Hopp til innhold
Forskrift
Samferdselsdepartementet

Forskrift om etablering og gjennomføring av Det felles europeiske luftrom

Forskrift om Det felles europeiske luftrom

forskrift/2014-12-19-1846·21 paragrafer·Sist endret 11. februar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2015-01-01Kunngjort 2015-01-07Sist endret ved forskrift/2026-02-11-194
Hjemmel§ 1Forskrift om luftfart på SvalbardDelegering etter luftfartsloven§ 15-3Luftfartsloven§ 15-4Luftfartsloven§ 16-1Luftfartsloven§ 7-2Luftfartsloven§ 7-3Luftfartsloven§ 7-4Luftfartsloven§ 9-1Luftfartsloven
Innhold21 paragrafer

Kapittel 1. – Generelt

§ 1

Gjennomføring av EØS-rettsakter som etablerer og gjennomfører Det felles europeiske luftrom

Følgende bestemmelser i EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig: 1) Nr. 66t (forordning (EF) nr. 549/2004 av 10. mars 2004 om et rammeverk for etableringen av et felles europeisk luftrom som endret ved forordning (EF) nr. 1070/2009 («rammeforordningen»)). 2) Nr. 66u (forordning (EF) nr. 550/2004 av 10. mars 2004 om yting av flysikringstjenester i Det felles europeiske luftrom som endret ved forordning (EF) nr. 1070/2009 («tjenesteytingsforordningen»)). 3) Nr. 66v (forordning (EF) nr. 551/2004 av 10. mars 2004 om organiseringen og bruken av Det felles europeiske luftrom som endret ved forordning (EF) nr. 1070/2009 («luftromsforordningen»)). 4) – – – 5) – – – 6) Nr. 66xj (kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/123 av 24. januar 2019 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av nettverksfunksjoner for lufttrafikkstyring (ATM) og om oppheving av kommisjonsforordning (EU) nr. 677/2011 («nettverksforordningen»)). 7) Nr. 66ua (forordning (EU) nr. 176/2011 av 24. februar 2011 om opplysninger som skal framlegges før en funksjonell luftromsblokk opprettes eller endres («informasjonsforordningen»)). 8) Nr. 66ub (forordning (EU) nr. 409/2013 av 3. mai 2013 om definisjon av felles prosjekter, fastsettelse av en styringsordning og identifisering av stimuleringstiltak som støtter gjennomføringen av den europeiske hovedplanen for lufttrafikkstyring («fellesprosjektforordningen»), som endret ved kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/116). 9) Nr. 66uc (kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/116 av 1. februar 2021 om opprettelse av første fellesprosjekt til støtte for gjennomføringen av den europeiske hovedplanen for lufttrafikkstyring fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 550/2004, om endring av Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 409/2013 og om oppheving av Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 716/2014). 10) Nr. 66xl (kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/1627 av 3. november 2020 om ekstraordinære tiltak for tredje referanseperiode (2020–2024) for ytelses- og avgiftsordningen i Det felles europeisk luftrom som følge av covid-19-pandemien). 11) Nr. 66xk kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/317 av 11. februar 2019 om fastsettelse av en ytelsesstyrings- og avgiftsordning for flysikringstjenester og nettfunksjoner («ytelsesstyrings- og avgiftsforordningen»), som endret ved forordning (EU) 2024/3128. 12) Nr. 66xi (kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/891 av 2. juni 2021 om fastsettelse av reviderte unionsdekkende ytelsesmål for lufttrafikkstyringsnettet for tredje referanseperiode (2020–2024) og om oppheving av gjennomføringsbeslutning (EU) 2019/903). 13) Nr. 66xm (kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2023/2481 av 10. november 2023 om fastsettelse av veiledende intervaller for de unionsdekkende ytelsesmålene for lufttrafikkstyringsnettet for fjerde referanseperiode (2025 til 2029)). 14) Nr. 66xka (kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2024/1688 av 12. juni 2024 om fastsettelse av unionsdekkende ytelsesmål for lufttrafikkstyringsnettet for fjerde referanseperiode fra 1. januar 2025 til 31. desember 2029).
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 april 2015 nr. 428, 20 des 2019 nr. 2115 (i kraft 1 jan 2020), 24 sep 2018 nr. 1407 (i kraft 2 jan 2020), 8 jan 2020 nr. 10 (i kraft 2 jan 2020), 12 des 2020 nr. 2733, 29 okt 2021 nr. 3110, 11 juli 2022 nr. 1348, 27 juni 2024 nr. 1381 (i kraft 1 juli 2024), 13 des 2024 nr. 3125, 11 feb 2026 nr. 194.

referert av 6 →

§ 2

Geografisk virkeområde

Forskriften gjelder i Norge, herunder på Svalbard, og for øvrige områder hvor Norge i henhold til internasjonale konvensjoner og avtaler er forpliktet til å yte flysikringstjenester, styre lufttrafikkbevegelser og styre luftrommet for allmenn lufttrafikk så langt dette er i overensstemmelse med Norges folkerettslige forpliktelser. Første ledd gjelder med forbehold om at de rettsaktene nevnt i § 1, selv ikke har et snevrere geografisk virkeområde.

Denne forskriften gjelder i Norge og på Svalbard. Den gjelder også i andre områder hvor Norge er forpliktet til å styre luftrommet og yte flysikringstjenester etter internasjonale avtaler.AI

Se ogsåForskrift om Det felles europeiske luftrom § 1 første ledd

§ 3

Nasjonal tilsynsmyndighet

Luftfartstilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet som nevnt i rammeforordningen artikkel 4 nr. 1 dersom ikke noe annet følger av denne forskriften eller andre forskrifter som gjennomfører regelverk fastsatt i medhold av de rettsaktene som er nevnt i § 1.

Luftfartstilsynet er den nasjonale myndigheten som fører tilsyn med det felles europeiske luftrom, med mindre andre regler bestemmer noe annet.AI

Se ogsåForskrift om Det felles europeiske luftrom § 1 første leddreferert av 1 →

§ 4

Myndighet til å gi gjennomføringsforskrifter

Luftfartstilsynet kan gi forskrifter som gjennomfører nye rettsakter vedtatt av EU-kommisjonen i medhold av rettsaktene nevnt i § 1.

Luftfartstilsynet har lov til å lage egne forskrifter for å innføre nye regler som er bestemt av EU-kommisjonen.AI

Se ogsåForskrift om Det felles europeiske luftrom § 1 første ledd

§ 5

Konsultasjonsordning

I arbeidet med nasjonal gjennomføring av rettsaktene nevnt i § 1, og ved utviklingen og gjennomføring av nye regler i medhold av disse, skal berørte aktører i luftfarten konsulteres og involveres i overensstemmelse med kravene i artikkel 10 i rammeforordningen.

Aktører innen luftfart skal bli hørt og involvert når EU-regler om luftrom skal innføres i Norge eller når det lages nye regler basert på disse.AI

Se ogsåForskrift om Det felles europeiske luftrom § 1 første ledd

Kapittel 2. – Yting av flysikringstjenester og etablering av luftromsblokker

§ 6

Utpeking av ytere av flysikringstjenester

Samferdselsdepartementet peker ut ytere av lufttrafikktjenester og beslutter eventuell utpeking av ytere av flyværtjenester med enerett til å yte slike tjenester i alle deler av det luftrommet Norge er ansvarlig for at det ytes slike tjenester i, jf. tjenesteytingsforordningen artikkel 8 nr. 1 og artikkel 9 nr. 1. Herunder kan departementet presisere hvilke tjenester eneretten omfatter. Første ledd er ikke til hinder for at den som driver landingsplass, kan søke om å få benytte seg av andre ytere av lufttrafikktjenester i tilknytning til den aktuelle landingsplassen, eller å levere slike tjenester selv. I så fall skal den som driver landingsplassen, i samråd med Luftfartstilsynet, lage en beskrivelse som avgrenser det luftrommet og de tjenestene som skal ytes i dette luftrommet. Samferdselsdepartementet tar endelig stilling til om ordningen skal godkjennes basert på Luftfartstilsynets sikkerhetsmessige aksept av ordningen. Samferdselsdepartementet skal påse at utpeking etter første ledd tar tilbørlig hensyn til offentlige interesser. For å trygge og effektivisere luftfarten skal departementet knytte rettigheter og forpliktelser til utpekingen, jf. tjenesteytingsforordningen artikkel 8 nr. 3. Herunder kan departementet gi yteren pålegg som ivaretar Forsvarets behov med hjemmel i beredskapsbestemmelsen i luftfartsloven § 13-9. Godkjenning av samarbeid som nevnt i tjenesteytingsforordningen artikkel 10 nr. 3, gis av Samferdselsdepartementet etter at Luftfartstilsynet har akseptert de sikkerhetsmessige sidene av samarbeidet.

