektigheten, kan oppstalles enkeltvis. Tabell 3 Katter Minste tillatte areal for hold av hunnkatter med unger er det samme som for en enkelt katt. Arealet skal økes gradvis slik at kullet senest ved 4 måneders alder er oppstallet etter arealkravene for voksne dyr. Fôringsplasser og avføringskasser skal ikke være mindre enn 0,5 meter fra hverandre, og disse skal ikke bytte plass med hverandre. Gulv (m2 ) Hyller (m2 ) Høyde (m) Minimum for ett voksent dyr 1,5 0,5 2 For hvert dyr i tillegg 0,75 0,25 – 4. Hunder Hunder skal så vidt mulig ha tilgang til utendørs løpegårder. Hunder skal ikke oppstalles enkeltvis i mer enn 4 timer av gangen. Innendørs oppholdsenhet skal utgjøre minst 50 % av minstearealet som hundene gis tilgang til, jf. tabell 4.1. Tilgjengelig areal som angitt nedenfor er basert på behovene til beaglehunder. Store raser som St. Bernhardshund eller irsk ulvehund skal gis tilgang til vesentlig større arealer enn det som er angitt i tabell 4.1. For andre raser enn beagle skal arealtilgangen bestemmes i samråd med dyrehelsepersonell. Tabell 4.1 Hunder Hunder som holdes i par eller grupper, kan holdes enkeltvis på halvparten av det totale arealet (2m2 for en hund under 20 kg, 4m2 for en hund over 20 kg) mens de er i forsøk, hvis denne adskillelsen er nødvendig av vitenskapelige årsaker. En hund skal ikke begrenses til dette arealet i mer enn 4 timer av gangen. En diende tispe med valpekull skal ha samme arealtilgang som en enkelt tispe med samme vekt. Valpeenheten skal være utformet slik at tispen kan bevege seg til en annen avdeling eller et hevet område, vekk fra valpene. Vekt (kg) Minsteareal i oppholdsenhet (m2 ) Minste gulvareal for ett eller to dyr (m2 ) Minste tillegg for hvert ytterligere dyr (m2 ) Minste høyde (m) opp til 20 over 20 4 8 4 8 2 4 2 2 Tabell 4.2 Hunder – avvente dyr Hundens vekt (kg) Minsteareal i oppholdsenhet (m2 ) Minste gulvareal/dyr (m2 ) Minste høyde (m) opp til 5 fra 5 til 10 fra 10 til 15 fra 15 til 20 over 20 4 4 4 4 8 0,5 1,0 1,5 2 4 2 2 2 2 2 5. IldereTabell 5 Ildere Minsteareal i oppholdsenhet (cm2 ) Minste gulvareal per dyr (cm2 ) Minste høyde (cm) Dyr opp til 600 g Dyr over 600 g Voksne hanner Hunndyr med kull 4500 4500 6000 5400 1500 3000 6000 5400 50 50 50 50 6. Primater Unge primater skal ikke skilles fra moren før de er mellom 6 og 12 måneder gamle, avhengig av art. Miljøet skal tilrettelegges slik at primater kan utføre komplekse aktivitetsprogram daglig. Primater skal holdes i oppholdsenheter som gir dyrene mulighet til å ha et så bredt atferdsspekter som mulig, trygghetsfølelse og et tilstrekkelig komplekst miljø hvor dyret kan løpe, gå, klatre og hoppe. Tabell 6.1 Silkeaper og tamariner Minsteareal i oppholdsenhet for ett eller to dyr pluss avkom opp til 5 måneders alder (m2 ) Minste volum for hvert ytterligere dyr over 5 måneder (m3 ) Minste høyde i oppholdsenhet (m) Silkeaper 0,5 0,2 1,5 Tamariner 1,5 0,2 1,5 Silkeaper og tamariner skal ikke skilles fra moren før de er 8 måneder gamle. Tabell 6.2 Ekornaper Minste