Artikkel 5. Allmenne vilkår

1. Bruk av ernærings- og helsepåstander er bare tillatt dersom følgende vilkår er oppfylt: a) Forekomsten, fraværet eller det reduserte innholdet i et næringsmiddel eller en næringsmiddelgruppe av et næringsstoff eller et annet stoff som påstanden gjelder, har vist seg å ha en gunstig ernæringsmessig eller fysiologisk effekt som er dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis. b) Det næringsstoffet eller det andre stoffet som påstanden gjelder: i) forekommer i sluttproduktet i en betydelig mengde som definert i Fellesskapets regelverk, eller når slike regler ikke finnes, i en mengde som vil frambringe den påståtte ernæringsmessige eller fysiologiske effekten, dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis, eller ii) forekommer ikke eller forekommer i en redusert mengde som vil frambringe den påståtte ernæringsmessige eller fysiologiske effekten, som er dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis. c) Når det er relevant, det næringsstoffet eller det andre stoffet som påstanden gjelder, foreligger i en form som kroppen kan utnytte. d) Den mengden av produktet som med rimelighet kan antas å bli inntatt, gir en betydelig mengde av det næringsstoffet eller det andre stoffet som påstanden gjelder, som definert i Fellesskapets regelverk eller når slike regler ikke finnes, en betydelig mengde som vil frambringe den påståtte ernæringsmessige eller fysiologiske effekten, som er dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis. e) De særlige vilkårene i kapittel III eller IV, etter hva som er relevant, er oppfylt. 2. Bruk av ernærings- og helsepåstander skal bare være tillatt dersom gjennomsnittsforbrukeren kan forventes å forstå de gunstige virkningene slik de uttrykkes i påstanden. 3. Ernærings- og helsepåstander skal gjelde næringsmidler som er konsumferdige i henhold til produsentens anvisninger. Undersøkelsene og det øvrige materialet omhandlet i artikkel 15 nr. 3 bokstav c) og e) i forordning (EF) nr. 1924/2006 a) skal hovedsakelig bestå av undersøkelser av mennesker og, når det gjelder påstander som dreier seg om barns utvikling og helse, undersøkelser av barn, b) skal legges fram med en hierarkisk inndeling etter type undersøkelse som avspeiler den relative styrken av de bevis som kan utledes av de forskjellige undersøkelsestypene.