Forskrift om bruk av fartøy i oljevern

(1) Forskriften gjelder for fartøy som skal benyttes i oljevernøvelser og -aksjoner i områder med flammepunkt over 60 °C som utføres av, eller som utføres som en følge av krav fra, norske myndigheter. (2) Med unntak av § 13 gjelder forskriften ikke for fartøy som under oljevernøvelser og -aksjoner kun benyttes til frakt av personer, frakt av utstyr og utførelse av enkle arbeidsoperasjoner eller til tauing av lette lenser i fartsområde 2.

I denne forskriften betyr a) anerkjent klasseinstitusjon: klasseinstitusjoner som departementet har inngått overenskomst med etter skipssikkerhetsloven § 41: 1) American Bureau of Shipping (ABS) 2) Bureau Veritas (BV) 3) DNV GL 4) Lloyd's Register of Shipping (LRS) 5) Rina Services S.p.A (RINA) 6) Nippon Kaiji Kyokai (Class NK). b) fartøyinstruks: dokument som angir fartøydata og anbefalte begrensninger for bruk av fartøyet c) godkjent foretak: foretak som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet til å gjennomføre kontroll i henhold til forskrift 22. november 2013 nr. 1404 om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde d) klassede fartøy: fartøy som har klasse i anerkjent klasseinstitusjon. e) maskinrom av kategori A: rom som inneholder forbrenningsmotorer som benyttes til hovedframdrift, eller til andre formål når slikt maskineri har en samlet ytelse på ikke mindre enn 375 kW, eller som inneholder oljefyrte kjeler eller brennoljeenheter f) sertifisert fartøy: fartøy som har gyldig fartøyinstruks utstedt av godkjent foretak eller gyldig fartssertifikat utstedt av Sjøfartsdirektoratet g) slepeforbindelse: det som forbinder slepebåt og slept gjenstand, f.eks. wire, trosse mv. h) svakt ledd-forbindelse: Svakeste del i en forbindelse som er dimensjonert slik at dette kollapser før andre komponenter tilkoplet forbindelsen i) sleping: sleping av gjenstander slik dette til enhver tid er definert i forskrift 22. desember nr. 1893 om sertifikat m.m. for norske skip og flyttbare innretninger

I særlige tilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad dispensere fra forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig.

(1) Fartøy skal ha gyldig sertifikat eller fartøyinstruks. (2) Fartøy som har kran godkjent etter forskrift 17. januar 1978 nr. 4 om laste- og losseinnretninger på skip, kan benytte denne i åpent farvann uten at kranen trenger å være sertifisert for bruk i åpent farvann. Kranens maksimale SWL må da reduseres med 30 prosent.

