Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift om de ansattes rett til representasjon i styret i statsforetak mv.

forskrift/2026-03-20-449·32 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2026-04-01Kunngjort 2026-03-24
Hjemmeldelegering-av-kongens-myndighet-etter-lov-10-april-2025-nr-9-om-statsføretak--5-3-fjerde-ledd-og--5-4-andre-og-fjerde-ledd-til-arbeids--og-inkluderingsdepartementet§ 5-3Statsføretakslova§ 5-4Statsføretakslova
Innhold32 paragrafer

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1

Definisjoner

I denne forskriften menes med a) ansatt: person som arbeider i foretaket eller er i lovfestet permisjon. Ferievikarer anses likevel ikke som ansatt. b) hovedstilling: arbeidsforhold hvor det skal arbeides gjennomsnittlig minst 50 prosent av arbeidstiden for ansatte i heltidsstilling som utfører arbeid av samme art. c) deltidsstilling: arbeidsforhold hvor det skal arbeides gjennomsnittlig mindre enn 50 prosent av arbeidstiden for ansatte i heltidsstilling som utfører arbeid av samme art. Når det i denne forskriften kreves et bestemt antall ansatte, telles hver ansatt i deltidsstilling som en halv. d) lokal fagforening: fagforening i foretaket eller avdeling av fagforening i foretaket som utelukkende har ansatte i foretaket som medlemmer, og som er bundet av tariffavtale med foretaket eller arbeidsgiverorganisasjon som foretaket er medlem av (bedriftsklubb e.l.).

Bestemmelsen definerer hvem som regnes som ansatt og hva som er en hoved- eller deltidsstilling i statsforetak. Den forklarer også hva som defineres som en lokal fagforening.AI

§ 2

Næringsmessig avgrensning

Statsføretakslovas bestemmelser om ansattes rett til representasjon i styret gjelder for alle statsforetak, med unntak av foretak som driver bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, forlegging av aviser og formidling av nyheter og annet stoff til presse, kringkasting mv. Foretak som driver virksomhet som hører under flere næringer, er omfattet av reglene om ansattes rett til representasjon med mindre et flertall av de ansatte arbeider i næringer som er unntatt. Det samlede antall ansatte i foretaket er avgjørende for når de ansatte kan kreve styrerepresentasjon. Det samme gjelder for konserner eller grupper av foretak som driver virksomhet som hører under flere næringer.

Ansatte i statsforetak har som hovedregel rett til representasjon i styret. Dette gjelder ikke for foretak innen bank, finans, forsikring, aviser og kringkasting. For foretak med flere typer virksomhet avgjøres retten ut fra hvor flertallet av de ansatte jobber.AI

Kapittel II. Ansattes rett til representasjon i styret

§ 3

Ansattes rett til styrerepresentasjon

De ansatte har rett til å velge medlemmer, observatør og varamedlemmer til foretakets styre etter statsføretakslova § 5-3 første ledd, når foretaket har flere enn 30 ansatte. De ansatte har rett til å velge medlemmer og varamedlemmer til foretakets styre etter statsføretakslova § 5-3 andre ledd, når foretaket har flere enn 50 ansatte. Dersom en ansatt eller lokal fagforening krever det, skal foretaket legge fram oversikt over antall ansatte i foretaket slik at det kan avgjøres om vilkårene for representasjon er oppfylt.

Ansatte i statsforetak kan velge representanter, observatører og varamedlemmer til styret dersom foretaket er stort nok. Foretaket må gi oversikt over antall ansatte hvis ansatte eller fagforening ber om det.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 5-3

§ 4

Fremsettelse av krav om styrerepresentasjon

Krav om styrerepresentasjon etter statsføretakslova § 5-3 må støttes av et flertall av de ansatte. Kravet må rettes skriftlig til foretakets styre innen 14 dager etter regnskapsårets utløp eller innen tre måneder før det ordinære foretaksmøte, jf. statsføretakslova § 4-3 første ledd.

