Forskrift om fiskefartøy med største lengde under 15 meter

Fartøy- gruppe Kontroll Kontroll Kontroll Kontroll Kontroll <8 meter Ikke gjenstand for kontroll ved Godkjent kontrollforetak eller akseptert elektroforetak 8–9 meter Førstegangs kontroll ved Godkjent kontrollforetak. Deretter kun krav om egenkontroller dersom fartøy ikke endres/bygges om. Reders egenkontroll skal utføres ved hver 30 md. etter dato for utstedt fartøyinstruks +/– 6 md.) Skjema for egenkontroll skal oppbevares om bord (skal ikke sendes inn til Godkjent foretak eller Sjøfartsdirektoratet) Fullstendig kontroll ved akseptert elektroforetak (deretter ingen periodisk forenklet kontroll ved akseptert elektroforetak) 9–10,67 meter Fullstendig kontroll ved godkjent foretak dersom fartøyet ikke har vært fremstilt for fullstendig eller periodisk forenklet kontroll ved godkjent foretak i løpet av de siste 5 år Mellomliggende periodisk egenkontroll av reder (reders egenkontroll). Kontrollen utføres ved 30 md. etter dato for utstedt fartøyinstruks +/– 6 md. Periodisk forenklet kontroll ved godkjent foretak innenfor en periode på 5 år. (med forutgående forberedende egenkontroll) Kontrollen utføres ved 30 md. etter dato for utstedt fartøyinstruks – 6 md. fullstendig kontroll ved akseptert elektroforetak periodisk forenklet kontroll ved akseptert elektroforetak 10,67–15 meter Fullstendig kontroll ved godkjent foretak dersom fartøyet ikke har vært fremstilt for fullstendig eller periodisk forenklet kontroll i løpet av de siste 30 månedene Periodisk forenklet kontroll ved godkjent foretak (med forutgående forberedende egenkontroll). Kontrollen utføres ved 30 md. etter dato for utstedt fartøyinstruks – 6 md. fullstendig forenklet kontroll ved akseptert elektroforetak periodisk forenklet kontroll ved akseptert elektroforetak

(Se også kapittel 8 for dokumentasjon av radioutstyr.) Fartøystørrelse Hjemmel Dokumenttype Merknad Alle fartøy under 15 meter § 102 Installasjonsbevis, tilsynserklæring eller kontrollskjema for elektriske anlegg Avhengig av fartøystørrelse og tidspunkt for første fullstendige kontroll hos godkjent foretak. § 102 Kontrollbok for laste- og losseinnretninger Dersom slikt utstyr finnes om bord § 102 Installasjonsbevis for gassfyrte anlegg Dersom slikt utstyr finnes om bord § 102 Beskrivelse av brannslokkingsanlegget med instruks for bruk og vedlikehold Dersom slikt utstyr finnes om bord § 36 Plakater eller oppslag med opplysninger om plassering, behandling og bruk av redningsvestene § 102 Dokumentasjon for trykkprøving/tetthetsprøving av redningsdrakter Dersom slikt utstyr finnes om bord § 102 Samsvarserklæring for redningsflåte fra produsenten. Dersom slikt utstyr finnes om bord 6 til 8 meter § 102 Byggebekreftelse Gjelder nye fartøy og eksisterende fartøy bygget etter 1. juli 2014 6 til 15 meter § 102 Stabilitetsdokumentasjon Dersom det er krav om stabilitetsberegninger i henhold til § 26 8 til 15 meter § 92 Gyldig fartøyinstruks § 102 Skjema for fullstendig kontroll 9 til 10,67 meter § 102 Skjema for periodisk egenkontroll

1. Om nødvendig skal isolasjonen beslås med tynnplate av galvanisert stål eller aluminium. En ytre plate av galvansiert stål eller aluminium festes med avstandsstykker av ubrennbart materiale i en avstand av minst 2 cm fra skottisolasjonen. Den ytre plate skal avsluttes 5 cm over dørk eller benk og skal ikke «kles inn» med listverk eller liknende som hindrer vertikal luftstrømming mellom platene. Isolasjonen føres minst 30 cm over ovnen. Når denne isolasjonsmåte også benyttes for røkopptak som føres opp langs skott, skal ytre plate avsluttes minst 5 cm under dekk. Plater skal ikke males. Ovn skal være anbrakt minst 8 cm fra ytre plate.2. Alternativt kan en minst 19 mm tykk plate av ubrennbart materiale festes med av standsstykker av ubrennbart materiale slik at platen kommer minst 5 cm ut fra skott. På platen festes deretter en galvanisert stålplate eller aluminiumsplate. Platene skal avsluttes 5 cm over dørk eller benk og skal ikke «kles inn» med lister eller liknende som hindrer vertikal luftstrømming mellom plater og skott. Isolasjonen føres minst 30 cm over ovnen. Når denne isolasjonsmåte også benyttes for røkopptak som føres opp langs skott, jf. § 13, nr. 3, skal ytre plate avsluttes minst 5 cm under dekk. Plater skal ikke males. Ovn skal være anbrakt minst 5 cm fra plate.3. Om nødvendig skal isolasjonen beslås med tynnplate av galvanisert stål eller aluminium.

Del I. Bestemmelser om typegodkjennelse av fast installerte brannoppdagelses- og brannalarmanlegg på fiskefartøy1. Innledning. 1.2. Fiskefartøy med lengde på 10.67 meter og derover, men under 15 m., skal ha installert fast brannoppdagelses- og brannalarmanlegg for maskinrom og røkvarslingsanlegg for lugarene som skal være typegodkjent, jf. § 15 første ledd om brannoppdagelses- og alarmanlegg. Typegodkjennelse av slike anlegg foretas i samsvar med fremgangsmåte for godkjennelse av sentralutstyr og av detektorer beskrevet i pkt. 2 nedenfor. 2. Fremgangsmåte for godkjennelse av enklere brannoppdagelses og brannalarmanlegg og røkvarslingsanlegg på fiskefartøy under 15 m. 2.1. Sentralen skal minst kunne gi akustisk alarm med støtvise signaler dersom en eller flere detektorer løser ut alarm. 2.2.2.3. Sentralen skal gi akustisk feilvarsel ved feil på 2.3.1 strømtilførsel 2.3.2 ladestrømkrets 2.3.3 detektorsløyfer 2.3.4 kurs for alarmorgan. 2.4. Sentralen skal kunne gi en utgangsstrøm som er tilstrekkelig for det antall alarmorganer sentralen skal betjene. 2.5. På fartøy under 15 m kan strømtilførselen kun være fra et akkumulatorbatteri som står til automatisk oppladning. Akkumulatorbatteriet skal ha tilstrekkelig kapasitet til å forsyne brannoppdagelses og brannalarmanlegget og røkvarslingsanlegget med nødvendig elektrisk kraft for et tidsrom av minst 18 timer, herunder minst 5 minutters drift av alarmorganene, uten oppladning mens det opprettholder batterispenningen gjennom hele utladningsperioden innenfor 12 prosent over eller under batteriets nominelle spenning. 2.6. Sentral og installasjonsmateriell skal være egnet for det miljø det utsettes for. 2.7. Detektorer skal være godkjent i samsvar med fremgangsmåte inntatt i vedlagte bilag 2. Bilag 1 til Del I. Fremgangsmåte for godkjennelse av sentralutstyr1. Dokumentasjon. Følgende dokumentasjon skal foreligge ved godkjenning: -) Bruksanvisning, inklusive fremgangsmåte for rutineprøving om bord. -) Feilsøkingsprosedyrer med en slik detaljeringsgrad at feil kan lokaliseres til subsystemer som er utskiftbare for kvalifisert offiser. -) Opplysninger om strømforsyning. -) Tilkopling av detektorsløyfer samt ytre hjelpeutstyr som f.eks. eksterne alarmorganer, viftestopp, dørmagnet etc. -) Monteringsanvisning. -) Komponentliste med angivelse av fabrikat og type for utskiftbare komponenter. -) Detaljert funksjons- og konstruksjonsbeskrivelse. -) Tegninger som viser mekanisk konstruksjon og oppbygging. -) Miljøspesifikasjon som angir grenseverdiene for det ytre miljø sentralutstyret kan operere i. -) Rapport fra utførte prøver. Dokumentasjon avmerket med – skal leveres om bord med anlegget i hvert enkelt skip. 2. Funksjonskrav. 