gulvareal for ett eller to dyr (m2 ) Minste volum for hvert ytterligere dyr over 6 måneder (m3 ) Minste høyde i oppholdsenhet (m) 2,0 0,5 1,8 Ekornaper skal ikke skilles fra moren før de er 6 måneder gamle. Tabell 6.3 Makaker og vervetaper Minsteareal i oppholdsenhet (m2 ) Minste volum i oppholdsenhet (m3 ) Minste volum per dyr (m3 ) Minste høyde i oppholdsenhet (m) Dyr yngre enn 3 år 2,0 3,6 1,0 1,8 Dyr fra 3 års alder 2,0 3,6 1,8 1,8 Avlsdyr 3,5 2,0 Makaker og vervetaper skal ikke skilles fra moren før de er 8 måneder gamle. Tabell 6.4 Bavianer Minsteareal i oppholdsenhet (m2 ) Minste volum i oppholdsenhet (m3 ) Minste volum per dyr (m3 ) Minste høyde i oppholdsenhet (m) Dyr yngre enn 4 år 4,0 7,2 3,0 1,8 Dyr fra 4 års alder 7,0 12,6 6,0 1,8 Avlsdyr 12,0 2,0 Bavianer skal ikke skilles fra moren før de er 8 måneder gamle. 7. Produksjonsdyr I forbindelse med landbruksrelaterte forsøk hvor formålet krever at dyrene holdes på en lignende måte som produksjonsdyr, skal dyreholdet minst tilfredsstille de krav som er gitt i forskrift 3. juli 2006 nr. 885 om velferd for produksjonsdyr, forskrift 18. februar 2003 nr. 175 om hold av svin, forskrift 22. april 2004 nr. 665 om hold av storfe, forskrift 18. februar 2005 nr. 160 om velferd for småfe, forskrift 2. juni 2005 nr. 505 om velferd for hest og forskrift 17. mars 2011 nr. 296 om hold av pelsdyr. Dette gjelder ikke i den grad Mattilsynet i godkjenningen av forsøket har tillatt avvik fra holdforskriftene. Tabell 7.1 Storfe Kroppsvekt (kg) Minsteareal i oppholdsenhet (m2 ) Minste gulvareal per dyr (m2 /dyr) Eteplass til ad libitum fôring av avhornet storfe (m/dyr) Eteplass til restriktiv fôring av avhornet storfe (m/dyr) opp til 100 fra 100 til 200 fra 200 til 400 fra 400 til 600 fra 600 til 800 over 800 2,50 4,25 6,00 9,00 11,00 16,00 2,30 3,40 4,80 7,50 8,75 10,00 0,10 0,15 0,18 0,21 0,24 0,30 0,30 0,50 0,60 0,70 0,80 1,00 Tabell 7.2 Sauer og geiter Kroppsvekt (kg) Minsteareal i oppholdsenhet (m2 ) Minste gulvareal per dyr (m2 /dyr) Minste høyde på skillevegg (m) Eteplass til ad libitum fôring (m/dyr) Eteplass til restriktiv fôring (m/dyr) mindre enn 20 fra 20 til 35 fra 35 til 60 over 60 1,0 1,5 2,0 3,0 0,7 1,0 1,5 1,8 1,0 1,2 1,2 1,5 0,10 0,10 0,12 0,12 0,25 0,30 0,40 0,50 Tabell 7.3 Griser og minigriser Kroppsvekt (kg) Minsteareal i oppholdsenhet (m2 ) Minste gulvareal per dyr (m2 /dyr) Minste liggeareal per dyr (under termonøytrale forhold) (m2 /dyr) opp til 5 fra 5 til 10 fra 10 til 20 fra 20 til 30 fra 30 til 50 fra 50 til 70 fra 70 til 100 fra 100 til 150 over 150 voksne (konvensjonelle) råner 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 3,0 3,0 4,0 5,0 7,5 0,20 0,25 0,35 0,50 0,70 0,80 1,00 1,35 2,50 0,10 0,11 0,18 0,24 0,33 0,41 0,53 0,70 0,95 1,30 Tabell 7.4 Hester Den korteste siden skal være minst 1,5 ganger dyrets mankehøyde i stangmål. Høyden i innendørs oppholdsenheter skal være så stor at dyrene kan steile i full høyde. Mankehøyde (m) Minste gulvareal per dyr (m2 /dyr) Minste høyde i oppholdsenhet (m) For hvert dyr oppstallet enkeltvis eller i grupper på opp til 3 dyr For hvert dyr holdt i grupper på 4 dyr eller flere Føllingsboks/hoppe med føll 1,00 til 1,40 fra 1,40 til 1,60 over 1,60 9,0 12,0 16,0 6,0 9,0 (2 x MH)2 16 20 20 3,00 3,00 3,00 8. Fugler I forbindelse med landbruksrelaterte forsøk hvor formålet krever at dyrene holdes på en lignende måte som produksjonsdyr, skal dyreholdet minst tilfredsstille de krav som er gitt i forskrift 3. juli 2006 nr. 885 om velferd for produksjonsdyr, forskrift 12. desember 2001 nr. 1494 om hold av høns og kalkun, og forskrift 2. oktober 1998 nr. 951 om hold av strutsefugl. Dette gjelder ikke i den grad Mattilsynet i godkjenningen av forsøket har tillatt avvik fra holdforskriftene. Tabell 8.1 Tamhøns Hvis det av vitenskapelige grunner ikke er mulig å overholde minstekravene til oppholdsenhetens størrelse, skal forsøkslederen i samråd med veterinærmedisinsk personell begrunne varigheten av dyreholdet på det begrensede arealet. I slike tilfeller kan fugler oppstalles i mindre oppholdsenheter med egnet miljøberiking og gulvareal på minst 0,75m2 . Kroppsvekt (g) Minsteareal i oppholdsenhet (m2 ) Minsteareal per fugl (m2 ) Minste høyde (cm) Minste lengde på fôrtrau per fugl (cm) opp til 200 fra 200 til 300 fra 300 til 600 fra 600 til 1200 fra 1200 til 1800 fra 1800 til 2400 over 2400 1,00 1,00 1,00 2,00 2,00 2,00 2,00 0,025 0,03 0,05 0,09 0,11 0,13 0,21 30 30 40 50 75 75 75 3 3 7 15 15 15 15 Tabell 8.2 Tamkalkun Alle sidene i oppholdsenheten skal minst være 1,5 m lange. Hvis det av vitenskapelige årsaker ikke er mulig å overholde minstekravene til oppholdsenehetens størrelse, skal forsøkslederen i samråd med veterinærmedisinsk personell begrunne varigheten av dyreholdet på det begrensede arealet. I slike tilfeller kan fugler oppstalles i mindre oppholdsenheter med egnet miljøberiking. Gulvarealet skal da være minst 0,75m2 og høyden minst 50 cm for fugler under 0,6 kg, 75 cm for fugler under 4 kg og 100 cm for fugler over 4 kg. Disse kan benyttes til oppstalling av mindre grupper av fugler i samsvar med arealkravene i tabell 8.2. Kroppsvekt (kg) Minsteareal i oppholdsenhet (m2 ) Minsteareal per fugl (m2 ) Minste høyde (cm) Minste lengde på fôrtrau per fugl (cm) opp til 0,3 fra 0,3 til 0,6 fra 0,6 til 1 fra 1 til 4 fra 4 til 8 fra 8 til 12 fra 12 til 16 fra 16 til 20 over 20 2,00 2,00 2,00 2,00 2,00 2,00 2,00 2,00 3,00 0,13 0,17 0,30 0,35 0,40 0,50 0,55 0,60 1,00 50 50 100 100 100 150 150 150 150 3 7 15 15 15 20 20 20 20 Tabell 8.3 Vaktler Kroppsvekt (g) Minsteareal i oppholdsenhet (m2 ) Minsteareal per fugl, parvis oppstallet (m2 ) Minsteareal per fugl i tillegg, gruppeoppstallet fugl (m2 ) Minste høyde (cm) Minste lengde på fôrtrau per fugl (cm) opp til 150 over 150 1,00 1,00 0,5 0,6 0,10 0,15 20 30 4 4 Tabell 8.4 Ender og gjess Hvis det av vitenskapelige årsaker ikke er mulig å overholde minstekravene til oppholdsenhetens størrelse, skal forsøkslederen i samråd med veterinærmedisinsk personell begrunne varigheten av dyreholdet