Ansatte kan kreve representasjon i styret i et statsforetak. Kravet må støttes av et flertall av de ansatte og sendes skriftlig til styret innen bestemte tidsfrister.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 5-3Statsføretakslova § 4-3

§ 5

Endring og opphør av de ansattes styrerepresentasjon

Utvidelse av de ansattes representasjon som følge av økning i antall ansatte, jf. statsføretakslova § 5-3 andre ledd, skjer når funksjonstiden for de ansattes styremedlemmer, observatører og varamedlemmer utløper. Styret kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter statsføretakslova § 5-3 første ledd skal opphøre dersom foretaket har 30 ansatte eller færre. Styret kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter statsføretakslova § 5-3 andre ledd skal opphøre dersom foretaket har 50 ansatte eller færre. De ansattes styrerepresentasjon opphører når funksjonstiden for de ansattes styremedlemmer og varamedlemmer utløper. Representasjon etter statsføretakslova § 5-3 første ledd etableres samtidig med opphør av representasjon etter statsføretakslova § 5-3 andre ledd.

Reglene forklarer når de ansattes representasjon i styret kan utvides, endres eller opphøre. Dette er knyttet til antall ansatte i foretaket og når funksjonstiden for medlemmene utløper.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 5-3

Kapittel III. Regler om valg til foretakets styre

§ 6

Regler om valget

Medlemmer, observatører og varamedlemmer til styret velges av og blant de ansatte i foretaket. Valget skal være hemmelig og skriftlig. Elektronisk valg anses for å være skriftlig. Valget skal foregå som flertallsvalg. Valget skal foregå som forholdstallsvalg dersom minst en femtedel av de som har stemmerett eller lokale fagforeninger som representerer minst en femtedel av de som har stemmerett skriftlig krever det senest seks uker før valgdagen. Valget skal foregå i valgkretser dersom et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte skriftlig krever det senest syv uker før valgdagen.

Ansatte i statsforetak velger sine egne representanter, observatører og varamedlemmer til styret. Valget skal være skriftlig og hemmelig. Det er regler for om valget skal skje som flertallsvalg, forholdstallsvalg eller i valgkretser.AI

§ 7

Stemmerett

De som er ansatt i foretaket på valgdagen har stemmerett. Ansatte i hovedstilling har en hel stemme. Ansatte i deltidsstilling har en halv stemme. Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en ansatt i deltidsstilling har stemt, skal valgstyret avrunde valgresultatet opp til nærmeste hele stemme.

Ansatte i foretaket har rett til å stemme ved valg til styret på valgdagen. Ansatte i full stilling har én stemme, mens ansatte i deltidsstilling har en halv stemme.AI

§ 8

Valgbarhet

Den som velges må være ansatt i foretaket på valgdagen. For å kunne velges, må vedkommende ikke være i konkurskarantene etter konkursloven § 142 og § 143. Vedkommende kan ikke ha verv som ansatterepresentant i flere foretaks styrende organer samtidig. Dette gjelder likevel ikke verv i flere styrende organer innenfor samme konsern eller gruppe av foretak.

For å bli valgt til styret må man være ansatt i foretaket på valgdagen. Personen kan ikke være i konkurskarantene eller ha lignende verv i andre foretak samtidig, med mindre det er innenfor samme konsern.AI

Se ogsåKonkursloven § 142 første leddKonkursloven § 143

§ 9

Opprettelse av valgstyre

Hvert valg ledes av et valgstyre som opprettes av foretaket sammen med de ansattes tillitsvalgte. Valgstyret skal bestå av minst tre personer med stemmerett, hvorav en leder. De ansatte og foretaket skal ha minst en representant hver i valgstyret.

Hvert valg til styret skal ledes av et valgstyre. Dette styret opprettes av foretaket og de ansattes tillitsvalgte, og skal bestå av minst tre personer med stemmerett, inkludert en leder.AI