2.1. Sentralutstyret skal minst gi akustisk alarm ved brann. Dersom det i tillegg gis Optisk brannalarm skal den gis med rød lampe merket «BRANN» eller «BRANN/FIRE». 2.2. Sentralutstyret skal indikere i hvilket område brann har oppstått. Brannalarm: Avbrutt alarm med alarmsystemet eller støtvise signaler med fartøyets fløyte. 2.4. Det skal gis optisk og/eller akustisk feilvarsel ved feil som medfører en reduksjon i evnen til å oppdage eller varsle brann. Feilvarsel skal gis ved jordfeil, kortslutning og sløyfebrudd. 2.5. Optisk og/eller akustisk feilvarsel, skal gis ved svikt i hoved- eller reserve kraftforsyning. Med «svikt i kraftforsyning» menes at spenningen faller utenfor de grenser som er spesifisert under miljøprøven. 2.6. Optisk feilvarsel skal gis med gul lampe merket «FEIL» eller «FEIL/FAULT». 2.7. Sentralen skal automatisk gå over til reserve kraftforsyning ved spenningssvikt. Sentralen skal ikke kunne gi feilaktige informasjoner ved overgang fra normal til reserve kraftforsyning. 2.8. Brannalarmgiving for alle detektorsløyfer, samt alle arrangementer for feilvarsler skal kunne funksjonsprøves realistisk på en enkel måte. 2.9. Det skal gis positiv indikasjon ved frakopling av funksjoner når dette kan skje fra kontrollpanel ved hjelp av bryter e.l. 2.10. Det skal gis positiv indikasjon på at kraftforsyningen er intakt. Numerisk angivelse av driftsspenning forlanges ikke. 2.11. Akustisk brannvarsel og feilvarsel skal kunne kvitteres ut ved hjelp av en enkelt trykknappbryter e.l. Detektorsløyfer skal fortsatt være i alarmtilstand. Brannalarm, optisk og akustisk, skal ikke blokkeres av eksisterende brannalarm på en annen detektorsløyfe når den eksisterende alarm er kvittert. 2.12. Sentralutstyret skal, eventuelt med tilpasningsutstyr, kunne benyttes sammen med følgende detektortyper: -) Maksimal temperaturdetektorer -) Differensiell temperaturdetektor -) Strålingsdetektor: ultrafiolett, infrarød -) Røykdetektor: optisk type, ionisasjonstype. Sentralutstyret skal også kunne benyttes sammen med en kombinasjon av disse detektortyper sammenkoplet i den samme detektorsløyfe, eventuelt med tilpasningsutstyr. 3. Konstruksjonskrav. 3.1. Optiske og akustiske alarmkretser skal utføres slik at en enkelt feil i kretsene ikke setter begge signaltyper ut av funksjon. 3.2. Kontrollpanelet skal være arrangert slik at man ikke får forstyrrende lyssignaler under normal drift, og ikke ved uforvarende berøring av alarmsentralen har mulighet for å kunne aktivisere varslingsorganer. 3.3. Sentralutstyret skal konstrueres for å tåle de miljøspesifikasjoner som er angitt i IEC publikasjon nr. 60092-504, samt tilfredsstille kravene til kapslingsgrad IP42 i henhold til IEC publikasjon 60529. 3.4. Sentralutstyret skal ha mulighet for tilkobling av detektorer som er tilfredsstillende med hensyn til å «feile til sikkerhet», dvs. kortslutning eller brudd på kabelforbindelsen mellom sentral og detektorer, eller mellom detektorer, skal føre til brann- eller feilvarsel. 3.5. Sentralutstyret skal ha tilkoplingsklemmer for to separate krafttilførselslinjer. 3.6. Sentralutstyret skal ha et tilstrekkelig antall potensialfrie utgangskontakter (eller tilsvarende arrangert) for tilkopling til et hensiktsmessig eksternt varslingssystem. Potensialfri brytekontakt eller tilsvarende skal benyttes for at feiltilstander skal kunne varsles over det generelle maskinromsalarmsystem. Likeledes skal det finnes hjelpekontakter for styresignal til viftemotorer, dørmagnetholdere o.l. 4. Miljøkrav. 4.1. Sentralutstyret skal tilfredsstille de krav som er spesifisert i EC publikasjon nr. 60092-504. 4.2. Sentralutstyret skal ikke være følsomt for elektrisk støy på signal- og kraftledninger i en størrelsesorden som kan tenkes indusert fra annet elektrisk utstyr om bord i skip. 5. Prøveprogram. 5.1. Før et sentralutstyr presenteres for godkjennelse, skal det ha gjennomgått miljøprøving ved anerkjent prøvelaboratorium eller ha gjennomgått prøver hvor en representant for Sjøfartsdirektoratet er til stede. Det skal foreligge dokumentasjon med rapport fra prøvene. 5.2. Prøvingen foretas etter blokkdiagram. (Figur 1 utelatt.) 5.3. For hver del av miljøprøven skal prøveobjektet gjennomgå en funksjonsprøve. Denne prøven skal bestå av en rekke prøvesekvenser som til sammen dekker alle utstyrets funksjoner. Hver sekvens består av følgende deler: a) Utløs brannalarm i sløyfe X b) Avstill eksterne sirener c) Avstill lokal summer d) Tilbakestill alarmkrets e) Tilbakestill lokale og eksterne signaler. For hvert av disse trinn observeres objektets tilstand for å oppdage feilfunksjoner. 5.4. Funksjonsprøve (IEC 60068-1). Før miljøprøvene blir utført, må en funksjonsprøve gjennomføres i standard atmosfæreforhold: -) Temperatur: +15 °C til +35 °C -) Relativ fuktighet: 45 prosent–75 prosent -) Lufttrykk: 860–1060 millibar. De øvrige atmosfæreparametere tillegges ingen betydning. Funksjonsprøve skal foretas mellom hver av de etterfølgende miljøprøver, og skal omfatte alle kontroll-, feilvarslings- og alarmfunksjoner. 5.5. Variasjon i kraftforsyning. Driftsspenningen skal varieres innenfor de oppgitte grenser. Det kontrolleres under prøven at ikke feilfunksjon inntreffer. -) Nettspenning: +10 prosent/–15 prosent -) Batterispenning: +/–17 prosent. 5.6. Varmeprøve (IEC 68-2-2) -) Temperatur: +55 °C +/–3 °C -) Varighet: 16 timer -) Absolutt fuktighet: 20 g vann pr. m3 luft. Prøveobjektet skal plasseres i et kammer som holder romtemperatur (15 °C til 35 °C). Temperaturen heves så til +55 °C, hvor den skal holdes i minst 16 timer. Deretter senkes temperaturen til romtemperatur igjen. Sentralen skal være i drift under prøven og skal funksjonsprøves. Funksjonsprøven skal foretas tidligst to timer etter at 55 °C er oppnådd i kammeret. 5.7. Vibrasjonsprøve. Montasjen under prøvingen skal være av tilsvarende utførelse som utstyret vil få i praksis. Vibrasjonene tilføres i tre retninger som er orientert vinkelrett på hverandre. Følgende krav skal etterkommes: -) 2,0–13,2 Hz: +/–1 mm konst. posisjonsamplitude -) 13,2–80,0 Hz: +/–0,7 konst. akselerasjonsamplitude Prøver i henhold til Random vibrasjonsprøver kan godtas. Resonans søkeprøve. Hele frekvensområdet avsøkes med en frekvensendring på maksimalt 1 oktav pr. minutt. Prøveobjektet skal være i drift under søkeprøven. Resonans utholdenhetsprøve. Det skal utføres 90 minutters utholdenhetsprøve ved hver resonansfrekvens. Dersom det i en retning ikke blir funnet resonanser, skal to timers utholdenhetsprøve utføres ved 25 Hz. Prøveobjektet skal være i drift under utholdenhetsprøven. Sveip utholdenhetsprøve. Det skal utføres en 90 minutters utholdenhetsprøve hvor frekvensen sveipes automatisk som under resonans søkeprøve. Avsluttende resonans søkeprøve. Denne prøven skal gjennomføres for å få undersøkt hvorvidt utholdenhetsprøven har svekket prøveobjektet mekanisk. Hvis så er tilfelle, vil en ha forskyvning av resonansfrekvensene. Prøveobjektet skal være i drift under denne prøven. 