på det begrensede arealet. I slike tilfeller kan fugler oppstalles i mindre oppholdsenheter med egnet miljøberiking og gulvareal på minst 0,75m2 . Disse kan benyttes til oppstalling av mindre grupper av fugler i samsvar med arealkravene i tabell 8.4. Kroppsvekt (g) Minsteareal i oppholdsenhet (m2 ) Areal per fugl (m2 ) Minste høyde (cm) Minste lengde på fôrtrau per fugl (cm) Ender opp til 300 fra 300 til 1200 fra 1200 til 3500 over 3500 2,00 2,00 2,00 2,00 0,10 0,20 0,25 0,50 50 200 200 200 10 10 15 15 Gjess opp til 500 fra 500 til 2000 over 2000 2,00 2,00 2,00 0,20 0,33 0,50 200 200 200 10 15 15 Tabell 8.5 Ender og gjess: Minste damstørrelser Areal (m2 ) Dybde (cm) Ender 0,5 30 Gjess 0,5 fra 10 til 30 Tabell 8.6 Duer Oppholdsenhetene skal være lange og smale (for eksempel 2 m x 1 m) i stedet for kvadratiske slik at fuglene kan foreta korte flyveturer. Gruppestørrelse Minsteareal i oppholdsenhet (m2 ) Minste høyde (cm) Minste lengde på fôrtrau per fugl (cm) Minste sittepinnelengde per fugl (cm) opp til 6 fra 7 til 12 for hver fugl i tillegg over 12 2 3 0,15 200 200 5 5 5 30 30 30 Tabell 8.7 Sebrafinker Oppholdsenhetene skal være lange og smale (for eksempel 2 m x 1 m) slik at fuglene kan foreta korte flyveturer. I avlsstudier kan par oppstalles i mindre oppholdsenheter med egnet miljøberiking. Gulvarealet skal da være minst 0,5m2 og høyden minst 40 cm. Forsøkslederen skal i samråd med veterinærmedisinsk personell begrunne varigheten av dyreholdet på det begrensede arealet. Gruppestørrelse Minsteareal i oppholdsenhet (m2 ) Minste høyde (cm) Minste antall fôrskåler opp til 6 7 til 12 13 til 20 for hver fugl i tillegg over 20 1,0 1,5 2,0 0,05 100 200 200 2 2 3 1 per 6 fugler 9. AmfibierTabell 9.1 Vannlevende salamandere Kroppslengde (cm) Minste vannoverflateareal (cm2 ) Minste vannoverflateareal per dyr i tillegg i gruppehold (cm2 ) Minste vanndybde (cm) opp til 10 fra 10 til 15 fra 15 til 20 fra 20 til 30 over 30 262,5 525 875 1837,5 3150 50 110 200 440 800 13 13 15 15 20 Tabell 9.2 Vannlevende springpadder Kroppslengde (cm) Minste vannoverflateareal (cm2 ) Minste vannoverflateareal per dyr i tillegg i gruppehold (cm2 ) Minste vanndybde (cm) mindre enn 6 fra 6 til 9 fra 9 til 12 over 12 160 300 600 920 40 75 150 230 6 8 10 12,5 Tabell 9.3 Delvis vannlevende springpadder Kroppslengde (cm) Minsteareal i oppholdsenhet (cm2 ) Minsteareal for hvert dyr i tillegg i gruppehold (cm2 ) Minste høyde i oppholdsenhet (cm) Minste vanndybde (cm) opp til 5,0 fra 5,0 til 7,5 over 7,5 1500 3500 4000 200 500 700 20 30 30 10 10 15 Tabell 9.4 Landlevende springpadder Kroppslengde (cm) Minsteareal i oppholdsenhet (cm2 ) Minsteareal for hvert dyr i tillegg i gruppehold (cm2 ) Minste høyde i oppholdsenhet (cm) Minste vanndybde (cm) opp til 5,0 fra 5,0 til 7,5 over 7,5 1500 3500 4000 200 500 700 20 30 30 10 10 15 Tabell 9.5 Trelevende springpadder Kroppslengde (cm) Minsteareal i oppholdsenhet (cm2 ) Minsteareal for hvert dyr i tillegg i gruppehold (cm2 ) Minste høyde i oppholdsenhet (cm) Minste