Hopp til innhold
Forskrift
Nærings- og fiskeridepartementet

Forskrift om driftsordninger på norske skip.

Forskrift om driftsordninger på norske skip

forskrift/1992-09-15-704·13 paragrafer·Sist endret 26. juni 2025·Utforsk grafen
I kraft 1992-11-01Sist endret ved forskrift/2025-06-26-1372
Innhold13 paragrafer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

Virkeområde

(1) Denne forskriften gjelder for norske passasjerskip uansett størrelse og andre norske skip med en bruttotonnasje på 50 og derover som skal praktisere: a) drift med periodevis ubemannet maskinrom. b) vakthold/tjeneste med en person alene i maskinrommet. c) brovaktrutiner som krever bruk av selvstyring og internt kommunikasjonsanlegg. (2) Forskriften gjelder både nye og eksisterende skip. (3) Forskriftens § 10 gjelder et hvert skip med en bruttotonnasje på 500 og derover, uansett om skipet er godkjent for drift med periodevis ubemannet maskinrom eller ikke. (4) Forskriften gjelder fiske- og fangstfartøyer. (5) Forskriften gjelder ikke for fritidsbåter som brukes utenfor næringsvirksomhet.

Denne forskriften gjelder for norske passasjerskip og andre norske skip fra 50 bruttotonnasje som bruker spesifikke rutiner for maskinrom og brovakt. Den omfatter også fiske- og fangstfartøyer, men gjelder ikke for fritidsbåter utenfor næringsvirksomhet.AI

Noter (2)
  • EndringEndret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).
  • Note 1Jf. forskrift 27. april 1999 nr. 537 om vakthold på passasjer- og lasteskip.

Se ogsåForskrift om driftsordninger på norske skip § 10

Definisjoner

I denne forskriften betyr: a) Andre skip: Alle skip unntatt passasjerskip. b) Anerkjente klasseinstitusjoner: 1) Det norske Veritas. 2) Lloyd's Register of Shipping. 3) Bureau Veritas. 4) Germanischer Lloyd. 5) American Bureau of Shipping. c) Bruttotonnasje: Den tallverdi som er oppgitt som bruttotonnasje i målebrevet. Dersom det i målebrevet er oppgitt sikkerhetstonnasje i anmerkningsrubrikken, gjelder tallverdien for denne som bruttotonnasje. d) Godkjent: Godkjent av Sjøfartsdirektoratet. e) Klassifisert skip: Skip som har klasse i anerkjent klasseinstitusjon. f) Passasjerskip: Et skip som kan føre mer enn 12 passasjerer eller som skal ha offentlig tillatelse til å føre passasjerer. g) Vaktholdforskriften: Den til enhver tid gjeldende forskrift om vakthold på passasjer- og lasteskip. h) Vaktordning: En arbeidsordning hvoretter arbeidstiden for skipets besetning helt eller delvis er delt opp i vakter og hvor hele besetningen normalt skal være om bord.

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr når man bruker forskriften om driftsordninger på norske skip. Den definerer blant annet hva som regnes som passasjerskip, andre skip og hva det vil si at et skip er godkjent eller klassifisert.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

Plikter

Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av forskriften her.

Rederiet, skipsføreren og alle som jobber om bord må følge pliktene sine slik det er bestemt i skipssikkerhetsloven og i denne forskriften.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

Fravik

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

Sjøfartsdirektoratet kan i enkelttilfeller gi dispensasjon fra reglene i forskriften. Dette krever skriftlig søknad, spesielle grunner og at det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Fraviket kan ikke bryte med internasjonale avtaler Norge er med på.AI

Kapittel 2. Besiktelse, kontroll og godkjennelse

Besiktelse og kontroll

(1) Når nye anlegg og installasjoner og/eller endringer av eksisterende anlegg er avsluttet, skal anleggene besiktes og funksjonsprøves i nødvendig grad av Sjøfartsdirektoratet/anerkjent klasseinstitusjon. (2) For skip som har fått godkjent driftsformer etter § 8, § 10, § 11 og § 12 skal kontroll og funksjonsprøving av anlegg foretas av personalet om bord med regelmessige mellomrom. Funksjonsprøvingen skal innføres i dekks-/maskindagboken.

