Artikkel 3. Tiltak som skal treffes på slakteriet ved manglende overholdelse eller mistanke om manglende overholdelse

1. Dersom den offentlige veterinæren som gjennomfører offentlig kontroll på et slakteri, eller den offentlige kontrollteknikeren som utfører visse oppgaver innenfor rammen av disse kontrollene, har mistanke om eller dokumentasjon på at dyrene har fått ulovlig behandling, skal den offentlige veterinæren sikre at følgende tiltak treffes: a) Pålegge den næringsdrivende å holde de berørte dyrene atskilt fra andre dyrepartier som befinner seg på eller ankommer slakteriet, på de vilkårene som skal fastsettes av vedkommende myndighet. b) Sørge for at dyrene slaktes atskilt fra andre partier av dyr som befinner seg på slakteriet. c) Pålegge den driftsansvarlige å skille skrotter, kjøtt, slakteavfall og biprodukter fra de berørte dyrene og umiddelbart identifisere og holde dem atskilt fra andre produkter av animalsk opprinnelse, og kreve at slike produkter ikke flyttes, behandles eller sluttbehandles uten forhåndsgodkjenning fra vedkommende myndighet. d) Pålegge at det tas prøver som er nødvendige for å påvise forekomst av forbudte eller ikke-tillatte stoffer eller av godkjente stoffer, dersom det er mistanke om eller fastslått bruk på andre vilkår enn dem som er fastsatt i regelverket. 2. Dersom ulovlig behandling er fastslått, skal vedkommende myndighet pålegge den driftsansvarlige å sluttbehandle skrottene, kjøttet, slakteavfallet og biprodukter som fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009, uten godtgjøring eller kompensasjon. 3. Dersom den offentlige veterinæren som gjennomfører offentlig kontroll på et slakteri, eller den offentlige kontrollteknikeren som utfører visse oppgaver innenfor rammen av disse kontrollene, mistenker at dyr som befinner seg på slakteriet, er blitt behandlet med et godkjent veterinærpreparat, men at tilbakeholdingstiden nevnt i direktiv 2001/82/EF ikke er overholdt, skal den offentlige veterinæren kreve at de berørte dyrene holdes atskilt fra andre dyrepartier som befinner seg på eller ankommer slakteriet, på vilkår som skal fastsettes av vedkommende myndighet. Den offentlige veterinæren skal også -) utsette slaktingen for den driftsansvarliges regning, inntil tilbakeholdingstiden er overholdt, eller -) påby at dyrene slaktes separat, og i påvente av resultatene av en undersøkelse, påby at skrotter, kjøtt, slakteavfall og biprodukter fra de berørte dyrene straks identifiseres og holdes atskilt fra andre produkter av animalsk opprinnelse. Slaktingen bare kan utsettes midlertidig, forutsatt at den offentlige veterinæren har verifisert at Unionens regelverk om dyrevelferd overholdes, og at de berørte dyrene kan holdes atskilt fra andre dyr. 4. Når slaktingen utsettes i samsvar med nr. 3, skal tilbakeholdingstiden under ingen omstendigheter være kortere enn -) den tilbakeholdingstiden som er fastsatt i preparatomtalen som ledsager markedsføringstillatelsen for veterinærpreparater, -) den tilbakeholdingstiden som er fastsatt i henhold til forordningen som tillater bruk av et bestemt farmakologisk virksomt stoff som tilsetningsstoff i fôrvarer i samsvar med forordning (EF) nr. 1831/2003, -) den tilbakeholdingstiden som er foreskrevet av veterinæren for bruk i samsvar med artikkel 11 i direktiv 2001/82/EF, eller, dersom ingen tilbakeholdingstid er fastsatt for slike bruksområder, den minste tilbakeholdingstiden som er fastsatt i artikkel 11 i direktiv 2001/82/EF. Når slaktingen er blitt utsatt, kan vedkommende myndighet ta prøver for den driftsansvarliges regning for å verifisere overholdelse av øvre grenseverdi for restmengder så snart dyrene er slaktet etter utløpet av tilbakeholdingstiden. 5. Dersom den offentlige veterinæren som gjennomfører offentlig kontroll på et slakteri, eller den offentlige kontrollteknikeren som utfører visse oppgaver innenfor rammen av disse kontrollene, har dokumentasjon på at dyr som befinner seg på slakteriet, er blitt behandlet med et godkjent veterinærpreparat, men at tilbakeholdingstiden nevnt i direktiv 2001/82/EF ikke er overholdt, skal den offentlige veterinæren kreve at de berørte dyrene holdes atskilt fra andre dyrepartier som befinner seg på eller ankommer slakteriet, på vilkår som skal fastsettes av vedkommende myndighet. Den offentlige veterinæren skal også -) utsette slaktingen for den driftsansvarliges regning på vilkårene fastsatt i artikkel 3 nr. 3 annet ledd og i artikkel 3 nr. 4 inntil tilbakeholdingstiden er overholdt, eller -) pålegge den driftsansvarlige å avlive dyrene separat. I dette tilfellet fall skal den offentlige veterinæren angi at de er uegnede til konsum, og samtidig ta alle nødvendige forholdsregler for å verne dyrs og menneskers helse. 6. Dersom den driftsansvarlige unnlater å treffe alle nødvendige tiltak for å overholde pålegg fra den offentlige veterinæren eller vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 3 nr. 1, artikkel 3 nr. 2, artikkel 3 nr. 3, artikkel 3 nr. 4, artikkel 3 nr. 5 og artikkel 3 nr. 6 i denne forordning, skal den offentlige veterinæren eller vedkommende myndighet treffe tiltak med samme virkning for den driftsansvarliges regning. Henvisninger til vedlegg II og III til direktiv 96/23/EF skal forstås som henvisninger til denne forordningen. Medlemsstatene skal sørge for at den delen av den flerårige nasjonale kontrollplanen som gjelder gjennomføringen av offentlige kontroller av bruken av farmakologisk virksomme stoffer som er godkjent som legemidler til dyr eller som tilsetningsstoffer i fôr, og av forbudte eller ikke-godkjente farmakologisk virksomme stoffer og restmengder av disse i både levende dyr og i produkter av animalsk opprinnelse, inneholder følgende: a) En «nasjonal risikobasert kontrollplan for produksjon i medlemsstatene», som nevnt i artikkel 4. b) En «nasjonal randomisert overvåkingsplan for produksjon i medlemsstatene», som nevnt i artikkel 5. c) En «nasjonal risikobasert kontrollplan for import fra tredjeland», som nevnt i artikkel 6.