Refselse etter dette reglementet nyttes som et middel til å holde nødvendig disiplin og orden under avviklingen av den sivile tjenesteplikt. Refselse er ikke straff og skal ikke anmerkes i bøte- eller strafferegister.

Refselse brukes for å opprettholde orden og disiplin under siviltjenesten. Dette regnes ikke som straff og skal ikke stå i strafferegisteret.AI

§ 2

De tjenestepliktige skal etterkomme pålegg om tjenestlige forhold fra tjenestemenn ved sivil arbeidsleir eller administrasjonssentrum for sivil tjeneste samt pålegg om tjenestens utførelse fra oppdragsgivere til hvem de tjenestepliktige er blitt avgitt til tjeneste.

Personer i siviltjeneste plikter å følge instrukser om tjenestlige forhold fra ansatte ved arbeidsleir eller administrasjonssentrum. De skal også følge instrukser om hvordan tjenesten skal utføres fra oppdragsgiveren de jobber for.AI

§ 3

Med tjenesteplikter forstås i dette reglement plikter som følger av lov, forskrifter, reglementer og instrukser, skriftlige eller muntlige pålegg, ordrer og direktiver som gjelder tjenesten samt plikter som følger av den pålagte tjeneste.

Denne bestemmelsen forklarer hva som regnes som tjenesteplikter i siviltjenesten. Det inkluderer alt fra lover og forskrifter til muntlige og skriftlige ordrer og instrukser knyttet til tjenesten.AI

Kapittel II. Hvem som kan refses.

§ 4

Refselse etter dette reglement kan nyttes overfor vanlige tjenestepliktige og overfor tjenestepliktige som er besluttet satt i særskilt leir for tvangsmessig avtjening av tjenesteplikten.

Reglene for refselse gjelder for vanlige tjenestepliktige. De gjelder også for personer som er satt i særskilt leir for tvangsmessig avtjening av tjenesteplikten.AI

§ 5

Dette reglement gjelder ikke for tjenestepliktige som er innsatt i anstalt under Fengselsstyrets administrasjon for tvangsmessig avtjening av tjenesteplikten.

Reglene for disiplin i siviltjenesten gjelder ikke for personer som soner tjenesteplikten i en anstalt under Fengselsstyrets administrasjon.AI

Kapittel III. Hvem som kan ilegge refselse.

§ 6

Bestyreren for Administrasjonen for sivile tjenestepliktige med tilhørende leir og hans stedfortreder har refselsesmyndighet overfor vanlige tjenestepliktige under hans administrasjon og dessuten overfor tjenestepliktige som er besluttet satt i særskilt leir for tvangsmessig avtjening av tjenesteplikten. Bestyreren for annen leir for sivile tjenestepliktige og hans stedfortreder har refselsesmyndighet overfor vanlige tjenestepliktige under hans administrasjon.

Bestemmelser om hvem som har myndighet til å gi refselse til siviltjenestepliktige. Dette gjelder både for bestyrere ved Administrasjonen for sivile tjenestepliktige og ved andre leirer, inkludert deres stedfortredere.AI

Kapittel IV. Når refselse kan nyttes.

§ 7

Refselse kan nyttes overfor tjenestepliktige som: 1) Unnlater å møte etter innkalling til tjeneste eller uten tillatelse forlater etter uteblir fra sitt tjenestested, eller medvirker hertil, 2) ikke etterkommer pålegg som er gitt ham i tjenesten, eller på annen måte forsømmer eller forsettlig krenker sine tjenesteplikter eller medvirker hertil, 3) opptrer respektstridig eller fornærmelig overfor tjenestemann ved administrasjonsleirene eller oppdragsgiver eller 4) setter seg utover god skikk og orden i tjenesten. Til tjenesten regnes også den tid som går med til reise til og fra tjenestestedet. Som tjenestested regnes i denne forbindelse såvel administrasjonsleirene som de enkelte arbeidsplasser der de tjenestepliktige er plassert.

