§ 26. Dyrevelferdsenhet

Hver oppdretter, formidler og bruker skal ha en egen dyrevelferdsenhet. Dyrevelferdsenheten skal som et minimum bestå av den eller de personene som har særskilt kontrollansvar etter § 25. Dyrevelferdsenheten skal motta innspill fra den navngitte veterinæren eller fiskehelsebiologen. Dyrevelferdsenheten hos brukere skal ha minst ett medlem med relevant vitenskapelig kompetanse. Dyrevelferdsenheten skal gi personer som arbeider med dyrene, a) råd om dyrevelferd knyttet til anskaffelse, oppstalling, stell og bruk b) råd om etterlevelse av kravet om erstatning, reduksjon og forbedring c) informasjon om den tekniske og vitenskapelige utviklingen innen erstatning, reduksjon og forbedring. Dyrevelferdsenheten skal også a) utarbeide og revidere interne driftsrutiner for å overvåke, rapportere og følge opp velferden for dyrene b) følge utviklingen og resultatene av forsøk når det gjelder forsøkenes virkning på dyrene c) identifisere og gi råd om faktorer som bidrar ytterligere til erstatning, reduksjon og forbedring d) gi råd om planer for omplassering, herunder egnet sosialisering av de dyrene som skal omplasseres, og tilbakeføring av dyr etter § 18. Mattilsynet kan tillate at små oppdrettere, formidlere og brukere utfører oppgavene i fjerde og femte ledd på andre måter. Oppdrettere, formidlere og brukere skal sørge for at alle råd som er gitt av dyrevelferdsenheten, og alle avgjørelser som er truffet som følge av disse, journalføres og oppbevares i minst tre år. Journalene skal på anmodning være tilgjengelige for Mattilsynet.