5.8. Fuktig varme, syklisk (IEC 68-2-30). Prøveobjektet skal utsettes for 2 sykluser og skal under prøven være spenningsløst for å unngå oppvarming som vil motvirke kondensdannelse. Prøvebetingelser: +55 °C/2 sykluser. Funksjonsprøven skal utføres etter utløpet av den andre 24-timerssyklusen og etter utløpet av normaliseringsperioden som nevnt i paragrafene 5 og 7 i IEC 68-2-30. 5.9. Salttåke. Følgende prøve skal utføres: -) Prøvetemperatur: +35 °C +/–2° -) Varighet: 1 døgn -) Oppløsning: 50 g +/–1 g NaCl + destillert eller ionebyttet vann = 1 liter oppløsning ved 20 °C, 6,5 pH 7,2. Etter prøven blir prøveobjektets enkelte deler visuelt inspisert og funksjonsprøve foretas. Bilag 2 til Del I. Fremgangsmåte for godkjennelse av detektorer1. Dokumentasjon. Følgende dokumentasjon skal foreligge ved godkjenning: -) Installasjons- og monteringsanvisning. -) Vedlikeholdsinstruks. -) Fremgangsmåte ved rutineprøving om bord. -) Fremgangsmåte ved typeprøving. -) Opplysning om sløyfetilkopling. -) Tegninger som viser mekanisk konstruksjon og oppbygging. -) Tekniske spesifikasjoner med følsomhetsdata og tidsrespons. -) Miljøspesifikasjoner som angir grenseverdiene for det ytre miljø detektoren kan operere i. Dokumentasjon merket – skal leveres om bord med anlegget i hvert skip. 2. Funksjonskrav. 2.1. Generelle krav. a) Detektoren skal varsle brann og gi signal om dette til sentralutstyr. b) Detektoren skal ha så god følsomhet at den kan varsle brann på et tidlig stadium. c) Detektoren bør være konstruert med mulighet for å endre følsomheten. d) Detektoren skal ha så god selektivitet at den ikke er årsak til stadige uønskede alarmer. e) Detektoren som må tilbakestilles manuelt, skal gi synlig indikasjon når den er utløst. f) Detektoren skal gi varsel om feil som reduserer evnen til å varsle brann. g) Detektoren skal enkelt kunne funksjonsprøves. 2.2. Spesielle krav. a) De eksisterende detektorer er basert på prinsippene: -) Termisk deteksjon: -) absolutt, -) differensiell. -) Røykdeteksjon: -) optisk, -) ionisasjonskammer. -) Strålingsdeteksjon: -) infrarød, -) ultrafiolett. Detektorer basert på andre prinsipper vil bli vurdert individuelt. b) Alle detektortyper skal tilfredsstille prøvene under nr. 5 – Prøveprogram. c) UV-detektorer skal ikke være følsomme for lys av større bølgelengde enn 0,29 um. Anm.: Denne grense på 0,29 um er valgt fordi sollys inneholder stråling med større bølgelengde, og vil derfor kunne være en kilde til uønskede alarmer. 3. Konstruksjonskrav. 3.1. Detektorene skal tåle miljø spesifisert i IEC-publ. nr. 92-5-4, part 3, og tilfredsstille kravene til kapslingsgrad IP 42 i henhold til IEC publ. 529. Kapslingskravet gjelder ikke de deler av detektoren som på grunn av deteksjonsprinsippet må ha direkte kontakt med omgivende luft. 3.2. Detektor som holder alarmtilstanden etter at den er utløst, skal lett kunne skiftes ut eller tilbakestilles. 3.3. Termiske detektorer skal vært utført med to uavhengige kontaktpunkter. 3.4. Signalutgang fra detektor skal være utført slik at den kan kobles sammen med andre detektorer i en sløyfe. 3.5. Detektoren skal være utstyrt med innføring for kabler av godkjent type til skipsinstallasjon. 4. Miljøkrav. 4.1. Detektoren skal tåle de miljøkrav som er spesifisert i IEC publ. 92-5-4, part 5, og de termiske, mekaniske og kjemiske påkjenninger den utsettes for i installasjon om bord i skip. 4.2. Detektoren skal ikke være følsom for elektrisk støy på signal- og strømforsyningsledning i en størrelsesorden som kan tenkes indusert fra øvrig elektrisk utstyr om bord i skip. 5. Prøveprogram. Før en detektor presenteres for godkjennelse, skal den ha gjennomgått miljøprøving ved anerkjent prøvelaboratorium. Det skal foreligge dokumentasjon med rapport fra prøvene. Prøving foretas etter blokkdiagram. (Fig. 1 er utelatt.) 5.1. Brannprøve. Før miljøprøven skal detektoren gjennomgå en «brannprøve». Ved denne prøven skal detektoren utsettes for realistiske forhold i form av røyk, stråling og varme. a) Termiske detektorer skal prøves ifølge CEN 54, Part 5 (EN 54, Part 5) (CEN = CENELEC: Den europeiske komité for utarbeidelse av elektrotekniske normer). b) Røykdetektorer skal prøves i en røykkanal. De skal da ha en følsomhet i området 0,2 x 0,65. Følsomhetsfaktor x = (Io – Ia ) / Io Io = ionekammerstrøm i normaltilstand Ia = ionekammerstrøm ved alarm. Andre typer røykprøver kan godkjennes i hvert enkelt tilfelle. c) Strålingsdetektorer skal utsettes for stråling fra en «standard prøveflamme» i 5 m avstand. Tidsrésponsen skal ikke overstige 5 sek. Videre skal strålingsdetektorenes følsomhet overfor andre lyskilder undersøkes. Disse lyskilder er: -) Sollys -) Elektrisk lysbue -) Lys fra glødelampe -) Lys direkte fra halogenlampe -) Lys fra elektrisk lysrør -) Acetylen-sveiseflamme. Lyset skal både være fast og opphakket med en frekvens på ca. 10 Hz. Følsomhet og tidsrespons registreres her for å gi inntrykk av detektorens følsomhet for falske brannsymptomer. Spesifikasjon av standard prøveflamme: Flammen fra et kar med mål 300 x 300 x 150 mm fylt med 1 liter dieselolje og 0,25 kg twist. Oljetemperatur 50-60 °C. 5.2. Miljøprøve. a) For hvert trinn i miljøprøven skal detektoren gjennomgå en funksjonsprøve. Denne prøve skal enkelt kunne gjennomføres, og den skal være reproduserbar slik at man får et kvantitativt mål for hvordan detektorens ytelser endres under prøven. Produsenten skal fremsende forslag til fremgangsmåte for en funksjonsprøve som tilfredsstiller disse krav. Som funksjonsprøve kan også brannprøven i nr. 5.1. benyttes. b) Under miljøprøven skal detektorens tidsrespons og følsomhet noteres, slik at vesentlige endringer i løpet av prøven skal medføre at detektoren underkastes nærmere undersøkelser, og eventuelt forkastes. c) Termiske detektorer prøves ifølge CEN 54, Part 5 (EN 54, Part 5). d) Miljøprøven foregår ifølge blokkskjema i figur 1. (Fig. 1 utelatt.) 5.3. Funksjonsprøve (IEC 68-1). a) Før miljøprøvene blir utført, skal en funksjonsprøve gjennomføres i standard atmosfæreforhold: -) Temperatur: +15 °C til + 35 °C -) Relativ fuktighet: 45 prosent–75 prosent -) Lufttrykk: 860–1060 millibar. De øvrige atmosfæreparametere tillegges ingen betydning. b) Funksjonsprøve skal foretas mellom hver av de etterfølgende miljøprøver, og skal omfatte alle kontroll-, feilvarslings- og alarmfunksjoner. 5.4. Variasjon i kraftforsyning. Driftsspenningen varieres innenfor de oppgitte grenser. Det kontrolleres under prøven at ikke feilfunksjon inntreffer. -) Nettspenning: +10 prosent/–15 prosent -) Batterispenning: +/–17 prosent. 5.5. Varmeprøve (IEC 68-2-2). -) Temperatur: +55 °C +/– 3 °C -) Varighet: 16 timer -) Absolutt fuktighet: 20 g vann pr. m3 luft. Prøveobjektet plasseres i et kammer som holder romtemperatur (15 °C–35 °C). Temperaturen heves så til +55 °C, hvor den skal holdes i minst 16 timer. Deretter senkes temperaturen til romtemperatur igjen. Detektoren skal være i drift under prøven, og skal funksjonsprøves. Funksjonsprøven foretas tidligst to timer etter at +55 °C er oppnådd i kammeret. Detektorer som ikke kan underkastes varmeprøve, vil blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. 