Forskrift

Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift om bruk av sikringsmidler

forskrift/1961-12-01-2·16 paragrafer·Utforsk grafen

I kraft 1962-04-01

Hjemmel§ 411Straffeloven

Innhold16 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

§ 1

Beslutningsmyndighet

Hvis ikke retten har truffet annen bestemmelse, avgjør påtalemyndigheten hvilke sikringsmidler som skal settes i verk overfor den sikringsdømte, innenfor den sikringsramme retten har satt. Beslutningen treffes av vedkommende statsadvokat, etter tilrådning av den politimester som har hatt etterforskningen i saken. Beslutningen treffes i god tid før eventuell fengselsstraff er utholdt. Statsadvokaten kan omgjøre en sikringsbeslutning som han selv har truffet, så lenge beslutningen ikke er satt i verk. Beslutning om ombytning av sikringsmidler som er satt i verk, og om innstilling og gjenopptakelse av sikring, treffes av Justisdepartementet.

Påtalemyndigheten bestemmer vanligvis hvilke sikringsmidler som skal brukes innenfor rammene retten har satt. Statsadvokaten tar beslutningen etter råd fra politimesteren. Justisdepartementet avgjør endringer, avslutning eller gjenopptakelse av sikringen.AI

§ 2

Iverksettende myndighet

Sikringsbeslutning som er truffet av retten, påtalemyndigheten eller Justisdepartementet, settes som regel i verk av den politimester som har hatt etterforskingen i saken. Hvis den sikringsdømte utholder frihetsberøvelse etter dom i anstalt i fengselsvesenet, setter anstaltens direktør beslutningen i verk, eventuelt med bistand av politiet.

Bestemmelsen forklarer hvem som skal sørge for at en sikringsbeslutning blir gjennomført. Som regel er dette politimesteren som etterforsket saken, men i noen tilfeller er det direktøren ved fengselsanstalten.AI

§ 3

Uttalelse fra sakkyndig lege

Som regel skal psykiatrisk sakkyndig ha gitt uttalelse om den sikringsdømte før det treffes beslutning om å sette i verk – eller å innstille – sikringstiltak. Slik uttalelse bør også gis med jevne mellomrom i sikringstiden og som regel når det er spørsmål om sikring i anstalt, jfr. §§ 8, 9 og 10.

En psykiatrisk sakkyndig skal vanligvis uttale seg før det bestemmes om sikringstiltak skal starte eller stoppe. Slike uttalelser bør også gis jevnlig og når det er aktuelt med sikring i anstalt.AI

Se ogsåForskrift om bruk av sikringsmidler § 8 Forskrift om bruk av sikringsmidler § 9 Forskrift om bruk av sikringsmidler § 10referert av 2 →

§ 4

Bortfall av straff

Finner påtalemyndigheten at straff som er ilagt i forbindelse med dom på sikring, helt eller delvis bør falle bort, jfr. straffelovens § 39 nr. 5, forelegger den saken for Justisdepartementet med beslutning om hvilke sikringsmidler som i tilfelle vil bli satt i verk. Utholder den sikringsdømte fengselsstraff, forelegger direktøren for vedkommende anstalt spørsmålet om å la straffen falle bort for Justisdepartementet. Direktøren skal i så fall uttale seg om hvilke sikringsmidler som bør settes i verk.

Denne regelen forklarer hvordan straff kan falle helt eller delvis bort for personer som er dømt til sikring. Saken skal i slike tilfeller sendes til Justisdepartementet for avgjørelse.AI

Se ogsåStraffeloven § 39

§ 5

Ombytning av straff og forvaring med sikring

Overfor en person som er dømt til straff og forvaring etter straffelovens § 39 a, kan Justisdepartementet bestemme at det i stedet bør anvendes sikringsmidler etter § 39, jfr. lovens § 39 a nr. 2. Utholder domfelte fengselsstraff eller forvaring, forelegges spørsmålet for Justisdepartementet av direktøren for vedkommende anstalt. Direktøren skal gi uttalelse om hvilke sikringsmidler som i tilfelle bør settes i verk. Treffer departementet bestemmelse om at det skal anvendes sikring, behandles saken deretter som vanlig sikringssak.