Bestemmelsen beskriver når personer i siviltjeneste kan få refselse. Dette gjelder ved fravær uten tillatelse, brudd på ordrer, respektløs oppførsel eller brudd på god skikk og orden.AI

§ 8

Grovere overtredelser av bestemmelsene i § 19 punktene 1 og 2 i lov av 19. mars 1965 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner bør anmeldes til påtalemyndigheten. Alle straffbare overtredelser av andre lover eller forskrifter som er undergitt offentlig påtale bør normalt anmeldes til påtalemyndigeten.

Alvorlige brudd på reglene for siviltjeneste bør anmeldes til påtalemyndigheten. Det samme gjelder normalt for alle andre straffbare lovbrudd.AI

Se ogsåForskrift om disiplin i siviltjeneste § 19

§ 9

Er forholdet anmeldt til påtalemyndigheten, bør refselse foreløpig ikke nyttes med mindre særlige omstendigheter tilsier at den disiplinære side av forholdet straks refses.

Hvis en hendelse er anmeldt til politiet, skal man normalt vente med å gi refselse. Det er likevel et unntak dersom det er helt nødvendig å reagere disiplinært med en gang.AI

referert av 3 →

§ 10

Blir forholdet endelig avgjort ved forelegg eller fellende dom, kommer refselse ikke til anvendelse og en ilagt refselse faller bort. Får straffeforfølgingen et annet utfall, blir spørsmålet om forholdet skal være gjenstand for refselse, å avgjøre av departementet.

Hvis en sak avgjøres med forelegg eller dom, kan man ikke få refselse. Allerede gitt refselse bortfaller i slike tilfeller. Dersom straffesaken får et annet utfall, avgjør departementet om refselse skal brukes.AI

referert av 3 →

§ 11

Adgangen til å ilegge refselse bortfaller ved foreldelse 1 år etter at overtredelsen eller forsømmelsen av tjenesteplikten fant sted og adgangen til å fullbyrde refselse 1 år etter at den er endelig ilagt.

Muligheten til å gi refselse forsvinner ett år etter at feilen skjedde. Muligheten til å gjennomføre refselsen forsvinner ett år etter at den ble endelig bestemt.AI

§ 12

At refselse er ilagt eller foreldelse er inntrådt, er ikke til hinder for strafforfølgning på vanlig måte.

Selv om man har fått en refselse, eller hvis tiden for å gi refselse er ute, kan man likevel bli straffeforfølgt på vanlig måte.AI

Kapittel V. Refselsesmidlene.

§ 13

Som refselse kan nyttes: 1) Vanlig irettesettelse i enerom eller i tjenestlig skriv. 2) Streng irettesettelse i nærvær av andre tjenestemenn eller ved opplesing under samlet oppstilling. 3) Ekstraarbeid i fritiden i inntil 14 dager. Ekstraarbeid kan ikke pålegges på søn- eller helligdager, og det kan ikke pålegges arbeid utover i alt 10 timer daglig. 4) Nektelse av permisjon i et tidsrom av inntil 1 måned. 5) Bot på inntil 20 ganger det tjenestetillegg som gjelder for de tjenestepliktige. 6) Frihetsinnskrenkning som består i forbud mot til visse tider om dagen eller hele døgnet i et tidsrom av inntil 20 dager å forlate kvarteret, leiren eller et annet nærmere betegnet område. Denne art refselse må ikke brukes på ny før det er gått dobbelt så lang tid som den tid frihetsinnskrenkingen har vart. 7) Arrest inntil 20 dager. En alminnelig tilrettevisning er ikke refselse. Det samme gjelder pålegg om å utføre tjeneste som er forsømt.

Bestemmelsen lister opp hvilke straffereaksjoner som kan brukes som refselse i siviltjenesten. Dette inkluderer alt fra irettesettelser og ekstraarbeid til bot, frihetsinnskrenkning og arrest. En vanlig tilrettevisning eller pålegg om å gjøre forsømt arbeid regnes ikke som refselse.AI

§ 14

Refselsen utmåles i passende forhold til forseelsens størrelse under hensyn til formildende og skjerpende omstendigheter og til den tjenestepliktiges tidligere oppførsel. Ved utmåling av bøter tas hensyn til betalingsevnen. Arrest kommer bare til anvendelse i særlig alvorlige tilfelle.