§ 10

Valgstyrets oppgaver

Valgstyret skal fastsette datoen for valget. Valgdatoen skal kunngjøres med en frist på to måneder. Samtidig med kunngjøringen skal det være tilgjengelig en liste over de som har stemmerett og er valgbare, og det skal gis opplysning om krav til kjønnssammensetning. Valgstyret skal kunngjøre fristen og vilkårene for å kreve forholdstallsvalg, og fristen og vilkårene for å kreve at valget skal gjennomføres i valgkretser. Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser, skal valgstyret umiddelbart etter at krav om dette er fremsatt, kunngjøre en liste over hvem som har stemmerett og er valgbare i hver valgkrets. Valgstyret skal fastsette og kunngjøre fristen for å fremme krav om forholdstallsvalg i valgkretsene. Fristen kan ikke settes kortere enn en uke etter kunngjøringen. Valgstyret skal senest fire uker før valgdagen kunngjøre om valget skal foregå som flertallsvalg eller forholdstallsvalg, og oppfordre dem som har forslagsrett til å fremme forslag til styremedlemmer, observatører og varamedlemmer. Dersom valget skal foregå som forholdstallsvalg, kan det foreslås personlige varamedlemmer. Forslag må være levert valgstyret senest tre uker før valgdagen. Valgstyret avgjør om forslagene er i samsvar med kravene i loven og forskriften, og undersøker om de foreslåtte kandidatene er villige til å motta valg. Valgstyrets avgjørelse skal forelegges forslagsstillerne, som må rette eventuelle mangler straks. De godkjente forslagene skal kunngjøres senest en uke før valgdagen. Dersom valgstyret finner det hensiktsmessig at valget deles opp, kan det etableres særskilte stemmestyrer. Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser, kan det etableres stemmestyrer i hver valgkrets. Stemmestyrene oppnevnes av valgstyret blant dem som har stemmerett. Valgstyret skal utarbeide nødvendige retningslinjer for gjennomføringen av valget. Valgstyret kan fastsette kortere frister for gjennomføring av valget dersom et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte og foretaket er enig om dette. Frist for å fremme forslag til kandidater kan ikke settes kortere enn to uker før valgdagen. Godkjente forslag skal kunngjøres senest en uke før valgdagen.

referert av 1 →

§ 11

Utgifter ved valget

Utgiftene til valget dekkes av foretaket.

Foretaket skal betale alle kostnader som oppstår i forbindelse med valget til styret.AI

Kapittel IV. Valgmåter og valgresultat

§ 12

Flertallsvalg

Alle som har stemmerett, har forslagsrett. Forslagsrett har også lokal fagforening. Et forslag bør inneholde inntil det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Forslaget skal være skriftlig og det skal fremgå hvem som er forslagsstiller. Kandidatenes navn og opplysning om hvor i foretaket de arbeider skal fremgå av forslaget. Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i foretaket. Dersom de ansatte i foretak med 200 eller færre ansatte skal velge to eller flere styremedlemmer eller varamedlemmer, skal forslaget inneholde kandidater av flere kjønn. Dette er likevel ikke et krav dersom mer enn 80 prosent av de ansatte i foretaket på valgtidspunktet har samme kjønn. Når de ansatte i foretak med flere enn 200 ansatte skal velge styremedlemmer, skal forslaget inneholde det nødvendige antall kandidater av ulike kjønn for å oppfylle kravet til kjønnssammensetning i statsføretakslova § 5-1 femte ledd. Valgstyret skal senest en uke før valgdagen kunngjøre en liste over de foreslåtte kandidatene i alfabetisk rekkefølge. Det skal fremgå av listen hvem som er forslagsstiller til den enkelte kandidat. Valgstyret skal utarbeide stemmesedler med de foreslåtte kandidatenes navn i alfabetisk rekkefølge, med opplysning om hvor i foretaket de arbeider og hvem som er forslagsstiller. Valgstyret skal informere velgerne om hvordan de skal gå fram for å markere på stemmeseddelen hvem de stemmer på, og det skal fremgå av stemmesedlene hva som kan føre til at de blir forkastet. Det skal avgis stemme på inntil det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Det kan bare stemmes på kandidater som er foreslått. Kumulasjon, oppføring av andre navn enn dem som er foreslått eller andre oppføringer eller rettelser, skal ikke tas i betraktning ved opptelling av stemmene. Dersom det er avgitt stemme på flere kandidater enn det antall som skal velges, skal stemmeseddelen forkastes.

Se ogsåStatsføretakslova § 5-1

§ 13

Fordeling av verv ved flertallsvalg

Styremedlemmer, observatører og varamedlemmer er valgt i den rekkefølge stemmetallene tilsier. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. Dersom det skal velges to eller flere styremedlemmer i et foretak med 200 eller færre ansatte, og fremgangsmåten for fordeling av verv fører til at kun ett kjønn blir representert, rykker nærmeste kandidat på listen fra et ikke representert kjønn opp i det omfang som er nødvendig for å sikre at flere kjønn blir representert. Det samme gjelder for varamedlemmer. Dette gjelder likevel ikke dersom mer enn 80 prosent av de ansatte i foretaket på valgtidspunktet har samme kjønn. Når det skal velges styremedlemmer i foretak med flere enn 200 ansatte, og fremgangsmåten for fordelingen av verv fører til at kjønnene ikke blir representert i samsvar med statsføretakslova § 5-1 femte ledd rykker nærmeste kandidat på listen fra et underrepresentert kjønn opp i det omfang som er nødvendig for å oppfylle lovens krav.