Justisdepartementet kan bestemme at en person som er dømt til straff og forvaring, i stedet skal få sikringsmidler. Forespørselen sendes av direktøren ved anstalten der den domfelte oppholder seg.AI

§ 6

Alminnelig bestemmelse om valg av sikringsmidler

Ved valg av sikringsmidler skal det tas sikte på å verne samfunnet mot nye lovbrudd fra den domfelte. Så langt det er forenlig med dette hensyn skal det også tas sikte på å fremme den domfeltes sosiale tilpasning og hans muligheter for å føre et lovlydig liv. I den forbindelse skal/bør en særlig se hen til at sikringsdømte, som har behov for det, får et adekvat behandlingstilbud, jfr. §§ 7 og 8.

Når man velger sikringsmidler, skal hovedmålet være å beskytte samfunnet mot nye lovbrudd. Samtidig skal man forsøke å hjelpe den domfelte med å tilpasse seg samfunnet og leve lovlydig, inkludert tilgang til nødvendig behandling.AI

Se ogsåForskrift om bruk av sikringsmidler § 7 Forskrift om bruk av sikringsmidler § 8

§ 7

Sikring i frihet etter straffelovens § 39.1 a-d

Av sikringsmidlene som er nevnt i straffelovens § 39.1 a-d, kan flere anvendes samtidig. Ved sikring i frihet bør den sikringsdømte som regel stilles under tilsyn (§ 39.1 b). I så fall gjelder Regler om tilsyn med lovbrytere, gitt av Justisdepartementet 1. desember 1961. Når en arbeidsfør person sikres i frihet, bør han om nødvendig få hjelp til å komme i ordnede bolig- og arbeidsforhold. Det kan stilles som vilkår for en fri sikringsform at den sikringsdømte retter seg etter de pålegg og kontrollbestemmelser som blir fastsatt for ham. Sikringsdømte som ikke kan forsørge seg selv, bør ved eventuell sikring i frihet gis et vernet boligtilbud og nødvendig støtte av sosiale myndigheter eller anbringes i privat forpleining (§ 39.1 d). Sikrede som trenger særlig tilsyn, omsorg eller behandling bør såvidt mulig gis opphold i institusjon eller på behandlingssted, jfr. § 39.1 a. Ved forpleining skal det på særskilt skjema opprettes kontrakt mellom politimesteren på forpleiningsstedet og forpleieren. Utgiftene ved forpleiningen dekkes av staten, etter at fylkesmannen på anbringelsesstedet på forhånd har godkjent utgiftene. Om utgiftene gjelder de regler som er gitt om dette. Blir sikringsdømte som er dømt for alvorlige forbrytelser, sikret etter § 39.1 a-d, skal den myndighet som setter beslutningen i verk, underrette politiet på anbringelsesstedet.

Flere typer sikring i frihet kan brukes samtidig. Personer som sikres i frihet kan få hjelp til bolig og arbeid, men må følge fastsatte pålegg. De som ikke kan forsørge seg selv eller trenger spesielt tilsyn, kan få boligtilbud, støtte eller opphold i institusjon.AI

referert av 1 →

§ 8

Sikring i behandlingsøyemed i sosiale institusjoner

Sikringsdømte, som har behov for det, kan i behandlingsøyemed anbringes på sikring etter straffelovens § 39 nr. 1 e: a) I psykiatriske sykehus når sikringsdømte lider av en alvorlig sinnslidelse. Om fremgangsmåten ved innlegging gjelder forskrifter gitt av Sosialdepartementet 22. desember 1978 (rundskriv I-1132/78, sml. Veiledning av samme dato, skriv I-1133/78). b) I kursted, godkjent av alkoholistomsorgen, dersom sikringsdømte misbruker alkohol eller andre berusende og bedøvende midler. Innleggelse bør fortrinnsvis skje i institusjon som ligger nær den sikringsdømtes hjemsted. Søknad om innleggelse sendes gjennom overlegen for alkoholistomsorgen. c) I pleieanstalt når sikringsdømte trenger pleie på grunn av særlig lidelse. Er vedkommende åndssvak, kan det søkes om innleggelse i godkjent sentralt eller regionalt åndssvakehjem. Lider den sikringsdømte av epilepsi, kan vedkommende søkes anbragt i Statens senter for epilepsi, Solbergvn. 23, 1300 Sandvika. Innleggelse skjer etter søknad til sykehuset. Anbringelse i annen behandlingsinstitusjon enn de som er nevnt foran, skjer i tifelle etter straffelovens § 39, nr. 1 litra a, jfr. § 7 fjerde ledd. Også i slike tilfelle må det på forhånd være sørget for plass. Ved anbringelsen skal vedkommende institusjon gjøres kjent med den sikringsdømtes straffbare forhold og med tidspunktet for utløpet av sikringstiden. Den skal anmodes om, med rommelig frist, å melde fra til politiet før den sikringsdømte vil bli utskrevet og samtidig gi forslag til fremtidig sikringsordning for ham. Om utgiftene ved anbringelse i sosiale institusjoner gjelder særskilte regler.