(1) Fartøy skal være forsynt med minst én maskindreven brannpumpe. Totalkapasiteten (Q) på fartøyets brannpumper skal minst være \(Q=\lgroup0{,}15*\sqrt{L*(B+D)}+2{,}25\rgroup^2\) kubikkmeter per time, hvor L, B og D er angitt i meter. Sentrifugalpumper eller andre pumper tilkoplet brannledningen hvor tilbakestrømning kan forekomme, skal være utstyrt med tilbakeslagsventil. Når brannpumpen leverer påbudt vannmengde, skal trykket ved enhver hydrant kunne holdes på minst 0,25 N/m2. Ingen brannpumpe skal ha mindre kapasitet enn 16 m3/time. a) Sanitær-, ballast-, lense- og alminnelige servicepumper kan benyttes som brannpumpe dersom de oppfyller kravene i dette kapittel, forutsatt at muligheten for lensing opprettholdes. Brannpumper skal være slik koplet at de ikke kan brukes til å pumpe olje eller andre brennbare væsker. b) Brannpumpen kan være drevet av hovedmaskineri. (2) Fartøyet skal være forsynt med brannledninger, av ubrennbart materiale som er motstandsdyktig mot varme, slik at det kan sikres en effektiv fordeling av den foreskrevne vannmengde. Når en brannpumpes leveringstrykk kan overstige brannledningens tiltenkte arbeidstrykk skal sikkerhetsventiler være montert. Når brannledninger ikke er selvdrenerende skal de være utstyrt med egnede dreneringskraner der frostskader kan forventes å oppstå. (3) Brannhydranter skal være slik plassert at brannslanger kan tilkoples lett og raskt, og slik at minst én stråle kan rettes mot enhver del av fartøyet som normalt er tilgjengelig under fart. Strålen skal komme fra én enkelt slangelengde. For hver påbudt brannhydrant skal det finnes én brannslange. I tillegg skal det være minst én reserveslange om bord. a) En slangelengde skal ikke være over 20 meter. b) Brannslanger skal være sertifiserte. Hver brannslange skal være utstyrt med koplinger og kombinert tåkespreder/strålerør. Brannslanger skal sammen med eventuelt nødvendig tilbehør og verktøy holdes klar til bruk på iøynefallende steder nær vannhydranter eller tilkoplingspunkter. Strålerør skal være tilpasset leveringskapasiteten til de installerte brannpumper, men skal i alle tilfeller ha en diameter på minst tolv millimeter. c) Maskinrom av kategori A være utstyrt med minst en hydrant komplett med brannslange og kombinert tåkespreder/strålerør. Brannhydranten skal være plassert utenfor rommet og nær inngangen. d) Unntatt i tilfeller der brannslanger er permanent tilknyttet brannledningen, skal koplinger til brannslanger og strålerør være fullt ombyttbare. (4) Fartøy som skal ta om bord oljeemulsjon i fartøyets lasterom eller tanker, skal ha følgende utstyr om bord: a) to klargjorte 25 kg semiportable pulverapparat oppbevart i nærheten av arbeidsdekket b) to portable skuminjektorer med minimum fire portable 20 liters skumkontainere som skal benyttes sammen med fartøyets brannpumpe c) brann- og sikkerhetsplan som inkluderer slukkeutstyr som nevnt i bokstav a og b i leddet her.

(1) I enhver oljevernaksjon skal minst ett fartøy, fortrinnsvis lederfartøyet i aksjonen, ha utstyr om bord for måling av hydrokarbonkonsentrasjoner. (2) Fartøy som skal ta om bord oljeemulsjon i fartøyets lasterom eller tanker, skal ha gassmåler.

(1) Slepearrangement skal være dimensjonert i henhold til følgende krav: a) Slepearrangement med innfesting skal være beregnet for fartøyets maksimale slepekraft, og med en sikkerhetsfaktor på minst 5 i forhold til materialets bruddgrense. Alternativt kan anerkjente klasseinstitusjoners regler for fundamentering av dekkmaskineri, slepearrangement og løfteinnretninger benyttes. b) Slepekrok skal være festet slik at den kan bevege seg fritt i den aktuelle horisontale og vertikale sektor sleperen kan vandre i. c) Slepearrangement skal ha en driftssikker og hensiktsmessig nødutløsingsmekanisme. Nødutløsing av slepearrangementet skal kunne skje trygt fra alle steder hvor fartøyet skal kunne manøvreres fra, samt fra sikkert sted på dekk i umiddelbar nærhet av slepearrangementet. d) Nødutløsing skal kunne utføres uansett krengning av fartøyet, vinkel og retning av draget i slepearrangement mv. e) Alt løst utstyr som inngår i slepearrangementet så som sjakler, ringer, wire, trosser etc. skal være sertifisert. (2) Slepeutstyret skal være slik arrangert at det er mulig å holde slepet under kontroll, også under dårlige værforhold. Videre skal slepeforbindelsen ha slik anordning at den gir beskyttelse mot slitasje som følge av slepets bevegelser, og være anordnet slik at sjokkbelastningene dempes. (3) Fartøy kan alternativt til slepekrok benytte slepevinsj i tråd med kravene i forskrift 19. desember 2014 nr. 1853 om bygging og tilsyn av mindre lasteskip. (4) Ved sleping i større fartsområde enn fartsområde 2 skal det finnes om bord en komplett slepeforbindelse i reserve, og denne skal være slik arrangert at det hurtig vil være mulig å ta i bruk reservesleperen under alle værforhold under det aktuelle slep.

(1) Følgende kondisjoner skal utføres ved hjelp av godkjent EDB-program, fortrinnsvis i samme program som fartøyets øvrige stabilitetsberegninger er utført: a) avgang fra havn, fullt utrustet for oljevernaksjon, inkl. ev. oljelenser og annet utstyr på dekk og 100 % bunkers. b) sleping med skipets maksimale slepekraft (bollard pull), 100 % bunkers og forråd samt ev. utstyr på dekk utover det som slepes. c) sleping med skipets maksimale slepekraft (bollard pull), 10 % bunkers og forråd samt ev. utstyr på dekk utover det som slepes. d) ankomst havn, fullt utrustet for oljevernaksjon, inkl. ev. oljelenser og annet utstyr på dekk og maksimalt 10 % bunkers. e) lastetilstander som representerer de stabilitetsmessig minst gunstige trinn ved fylling/lensing av lasterommene eller tanker og eventuelle vannballasttanker. (2) For fartøy som skal benytte kran for betjening av oljevernutstyr skal det dokumenteres ved beregning at fartøyet ikke krenger mer enn den vinkelen kraner og bomarrangementer er beregnet for, dog begrenset opp til 10°, i ugunstigste lastetilstand når det tas hensyn til største krengemoment kranen er i stand til å påføre fartøyet. (3) For fartøy som kun skal anvendes til å slepe utstyr hvor det benyttes et svakt ledd i slepeforbindelsen kan slepekraften i første ledd bokstav b og c begrenses til bruddstyrke til svakt ledd med et påslag på 30 %. (4) For fartøy som ikke skal benyttes til sleping kan kondisjoner i henhold til første ledd bokstav b og c utelates. (5) For fartøy som ikke skal benyttes til mellomlagring av oljeemulsjon i fartøyets lasterom eller tanker, kan kondisjoner i henhold til første ledd bokstav e utelates. (6) Stabilitetskriterier: a) For kondisjoner som kreves utarbeidet i første ledd bokstav a og d skal følgende kriterier være oppfylt: 1) Arealet under kurven for rettende arm (GZ-kurven) skal være minst 0,055 meterradianer regnet opp til en krengevinkel på 30 grader og minst 0,09 meterradianer regnet opp til 40 grader eller fyllingsvinkelen dersom denne er mindre enn 40 grader. I tillegg skal arealet under GZ-kurven mellom krengningsvinklene 30 grader og 40 grader, eller mellom 30 grader og fyllingsvinkelen dersom denne er mindre enn 40 grader, være minst 0,03 meterradianer. 2) Rettende arm (GZ) skal være minst 0,20 m ved en krengevinkel lik eller større enn 30 grader. 3) Krengevinkelen hvor rettende arm har størst verdi, (GZmaks), bør være større enn 30 grader, og skal aldri være mindre enn 25 grader. 4) Initialmetasenterhøyden (GM) skal være minst 0,15 m. b) når skipet på grunn av sin form ikke kan oppfylle femte ledd bokstav a punkt 3, kan femte ledd bokstav a punkt 1 og 3 erstattes med følgende: 1) Arealet under GZ-kurven skal være minst 0,07 meterradianer regnet opp til en krengevinkel på 15 grader når maksimum rettende arm (GZmaks) opptrer ved 15 grader, og 0,055 meterradianer opp til 30 grader når GZmaks opptrer ved 30 grader eller mer. Når GZmaks opptrer mellom 15 og 30 grader, skal arealkravet under GZ-kurven opp til vinkelen hvor GZmaks opptrer, bestemmes ved denne formelen: • \(\text{Minimum areal}=0{,}055 + 0{,}001(30\text{ grader} - \theta_{maks})\), der θmaks er vinkelen hvor GZmaks opptrer. I tillegg skal arealet under GZ-kurven mellom 30 og 40 grader, eller mellom 30 grader og fyllingsvinkelen dersom denne er mindre enn 40 grader, ikke være mindre enn 0,03 meterradianer. 2) Krengevinkelen hvor GZmaks opptrer, skal ikke være mindre enn 15 grader. c) For slepekondisjonene i første ledd bokstav b og c skal det i tillegg tas hensyn til at når skip som sleper blir utsatt for en tverrskipskraft tilsvarende skipets maksimale slepekraft multiplisert med 0,65 skal arealet mellom kurvene for rettende arm og krengende arm (GZ-kurven) regnet fra første skjæringspunkt til den vinkel som opptrer først av 40 grader, vinkelen for maks GZ eller fyllingsvinkelen, være større eller lik 0,010 meterradianer. Krengemomentets vertikale arm skal regnes å være fra senter av propellen(e) til festepunktet for sleperen. d) For fartøy under 15 meter kan stabilitetskriteriene i Nordisk Båtstandard for yrkesbåter, 1990 benyttes. (7) Godkjenning av stabilitet: For fartøy som ikke er underlagt krav om sertifisering skal stabilitetsberegningene kontrolleres av godkjent foretak eller anerkjent klasseselskap. For fartøy som skal ha fartøyinstruks, skal stabilitetsberegningene kontrolleres av godkjent foretak. For øvrige fartøy skal stabilitetsberegninger godkjennes av Sjøfartsdirektoratet. (8) Krengeprøve/Lettskipsdata a) Lettskipsdata skal fastsettes på grunnlag av krengeprøve. b) For fartøy med gyldig fartøyinstruks eller fartssertifikat som har godkjent stabilitet basert på godkjent/akseptert krengeprøve kan denne legges til grunn. c) Dersom fartøy med gyldig fartøyinstruks eller fartssertifikat, som har godkjent stabilitet, i forbindelse med oljevernaksjoner må rigges om slik at korrigering av lettskipsdata må foretas skal det foretas nøyaktige opptegninger over hvilket utstyr som er medtatt, vekt og deres plassering. Slike opplysninger skal være tilgjengelige for fartøyets fører og skal kunne fremlegges ved kontroll. (9) Stabilitetsmanual a) Det skal utarbeides en generell illustrert beskrivelse av de forhold som har innvirkning på fartøyets stabilitet. Manualen skal beskrive effekten av minst følgende forhold: 1) Lastens plassering 2) Bruk av løfteredskap, kran eller lignende 3) Fri væskeoverflate i tanker 4) Ising 5) Vannfylling gjennom åpne lukningsmidler 6) Reserveoppdrift 7) Endring i trim og dypgang 8) Vann på dekk 9) Følgende sjø 10) Sleping. b) Manualen skal dessuten inneholde eksempel på hvordan en lastekondisjon settes opp og beregnes samt hvordan stabiliteten kontrolleres mot KG-grensekurve. Minst ett, ikke utfylt, skjema for oppsett av lastekondisjon skal inkluderes.