Styremedlemmer og varamedlemmer velges etter hvem som får flest stemmer. Ved likt antall stemmer avgjøres resultatet ved loddtrekning. Det er regler for å sikre at flere kjønn blir representert i styret, avhengig av foretakets størrelse og ansattes kjønnssammensetning.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 5-1

§ 14

Forholdstallsvalg

Forslag til liste må være undertegnet av minst seks personer med stemmerett, eller lokal fagforening. Forslaget til liste må inneholde like mange navn som det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Navnene føres opp i den rekkefølge de foreslås valgt. Det er kun anledning til å stille som kandidat på én liste. Kandidatenes navn og opplysning om hvor i foretaket de arbeider må fremgå av forslaget. Det bør foreslås minst én kvinnelig kandidat på hver liste dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i foretaket. Dersom de ansatte i et foretak med 200 eller færre ansatte skal velge to eller flere styremedlemmer, skal et forslag inneholde kandidater av flere kjønn. Det samme gjelder for varamedlemmer. Dette er likevel ikke et krav dersom mer enn 80 prosent av de ansatte i foretaket på valgtidspunktet har samme kjønn. Når de ansatte i foretak med flere enn 200 ansatte skal velge styremedlemmer, skal et forslag inneholde det nødvendige antall kandidater av ulike kjønn for å oppfylle kravet til kjønnssammensetning i statsføretakslova § 5-1 femte ledd. Valgstyret utarbeider stemmesedler i samsvar med godkjente forslag. Det kan bare avgis stemme på en liste. Kumulasjon eller andre endringer, tilføyelser eller strykninger fører til at stemmeseddelen forkastes.

Reglene beskriver hvordan lister med kandidater til styret skal settes opp og leveres. Det er krav til antall underskrifter, informasjon om kandidatene og kjønnssammensetning. Man kan bare stemme på én liste uten å gjøre endringer på stemmeseddelen.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 5-1

§ 15

Fordeling av verv ved forholdstallsvalg

Styrevervene skal fordeles på listene i forhold til det antall stemmer hver liste har fått, på følgende måte: Man fører opp de kvotienter som fremkommer når hver listes stemmetall deles med 1,4–3–5–7 osv. inntil hvert stemmetall er delt tilsvarende antall ganger som det antall styremedlemmer og observatører som skal velges. Første medlemsplass tilfaller listen som har den høyeste kvotienten. Neste plass tilfaller listen som har den nest høyeste kvotienten osv. Dersom det skal velges observatører, tilfaller første observatørplass listen som har høyest kvotient etter at styremedlemmer er valgt. Dersom flere lister har samme kvotient, avgjøres det ved loddtrekning hvilken liste vervet skal tilfalle. Dersom det bare fremkommer ett forslag til liste, er de som er foreslått på denne listen valgt. Dersom det skal velges to eller flere styremedlemmer i et foretak med 200 eller færre ansatte, og fremgangsmåten for fordeling av verv fører til at kun ett kjønn blir representert, rykker nærmeste kandidat på listen fra et ikke representert kjønn opp i det omfang som er nødvendig for å sikre at flere kjønn blir representert. Dersom kandidatene er valgt inn fra forskjellige lister, foretas opprykket på listen med den kandidaten som ble valgt inn med lavest kvotient. Dette gjelder likevel ikke dersom 80 prosent av de ansatte i foretaket på valgtidspunktet har samme kjønn. Når det skal velges styremedlemmer i foretak med flere enn 200 ansatte, og fremgangsmåten for fordeling av verv fører til at kjønnene ikke blir representert i samsvar med statsføretakslova § 5-1 femte ledd rykker nærmeste kandidat på listen fra et underrepresentert kjønn opp i det omfang som er nødvendig for å oppfylle lovens krav. Dersom kandidatene er valgt inn fra forskjellige lister, foretas hvert opprykk på den listen med den kandidaten som ble valgt inn med lavest kvotient.