Personer dømt til sikring kan plasseres i ulike sosiale institusjoner for behandling. Dette gjelder for eksempel psykiatriske sykehus, godkjente kursted, pleieanstalter eller senter for epilepsi.AI

Se ogsåStraffeloven § 39 Straffeloven § 7referert av 2 →

§ 9

Sikring etter straffelovens § 39.1 e i sikringsanstalt eller arbeidshus

Dersom en friere sikringsform ikke anses betryggende eller formålstjenlig, kan sikringsdømte menn anbringes i Ila landsfengsel og sikringsanstalt etter straffelovens § 39.1 e så fremt det etter dommen er adgang til dette. Sikringsdømte kvinner kan på samme vilkår som nevnt i første ledd anbringes i Bredtveit fengsel og sikringsanstalt. Det må på forhånd søkes plass for den sikringsdømte ved henvendelse til vedkommende anstalt.

Personer dømt til sikring kan plasseres i sikringsanstalt eller arbeidshus dersom andre sikringsformer ikke er trygge eller hensiktsmessige. Menn kan plasseres i Ila, mens kvinner kan plasseres i Bredtveit.AI

referert av 1 →

§ 10

Sikring etter straffelovens § 39.1 f i fengsel

Dersom ikke noe annet sikringsmiddel anses formålstjenlig kan den sikringsdømte sikres i fengslig forvaring etter straffelovens § 39.1 f, såfremt det etter dommen er adgang til dette. Sikringsdømte settes inn i det fengsel som Fengselsstyret i det enkelte tilfelle bestemmer.

Personer som er dømt til sikring kan settes i fengslig forvaring dersom ingen andre sikringsmidler er passende. Det er Fengselsstyret som bestemmer hvilket fengsel vedkommende skal settes i.AI

referert av 1 →

§ 11

Meldinger til Justisdepartementet. Endringer i sikringen

Senest ett år etter at sikring er satt i verk, og senere med høyst ett års mellomrom, skal sikringssaken forelegges for Justisdepartementet med uttalelse om sikringsformen bør gjelde uforandret eller om de anvendte sikringsmidler bør byttes om med andre, eller om sikringen eventuelt bør innstilles. Hvis særlige grunner tilsier det, forelegges spørsmålet uavhengig av de nevnte frister. Saken forelegges av påtalemyndigheten, unntatt tilfelle hvor den sikringsdømte utholder fengselsstraff eller sikring i anstalt i fengselsvesenet. I så fall forelegges saken av direktøren for vedkommende anstalt. I påtalemyndighetens innberetning skal det gis opplysninger om sikringsdømtes forhold, med uttalelse fra tilsynsfører, Kontoret for kriminalomsorg i frihet, forpleier eller fra sykehus eller annet anbringelsessted hvor den sikringsdømte er anbrakt. Om legeerklæring vises til § 3. Innberetningen forberedes av den politimester som har hatt etterforskningen i sikringssaken, og sendes av ham til statsadvokaten til videre ekspedisjon.

Saker om sikring skal vurderes minst én gang i året for å avgjøre om sikringen skal fortsette som før, endres eller avsluttes. I spesielle tilfeller kan dette skje uavhengig av tidsfrister.AI

Se ogsåForskrift om bruk av sikringsmidler § 3

§ 12

Innstilling av sikring. Gjenopptakelse av sikring etter innstilling

Finner påtalemyndigheten at sikring ikke lenger er påkrevd, og at sikringen derfor bør innstilles, jfr. straffelovens § 39 nr. 3, første ledd, forelegger den saken for Justisdepartementet. Om legeerklæring vises til § 3. Treffer departementet beslutning om at sikringen skal innstilles, skal den sikringsdømte gjøres kjent med at sikringen kan gjenopptas innen lengstetidens utløp hvis det finnes grunn til det. Finner påtalemyndigheten at det er grunn til å gjenoppta sikringen, forelegger den saken for Justisdepartementet med uttalelse om hvilke sikringsmidler som bør settes i verk.

