§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder utstyr til elektronisk kommunikasjon konstruert for bruk ved en merkespenning på mellom 50 og 1000 V for vekselstrøm og på mellom 75 og 1500 V for likestrøm. Forskriften setter krav til utstyr som gjøres tilgjengelig på markedet og krav til markedsaktørene som gjør utstyret tilgjengelig. Forskriften gjelder ikke a) elektrisk utstyr til bruk i en eksplosiv atmosfære b) elektrisk utstyr til radiologi og medisinske formål c) elektriske deler til vare- og personheiser d) elektrisitetsmålere e) plugger og stikkontakter til bruk i boliger f) elektriske gjerdeapparater g) spesialisert elektrisk utstyr til bruk om bord i skip, fly eller jernbane som er i samsvar med sikkerhetsbestemmelser utarbeidet av internasjonale organer som Norge er medlem av h) elektromagnetisk interferens i) spesialbygde evalueringsbyggesett for profesjonelle som kun skal brukes ved forsknings- og utviklingsinstitusjoner til forsknings- eller utviklingsformål j) utstyr regulert av forskrift 20. juni 2000 nr. 628 om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr og forskrift om EØS-krav til radioutstyr med ikrafttredelse 13. juni 2016 som opphever førstnevnte forskrift k) utstyr regulert av forskrift 15. juni 1999 nr. 709 om EØS-godkjenning av maritimt radioutstyr og forskrift om EØS-krav til maritimt radioutstyr med ikrafttredelse 18. september 2016 som opphever førstnevnte forskrift. På Svalbard kan det for utstyr som omfattes av forskriften, alternativt gis tillatelse etter ekomloven § 13-1 tredje ledd.