§ 1. Virkeområde og formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir følgende helse- og sosialfagutdanninger: -) barnevernspedagogutdanning -) bioingeniørutdanning -) ergoterapeututdanning -) fysioterapiutdanning -) radiografutdanning -) sosionomutdanning -) sykepleierutdanning -) samisk sykepleierutdanning -) vernepleierutdanning -) audiografutdanning -) farmasøytutdanning -) klinisk ernæringsfysiologutdanning -) medisinutdanning -) optikerutdanning -) ortopediingeniørutdanning -) paramedisinutdanning -) psykologutdanning -) tannlegeutdanning -) tannteknikerutdanning -) tannpleierutdanning. Forskriften skal, sammen med nasjonale retningslinjer for den enkelte utdanning, definere de nasjonale rammene for disse helse- og sosialfagutdanningene. Forskriftens formål er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr praksisnære og forskningsbaserte helse- og sosialfagutdanninger med høy faglig kvalitet og relevans. Forskriften skal sammen med retningslinjene sikre at norske helse- og sosialfagutdanninger kjennetegnes nasjonalt og internasjonalt som kvalitativt gode profesjonsutdanninger i høyere utdanning. Den skal sammen med retningslinjene sikre at utdanningene forholder seg til de standardene og kriteriene som gjelder for helse- og sosialfagutdanninger, nasjonalt og internasjonalt regelverk, gir internasjonale perspektiver og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige behov for kompetanse. Forskriften skal sammen med retningslinjene sikre at institusjonene legger til rette for helse- og sosialfagutdanninger med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene.