Forskrift

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift til selskapslovens regler om de ansattes rett til representasjon i styrende organer

Forskrift om de ansattes representasjon i styrende organer

forskrift/2017-08-24-1279·38 paragrafer·Sist endret 1. oktober 2025·Utforsk grafen

I kraft 2018-01-01Kunngjort 2017-08-25Sist endret ved forskrift/2025-09-04-1781 fra 2025-10-01

HjemmelIkrafttredelse av selskapsloven. Delegering § 2-13Selskapsloven

Innhold38 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1

Definisjoner

I denne forskriften menes med a) ansatt: person som arbeider i selskapet eller er i lovfestet permisjon. Ferievikarer anses likevel ikke som ansatt. b) hovedstilling: arbeidsforhold hvor det skal arbeides gjennomsnittlig minst 50 prosent av arbeidstiden for ansatte i heltidsstilling som utfører arbeid av samme art. c) deltidsstilling: arbeidsforhold hvor det skal arbeides gjennomsnittlig mindre enn 50 prosent av arbeidstiden for ansatte i heltidsstilling som utfører arbeid av samme art. Når det i denne forskriften kreves et bestemt antall ansatte, telles hver ansatt i deltidsstilling som en halv. d) gjennomsnittlig antall ansatte de tre siste regnskapsår: det antall ansatte som fremkommer ved å legge sammen antall ansatte ved utgangen av de tre siste regnskapsår og dele på tre. e) lokal fagforening: fagforening i selskapet eller avdeling av fagforening i selskapet som utelukkende har ansatte i selskapet som medlemmer, og som er bundet av tariffavtale med selskapet eller arbeidsgiverorganisasjon som selskapet er medlem av (bedriftsklubb e.l.). Reglene i denne forskriften gjelder også for virksomhet som utøves for enkeltpersoners regning og risiko, jf. selskapsloven § 1-1 tredje ledd.

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som ansatte og hvordan man skiller mellom hoved- og deltidsstillinger. Den definerer også hvordan man beregner gjennomsnittlig antall ansatte og hva en lokal fagforening er.AI

Endret 5. september 2025 · i kraft 1. oktober 2025

Se ogsåSelskapsloven § 1-1

§ 2

Næringsmessig avgrensning

Selskapslovens bestemmelser om ansattes rett til representasjon selskapsmøte og styre gjelder for alle selskaper, med unntak av selskaper som driver bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, forlegging av aviser og formidling av nyheter og annet stoff til presse, kringkasting mv. (nyhetsbyråer). Selskap som driver virksomhet som hører under flere næringer, er omfattet av reglene om ansattes rett til representasjon med mindre et flertall av de ansatte arbeider i næringer som er unntatt. Det samlede antall ansatte i selskapet er avgjørende for når de ansatte kan kreve representasjon i selskapsmøtet eller styret, og når et kommandittselskap skal ha styre. Det samme gjelder for konserner eller grupper av selskaper som driver virksomhet som hører under flere næringer.

Ansatte i de fleste selskaper har rett til representasjon i selskapsmøtet og styret. Det finnes unntak for selskaper som driver med bank, finans, forsikring og medier. For selskaper med flere næringer avhenger retten av hvor flertallet av de ansatte jobber.AI

Endret 5. september 2025 · i kraft 1. oktober 2025

Kapittel II. Ansattes rett til representasjon i selskapsmøtet og styre

§ 3

Ansattes rett til representasjon i selskapsmøtet og opprettelse av styre

De ansatte har rett til å velge medlemmer og varamedlemmer til selskapsmøtet etter selskapsloven § 2-9 første ledd dersom selskapet de siste tre regnskapsår har hatt mer enn 30 ansatte. De ansatte har rett til å velge medlemmer og varamedlemmer til selskapsmøtet etter selskapsloven § 2-9 andre ledd dersom selskapet de siste tre regnskapsår har hatt mer enn 50 ansatte. De ansatte skal velge medlemmer og varamedlemmer til selskapsmøtet etter selskapsloven § 2-9 tredje ledd dersom selskapet siste tre regnskapsår har hatt mer enn 200 ansatte. Dersom et selskap hvor de ansatte har rett til å velge medlemmer og varamedlemmer til selskapsmøtet har styre, har de ansatte rett til representasjon i dette. I kommandittselskaper hvor de ansatte har rett til representasjon i selskapsmøtet, skal det opprettes styre. Dersom en ansatt eller lokal fagforening krever det, skal selskapet legge fram oversikt over antall ansatte i selskapet slik at det kan avgjøres om vilkårene for representasjon er oppfylt.

Ansatte i selskaper med over et visst antall ansatte har rett til å velge representanter til selskapsmøtet og styret. Selskapet må legge fram oversikt over antall ansatte dersom en ansatt eller lokal fagforening krever det.AI

Se ogsåSelskapsloven § 2-9

§ 4

Fremsettelse av krav om representasjon i selskapsmøtet

Krav om representasjon etter selskapsloven § 2-9 første ledd må støttes av to tredeler av de ansatte, og krav om representasjon etter statsforetaksloven § 2-9 andre ledd må støttes av et flertall av de ansatte. Kravet må rettes skriftlig til selskapsmøtet innen utgangen av mai måned.

Ansatte kan kreve representasjon i selskapsmøtet. Kravet må være skriftlig og sendes innen utgangen av mai måned. Det kreves støtte fra enten to tredeler eller et flertall av de ansatte, avhengig av lovhjemmel.AI

Se ogsåSelskapsloven § 2-9

§ 5

Endring og opphør av de ansattes representasjon

Utvidelse av de ansattes representasjon som følge av økning i antall ansatte, jf. selskapsloven § 2-9 andre ledd, skjer når funksjonstiden for de ansattes medlemmer og varamedlemmer utløper. Selskapsmøtet kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter selskapsloven § 2-9 første ledd skal opphøre dersom selskapet i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt færre enn 30 ansatte. Selskapsmøtet kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter selskapsloven § 2-9 andre ledd skal opphøre dersom selskapet i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt færre enn 50 ansatte. Selskapsmøtet kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter selskapsloven § 2-9 tredje ledd skal opphøre dersom selskapet i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt færre enn 200 ansatte. De ansattes representasjon opphører når funksjonstiden for de ansattes medlemmer og varamedlemmer utløper. Representasjon etter selskapsloven § 2-9 første ledd etableres samtidig med opphør av representasjon etter statsforetaksloven § 2-9 andre ledd, og representasjon etter selskapsloven § 2-9 andre ledd etableres samtidig med opphør av representasjon etter statsforetaksloven § 2-9 tredje ledd.

Reglene bestemmer når ansattes representasjon i styrende organer kan utvides eller opphøre. Endringer skjer når funksjonstiden for medlemmene og varamedlemmene utløper. Selskapsmøtet kan beslutte opphør dersom gjennomsnittlig antall ansatte har vært under visse grenser.AI

Se ogsåSelskapsloven § 2-9

Kapittel III. Regler om valg til selskapsmøtet

§ 6

Regler om valget

Medlemmer og varamedlemmer til selskapsmøtet velges av og blant de ansatte i selskapet. Valget skal være hemmelig og skriftlig. Elektronisk valg anses for å være skriftlig. Valget skal foregå som flertallsvalg. Valget skal foregå som forholdstallsvalg dersom minst en femtedel av de som har stemmerett eller lokale fagforeninger som representerer minst en femtedel av de som har stemmerett skriftlig krever det senest seks uker før valgdagen. Valget skal foregå i valgkretser dersom et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte skriftlig krever det senest syv uker før valgdagen.

De ansatte i et selskap velger selv sine representanter og varamedlemmer til selskapsmøtet. Valget skal være skriftlig og hemmelig. Det er bestemte regler for om valget skal skje som flertallsvalg, forholdstallsvalg eller i valgkretser.AI

referert av 1 →

§ 7

Stemmerett

De som er ansatt i selskapet på valgdagen har stemmerett. Ansatte i hovedstilling har en hel stemme. Ansatte i deltidsstilling har en halv stemme. Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en ansatt i deltidsstilling har stemt, skal valgstyret avrunde valgresultatet opp til nærmeste hele stemme. Daglig leder som er medlem av selskapsmøtet som deltaker eller på vegne av deltakerne, og ansatte som eier mer enn en tidel av selskapets nettoformue eller har minst så stor andel i overskudd og underskudd, har ikke stemmerett.

Ansatte i selskapet har stemmerett på valgdagen. De i fulltidsstilling har en hel stemme, mens deltidsansatte har en halv stemme. Enkelte grupper, som daglig leder og ansatte med store eierandeler, har ikke stemmerett.AI

§ 8

Valgbarhet

Den som velges må være ansatt i selskapet på valgdagen. Vedkommende kan ikke ha verv som ansatterepresentant i flere selskapers styrende organer samtidig. Dette gjelder likevel ikke verv i flere styrende organer innenfor samme konsern eller gruppe av foretak.

For å kunne velges som representant må man være ansatt i selskapet på valgdagen. Man kan som hovedregel ikke være representant i styrende organer i flere selskaper samtidig, med mindre selskapene er i samme konsern eller gruppe.AI

§ 9

Opprettelse av valgstyre

Hvert valg ledes av et valgstyre som opprettes av selskapet sammen med de ansattes tillitsvalgte. Valgstyret skal bestå av minst tre personer med stemmerett, hvorav en leder. De ansatte og selskapet skal ha minst en representant hver i valgstyret.