vanndybde (cm) opp til 3,0 over 3,0 900 1500 100 200 30 30 10 10 15 10. KrypdyrTabell 10.1 Vannlevende skilpadder Kroppslengde (cm) Minste vannoverflateareal (cm2 ) Minste vannoverflateareal for hvert dyr i tillegg i gruppehold (cm2 ) Minste vanndybde (cm) opp til 5 fra 5 til 10 fra 10 til 15 fra 15 til 20 fra 20 til 30 over 30 600 1600 3500 6000 10000 20000 100 300 600 1200 2000 5000 10 15 20 30 35 40 Tabell 10.2 Landlevende slanger Kroppslengde (cm) Minste gulvareal (cm2 ) Minste areal for hvert dyr i tillegg i gruppehold (cm2 ) Minste høyde i oppholdsenhet (cm) opp til 30 fra 30 til 40 fra 40 til 50 fra 50 til 75 over 75 300 400 600 1200 2500 150 200 300 600 1200 10 12 15 20 28 11. Fisk11.1Vanntilførsel og vannkvalitet Det skal til enhver tid være nok vann av egnet kvalitet. Vannstrømmen i resirkuleringssystemer eller filtrering i karene skal være tilstrekkelig til å sikre at vannkvalitetsparameterne holdes innenfor akseptable nivåer. Vanntilførselen skal om nødvendig filtreres eller behandles for å fjerne stoffer som er skadelige for fisken. Vannkvalitetsparameterne skal hele tiden være innenfor akseptable grenser slik at normal aktivitet og normale fysiologiske prosesser opprettholdes for den aktuelle art og utviklingsstadium. Vannstrømmen skal avpasses slik at fisken kan svømme på normal måte og utøve normal atferd. Fisken skal gis passe tid til å akklimatisere og tilpasse seg endringer i vannkvaliteten. 11.2Oksygen, nitrogenforbindelser, pH og salinitet Oksygenkonsentrasjonen skal avpasses til den enkelte arts behov og forholdene fisken holdes under. Om nødvendig skal det foretas ekstra lufting av vannet i karene. Konsentrasjonen av nitrogenforbindelser skal holdes lav. pH-verdien skal tilpasses arten og holdes så stabil som mulig. Saliniteten skal tilpasses artens behov og utviklingsstadium. Endringer i saliniteten skal skje gradvis. 11.3Temperatur, belysning, støy Temperaturen skal holdes så stabil som mulig innenfor optimumsgrensene for den aktuelle fiskearten. Endringer i temperaturen skal skje gradvis. Fisk skal holdes i en fotoperiode som er tilpasset artens behov. Støynivået skal holdes på et minimum. Der det er mulig, skal utstyr som forårsaker støy eller vibrasjoner, så som generatorer eller filtreringsanlegg, være atskilt fra fiskekarene. 11.4Fisketetthet og miljøkompleksitet Tettheten av fisk skal være basert på fiskens samlede behov når det gjelder miljøforhold, helse og velferd. Fisk skal ha tilgang til et vannvolum som er stort nok til at den kan svømme normalt, tatt i betraktning fiskens størrelse, alder, helse og fôropptak. Fisk skal tilbys egnet miljøberiking, slik som skjulesteder eller bunnsubstrat, hvis ikke atferdsmessige egenskaper indikerer at det ikke er behov for dette. 11.5Fôring og håndtering Fisk skal fôres med et egnet fiskefôr i riktig mengde og med intervaller tilpasset artens behov. Ved fôring av fiskelarver skal enhver overgang fra levende til tilvirket fôr vies spesiell oppmerksomhet. Fisk skal håndteres så lite som mulig.