Hopp til innhold
Forskrift

§ 6-9. Utsatt eksamen og ny eksamen

Utsatt eksamen og ny eksamen

(1) Studenten er selv ansvarlig for å søke om ny og utsatt eksamen innen fastsatte frister. (2) En student som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen til ordinær tid, har rett til å gå opp til utsatt eksamen ved neste mulige eksamensgjennomføring. (3) Studenter som har strøket til ordinær eksamen, har rett til å gå opp til ny eksamen når minst tre (to for studentkull på inntil 20) som har strøket på siste ordinære eksamen, søker om ny eksamen innen fastsatt frist. (4) Ny og utsatt eksamen kan gjennomføres samtidig. Når ny eksamen gjennomføres, kan fakultetet beslutte om den skal være åpen også for studenter som ønsker å forbedre sin karakter. (5) Studieplan eller emnebeskrivelser kan regulere adgangen til utsatt eller ny eksamen. Blir utsatt eller ny eksamen ikke arrangert, henvises studentene til å melde seg opp til neste ordinære eksamen. (6) Dersom videre studiedeltakelse er avhengig av bestått eksamen i et emne, skal utsatt eller ny eksamen om mulig gjennomføres senest i midten av det påfølgende semester. (7) Dersom det har vært endringer i læringsutbytte i et emne, har studenten rett til å gå opp til utsatt eller ny eksamen etter det læringsutbyttet som gjaldt ved siste ordinære eksamen før endringen. Denne retten gjelder i ett år fra siste ordinære eksamen og kun for studenter uten gyldig resultat i emnet. (8) For emner som opphører gjelder følgende: dersom det etter siste ordinære eksamen og to utsatte eller nye eksamener i et emne fremdeles gjenstår studenter med ikke bestått eller gyldig fravær fra eksamen, kan det etter søknad avholdes en siste eksamen. Slik eksamen skal avholdes innen ett og et halvt år etter siste ordinære eksamen. (9) Når en student har avlagt en eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren.

Reglene forklarer når man kan ta en utsatt eller ny eksamen. Det er studentens eget ansvar å søke om dette innen fristene. Ved ny eksamen er det den beste karakteren som gjelder.AI

Les hele forskriften i sammenheng →