Hopp til innhold
Forskrift
Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift om erstatning ved atomulykker.

Forskrift om erstatning ved atomulykker

forskrift/2001-12-14-1498·5 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2002-01-01Kunngjort 2002-01-03
Hjemmel§ 18Atomenergiloven§ 19Atomenergiloven§ 21Atomenergiloven
§ 1
En stat som har ratifisert Wienkonvensjonen 21. mai 1963 om erstatningsansvar ved atomulykke og fellesprotokollen 21. september 1988 om anvendelse av Wienkonvensjonen og Pariskonvensjonen, likestilles med en konvensjonsstat i forhold til bestemmelsene i atomenergiloven kapittel III og forskriften her.

Stater som har godkjent Wienkonvensjonen og fellesprotokollen blir behandlet på samme måte som konvensjonsstater. Dette gjelder i forhold til atomenergilovens kapittel III og denne forskriften.AI

§ 2
Hong Kong likestilles med en konvensjonsstat i forhold til bestemmelsene i atomenergiloven kapittel III og forskriften her.

Hong Kong regnes som en konvensjonsstat når det gjelder reglene om erstatning ved atomulykker.AI

§ 3
Ved atomulykke som skjer i en ikke-konvensjonsstat, skal atomenergiloven kapittel III gjelde for atomskade som oppstår her i riket eller i annen konvensjonsstat, og innehaveren av et atomanlegg her i riket ellers er ansvarlig etter bestemmelsene i atomenergiloven kapittel III.

Hvis en atomulykke skjer i en stat som ikke er med i konvensjonen, gjelder reglene i atomenergiloven kapittel III for skader i Norge eller i andre konvensjonsstater. Innehavere av atomanlegg i Norge er ellers ansvarlige etter samme kapittel.AI

§ 4
Sendes atomsubstans fra et atomanlegg her i riket til et atomanlegg i en stat som ikke er tilsluttet tilleggskonvensjonen, kan det avtales at mottakeren skal være ansvarlig for skade voldt ved en ulykke bare dersom ulykken utelukkende skjer i en stat som ikke er tilsluttet tilleggskonvensjonen. Sendes atomsubstans fra atomanlegg i en stat som ikke er tilsluttet tilleggskonvensjonen til et atomanlegg her i riket, skal det avtales at innehaveren av anlegget her i riket skal være ansvarlig for skade forvoldt ved ulykker som ikke utelukkende finner sted i en stat som ikke har tiltrådt tilleggskonvensjonen. Med tilleggskonvensjonen forstås den konvensjon som er definert i atomenergiloven § 1 (k).

Regelen bestemmer hvem som har ansvaret for skader ved ulykker når atomsubstans sendes mellom Norge og land som ikke er med i tilleggskonvensjonen. Det kan avtales hvem som er ansvarlig avhengig av hvor ulykken skjer.AI

Se ogsåAtomenergiloven § 1 første ledd

§ 5
Forskriften trer i kraft 1. januar 2002.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. januar 2002.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke konvensjoner må en stat ha ratifisert for å bli likestilt med en konvensjonsstat?

Stater som har godkjent Wienkonvensjonen og fellesprotokollen blir behandlet på samme måte som konvensjonsstater. Dette gjelder i forhold til atomenergilovens kapittel III og denne forskriften.

Åpne § 1
Hvordan behandles Hong Kong i forhold til erstatning ved atomulykker?

Hong Kong regnes som en konvensjonsstat når det gjelder reglene om erstatning ved atomulykker.

Åpne § 2
Hvilke regler gjelder ved atomulykker i en ikke-konvensjonsstat?

Hvis en atomulykke skjer i en stat som ikke er med i konvensjonen, gjelder reglene i atomenergiloven kapittel III for skader i Norge eller i andre konvensjonsstater. Innehavere av atomanlegg i Norge er ellers ansvarlige etter samme kapittel.

Åpne § 3
Hvem er ansvarlig når atomsubstans sendes til et land som ikke er med i tilleggskonvensjonen?

Regelen bestemmer hvem som har ansvaret for skader ved ulykker når atomsubstans sendes mellom Norge og land som ikke er med i tilleggskonvensjonen. Det kan avtales hvem som er ansvarlig avhengig av hvor ulykken skjer.

Åpne § 4
Når trer forskriften i kraft?

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. januar 2002.

Åpne § 5