5.6. Vibrasjonsprøve. Montasjen under prøvingen skal være av tilsvarede utførelse som utstyret vil få i praksis. Vibrasjonene tilføres i tre retninger som er orientert vinkelrett på hverandre. Følgende krav skal etterkommes: 2,0–13,2 Hz: +/– 1 mm. konst. posisjonsamplitude 13,2–80,0 Hz: +/– 0,7 konst. akselerasjonsamplitude. Prøver i henhold til Random vibrasjonsprøver kan godtas. Resonans søkeprøve. Hele frekvensområdet avsøkes med en frekvensendring på maksimalt 1 oktav pr. minutt. Prøveobjektet skal være i drift under søkeprøven. Resonans utholdenhetsprøve. Det skal utføres 90 minutters utholdenhetsprøve ved hver resonansfrekvens. Dersom det i en retning ikke blir funnet resonanser, skal to timers utholdenhetsprøve utføres ved 25 Hz. Prøveobjektet skal være i drift under utholdenhetsprøven. Sveip utholdenhetsprøve. Det skal utføres en 90 minutters utholdenhetsprøve hvor frekvensen sveipes automatisk som under resonans søkeprøve. Avsluttende resonans søkeprøve. Denne prøven må gjennomføres for å få undersøkt hvorvidt utholdenhetsprøven har svekket prøveobjektet mekanisk. Hvis så er tilfelle vil en ha forskyvning av resonansfrekvensene. Prøveobjektet skal være i drift under denne prøven. 5.7. Fuktig varmeprøve, syklisk (IEC 68-2-30). Prøveobjektet skal utsettes for 2 sykluser, og skal under prøven være spenningsløst for å unngå oppvarming som vil motvirke kondensdannelse. Prøvebetingelser: + 55 °C/2 sykluser. Funksjonsprøven skal utføres etter utløpet av den andre 24-timerssyklusen og etter utløpet av normaliseringsperioden som nevnt i paragrafene 5 og 7 i IEC 68-2-30. 5.8. Salttåke. Følgende prøve skal utføres: -) Prøvetemperatur: +35 °C +/–2 °C -) Varighet: 1 døgn -) Oppløsning: 50 g +/–1 g NaCl + dest. eller ionebyttet vann = 1 liter oppløsning ved 20 °C, 6,5 pH 7,2. Etter prøven skal prøveobjektets enkelte deler visuelt inspiseres, og funksjonsprøve foretas. Del II. Retningslinjer om installasjon og godkjennelse av installasjon av fast installerte brannoppdagelses- og brannalarmanlegg og røkvarslingsanlegg på fiskefartøy1. Generelt. 1.1. I medhold av § 15 skal fiskefartøy være utstyrt med fast installerte brannoppdagelses- og brannalarmanlegg som angitt i forskriften. 1.2. Fremgangsmåten for typegodkjennelse av slike anlegg vil fremgå av Bestemmelser for godkjennelse av fast installerte brannoppdagelses- og brannalarmanlegg på fiskefartøy. 1.3. Nedenstående retningslinjer angir en norm for hvordan installasjonen av slike anlegg bør utføres. Andre løsninger som gir en tilsvarende standard, kan godtas. 2. Retningslinjer for installasjon. 2.2.1. I motorrommet skal det installeres 1 stk. røkdetektor og 1 stk. varmedetektor. I fellesrom eller lugar installeres 1 stk. røkdetektor. Det installeres 1 stk. alarmorgan i styrehus og 1 stk. i innredning når hensyn tas til fartøyets størrelse. 2.2.3.2.2.4. Detektorer og alarmorganer monteres på vanntette koplingsbokser. Bilag 1 til Del II. Rettledning for valg og plassering av detektorer i maskinrom1. For å oppnå en optimal overvåking av maskinrom bør en fullstendig detektorinstallasjon bestå av en kombinasjon av: -) Termiske detektorer -) Røk/ione-detektorer -) Flammedetektorer. 2. Fig. 1 (utelatt) viser et snitt av et typisk maskinrom med inntegnet plassering av de forskjellige detektortypene. I tilknytning til figuren er det nedenfor gitt en del generelle råd for bruk og plassering av detektorer. Termiske detektorer. Denne detektortypen egner seg best for mindre rom med liten eller ingen ventilasjon og hvor det er mulig å montere detektoren i lav høyde over overvåkningsobjektet. Røk/Ione-detektorer. Disse detektorene har et mer generelt anvendelsesområde og kan brukes stort sett i hele maskinrommet med relativt høy følsomhet. Man bør dog unngå å bruke røk/ione- detektorer i områder med særlig høy ventilasjon samt i områder hvor det normalt vil forekomme fri eksos fra tid til annen. Flammedetektorer. Flammedetektoren er den som reagerer hurtigst på en brann hvor det er snakk om flammer, og den er også upåvirket av ventilasjonsforholdene. Den bør derfor anvendes for områder med et særlig høyt branntilbud (topp av hovedmotor, hjelpemotorer/generatorer, kjeler etc.) og for områder hvor forholdene vanskeliggjør bruk av de to førstnevnte detektortypene. 3. Plassering av Røk/Ione-detektorer. For å sikre en optimal plassering av røk-detektorene bør den endelige plasseringen av disse baseres på røkprøver under normale driftsforhold. Derfor anbefales det i første omgang å montere disse detektorene med «løse» sløyfekabler slik at de siden kan flyttes innen et rimelig område basert på røkprøvene. 4. Det anbefales at detektorinstallasjonen baseres på universal-sløyfer med universalsokler slik at man kan bytte ut en detektortype med en annen på et senere stadium dersom erfaringene skulle tilsi det.Bilag 2 til Del II. Retningslinjer for godkjennelse av installert branndeteksjons- og varslingsutstyr. Før en branndeteksjons- og varslingsinstallasjon kan godkjennes, skal den ferdige installasjon underkastes: a) Funksjonsprøver b) Følsomhetsprøver. Endelig godkjennelse er avhengig av positivt resultat fra disse prøver. 1. Funksjonsprøver. 1.1. Funksjonsprøver av sentralutstyr, strømforsyning og samtlige varslings-/alarmorganer. Disse prøver skal omfatte alle kontroll-, feilvarslings- og alarmfunksjoner. Alarm- og sløyfefeilsfunksjoner skal prøves ved simulering på sentralutstyrets sløyfeinnganger. Funksjonsprøving av strømforsyningen skal omfatte automatisk overgang fra primær- til reservestrømforsyning, samt maksimalbelastningsprøver av begge strømforsyninger, som skal ha en varighet av minst 30 minutter for primærforsyning og 5 minutter for reserveforsyning. Funksjoner som lukking av dører, viftestopp etc. skal kontrolleres på de respektive steder. 1.2. Funksjonsprøver av detektorsløyfer. Disse prøver skal omfatte prøving av samtlige detektorer på samtlige sløyfer. Ikke-resetbare, termiske detektorer (smelteledds-detektorer o.l.) kan prøves ved simulering på detektorens tilkoplingspunkter. Andre termiske detektorer prøves med varmluft e.l. Røyk- og flammedetektorer prøves ifølge produsentens beskrivelse. På minst to av sløyfene skal det kontrolleres at deteksjonsevnen er intakt selv ved sløyfebrudd, dersom ikke sløyfebrudd automatisk gir brannalarm. 2. Følsomhetsprøver. 2.1. Til følsomhetsprøvene skal det anvendes en standard prøvebrann, definert som følger: Åpent, kvadratisk stålkar med mål 300 x 300 x 150 mm fylt med 1 liter dieselolje og 0,25 kg twist som spres jevnt i karet. Under prøvene skal temperaturen i dieseloljen være minst 50 °C, og ikke mer enn 60 °C ved antennelse. 2.2. Følsomhetsprøvene av deteksjonsanlegget i maskinrommet utføres ved å plassere prøvebrannen i forskjellige relevante posisjoner i maskinrommet, og minste krav til følsomhet er da at anlegget utløses innen 3 minutter, uansett posisjon av prøvebrann. Disse prøvene skal utføres i minst fem forskjellige posisjoner, herunder områdene ved toppen av hovedmotor(er), ved hjelpemotorer/generatorer og ved oljefyrte kjeler. 2.3. Følsomhetsprøvene skal utføres ved normale driftsforhold under full fart og full ventilasjon.