Nye eller endrede anlegg på skip skal sjekkes og testes av Sjøfartsdirektoratet eller en godkjent organisasjon. For visse skip skal mannskapet selv utføre regelmessige tester og føre dette inn i skipets dagbok.AI

Se ogsåForskrift om driftsordninger på norske skip § 8Forskrift om driftsordninger på norske skip § 10Forskrift om driftsordninger på norske skip § 11 første leddForskrift om driftsordninger på norske skip § 12

Godkjennelse

(1) Sjøfartsdirektoratet godkjenner driftsopplegget på det enkelte skip på grunnlag av melding fra en stasjon i Sjøfartsdirektoratet eller anerkjent klasseinstitusjon. (2) Når de tekniske betingelser for godkjennelsen ikke lenger er til stede, eventuelt at klassetilføyelse er strøket, skal en stasjon i Sjøfartsdirektoratet eller anerkjent klasseinstitusjon gi skriftlig melding til Sjøfartsdirektoratet om dette.

Sjøfartsdirektoratet godkjenner driftsopplegget for hvert enkelt skip etter melding fra en stasjon eller klasseinstitusjon. Dersom tekniske betingelser forsvinner eller klassetilføyelsen strykes, skal dette meldes skriftlig til direktoratet.AI

Kapittel 3. Vaktordninger i maskinrom

Unntak – Drift med periodevis ubemannet maskinrom

(1) Skip som skal godkjennes for drift med periodevis ubemannet maskinrom, jf. § 9, må oppfylle følgende vilkår: a) Klassifiserte skip skal oppfylle vedkommende klasseinstitusjons regler for instrumentering og automatisering, og ha vedkommende institusjons klassetilføyelse for drift med periodevis ubemannet maskinrom. b) Skip som ikke er klassifisert, skal oppfylle de krav som fremgår av Det norske Veritas regler om drift med periodevis ubemannet maskinrom. (2) Skip med fremdriftseffekt over 750 kW kan ikke praktisere drift med periodevis ubemannet maskinrom under følgende forhold: a) ved manøvrering inn og ut av havn b) innenfor sikkerhetssone omkring oljeinstallasjoner til havs c) når farvannet må anses sterkt trafikkert d) når siktbarheten er nedsatt.

Reglene bestemmer når et skip kan ha maskinrom uten bemanning i perioder. Dette krever at skipet følger spesifikke regler for automatisering og instrumentering. Enkelte situasjoner gjør det forbudt å ha ubemannet maskinrom for skip med høy fremdriftseffekt.AI

Se ogsåForskrift om driftsordninger på norske skip § 9referert av 1

Ubemannet maskinrom – varighet

(1) For passasjerskip fastsetter Sjøfartsdirektoratet hvor lenge maskinrommet kan være ubemannet i hvert enkelt tilfelle, avhengig av driftsforhold mv. Lengden av den ubemannede periode skal normalt begrenses til 2 timers varighet. (2) For andre skip enn passasjerskip skal drift med periodevis ubemannet maskinrom begrenses til perioder som bestemt av vedkommende klasseinstitusjonsregler. Perioden mellom hvert tilsyn skal ikke overstige 24 timer.

Reglene bestemmer hvor lenge maskinrommet på et skip kan være uten folk. For passasjerskip avgjøres dette av Sjøfartsdirektoratet, mens det for andre skip følger klasseinstitusjonsregler.AI

referert av 1

Kapittel 4. Driftsbetingede hjelpemidler og funksjonskrav

Personellalarm

(1) På skip med en bruttotonnasje på 500 og derover er det ikke tillatt å være alene i maskinrommet med mindre det er montert automatisk personellalarm. (2) Alarmsystemet skal oppfylle følgende krav: a) Personellalarmen skal være slik innrettet at den gir alarm på bro, i offiserenes lugarer, messer og oppholdsrom dersom den ikke blir kvittert fra maskinrommet. Alarmen skal utløses automatisk etter en på forhånd innstilt tidsperiode som ikke skal overstige 30 minutter. b) Det skal være montert forvarselsignal i maskinrommet som trer i virksomhet 3 minutter før alarmen som kreves i bokstav a blir aktivisert. c) Alarmsystemet skal settes i funksjon på følgende måte: 1) Automatisk når vakthavende maskinist eller maskinpasser må betjene maskinrommet på grunn av maskinromsalarmer. 2) Manuelt av vakthavende maskinist eller maskinpasser når denne betjener maskinrommet for rutinekontroller. d) Alarmsystemet skal slås av av vakthavende maskinist/maskinpasser når vedkommende har forlatt maskinrommet. Når alarmsystemet er satt i funksjon automatisk i overensstemmelse med bokstav c nr. 1, skal det ikke være mulig å slå av systemet før maskinisten/maskinpasseren har kvittert alarmen i maskinrommet. e) Personellalarmen kan også sette i gang maskinistenes alarm.