(1) Oljeemulsjon som tas om bord, må ha flammepunkt over 60 °C. (2) Fartøy som har oljevernsertifikat, kan ta om bord oljeemulsjon i eksterne lukkede tanker på dekk såfremt fartøyets stabilitet er godkjent med last på dekk. (3) Fartøy som skal ta om bord oljeemulsjon i fartøyets lasterom eller tanker, skal oppfylle følgende krav: a) Lasterommet eller tanker skal være godkjent for føring av flytende last gjennom fartøyets ordinære fartssertifikat/fartøyinstruks. b) Stabilitetskravene i § 9 femte ledd bokstav a skal (i tillegg) være oppfylt for lastetilstand i § 9 første ledd bokstav e. c) Områder om bord på fartøyet der oljevernutstyr opereres, skal ha tilstrekkelig belysning. d) Det skal være skilt som informerer om forbud mot bruk av åpen flamme. e) Arbeidsdekk skal være egnet til bruk i oljevernaksjoner. f) Brann- og sikkerhetsplan skal inkludere eksisterende og nytt slokkeutstyr tatt om bord. g) Fartøyet skal ha pumpe- og rørsystem for overføring av oljeemulsjon om bord. h) Operasjonsområdet og lufterør til tankene skal arrangeres så langt bort fra innredningen som mulig. i) Luker og pumper skal arrangeres med karm eller lignende tiltak for å begrense utslipp av oljeemulsjon tilknyttet operasjon. j) Lasterommet skal ha arrangement for å kunne peiles på åpent dekk med indre diameter på minimum 50 mm. k) Lufterør skal ha areal som er minimum 125 % av arealet av fyllerøret. (4) Før fartøyet tar opp sin ordinære drift, skal lasterom eller tanker som har mellomlagret oljeemulsjon om bord, være tilfredsstillende rengjort og godkjent av tredjepartsfirma. (5) For fartøy uten egne pumpe- og rørsystemer kan luker til lasterom eller tank tilpasses for gjennomføring av portable systemer for overføring av oljeemulsjon. Luker og gjennomføringer skal være tilpasset som følger: a) Det skal være tilkobling for lasting av oljeemulsjon. b) Lufterør skal ha areal som er minimum 125 % av arealet av fyllerøret. c) Peilerør skal ha indre diameter på minimum 50 mm. d) Tilkoblinger skal utrustes med ventil for å bevare den vanntette integriteten. e) Luker skal kunne lukkes straks ved fare. f) Styrke i ny/ombygd luke skal tilfredsstille kravene for aktuell fartøytype. g) Det skal være karm rundt luken med høyde minimum 100 mm for å forhindre oljesøl på dekk. (6) Det skal være en tegning med et diagram over rørsystemet om bord som viser a) utvendig diameter og rørtykkelse b) materialtype benyttet i rør, ventiler og flenser c) pumpetype og kapasitet d) type vibrasjon-/ekspansjonselement e) designtrykk hvis dette overstiger 7 bar f) designtemperatur hvis denne overstiger 60 °C g) brannklasse, konduktivitetsgrad, maksimalt trykk og maksimal temperatur for plastrør.