Samferdselsdepartementet bestemmer hvem som skal levere flysikringstjenester i norsk luftrom, og kan gi noen selskaper enerett på dette. De som driver landingsplasser kan søke om å bruke andre tjenesteytere eller levere tjenestene selv om dette må godkjennes.AI

Se ogsåLuftfartsloven § 13-9referert av 1 →

§ 7

Kontroll med regnskapsføringen til ytere av flysikringstjenester

Luftfartstilsynet er myndighet etter tjenesteytingsforordningen artikkel 12 nr. 4.

Luftfartstilsynet er den myndigheten som har ansvaret for å kontrollere regnskapene til de som leverer flysikringstjenester.AI

§ 8

Norges deltakelse i North European Functional Airspace Block – NEFAB

I NEFAB-rådet deltar en representant fra Samferdselsdepartementet og en representant fra Forsvarsdepartementet som henholdsvis sivil og militær representant fra Norge. Samferdselsdepartementet er nasjonalt kontaktpunkt for arbeidet i NEFAB-rådet. Samferdselsdepartementet plikter å dele alle saksdokumenter med Forsvarsdepartementet med mindre dette fremstår som klart unødvendig. Andre gis tilgang til dokumentene i den grad det er tillatt og nødvendig. Før møtene i NEFAB-rådet plikter Samferdselsdepartementet å avholde forberedende møter, der Forsvarsdepartementet og andre berørte parter han anledning til å være til stede og legge frem sitt syn på sakene. Luftfartstilsynet er kompetent til å representere Norge i komiteer som nevnt i NEFAB-avtalen artikkel 9.2 bokstav m) og artikkel 10. Ved utøvelsen av denne oppgaven kan Luftfartstilsynet binde Norge dersom det følger av den interne rollefordelingen at Luftfartstilsynet er kompetent til å gi regler på det aktuelle området, og det følger av NEFAB-avtalen at de nasjonale tilsynsmyndighetene er ment å fatte bindende beslutninger.

Bestemmelsen fastslår hvordan Norge er representert i NEFAB-rådet gjennom Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Den beskriver plikten til å dele dokumenter og avholde forberedende møter. Luftfartstilsynet kan i visse tilfeller representere Norge og fatte bindende beslutninger.AI

§ 9

Gjennomføring av ansvarsbestemmelsen i NEFAB-avtalen artikkel 27

Artikkel 27 i NEFAB-avtalen gjelder som norsk rett med den virkningen som fremgår av § 7-4b annet ledd i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart.

Reglene om ansvar i NEFAB-avtalens artikkel 27 gjelder som norsk lov.AI

Kapittel 3. – Ordning for ytelsesstyring

§ 10

Organ for ytelsesvurdering

Den uavhengige gruppen av eksperter opprettet ved kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/2296, er organ for ytelsesvurdering. De nærmere betingelsene og oppgavene fremgår av beslutning fra EFTA-statenes faste komité (nr. 1/2021/SC).

En uavhengig ekspertgruppe fungerer som organ for ytelsesvurdering. Detaljer om oppgavene og betingelsene for gruppen er fastsatt i en beslutning fra EFTA-statenes faste komité.AI

Endret 6. april 2021 · i kraft 29. mars 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 mars 2021 nr. 1057.
§ 11

Utarbeidelse og fastsettelse av ytelsesplan

Luftfartstilsynet er ansvarlig for å utarbeide utkast til ytelsesplan som nevnt i rammeforordningen artikkel 11 nr. 3 bokstav b. Samferdselsdepartementet fastsetter endelig ytelsesplan for Norge.

Luftfartstilsynet skal lage utkast til en ytelsesplan for luftrommet. Det er Samferdselsdepartementet som tar den endelige beslutningen om planen for Norge.AI

Endret 6. januar 2020 · i kraft 1. januar 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2019 nr. 2115 (i kraft 1 jan 2020).
§ 12

Virkeområdet for ytelsesstyrings- og avgiftsforordningen

Ytelsesstyrings- og avgiftsforordningen gjelder generelt også for ICAO NAT luftrom under norsk ansvarsområde med de reservasjoner som følger av ytelsesstyrings- og avgiftsforordningen artikkel 1 nr. 5 bokstav a. Ytelsesstyrings- og avgiftsforordningen gjelder bare for terminalflysikringstjenester som ytes til flyvninger til/fra Oslo lufthavn, Bergen lufthavn, Trondheim lufthavn og Stavanger lufthavn, jf. ytelsesstyrings- og avgiftsforordningen artikkel 1 nr. 4.