Se ogsåStatsføretakslova § 5-1

§ 16

Valgkrets

Foretaket kan deles inn i like mange valgkretser som det skal velges styremedlemmer og observatører. Alle ansatte skal tilhøre en valgkrets. De ansatte har bare stemmerett og er bare valgbare i den valgkretsen de tilhører. I tvilstilfelle avgjør valgstyret hvilken valgkrets en ansatt tilhører. Valget kan foregå som flertallsvalg eller forholdstallsvalg av og blant de ansatte i den enkelte valgkrets. Dersom et styremedlem eller en observatør slutter å ha sitt arbeidssted i den delen av virksomheten som tilhører valgkretsen vedkommende er valgt fra, opphører vervet. Dersom det skal velges to eller flere representanter i et foretak med 200 eller færre ansatte, og valget skal gjennomføres i valgkretser, gjelder følgende ordning dersom resultatet av valget innebærer at alle styremedlemmene har samme kjønn: Kandidaten eller listen som fikk lavest oppslutning målt i antall stemmer i forhold til antallet stemmeberettigete i den enkelte valgkrets erstattes av nærmeste kandidat på listen fra et ikke representert kjønn i det omfang som er nødvendig for at flere kjønn blir representert. Det samme gjelder for varamedlemmene. Dette gjelder likevel ikke dersom mer enn 80 prosent av de ansatte i foretaket på valgtidspunktet har samme kjønn. Når det skal velges styremedlemmer i et foretak med flere enn 200 ansatte, og valget skal gjennomføres i valgkretser, gjelder følgende ordning dersom resultatet av valget innebærer at kjønnene ikke blir representert i samsvar med statsføretakslova § 5-1 femte ledd: Kandidaten eller listen som fikk lavest oppslutning målt i antall stemmer i forhold til antallet stemmeberettigete i den enkelte valgkrets erstattes av nærmeste kandidat på listen fra et underrepresentert kjønn i det omfang som er nødvendig for å oppfylle lovens krav.

Foretaket kan deles inn i valgkretser hvor ansatte stemmer og velges. Hvis valget fører til at ett kjønn ikke blir representert, kan kandidater erstattes for å sikre kjønnsbalanse. Vervet opphører dersom man slutter å jobbe i den valgkretsen man ble valgt fra.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 5-1

§ 17

Varamedlemmer

Ved flertallsvalg bør det velges så mange varamedlemmer som det skal velges styremedlemmer og observatører, med tillegg av to. Ved forholdstallsvalg bør det fra hver liste velges så mange varamedlemmer som den har fått tildelt styremedlemmer og observatører, med tillegg av to. Dersom det skal velges personlige varamedlemmer, bør det velges to varamedlemmer for hvert styremedlem og hver observatør. Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser bør det i hver krets velges like mange varamedlemmer som det skal velges styremedlemmer og observatører, med tillegg av to. Kjønnssammensetningen blant varamedlemmene må oppfylle kravene som gjelder etter statsføretakslova § 5-1 femte ledd. Varamedlemmene innkalles i den rekkefølge de er valgt. Dersom det har vært forholdstallsvalg, innkalles varamedlemmene fra samme liste som det styremedlem eller den observatør vedkommende skal erstatte. Dersom det er valgt observatører, skal observatøren rykke opp på styremedlems plass og første varamedlem skal innkalles som observatør. Dette gjelder likevel ikke dersom det er valgt personlige varamedlemmer. Dersom et styremedlem fratrer eller vervet på annen måte opphører i valgperioden, blir observatøren eller varamedlemmet som rykker opp på vedkommendes plass, ordinært styremedlem.

Reglene forklarer hvordan varamedlemmer til styret og observatører skal velges og kalles inn. Det beskrives ulike valgmåter og hvordan kjønnssammensetningen skal være. Teksten fastslår også hvem som overtar når et styremedlem slutter.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 5-1referert av 1 →

§ 18

Resultatet av valget

Valgresultatet skal føres inn i en valgprotokoll som underskrives av valgstyret. Valgresultatet skal meddeles foretakets ledelse og lokale fagforeninger ved oversendelse av valgprotokollen. Protokollen oppbevares av foretaket. De ansatte skal orienteres om valgresultatet.

Resultatet av valget skal føres inn i en protokoll som valgstyret signerer. Protokollen skal sendes til ledelsen og fagforeningene, og foretaket skal oppbevare den. De ansatte skal få informasjon om resultatet.AI

§ 19

Funksjonstid og møteplikt

Valg skal finne sted annethvert år. Funksjonstiden begynner etter det ordinære foretaksmøtet, og opphører ved avslutningen av det ordinære foretaksmøtet det året valgperioden utløper. Dersom de ansatte ikke har valgt nye representanter på dette tidspunktet, fungerer sittende styremedlemmer, observatører og varamedlemmer inntil nye er valgt. Gjenvalg kan finne sted. Styremedlem, observatør og innkalt varamedlem har møteplikt med mindre vedkommende har gyldig forfall. Når det foreligger særlige forhold, har styremedlem, observatør og varamedlem rett til å fratre før valgperioden er ute. Dersom styremedlem, observatør eller varamedlem ikke lenger er ansatt i foretaket, opphører vervet. Dersom det foretas suppleringsvalg, fungerer de nyvalgte representantene resten av valgperioden.