(1) Sikkerhetsstyringssystemet skal dekke bruk av fartøy i forbindelse med oljevern. (2) Fartøyet skal ha en egnet og kortfattet operasjonsmanual for oljevernaksjoner. Manualen skal også beskrive sikker operasjon av fartøyet forut for gassfare, og tiltak som skal være ivaretatt forut for og under operasjon. Videre skal risiko for mannskap og bruk av verneutstyr beskrives. Manualen skal beskrive ren og skitten sone om bord. Manualen skal være gitt påtegning for at den er godkjent av den ansvarlige for oljevernplaner eller oljevernaksjoner. (3) Operasjonsmanualen for fartøy som skal benyttes til mellomlagring av oljeemulsjon i fartøyets lasterom, skal i tillegg beskrive a) tankarrangement b) lossesystem c) bruk av gassmåler d) innfestning av utstyr som blir tatt om bord e) montering av nytt rørsystemer, og stenging av nødvendige rørsystemer f) prosedyrer for å forhindre overfylling av lasterom eller tanker g) rengjøringsprosedyre.

Fører av fartøy som ikke er underlagt forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk § 3, skal minst tilfredsstille krav til fører av fiskefartøy med største lengde 10,67 meter eller mer. Alternativt kan fritidsskippersertifikat i samsvar med forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk § 29 godtas for fartøy med største lengde under 15 meter som ikke er fiskefartøy.

Det er førers ansvar å sørge for at fartøyet er delt i ren og skitten sone for å unngå skader på personell og miljø. Personell som skal utføre oppgaver som inngår i fartøyets oljevernaktiviteter, skal ha opplæring som gjør dem i stand til å operere oljevernutstyr på en sikker måte. Opplæringen skal dokumenteres, og det skal klart fremgå hva som er gjennomgått i opplæringen. Opplæring i henhold til denne bestemmelsen skal repeteres med ikke mer enn 5 års mellomrom.

Fra forskriftens ikrafttredelse og frem til 1. januar 2013 vil det, ved oljevernaksjoner hvor det er behov for å benytte fartøy som skal ha sertifikat etter denne forskriften bli akseptert at aksjonsledelsen kontrollerer at fartøyet tilfredsstiller nødvendige krav for å ivareta sikkerheten til liv og helse, miljø og materielle verdier. Det er her en forutsetning at det ikke finnes et tilstrekkelig antall sertifiserte fartøy, og kontrollen skal skje på bakgrunn av et kontrollskjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.

Forskriften trer i kraft straks.