Straffen for brudd på reglene skal passe til hvor alvorlig hendelsen er. Det tas hensyn til tidligere oppførsel og omstendigheter som gjør saken mildere eller strengere. Bøter tilpasses økonomien, og arrest brukes kun i særlig alvorlige tilfeller.AI

§ 15

For samme forhold kan bare nyttes et enkelt av refselsesmidlene. Blir refselse ilagt for flere forhold, skal refselsen fastsettes samlet ved bruk av et enkelt av refselsesmidlene.

Man kan ikke få mer enn én type sanksjon for samme hendelse. Dersom man får sanksjoner for flere ulike hendelser, skal disse slås sammen til én felles sanksjon.AI

Kapittel VI. Avhør av den som forfølgningen er rettet mot og av vitner m.v.

§ 16

Før refselsesspørsmålet avgjøres, skal den som forfølgningen er rettet mot gis adgang til å forklare seg, og de opplysninger som er nødvendig for å bedømme forholdet skaffes til veie.

Personen som er anklaget for et disiplinærbrudd skal få mulighet til å forklare seg før saken avgjøres. Det skal i tillegg hentes inn nødvendig informasjon for å kunne vurdere saken.AI

§ 17

Alle forklaringer skal skrives ned og forelegges avhørte til vedtakelse. Rettelser og tilføyelser som avhørte ønsker foretatt blir å føye til rapporten. Foruten attestasjon om at forklaringer er opplest og vedtatt, skal tid og sted for avhøret anføres i rapporten. Rapporten underskrives av avhørte og av den som har tatt opp forklaringen.

Alle forklaringer i et avhør skal skrives ned og godkjennes av den som uttaler seg. Eventuelle endringer eller tillegg skal føyes til rapporten. Rapporten skal inneholde tid og sted, og undertegnes av begge parter.AI

§ 18

Forklaringene skal som regel avgis muntlig for den som skal avgjøre saken i første instans. Vil dette medføre særlig ulempe, tidsspille eller utgift, kan forklaring opptas av annen tjenestemann ved sivil arbeidsleir eller administrasjonssentrum for sivil tjeneste eller av politiet. Unntaksvis kan skriftlig forklaring innhentes.

Forklaringer i disiplinssaker skal som hovedregel gis muntlig til den som avgjør saken. I visse tilfeller kan andre tjenestepersoner eller politiet ta imot forklaringen. Skriftlige forklaringer kan brukes i unntakstilfeller.AI

§ 19

Når flere skal forklare seg, avhøres de enkeltvis og så vidt mulig slik at de ikke hører hverandres forklaring.

Personer som skal forklare seg, blir avhørt hver for seg. Dette gjøres for at de ikke skal høre hva de andre sier.AI

referert av 1 →

§ 20

Den som blir avhørt, skal gjøres kjent med hva saken gjelder og oppfordres til i sammenheng å gjøre rede for hva han vet om den. Det må ikke stilles spørsmål slik at noe som ikke er vedgått av den som forfølgningen er rettet mot, forutsettes erkjent. Den som avhøres, skal oppfordres til å oppgi kilden til sin kunnskap.

Personer som blir avhørt i en disiplinærsak skal få vite hva saken gjelder og oppfordres til å fortelle hva de vet. Det er ikke lov å stille spørsmål som forutsetter at man har innrømmet noe man ikke har vedgått. Avhørte skal også oppfordres til å si hvor de har kunnskapen sin fra.AI

§ 21

Den som foretar avhør, skal opptre rolig og verdig, og ikke ved løfter, uriktige opplysninger, trusler eller tvangsmidler søke å oppnå forklaring i en bestemt retning. Spørsmålene må ikke stilles slik at den som avhøres legges svarene i munnen.

Personer som gjennomfører avhør skal opptre rolig og verdig. Det er forbudt å bruke trusler, tvang, løfter eller feil informasjon for å styre forklaringen. Spørsmålene kan ikke stilles slik at svarene legges i munnen på den som avhøres.AI

§ 22

Ved avhør av den som forfølgningen er rettet mot, skal opplysning innhentes om hans fulle navn, stilling, fødselsår og dato, fødested, bopel, inntekt og formue, ekteskapelige stilling og forsørgelsesbyrde, samt om han noen gang har vært refset eller straffet, og i tilfelle når og hvorledes.