Reglene for ytelsesstyring og avgifter gjelder i ICAO NAT luftrom under norsk ansvar. For terminalflysikringstjenester gjelder reglene kun for flyvninger til og fra lufthavnene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.AI

Endret 6. januar 2020 · i kraft 1. januar 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2019 nr. 2115 (i kraft 1 jan 2020).
§ 13

Rettsvirkning av ytelsesplan

Vedtatt ytelsesplan binder foretak og myndigheter i den grad de etter sitt eget innhold pålegger slike forpliktelser. Dersom det er nødvendig for å sikre etterlevelse av forpliktelser som følger av plan som nevnt i første ledd, kan Luftfartstilsynet gi pålegg og ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr i medhold av luftfartsloven § 13a-3, § 13a-4 eller § 13a-5 første ledd nr. 6.

En vedtatt ytelsesplan er bindende for foretak og myndigheter når planen pålegger dem forpliktelser. Luftfartstilsynet kan bruke pålegg, tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr for å sikre at planen følges.AI

Kapittel 4. – Nettverksfunksjonene

§ 14

Nettverksforvalter

Eurocontrol er «nettverksforvalter» som nevnt i nettverksforordningen artikkel 4 nr. 1. De nærmere betingelsene og oppgavene fremgår av beslutning fra EFTA-statenes faste komité (nr. 1/2019/SC).

Eurocontrol er utnevnt til å være nettverksforvalter i tråd med nettverksforordningen. Oppgavene og betingelsene for denne rollen er fastsatt i en beslutning fra EFTA-statenes faste komité.AI

Endret 6. april 2021 · i kraft 29. mars 2021
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 aug 2016 nr. 967, endret ved forskrifter 24 feb 2017 nr. 220, 20 des 2019 nr. 2115 (i kraft 1 jan 2020), 8 jan 2020 nr. 10 (i kraft 2 jan 2020), 29 mars 2021 nr. 1057.
§ 15

Nasjonal frekvensforvalter

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er nasjonal frekvensforvalter som nevnt i nettverksforordningens vedlegg III, Del B, punkt 1. Dette er ikke til hinder for at Luftfartstilsynet utfører oppgaver knyttet til frekvensforvaltningen etter avtale med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Slik avtale skal godkjennes av Samferdselsdepartementet.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er ansvarlig for forvaltning av frekvenser i det europeiske luftrommet. Luftfartstilsynet kan utføre oppgaver på dette feltet hvis det foreligger en avtale godkjent av Samferdselsdepartementet.AI

Endret 6. januar 2020 · i kraft 1. januar 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2019 nr. 2115 (i kraft 1 jan 2020).

Kapittel 5. – Samvirke (interoperabilitet)

§ 16

«Meldt organ» etter samvirkingsforordningen

Luftfartstilsynet har myndighet til å vurdere, utpeke, trekke tilbake og notifisere et organ etter reglene i artikkel 8 i samvirkingsforordningen.

Luftfartstilsynet har ansvaret for å vurdere, utpeke og melde fra om et organ etter reglene i samvirkingsforordningen. De kan også trekke tilbake denne utnevnelsen.AI

Kapittel 6. – Avsluttende bestemmelser

§ 17

Endring, suspensjon eller tilbakekall

Luftfartstilsynet kan endre vilkårene knyttet til sertifikater som det har utstedt i medhold av artikkel 7 nr. 3 og 4 i tjenesteytingsforordningen dersom det foreligger tungtveiende grunner. Videre kan Luftfartstilsynet suspendere eller tilbakekalle et sertifikat dersom vilkårene for å ha sertifikatet ikke lenger er til stede. Samferdselsdepartementet kan endre rettigheter, plikter og pålegg knyttet til utpeking og godkjenning gitt i medhold av § 6 dersom det foreligger tungtveiende grunner. Videre kan departementet suspendere eller tilbakekalle slik utpeking dersom forutsetningene som lå til grunn for den opprinnelige beslutningen, ikke lenger er til stede.

Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet kan endre, suspendere eller tilbakekalle sertifikater, utpekinger og godkjenninger. Dette kan skje ved tungtveiende grunner eller dersom vilkårene og forutsetningene for vedtaket ikke lenger er oppfylt.AI

Se ogsåForskrift om Det felles europeiske luftrom § 6

§ 18

Beskyttelsestiltak

Reglene i denne forskriften er ikke til hinder for at Samferdselsdepartementet kan iverksette tiltak i den grad de er nødvendige for å beskytte grunnleggende sikkerhets- eller forsvarspolitiske interesser, jf. rammeforordningen artikkel 13.

Samferdselsdepartementet kan iverksette tiltak for å beskytte viktige sikkerhets- eller forsvarspolitiske interesser. Dette kan gjøres selv om det strider mot andre regler i forskriften.AI

§ 19

Dispensasjon

Samferdselsdepartementet kan dispensere fra bestemmelsene i forskriften dersom det foreligger særlige grunner og dispensasjon er mulig i henhold til rettsaktene som er nevnt i § 1.

Samferdselsdepartementet kan gi unntak fra reglene i denne forskriften. Dette krever at det finnes særlige grunner og at det er tillatt etter gjeldende rettsakter.AI

Se ogsåForskrift om Det felles europeiske luftrom § 1 første ledd

§ 20

Overgangsregler

Utpekingsvedtak fattet i medhold av forskrift 26. januar 2007 nr. 99 om etablering av et felles europeisk luftrom § 6 og § 6a, skal fra ikrafttredelsen av denne forskrift fortsette å være gyldige og hjemlet i § 6.

Tidligere vedtak om utpeking er fortsatt gyldige. Disse vedtakene får nå sin juridiske hjemmel i den nye forskriftens § 6.AI

Endret 6. januar 2020 · i kraft 1. januar 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2019 nr. 2115 (i kraft 1 jan 2020).
§ 21

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2015. Forskrift 26. januar 2007 nr. 99 om etablering av et felles europeisk luftrom oppheves. Forskrift 22. juli 2008 nr. 829 om gjennomføring av kommisjonsforordning (EF) nr. 1315/2007 om krav til nasjonale tilsynsorganers utøvelse av sikkerhetstilsyn innenfor feltet lufttrafikkstyring og om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2096/2005 oppheves.

Denne forskriften trådte i kraft 1. januar 2015. Samtidig ble to tidligere forskrifter om et felles europeisk luftrom og sikkerhetstilsyn innen lufttrafikkstyring opphevet.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Gjelder disse reglene på Svalbard?

Denne forskriften gjelder i Norge og på Svalbard. Den gjelder også i andre områder hvor Norge er forpliktet til å styre luftrommet og yte flysikringstjenester etter internasjonale avtaler.

Åpne § 2
Hvem er nasjonal tilsynsmyndighet for det felles europeiske luftrom?

Luftfartstilsynet er den nasjonale myndigheten som fører tilsyn med det felles europeiske luftrom, med mindre andre regler bestemmer noe annet.

Åpne § 3
Hvem kan gi forskrifter for å gjennomføre nye rettsakter fra EU-kommisjonen?

Luftfartstilsynet har lov til å lage egne forskrifter for å innføre nye regler som er bestemt av EU-kommisjonen.

Åpne § 4
Skal de som jobber med luftfart bli spurt når nye regler kommer?

Aktører innen luftfart skal bli hørt og involvert når EU-regler om luftrom skal innføres i Norge eller når det lages nye regler basert på disse.

Åpne § 5
Hvem bestemmer hvem som skal levere flysikringstjenester i Norge?

Samferdselsdepartementet bestemmer hvem som skal levere flysikringstjenester i norsk luftrom, og kan gi noen selskaper enerett på dette. De som driver landingsplasser kan søke om å bruke andre tjenesteytere eller levere tjenestene selv om dette må godkjennes.

Åpne § 6
Hvem kontrollerer regnskapene til de som gir flysikringstjenester?

Luftfartstilsynet er den myndigheten som har ansvaret for å kontrollere regnskapene til de som leverer flysikringstjenester.

Åpne § 7
Hvilke departementer representerer Norge i NEFAB-rådet?

Bestemmelsen fastslår hvordan Norge er representert i NEFAB-rådet gjennom Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Den beskriver plikten til å dele dokumenter og avholde forberedende møter. Luftfartstilsynet kan i visse tilfeller representere Norge og fatte bindende beslutninger.

Åpne § 8
Hvilken artikkel i NEFAB-avtalen gjelder som norsk rett?

Reglene om ansvar i NEFAB-avtalens artikkel 27 gjelder som norsk lov.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2021

  2. 2020

  3. 2017

  4. 2016

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.