Valg av representanter skjer annethvert år. Styremedlemmer, observatører og varamedlemmer har møteplikt, men kan slutte før tiden ved særlige forhold. Vervet opphører hvis personen ikke lenger er ansatt i foretaket.AI

§ 20

Suppleringsvalg

Det skal holdes valg på styremedlemmer, observatører og varamedlemmer i valgperioden når det er nødvendig for å opprettholde de ansattes representasjon i styret. Suppleringsvalg skal foretas for å fylle de vervene som er igjen når opprykksordningen i § 17 er fulgt. Valget ledes av det valgstyret som fungerte ved siste ordinære valg. Valgstyret avgjør om valget skal foregå som flertallsvalg eller forholdstallsvalg. Valgstyret kan fastsette kortere frister enn de som følger av § 10, men likevel ikke kortere enn to uker før valgdagen.

Det skal holdes suppleringsvalg når det er nødvendig for å opprettholde de ansattes representasjon i styret. Valget ledes av det samme valgstyret som ved forrige ordinære valg.AI

Se ogsåForskrift om de ansattes rett til representasjon i styret i statsforetak mv. § 17Forskrift om de ansattes rett til representasjon i styret i statsforetak mv. § 10 første ledd

Kapittel V. Adgang til å inngå avtaler

§ 21

Avtale om etablering og opphør av felles representasjonsordning

Et konsern, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte i konsernet kan inngå avtale om å etablere en felles representasjonsordning som innebærer at alle ansatte i konsernet er stemmeberettigede og valgbare ved valg til morforetakets styre, jf. statsføretakslova § 5-4. Det samme gjelder for gruppe av foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, jf. statsføretakslova § 5-4. Avtale om å etablere en felles representasjonsordning skal være skriftlig, og angi hvem som har inngått avtalen. Det kan ikke avtales at de ansatte skal si fra seg rett til representasjon etter statsføretakslova § 5-3. Konsernet og et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte kan på samme vilkår avtale opphør av felles representasjonsordning. Slik avtale kan også inngås for felles representasjonsordning som er etablert gjennom nemndsvedtak, dersom ordningen omfatter hele konsernet.

Det kan inngås skriftlige avtaler om at alle ansatte i et konsern eller en gruppe foretak skal kunne stemme og bli valgt til styret i morforetaket. Slike avtaler kan også avsluttes ved en ny avtale. Man kan ikke avtale bort retten til representasjon.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 5-4Statsføretakslova § 5-3referert av 1 →

§ 22

Avtale om unntak ved felles representasjonsordning

Ved felles representasjonsordning, kan konsernet og et flertall av de ansatte i konsernet eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet, inngå skriftlig avtale om a) gjennomgående styrerepresentasjon for de ansattevalgte styremedlemmer, observatører og varamedlemmer, b) valgkretser. Endring av avtale må skje på samme vilkår som etablering av avtale etter første ledd. Konsernet eller et flertall av de ansatte eller fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte kan si opp avtale som er inngått etter første ledd. Oppsigelsen får virkning fra det tidspunkt funksjonsperioden for sittende ansattes styremedlemmer, observatører og varamedlemmer utløper. Virkning av oppsigelse er at lovens eller forskriftens normalordning gjelder.

Ved felles representasjonsordning kan konsernet og et flertall av de ansatte eller fagforeningene avtale skriftlig om valgkretser og hvordan styremedlemmer, observatører og varamedlemmer representeres. Slike avtaler kan endres eller sies opp, og normalordningene gjelder etter en oppsigelse.AI

§ 23

Tidsbegrenset avtale om unntak

Foretaket eller konsernet og et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte kan inngå skriftlig tidsbegrenset avtale om unntak fra om ansattes rett til representasjon i styrende organer reglene i statsføretakslova og i denne forskriften. Slikt unntak kan gjelde for inntil to år. Det kan ikke avtales unntak fra kravet om kjønnssammensetning i statsføretakslova § 5-1 femte ledd. Avtalen skal være skriftlig, angi hvem som har inngått avtalen og hvor lenge den varer. Foretaket eller konsernet og et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte kan avtale endringer i avtale etter første ledd, men likevel slik at varigheten av unntak ikke samlet overskrider to år.