Når en person som er under etterforskning i siviltjenesten blir avhørt, skal det samles inn personopplysninger. Dette inkluderer informasjon om identitet, økonomi, familie og tidligere straffbare forhold.AI

§ 23

Den som forfølgningen er rettet mot, skal straks gjøres kjent med at han ikke plikter å avgi forklaring. Etter at han er blitt gjort kjent med hva forfølgningen gjelder, skal han oppfordres til å avgi en sannferdig forklaring.

Personen som er under etterforskning skal få vite at det er frivillig å forklare seg. Etter at vedkommende har fått vite hva saken gjelder, skal personen bli oppfordret til å snakke sant.AI

§ 24

Den som forfølgningen er rettet mot, har krav på å bli gjort kjent med alle opplysninger som er fremkommet i saken.

Personen som er under disiplinærforfølgning har rett til å få vite om alle opplysninger som har kommet frem i saken.AI

§ 25

Hvis den som forfølgningen er rettet mot, vedgår det forhold saken gjelder, spørres han om han erkjenner seg skyldig til refselse. Nekter han seg skyldig, skal han spørres om han kan gi ytterligere opplysninger som kan tjene til å avkrefte mistanken, og om han kan peke på undersøkelser eller andre tiltak som bør foretas.

Hvis en person i siviltjeneste innrømmer det saken gjelder, skal vedkommende bli spurt om han erkjenner seg skyldig til refselse. Hvis personen nekter, skal han få mulighet til å gi opplysninger eller foreslå tiltak som kan fjerne mistanken.AI

§ 26

Ved vitneavhør skal opplysning innhentes om vitnets fulle navn, alder, stilling, bopel, om det er beslektet eller besvogret med den som forfølgningen er rettet mot, eller med fornærmede, eller om det står i avhengighetsforhold til noen av disse. Vitnet skal gjøres kjent ved at det kan nekte å forklare seg.

Når vitner avhøres, skal det innhentes personopplysninger og informasjon om eventuelle familiære eller avhengige forhold til den anklagede eller fornærmede. Vitnet skal få vite at det er mulig å nekte å forklare seg.AI

§ 27

Hvis vitnet er villig til å forklare seg, skal det gjøres kjent med at det likevel kan nekte å svare på spørsmål hvis besvarelse kan forutsettes å ville utsette vitnet selv eller dets ektefelle, forlovede, adoptivbarn eller slektninger i opp- eller nedstigende linje, søsken, eller like nær besvogret, for straff, refselse eller tap av borgerlig aktelse.

Et vitne som vil forklare seg, skal få vite at det kan nekte å svare på spørsmål. Dette gjelder hvis svaret kan føre til straff, refselse eller tap av borgerlig aktelse for vitnet selv eller nære familiemedlemmer.AI

§ 28

Vitnet skal gjøres kjent med at når forklaring avgis er det under straffeansvar pliktig til å si sannheten og ikke legge skjul på noe som angår saken.

Et vitne skal få vite at det er straffbart å lyve eller skjule opplysninger når man avgir forklaring i en sak.AI

§ 29

Fornærmede skal spørres om han begjærer forholdet anmeldt til påtalemyndigheten.

Den som er utsatt for en handling skal bli spurt om forholdet skal anmeldes til påtalemyndigheten.AI

Kapittel VII. Refselsesvedtaket.

§ 30

Refselse ilegges ved skriftlig vedtak, som skal inneholde: 1) Refsedes fulle navn og bopel. 2) Refselsens art og størrelse. 3) En beskrivelse av det forhold som har ført til refselsen, med angivelse av tid og sted. 4) Momenter som har vært avgjørende for utmålingen av refselsen, herunder opplysninger om hvorvidt refsede har vært refset tidligere.

En refselse i siviltjenesten skal gis som et skriftlig vedtak. Vedtaket skal inneholde informasjon om hvem som refses, hva slags refselse det er, hva som har skjedd og hvorfor straffen ble utmålt slik den ble.AI

referert av 1 →

Kapittel VIII. Meddelelse om refselsesvedtaket.