Bestemmelse av lettskipsvekt og -tyngdepunkt1. Innledning I henhold til Norske forskrifter for bygging av norske passasjer-, lasteskip og lektere samt for fiskefartøy gjelder bl.a. følgende hovedprinsipper for å fastlegge og godkjenne lettskipsvekt og tyngdepunkt: -) Utførelsen skal være i henhold til Sjøfartsdirektoratets prosedyrer og resultatene skal fylles ut i fastsatt skjema. -) Lettskipsberegningen skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet før skipet settes i fart. -) Hvis skipets utforming er slik at det er grunn til å tro at en en krengeprøve utført etter vanlige prosedyrer ikke vil gi pålitelige lettskipsdata, skal Sjøfartsdirektoratet kontaktes. Hensikten med disse retningslinjene er å sikre nøyaktigheten av funnet lettskipsvekt og -tyngdepunkt, og utgjør prosedyrene omtalt ovenfor. Dette heftet er basert på kapittel 7 i IMO Res. A.749(18), «Code on Intact Stability for All Types of ships Covered by IMO Instruments». Selv om denne IMO-resolusjonen primært er skrevet for større skip, vil disse prosedyrene også kunne benyttes for skip med en lengde under 24 m, når det tas nødvendige hensyn for å sikre nøyaktigheten under utførelsen. IMO-koden inneholder også et vedlegg med mer praktisk veiledning for utførelse. Selv om vedlegget ikke inngår som en del av disse retningslinjene, vil Sjøfartsdirektoratet anbefale at det gjennomleses som supplerende veiledning ved planlegging av krengeprøver og deplasementsmålinger. Selv om en gjennomføring i henhold til disse retningslinjene skal gjøre det mulig å oppnå en rasjonell og nøyaktig deplasementsmåling og krengeprøve, vil det kunne forekomme tilfeller der alternative prosedyrer eller arrangementer kan være like effektive, og i enkelte tilfeller nødvendige. For å unngå forsinkelser må imidlertid alle vesentlige avvik fra disse retningslinjene presenteres for Sjøfartsdirektoratet på forhånd, og i rimelig tid før gjennomføringen. Sammen med slike innsendelser skal det fremlegges forslag til de løsninger som velges for å oppnå en likeverdig grad av nøyaktighet. For lasteskip, unntatt offshorefartøy, med en bruttotonnasje på 500 eller mer, og som er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), har skipets klasseselskap en generell autorisasjon til å opptre på vegne av Sjøfartsdirektoratet. For slike skip skal avvik fra disse retningslinjene forelegges klasseselskapet til vurdering. Klasseselskapene kan for øvrig forlange dokumentasjon i henhold til sine egne retningslinjer. Som et alternativ til disse retningslinjene kan kap. 7 og Annex 1 i IMO Res. A.749(18) benyttes, hvis de følges i sin helhet. 2. Definisjoner Administrasjonen: Sjøfartsdirektoratet. Godkjent: Godkjent av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. Krengeprøve: Finne beliggenheten av skipets vertikale tyngdepunkt i en gitt tilstand, normalt ved å flytte en serie med kjente vekter tverrskips og så måle den tilhørende forandringen i statisk likevektsvinkel for skipet. Lettskip: Et ferdig utrustet skip, men uten forbruksvarer, stores, last, mannskap og deres effekter, og uten noen ombordværende væsker, med det unntak at væsker som inngår i maskineri og systemer, f.eks. smøreolje og hydraulikkolje, skal være oppfylt til normalt driftsnivå. Deplasementsmåling: Fastlegge skipets flytestilling samt masse, langskips, tverrskips og vertikal posisjon av alle vekter som skal tas ombord, tas i land eller flyttes, slik at lettskipets deplasement og tyngdepunkt kan beregnes ut fra den aktuelle tilstanden. Det kan bli nødvendig å fastlegge tverrskips beliggenhet av tyngdepunktet for skip som er asymmetriske om senterplanet og hvor arrangement eller utrustning er slik at skipet vil kunne få permanent slagside på grunn av usymmetrisk plassering av vekter. Inspektør: Inspektør fra Sjøfartsdirektoratet eller en annen person oppnevnt på vegne av Sjøfartsdirektoratet. 3. Ansvarsfordeling I henhold til Norske forskrifter er det verkstedet som er ansvarlig for å påse at det blir avholdt deplasementsmålinger og krengeprøver for skip som bygges eller ombygges i Norge. Er skipet i utlandet påhviler dette reder. Det skal være oppnevnt en kvalifisert person for å forestå planlegging og gjennomføring. Dette kan være en representant for verksted eller rederi eller en skipsteknisk konsulent som opptrer på deres vegne. Denne personen har ansvaret for å: Sikre at alle nødvendige forberedelser er gjort før inspektøren ankommer. Administrere og koordinere gjennomføringen av deplasementsmålingen og krengeprøven. Samle inn resultatene fra alle målinger så snart disse foreligger. Bearbeide resultatene så raskt som mulig, slik at eventuelle feil og unøyaktigheter oppdages på et tidlig tidspunkt. Oversende rapport til inspektøren for godkjennelse, i rimelig tid før skipet er planlagt å avgå. Inspektøren skal: -) Være tilstede og notere all informasjon som er nødvendig for godkjennelse av rapporten. -) Godkjenne rapporten, hvis gjennomføringen og resultatene er akseptable. -) Inspektøren kan forbeholde seg retten til å forelegge rapporten for aktuell fartøysavdeling for vurdering hvis inspektøren er i tvil. -) Oversende en kopi av godkjent rapport sammen med en kopi av godkjennelsesbrevet til aktuell fartøysavdeling. I tilfeller der en inspektør er oppnevnt på vegne av Sjøfartsdirektoratet (med unntak av lasteskip med en bruttotonnasje på 500 eller mer og registrert i NIS), skal inspektøren: -) Attestere at innholdet i rapporten stemmer overens med inspektørens egne notater og at de fastsatte prosedyrene ble fulgt. -) Oversende rapporten i 3 eksemplarer til Sjøfartsdirektoratets hovedkontor for godkjennelse. 4. Forberedelser til deplasementsmålinger4.1 Begjæring om besiktelse En inspektør skal være til stede for å attestere deplasementsmålinger og krengeprøver, og resultatene skal sendes til inspektøren for godkjennelse. Skriftlig begjæring om besiktelse skal sendes Administrasjonen i rimelig tid før utførelsen. For skip registrert i det ordinære norske registret (NOR) sendes begjæringen til den lokale stasjonen av verkstedet, hvis skipet bygges i Norge, og til Sjøfartsdirektoratets hovedkontor av rederiet hvis dette skjer i utlandet. For lasteskip med en bruttotonnasje på 500 eller mer, og som er registrert i NIS sendes begjæring til skipets klasseselskap, i henhold til selskapets egne prosedyrer. Informasjon som skal følge begjæringen Skriftlig begjæring skal inneholde følgende informasjon: -) Skipets navn og kjenningssignal, ev. byggenummer og verksted. -) Dato, tidspunkt og sted for besiktelse. Informasjon om krengevektene, i tilfelle krengeprøve: -) Type vekter -) Mengde (antall og vekt av hver enkelt) -) Bekreftelse (sertifikater) på vektene -) Måte vektene tenkes flyttet på (f.eks. sliske eller kran) -) Masse og plassering av rette- eller trimmevekter -) Forventet maksimal krengevinkel til hver side -) Tilnærmet plassering og lengde av pendler -) Informasjon om alternative metoder hvis en pendel skal erstattes med inklinometer e.l. -) Forventet trim -) Forventede tankinnhold -) Forventede mengder vekter som skal på land, tas ombord eller flyttes i forbindelse med lettskipsberegningen -) Informasjon om eventuell programvare som tenkes brukt i forbindelse med beregningene -) Navn og telefonnummer til ansvarshavende for prøven. 4.2 Skipets tilstand Skipet skal være så komplett som mulig på prøvetidspunktet, men en viss fleksibilitet vil kunne aksepteres når dette er nødvendig for å unngå forsinkelser ved overlevering eller når skipet skal settes i fart igjen. Omfanget og typen arbeide som står igjen (manglende vekter) vil imidlertid ha betydning for nøyaktigheten av prøven, så det vil være nødvendig å være realistisk i slike vurderinger. Hvis vekt eller tyngdepunkt av manglende vekter ikke lar seg fastslå med rimelig sikkerhet, vil unøyaktighetene bli redusert dersom utstyret kommer på plass før prøven. Midlertidig utstyr, redskapskasser, sand, søppel o.l. om bord skal være redusert til et absolutt minimum før prøven. Alt bunnvann skal være lenset over bord. Rørsystemer og systemtanker skal være fylt til normalt driftsnivå. Alle rom og tanker skal være klargjort for inspeksjon. Mannlokk til tørrtanker og til tanker som er planlagt tomme skal åpnes. Slike rom og tanker skal være utluftet og gassfri, slik at man ikke utsettes for fare under inspeksjonen. Et godkjent eksplosjonssikkert måleinstrument for kontroll av oksygenmengden og farlige gasser skal være tilgjengelig under inspeksjonen. Dekk skal være drenert for vann. Oppsamlet vann på dekk kan danne lommer og forflytte seg på samme måten som fri overflate i en tank. Regn, snø eller is som måtte ha samlet seg ombord skal være fjernet før prøven. En trim på opptil 1prosent av LPP vil vanligvis kunne aksepteres hvis det bare foreligger hydrostatiske data for null trim. I motsatt fall må hydrostatiske data beregnes for trimmet vannlinje. Det må imidlertid utvises en viss forsiktighet ved bruk av denne «tommelfingerregelen», slik at det ikke introduseres feil, f.eks. ved at vannlinjearealet endrer seg vesentlig under krenging. Sjøvannets egenvekt skal måles. 4.3 Tanker Forventet væskemengde i tankene inngår i planleggingen av prøven. Tanker skal fortrinnsvis være tomme og rengjort, alternativt skal de være helt fulle. Antall fulle tanker skal begrenses så langt det er praktisk mulig. I tilfeller der deplasementsmåling aksepteres som erstatning for krengeprøve på nybygg gjelder samme begrensninger i tankinnhold som for krengeprøve, ref. 4.5. Fylte tanker skal ikke inneholde luftlommer som følge av trim eller uhensiktsmessig plassering av lufterør. Tanker som er mindre en 100 prosent fulle (f.eks. de 98prosent som ofte brukes i lastetilstander) er ikke akseptable. Før tankene peiles bør skipet krenges til begge sider og trimmes som nødvendig for å unngå luftlommer. Det skal i god tid før prøven oversendes en liste over planlagte tankinnhold til inspektøren. Listen skal også gi nødvendig informasjon om hvilke prosedyrer som vil bli brukt for å bestemme tankinnholdene og deres tyngdepunkter. Hvis det totale tankinnholdet overstiger 20 prosent av skipets deplasement skal egenvekten av tankinnholdene kontrollmåles. Forbindelser, inklusive manifolder, mellom tanker som inneholder væske skal være stengt før prøven, og betjeningsorganene låst for å unngå utilsiktet åpning. Uansett begrensningene i disse retningslinjene må det påses at tankinnholdene er tilstrekkelige til å sikre nødvendig stabilitet under målingene. 4.4 Dypgangsmålinger Før avlesning bør vanndybden kontrollmåles som nødvendig for å sikre at fartøyet ikke vil berøre bunnen. Dypganger og fribord skal måles før prøven, og ved krengeprøver umiddelbart før vektsflyttingene. Det bør gjøres en sjekk av verdiene etter prøven for å verifisere at det ikke har inntruffet forandringer i dypgang og trim under deplasementsmålingen eller krengeprøven. Hvis mulig skal en liten båt være tilgjengelig ved dypgangs- og fribordsavlesningene. For å lette avlesningene i tilfelle urolig sjø kan dypgangsavlesningene gjøres ved hjelp av et klart plastikkrør, strupet i den nedre enden. Som et minimum skal det avleses dypganger ved dypgangsmerkene forut og akter i tillegg til fribord på begge sider midtskips. For større skip, eller når det kan forventes at skipet har hogging eller sagging, skal det tas tilleggsavlesninger av fribordet omtrent halvveis mellom midtskips og forre og aktre dypgangsmerker. Dersom det ikke har vært kontrollert at dypgangsmerkene er riktig plassert, må det gjøres tilleggsavlesninger av fribordet, fortrinnsvis nær dypgangsmerkene hvis skrogformen tillater dette. Dersom skipet har trim må langskips beliggenhet av alle avlesninger verifiseres, slik at verdiene kan korrigeres relativt til referanseplanene i skipets hydrostatiske beregninger. Langskips beliggenhet skal alltid kontrolleres nøye for skip med spring. Har skipet betydelig trim, kan det være nødvendig å korrigere avlesningene for trimvinkelen, avhengig av dypgangsdefinisjonen i de benyttete hydrostatiske data. Hvis fribord ikke avleses fra dekkshjørnet, må det vertikale referansepunktet kontrolleres. 4.5 Tilleggsbestemmelser for krengeprøver Flyttbare gjenstander Overtallig mannskap eller personell som ikke er direkte involvert i krengeprøven skal ikke være ombord under prøven. Gjenstander som kan svinge eller forskyve seg må sikres. Kraner, bommer, gaffeltrucker o.l. skal plasseres og sikres i sin posisjon når fartøyet er underveis. Lukedeksler som ikke behøves åpne under prøven skal skalkes i sin plassering når fartøyet er underveis. Antallet slakke tanker skal være et absolutt minimum. Viskositeten av væsken, nivået og formen på tanken skal da være slik at fri overflate lar seg bestemme nøyaktig. Normalt vil bare en eller to av følgende tanktyper tillates delvis fylt: -) Ferskvannstank -) Brennoljetank -) Dagtank. For å oppnå pålitelige korreksjoner for fri overflate i eventuelle slakke tanker, skal disse være fylt innenfor disse grensene: -) Dyptanker: 20 prosent–80 prosent fulle -) Dobbeltbunnstanker: 40 prosent–60 prosent fulle. Tanker som ikke er beregnet for føring av væsker skal alltid være tomme. Antall fulle tanker skal begrenses til det minimum som er nødvendig for å sikre tilstrekkelig stabilitet under prøven. Fortøyninger Skipet skal fortøyes i et stille beskyttet område, fritt for ytre påvirkninger slik som bølger og propellervann fra passerende fartøy eller utslipp fra pumper og avløp på land. Tidevannsforholdene og skipets trim bør tas tas i betraktning. Skipet skal fortøyes slik at det kan krenge fritt til begge sider under krengeprøven. Gangveier skal tas på land. Kabler, slanger o.l. fra land skal reduseres til et minimum, og skal holdes slakke gjennom hele forsøket. Skipet skal være mest mulig opprett, og dypgangen skal være slik valgt at brå endringer i vannlinjearealet ikke vil påvirke resultatene når skipet krenges fra side til side. Når krengevektene står i utgangsstilling kan en slagside på inntil en halv grad til en side aksepteres. Krengevekter Mengden vekter som benyttes skal være tilstrekkelig til å sikre en krenging på minimum 2 grader, maksimum 4 grader til hver side. For store skip, slik som tank- og bulkskip, vil imidlertid en største vinkel på 1,5 grader kunne aksepteres. Krengevektene skal være kompakte og ha en slik utforming at deres tyngdepunkt lar seg fastslå nøyaktig. Hver vekt skal merkes med en identifikasjon og sin egen masse. Hvis det ikke kan forelegges pålitelig informasjon om vektene til inspektøren, må disse kontrollveies på nytt før prøven. Krengevekter av porøst materiale som kan absorbere vann skal alltid veies før prøven, og bruken vil være betinget av at forholdene er slik at ytterligere absorpsjon ikke kan finne sted. En kran med tilstrekkelig løfteevne og utlegg, eller annen pålitelig metode, skal benyttes for effektiv og sikker flytting av vektene under krengeprøven. Bruk av skipets egne kraner eller bommer vil normalt ikke være akseptabelt. Vannballast blir generelt ikke godtatt som krengevekter. For store skip vil pumping av vann mellom rettsidete tanker kunne tillates etter forutgående søknad til Administrasjonen, og da bare hvis det ikke er praktisk mulig å bruke faste vekter. I slike tilfeller er det vesentlig at det er utarbeidet nøyaktige peiletabeller. Egenvekten av ballastvannet skal måles nøyaktig og grenledninger som ikke skal benyttes under forsøket skal være blindflenset. Pendler Minimum to pendler skal benyttes for å kunne avsløre feil avlesning ved en av dem. Pendlene skal plasseres i ly for vind. Pendlene skal ha tilstrekkelig lengde til å oppnå et største utslag til hver side på minst 15 cm. For å forsikre seg mot sammenblanding av resultatene anbefales det at pendlene plasseres så langt fra hverandre som praktisk mulig. Bruk av inklinometer eller U-rør vil kunne aksepteres i hvert enkelt tilfelle. Slike instrumenter skal imidlertid alltid benyttes i kombinasjon med minst en pendel. Det bør være opprettet effektiv to-veis kommunikasjon mellom en sentral kontrollstasjon og de som flytter vektene samt mellom den sentrale kontrollen og pendelstasjonene. En enkelt person i kontrollstasjonen skal ha full styring med alt personell som er involvert i prøven. Fig. 1 Anbefalt opprigging av pendel. Bruk av U-rør Fig. 2 Avlesing av U-rør. Hvis det brukes U-rør til erstatning for en pendel gjelder følgende: -) De vertikale endene av systemet skal festes forsvarlig så langt ute i borde som mulig. Uansett skal den horisontale avstanden være tilstrekkelig til å sikre at det oppnås en nivåforskjell på minst 15 cm mellom opprett tilstand og største krengevinkel til hver side. -) Det må sikres at de vertikale endene er lange nok til å sikre at vann ikke renner over eller forsvinner fra systemet. -) Et arrangement for måling av utslag skal være fastmontert i begge ender. -) Hele systemet skal lages av klare plastikkrør og slanger, slik at det lar seg kontrollere for luftlommer. En liten mengde blekk eller annet fargestoff kan tilsettes vannet for å lette avlesningene. Inklinometre En kopi av kalibreringsbevis fra en institusjon som kan aksepteres av Administrasjonen skal overleveres inspektøren før prøven. I tillegg kreves det at de målte verdiene vil samsvare med de som avleses ved hjelp av en pendel. Nøyaktigheten av instrumentet skal være i størrelsesorden +/–0,01 grad. 4.6 Nødvendig underlagsmateriale Ansvarshavende for krengeprøven bør ha følgende informasjon tilgjengelig under prøven: -) Linjetegning -) Hydrostatiske data -) Generalarrangement som viser dekk, lasterom, innerbunn etc. -) Kapasitetsplan som viser kubikk og tyngdepunktsbeliggenhet av lasterom, tanker o.l. -) Peiletabeller -) Skisse over dypgangsmerker -) Dokkingstegning med profil av kjøl og korreksjoner ved dypgangsmerker, hvis utarbeidet. 5. Gjennomføring av krengeprøven5.1 Krav til utførelse En normal krengeprøve består av minst 8 adskilte vektsflyttinger, der flytt nr. 8 skal utgjøre en etterkontroll av nullpunktet. Akkumulert tangens til krengevinklene og akkumulert krengemoment skal plottes i et diagram etter hvert flytt. Vektsflyttingene skal arrangeres slik at det oppnås mellomliggende verdier mellom nullpunktet og største utslag til hver side. Dette for å kunne påvise et linært forløp. Krengeprøven skal ikke anses å være komplett før det er oppnådd 8 akseptable punkter. Hvis det ikke kan trekkes en tilnærmet rett linje gjennom punktene må de flyttingene som avviker gjentas. Eventuelt må feilkildene finnes og rettes. Det å utelate plotting og bare foreta en ren beregning av skipets metasenterhøyde (f.eks. gjennomsnittet av enkeltavlesninger eller «minste kvadraters metode») er uakseptabelt, fordi eventuelle avvik da vil kunne bli skjult i resultatet. Ugunstige vær- og sjøtilstander kan føre til en uakseptabel grad av nøyaktighet, f.eks. på grunn av vanskeligheter med dypgangs- og fribordsmålinger, irregulære pendelbevegelser og variable ytre påvirkninger. Hvis forholdene er slik at det er grunn til å tro at det ikke vil være mulig å oppnå nøyaktige resultater, skal prøven utsettes hvis skipet ikke kan forhales til et bedre egnet sted. Det at man ikke oppnår et rettlinjet plott under vanskelige værforhold kan tas som en indikasjon på at det ikke vil være mulig å oppnå pålitelige resultater. Målinger av vinkelutslag skal foretas ved minst to uavhengige stasjoner. Dersom plottene fra disse ikke samsvarer, må årsaken finnes, rettes og prøven gjentas eller utsettes om nødvendig. Hvis det brukes mer enn to målestasjoner vil det være tilstrekkelig at to av dem samsvarer. Alle opplysninger fra krengeprøven skal føres inn i en rapport utformet som bestemt av Sjøfartsdirektoratet og oversendes inspektøren. Med mindre annet er akseptert skal rapporten baseres på standardformularet «Rapport om krengeprøve og beregning av lettskipsdata» (Rapport 79). Alle beregninger som utføres i forbindelse med gjennomføringen av krengeprøven og ved utarbeidelsen av rapporten kan gjøres ved hjelp av et passende EDB-program. Utskrifter generert av et slikt program og eventuelle supplerende opplysninger kan tas inn i eller legges ved rapporten, forutsatt at de er oversiktlig utskrevet og omfatter de samme opplysningene i samme omfang og rekkefølge som i standardformularet. 5.2 Tolking av plottete avlesninger Nedenfor er vist noen eksempler på plott som ikke viser korrekte forløp, samt sannsynlige årsaker og forslag til korrigerende tiltak. Fig. 5: For mye fri overflate. Etterkontroller alle tanker, kofferdammer og tanktoppen. Lens eller topp opp som nødvendig. Foreta ny dypgangs- og fribordsmålinger og gjenta alle vektsflyttinger. Fig. 6: Skipet har berørt bunn eller kai, eller har vært holdt igjen av fortøyningene. Lodd vanndybden og kontroller trossene. Gjenta flytt 2 og 3. Fig. 7: Konstant vindmoment påført etter at nullpunktet ble avsatt. Et slikt plott kan aksepteres. Fig. 8: Vindkast fra BB. Repeter flytt 1 og 5. Fig. 9: Hvis bare på en pendel: Avlesningsutstyret eller selve pendelen har forskjøvet seg mellom flytt 2 og 3. Bruk data fra den andre pendelen hvis det er oppnådd en rett linje der og alle linjer forøvrig har samme stigning. Hvis alle pendlene: Sannsynligvis vind som på fig. 7. Fig. 10: Tilfeldige avvik: Hvis unøyaktighetene ikke lar seg knytte til noen spesiell årsak kan man legge til ekstra flytt til begge sider inntil man oppnår en klarere tendens. Stigningen på alle pendler må da være sammenfallende. 5.3 Spesielle hensyn ved bruk av U-rør Systemet skal kontrolleres grundig for luftblærer før vektsflyttingene. Vannivået skal noteres på begge sider for hver flytting, og differanse sjekkes som en sikkerhet for at det ikke har lekket ut vann fra systemet. I motsetning til en pendel skal U-rør leses av på to steder for hvert flytt. Det er dermed viktig å påse at man beholder et konstant krengemoment når personer beveger seg tverrskips. Hvis det er satt inn ventil e.l. i systemet for å dempe eventuelle oscillasjoner må det gis tilstrekkelig tid for utligning av nivået før hver avlesning foretas.

For å lese rapportskjemaet se her: (pdf) 1. Generelle opplysninger Se pkt. 3 Andre opplysninger. 2. Fartøyets hoveddimensjoner Se pkt. 3 Andre opplysninger. 3. Andre opplysninger For å lese pkt. 1–3 se her: (pdf) 4. Dypgangsavlesninger På skissene skal følgende opplysninger angis: 1) Basislinje og langskips referanse i benyttede hydrostatiske data 2) Dypgangsmerkers plassering forut og akter (Fig. 1) 3) Dypgangsavlesninger ved dypgangsmerker 4) Fribordsavlesninger forut og akter (Fig. 1) 5) Fribordsavlesninger, styrbord og babord (Fig. 2 eller fig. 3) 6) Eventuelle andre referansepunkters plassering, langskips, tverrskips og vertikalt 7) Eventuelle avlesninger ved andre referansepunkter. NB: Om skipet har trim under prøven må det påses at målingene utføres mest mulig vinkelrett på basislinjen (parallelt med spantene) og ikke vinkelrett på vannlinjen. Alternativt korrigeres avlesningene for trim. Eventuell tilleggsinformasjon, skisser og lignende bes vedlagt. 5. Hydrostatiske data for krengeprøvetilstanden For å lese pkt. 5 se her: (pdf) 6. Oversikt over krengevektene Vekt nr. Masse tonn Materiale Kontrollveiing Dato Inspektør Plassering av vektene før første flytting (langskips og tverrskips). 7. Pendler Pendel nr. Lengde Plassering Anm.: Hvis en pendel er erstattet med U-rør e.l. føres tverrskips avstand mellom målestasjonene opp som «lengde» i tabellen over. Skisse over arrangementet vedlegges rapporten. 8. Tanker til fradrag For å lese pkt. 8 se her: (pdf) 9. Rekkefølgen av flyttingen av vektene Flytt nr. Retning, markeres med piler Vekt nr. flyttet BB (-) C.L. SB (+) 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 10. Generelle krav til utførelse Følgende punkter skal være kontrollert og funnet i orden av ansvarshavende for prøven før rapporten overleveres inspektøren for godkjennelse: 1) Krengingen skal normalt avleses ved minst to målesteder, hvorav minst en skal være en pendel. 2) Slagside før første flytt skal være minst mulig. Dersom summen av slagside og krengevinkel overstiger 5° til en side kan prøven ikke godkjennes uten eksakt beregning av rettende moment. 3) Prøven kan ikke godkjennes dersom slagside gjør at fartøyet ikke krenger forbi opprett tilstand. 4) Største vinkelutslag i begge retninger skal være fra 2°–4°. For store skip (tankskip, bulkskip o.l.) kan 1,5° aksepteres. For ukonvensjonelle fartøy og fartøy med spesielt stor initialstabilitet (GMT) kan andre verdier aksepteres hvis dette er avklart på forhånd. 