Hvert valg skal ledes av et valgstyre som opprettes av selskapet og de ansattes tillitsvalgte. Valgstyret skal ha minst tre personer med stemmerett, inkludert en leder. Både selskapet og de ansatte skal ha minst én representant i styret.AI

referert av 1 →

§ 10

Valgstyrets oppgaver

Valgstyret skal fastsette datoen for valget. Valgdatoen skal kunngjøres med en frist på to måneder. Samtidig med kunngjøringen skal det være tilgjengelig en liste over de som har stemmerett og er valgbare. Valgstyret skal kunngjøre fristen og vilkårene for å kreve forholdstallsvalg, og fristen og vilkårene for å kreve at valget skal gjennomføres i valgkretser. Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser, skal valgstyret umiddelbart etter at krav om dette er fremsatt, kunngjøre en liste over hvem som har stemmerett og er valgbare i hver valgkrets. Valgstyret skal fastsette og kunngjøre fristen for å fremme krav om forholdstallsvalg i valgkretsene. Fristen kan ikke settes kortere enn en uke etter kunngjøringen. Valgstyret skal senest fire uker før valgdagen kunngjøre om valget skal foregå som flertallsvalg eller forholdstallsvalg, og oppfordre dem som har forslagsrett til å fremme forslag til medlemmer og varamedlemmer til selskapsmøtet. Dersom valget skal foregå som forholdstallsvalg, kan det foreslås personlige varamedlemmer. Forslag må være levert valgstyret senest tre uker før valgdagen. Valgstyret avgjør om forslagene er i samsvar med kravene i loven og forskriften, og undersøker om de foreslåtte kandidatene er villige til å motta valg. Valgstyrets avgjørelse skal forelegges forslagsstillerne, som må rette eventuelle mangler straks. De godkjente forslagene skal kunngjøres senest en uke før valgdagen. Dersom valgstyret finner det hensiktsmessig at valget deles opp, kan det etableres særskilte stemmestyrer. Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser, kan det etableres stemmestyrer i hver valgkrets. Stemmestyrene oppnevnes av valgstyret blant dem som har stemmerett. Valgstyret skal utarbeide nødvendige retningslinjer for gjennomføringen av valget. Valgstyret kan fastsette kortere frister for gjennomføring av valget dersom et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte og selskapet er enig om dette. Frist for å fremme forslag til kandidater kan ikke settes kortere enn to uker før valgdagen. Godkjente forslag skal kunngjøres senest en uke før valgdagen.

referert av 1 →

§ 11

Utgifter ved valget

Utgiftene til valget dekkes av selskapet.

Selskapet skal betale for utgiftene som oppstår i forbindelse med valget til selskapsmøtet.AI

Kapittel IV. Valgmåter og valgresultat

§ 12

Flertallsvalg

Alle som har stemmerett, har forslagsrett. Forslagsrett har også lokal fagforening. Et forslag bør inneholde inntil det antall medlemmer og varamedlemmer som skal velges. Forslaget skal være skriftlig og det skal fremgå hvem som er forslagsstiller. Kandidatenes navn og opplysning om hvor i selskapet de arbeider skal fremgå av forslaget. Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat dersom det er mer enn en tredel kvinnelige ansatte i selskapet. Valgstyret skal senest en uke før valgdagen kunngjøre en liste over de foreslåtte kandidatene i alfabetisk rekkefølge. Det skal fremgå av listen hvem som er forslagsstiller til den enkelte kandidat. Valgstyret skal utarbeide stemmesedler med de foreslåtte kandidatenes navn i alfabetisk rekkefølge, med opplysning om hvor i selskapet de arbeider og hvem som er forslagsstiller. Valgstyret skal informere velgerne om hvordan de skal gå fram for å markere på stemmeseddelen hvem de stemmer på, og det skal fremgå av stemmesedlene hva som kan føre til at de blir forkastet. Det skal avgis stemme på inntil det antall medlemmer og varamedlemmer som skal velges. Det kan bare stemmes på kandidater som er foreslått. Kumulasjon, oppføring av andre navn enn dem som er foreslått eller andre oppføringer eller rettelser, skal ikke tas i betraktning ved opptelling av stemmene. Dersom det er avgitt stemme på flere kandidater enn det antall som skal velges, skal stemmeseddelen forkastes.

Reglene beskriver hvordan valg av ansatte representanter skal gjennomføres. De forklarer hvem som kan foreslå kandidater, hvordan kandidatlistene skal kunngjøres og hvordan stemmegivningen skal foregå.AI

§ 13

Fordeling av verv ved flertallsvalg

Medlemmer og varamedlemmer er valgt i den rekkefølge stemmetallene tilsier. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.