§ 31

Refselsesvedtaket skal uten opphold meddeles den refsede. Hvis meddelelsen ikke skjer ved opplesning under samlet oppstilling, besørges den regelmessig av vedkommende bestyrer eller av en av de øvrige faste tjenestemenn. Avskrift av vedtaket skal så snart som mulig overleveres den refsede. Kan refsede ikke påtreffes personlig uten at reise må foretas, kan meddelelsen sendes i rekommandert brev. Den som meddeler vedtaket personlig til den refsede, skal påtegne det bevitnelse om meddelelsen med tilføyelse av dag, klokkeslett og sted.

Et vedtak om refsel skal gis til personen det gjelder uten opphold. Dette kan skje gjennom opplesning, personlig overlevering av en leder eller per rekommandert brev. Det skal foreligge en bekreftelse på når og hvor meldingen ble gitt.AI

§ 32

Samtidig med refselsesvedtaket skal refsede om mulig bli meddelt særskilt om og på hvilken måte han kan begjære saken innbragt for Justisdepartementet (jfr. kap. IX) eller begjære strafforfølgning åpnet, og hvilken virkning en slik begjæring vil kunne få for refselsen. Sammen med vedtaket skal refsede bli overlevert et eksemplar av trykt «Meddelelse til refsede».

Når noen får en refselse i siviltjenesten, skal de få beskjed om hvordan de kan klage saken inn for Justisdepartementet eller be om straffeforfølgning. De skal også få vite hva dette får å si for refselsen og få utlevert et fast skjema med informasjon.AI

Kapittel IX. Klage over refselsesvedtaket.

§ 33

Den som er ilagt refselse, kan klage til Justisdepartementet.

Personer som har fått en refselse, har rett til å klage på dette vedtaket. Klagen skal sendes til Justisdepartementet.AI

§ 34

Klagen må framsettes innen 2 dager etter at refselsesvedtaket ble meddelt refsede. Ved beregningen av fristen medregnes ikke den dag da meddelelsen fant sted. Er klagen ikke satt frem i rett tid, skal saken likevel tas under behandling dersom oversittelsen av fristen ikke kan legges den refsede til last, eller dersom særlige forhold ellers taler for det og oversittelsen ikke er forsettlig. Klagen må i hvert fall være satt frem innen 2 dager etter at det ble anledning til det.

En person som har fått et refselsesvedtak, kan klage på dette. Klagen må sendes innen en bestemt frist, men det finnes unntak dersom fristen ikke ble overholdt på grunn av forhold personen ikke kan lastes for.AI

§ 35

Klagen kan være skriftlig eller muntlig og fremsettes for den myndigheten som har ilagt refselsen. Klagen skal kort begrunnes.

Hvis man har fått en refselse, kan man klage på vedtaket. Klagen kan leveres både skriftlig og muntlig til myndigheten som ga refselsen, og den må inneholde en kort begrunnelse.AI

§ 36

Skriftlig klage skal være underskrevet av den refsede. Den som mottar klagen skal gi den påtegning om når han mottok den. Skriftlig klage som sendes må være postlagt som rekommandert brev før utløpet av fristen.

En klage på et refselsesvedtak må være skriftlig og signert av personen det gjelder. Klagen skal sendes som rekommandert brev innen fristen, og mottakeren skal bekrefte når klagen kom frem.AI

§ 37

Den som mottar en muntlig klage, skal skrive den ned, føye til tid og sted, lese det hele opp for refsede og skrive under sammen med denne.

Hvis en klage er muntlig, skal den skrives ned med tid og sted. Teksten skal leses opp for den som er refset, og begge parter skal signere dokumentet.AI

§ 38

Klagen har alltid oppsettende virkning når refselsen er arrest eller bøter, men ellers bare når det bestemmes av den som har ilagt refselsen eller av departementet.

En klage på refselse i form av arrest eller bøter utsetter alltid gjennomføringen av straffen. For andre typer refselser skjer dette bare dersom den som ga straffen eller departementet bestemmer det.AI

§ 39

Hvis refselsesvedtaket ikke oppheves eller endres av den som har ilagt refselsen (jfr. § 59), skal klagen uten opphold sendes til departementet sammen med vedtaket, de innhentede forklaringer og andre nødvendige opplysninger.