På store skip er det forbudt å være alene i maskinrommet uten en automatisk personellalarm. Systemet skal varsle andre på skipet dersom alarmen ikke bekreftes fra maskinrommet innen en fastsatt tid.AI

Noter (4)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2025 nr. 1372.
  • Note 1I samsvar med IMO Assembly Resolusjon A.481 (XII), vedlegg 2, del 7 «Engineering Watchkeeping», punkt 7.3.
  • Note 2I samsvar med IMO Assembly Resolusjon A.686 (17), del 7.1. «Personnel Alarm».
  • Note 3En alarm som betjenes fra maskinkontrollrommet eller manøvreringsplattform, dersom dette passer best, for å varsle personell i maskinistenes innredning om at hjelp trengs i maskinrommet, Jf. IMO Assembly Resolusjon A.686 (17) punkt 2.3.5.

referert av 2

Selvstyreranlegg

Før brovaktfunksjoner med vaktrutiner som krever bruk av selvstyring kan praktiseres, må følgende krav være oppfylt: a) Generelt 1) Innenfor grensene for et skips manøvreringsevne skal selvstyreren, sammen med kilden til kursinformasjon, være i stand til å holde et skip på en forhånds satt kurs med minimal bruk av skipets styreanlegg. 2) Selvstyreranlegget skal tilpasse seg skipets forskjellige styreegenskaper under ulike vær- og lasteforhold, og sikre pålitelig drift under de rådende miljø- og normale driftsforhold. b) Skifte fra selvstyring til manuell styring og omvendt 1) Skifte fra selvstyring til manuell styring og omvendt skal være mulig ved enhver rorposisjon og kunne utføres i en eller høyst to manuelle operasjoner, innenfor et tidsrom på 3 sekunder. 2) Skifte fra selvstyrer til manuell styring skal være mulig under alle forhold, innbefattet enhver svikt i det automatiske kontrollsystemet. 3) Ved skifte fra manuell styring til selvstyring skal selvstyreren kunne bringe fartøyet inn på den forhåndssatte kursen. 4) Kontrollinstrumentene for skifte skal være plassert like ved hverandre i umiddelbar nærhet av hovedplass for styring. 5) Det skal finnes tydelig indikasjon på hvilken styringsmetode som er i bruk til enhver tid. c) Alarm- og signalanlegg 1) Det skal finnes en kursmonitor som aktiverer et «ute av kurs» lydsignal etter et kursavvik på forhåndsinnstilt størrelse. 2) Informasjonen som trengs for å sette i gang kursmonitoren skal komme fra en uavhengig kilde. 3) Alarmsignaler, med både lyd og lys, skal finnes for å varsle om svikt eller reduksjon i krafttilførslen til selvstyrer eller monitor, når dette har innvirkning på en sikker drift av utstyret. 4) Alarmsignalenes plassering skal være nær tilknyttet til hovedplass for styring. d) Kontrollinstrumenter 1) Antall kontrollinstrumenter skal være så lavt som mulig og de skal være utformet på en måte som utelukker utilsiktet bruk. 2) Med mindre muligheter for automatisk regulering er innebygget i installasjonen, skal selvstyreren være utstyrt med kontrollorganer for å justere for virkninger av vær og skipets bevegelser. 3) Selvstyreren skal være utformet slik at den sikrer kursforandring til styrbord ved å dreie bryteren for kurssetting i urviserens retning. Normale kursforandringer bør være mulig ved å foreta bare en innstilling av bryteren for kurssetting. 4) Med unntak av bryteren for kurssetting, skal aktivering av noe annet instrument ikke virke inn på skipets kurs i noen særlig grad. 5) Øvrige kontrollinstrumenter for følgersystem skal rette seg etter de samme bestemmelsene i denne paragraf. e) Rorvinkelbegrensning I utstyret skal det være innebygget mulighet til å oppnå rorvinkelbegrensning under automatisk drift. Det skal også finnes mulighet til å indikere når begrensningsvinkelen er nådd. f) Tillatt giring Det skal være innebygget mulighet til å hindre unødvendig aktivering av roret på grunn av normal giringsbevegelse.
Noter (1)
  • Note 1I samsvar med IMO Assembly Resolusjon A.342 (IX). «Recommendation on Performance Standard for Automatic Pilots», punkt 1 til 6, og IMO Assembly Resolusjon A.574 (14). «Recommendation on General Requirements for Electronic Navigational Aids».