De som får flest stemmer, blir valgt som medlemmer og varamedlemmer i denne rekkefølgen. Hvis to eller flere kandidater får like mange stemmer, avgjøres resultatet ved loddtrekning.AI

§ 14

Forholdstallsvalg

Forslag til liste må være undertegnet av minst seks personer med stemmerett eller lokal fagforening. Forslaget til liste må inneholde like mange navn som det antall medlemmer og varamedlemmer som skal velges. Navnene føres opp i den rekkefølge de foreslås valgt. Det er kun anledning til å stille som kandidat på en liste. Kandidatenes navn og opplysning om hvor i selskapet de arbeider må fremgå av forslaget. Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat på hver liste dersom det er mer enn en tredel kvinnelige ansatte i selskapet. Valgstyret utarbeider stemmesedler i samsvar med godkjente forslag. Det kan bare avgis stemme på en liste. Kumulasjon eller andre endringer, tilføyelser eller strykninger fører til at stemmeseddelen forkastes.

Reglene forklarer hvordan lister med kandidater skal settes opp og brukes ved valg av ansatte representanter. Det er strenge krav til hvem som kan foreslå lister, hva listen skal inneholde og hvordan man stemmer.AI

§ 15

Fordeling av verv ved forholdstallsvalg

Vervene skal fordeles på listene i forhold til det antall stemmer hver liste har fått, på følgende måte: Man fører opp de kvotienter som fremkommer når hver listes stemmetall deles med 1,4–3–5–7 osv. inntil hvert stemmetall er delt tilsvarende antall ganger som det antall medlemmer og varamedlemmer som skal velges. Første medlemsplass tilfaller listen som har den høyeste kvotienten. Neste plass tilfaller listen som har den nest høyeste kvotienten osv. Dersom flere lister har samme kvotient, avgjøres det ved loddtrekning hvilken liste vervet skal tilfalle. Dersom det bare fremkommer ett forslag til liste, er de som er foreslått på denne listen valgt.

Denne regelen forklarer hvordan verv fordeles mellom ulike lister ved forholdstallsvalg. Plassene tildeles basert på hvem som får flest stemmer gjennom en bestemt utregning. Hvis bare én liste er foreslått, blir personene på denne listen valgt.AI

§ 16

Valgkrets

Selskapet kan deles inn i like mange valgkretser som det skal velges medlemmer. Alle ansatte skal tilhøre en valgkrets. De ansatte har bare stemmerett og er bare valgbare i den valgkretsen de tilhører. I tvilstilfelle avgjør valgstyret hvilken valgkrets en ansatt tilhører. Valget kan foregå som flertallsvalg eller forholdstallsvalg av og blant de ansatte i den enkelte valgkrets. Dersom et medlem slutter å ha sitt arbeidssted i den delen av virksomheten som tilhører valgkretsen vedkommende er valgt fra, opphører vervet.

Selskapet kan deles inn i valgkretser hvor alle ansatte må tilhøre én krets. Man kan bare stemme og velges i sin egen krets. Hvis man slutter å jobbe i den kretsen man ble valgt fra, mister man vervet.AI

§ 17

Varamedlemmer

Ved flertallsvalg bør det velges så mange varamedlemmer som det skal velges medlemmer, med tillegg av to. Ved forholdstallsvalg bør det fra hver liste velges så mange varamedlemmer som den har fått tildelt medlemmer, med tillegg av to. Dersom det skal velges personlige varamedlemmer, bør det velges to varamedlemmer for hvert medlem. Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser bør det i hver krets velges like mange varamedlemmer som det skal velges medlemmer, med tillegg av to. Varamedlemmene innkalles i den rekkefølge de er valgt. Dersom det har vært forholdstallsvalg, innkalles varamedlemmene fra samme liste som det medlem vedkommende skal erstatte. Dette gjelder likevel ikke dersom det er valgt personlige varamedlemmer. Dersom et medlem fratrer eller vervet på annen måte opphører i valgperioden, blir varamedlemmet som rykker opp på vedkommendes plass, ordinært medlem.

Bestemmelsen beskriver hvordan varamedlemmer skal velges og kalles inn ved ulike valgmetoder. Den forklarer også at et varamedlem blir ordinært medlem dersom det overtar plassen til et medlem som slutter.AI

Endret 5. september 2025 · i kraft 1. oktober 2025

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 4 sep 2025 nr. 1781 (i kraft 1 okt 2025).

referert av 1 →

§ 18

Resultatet av valget

Valgresultatet skal føres inn i en valgprotokoll som underskrives av valgstyret. Valgresultatet skal meddeles selskapets ledelse og lokale fagforeninger ved oversendelse av valgprotokollen. Protokollen oppbevares av selskapet. De ansatte skal orienteres om valgresultatet.