Hvis en klage på en refselse ikke fører til at vedtaket endres eller oppheves av den som ga refselsen, skal klagen sendes videre til departementet. Klagen sendes sammen med vedtaket, forklaringer og andre nødvendige opplysninger.AI

Se ogsåForskrift om disiplin i siviltjeneste § 59

§ 40

Departementet kan innhente ytterligere opplysninger.

Departementet har mulighet til å hente inn mer informasjon i forbindelse med en klage på et refselsesvedtak.AI

§ 41

Departementets avgjørelse treffes etter følgende regler: 1) Anses den ilagte refselse passende, stadfestes refselsesvedtaket. 2) Antas refsede ikke å være skyldig, eller antas refselse etter dette reglement ikke å kunne anvendes på forholdet, oppheves refselsesvedtaket. 3) Antas refselsen å være for mild eller for streng, skal en passende refselse utmåles. 4) Antas forholdet å burde undergis offentlig påtale, bør anmeldelse til påtalemyndigheten foretas. Foretas anmeldelse, iakttas reglene i §§ 9 og 10.

Departementet avgjør klager på refselse i siviltjenesten. De kan velge å beholde, fjerne eller endre straffen, avhengig av om den er passende eller om personen er skyldig. Ved grove forhold kan saken anmeldes til påtalemyndigheten.AI

Se ogsåForskrift om disiplin i siviltjeneste § 9 Forskrift om disiplin i siviltjeneste § 10

Kapittel X. Refsedes begjæring om anmeldelse til påtalemyndigheten.

§ 42

Den som er refset med arrest eller bot kan kreve seg anmeldt til påtalemyndigheten dersom han mener at det forhold som er beskrevet i refselsesvedtaket er straffbart. Slikt krav kan først fremsettes etter at refsede har gjort bruk av adgangen til klage til departementet og saken der blitt avgjort med refselse som nevnt i første ledd.

Personer som er straffet med arrest eller bot i siviltjenesten, kan be om at saken blir anmeldt til påtalemyndigheten. Dette gjelder hvis man mener forholdet er straffbart, og det må skje etter at klage til departementet er avgjort.AI

§ 43

Reglene i §§ 34-38 får tilsvarende anvendelse på refsedes begjæring om anmeldelse til påtalemyndigheten.

Reglene for hvordan man ber om anmeldelse til påtalemyndigheten følger de samme prosedyrene som gjelder for andre typer begjæringer i forskriften.AI

§ 44

Begjæringen sendes uten opphold til påtalemyndigheten sammen med sakens dokumenter og alle opplysninger som foreligger. Reglene i §§ 9 og 10 får tilsvarende anvendelse.

En begjæring om anmeldelse til påtalemyndigheten skal sendes videre uten opphold. Alle dokumenter og tilgjengelige opplysninger i saken skal følge med sendingen.AI

Se ogsåForskrift om disiplin i siviltjeneste § 9 Forskrift om disiplin i siviltjeneste § 10

Kapittel XI. Fullbyrdelse av refselse.

§ 45

En ilagt refselse skal i regelen straks fullbyrdes.

En refselse som er gitt i siviltjenesten skal som hovedregel gjennomføres med en gang.AI

§ 46

Fullbyrdelsen kan utsettes hvis den vil medføre ulempe for tjenesten eller virke åpenbart urimelig av hensyn til refsede eller noen av hans pårørende.

Gjennomføringen av en straffereaksjon kan utsettes. Dette kan skje dersom det vil være til ulempe for tjenesten, eller hvis det er åpenbart urimelig for den som er straffet eller vedkommendes pårørende.AI

§ 47

Utsettelse besluttes av den som har ilagt refselsen eller av departementet, og må ikke gis lenger tid enn grunnen tilsier og ikke for så lang tid at foreldelse inntrer.

Beslutning om utsettelse av refselse tas av den som ga refselsen eller av departementet. Utsettelsen kan ikke vare lenger enn nødvendig, og må skje før saken foreldes.AI

Kapittel XII. Fullbyrdelse av bøter.

§ 48

Bot innbetales til den som har ilagt refselsen. Til dekning av bot kan vedkommende siviltjenesteadministrasjon ved hver utbetaling trekke inntil halvparten av de løpende tjenestetillegg.