Påtalemyndigheten kan foreslå for Justisdepartementet at en sikring skal avsluttes hvis den ikke lenger er nødvendig. Hvis sikringen avsluttes, kan den gjenopptas før lengstetiden går ut dersom det er grunn til det.AI

Se ogsåStraffeloven § 39 Forskrift om bruk av sikringsmidler § 3

§ 13

Beregning av sikringstid

Er det ikke i dommen uttrykkelig bestemt når lengstetiden for sikringen løper ut, fastsetter Justisdepartementet dette i forbindelse med annen avgjørelse i saken. Lengstetiden regnes som regel fra den dag statsadvokaten har truffet sikringsbeslutning eller fra det tidspunkt da sikringen senere blir satt i verk.

Hvis dommen ikke sier når sikringstiden utløper, bestemmer Justisdepartementet dette. Tiden regnes vanligvis fra beslutningen om sikring ble tatt eller fra sikringen startet.AI

§ 14

Forlengelse av sikringstiden

Antar påtalemyndigheten at sikringstiden bør forlenges, må tiltalebeslutning i forlengelsessak være tatt ut før den tidligere fastsatte lengstetid er utløpet. Er den sikringsdømte sikret i anstalt i fengselsvesenet, vil han bli løslatt ved lengstetidens utløp, hvis ikke det da foreligger annen hjemmel for fortsatt anbringelse i anstalt. Blir sikringstiden forlenget ved endelig dom, forelegges saken for Justisdepartementet med uttalelse om hvilke sikringsmidler som nå bør komme til anvendelse. Påtalemyndigheten skal også sende underretning til Justisdepartementet om de tilfelle hvor sikringstiden ikke er blitt forlenget.

Hvis påtalemyndigheten ønsker å forlenge sikringstiden, må tiltale være tatt ut før den opprinnelige tiden går ut. Personer i anstalt blir løslatt når tiden utløper, med mindre det finnes annen lovhjemmel for oppholdet. Justisdepartementet skal informeres om både forlengelser og manglende forlengelser.AI

§ 15

Utvisning i stedet for sikring

Finner påtalemyndigheten at en person som ikke er norsk statsborger bør utvises i stedet for å sikres etter straffelovens §§ 39 eller 39 a, forelegges saken for Justisdepartementet til avgjørelse, jfr. lovens § 39 nr. 7 og § 39 a nr. 6.

Hvis påtalemyndigheten mener at en person uten norsk statsborgerskap bør utvises i stedet for å bli ilagt sikring, skal saken sendes til Justisdepartementet for avgjørelse.AI

Se ogsåStraffeloven § 39

§ 16

Pågripelse og fengsling

For pågripelse og fengsling ved iverksetting, endring og forlengelse av sikringsmidler m.v. gjelder reglene i straffelovens § 39 b nr. 4.

Reglene for pågripelse og fengsling ved bruk av sikringsmidler følger bestemmelsene i straffelovens § 39 b nr. 4.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem bestemmer hvilke sikringsmidler som skal brukes?

Åpne § 1

Hvem setter vanligvis i verk en sikringsbeslutning?

Åpne § 2

Hvem skal uttale seg om den sikringsdømte?

En psykiatrisk sakkyndig skal vanligvis uttale seg før det bestemmes om sikringstiltak skal starte eller stoppe. Slike uttalelser bør også gis jevnlig og når det er aktuelt med sikring i anstalt.

Åpne § 3

Hvem avgjør om straff skal falle bort for en person dømt til sikring?

Denne regelen forklarer hvordan straff kan falle helt eller delvis bort for personer som er dømt til sikring. Saken skal i slike tilfeller sendes til Justisdepartementet for avgjørelse.

Åpne § 4

Kan straff og forvaring byttes ut med sikringsmidler?

Justisdepartementet kan bestemme at en person som er dømt til straff og forvaring, i stedet skal få sikringsmidler. Forespørselen sendes av direktøren ved anstalten der den domfelte oppholder seg.

Åpne § 5

Hva er hovedmålet når man velger sikringsmidler?

Åpne § 6

Kan man bruke flere ulike sikringsmidler samtidig?

Åpne § 7

Hvor kan en sikringsdømt plasseres hvis personen lider av en alvorlig sinnslidelse?

Personer dømt til sikring kan plasseres i ulike sosiale institusjoner for behandling. Dette gjelder for eksempel psykiatriske sykehus, godkjente kursted, pleieanstalter eller senter for epilepsi.

Åpne § 8