Valgresultatet skal føres inn i en protokoll som signeres av valgstyret. Protokollen skal sendes til selskapets ledelse og lokale fagforeninger, og den skal oppbevares av selskapet. De ansatte skal få informasjon om resultatet.AI

§ 19

Funksjonstid og møteplikt

Valg skal finne sted annethvert år. Funksjonstiden regnes fra valget og opphører når det er valgt nye representanter i det året valgperioden utløper. Gjenvalg kan finne sted. Medlem i selskapsmøtet og innkalt varamedlem har møteplikt med mindre vedkommende har gyldig forfall. Når det foreligger særlige forhold, har medlem og varamedlem rett til å fratre før valgperioden er ute. Dersom medlem eller varamedlem ikke lenger er ansatt i selskapet, opphører vervet. Dersom det foretas suppleringsvalg, fungerer de nyvalgte representantene resten av valgperioden.

Valg av representanter skjer annethvert år, og man kan bli valgt på nytt. Representanter har plikt til å møte med mindre de har gyldig forfall. Vervet opphører dersom man slutter i jobben.AI

Endret 5. september 2025 · i kraft 1. oktober 2025

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 4 sep 2025 nr. 1781 (i kraft 1 okt 2025).

§ 20

Suppleringsvalg

Det skal holdes valg på medlemmer og varamedlemmer i valgperioden når det er nødvendig for å opprettholde de ansattes representasjon i selskapsmøtet. Suppleringsvalg skal foretas for å fylle de vervene som er igjen når opprykksordningen i § 17 er fulgt. Valget ledes av det valgstyret som fungerte ved siste ordinære valg. Valgstyret avgjør om valget skal foregå som flertallsvalg eller forholdstallsvalg. Valgstyret kan fastsette kortere frister enn de som følger av § 10, men likevel ikke kortere enn to uker før valgdagen.

Det skal holdes suppleringsvalg når det er nødvendig for å opprettholde de ansattes representasjon i selskapsmøtet. Valget ledes av det samme valgstyret som ved forrige ordinære valg, og de bestemmer valgmetoden.AI

Se ogsåForskrift om de ansattes representasjon i styrende organer § 17 Forskrift om de ansattes representasjon i styrende organer § 10 første leddreferert av 1 →

Kapittel V. Valg av medlemmer til styret

§ 21

Valg av medlemmer til styret

Dersom det er opprettet styre i selskaper som de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt mer enn 30 og 50 ansatte, kan de ansatte kreve å få velge henholdsvis ett styremedlem og en observatør og inntil en tredel, men minst to av styrets medlemmer og varamedlemmer, jf. selskapsloven § 2-13 annet og tredje ledd og § 3-10 femte og sjette ledd. Kravet må støttes av henholdsvis to tredeler og et flertall av de ansatte i selskapet, og rettes skriftlig til selskapsmøtet eller selskapets styre innen utgangen av mai måned.

Ansatte i selskaper med et visst antall ansatte kan kreve representasjon i styret. Kravet må være skriftlig og ha støtte fra et bestemt antall ansatte.AI

Se ogsåSelskapsloven § 2-13 Selskapsloven § 3-10 første ledd

§ 22

De ansattes valg av medlemmer til styret

Medlemmene til styret velges av og blant de ansatte i selskapet, For gjennomføringen av valget gjelder bestemmelsene i § 6 til og med § 20 tilsvarende så langt de passer. Dersom de ansatte skal velge tre eller flere styremedlemmer eller varamedlemmer gjelder i tillegg § 22a og § 22b. Dersom det avholdes samtidige valg til selskapsmøtet og styret, kan det valgstyret som er nevnt i § 9 fungere som valgstyre for begge valgene. Tilsvarende gjelder ved separate valg til selskapsmøtet og styret.

De ansatte i selskapet velger selv hvem av sine kolleger som skal sitte i styret. Det finnes egne regler for hvordan selve valget skal gjennomføres.AI

Endret 5. september 2025 · i kraft 1. oktober 2025

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 4 sep 2025 nr. 1781 (i kraft 1 okt 2025, se endringsforskriften del II nr. 2 for overgangsregel).

Se ogsåForskrift om de ansattes representasjon i styrende organer § 6 Forskrift om de ansattes representasjon i styrende organer § 20 Forskrift om de ansattes representasjon i styrende organer § 22a Forskrift om de ansattes representasjon i styrende organer § 22b første ledd

§ 22a

De ansattes forslag til kandidater

Dersom de ansatte i et selskap med 200 eller færre ansatte skal velge tre eller flere styremedlemmer eller varamedlemmer, skal forslaget inneholde kandidater av flere kjønn. Dette er likevel ikke et krav dersom mer enn 80 prosent av de ansatte i selskapet på valgtidspunktet har samme kjønn. Når de ansatte i et selskap med flere enn 200 ansatte skal velge styremedlemmer, skal forslaget inneholde det nødvendige antall kandidater av ulike kjønn for å oppfylle kravet til kjønnssammensetning i selskapsloven § 2-13b andre ledd.

