Forskrift om Brukerplan
Innhold13 paragrafer
Saklig virkeområde
Denne forskriften gjelder for Brukerplan. Dette er et nasjonalt register over personopplysninger og helseopplysninger for personer med psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer som mottar visse kommunale tjenester eller barnevernstjenester.AI
Formålet med Brukerplan
Registeret skal gi myndigheter et grunnlag for å planlegge, styre, finansiere, evaluere og forbedre kommunale tjenester for psykisk helse og rusmiddelproblemer. Opplysningene kan også brukes til forskning, beredskap og helseanalyser.AI
Dataansvar
Helsedirektoratet bestemmer hvem som har ansvaret for opplysningene i Brukerplan. Den enkelte kommune er ansvarlig for sin egen behandling av opplysninger.AI
Se ogsåForskrift om Brukerplan § 5Forskrift om Brukerplan § 6
Opplysninger som kan registreres
Brukerplan kan inneholde helse- og personopplysninger om personer over 16 år. Dette inkluderer informasjon om bakgrunn, livssituasjon, behov, mottatte tjenester og hvem som har utført kartleggingen.AI
Innsamling av opplysninger fra tjenestene
Kommunen har lov til å samle inn og sette sammen opplysninger fra helse- og omsorgstjenester, arbeids- og velferdsforvaltningen og barnevernstjenesten. Tjenestene kan dele disse opplysningene med kommunen selv om det foreligger taushetsplikt.AI
Kommunens kartlegging og overføring til Brukerplan
Kommunen kan sende innsamlede opplysninger videre til Brukerplan. Personidentifiserende informasjon skal erstattes med et pseudonym, og koblingsnøkkelen må slettes etter overføring. Dette krever at personen har fått informasjon om retten til å motsette seg overføringen.AI
Se ogsåForskrift om Brukerplan § 5Forskrift om Brukerplan § 10referert av 2 →
Behandling av helseopplysninger og andre personopplysninger i registeret
Personopplysninger og helseopplysninger i Brukerplan skal behandles etter reglene i personvernforordningen, personopplysningsloven og helseregisterloven.AI
Se ogsåHelseregisterloven § 6
Utarbeidelse av statistikk og tilgjengeliggjøring av opplysninger
Opplysninger fra Brukerplan kan gjøres tilgjengelige som anonym statistikk, enten på eget initiativ eller etter søknad. I visse tilfeller kan personidentifiserbare opplysninger deles. Taushetsplikten hindrer ikke bruk av opplysningene til bestemte formål.AI
Se ogsåForskrift om Brukerplan § 2Helseregisterloven § 19 a første ledd
Taushetsplikt
Alle som behandler personopplysninger og helseopplysninger i Brukerplan har taushetsplikt. Dette gjelder også for andre som får tilgang til eller kunnskap om opplysningene fra Brukerplan.AI
Se ogsåHelseregisterloven § 17
Rett til å motsette seg behandling
Pasienter og brukere har rett til å nekte at opplysninger om dem samles inn, overføres eller behandles i Brukerplan. Brukere skal få informasjon om denne retten før opplysninger gis ut fra tjenesten.AI
Lagring av opplysningene
Helse- og personopplysninger i Brukerplan skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet. Opplysningene skal slettes av dataansvarlig senest ti år etter at de ble overført.AI
Informasjonssikkerhet
De som er ansvarlige for Brukerplan skal ha tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak som passer til risikoen. Dette inkluderer styring av hvem som har tilgang, logging og kontroll i etterkant.AI
Ikrafttredelse og overgangsregler
Forskriften trer i kraft 1. januar 2024. Opplysninger som ble lovlig samlet inn før dette, kan fortsatt behandles. De fleste reglene i forskriften gjelder også for disse eldre opplysningene.AI
Se ogsåForskrift om Brukerplan § 5Forskrift om Brukerplan § 6
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hva er Brukerplan?
Denne forskriften gjelder for Brukerplan. Dette er et nasjonalt register over personopplysninger og helseopplysninger for personer med psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer som mottar visse kommunale tjenester eller barnevernstjenester.
Åpne § 1Hva skal registeret brukes til når det gjelder kommunale tjenester?
Registeret skal gi myndigheter et grunnlag for å planlegge, styre, finansiere, evaluere og forbedre kommunale tjenester for psykisk helse og rusmiddelproblemer. Opplysningene kan også brukes til forskning, beredskap og helseanalyser.
Åpne § 2Hvem bestemmer hvem som er dataansvarlig i Brukerplan?
Helsedirektoratet bestemmer hvem som har ansvaret for opplysningene i Brukerplan. Den enkelte kommune er ansvarlig for sin egen behandling av opplysninger.
Åpne § 3Hvor gammel må man være for at opplysninger kan registreres i Brukerplan?
Brukerplan kan inneholde helse- og personopplysninger om personer over 16 år. Dette inkluderer informasjon om bakgrunn, livssituasjon, behov, mottatte tjenester og hvem som har utført kartleggingen.
Åpne § 4Hvilke tjenester kan kommunen hente opplysninger fra?
Kommunen har lov til å samle inn og sette sammen opplysninger fra helse- og omsorgstjenester, arbeids- og velferdsforvaltningen og barnevernstjenesten. Tjenestene kan dele disse opplysningene med kommunen selv om det foreligger taushetsplikt.
Åpne § 5Kan kommunen sende opplysninger til Brukerplan selv om de har taushetsplikt?
Kommunen kan sende innsamlede opplysninger videre til Brukerplan. Personidentifiserende informasjon skal erstattes med et pseudonym, og koblingsnøkkelen må slettes etter overføring. Dette krever at personen har fått informasjon om retten til å motsette seg overføringen.
Åpne § 6Hvilke regler gjelder for behandling av personopplysninger i Brukerplan?
Personopplysninger og helseopplysninger i Brukerplan skal behandles etter reglene i personvernforordningen, personopplysningsloven og helseregisterloven.
Åpne § 7Kan opplysninger fra Brukerplan deles som anonym statistikk?
Opplysninger fra Brukerplan kan gjøres tilgjengelige som anonym statistikk, enten på eget initiativ eller etter søknad. I visse tilfeller kan personidentifiserbare opplysninger deles. Taushetsplikten hindrer ikke bruk av opplysningene til bestemte formål.
Åpne § 8