Bøter skal betales til den som har gitt straffen. Siviltjenesteadministrasjonen kan trekke inntil halvparten av tjenestetilleggene for å dekke boten.AI

§ 49

Skal boten inndrives etter tjenestetidens slutt kan den inndrives av den sivile påtalemyndighet etter reglene i den borgerlige straffeprosesslov etter begjæring av vedkommende siviltjenesteadministrasjon.

Hvis en bot skal kreves inn etter at siviltjenesten er avsluttet, kan den sivile påtalemyndigheten gjøre dette. Dette skjer etter regler i den borgerlige straffeprosesslov og etter forespørsel fra siviltjenesteadministrasjonen.AI

Kapittel XIII. Fullbyrdelse av arrest.

§ 50

Arrest fullbyrdes i særskilte lokaler i sivil arbeidsleir eller administrasjonssentrum for sivil tjeneste.

Arrest i siviltjenesten skal gjennomføres i egne lokaler. Dette kan være i en sivil arbeidsleir eller ved et administrasjonssentrum for sivil tjeneste.AI

§ 51

Refsede beordres til å møte til bestemt tid på det sted hvor arresten skal fullbyrdes. Hvis han ikke møter kan politiets bistand søkes.

Personer som er straffet med arrest, må møte opp til fastsatt tid og sted for å gjennomføre straffen. Dersom personen ikke møter opp, kan politiet bli bedt om å hjelpe.AI

§ 52

Under reise til og fra arrestlokalet tilkommer refsede skyss- og kostgodtgjøring etter de regler som gjelder for tjenestepliktige.

Personer som blir sendt til arrest i siviltjeneste, får dekket utgifter til transport og mat på reisen til og fra arrestlokalet. Dette skjer etter de samme reglene som gjelder for andre tjenestepliktige.AI

§ 53

Arrestanten kan pålegges å utføre tjenesteplikter, men kan ikke pålegges annet arbeid. Tjenesten skal ikke være hardere enn den han ellers ville hatt å utføre. Avbrytes arresten på grunn av pålagt tjeneste, blir dette uten innflytelse på beregningen av arresttiden, hvis avbrytelsen ikke i sammenheng varer lenger enn 12 timer.

En person i arrest kan måtte utføre tjenesteplikter, men ikke annet arbeid. Tjenesten skal ikke være tyngre enn vanlig arbeid. Korte avbrudd i arresten på grunn av tjeneste påvirker ikke beregningen av arresttiden.AI

§ 54

Blir en arrestant innlagt på sykehus skal den tid han oppholder seg der medregnes i arresttiden, så fremt han ikke selv har forvoldt eller foregitt sykdom eller skade for å unndra seg arresten.

Tid tilbrakt på sykehus teller som del av arresttiden. Dette gjelder ikke hvis personen selv har forårsaket eller lygd om sykdom eller skade for å slippe unna arresten.AI

§ 55

Under fullbyrdelsen iakttas følgende regler: 1) Arresten skal så vidt mulig utholdes i enerom. 2) Sengen må ikke brukes om dagen uten særskilt tillatelse. 3) Arresten skal så vidt mulig hver dag ha adgang til en times opphold i friluft. 4) Røking er forbudt i arrestlokalet, men tillatt under opphold i friluft. 5) Arrestanten har adgang til å lese og skrive og han kan selv skaffe seg lesestoff. 6) Arrestanten kan motta korte besøk til bestemte tider når tjenestlige hensyn ikke er til hinder for det. Andre tjenestepliktige kan bare besøke arrestanten etter særskilt tillatelse fra bestyreren for leiren eller hans stedfortreder. Finner man særlig grunn til det, skal det være vakt til stede under besøk. 7) Arrestanten gis vanlig forpleining.

Denne bestemmelsen fastsetter reglene for hvordan en arrest i siviltjenesten skal gjennomføres. Den beskriver forholdene i arrestlokalet, rett til friluft, besøk og mat.AI

Kapittel XIV. Kontroll med utøvelsen av refselsesmyndighet.

§ 56

Det skal føres refselsesprotokoll etter regler som gis av Justisdepartementet.

Det skal føres en protokoll over refselsesmyndigheten som utøves i siviltjenesten. Reglene for hvordan dette skal gjøres bestemmes av Justisdepartementet.AI

§ 57

I refselsesprotokollen innføres: 1) Alle refselsesvedtak (jfr. § 30). 2) Anmerkning om hvorvidt refselsen er begjært overprøvet. 3) Avgjørelser truffet av departementet. 4) Opplysning om når refselsen er fullbyrdet. Er den ikke fullbyrdet, angis grunnen. 5) Anmerkning om forhold som er anmeldt til påtalemyndigheten. 6) Utfallet av eventuell straffeforfølgning.

Det skal føres en protokoll over alle disiplinære reaksjoner i siviltjenesten. Protokollen skal inneholde informasjon om vedtak, klager, utførelse og eventuelle politianmeldelser.AI

Se ogsåForskrift om disiplin i siviltjeneste § 30

§ 58

Utskrift av refselsesprotokollen sendes departementet hvert kvartal innen en måned etter dettes utløp. Finner departementet at en refselse er ulovlig eller urimelig, kan det oppheve eller nedsette den. Finner departementet at et forhold burde ha vært anmeldt til påtalemyndigheten kan det sørge for slik anmeldelse. I så fall blir reglene i §§ 9 og 10 å iaktta.

Departementet får regelmessige utskrifter av refselsesprotokollen. De kan oppheve eller endre refselser som er ulovlige eller urimelige, og kan sørge for at forhold anmeldes til påtalemyndigheten.AI

Se ogsåForskrift om disiplin i siviltjeneste § 9 Forskrift om disiplin i siviltjeneste § 10

Kapittel XV. Forskjellige bestemmelser.

§ 59

Så lenge en refselse ikke er fullbyrdet kan såvel den som har ilagt refselsen, som departementet oppheve eller endre den dersom nye opplysninger eller andre særskilte omstendigheter gir grunn til det. Reglene foran får tilsvarede anvendelse på det nye vedtaket.

En refselse kan endres eller slettes før den er gjennomført. Dette kan skje dersom det kommer frem nye opplysninger eller andre spesielle omstendigheter.AI

referert av 1 →

§ 60

Departementet kan gi veiledende retningslinjer for utøvelsen av refselsesmyndigheten.

Departementet har anledning til å lage veiledende retningslinjer for hvordan refselsesmyndigheten skal brukes.AI

§ 61

Dette reglement trer i kraft 1. mars 1968.

Denne regelen bestemmer når reglementet om disiplin i siviltjeneste begynner å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva brukes refselse til i siviltjenesten?

Refselse brukes for å opprettholde orden og disiplin under siviltjenesten. Dette regnes ikke som straff og skal ikke stå i strafferegisteret.

Åpne § 1

Må jeg følge ordrer fra de ansatte ved sivil arbeidsleir?

Åpne § 2

Hva regnes som tjenesteplikter i siviltjenesten?

Denne bestemmelsen forklarer hva som regnes som tjenesteplikter i siviltjenesten. Det inkluderer alt fra lover og forskrifter til muntlige og skriftlige ordrer og instrukser knyttet til tjenesten.

Åpne § 3

Hvem kan bli refset i siviltjenesten?

Reglene for refselse gjelder for vanlige tjenestepliktige. De gjelder også for personer som er satt i særskilt leir for tvangsmessig avtjening av tjenesteplikten.

Åpne § 4

Gjelder disiplinreglene for alle i siviltjeneste?

Reglene for disiplin i siviltjenesten gjelder ikke for personer som soner tjenesteplikten i en anstalt under Fengselsstyrets administrasjon.

Åpne § 5

Hvem kan gi refselse til vanlige tjenestepliktige?

Åpne § 6

Hva skjer hvis jeg ikke møter opp til tjenesten?

Bestemmelsen beskriver når personer i siviltjeneste kan få refselse. Dette gjelder ved fravær uten tillatelse, brudd på ordrer, respektløs oppførsel eller brudd på god skikk og orden.

Åpne § 7

Hva skjer ved grovere overtredelser av reglene for siviltjeneste?

Alvorlige brudd på reglene for siviltjeneste bør anmeldes til påtalemyndigheten. Det samme gjelder normalt for alle andre straffbare lovbrudd.

Åpne § 8