Selskaper må ha kandidater av flere kjønn når de ansatte skal velge styremedlemmer. Det finnes unntak for små selskaper der ett kjønn dominerer kraftig, og egne regler for selskaper med mange ansatte.AI

Endret 5. september 2025 · i kraft 1. oktober 2025

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 4 sep 2025 nr. 1781 (i kraft 1 okt 2025, se endringsforskriften del II nr. 2 for overgangsregel).

Se ogsåSelskapsloven § 2-13 breferert av 1 →

§ 22b

Opprykksordning ved fordeling av verv

Dersom det skal velges tre eller flere styremedlemmer i et selskap med 200 eller færre ansatte, og fremgangsmåten for fordeling av verv fører til at kun ett kjønn blir representert, rykker nærmeste kandidat på listen fra et ikke representert kjønn opp i det omfang som er nødvendig for å sikre at flere kjønn blir representert. Ved flertallsvalg gjelder det samme for varamedlemmer. Dersom valget gjennomføres som forholdstallsvalg, og kandidatene er valgt inn fra forskjellige lister, foretas opprykket på listen med den kandidaten som ble valgt inn med lavest kvotient. Dette gjelder likevel ikke dersom mer enn 80 prosent av de ansatte i selskapet på valgtidspunktet har samme kjønn. Når det skal velges styremedlemmer i selskap med flere enn 200 ansatte, og fremgangsmåten for fordeling av verv fører til at kjønnene ikke blir representert i samsvar med selskapsloven § 2-13b andre ledd, rykker nærmeste kandidat på listen fra et underrepresentert kjønn opp i det omfang som er nødvendig for å oppfylle lovens krav. Dersom valget gjennomføres som forholdstallsvalg, og kandidatene er valgt inn fra forskjellige lister, foretas hvert opprykk på den listen med den kandidaten som ble valgt inn med lavest kvotient. Dersom det skal velges tre eller flere styremedlemmer i et selskap med 200 eller færre ansatte, og valget skal gjennomføres i valgkretser, gjelder følgende ordning dersom resultatet av valget innebærer at alle styremedlemmene har samme kjønn: Kandidaten eller listen som fikk lavest oppslutning målt i antall stemmer i forhold til antallet stemmeberettigete i den enkelte valgkrets erstattes av nærmeste kandidat på listen fra et ikke representert kjønn i det omfang som er nødvendig for å sikre at flere kjønn blir representert. Det samme gjelder for varamedlemmene. Dette gjelder likevel ikke dersom mer enn 80 prosent av de ansatte i selskapet på valgtidspunktet har samme kjønn. Når det skal velges styremedlemmer i selskap med flere enn 200 ansatte, og valget skal gjennomføres i valgkretser, gjelder følgende ordning dersom resultatet av valget innebærer at kjønnene ikke blir representert i samsvar med selskapsloven § 2-13b andre ledd: Kandidaten eller listen som fikk lavest oppslutning målt i antall stemmer i forhold til antallet stemmeberettigete i den enkelte valgkrets erstattes av nærmeste kandidat på listen fra et underrepresentert kjønn i det omfang som er nødvendig for å oppfylle lovens krav.

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 4 sep 2025 nr. 1781 (i kraft 1 okt 2025, se endringsforskriften del II nr. 2 for overgangsregel).

Se ogsåSelskapsloven § 2-13 breferert av 1 →

§ 23

Styrerepresentasjon i selskaper med flere enn 200 ansatte

Dersom det er opprettet styre i selskap som de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 200 ansatte, skal de ansatte velge ett styremedlem og varamedlem i tillegg til den representasjon som følger av selskapsloven § 2-13 tredje ledd. Et flertall av de ansatte, eller lokale fagforeninger som representerer to tredeler av de ansatte kan meddele selskapet at man ønsker å inngå avtale om isteden å velge to observatører og varamedlemmer.

Selskaper som i gjennomsnitt har hatt over 200 ansatte de siste tre årene, skal ha ansattvalgte medlemmer og varamedlemmer i styret. De ansatte kan alternativt avtale at det skal velges observatører og varamedlemmer i stedet.AI

Se ogsåSelskapsloven § 2-13

Kapittel VI. Adgang til å inngå avtaler

§ 24

Avtale om etablering eller opphør av felles representasjonsordning

Et konsern, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte i konsernet kan inngå avtale om å etablere en felles representasjonsordning som innebærer at alle ansatte i konsernet er stemmeberettigede og valgbare ved valg til morselskapets styre jf. selskapsloven § 2-10 tredje ledd. Det samme gjelder for gruppe av foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse. Avtale om å etablere en felles representasjonsordning skal være skriftlig, og angi hvem som har inngått avtalen. Det kan ikke avtales at de ansatte skal si fra seg rett til representasjon etter selskapsloven § 2-9 og § 2-13. Konsernet og et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte kan på samme vilkår avtale opphør av felles representasjonsordning. Slik avtale kan også inngås for felles representasjonsordning som er etablert gjennom nemndsvedtak, dersom ordningen omfatter hele konsernet.