Foretaket og et flertall av de ansatte eller deres fagforeninger kan avtale skriftlige unntak fra reglene om ansattes representasjon i styrende organer. Slikt unntak kan vare i maksimalt to år. Det er ikke lov å avtale unntak fra reglene om kjønnssammensetning.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 5-1

Kapittel VI. Nemnd til å behandle søknad om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer, søknad om å etablere felles representasjonsordninger og klager på valg

§ 24

Nemndsbehandling

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven, jf. arbeidsmiljøloven § 17-2, har kompetanse til å behandle søknader om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer, søknad om å etablere felles representasjonsordninger og klager på valg. Forskrift 16. desember 2005 nr. 1569 om tvisteløsningsnemnd etter arbeidsmiljøloven gjelder.

Tvisteløsningsnemnda behandler søknader om unntak fra reglene om ansattes representasjon i styrende organer. Den behandler også søknader om felles representasjonsordninger og klager på valg.AI

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 17-2

§ 25

Søknad om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer

Dersom reglene i statsføretakslova om ansattes rett til representasjon i styrende organer eller reglene i denne forskriften vil medføre vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessig for gjennomføringen av de ansattes rett til representasjon, kan tvisteløsningsnemnda gi helt eller delvis unntak fra disse. Det kan ikke gis unntak fra kravet om kjønnssammensetning i statsføretakslova § 5-1 femte ledd. Valg av de ansattes representanter utsettes til vedtak er fattet, med mindre nemnda bestemmer noe annet. Nemnda kan sette vilkår for vedtaket. Nemnda kan til enhver tid oppheve eller endre vedtaket dersom vilkårene ikke oppfylles eller forholdene endrer seg. Unntak fra reglene i statsføretakslova eller denne forskriften gjelder for ubestemt tid med mindre nemnda bestemmer noe annet.

Tvisteløsningsnemnda kan gi helt eller delvis unntak fra reglene om ansattes representasjon i styrende organer hvis reglene fører til vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessige. Det kan ikke gis unntak fra kravet om kjønnssammensetning.AI

Se ogsåStatsføretakslova § 5-1

§ 26

Hvem som kan søke om unntak

Søknad om unntak kan fremmes av foretaket, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening. Foretaket, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening kan hver for seg søke tvisteløsningsnemnda om at et vedtak blir opphevet eller endret. Slik søknad kan fremmes til enhver tid.

Foretaket, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening kan søke om unntak fra reglene om representasjon i styrende organer. Disse partene kan også be tvisteløsningsnemnda om å oppheve eller endre et vedtak når som helst.AI

§ 27

Søknadens innhold

Søknaden skal være skriftlig og begrunnet. Dersom søknaden fremmes av foretaket, skal uttalelse fra lokale fagforeninger vedlegges. Dersom søknaden fremmes av et flertall av de ansatte eller lokal fagforening skal uttalelse fra foretaket vedlegges.

En søknad om unntak fra reglene om ansattrepresentasjon eller om felles ordninger må sendes skriftlig og være begrunnet. Det kreves at det legges ved en uttalelse fra motparten, enten det er foretaket eller fagforeningene.AI

§ 28

Søknad om å etablere felles representasjonsordning

Tilhører et foretak et konsern eller annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, og vilkårene for å inngå avtale etter § 21 ikke er oppfylt, kan nemnda fastsette særlige ordninger for konsernet eller gruppen, jf. statsføretakslova § 5-4. Valg av de ansattes representanter utsettes til vedtak er fattet, med mindre nemnda bestemmer noe annet. Nemnda kan sette vilkår for vedtaket. Nemnda kan til enhver tid oppheve eller endre vedtaket dersom vilkårene ikke oppfylles eller forholdene endrer seg. Nemndas vedtak om felles representasjonsordning gjelder for ubestemt tid med mindre nemnda bestemmer noe annet.