5) Pendellengde og største krengende moment skal avstemmes mot hverandre slik at største avleste utslag ikke er mindre enn 150 mm. 6) Resultatene skal plottes suksessivt og prøven skal ikke avsluttes før det foreligger minst 8 avlesninger eksklusive startpunktet, disse ligger på en tilnærmet rett linje og det er samsvar mellom målestasjonene. 7) Differansen mellom faktisk trim og trimverdi i brukte hydrostatiske data skal ikke overstige 0,01*Lpp. 11. Målt metasenterhøyde for skip som krenget For å lese pkt. 11 se her: (pdf) Flytting av vekter mot SB gir positivt fortegn for (3), (6) og (9). Negativt fortegn ved flytting til BB. Akkumulert Tan Φ skal plottes suksessivt som funksjon av akkumulert moment. 12. Resultater fra krengeprøven KMT for trimmet vannlinje m Beregnet GMT, pendel 1 Beregnet GMT, pendel 2 [Beregnet GMT, pendel 3 m m m] Midlere GMT m Korreksjon for fri overflate i tanker + m Vertikalt tyngdepunkt over basis for skip som krenget m Hvis hydrostatiske data er beregnet for aktuell trim under prøven: $$LCG = LCB - (KG - KB) \frac{t}{Lpp} = \qquad \qquad \qquad \text m$$ (Akterlig trim regnet negativ) Hvis hydrostatiske data tas fra kurveblad/tabeller: $$MCT1 = \frac{(KML - KG) \cdot \Delta}{100 \cdot LPP} = \qquad \qquad \qquad \text{tm/cm}$$ Vektstyngdepunktets beliggenhet langskips: $$LCG = LCB - \frac{t \cdot MCT1cm \cdot 100}{\Delta} = \qquad \qquad \qquad \text m$$ (Akterlig trim regnet negativ) 13. Beregning av lett skip For å lese pkt. 13 se her: (pdf) 14. Spesielle vekter som er regnet med i lett skip Beregnet lett skip er fartøy uten last, brennolje, smøreolje, vannballast eller annen ballast som er flytende eller pumpbar, ferskvann, fødevann, septik, proviant og andre forbruksvarer samt mannskap, passasjerer og deres effekter. Minimumsbeholdning av fortøyningsgods, reservedeler o.l. påbudt av Sjøfartsdirektoratet eller klassifikasjonsselskapet samt minimumsbeholdning av systemoljer i rørledninger etc. skal medregnes i lett skip. Beregnet lett skip i denne rapporten inkluderer dessuten følgende gjenstander knyttet til spesielle operasjoner og som ikke skal medtas som separate laster i fartøyets lastekondisjoner: Gjenstand Vekt (tonn) T.P. over B.L. (m) T.P. fra LPP/2 (m) Verdiene er kontrollert Ja Nei Sum Anm.: Her spesifiseres vekter slik som fiskeutstyr, slepeutrustning, fastmontert hotellutstyr, løsbare moduler og fast flyttbar ballast som kan tenkes tatt på land ved eierskifte eller overgang til annen virksomhet. Kommentarer til krengeprøven:

Fartøy som er utstyrt med selvstyreanlegg/styrehjelp og som har fartøysinstruks for større fartsområde enn fjordfiske skal ha brovaktalarm. Alarmen som ikke er typegodkjent i henhold til IMO Res. MSC. 128(75) skal oppfylle følgende funksjonskrav: 1. Beskrivelse av systemet 1.1. Brovaktalarmens virkemåte, programmering mv. Brovaktalarmen skal være tilkoblet hovedstrømkilden for start av fartøyets hovedmotor eller hovedmotorens alarm/monitoreringsystem, og slås automatisk på når fartøyets hovedmotor startes. Brovaktalarmen skal aktiveres når belastningen på fartøyets hovedmotor eller stigning på propellen tilsvarer fartøyets marsjfart. Hvor tilkobling til hovedmotor byr på problemer, kan brovaktalarmen alternativt tilkobles GPS eller andre pålitelige instrumenter som kan gi opplysninger om fartøyets fart, dersom de automatisk slås på ved start av hovedmotor og at anlegget aktiviseres når hastigheten kommer opp i 70 prosent av marsjfarten. Alarmen skal aktiveres dersom instrument som gir opplysning om hastighet ikke slår seg på når hovedmotor startes. Når brovaktalarmen er aktivisert skal det utløses et akustisk alarmsignal dersom ansvarshavende ikke kvitterer for sin tilstedeværelse i styrehuset innen et tidsintervall som ikke overstiger fem minutter. Når kvittering skjer skal nytt tidsintervall begynne å løpe. Kvittering skal skje enten ved at ansvarshavende for brovaktholdet trykker på en tilbakestillingsknapp, eller ved at den manuelle styreinnretningen beveges. IR-sensor basert på bevegelse og varmesøkende funksjon kan brukes som tilleggsutstyr dersom det ikke medfører at brovaktalarmens funksjon forringes. 1.2. Alarmfunksjoner -) Alarm skal utløses over to trinn. -) Første trinn skal utløses i styrehuset. -) Andre trinn skal utløses i styrehuset og i innredningen. -) Kort tid før alarmen utløses skal det varsles ved lyssignal at alarm vil bli utløst. 1.3. Start Når brovaktalarmen er funksjonsklar skal det indikeres at brovaktalarmen er funksjonsklar. Feil på tilkoblinger til alarmhorn skal angis spesielt. 2. Installasjon 2.1. Plassering av kontrollenhet Brovaktalarmen skal plasseres slik at den er godt synlig for ansvarshavende i styrehushuset. 2.2. Antall alarmhorn Det skal monteres minst ett alarmhorn i styrehuset og minst ett alarmhorn i innredningen. 2.3. Elektrisk tilkobling Til installasjon skal det alltid benyttes godkjent kabel for lavspent skipsbruk. Krafttilførsel skal tas fra en sikret kurs over hovedbryter for hovedmotor. Kabeldimensjon skal være i henhold til maksimum strømtrekk fra brovaktalarmen. 2.4. Tilkobling Brovaktalarmen kobles slik at enheten alltid er tilkoblet spenning når fartøyets hovedmotor er i gang, eller når fartøyets propell er tilkoblet. Når brovaktalarmen er tilkoblet og funksjonsklar skal dette indikeres som beskrevet i 1.3. 2.5. Programmering og funksjonskontroll Programmering av tidsintervall for alarmutløsning skal utføres av produsent / leverandør. Produsent/leverandør skal kontrollere installasjon og funksjonsteste brovaktalarmen etter programmering. 3. Vedlikehold Brovaktalarmen skal ikke trenge periodisk vedlikehold. 4. Informasjon om systemet 4.1. Informasjon fra produsent/leverandør Fra produsent/leverandør skal følgende foreligge: -) Beskrivelse av virkemåte for systemet. -) Beskrivelse over alarmfunksjoner. -) Systemskisse av brovaktalarmsystemet som beskriver hvordan systemet er bygd opp med navn på de forskjellige komponenter. -) Bruksanvisning på norsk. 4.2. Oppslag av bruksanvisning Brovaktalarmens bruksanvisning skal enten slås opp om bord eller være lett tilgjengelig for ansvarshavende for brovakthold.

1. Fartøy skal kunne motstå virkningen av vann på dekk, idet det tas hensyn til årstidsvariasjoner i sjø- og værforholdene der fartøyet skal operere, fartøytype og driftsmåte. 2. Vannansamling på dekk og i åpne rom 2.1 For fartøy som er arrangerte slik at vann kan samle seg i åpne brønner på værutsatt dekk, skal det i stabilitetsberegningene tas hensyn til virkningen av slik vannansamling, jf. tredje ledd. 2.2 For fartøy hvor luker og liknende åpninger periodevis må stå åpne under drift, skal det utføres beregninger av fartøyets stabilitet med vann i rommet eller rommene som kan fylles, dersom fyllingsvinkelen for den aktuelle åpningen er mindre enn 30 grader. 3. Fartøyets evne til å motstå krengende effekt på grunn av vannansamling på dekk og i åpne rom 3.1 Fartøyets evne til å motstå den krengende effekt på grunn av vann på dekk kan vises ved en kvasistatisk metode, med henvisning til figuren nedenfor, når følgende krav er tilfredsstilt med fartøyet i den ugunstigste brukstilstand: Forholdet Cv = [arealet b/arealet a] skal ikke være mindre enn 1. 3.2 Vinkelen som begrenser areal «b» skal være lik fyllingsvinkelen θf eller 40 grader dersom denne er mindre. 3.3 Verdien av det krengende moment Mv, eller den tilsvarende krengende arm, på grunn av vann på dekk skal bestemmes ved at man antar at dekksbrønnen er fylt til toppen av skansekledningen på dens laveste punkt, eller til fyllingspunktet 1 for et åpent rom, og fartøyet er krenget til den vinkel, θd, der dette punkt er neddykket. 3.4 Kurven for det krengende moment, eller den tilsvarende krengende arm, avsluttes for den vinkel der skansekledningens laveste punkt eller fyllingspunktet neddykkes. Ved beregning av Mv skal følgende forutsetninger benyttes: a) Til å begynne med er fartøyet på rett kjøl. b) Under krengning er trim og deplasementene konstante og lik verdiene for fartøyet uten vann på dekk. c) Det skal ses bort fra effekten av lenseporter. d) Mv skal beregnes for et tilstrekkelig antall vinkler for hver dypgang og normalt bare for vannlinjer uten trim. 4. Andre metoder for beregning av virkningen av vann på dekk kan benyttes.