Et konsern eller en gruppe foretak kan avtale at alle ansatte skal kunne stemme og velges til styret i morselskapet. En slik avtale må være skriftlig. Det er ikke lov å avtale at ansatte skal gi slipp på sin lovfestede rett til representasjon.AI

Se ogsåSelskapsloven § 2-10 første ledd Selskapsloven § 2-9 Selskapsloven § 2-13referert av 1 →

§ 25

Avtale om unntak ved felles representasjonsordning

Ved felles representasjonsordning, kan konsernet og et flertall av de ansatte i konsernet eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet, inngå skriftlig avtale om a) gjennomgående styrerepresentasjon for de ansattevalgte styremedlemmer, observatører og varamedlemmer, b) valgkretser. Endring av avtale må skje på samme vilkår som etablering av avtale etter første ledd. Konsernet eller et flertall av de ansatte eller fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte kan si opp avtale som er inngått etter første ledd. Oppsigelsen får virkning fra det tidspunkt funksjonsperioden for sittende ansattes styremedlemmer, observatører og varamedlemmer utløper. Virkning av oppsigelse er at lovens eller forskriftens normalordning gjelder.

Konsernet og et flertall av de ansatte eller deres fagforeninger kan avtale skriftlig om valgkretser og gjennomgående styrepresentasjon ved felles ordninger. Slike avtaler kan sies opp, og da gjelder normalordningene igjen.AI

§ 26

Tidsbegrenset avtale om unntak

Selskapet eller konsernet og et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte kan inngå skriftlig tidsbegrenset avtale om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer i selskapsloven og i denne forskriften. Slikt unntak kan gjelde for inntil to år. Det kan ikke avtales unntak fra kravet om kjønnssammensetning i selskapsloven § 2‑13b. Avtalen skal være skriftlig, angi hvem som har inngått avtalen og hvor lenge den varer. Selskapet eller konsernet og et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte kan avtale endringer i avtale etter første ledd, men likevel slik at varigheten av unntak ikke samlet overskrider to år.

Selskaper kan inngå skriftlige avtaler med et flertall av ansatte eller fagforeninger om unntak fra reglene for ansattrepresentasjon i styrende organer. Slike unntak kan vare i maksimalt to år, men gjelder ikke for krav til kjønnssammensetning.AI

Endret 5. september 2025 · i kraft 1. oktober 2025

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 4 sep 2025 nr. 1781 (i kraft 1 okt 2025).

Kapittel VII. Nemnd til å behandle søknad om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer, søknad om felles representasjonsordninger og klager på valg

§ 27

Nemndsbehandling

Tvisteløsningsnemnd etter arbeidsmiljøloven, jf. arbeidsmiljøloven § 17-2, har kompetanse til å behandle søknad om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer, søknad om å etablere felles representasjonsordninger og klager på valg. Forskrift 16. desember 2005 nr. 1569 om tvisteløsningsnemnd etter arbeidsmiljøloven gjelder.

Tvisteløsningsnemnd etter arbeidsmiljøloven behandler søknader om unntak fra reglene for ansattes representasjon i styrende organer. Nemnda behandler også søknader om felles representasjonsordninger og klager på valg.AI

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 17-2

§ 28

Søknad om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer

Dersom reglene i selskapsloven om ansattes rett til representasjon i styrende organer, eller reglene i denne forskriften vil medføre vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessig for gjennomføringen av de ansattes rett til representasjon, kan tvisteløsningsnemnda gi helt eller delvis unntak fra disse. Det kan ikke gis unntak fra kravet om kjønnssammensetning i selskapsloven § 2‑13b. Valg av de ansattes representanter utsettes til vedtak er fattet, med mindre nemnda bestemmer noe annet. Nemnda kan sette vilkår for vedtaket. Nemnda kan til enhver tid oppheve eller endre vedtaket dersom vilkårene ikke oppfylles eller forholdene endrer seg. Unntak fra reglene selskapsloven eller denne forskriften gjelder for ubestemt tid med mindre nemnda bestemmer noe annet.

Tvisteløsningsnemnda kan gi helt eller delvis unntak fra reglene om ansattes representasjon i styrende organer hvis reglene fører til vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessige. Unntak kan ikke gis fra krav til kjønnssammensetning.AI

Endret 5. september 2025 · i kraft 1. oktober 2025

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 4 sep 2025 nr. 1781 (i kraft 1 okt 2025).

§ 29

Hvem som kan søke om unntak

Søknad om unntak kan fremmes av selskapet, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening. Selskapet, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening kan hver for seg søke tvisteløsningsnemnda om at et vedtak blir opphevet eller endret. Slik søknad kan fremmes til enhver tid.

Selskapet, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening kan søke om unntak fra reglene om ansattes representasjon i styrende organer. De samme partene kan når som helst be tvisteløsningsnemnda om å endre eller oppheve et vedtak.AI

§ 30

Søknadens innhold

Søknaden skal være skriftlig og begrunnet. Dersom søknaden fremmes av selskapet, skal uttalelse fra lokale fagforeninger vedlegges. Dersom søknaden fremmes av et flertall av de ansatte eller lokal fagforening skal uttalelse fra selskapet vedlegges.

En søknad om unntak fra reglene om ansattes representasjon eller om felles ordninger må være skriftlig og begrunnet. Søknaden skal inneholde en uttalelse fra motparten, enten det er selskapet eller fagforeningen som søker.AI

§ 31

Søknad om å etablere felles representasjonsordning

Tilhører et selskap et konsern eller annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, og vilkårene for å inngå avtale etter § 24 ikke er oppfylt, kan nemnda fastsette særlige ordninger for konsernet eller gruppen, jf. selskapsloven § 2-10 fjerde ledd. Valg av de ansattes representanter utsettes til vedtak er fattet, med mindre nemnda bestemmer noe annet. Nemnda kan sette vilkår for vedtaket. Nemnda kan til enhver tid oppheve eller endre vedtaket dersom vilkårene ikke oppfylles eller forholdene endrer seg. Nemndas vedtak om felles representasjonsordning gjelder for ubestemt tid med mindre nemnda bestemmer noe annet.

Selskaper i samme konsern eller gruppe kan få lov til å ha felles representasjonsordninger for de ansatte gjennom et vedtak fra nemnda. Valg av representanter utsettes normalt frem til vedtaket er klart.AI

Se ogsåForskrift om de ansattes representasjon i styrende organer § 24 Selskapsloven § 2-10 første ledd

§ 32

Hvem som kan søke om å etablere felles representasjonsordning

Søknad om å etablere felles representasjonsordning kan fremmes av konsernet, gruppen, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte. Konsernet, gruppen, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte kan hver for seg søke om at et vedtak om felles representasjonsordning oppheves eller endres. Slik søknad kan fremmes til enhver tid.

Regelen bestemmer hvem som kan be om å opprette felles ordninger for ansattes representasjon. De samme partene kan også be om at slike ordninger blir endret eller fjernet når som helst.AI

§ 33

Søknadens innhold

Søknaden skal være skriftlig og begrunnet. Dersom søknad fremmes av konsernet eller gruppen, skal uttalelse fra lokale fagforeninger vedlegges. Dersom søknad fremmes av et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte, skal uttalelse fra konsernet eller gruppen vedlegges.

En søknad om unntak fra reglene for ansattes representasjon i styrende organer må være skriftlig og begrunnet. Avhengig av hvem som sender søknaden, skal det legges ved uttalelse fra enten lokale fagforeninger eller fra konsernet eller gruppen.AI

§ 34

Valgklager

Valgstyrets vedtak kan påklages til nemnda. Dette gjelder likevel ikke vedtak om stemmerett og valgbarhet. Selskapet, lokal fagforening og den som har stemmerett har klagerett. Klageren må ha rettslig klageinteresse. Klage må fremmes innen to uker fra det tidspunkt vedtaket er kunngjort for de ansatte. Klagen skal leveres til valgstyret som forbereder klagebehandlingen. Reglene i forvaltningslovens kapittel VI gjelder så langt de passer. Nemndas vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages.

Vedtak fra valgstyret kan påklages til nemnda, med unntak av avgjørelser om stemmerett og valgbarhet. Klagen må sendes til valgstyret innen to uker etter kunngjøring. Nemndas endelige vedtak kan ikke påklages videre.AI

§ 35

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2018. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 20. juni 2014 nr. 853 til selskapslovens regler om de ansattes rett til representasjon i styrende organer.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2018. Samtidig sluttet en tidligere forskrift fra 2014 å gjelde.AI

§ 36

Overgangsregler

Saker som er fremmet for Bedriftsdemokratinemnda, men som ikke er avgjort på ikrafttredelsestidspunktet, overføres til tvisteløsningsnemnd etter arbeidsmiljøloven for behandling der.

Saker som var til behandling i Bedriftsdemokratinemnda uten å være avgjort da reglene trådte i kraft, blir flyttet til tvisteløsningsnemnd etter arbeidsmiljøloven.AI