Hvis et foretak er del av et konsern eller en gruppe, kan nemnda bestemme egne regler for hvordan de ansatte skal være representert. Valg av representanter utsettes vanligvis til nemnda har tatt en avgjørelse.AI

Se ogsåForskrift om de ansattes rett til representasjon i styret i statsforetak mv. § 21Statsføretakslova § 5-4

§ 29

Hvem som kan søke om å etablere felles representasjonsordning

Søknad om å etablere felles representasjonsordning kan fremmes av konsernet, gruppen, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte. Konsernet, gruppen, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte kan hver for seg søke om at et vedtak om felles representasjonsordning oppheves eller endres. Slik søknad kan fremmes til enhver tid.

Bestemmelsen forklarer hvem som kan be om å opprette en felles ordning for ansattes representasjon i styrende organer. Den sier også hvem som kan be om at en slik ordning endres eller fjernes.AI

§ 30

Søknadens innhold

Søknaden skal være skriftlig og begrunnet. Dersom søknad fremmes av konsernet eller gruppen, skal uttalelse fra lokale fagforeninger vedlegges. Dersom søknad fremmes av et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte, skal uttalelse fra konsernet eller gruppen vedlegges.

Søknader om unntak fra regler om representasjon i styrende organer, felles ordninger eller klager på valg må være skriftlige og begrunnede. Avhengig av hvem som søker, må det legges ved uttalelse fra enten lokale fagforeninger eller konsernet/gruppen.AI

§ 31

Valgklager

Valgstyrets vedtak kan påklages til nemnda. Dette gjelder likevel ikke vedtak om stemmerett og valgbarhet. Foretaket, lokal fagforening og den som har stemmerett har klagerett. Klageren må ha rettslig klageinteresse. Klage må fremmes innen to uker fra det tidspunkt vedtaket er kunngjort for de ansatte. Klagen skal leveres til valgstyret som forbereder klagebehandlingen. Reglene i forvaltningslovens kapittel VI gjelder så langt de passer. Nemndas vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages.

Vedtak fra valgstyret kan klages inn til nemnda, med unntak av beslutninger om hvem som har stemmerett og er valgbar. Klagen skal sendes til valgstyret innen to uker etter at vedtaket ble kjent.AI

§ 32

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. april 2026. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 24. august 2017 nr. 1278 til statsforetakslovens regler om de ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv.

Denne forskriften begynner å gjelde 1. april 2026. Samtidig slutter en eldre forskrift fra 2017 å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem regnes som ansatt i denne sammenhengen?

Bestemmelsen definerer hvem som regnes som ansatt og hva som er en hoved- eller deltidsstilling i statsforetak. Den forklarer også hva som defineres som en lokal fagforening.

Åpne § 1
Har ansatte i alle statsforetak rett til styrepresentasjon?

Ansatte i statsforetak har som hovedregel rett til representasjon i styret. Dette gjelder ikke for foretak innen bank, finans, forsikring, aviser og kringkasting. For foretak med flere typer virksomhet avgjøres retten ut fra hvor flertallet av de ansatte jobber.

Åpne § 2
Kan ansatte velge medlemmer til styret i et statsforetak?

Ansatte i statsforetak kan velge representanter, observatører og varamedlemmer til styret dersom foretaket er stort nok. Foretaket må gi oversikt over antall ansatte hvis ansatte eller fagforening ber om det.

Åpne § 3
Hvem må støtte et krav om styrerepresentasjon?

Ansatte kan kreve representasjon i styret i et statsforetak. Kravet må støttes av et flertall av de ansatte og sendes skriftlig til styret innen bestemte tidsfrister.

Åpne § 4
Når skjer en utvidelse av de ansattes representasjon i styret?

Reglene forklarer når de ansattes representasjon i styret kan utvides, endres eller opphøre. Dette er knyttet til antall ansatte i foretaket og når funksjonstiden for medlemmene utløper.

Åpne § 5
Hvem velger representantene til styret?

Ansatte i statsforetak velger sine egne representanter, observatører og varamedlemmer til styret. Valget skal være skriftlig og hemmelig. Det er regler for om valget skal skje som flertallsvalg, forholdstallsvalg eller i valgkretser.

Åpne § 6
Hvem kan stemme ved valg til styret?

Ansatte i foretaket har rett til å stemme ved valg til styret på valgdagen. Ansatte i full stilling har én stemme, mens ansatte i deltidsstilling har en halv stemme.

Åpne § 7
Må jeg jobbe i foretaket for å kunne velges?

For å bli valgt til styret må man være ansatt i foretaket på valgdagen. Personen kan ikke være i konkurskarantene eller ha lignende verv i andre foretak samtidig, med mindre det er innenfor samme konsern.

Åpne § 8