referert av 1

Intern kommunikasjon

(1) Før brovaktfunksjoner med vaktrutiner som krever bruk av internt kommunikasjonsanlegg kan praktiseres, skal følgende krav være oppfylt: (2) Alle skip som praktiserer vaktordning skal være utstyrt med purre-/kalleanlegg med følgende funksjoner: a) Det skal være forbindelse fra bro til dekksoffiserenes lugarer, dekksmannskapenes lugarer, og lugarer til andre besetningsmedlemmer som kan gjøre tjeneste som dekksvakt og alle messer og dagrom. b) Det skal kunne gis kallesignal fra broen til hver enkelt lugar, messe og dagrom med påfølgende taleforbindelse begge veier. c) I soverom skal arrangementet være slik at liggende personer må stå opp for å svare på kallesignal og for å tale. d) Det skal være prioritet fra bro dersom anlegget er avhengig av, eller er del av andre talesamband om bord. e) Anlegget skal være tilkoblet lysnett og nødkraftkilde (ikke nødkraftkilde for radiostasjon). Det skal være automatisk omkobling dersom hovedkraftkilden svikter. (3) Alle skip som praktiserer arbeidsordning der hele besetningen er i tjeneste samtidig, skal være utstyrt med internt kommunikasjonsutstyr som gjør det mulig for vakthavende offiser å tilkalle assistanse til broen ved behov.

Skip med vaktordning skal ha et kallesystem som gjør at broen kan kontakte mannskapet i lugarer og fellesrom. Systemet skal ha taleforbindelse begge veier og fungere selv om hovedstrømmen faller ut. Ved arbeidsordninger uten vakt skal offiserer kunne tilkalle hjelp til broen.AI

Noter (2)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2025 nr. 1372.
  • Note 1IMO Assembly Resolusjon A.481 (XII), vedlegg 2, del 2. «Bridge Watchkeeping», punkt 2.2 og 2.3.

referert av 1

Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser

Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. november 1992. Fra samme dato oppheves forskrift 17. februar 1983 nr. 148 om driftsordninger for skipsmaskinanlegg.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. november 1992. Fra denne datoen ble en tidligere forskrift om driftsordninger for skipsmaskinanlegg fjernet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 14).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Gjelder reglene for norske passasjerskip?

Denne forskriften gjelder for norske passasjerskip og andre norske skip fra 50 bruttotonnasje som bruker spesifikke rutiner for maskinrom og brovakt. Den omfatter også fiske- og fangstfartøyer, men gjelder ikke for fritidsbåter utenfor næringsvirksomhet.

Åpne § 1
Hva regnes som et passasjerskip?

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr når man bruker forskriften om driftsordninger på norske skip. Den definerer blant annet hva som regnes som passasjerskip, andre skip og hva det vil si at et skip er godkjent eller klassifisert.

Åpne § 2
Hvem må følge pliktene sine om bord på norske skip?

Rederiet, skipsføreren og alle som jobber om bord må følge pliktene sine slik det er bestemt i skipssikkerhetsloven og i denne forskriften.

Åpne § 3
Kan Sjøfartsdirektoratet gi unntak fra kravene i forskriften?

Sjøfartsdirektoratet kan i enkelttilfeller gi dispensasjon fra reglene i forskriften. Dette krever skriftlig søknad, spesielle grunner og at det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Fraviket kan ikke bryte med internasjonale avtaler Norge er med på.

Åpne § 4
Hvem skal sjekke nye anlegg på skipet?

Nye eller endrede anlegg på skip skal sjekkes og testes av Sjøfartsdirektoratet eller en godkjent organisasjon. For visse skip skal mannskapet selv utføre regelmessige tester og føre dette inn i skipets dagbok.

Åpne § 5
Hvem godkjenner driftsopplegget på et skip?

Sjøfartsdirektoratet godkjenner driftsopplegget for hvert enkelt skip etter melding fra en stasjon eller klasseinstitusjon. Dersom tekniske betingelser forsvinner eller klassetilføyelsen strykes, skal dette meldes skriftlig til direktoratet.

Åpne § 6
Skal det være folk i maskinrommet hele tiden?

Maskinrommet på norske skip skal som hovedregel ha personell til stede hele tiden.

Åpne § 7
Hvilke krav gjelder for klassifiserte skip som skal ha ubemannet maskinrom?

Reglene bestemmer når et skip kan ha maskinrom uten bemanning i perioder. Dette krever at skipet følger spesifikke regler for automatisering og instrumentering. Enkelte situasjoner gjør det forbudt å ha ubemannet maskinrom for skip med høy fremdriftseffekt.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2004